FNs kvinnekommisjon (CSW) 52. sesjon

(1)

Rapport

FNs kvinnekommisjon (CSW) 52. sesjon

25. februar - 07. mars 2008

(2)

Rapport

FNs kvinnekommisjon (CSW) 52. sesjon

25. februar - 07. mars 2008

(3)

Barne- og likestillingsdepartementets rapport fra 52. sesjon i FNs kvinnekommisjon 25.

februar – 7. mars 2008 2

(4)

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ... 5

1.1 Delegasjonen ... 5

1.2 FNs /Norges forberedelser til kvinnekommisjonen (CSW) ... 5

Kontaktkonferansen 2008 ... 6

Nordiske forberedelsesmøte ... 6

Formøter i delegasjon ... 6

1.3 Arbeidet med og tema for 52. sesjon: ”Financing for Gender Equality and empowerment of women” ... 6

1.4 Norske NGO bidrag og deltakelse ... 8

2. Program og viktige debatter under CSW 2008 ... 8

2.1 Åpning av CSW ... 8

Generalsekretærens kampanje ... 8

Léo Mérorès president ved FNs økonomiske og sosiale råd ... 9

Toraya Obaid direktør for FNs befolkningsfond (UNFPA) ... 9

Taina Bien-Aimé ... 9

2.3 Generaldebatten ... 9

G 77 landene og Kinas innlegg ... 9

EUs innlegg ... 9

Norges innlegg ... 10

Andre relevante innlegg ... 10

Sverige ... 10

New Zealand ... 10

Mexico ... 10

Egypt ... 10

2.4 Høynivåpaneldebatten om “Financing for gender equality and the empowerment of women” - tirsdag 26. februar ... 11

Norges innlegg ... 11

2.5 Interaktiv ekspertpanel om ’Key policy initiatives and innovative approaches to financing for gender equality and the empowerment of women’ - tirsdag 26. februar ... 12

2.6 Interaktiv ekspertpanel om ’Capacity-building on mainstreaming a gender perspective – tirsdag 26. februar ... 12

2.7 Ekspertpanel med statistikkommisjonen om ’indicators on violence against women’- torsdag 28. februar ... 13

2.8 Hovedtemaer tatt opp for de to neste års sesjoner ... 13

Panel for neste års hovedtema om ’The equal sharing of responsibilities between women and men, including care giving in the context of HIV/AIDS’- onsdag 27. februar ... 14

Interaktiv ekspertpanel om ’Gender perspectives on climate change: trend affecting the situation of women’- torsdag 28. februar ... 14

3. Sidearrangementer under CSW ... 14

3.1 Norsk sidearrangement ved Utenriksdepartementet(UD) om ”financing for women and gender equality in fragile states”- tirsdag 26. februar ... 14

3.2 Nordisk Samarbeid under CSW ... 14

Nordisk ministerlunsj ... 15

Nordisk sidearrangement om ’Mens violence against women’- tirsdag 26.februar ... 15

4. Forhandlinger ... 15

4.1 Nordisk møte om forhandling av sluttdokumenter ... 16

4.2 Forhandlinger om sluttdokument (Agreed conclusions) ... 16

4.3 Resolusjoner ... 17

5. ... 18

Vedlegg ... 18

(5)

(6)

1. Innledning

FNs kvinnekommisjon (The Commission on the Status of Women- CSW), ble opprettet 21.

juni 1946 og er en funksjonell og rådgivende kommisjon, underlagt FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).

CSWs overordnede mandat er å fremme kvinners sosiale, økonomiske, politiske og utdanningsmessige rettigheter i alle FNs medlemsland. Kommisjonen rapporterer til

ECOSOC som igjen rapporterer til FNs Generalforsamling. Kvinners rettigheter blir spesielt behandlet under FNs 3. komité som behandler menneskerettighetsspørsmål. CSW består av 45 medlemsland og har et byrå (bureau) og et sekretariat (Division for the Advancement of Women- DAW). Under kommisjonens møte har medlemmene av byrået ansvaret med å lede møtene og forhandlingene. Medlemmene av byrået utpekes av hver region/verdensdel.

Alle FNs medlemsland har i hovedsak samme status på kvinnekommisjonen, men bare de 45 land som er medlemmer av CSW har stemmerett. Medlemskap i CSW er basert på rotasjon.

Norge var medlem av CSW for perioden 1999-2002. I år deltok Norge som observatør på kvinnekommisjonens sesjon. Island har representert Norden de siste fire årene. Sverige tar over som medlem fra 2009.

FNs kvinnekommisjon har årlige møter i New York og tar for seg et aktuelt hovedtema. Årets 52. sesjon ble holdt fra 25. februar til 07. mars 2008. Tema for årets møte var ”Financing for gender equality and empowerment of women”. Norges formål og posisjoner ved å delta på årets sesjon var bl.a. å støtte forslag ift. FN-reform og kvinners reproduktive rettigheter.

1.1 Delegasjonen

Årets norske delegasjon bestod totalt av 21 personer og var sammensatt av politikere og embetsverk fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og Utenriksdepartementet (UD), Stortinget, representanter fra Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS) og

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Se vedlagte instruks og delegasjonsliste.

I tillegg mottok tre medlemmer av FOKUS stipend til å delta som uavhengige observatører på CSW.

Norge stilte opp med 18 representanter den første uken, men med kun tre representanter under forhandlingene i andre uke. De tre sistnevnte kvinnerepresentantene fra FOKUS som deltok var ikke en del av den norske delegasjonen. Statssekretær Håkon Gulbrandsen i

utenriksdepartementet tok over som delegasjonsleder etter at Manuela Ramin Osmundsen fratrådte som statsråd rett før kommisjonens møter begynte. Dette førte til at

arbeidsfordelingen mellom UD og BLD samt deltakelsesrutiner på CSW måtte endres en del rett før avreise.

1.2 FNs /Norges forberedelser til kvinnekommisjonen (CSW)

Sekretariatet (Division for the Advancement of Women- DAW) arbeider med å styrke kvinners rettigheter ved å sette kjønnslikestilling på den globale agenda. DAW utfører bl.a.

forskning på likestillingsfeltet, bistår kvinnekommisjonen med teknisk støtte og gir veiledning til land og de frivillige organisasjoner (heretter kalt NGO = Non Governmental Organisation) samt tilrettelegger for NGO deltakelse under CSW. Som ledd i forberedelsene til årets møte i kvinnekommisjonen arrangerte DAW et ekspertgruppemøtesom ble holdt i Oslo fra 04. til 07. september 2007 med utgangspunkt i årets hovedtema om ”Financing for gender Equality and empowerment of women”. Oppsummeringen fra ekspertmøtet inngikk blant de offisielle

(7)

dokumenter til 52. sesjon, og lå til grunn for CSWs behandling av temaet. Møtet i Oslo tok utgangspunkt i en tidligere forberedende nettdiskusjon og forskningsstudier. Nettdiskusjonen kan leses her: http://esaconf.un.org/wb/?boardid=financingforgenderequality .

Rapport fra møtet ble bredt diskutert under årets sesjon. Den offisielle rapporten fra ekspertmøtet kan leses her:

http://www.un.org/womenwatch/daw/egm/financing_gender_equality/EGM%20Report%20Fi nal.pdf .

Hvert år er det også et omfattende forarbeid nasjonalt og flere viktige forberedelsesfaser som skal tilrettelegge for et godt gjennomført deltakelse under det årlige møtet i New York. I 2008 foregikk forberedelsene i tre faser frem mot CSW møtet. Forberedelsene inkluderte

kontaktkonferansen i januar 2008, et nordisk formøte i Island i januar 2008 og egne formøter med den offisielle norske delegasjonen før avreise til New York.

Kontaktkonferansen 2008

Kontaktkonferansen mellom myndighetene og frivillige organisasjoner ble holdt 15. januar 2008. BLD og FOKUS samarbeidet om forberedelsene til årets kontaktkonferanse. Tema for konferansen var finansiering for likestilling mellom kvinner og menn og var dermed direkte knyttet til opp til årets hovedtema i FNs kvinnekommisjon. I tillegg ble både nasjonale og internasjonale kvinnespørsmål diskutert under konferansen og de frivillige organisasjoner bidro med nyttige innspill til myndighetene for arbeidet under CSW.

Nordiske forberedelsesmøte

Det årlige nordiske forberedelsesmøtet mellom de nordiske fagdepartementene for likestilling og utenriksdepartementene ble avholdt i Island den 17. januar 2008. Med utgangspunkt i det nordiske samarbeidsprogrammet ble organisering av felles nordisk side-event og et mer generelt samarbeid under CSW diskutert under møtet. I tillegg ble status for sluttdokumentene for CSW diskutert.

Formøter i delegasjon

Det ble holdt to formøter i Barne- og likestillingsdepartementet før avreise med de norske deltakerne. I år, ble det faste møtet med den norske ambassadøren på søndagen før CSW sesjonen avlyst da delegasjonsleder Håkon Gulbrandsen ikke kunne være tilstede.

1.3 Arbeidet med tema for 52. sesjon: ”Financing for Gender Equality and empowerment of women”

Sesjonen behandlet ”Financing for gender Equality and empowerment of women”, som prioritert hovedtema.

Hovedtema ble diskutert fra mange perspektiver gjennom generaldebatten,

rundebordsdiskusjonen og interaktive ekspertpaneler. I tillegg ble temaet diskutert i parallelle side-events. De parallelle sidearrangementene ble organisert av medlemsland, FN- organer, internasjonale og regionale organisasjoner samt frivillige organisasjoner. Materiale ble distribuert under arrangementene. Tidligere års hovedtema om ’women’s equal participation in conflict prevention, management and conflict resolution and in post-conflict peace

building’ var årets evalueringstema. I tillegg ble omsorgsfordeling mellom menn og kvinner inkludert omsorg i en HIV/ADS kontekst, diskutert som neste års hovedtema.

Delegasjonsmedlemmene fordelte arbeidsoppgaver seg i mellom, for å dekke begivenheter og temaområder som var relevant ift. Norges innenriks- og utenrikspolitikk.

(8)

Delegasjonsmedlemmer arbeidet med innlegg og skrev rapporter under generaldebattene, ekspertpanelene, sidearrangementer og samlet materiale. I tillegg deltok de i både formelle og uformelle mottakelser og bilaterale møter. Statssekretær Håkon Gulbrandsen, hadde møter med flere FN topper som bl.a. nestleder for UNICEF Hilde Frafjord Johnson, FNs

stedsfortredende generalsekretær Dr. Asha Rose Migiro og UNFPAs leder Thoraya Obaid.

Følgende tema ble diskutert i paneldebatter under årets hovedtema:

Alle diskusjoner ble oppsummert av ordstyrerne i ”moderator’s summary” fra hver sesjon:

x Implementation of strategic objectives and action in critical areas of concern and further actions and initiatives: financing for gender equality and the empowerment of women.Les moderators summery her:

http://www.un.org/womenwatch/daw/csw/csw52/panels/summaries/Summary%20HL RT%2029%20FEB.pd

x Key policy initiatives on financing for gender equality and the empowerment of women.Les moderators summery her:

http://www.un.org/womenwatch/daw/csw/csw52/panels/summaries/Summary%20Pol icyInitiatives%20Panel%2029%20FEB.pdf

x Capacity building on gender mainstreaming in relation to financing for gender equality and the empowerment of women. Les Moderators summery her:

http://www.un.org/womenwatch/daw/csw/csw52/panels/summaries/CapacityBuilding

%20GenderMainstreaming%20Panel%2029%20FEB.pdf

x Indicators on violence against women Les moderators summery her:

http://www.un.org/womenwatch/daw/csw/csw52/panels/summaries/Joint%20Indicato rs%20Panel%205%20MAR.pdf

x Progress in the implementation of the agreed conclusions on “women’s equal participation in conflict prevention, management and conflict resolution and in post- conflict peace building. Les moderators summery her:

http://www.un.org/womenwatch/daw/csw/csw52/panels/summaries/Summary%20rev iewpanel%205%20MAR.pdf

Det ble forhandlet om hoveddokumentet fra sesjonen (Agreed Conclusions) om årets hovedtema:”Financing for gender Equality and the empowerment of women”. Se vedlegg.

To kampanjer om vold mot kvinner og mot kjønnslemlestelse ble lansert under årets sesjon.

Se under avsnitt 1.1 om Åpning av CSW.

Videre ble det forhandlet om følgende resolusjoner:

x Situation of and assistance to the Palestinian Women (E/CN.6/2008/L.3) x Strengthening of the International Research and Training Institute for the

Advancement of Women (E/CN.6/2008/L.4)

x Release of women and children taken hostage, including those subsequently imprisoned, in armed conflicts (E/CN.6/2008/L.1)

x Ending female genital mutilation (E/CN.6/2008/L.2/Rev.1) x Women, the girl child and HIV/AIDS (E/CN.6/2008/L.5/REV.1)

(9)

All dokumentasjon inkludert ”Moderator’s summery” fra hver sesjon, tekst på ”Agreed conclusions” samt vedtatte resolusjonstekster inngår i den offisielle rapporten. Den kan leses på hjemmesiden til CSW http://www.un.org/womenwatch/daw/csw/52sess.htm .

1.4 Norske NGO bidrag og deltakelse

Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS) ved Direktør, Martha Rubiano

Skretteberg og programkoordinator Eva Helene Sørbye (Utviklingsfondet), deltok som en del av den offisielle norske delegasjonen under CSW. Fra FOKUS sekretariat deltok også Lene Nilsen og Sidsel Aas. Videre ble delt ut tre stipender og følgende NGO representanter deltok fra FOKUS medlemsorganisasjoner:

Merete Furuberg – Jenter i Skogbruket Fakhra Salimi – MiRA senteret

Anne Kathrine Berger – APs kvinnenettverk Eva Helene Østbye – Utviklingsfondet

Ti av FOKUS sør-partnere deltok med støtte fra Utenriksdepartementet. I tillegg til innspill som var tatt imot etter kontaktkonferansen i januar, ble kvinneorganisasjoner invitert til å komme med innspill i forhold til det norske hovedinnlegget og ”Agreed Conclusions”. Under oppholdet i New York, inviterte delegasjonslederen Håkon Gulbrandsen de norske NGOer og deres partnere fra sør til en uformell mottakelse i den norske sjømannskirken, mandag 25.

februar. Statssekretær Håkon Gulbrandsen holdt også et oppfølgingsmøte for

kvinneorganisasjoner etter hjemkomst. Alle inviterte organisasjoner sa seg svært fornøyd med samarbeidet de hadde hatt under årets kvinnekommisjon.

2. Program og viktige debatter under CSW 2008

2.1 Åpning av CSW

H.E. Olivier Belle (Belgia) var Chairperson for årets møte i CSW og åpnet den 52. sesjonen.

Han gjorde rede for årets hovedtema og program for sesjonen. To kampanjer om vold mot kvinner og mot kjønnslemlestelse ble lansert under åpningen av CSW. FNs generalsekretær, Ban Ki-Moon lanserte kampanjen ”UNite to end violence against women”.Videre lanserte FN organer som bl.a. OHCHR, UNAIDS, UNDP, UNECA, UNESCO, UNFPA, UNHCR, UNICEF, UNIFEM, WHO en felles kampanje mot kjønnslemlestelse; ”Eliminate Female Genital Mutilation”.

Begge kampanjene ble godt tatt imot av observatører, medlemsland og frivillige organisasjoner.

Generalsekretærens kampanje

FNs generalsekretær, Ban Ki- Moon lanserte på mandag 25. februar en ny internasjonal kampanje for å få slutt på vold mot kvinner: ”UNite to end violence against women”. Han understreket at vold mot kvinner hindrer både økonomisk og sosialt vekst samt påpekte at hvert land må utvikle egne lovverk og strategier for å oppnå FNs Tusenårsmål (MDG).

Kampanjen skal fortsette helt til 2015, året da Tusenårsmålene skal være oppnådd. I 2010 skal det arrangeres et møte for å måle fremgangen.

Generalsekretærens initiativ og innlegg ble etterfulgt av åpningsinnlegg fra bl.a. presidenten for FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), direktør for FNs befolkningsfond (UNFPAs) og en representant for organisasjonen Equality Now.

(10)

Léo Mérorès president for FNs økonomiske og sosiale råd innledet med å vektlegge personlige, helsemessige og økonomiske kostnader som vold mot kvinner fører med seg. Han sa videre at kvinners mangel på likestilling og økonomisk uavhengighet øker deres sårbarhet for vold.

Toraya Obaid direktør for FNs befolkningsfond (UNFPA) tok utgangspunkt i kampanjen og understreket viktigheten av at verden måtte gi arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner høyest prioritet for å oppnå Tusenårsmålene, utslette fattigdom og hindre

spredning av HIV/AIDS og barnedødelighet. Obaid påpekte at økt oppmerksomhet skal rettes mot de mest utsatte kvinnene berørt av ekstrem fattigdom, krig og ustabilt miljø. Hun knyttet vold mot kvinner til mangel på likestilling og oppfordret FN og alle land å øke innsatsen for å tilrettelegge bedre helsetilbud og utdanningsmuligheter for kvinner. Å endre holdninger og verdier som diskriminerer kvinner er fortsatt en utfordring og derfor må menn og gutters deltakelse for å bekjempe diskriminering mobiliseres.

Taina Bien-Aimé representant fra menneskerettighetsorganisasjonen ’Equality Now’

viste til deres arbeid for å bekjempe vold mot kvinner som en integrert del av deres arbeid med å oppnå kjønnslikestilling. Hun viste til universaliteten og de spesifikke sidene av vold mot kvinner både i global sammenheng og den private sfære. Straffefriheten for de som begår vold mot kvinner må elimineres. ”Mangel på likestilling fører til diskriminering som igjen fører til vold mot kvinner og jenter”, påpekte Bien- Aimé.

2.3 Generaldebatten

G 77 landene og Kinas innlegg

Antigua, på vegne av Utviklingslandene (G 77) og Kina, holdt det første innlegget i generaldebatten. Med utgangspunkt i Beijing deklarasjonen, Tusenårsdeklarasjonen og Monterrey Consensus la disse medlemslandene vekt på finansiering på tvers av sektorer som viktig for å oppnå kjønnslikestilling og viste til gapet som eksisterer mellom teori og praksis.

Den positive påvirkningen som investering i kvinner fører med seg, ble vektlagt. Tilgang til mikrokreditt har stor betydning for å forbedre kvinners kår i U-land. Landene viste til at gender budgeting er stadig mer vektlagt i utviklingslandene og er meget viktig for å oppnå spesielt tusenårsmålene om å fremme likestilling og styrke kvinners stilling (MDG3). G 77 ønsker derfor å øke kunnskap om nytten av Gender budgeting.

Innlegget pekte på behovet for harmonisering av makroøkonomiske tiltak og finansiering for likestilling. Her må både industrilandene og verdensbanken bidra til harmonisering i den globale markedsøkonomien. G77 og Kina oppfordret industrilandene til å bidra med mer ressurser til å bygge opp kapasiteten for å implementere og følge opp nasjonale planer samt utvikle kjønnssegregert data.

EUs innlegg

EUs innlegg fokuserte i hovedsak på å styrke og inkorporere CEDAW- konvensjonen i nasjonale regelverk for å lettere kunne finansiere for likestilling. Implementering av MDG3 i samarbeid med FN var en viktig del av EUs agenda både innad i EU og ift. EUs

utviklingspolitikk. Økning av kvinners adgang til decent work i arbeidsmarkedet,

reproduktive rettigheter, bekjempelse av vold mot kvinner samt tiltak for å identifisere og fremme en kjønnssensitiv skattepolitikk var høyt prioritert på EUs agenda. Viktigheten av gender budgeting og mobilisering av nasjonale ressurser for å oppnå likestilling blir også

(11)

vektlagt. Det er nødvendig at det sivile samfunn deltar og at NGOer som jobber med kvinnespørsmål får tilstrekkelige ressurser.

I utviklingspolitikken refererte EU til behovet for sette klarere betingelser i forhold til kravet om kvinners likestilling. Videre må resolusjon (UNSCR 1325) om kvinners deltakelse i fredsbygging og konflikt forebygging implementeres og nøye følges opp.

Norges innlegg

Det norske innlegget i generaldebatten ble holdt av ambassadør Mona Juul. Hun fokuserte bl.a. på kjønnssensitiv budsjettering, rettigheter for seksuelle minoriteter og kvinners rett til trygg og selvbestemt abort samt FN-reform. Innlegget vektla også finansiering av kvinner i bistandssamarbeidet og viste til ny norsk handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet.

Mona Juul understreket at kvinners økonomiske uavhengighet er en bærebjelke i norsk

likestillingspolitikk. Det er meget viktig at både kvinner og menn kan kombinere betalt arbeid og familieliv på lik linje. Juul påpekte at reelt likestillingsarbeid krever endring i

maktstrukturene både i politikken og økonomisk sektor og viste til innføring av lovfestet krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i alle offentlige styrer, råd og allmennaksjeselskapenes styrer.

Andre relevante innlegg Sverige

Sverige vektla i sitt innlegg spesielt reproduktive rettigheter og rett til selvbestemt abort samt FN-reform og viste til regjeringens dramatiske økning av bevilgninger for

kjønnslikestillingsarbeidet. Videre ble implementering av 1325 prioritert i Sveriges innlegg.

New Zealand

Deres innlegg samsvarte med Norges innlegg både i forhold til FN-reform, spørsmålet om seksuelle og reproduktive rettigheter og kvinner i bistandssamarbeidet. Innlegget understreket viktigheten av oppfølging og evaluering av likestillingspolitikken og utviklingen av

kjønnssegregerte data.

Mexico

Mexico holdt et interessant innlegg ved å vise til regjeringens konkrete tiltak som styrket nasjonale institusjoner for å bl.a. bekjempe vold mot kvinner, kontrollere nasjonale budsjett- og statens øremerkede midler som blir bevilget for å gjennomføre kvinneprosjekter. Landet viste til en betydelig økning i bevilgninger til kvinneprosjekter med formål å styrke gender mainstreaming. Innlegget roste landets NGOer for deres bidrag til regjeringens

kvinnepolitiske arbeid som bidratt til at økte midler til organisasjonene gjennom kvinnefond og felles sosiale fond. Mexico understreket nødvendigheten av FN- reform.

Egypt

Egypts hovedinnlegg viste til et intensivt arbeid med Gender Budgeting. Egypts nasjonale kvinneråd hadde samarbeidet med bl.a. UNIFEM, UNFPA, UNDP og verdensbanken for å forbedre den nasjonale kvinnepolitikken. Innlegget viste til tiltak for å øke kvinners deltakelse for å utforme samt påvirke den økonomiske politikken i landet. Egypt ga også sin fulle støtte til FNs gender-architecture.

(12)

2.4 Høynivåpaneldebatten om “Financing for gender equality and the empowerment of women” - tirsdag 26. februar

H. E Olivier Belle fra Belgia ledet panelet. Hovedtemaet ble belyst gjennom at landene presenterte sine erfaringer og resultater. Mohamed Chafiki, leder av analyse- og

prognoseavdelingen i Finansdepartementet i Marokko og Dioniso Pérez-Jácome fra Mexico inspirerte med sine innledninger om hvordan man kan mobilisere nasjonale ressurser til beste for kvinner og likestilling. Marokko delte erfaringer og problemer med integrering av

kjønnsperspektiv i offentlige budsjetter. Representanter fra både FN-organer og NGOer bidro også til debatten.

Mohammad Chafiki vektla i sine anbefalinger forankring i Finansdepartementet som viktig for å lykkes i arbeidet for kjønnslikestilling. Klare politiske signaler og direktiver er hva som trengs for å få Finansdepartementets folk med på lag. Finansdepartementene må pålegge fagdepartementene å integrere kjønnsperspektiv i politikkutforming og å budsjettere deretter.

Fagdepartementene må beregne kjønnseffekter på egne utgiftsområder og knytte beregningene til politikkområder.

Deltakerne uttrykte enighet om at finansiering for likestilling bør fremmes på en helhetlig måte samt inkluderes i alle nasjonale og lokale handlingsplaner og på tvers av alle sektorer.

Forslag om å utvikle sterke juridiske og politisk rammeverk, gender-responsive budgeting, øke samarbeid med NGOer og tilgang til mikrokreditt for kvinner ble fremlagt. Flere land introduserte opprettelse av kvinnefond som et effektivt verktøy i likestillingsarbeidet. Flere deltakere har merket at mer oppmerksomhet må rettes mot lands skattesystemer og hvordan slike systemer påvirker kjønnslikestilling.

Flere utviklingsland viste til faktorer som bl.a. ekstrem fattigdom og høy analfabetisme som gjorde introduksjon og gjennomføring av gender-responsive budgeting vanskelig og ikke bærekraftig og mente at målrettede tiltak for kvinner og jenter fortsatt var den mest

gjennomførbare strategien.

Generelt var det enighet om at teknisk ekspertise på gjennomføring og markedsføring av kjønnslikestilling i nasjonale budsjett fortsatt er utilstrekkelig. Videre er få mannlige politikere engasjert. Det er nødvendig å utvikle kjønnsoppdelt statistikk og indikatorer.

Kjønnslikestillingsarbeid i utviklingsland er fortsatt avhengig av ekstern finansiering gjennom for eksempel bistandssamarbeid.

Norges innlegg

Det norske innlegget ble holdt av ambassadør Mona Juul. Hun viste til norsk

makroøkonomi og bekreftet at makroøkonomiske tiltak som inkluderer kjønnsperspektivet bidrar til økonomisk utvikling er fornuftig økonomisk politikk. Tett samarbeid mellom finans- og likestillingsdepartementene og inkludering av kvinneorganisasjoner er nødvendig for å fremme reel likestilling. Videre utgjør Gender mainstreaming en viktig del av Norges politikk for finansiering av utviklingssamarbeid. Juul viste til at det norske internasjonale

utviklingssamarbeidet legger stadig mer vekt på kjønnsperspektivet. Innlegget følger som vedlegg.

(13)

2.5 Interaktiv ekspertpanel om ’Key policy initiatives and innovative approaches to financing for gender equality and the empowerment of women’ - tirsdag 26. februar

Julio Peralta fra Paraguay, Vice-Chairperson ledet panelet. Panelet bestod av Ms. Isabella Bakker (York University, Canada), Ms. Mireille Brunings-Stolz (Central Bank of Suriname), Ms. Mayra Buvinic (World Bank), Ms. Lydia Alpízar Durán (AWID), Ms. Caren Grown (American University, United States), Ms. Dubravka Šimonoviü (Chairperson, CEDAW) Finansiering både for kjønnsspesifikke prosjekter og ”gender mainstreaming” er avgjørende for å oppnå kjønnslikestilling. I tillegg er finansiering viktig for å få til full og effektiv implementering av CEDAW- konvensjonen. Flere muligheter som bl.a. implementering av Monterrey Consensus og Paris Deklarasjonen om bistandseffektivitet ble diskutert under debatten.

Generelt viser landene til lite fremgang med å inkorporere et kjønnsperspektiv i økonomisk sektor, til tross for at kjønnslikestilling er fornuftig økonomi. Det er spesielt i den

makroøkonomiske politikken at likestillingsperspektivet mislykkes. I potensielle områder som handelsliberalisering og direkte utenlandske investeringer forblir kjønnslikestilling uutforsket.

For å kunne måle framgang på handelsområdet kunne en indikator for hver sektor det blir forhandlet om for eksempel være å se på prosenten av forhandlingsmandatene som aktivt inkluderer et kjønnssensitivt rammeverk.

Multilaterale institusjoner som Verdensbanken har økt finansiering for likestilling.

Verdensbanken har utviklet en handlingsplan for å styrke kjønnslikestilling i økonomiske sektorer. Mobilisering av internasjonale ressurser, inkludert innføring av 1 prosent skatt på spekulasjon på valutatransaksjoner (”one percent on speculative currency transactions”), etterlevelse av I-landenes forpliktelser til å allokere 0,7 prosent av BNP og den private sektors rolle ble diskutert.

Videre ble kostnader av kjønnslikestillings intervensjoner fremhevet og landene påpekte at beregningsmetoder burde utvikles. Beregningsmetode som blir tatt i bruk av FNs millennium prosjekt - ” the interventions based needs assessment”, ble diskutert og landene uttrykte ønske om å videreutvikle slike nyttige metoder med bruksområde i flere land.

Innsamling av kjønnssegregerte data og regelmessig rapportering til CEDAW- komiteen ble foreslått som viktige verktøy for å evaluere likestillingsarbeidet i hvert land. Flere land påpekte nødvendigheten av FN reform for å styrke likestilling.

2.6 Interaktiv ekspertpanel om ’Capacity-building on mainstreaming a gender perspective – tirsdag 26. februar

Panelet ble ledet av Enna Park fra Korea, Vice-Chairperson av CSW. Panelet ble innledet av Ms. Marème Cissé Thiam (Ministry of the Family, Female Entrepreneurship and

Microfinance, Senegal), Ms. Olga Filippova (Administration of the President, Kyrgyzstan), Ms. Purnima Mane (UNFPA), Ms. Julia Benn (OECD Development Assistance Committee) og Ms. Shireen Lateef (Asian Development Bank). Statssekretær Håkon Gulbrandsen fulgte diskusjonen.

(14)

Også ”mainstreamingsdebatten” fokuserte på landenes eget likestillingsapparat og deres kapasitet. Hver enkelt sektor må selv være ansvarlig i forhold til å implementere likestilling og til at sivilt samfunn gis mulighet til å følge budsjettprosessene.

Paneldeltakerne hadde i stor grad oppmerksomheten rettet mot situasjonen i utviklingsland og på FNs og utviklingsbankenes rolle. Enna Park understreket viktigheten av mainstreaming og målrettede intervensjoner for å kunne fremme adekvat og bærekraftig likestilling.

Shireen Lateef fra den asiatiske utviklingsbanken sa at det nasjonale likestillingsapparatet må ha en overordnet rolle i forhold til politikkutforming, rådgivning og evaluering. Dessverre viser det seg at det nettopp er likestillingsdepartementene som er svakest finansiert av alle.

Derfor er det viktig at finansdepartementene fokuserer på konsekvenser av å ikke investere i kvinner. Purima Mane (UNFPA) fremhevet nødvendigheten av å styrke partnerskap mellom myndigheter, sivilt samfunn og privat sektor og fra donorer og FN. Spesielt interessant var det å se hvordan OECD DAC har brukt indikatorer for å vise i hvilken grad flyten i

pengestrømmene går til likestillingsrelatert arbeid.

2.7 Ekspertpanel med statistikkommisjonen om ’indicators on violence against women’- torsdag 28. februar

Kvinnekommisjonen og statistikkommisjonen holdt en felles dialog om indikatorer om

indikatorer i forhold til fjorårets hovedtema om vold mot kvinner. Det ble presentert et forslag til internasjonale indikatorer utarbeidet av et ekspertgruppemøte i forkant av konferansen, med deltakere bla fra DAW, ECE og FNs statistikkommisjon. FNs statistikkommisjon ønsket å etablere en ”friends of the Chair” gruppe for å arbeide videre med forslaget til indikatorer og å diskutere dette videre på neste møte i statistikkommisjonen. Behovet for å arbeide videre med dette i CSW ble også understreket.

Ms. Yakin Erturk (Special Rapporteur on violence against women, its causes and

consequences) holdt et hovedinnlegg under denne debatten. Under den 51. sesjon fokuserte Erturk på å belyse vold mot kvinner i lys av kulturelle og religiøse diskurs og nødvendigheten av å kunne måle denne volden. Under årets sesjon presenterte hun tre typer indikatorer for å måle vold mot kvinner og fremhevet nasjonalstatenes ansvar for å utvikle slike

målindikatorer. Her er det viktig at landene tar utgangspunkt i internasjonale instrumenter når slike indikatorer utformes. Sammenhengen mellom vold mot kvinner og kvinners tilgang til økonomiske og politiske rettigheter ble også fremhevet. Tilgang til materielle ressurser er elementært for å fremme menneskerettigheter og dermed eliminere vold mot kvinner. Blant uttalige innlegg under denne konferansen, var dette innlegget blant de få som minnet om menneskerettighetsaspektet ved finansiering for likestilling framfor å legge skjevt fokus på at finansiering for likestilling er fornuftig økonomisk politikk.

2.8 Hovedtemaer tatt opp for de to neste års sesjoner

Følgende fremtidige tema ble tatt opp og diskutert under årets sesjon:

x 2009: The equal sharing of responsibilities between women and men, including care giving in the context of HIV/AIDS

x 2010: Gender perspectives on climate change

(15)

Panel for neste års hovedtema om ’The equal sharing of responsibilities between women and men, including care giving in the context of

HIV/AIDS’^-onsdag 27. februar

Dette var neste års forberedende sesjon. Debatten fokuserte på å belyse hvilke betydning omsorgsarbeidet både i det private og offentlige sfære har for de politiske, sosiale og

økonomiske strukturene i samfunnet. Både menn og kvinner har behov for omsorg og pleie, men fortsatt er det flest kvinner som står for det meste av denne jobben i alle land. Dette gjelder både betalt og ubetalt omsorgsarbeid også i kontekst av HIV/AIDS. Panelet fremhevet nødvendigheten av at kvinner og menn deler dette ansvaret hjemme for å oppnå mer

kjønnslikestilling i samfunnet. Viktig at landene utvikler politikk som bl.a. foreldrepermisjon for å endre trenden og øke ansvarsfølelse blant menn og gutter.

Interaktiv ekspertpanel om ’Gender perspectives on climate change:

trend affecting the situation of women’- torsdag 28. februar

Dette panelet tok opp hovedtemaet (Emerging issue) som kommer til å bli drøftet på den 54.

CSW sesjon i 2010. Panelet ga i hovedsak beskrivelser av kvinners situasjon i forhold til klimaendringer. Det er spesielt de fattigste kvinnene som mest påvirkes av klimaendringer. Få konkrete handlinger for å bedre utvikling ble eksemplifisert under diskusjonen. Flere

kritiserte innleggene på Bali konferansen for ikke å ha ivaretatt kjønnsperspektivet. Land som Indonesia, Kina og Ghana viste til egne program for planting av skog for å binde

karbondioksid, opprette vannbalanse og slik bidra til generell miljøforbedring.

3. Sidearrangementer under CSW

3.1 Norsk sidearrangement ved Utenriksdepartementet(UD) om

”financing for women and gender equality in fragile states”- tirsdag 26. februar

Norge ved UD i samarbeid med Sverige, UNIFEM, World YWCA og Isis-WICCE holdt et sidearrangement tirsdag 26. februar 2008. Håkon Gulbrandsen holdt debattens åpningsinnlegg ved å understreke viktigheten av sterke samarbeidspartnere for å sikre fredsbygging, kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i spesielt turbulente land. Tre elementer bør fremheves i dette samarbeidet: 1) først og fremst er det kvinner og barn som mest påvirkes av kriser, 2)

investering i kvinner i turbulente stater, betyr investering i fred og utvikling og 3)

samfunnsforhold forverres når kvinner blir ekskluderes fra beslutningsprosessen. Ambassadør Guro Katharina H. Vikørvar ordstyrer under arrangementet. Panelet ble innledet av

Nyaradzai Gumbonzvanda, generalsekretær for World YWCA. Liberias likestillingsminister Hon Vabah Gayflor og Sudans jordbruksminister Hon Betty Ogwaro spilte inn med nasjonale erfaringer.

Side-eventet forsøkte å belyse hindringer og grunner til manglende inkludering av kvinner i samfunnet og hvordan vi kan ta fatt på dem. Statssekretæren etterspurte også forslag og innspill fra deltakerne i forhold til sluttdokumentet.

3.2 Nordisk Samarbeid under CSW

Samarbeidet under CSW er forankret Ministerrådet for likestilling /MR-JÄM sitt kjerneoppgavedokument.

Under den første uken av CSW ble det avholdt tre nordiske arrangementer i tråd med vedtak i embetsmannskomiteen for likestilling;

(16)

1. nordisk ministerlunsj tirsdag den 26. februar,

2. nordisk side event tirsdag den 26. februar med - arbeidstittelen som MR-JÄM var blitt enige om var ”Men’s Violence Against Women”, mens det svenske formannskapet hadde omdøpt det til ”Counteracting men’s violence against women”

3. felles nordisk møte om forhandling av sluttdokumenter fredag den 29.februar.

Nordisk ministerlunsj

Samtlige nordiske medlemmer av MR-JÄM ble invitert til lunsj tirsdag 26. februar. Den svenske ministeren var vert i egenskap av at Sverige har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2008. Rammen for lunsjen er primært det nordiske likestillingssamarbeidet. Deltakerantallet var satt til to fra hvert land. Fra Norge møtte ambassadør Mona Juul fra den faste norske delegasjonen til FN og seniorrådgiver i BLD Pino Kosiander.

Den svenske ministeren ønsket at hovedtema for lunsjen var det Nordisk-Baltiske ministermøtet (NB8) i mai 2008. I tillegg ba Finland om nordisk støtte til sin kandidat Professor Niklas Bruun til Committee on the Elimination of All Forms of Discrimination Against Women (CEDAW). Samtlige land ga sin støtte til det finske kandidaturet til CEDAW.

Nordisk sidearrangement om ’Mens violence against women’- tirsdag 26.februar

Et sidearrangement som del av det nordiske likestillingsarbeidet i Nordisk Ministerråd ble avholdt tirsdag den 26. februar 2008 under tittelen ”Counteracting men’s violence against women”. Sveriges ambassadør ved den faste FN-delegasjonen var ordstyrer. Alle nordiske landene holdt innlegg. Seniorrådgiver Pino Kosiander holdt det norske innlegget. Det norske innlegget informerte om Norges handlingsplan mot kjønnslemlestelse og tiltak som var iverksatt for å bekjempe problemet i Norge.

Det var godt oppmøte under seminaret og det ble stilt mange relevante spørsmål til panelet.

Informasjon om det nordiske side arrangementet ble spredd via to trykksaker: en trykksak laget av det svenske formannskapet og en laget av Nordisk Ministerråds sekretariat /NMR-sek som inneholdt alle de side- event som de nordiske landene var involvert i. I tillegg ble

informasjonen spredd via de faste nordiske delegasjonene til FN og via ministerrådets hjemmesider. Programmet og norsk handout er vedlagt.

Det nordiske møtet og samarbeid om sluttdokumentene, er omtalt under kapittel 4, se nedenfor.

4. Forhandlinger

I løpet av uke to foregår det forhandlinger om et sluttdokument som legger til rette for oppfølgingen av hovedtemaet for møtet. Forhandlingene som er konsensusbasert, ble formelt påbegynt 29. februar med gjennomgang av utkast til sluttdokument og fant sted i perioden 3.- 7. mars 2008. Mange land forhandler gjennom regionale grupperinger som JUSCANZ, MERCOSUR¹, CARICOM², SADC³ og EU.

1 MERCOSUR er forkortelse for Mercado común del sur og er et frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Samarbeidet ble etablert i 1991 med mål om å fremme frihandel og fritt bevegelse av varer og tjenester mellom medlemslandene landene. Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador, Peru og Venezuela har assosiert medlemsstatus.

(17)

Teksten Agreed conclutions inneholder tiltaksbeskrivelser blant annet på områdene økonomisk finansiering, gender budgeting, politikkutforming, fattigdom, utdanning, helse samt kvinners deltakelse i arbeidslivet, eliminering av kjønnsstereotyper, unge jenter og kvinner i krig og konflikt gender mainstreaming, FN reform, forskning og innsamling av kjønnssensitiv datainnsamling og bistandsarbeid.

4.1 Nordisk møte om forhandling av sluttdokumenter

I forkant av forhandlingene i uke to, fredag 29.februar, ble et felles uformelt nordisk møte avholdt i den norske FN- delegasjonen. Her ble innspill som var mottatt i de ulike nordiske delegasjonene om utformingen av teksten til sluttdokumentene gjennomgått. Det ble ikke tatt noen endelig beslutning om konkret samarbeid eller støtte av konkrete tekstformuleringer under møtet.

I løpet av den andre uken – forhandlingsuken – hadde de nordiske delegasjonene løpende kontakt om sluttdokumentene.

4.2 Forhandlinger om sluttdokument (Agreed conclusions)

Forhandlingene ble omfattende og ble ikke avsluttet før lørdag morgen den 8. mars. Grunnen til det var delvis at utkastet fra byrået var "ufullstendig" (for snever tilnærming) og fokuserte i (for) stor grad på at "likestilling er god økonomi". Rettighetsperspektivet og andre relevante aspekter var i liten grad reflektert i utkastet. Dette medførte en rekke endrings- og

tilleggsforslag (mange dreide seg mer eller mindre om det samme), som gjorde det vanskelig å håndtere. G77-landenes meget omfattende og nesten utelukkende forslag om bistand ble gjenstand for omfattende konsultasjoner. Reproduktive og seksuelle rettigheter og helse, støtte til arbeidet med å innfri forpliktelsene i kvinnekonvensjonen og tilleggsprotokollen, FNs rolle for fremme av likestilling, støtte til nasjonale likestillings-"machinery", det sivile

samfunn inkludert kvinneorganisasjoner, omtale av klimaendringer, gjeldslette, gender- budgeting og ODA ble de vanskeligste å komme til enighet om. Utdanning, anstendige

arbeidsvilkår (decent work) og jenter kom inn i sluttdokumentet uten å være omtalt i utkastet.

Fra norsk side var en særlig aktiv medforslagsstiller på områdene som dreide seg om seksuell og reproduktiv helse, styrking av FN, jenter, ref. til CEDAW (og anerkjennelse av komiteens arbeid, spesielt med fokus på finansiering for fremme av likestilling og styrking av kvinners stilling) og Barnekonvensjonen samt klimaendringer. Vi fikk i stor grad tilslutning til våre hovedanliggender, med unntak som forventet av reproduktive og seksuelle

rettigheter. Sluttdokumentet i seg selv kan imidlertid ikke anses som særlig spenstig; det omfatter lite "nytt". Samtidig vurderes det som positivt at en ikke har gått tilbake på noe område.

Norge tok initiativ og fremmet forslaget om å vektlegge FN-systemets rolle i fremme av likestilling og styrke kvinners stilling. Forslaget ble senere lagt frem av Liberia og støttet av

2 CARICOM er forkortelse for Caribbean Community and Common Market (det karibiske fellesskapet).

Organisasjonen ble stiftet i 1973 for å sørge for fortsatt økonomisk samhandling mellom de engelsktalende landene i kariben. Organisasjonen har 15 medlemsland.

3 SADC er forkortelse for Southern African Development Community og er en intergovermental organisasjon bestående av 14 medlemsland som skal jobbe for sosial og økonomisk utvikling i det sørlige Afrika.

(18)

MERCOSUR, Sveits, Elfenbenskysten og Tyrkia. Liberias forslag om etablering av en ny enhet i sekretariatet fikk som forventet liten tilslutning. Den endelige teksten om dette vurderes som positiv.

Når det gjelder reproduktive og seksuelle rettigheter og helse, bør det merkes at det fortsatt er vanskelig å få tilslutning i FN for kvinners fulle rettigheter. Innenfor EU-samarbeidet var det ingen enighet som sådan på reproduktive og seksuelle rettigheter og helse. Enkelte EU-land som støttet dette forslaget fikk uansett mulighet til å støtte andres forslag. Norge fikk dermed støtte fra en rekke enkeltland på sine forslag knyttet til reproduktive seksuelle rettigheter.

Norge jobbet i nært samarbeid med i-landsgruppen bestående av Japan, USA, Canada, Australia og New Zealand (JUSCANZ) (og da spesielt med Canada og New Zealand) og de nordiske land. Etter initiativ fra JUSCANZ ble det avholdt et strategimøte med EU-

presidentskapet, og en prøvde å få til en arbeidsdeling etter tema. Dette fungerte bra. G-77 forhandlet ikke som gruppe. MERCOSUR, CARICOM, SADC og EU var konstruktive i forhandlingene.

Det er tradisjon i kvinnekommisjonen for at de uformelle konsultasjonene er åpne for NGOer.

Under årets kommisjon protesterte noen afrikanske og øst- europeiske land på dette, og kommisjonens belgiske leder stengte da dørene. Norge, sammen med Canada og New Zealand, la inn protest på dette, noe som resulterte i at NGOer fikk anledning til å være tilstede.

GEAR (Gender Equality Architecture Reform) NGO-kampanjen som ble lansert under årets sesjon, ga uttrykk for å være fornøyd med sluttdokumentets ivaretakelse av deler av

kampanjens mål. Derimot savnet NGOer konkrete mål og en tidsramme som forplikter statene å finansiere for likestilling. Videre mente NGOer at sluttdokumentet mislykkes med å ta fatt på behovet for å finansiere og støtte kvinneorganisasjoner tilstrekkelig.

4.3 Resolusjoner

Fem resolusjonstekster (se under punkt Tema for 52. sesjon) ble fremmet og vedtatt.

Tekstene var i hovedsak en oppdatering av tidligere tilsvarende resolusjoner. Norge deltok i resolusjonsforhandlingene om omskjæring (Ending Genital Mutilation), lagt fram av Kapp Verde, på vegne av den afrikanske gruppen, HIV/AIDS (Women, the girl child and

HIV/AIDS), lagt fram av Zambia på vegne av SADC og INSTRAW (International Research and Training Institute for the Advancement of Women), lagt fram av Antigua og Barbuda på vegne av G77. Det ble fra norsk side fremmet tekstforslag om reproduktive og seksuelle rettigheter og helse i resolusjonene om FGM og HIV/AIDS. Resolusjonene ble vedtatt ved konsensus, med Norge som medforslagstiller for resolusjonene om FGM og HIV/AIDS.

Den afrikanske gruppen meldte at neste forslag til resolusjon om FGM først ville fremmes på 54 sesjon.

Azerbaijan la fram resolusjonen om fritak av gisler (Release of women and children taken hostage, including those subsequently imprisoned, in armed conflict), som også ble vedtatt ved konsensus. Resolusjonen om palestinske kvinner (Situation of and assistance to Palestinian women), lagt fram av Antigua og Barbuda på vegne av G77 ble vedtatt ved votering, etter anmodning fra USA. Stemmeresultatet på denne ble 33-1-9.

(19)

5. Vedlegg

5.1 Instruks fra Utenriksdepartementet og delegasjonsliste

5.2 FNs Generalsekretær kampanje : UNite to end violence against women”

5.3 Delegasjonens program

5.4 Innlegg under generaldebatten ved Mona Juul

5.5 Innlegg under høynivå rundbordsdebatten ved Mona Juul

5.6 Innlegg under Norsk side-event ved statssekretær Håkon Gulbrandsen 5.7 Innlegg oppfølgingsmøte av CSW ved statssekretær Håkon Gulbrandsen

5.8 Moderators summery om ‘The equal sharing of responsibilities between women and men, including caregiving in the context of HIV/AIDS’

5.9 Felles nordisk program

5.10 Norsk handout under nordisk side-event 5.11 Rapporter fra FOKUS

5.12 Konklusjoner fra FOKUS

5.13 Interaktiv dialog om kvinner og konfliktforebygging (CSW 2004) 5.14 Sluttdokument

(20)

Vedlegg 1

(21)

(22)

(23)

Vedlegg 2

(24)

(25)

Vedlegg 3

(26)

(27)

(28)

Vedlegg 4

(29)

(30)

Vedlegg 5

(31)

Vedlegg 6

(32)

(33)

Vedlegg 7

(34)

(35)

(36)

(37)

Vedlegg 8

(38)

(39)

(40)

(41)

Vedlegg 9

(42)

(43)

(44)

(45)

(46)

Vedlegg 10

(47)

(48)

Vedlegg 11

(49)

(50)

(51)

(52)

(53)

(54)

(55)

(56)

(57)

(58)

(59)

Vedlegg 12

(60)

Vedlegg 13

(61)

(62)

Vedlegg 14

(63)

(64)

(65)

(66)

(67)

(68)

(69)

(70)

(71)

(72)

(73)