Handlingsplan 2017 - 2019 Inn på tunet i Troms
Tromsø, november 2016
Forsidebilde: «Stolte elever». Foto: Sissel-Merete Pedersen i forbindelse med hennes masteroppgave
«Gården – en alternativ opplæringsarena ‘Det var den gøyeste dagen’»
Innholdsfortegnelse
KJÆRE LESER! ... 5
1. FORORD ... 6
... 7
2. HVA ER INN PÅ TUNET? ... 7
Definisjon og forklaring ... 7
Godkjenningsordning ... 8
Del av Sjumilsstegsatsingen... 8
3. HVORFOR ER INN PÅ TUNET SÅ BRA? ... 9
4. POTENSIAL FOR INN PÅ TUNET-TJENESTER ... 10
5. STATUS FOR INN PÅ TUNET I TROMS OG NASJONALT ... 19
6. TJENESTEOMRÅDER FOR INN PÅ TUNET ... 19
Barn og unge... 19
Unge voksne og voksne ... 20
Eldre ... 21
Andre ... 21
7. AKTØRER OG ROLLER I INN PÅ TUNET ... 21
8. NASJONALE FØRINGER FOR INN PÅ TUNET ... 24
9. POLITISKE OG LOVMESSIGE RAMMER FOR INN PÅ TUNET ... 24
10. SAMFUNNSGEVINSTER AV INN PÅ TUNET ... 26
Rus/psykiatri ... 26
Utsatte barn og unge ... 26
Inn på tunet som læringsrom ... 26
Hjemmeboende personer med demens ... 26
Flyktninger ... 27
Det menneskelige og etiske regnskapet... 27
11. HVORDAN SIKRE GODE INN PÅ TUNET-TILBUD ... 27
En god IPT-tilbyder ... 27
En god IPT-kjøper ... 28
Samarbeid kjøper/tilbyder ... 28
12. INNSATSOMRÅDER ... 28
Informasjon og kommunikasjon ... 28
Kvalitet og utvikling ... 30
Kompetanse ... 30
13. TILTAKSPLAN... 31
14. EVALUERING OG OPPFØLGING... 33
Vedlegg 1: Forskning, kompetanse og litteratur om Inn på tunet ... 34
Vedlegg 2: Erfaringer fra Inn på tunet i Troms ... 37
Seks årsverk, store økonomiske besparelser og ny livskvalitet ... 37
Fra uteligger til utdanning og jobb ... 38
Solskinnshistorier fortalt av IPT-tilbydere ... 38
KJÆRE LESER!
En gutt i 5. klasse med lære- og adferdsutfordringer hadde fått med seg svært lite av det faglige i skolen. Etter hvert ble han også sosialt isolert. Alt tydet på at han ville havne på utsiden av samfunnet. Noe måtte gjøres. Dette «noe» ble Inn på tunet. Her fikk han lære gjennom å gjøre, oppleve, spørre, undre, få positive tilbakemeldinger og bruke empatien. Dette ble vendingen på livet, ikke bare for gutten, men for hele familien. Foreldrene snakker om ei tidsregning før og ei etter Inn på tunet. Gutten har skaffet seg fagbrev og er nå i en god jobb!
En ung mann hadde vært på kjøret med rusmidler i 10 år og havnet i uteliggermiljøet. I samarbeid med NAV og gårdbrukeren skulle han prøve Inn på tunet. Gjennom prøving og feiling med ulike oppgaver fant gårdbrukeren og mannen sammen gradvis fram til mannens styrker og ressurser. Dette bygget opp hans selvtillit skritt for skritt. Etter vel et år på gården tok mannen seg en teknisk
utdanning. Nå er han i jobb og klarer seg fint!
Hvilke samfunnsøkonomiske besparelser og personlige gevinster har Inn på tunet her bidratt til?
Mange flere eksempler kunne vært nevnt, se vedlegg nr 2.
Inn på tunet er tilbud til kommuner og andre tjenesteytere for å fylle sine oppgaver innen skole, oppvekst, helse, omsorg og på sosialområdet. Samtidig nyttiggjør en seg lokale ressurser.
Vi har mange gode Inn på tunet-tiltak i Troms. Samtidig ligger det her et stort unyttet potensiale.
Erfaringer og forskning viser at vi gjennom Inn på tunet, med relativt liten innsats kan oppnå store besparelser.
Hovedutfordringen ligger i at Inn på tunet ofte blir betraktet som en utgiftspost uten at en vurderer hvilke økonomiske og personlige gevinster en får ut i andre enden, kost/nyttevurderinger.
Inn på tunet må alltid være en del av den samlede tiltakskjeden og ikke noe på siden. Planmessig brukt er Inn på tunet i sin natur tidlig innsats og et godt folkehelsearbeid.
Denne planen er i stor grad en kommunikasjonsstrategi der mange aktører vil bidra med konkrete tiltak for å utvikle Inn på tunet som god arena for mestring, utvikling og trivsel.
1. FORORD
Som et av de siste fylkene begynte Fylkesmannen i Troms å arbeide med Inn på tunet (IPT) i 2002/2003. Etter den tid har det vært en fin utvikling der hovedsatsingen har vært bygging av kompetanse, fokus på kvalitet, nettverksbygging og informasjonsvirksomhet rundt IPT som en flott arena for mestring, læring og gode opplevelser.
Troms er i dag blant de fylkene som har flest IPT-gårder. De som har IPT-tilbud legger jevnt over stor vekt på å skaffe seg kompetanse gjennom studier, kurser, studieturer, nettverksbygging/
erfaringsutveksling mv.
Den senere tida har utviklingen i bruk av IPT-tjenester flatet ut. Dette til tross for at potensialet på langt nær synes å være utnyttet. Årsaken til denne utflatingen kan være flere. En faktor er nok at IPT i noen grad betraktes som noe «landbruksgreie» uten at nytteverdien for brukerne blir tilstrekkelig vurdert. Et eksempel som underbygger det er da Tromsø kommune kuttet bevilgningen til IPT som skoletiltak med begrunnelse at det var tilskudd til bøndene, uten noen pedagogiske vurderinger. En annen faktor kan være at det kun ses på kostnadene uten at nytteverdien av tiltaket vurderes. Både forskning og erfaringer viser at gevinsten i forhold til innsatsen kan være betydelig.
IPT er i sin natur tverrfaglig. Vellykket bruk av IPT-tjenester vil derfor forutsette samarbeid på tvers av sektorer og budsjettposter og ha i seg forutsigbarhet. Samtidig må temaet forankres på
overordnet nivå i kommunen, NAV, Bufetat og andre aktuelle kjøpere av tjenestene.
Med bakgrunn i nevnte utflating og unyttet potensiale inviterte Fylkesmannen til ei bredt
sammensatt arbeidsgruppe for å utarbeide handlingsplan for IPT i Troms. Det var stor velvilje til å delta i dette arbeidet og gruppa har slik sammensetning:
Navn Representerer
Berit Nergård Nyre, leder Fylkesmannen Steinar N. Storelv
Sandra Borch
Kommunesektorens interesseorganisasjon KS Troms Laila Jensen
Fra 1.7.16: Per Lorentzen
NAV Troms
Olaf Jensen Bufetat region nord
Viktor Brustad Ågot Voll (vara)
Mental Helse Troms Mary Løftingsmo,
Roy Samuelsen (vara)
Nasjonalforeningen for folkehelsen Troms Anne Grete Normann Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Kristina Forsberg Troms fylkeskommune, kulturetaten avdeling folkehelse, idrett og friluftsliv
Anne Kari Eliassen 4H Troms
Ann-Lisbeth Teigland Ingvild Sekse (vara)
Fagforum Inn på tunet - Troms
Asgeir Slåttnes Troms Bondelag
Britt Martinussen Troms Bonde- og Småbrukarlag
Wenche Styrvold Innovasjon Norge Arktis
Kjetil Trygve Larsen Fylkesmannen, Helse- og omsorgsavdelingen Viggo Fossum Fylkesmannen, Oppvekst- og utdanningsavdelingen Ethel Seljevold Fylkesmannen, Landbruksavdelingen
Arve Kleiven sekretær
Fylkesmannen, Landbruksavdelingen
I tillegg til disse var UiT Norges arktiske universitet og Troms fylkeskommune utdanningsetaten invitert til å delta i arbeidsgruppa. De fant ikke å kunne delta.
Arbeidsgruppa har hatt 2 møter samt ei befaring på 2 IPT-gårder.
2. HVA ER INN PÅ TUNET?
Definisjon og forklaring
IPT er velferdstilbud til samfunnet og enkeltmennesker for mestring, utvikling og trivsel. Dette oppnås gjennom meningsfulle aktiviteter i landbruket som er tilpasset den enkelte. Dyr, planter, natur og andre mennesker er de viktigste ingrediensene i IPT.
Brukere av IPT er barn og unge, mennesker med rus- og psykiske utfordringer, funksjonshemmede, eldre og flyktninger.
Den vedtatte definisjonen av IPT lyder slik:
«Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der.»
Definisjonen gir vide rammer for hva som kan være et IPT-tiltak, men det må ligge noen jord-, skog- eller hagebruksaktiviteter i bunnen. En vesentlig del av aktivitetene kan være andre ting som fiske, friluftsliv og andre ressurser i lokalmiljøet. Nedlagte skoler, militærleirer, villatomter mv. uten landbrukstilknytning og –drift kan ikke godkjennes som IPT-gård.
Melking og håndtering av dyr gir gode mestringsopplevelser. Foto: Marianne Lian
Godkjenningsordning
Alle som vil bruke IPT-begrepet om sin gård, sitt velferdstilbud, IPT-logoen mv. må godkjennes av Matmerk. Denne godkjenningsordningen som ble satt i verk fra 1/1 2014, handler i første rekke om helse, miljø og sikkerhet. Den skal sikre at gårdbrukeren har gode holdninger og rutiner for å sikre helse, miljø og sikkerhet på gården og områder som ellers brukes i tilbudet.
Godkjenningsordningen tar også opp i seg etikk, samarbeid mv. og holdninger til å ha andre mennesker på gården.
Det faglige ansvaret i tilbudet har oppdragsgiver/kjøper. For eksempel er det skolen som har det pedagogiske ansvaret når deler av undervisningen foregår på en gård. Gårdbrukerens rolle er
gjennom sin kompetanse som gårdbruker, tilrettelegger for aktuelle aktiviteter. Tilsvarende for andre tjenesteområder.
Fylkesmannen anbefaler å bruke godkjente IPT-gårder eller gårder med tilsvarende kvalitetssystem på plass. Det bidrar til trygghet for alle involverte.
Del av Sjumilsstegsatsingen
Fylkesmannen i Troms har i flere år hatt en spesiell satsing på barn og unges oppvekstsvilkår, Sjumilssteget. Til grunn for denne satsingen ligger FNs barnekonvensjon og sju utvalgte artikler. IPT er svært relevant i denne satsingen fordi det utgjør en god arena som etterlever de fleste stegene/artiklene i satsingen.
Medbestemmelse, bli hørt. I forbindelse med avlastningsopphold, ferie og fritidstilbud har barna i stor grad innflytelse på hvilke aktiviteter som skal gjøres. Aktivitetene skal være lystbetonte. Barna skal også bli hørt i spørsmålet om de skal få IPT-tilbud eller ikke.
God utdanning. Den tradisjonelle skoleundervisningen er for teoretisk for mange elever.
Gjennom IPT finner man praktiske vinklinger på stoffet og ser i større grad nytten av skolefagene. Dette gir ofte en tverrfaglig tilnærming og de får for eksempel innsikt i hvor maten kommer fra. Læring skjer ofte ved å gjøre, da «sitter» lærdommen bedre enn gjennom å høre og lese. Mange oppgaver løses best gjennom samarbeid, ofte til fortrengsel for mobbing.
God helse. Gjennom IPT-aktiviteter får barn og unge mestringsopplevelser. Det bidrar til god fysisk og psykisk helse. Allsidig bruk av kroppen og vekt på sunn mat er viktige elementer i IPT.
Fullverdig liv. IPT er en flott arena for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Her tilpasses aktiviteter til den enkeltes funksjonsevne og tilbudene innrettes slik at barna er med på aktiviteter som fremmer sosial integrering og personlig utvikling.
Aktivitetsmulighetene er så mange.
God omsorg. I tilfeller der foreldrene ikke strekker til bidrar avlastning, ferie- og
fritidstilbud til å kompensere for mangler hjemme. Barna/ungdommen blir sett og tas på
alvor for den de er. For mindreårige asylsøkere/innvandrere vil IPT bidra positivt i flere
av stegene, så som positive aktiviteter, språkopplæring og integrering.
3. HVORFOR ER INN PÅ TUNET SÅ BRA?
IPT viser seg som en god arena innen mange tjenesteområder og av mange grunner. Her trekkes fram de viktigste:
Det er små og trygge miljø der den enkelte blir sett og verdsatt ut fra den han/hun er.
Aktivitetene tilpasses den enkeltes forutsetninger, gjerne i mindre grupper. Dette gir samtidig sosial trening og utvikling. Målet er å skape vekst og utvikling hos den enkelte.
Fokus på gode rutiner og sunt kosthold. Måltidene er en viktig del av tilbudet.
Varierte oppgaver gjennom året, tett på dyr, planter og naturen
Sosial støtte og tilbakemeldinger fra gode rollemodeller.
Læring og mestring med alle sanser og vise omsorg og empati.
Fokus på det friske og positive.
Er mye ute i frisk luft med fysiske aktiviteter.
Grensesetting og opptreden i forhold til andre mennesker og dyr er ofte en viktig del av tilbudet.
En naturlig arena for inkludering.
Samtidig bidrar IPT til rekruttering og verdiskaping i landbruket og utgjør på den måten et sjeldent vinn-vinn-område.
Det er også viktig å poengtere at IPT ikke må ses på som noe på siden av de ordinære tiltakene. IPT må være en integrert del av de samlede tjenestetilbudene for enkeltbrukere eller grupper av brukere når det gjelder faglig innhold, koordinering med andre tiltak, personellmessig og på andre måter.
Måltidene, gjerne ute, er viktige i tilbudet, foto: Ann-Lisbeth Teigland. Mestring! foto: Anne Marie Tøllefsen.
Matte på tunet, foto: Hanne-Lill Larsen
4. POTENSIAL FOR INN PÅ TUNET-TJENESTER
De enkelte etater/ organisasjoner som deltar i arbeidsgruppa har gitt innspill om potensiale for IPT innen sin sektor/arbeidsområde og hvordan en kan bidra til at IPT vies større oppmerksomhet med tanke på utvidet bruk.
Innspillene er gjengitt nedenfor:
Spørsmål til vurdering:
Organisasjon/etat:
Potensiale for Inn på tunet innen sin sektor
Hvordan kan din etat/organisasjon bidra til at Inn på tunet vies større oppmerksomhet i egen
organisasjon? (herunder politisk og administrativ forankring)
Hvordan kan din etat/organisasjon legge til rette for bedre informasjon om Inn på tunet? (F.eks. hvordan vi kan bruke hverandres arenaer, har vi virkemidler som kan bidra til utvikling av Inn på tunet mv.)
KS Kommunesektoren er ei sentral
målgruppe, og med god organisering kan det tenkes at tilbudet kan være et godt bidrag innen både helse, omsorg og oppvekstsektoren. En styrket presisjon ift hva som er mulig å tilby vil kanskje bidra til at inn på tunet finner sin nisje tydeligere enn i dag- og således skape større fokus. Finansieringen vil dog vanskelig kunne garanteres fra kommunene som innkjøper.
KS har allerede hatt møter med FM men vi tenker også at det er sentralt å legge til rette arenaer der
satsingen både kan markedsføres, trygges og utvikles. Vi er kjent med at det foregår forskning i regi av Møreforskning. Her tenker vi det er mulig at denne forskningen som setter fokus på kommunen som innkjøper gis plass på sentrale arenaer innen vår sektor. KS tenker imidlertid at det er viktig at det tilstrebes å finne økonomisk forutsigbarhet for de som leverer tjenestene.
KS omfatter samtlige kommuner, men det er sentralt at den
informasjon som blir gitt balanserer mellom tilbyder og bruker. Også viktig at de som arbeider innen barnevern, skole etc får en mulighet til å bli mer trygg på tilbudet.
Informasjon om og ulike side ved IPT tas opp på konferanser og andre kontaktpunkter med kommunene.
NAV Vi er ikke leverandør for dette tiltaket,
men det kan være et av våre tiltak.
Bidra til å gjøre tiltaket bedre kjent - informasjonsvirksomhet
Avklaring i forhold til endringer i tiltaksfortskriften
Bidra med erfaringer fra tiltaket- erfaringer fra andre fylker osv.
Bufetat Vi tenker litt utvidet om vår sektor og tar med det kommunale barnevernet også. Dette selv om vi er en
tjenestetilbyder for kommunalt barnevern.
Tenker at IPT er en lærings- og utviklingsarena for barn og unge i barnevernet. IPTs styrke mener vi er læring/utvikling i et naturlig miljø der produksjonsprosessen (det som er utkomme på en gård) er konkret, synlig og meningsfull. Dette samt nærkontakt med dyr gir meningsfulle
arbeidsoppgaver som i kyndig styring kan gi utvikling, læring og ikke minst mestring. Opplevelsen av at kropp og hode jobber sammen i situasjoner som skaper mestring kan ikke
undervurderes. Roller og ansvar kan
«settes» slik at barn/unge kan oppleve å selv være ledere, eks overfor dyra på gården. Dette øker selvfølelsen og sosiale ferdigheter.
Gjennom å markedsføre tilbudene innen egen sektor, etter å ha tilegnet meg mer kunnskap om IPT.
Gjennom bruk av en god handlingsplan internt i Bufetat
Gjennom mer strukturert bruk av «best practice» fra tilbydere
Gjennom tydeliggjøring av IPT sine muligheter og ikke minst begrensninger innad i Bufetat
Gjennom en tydeligere fortelling om «hva som virker for utsatte barn og unge»,(og andre målgrupper i IPT)
Gjennom informasjon i faste strukturer innad i Bufetat
Gjennom bruk av nettsiden
Mental Helse
Inn på tunet kan bidra til store samfunnsmessige besparelser og personlige gevinster. Denne
tjenesten kan være et supplement til de tradisjonelle tilbudene og bidra til
Vi har under revidering vår informasjonsfolder for Mental Helse Troms. Der kan vi ta inn informasjon om Inn på tunet og ellers informere medlemmer,
Vi i Mental Helse Troms er så
heldig at vi har en person i styret
vårt som tidligere har vært Inn på
tunet og nå er ferdig utdannet
agronom. Denne personen vil vi
større mangfold.
Hvorfor dette tilbudet ikke er mer benyttet, kan bero på f. eks
manglende informasjon. Etter besøk på to gårder i juni, var det flere ting som "slo" meg ut fra den gruppen Mental Helse representerer; små, trygge miljø hvor den enkelte blir sett og verdsatt ut fra det
vedkommende er, aktiviteter
tilpasset den enkelte, frisk luft, sosial trening og utvikling, mestring og fokus på det friske og positive, grensesetting og forholdet til
mennesker og dyr. Det å bli vist tillit, bli sett og trodd på, kan gradvis bygge opp et fra før av dårlig selvbilde for de som sliter psykisk.
pårørende og andre at slike tilbud finnes.
kunne bruke til dette arbeidet. Vi kan bidra med informasjon ut til alle lokallagene våre.
Vi kan informere og opplyse om tiltaket og motivere kommunene til å etablere slike tilbud.
Nasjonalforeningen for folkehelsen i Troms
Aktivitet er svært viktig enten det handler om barn eller voksne!
Det er jo et kjempetilbud når skolebarn og barn som trenger avlastning kan komme til disse gårdene!
Nasjonalforeningen har masse, gode brosjyrer om demenssykdom og også hvordan man kommuniserer med de som er syke.
Nasjonalforeningen har en egen Demenstelefon
Kurs for å bli akivitetsvenn, frivillige.
Samarbeid med demensteam, hvordan kommunisere med personer med demens.
Spre egne brosjyrer.
Helselag og pårørendeforeninger kan søke om midler til div. tiltak, som kanskje kan brukes til felles tiltak for laget og gården og bruker, for eksempel gjennom Extra-stiftelsen.
Vi kan informere og opplyse om
tiltaket og motivere kommunene til å etablere slike tilbud,
herunder kontakt med og samarbeid med
flyktningetjenesten.
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
For Flyktningtjenestene i kommunene vil IPT kunne ha et stort potensiale som en del av det helårlige introduksjons- programmet. Programmet foregår i ukedager i arbeidstiden.
Mange flyktninger har gode minner og erfaringer fra gårdsarbeid, og et opplegg som foregår på en gård vil kunne være forløsende for både det sosiale og språkutvikling for de som strever med dette. Dette gjelder både for voksne og barn.
Eksempler kan være samarbeid om avløserkurs som del av
introduksjonsprogrammet, gårdsarbeid som del av introduksjonsprogrammet i den enkelte kommune, IPT som tiltak i oppfølging av bosatte flyktninger med særskilte behov (Tilskudd 1 og 2 fra IMDi)
Gjennom FFKF kan vi sende ut eksempler på opplegg,
arrangementer som kan legges inn i introduksjonsprogrammet,
kontaktinformasjon osv.
Lage mediaopplegg rundt et faglig opplegg satt i system på en IPT- gård. For egen del kunne jeg tenke meg å møte aktuell IPT- gård for å se hva og hvem som kan benytte seg av et slikt tilbud.
Bruke nettsiden, fortelle om mulighetene på konferanser, både regionale og nasjonale. Samarbeide med andre kommunale etater som for eksempel barnevern og
psykiatritjenesten i kartlegging og framsnakking av IPT.
Som eksempler kan nevnes
avløserkurs, gårdssamarbeid som del av introduksjonsprogrammet, samarbeid om finansieringssøknader mv.
Kort sagt, mange muligheter - men vi må få til noen opplegg med forsøk for eksempel i introduksjons- programmet først.
Troms fylkeskommune Fra et folkehelseperspektiv er det nødvendig å legge mer vekt på forhold som fremmer psykisk helse, og dermed på forhold som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening.
Informere kommunene og andre aktører (idrettskrets, friluftsråd m.fl) under samlinger og
møtearenaer der det er relevant,
Ved innspill til kommunenes
Hvis kommunen tilrettelegger fritidstilbud til barn og unge
gjennom Inn på tunet og i samarbeid med frivillig sektor vil det ev kunne søkes om tilskuddsmidler til
Som ledd i regjeringens mål om å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet skal det lanseres et program for folkehelsearbeid i kommunene fra 2017.
Programmet skal rettes inn mot psykisk helse og rusforebygging. Det skal også bidra til et kvalitetsløft og til
kommuners oppfyllelse av
folkehelseloven.
Fylkeskommunens rolle i programmet er under utarbeidelse høsten 2016.
Betegnelsen program innebærer i denne sammenheng en satsing der det pågår flere parallelle prosesser, og Inn på tunet vil ev kunne inngå i et slikt program. Det tas forbehold om hvorvidt allerede etablerte tiltak som Inn på tunet vil bli prioritert i forhold til utvikling av nye tiltak.
Unge i videregående opplæring er i programmets primærmålgruppe som er alle barn og unge opp til 24 år.
planarbeid der det er relevant
Informasjon til skoler, rådgivere og oppfølgingstjeneste
Sende, dele ut informasjonsmateriell
Informasjon i den tverrsektorielle arbeidsgruppe for folkehelse i fylkeskommunen hvor alle etater og de fylkeskommunale
brukerrådene deltar (herunder ungdomskoordinator)
friluftsaktiviteter (med forbehold om årlige bevilgninger)
4H Troms De fleste av våre 4H-gårder er Inn på tunet gårder, og det er bra, fordi dere har slikt et godt HMS-system. Vi anbefaler at 4H-gårdene blir Inn på tunet gårder.
Vi anbefaler at 4H-gårdene blir Inn på tunet gårder.
Informere om IPT og nytteverdien av det i vårt nettverk som barnehager, skoler, barnevern, lærer- og
førskoleutdanninga mv.
Fagforum Inn på tunet – Troms
Ut fra det en kan se av utfordringer innen helse, omsorg, sosial, integrering og utdanning sammenholdt med svært gode resultater innen IPT, er potensiale for bruk av IPT-tjenester på langt nær utnyttet.
Mange gårdbrukere og småbrukere er interessert i å bruke sine menneskelige og gårdens øvrige ressurser til dette arbeidet.
Bidra til nettverksbygging og faglig utvikling av tilbyderne og motivere alle som tilbyr velferdstjenester til å ha gode holdninger og sørge for IPT- godkjenning eller tilsvarende for gården.
Vise til gode eksempler og
dokumentere nytteverdien av IPT.
Vi må ha både et individuelt og kollektivt ansvar for å synliggjøre IPT som en unik arena for mestring og gode opplevelser for barn, unge voksne og eldre. Dette gjennom brosjyrer, internett, deltakelse i kurs og konferanser som andre
arrangerer mv.
Få fram gode eksempler i
dagspressen mfl., gjerne fortalt av brukere, pårørende og andre involverte.
Troms Bondelag Motivere bønder og småbrukere til å
vurdere IPT som næring.
Bidra til utviklingsmidler gjennom jordbruksavtalen.
Framheve IPT som positiv omdømmebygger.
Informere lokale og regionale politikere og andre om IPT og dens nytteverdi, herunder vise til gode eksempler.
Bidra til positiv presseomtale av IPT.
Troms Bonde- og Småbrukarlag
Innovasjon Norge Arktis Innovasjon Norge sin oppgave er i første rekke å bidra med finansiering og rådgiving i forbindelse med utvikling og investering i lønnsomme næringer. IPT kan støttes på lik linje som andre tilleggsnæringer i landbruket og er den tilleggsnæringa som har fått innvilget flest søknader de siste åra.
Det kan gis støtte til:
Etablering av ny virksomhet
Bedriftsutvikling
Investeringer i produksjonsanlegg
Til forberedelse og etablering av ny virksomhet innen IPT-prosjekter kan det gis tilskudd på inntil 75 % av kostnader
som naturlig påløper i denne fasen, eks. egen lønn (det tas hensyn til annen inntekt/dagpenger/trygd), konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelse og reiseutgifter.
Tilskudd til etableringsfasen kan brukes til delvis dekning av f.eks. egen lønn, konsulentbistand, mindre fysiske
investeringer, kortere kurs som er direkte relatert til virksomheten og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstart av virksomheten.
Til bedriftsutvikling – produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelse, testsalg, nettverksbygging samt markedsføring av nye produkter, kan det gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. For foretak der majoriteten av eierandelen kontrolleres av personer under 35 år eller av kvinner kan tilskuddsandelen økes til 75 %.
Til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter, kan det gis tilskudd til inntil 33 % av godkjente kostnader for tiltaket.
Støtte fra Innovasjon Norge til IPT-formål forutsetter at bedriftene enten er godkjent, er i prosess for å bli godkjent eller kan bli godkjent i hht godkjenningsordningen for Inn på tunet i regi av Matmerk eller har tilsvarende
kvalitetssystem.
I tillegg til tilskudd kan Innovasjon Norge gi lån med sikkerhet innenfor 90 % av landbrukstakst.
Videre har Innovasjon Norge en del kompetansetilbud til etablerere – bl.a. EtablererSkolen i Troms – http://www.innovasjonnorge.no/no/grunder/grundernettverk/nettverk/etablererskolen-i-troms
Se våre nettsider – avd. Troms - her finnes også en del kurs og seminarer under «Arrangementer i Troms».
Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort.
«Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping» kan gi tilskudd til tiltak som øker tilbydernes konkurransekraft gjennom vekst og utvikling av forretningsmessig samarbeid, samt kompetanseheving gjennom eksisterende tilbud.
Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen har mye datagrunnlag om status i kommuner mfl. innen
Informasjon til ledere, ledergruppa og i allmøter.
Innspill til kommunene i forbindelse med deres arbeid med
oppvekst, helse/omsorg og sosial. Disse viser klart at leverandørene av
velferdstjenester har en del utfordringer på alle disse områdene. Det er behov for større mangfold i tjenestetilbudene, innovasjon i omsorgstjenestene og større bruk av lokale ressurser.
Samtidig er det behov for ny
næringsaktivitet på mange gårder. En eller begge ektefellene/samboerne har ofte utdanning og annen kompetanse innen helse/omsorg og/eller opplæring.
Som integrert del av de samlede tjenestetilbudene kan IPT ofte være en god løsning. Potensialet for mer bruk av IPT er stort.
Styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom avdelinger.
Fortelle om IPT på intranettet og blant ansatte med gode eksempler fra eget fylke.
Medvirke i Sjumilsstegruppa og bruke den som arena også for å utvikle IPT.
Dokumentere kost-/nytteverdien av IPT.
planstrategier, samfunnsplan, helseplan, oppvekstplan mv.
Informasjon/nyhetsbrev til om IPT til ordførere, rådmenn, etatsledere mfl.
Bidra til gode presentasjoner av IPT og IPT-gårder på vår hjemmeside.
I forbindelse med tilsyns- og veiledningsoppgaver og ellers i kommunedialogen framheve IPTs muligheter og styrker.
Ulike fagavdelingers bidrag med kunnskap om IPT i ulike
sammenhenger og fora der arbeid, mestring, læring og utvikling er tema.
På helse-/omsorgsiden bidra med informasjon om virkemidler av betydning for arbeid, aktivitet og mestring i behandling og forebygging av rus- og psykiske helseproblemer og kompetanse- og
innovasjonsmidler. Tilsvarende innen oppvekst- og sosialområdet.
Fylkesmannen fører tilsyn med barnehager, barnevern og barneverninstitusjoner. Der framkommer behov for alternative
opplegg. Innen mange av disse områder vil inn på tunet gårdene ha et stort potensial for
samarbeidsopplegg.
Medarrangør/initiativtager av møter, kurs, studier, studieturer mv.
Delta i FM-nettverket av IPT- ansvarlige.
5. STATUS FOR INN PÅ TUNET I TROMS OG NASJONALT
I hele landet er det ca 340 godkjente IPT-gårder. Disse fordeler seg ulikt på fylkene og ulikt i forhold til antall aktive gårdsbruk og innbyggere. Tabellen nedenfor viser fordelingen.
Fylke
Antall IPT-gårder
i alt pr.100 gårdsbruk pr. 10 000 innbyggere
Hordaland 36 1,17 0,70
Sør-Trøndelag 35 1,22 1,13
Akershus inkl. Oslo 34 1,61 0,28
Hedmark 33 1,02 1,69
Nord-Trøndelag 33 1,06 2,43
Troms 26 2,83 1,60
Oppland 25 0,54 1,32
Buskerud 22 1,00 0,80
Nordland 21 0,97 0,87
Finnmark 13 4,11 7,04
Landet 339 0,92 0,66
I forhold til antall gårdsbruk og antall innbyggere er det Finnmark som har flest IPT-gårder etterfulgt av Troms og Nord-Trøndelag.
Vi har ingen fersk oversikt over brukere av IPT-tjenester, men barn og unge er den desidert største brukergruppa i Troms, i første rekke via barneverntjenesten. Skoletilbud er også noe benyttet, men har gått tilbake etter at Tromsø kommune kuttet ut sine tilbud. Arbeidstrening for personer med rus og psykiske utfordringer har også gått noe tilbake. Pt. har vi kun et IPT-tiltak for personer med demens, foreløpig bare på prosjektbasis. «Andre» tilbud er også noe benyttet.
I tillegg til disse kjøper kommuner oa. velferdstjenester av ytterligere 15-20 gårdbrukere. 8-10 av disse er i prosess for godkjenning og burde ha det ordnet.
6. TJENESTEOMRÅDER FOR INN PÅ TUNET
Som tidligere nevnt kan IPT sett i sammenheng med andre tiltak være høvelige tilbud til barn og unge, unge voksne og voksne med rus- og/eller psykiske utfordringer og eldre. En litt mer finmasket inndeling kan se slik ut:
Barn og unge
Avlastnings-, ferie- og fritidstilbud
Pedagogiske tiltak:
Allmennpedagogikk
Spesialundervisning
Tilbud til faglig sterke elever
Gårdsbarnehage
Flyktningbarn
Barn/unge med ulike fysiske og psykiske funksjonshemminger Akuttplassering/beredskapshjem
Besøksgårder SFO
Unge voksne og voksne
Her kan det ofte være spørsmål om arbeidstrening som ledd i å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet, skole eller annen form for avklaring, men også tilbud til personer med varige
yrkeshemminger for et aktivt og godt liv. Tilbudene kan være både som dagtilbud og som botilbud til:
Personer med rus og/eller psykiske utfordringer
Personer med fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger
Konsentrasjon, kommunikasjon og mestring. Foto: Ingvild Sekse Slaktet studeres, partering
planlegges. Foto: T H Ringkjøb Loggskriving går best når det knyttes til egne, praktiske oppgaver.
Foto: Anne Marie Tøllefsen
Vennskap etableres. Foto: Ingvild Sekse
Personer med andre yrkeshemminger Straffedømte
Flyktninger Eldre
Hjemmeboende personer med demens i en tidlig fase Andre
Andre
En kan tenke seg mange andre som kan ha nytte av IPT-tilbud, som for eksempel personer under rehabilitering etter ulike sykehusopphold, eller de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.
7. AKTØRER OG ROLLER I INN PÅ TUNET
I IPT-arbeidet er det mange aktører. Her vil vi gi en kort oversikt med de enkeltes hovedoppgaver innen dette feltet. Her nevnes kort de mest sentrale, oversikten er ikke komplett.
Bruker
Den eller de personene som er i/mottar IPT-tjenester. Foreldre og andre pårørende kan i mange tilfeller være involvert i tilbudet og i interessene til brukeren.
Kjøper
De som kjøper IPT-tjenester på vegne av bruker. Det vil oftest være kommunen gjennom barnevernet, skole/oppvekst og helse/omsorg. NAV og Bufetat er også viktige aktører.
Fylkeskommunen (videregående skoler) og Kriminalomsorgen bør også ha interesse for dette tilbudet. IPT som tidlig innsats kan bidra til mestring og motivasjon for skolearbeidet og dermed at flere fullfører videregående skole. Kriminalomsorgen gjennom arbeidstrening og annen form for ettervern.
Private institusjoner og enkeltpersoner kan også være kjøpere av IPT-tjenester.
Kommunesektorens interessorganisasjon KS
KS representerer den største kjøperen av IPT-tjenester, kommunene. KS bør derfor kunne spille en viktig rolle i utviklingen av IPT i Troms gjennom å sette temaet på dagsorden, bidra til kvalitetssikring og dokumentere nytteverdien av disse tilbudene.
KS sentralt har bidratt til utformingen av dagens IPT gjennom arbeidet med kvalitetssikringssystemet og deltakelse i Matmerks Faggruppe Inn på tunet.
Tilbyder
Dette vil være gårdbrukeren/småbrukeren som har IPT-tjenester å tilby.
Tilbydernettverk
Tilbyderne i Troms har organisert seg i «Fagforum IPT – Troms». Dette er en forening med formål å arbeide for medlemmenes faglige og sosiale interesser. Ikke godkjente tilbydere og slike som ønsker å starte med IPT kan være medlemmer.
Matmerk
Matmerk er en uavhengig stiftelse som blant flere oppgaver har ansvaret for å administrere godkjenningsordningen for IPT og som foretar den endelige godkjenningen.
Matmerk har også i oppgave å drifte en egen nettside om IPT, formidle informasjon, nyheter mv. om IPT. Se www.matmerk.no og klikk på IPT-logoen.
Brukerorganisasjonene mfl.
Organisasjoner som Mental Helse, Nasjonalforeningen for folkehelse mfl. har så langt ikke tatt noen aktiv rolle i å utvikle IPT. De har medlemmer med familie og andre som kan ha stor nytte av slike tilbud og bør derfor se muligheter i å bidra til å utvikle slike tilbud lokalt og regionalt.
Barne- og ungdomsorganisasjonen 4H har mange aktiviteter som ligger nært opp til IPT. 4H-gårder er gjerne arena for både 4H-klubbvirksomhet og IPT-tilbud.
Regjeringen
Regjeringen gjennom i første rekke Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men også Helse- og omsorgsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet er involvert. Kunnskapsdepartementet har for eksempel bidratt under utgivelsen av nasjonal veileder «Inn på tunet – gården som
læringsarena for barn og unge»
Fagorganisasjonene i landbruket
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag representerer de næringsmessige interessene i IPT. De er parter i jordbruksforhandlingene og har derigjennom påvirkningskraft når det gjelder å sette av utviklings- og investeringsmidler til IPT og alle andre former for næringsutvikling i landbruket. Fagorganisasjonene har bidratt til å utvikle IPT med kvalitetskrav mv.
Faglagene både sentralt og regionalt driver aktiv profilering av IPT blant egne medlemmer for å styrke sysselsetting og næringsgrunnlag på egen gård og rekruttering av nye tilbydere. De har egne IPT-utvalg.
Fylkesmannen
Fylkesmannen har viktige oppgaver innen næringsutvikling i landbruket og samtidig omfattende oppgaver innen tilsyn, veiledning og informasjon innen helse-, omsorg-, sosial- og
utdanningsområdet.
Innovasjon Norge Arktis
Forvalter de bedriftsretta midlene til utvikling og investeringer. Bedriftsretta midler vil si tilskudd og lån til enkeltbedrifter i motsetning til mer generelle de utrednings- og tilretteleggingsmidlene. IPT- bedrifter kan søke IN om tilskudd til å utvikle sin bedrift og til investeringer. Langsiktig planlegging og koordinering kan bidra til sparte investeringer for kommuner og andre tjenesteytere.
Innovasjon Norge Arktis kan også bidra med råd og kompetanse innen etablering, utvikling mv.
Fylkeskommunen
Fylkeskommunen forvalter midler til kompetanse og rekruttering i landbruket. Disse midlene kan også brukes til IPT-formål.
Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeid og skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Som skoleeier kan fylkeskommunen nytte IPT-tilbud i undervisningen for enkeltelever og grupper. Gårder kan for eksempel være gode arenaer for elevbedrifter.
Direktorater
Ulike direktorater bidrar til å utvikle IPT. Helsedirektoratet og NAV deltar i Matmerks Faggruppe Inn på tunet. Helsedirektoratet har fremhevet IPT som et godt alternativ som dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. NAV har i betydelig grad bidratt til å utvikle «Grønt arbeid».
Disse, men også Utdanningsdirektoratet og andre bidrar med faglige innspill i utviklingsarbeidet for å sikre faglig forankring og tilpassing til aktuelt lovverk.
Etter hvert bør også UDI og IMDi bli samarbeidspartnere i forbindelse med bosetting og integrering av flyktninger.
Utdannings- og forskningsinstitusjoner
En del universiteter og høgskoler driver forskning innen IPT og tilgrensede områder som kan være overførbare til IPT-formål. Her nevnes Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), NIBIO (tidligere Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF), Høgskolen i Hedmark,
Møreforskning, Agderforskning, Høgskolen i Nord-Trøndelag, nå fusjonert inn i Nord universitetet, Aldring og helse Nasjonal kompetansetjeneste m.fl.
Andre aktører
Troms landbruksfaglige senter er en viktig samarbeidspartner i forbindelse med å arrangere kurs, studier og andre kompetansetiltak. Norsk landbruksrådgiving har kompetanse og tilbyr opplæring innen HMS. Forsikringsbransjen tilbyr naturligvis forsikringer og rådgiving rundt det.
8. NASJONALE FØRINGER FOR INN PÅ TUNET
Fylkesmannen er Regjeringens representant og får sine oppdrag fra ulike departementer og direktorater. Oppdraget i forbindelse med IPT lyder kort og godt:
«Følge opp nasjonal handlingsplan for Inn på tunet og bidra til å synliggjøre Inn på tunet som aktuelt tiltak innenfor arbeidet på helse-, omsorg-, sosial- og utdanningsområdet»
Fylkesmannen, i første rekke gjennom landbruksavdelingen er tillagt en pådriver-, tilrettelegger- og utviklerrolle i IPT-arbeidet. Det innebærer blant annet:
Utvikle fylkesvise handlingsplaner
Innarbeide temaet i regionale næringsstrategier i samarbeid med det regionale partnerskapet
Tilrettelegge for næringsutvikling
Forvalte de fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidlene (nedfelt i jordbruksavtalen) som blant annet kan brukes til IPT-formål (ikke til ordinær drift)
Bindeledd mellom kommunene og Regjeringen
Utstrakt informasjonsvirksomhet
Oppdraget innen IPT (se sitat foran) setter i praksis få begrensninger på innsatsen, det er bare spørsmål om ressurser og kapasitet.
Den nasjonale handlingsplanen peker også på Fylkesmannens oppgaver med:
Tilrettelegge for tjenesteutvikling
Forebyggende arbeid på helse-, sosial-, omsorgs- og utdanningsområdet
Forvaltning av skjønnsmidler, kan brukes til tverrfaglig fornyende arbeid på områder der IPT er aktuelle tjenestetilbud
Veiledning og informasjon til kommunene
Tilsyn
Sjumilssteget, jfr omtalen av Sjumilsstegsatsingen foran og der IPT er en konkret mestringsarena. I den forbindelse har Fylkesmannen oppfordret kommunene til å se verdien av å utnytte IPT som arena for mestring, læring og gode opplevelser for barn, enten som ledd i skole og fritid, eller som særlige tiltak fra kommunale hjelpetjenester.
I Sjumilssteget inngår også 0-24-satsingen, en koordinert innsats og samarbeid om tjenester rettet mot utsatte barn og familier.
9. POLITISKE OG LOVMESSIGE RAMMER FOR INN PÅ TUNET
IPT må utgjøre en del av og inngå som en integrert del av de samlede tjenestetilbud for aktuelle brukere/brukergrupper. IPT-tjenestene må tilpasses lover og regler som gjelder innen de enkelte tjenesteområdene. Nedenfor er listet opp en del lover, meldinger mv. som legger føringer innen ulike
sektorer. Lista er langt fra uttømmende og det vil føre altfor langt å gå inn på de enkelte. Samtidig bidrar opplistingen nedenfor til å synliggjøre mange muligheter der IPT kan være gode supplementer.
Helse- og omsorgssektoren
Folkehelseloven
Helse- og omsorgsloven
Meld.St. 29 (2012-13) Morgendagens omsorg
Meld.St. 16 (2011-2015) Nasjonal helse og omsorgsplan
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg
Demensplan 2020
Kompetanseløftet 2015 Arbeid og psykisk helse
Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013 – 2016)
OECD-rapport: Arbeid og psykisk helse (2013)
Nasjonal Strategiplan for arbeid og psykisk helse
Grønt arbeid – en god start på veien mot arbeidslivet. Veileder for NAV-kontoret Oppvekst, barnehage og utdanning
Opplæringsloven m/ rundskriv og tolkinger
Barnehageloven
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Læreplan for Kunnskapsløftet (LK-06)
Meld.St. 22 (2010-11) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet.
Meld.St. 20 (2012-13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen
Rundskriv Udir – 3 – 2010. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen
Nasjonal veileder Inn på tunet – gården som læringsarena
Sjumilssteget Integrering
Meld.St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk
Introduksjonsloven
I tillegg har vi Meld. St. 19 (2014-2015) «Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter» som skal ivareta det tverrsektorielle og dermed kunne nevnes under alle tjenesteområdene.
Landbruk og næringsutvikling
Meld. St. 9 (2011-12) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords.
Meld.St. 31 (2014-15) Garden som ressurs – marknaden som mål
Nasjonal strategi Inn på tunet. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
Inn på tunet - Nasjonal handlingsplan 2013-17. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
Kvalitetssystem i landbruket for Inn på tunet, standard 1 og 11
10. SAMFUNNSGEVINSTER AV INN PÅ TUNET
Effekten eller kost/nytteverdien av IPT er ofte vanskelig å beregne i kroner. I tillegg til den
samfunnsøkonomiske nytten, bør en ta i betraktning de personlige og etiske gevinster tiltaket kan ha.
Rus/psykiatri
Mye erfaring og forskning tyder på at gevinstene ved IPT er stor i forhold til innsatsen. I vedlegg 1 er det sammenfattet en del forskning, kompetanse og litteratur om IPT. I vedlegg 2 er det
sammenfattet noen erfaringer fra Inn på tunet i Troms. De to eksemplene i vedlegg 2 «Seks årsverk, 99 mill. kr i sparte kostnader og ny livskvalitet» og «Fra uteligger til utdanning og jobb» viser at IPT kan bidra til svært store besparelser for storsamfunnet. Disse besparelsene er ellers kostnadene samfunnet bare må ta når personer med rus-/psykiatri ikke får tilpassede tilbud.
Hvordan kunne IPT bidra til så gode resultater?
Mye av svaret ligger i kap «3 Hvorfor Inn på tunet». I disse eksemplene hadde IPT-tilbyderen anledning til en til en oppfølging og gjennom det, muligheter til å finne fram til positive ressurser i disse personene, utfordre disse gradvis og bygge videre på disse. De viktige stikkordene blir: Få til mestringsopplevelser og bygge selvtillit. «Standardiserte» opplegg ville neppe klart den
snuoperasjonen som disse IPT-tilbyderne bidro til. Eksemplene kunne vært mange flere.
Utsatte barn og unge
Barn og unge som er mest utsatt for uønsket adferd og står i fare for frafall i grunnskole og
videregående opplæring, er gjerne de med ikke optimale rammer hjemme. Gjennom tiltak utenfor hjemmet i form av IPT-tilbud i helger og på fritid, vil disse oppleve å bli sett, delta i positive
aktiviteter, samhandling med andre, øve opp empatien mv. og dermed få et positivt selvbilde. I slike tilfeller skulle kostnadene ved det forebyggende arbeidet være bagatellmessig i forhold til risikoen ved ikke å gjøre det.
Inn på tunet som læringsrom
Mange kommuner har store kostnader til spesialundervisning. Spesialundervisning som Inn på tunet- tiltak fungerer godt og ofte best i grupper på 3-5 elever. Dette gir samtidig trening i samhandling og sosiale ferdigheter. Sammenlignet med spesialundervisning en til en vil slike grupper også være kostnadsbesparende.
Det er vanskelig konkret å dokumentere at IPT-tilbud til hele klasser medfører mindre
spesialundervisning. Det er likevel indikasjoner på det fordi arbeidsglede, mestring og bruk av ulike tilnærmingsmåter til fagstoff er et utmerket utgangspunkt for god læring.
Hjemmeboende personer med demens
Det er foreløpig gjort for lite forskning, men kommunen med noen tids erfaring med IPT-tilbud som dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens kan utsette innleggelse i institusjon med ½ - 2 år. Kostnadene med en heltids sykehjemsplass ligger på 0,8 – 1,0 mill. kr. pr. år, mens et IPT-tilbud vanligvis vil utgjøre et langt mindre beløp. I tillegg får vi mindre belastninger på
omsorgspersonene som også har sin gevinst i form av mindre slitasje, sykemeldinger mv.
Fra 01.01.2020 får kommunene lovpålagt plikt til å ha dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. IPT bør i den sammenheng kunne spille en viktig rolle.
Flyktninger
Flyktninger vil ha svært ulik bakgrunn. Mange har imidlertid erfaring med gårdsarbeid, arbeid med planter og dyr mv. Dette vil være et godt utgangspunkt for språktrening og sosial tilpassing.
Gevinsten her ligger først og fremst i økt trivsel, varierte læringsmetoder og dermed effektivisering av prosessen.
Det menneskelige og etiske regnskapet
Det framgår av punktene foran at det ikke er mulig å lage konkrete formler for kost/nytteverdien av IPT-tiltak. Likevel tyder mye på at gode tilbydere i godt samarbeid med ansvarlig tjenesteyter bidrar til betydelig samfunnsmessige besparelser.
Et annet viktig moment i regnestykket er de personlige gevinstene som oppnås ved at brukerne får delta på mer normal måte i samfunnslivet, ha en skole, en jobb eller noe annet å gå til. Denne verdien er det ikke mulig, og skal heller ikke være mulig å sette verdi på i form av beløp. For den enkelte bruker vil verdighet i å kunne delta i verdiskapingen i samfunnet være den største gevinsten.
11. HVORDAN SIKRE GODE INN PÅ TUNET-TILBUD
For utviklingen av IPT som del av gode tjenestetilbud er det helt avgjørende at tilbudene er kvalitativt gode. Det tåles ikke mislykkede tiltak. Uhell og andre uforutsette ting kan skje, men alle involverte må ha holdninger til dette arbeidet som er i samsvar med målet for IPT: Mestring, utvikling og trivsel.
Derfor er det noen forutsetninger aktørene bør tilfredsstille, i først rekke tilbyder og kjøper.
En god IPT-tilbyder
En som er glad i andre mennesker og er villig til å gi av seg selv for å oppnå målet. En tilbyder er i første rekke arbeids- og aktivitetsleder med landbruk som fag. Det er ingen krav om fagutdanning innen helse/omsorg, pedagogikk eller lignende, selv om det ofte kan være en fordel. Det er menneskebehandlingen som er avgjørende. Det faglige ansvaret i tiltaket har kjøper.
En tilbyder må ha gode samarbeidsegenskaper i forhold til bruker m/ pårørende og kjøper av tjenestene. Vedkommende må være tålmodig, men samtidig kunne sette grenser og bidra til positiv konflikthåndtering.
Et IPT-tilbud vil stadig måtte være i utvikling. Brukere og deres behov vil skifte. Tilbyderen bør derfor være kompetansesøkende og utviklingsorientert. Erfaringsutveksling med andre tilbydere og
fagpersoner er gode aktiviteter.
Helse, miljø og sikkerhet må stå i fokus. Kommuner, NAV, Bufetat og andre som ønsker å kjøpe IPT- tjenester bør se til at tilbyderen er godkjent eller i prosess for godkjenning i hht. Matmerks
godkjenningsordning eller har tilsvarende kvalitetssystem på plass.
Ved planlegging og etablering av IPT-bedrift må dette avklares med familien for øvrig og sikre seg at disse er innforstått med hva slik virksomhet vil bety i hverdagen.
En god IPT-kjøper
Gode IPT-tilbud forutsetter at tilbyder investerer i tid, kompetanse og ofte i bygninger og utstyr eller andre fysiske tilrettelegginger. I neste omgang vil dette fordre en viss forutsigbarhet og langsiktighet.
Det vil være vanskelig å foreta nødvendige investeringer uten en viss forutsigbarhet.
IPT bør også være politisk og administrativt forankret for å sikre forutsigbarheten som nevnt i avsnittet foran. Forutsigbarhet angår også i høg grad brukerne m/pårørende og de som skal administrere tjenestene. Å basere slike tjenester på at ildsjeler skal holde de i gang er ingen god løsning.
IPT alene kan ikke løse de utfordringer kommunene mfl. har for levering av velferdstjenester, det kan være viktige supplement som inngår i det samlede tilbudet til vedkommende bruker eller
brukergruppe, ikke noe på siden av det øvrige.
Samarbeid kjøper/tilbyder
På samme måte som en husbygger må ha et nært samarbeid med arkitekten for å tilpasse boligen til behovet, må kjøper og tilbyder ha et nært samarbeid for å tilrettelegge IPT-tilbudet for aktuelle brukere. Det beste eksemplet i så måte er samarbeid mellom skole og gård for å planlegge aktiviteter på gården som skal bidra til å nå mål i ulike fag.
En sentral del av kvalitetssikringen av et IPT-tilbud er avtalen. En god avtale inneholder langt mer enn det økonomiske. KSL Standardavtaler kan nyttes. Det er viktig at partene legger tilstrekkelig arbeid i avtalen for å unngå misforståelser og uklarheter.
Et viktig stikkord er sårbarhet. Det kan være i forhold til sykdom og andre uforutsette hendelser på gården, ildsjelen i kommunen slutter mv. Det må tenkes gjennom hvordan slike og andre situasjoner skal takles, gjerne nedfelt i avtalen.
Kjøper som har det faglige ansvaret for innholdet i tilbudet må ha navngitte personer som tilbyder kan kontakte ved behov og for opplæring. Det uformelle samarbeidet er også viktig.
12. INNSATSOMRÅDER
I forordet er det pekt på noen utfordringer i utviklingen av IPT. Flere momenter kunne vært nevnt som manglende kapasitet til utviklingsarbeid, kunnskap om anskaffingsregler mv. Fellesnevneren for å møte disse utfordringene er informasjon, tilrettelagt informasjon om nytteverdien av IPT for bruker, for tjenesteyter/ samfunnet og for lokal verdiskaping.
Informasjon og kommunikasjon
Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet i tilknytning til IPT må drives av flere aktører og tilpasses målgruppene. Det handler om å kunne dokumentere at IPT er et godt supplement til tradisjonelle tilbud med stor nytteverdi i forhold til innsats. Dokumentasjon må skje gjennom eksempler og forskning.
Målgrupper for informasjon er aktuelle kjøpere av IPT-tjenester, politiske og administrative ledere og saksbehandlere inkl. skoleledere og lærere. Videre brukerorganisasjoner, pårørende og naturligvis brukerne selv. Media er viktige kanaler for å formidle innhold i og verdier i IPT.
Aktuelle kjøpere av IPT-tjenester ønsker rask og oppdatert informasjon om aktuelle IPT-gårder.
Matmerk har ansvar for å holde oversikt over godkjente IPT-gårder på sin hjemmeside. Denne siden er nok lite brukt og ikke alltid oppdatert. Hovedansvaret for å oppdatere informasjon om eget tilbud har tilbyderne selv. Kommuner og andre kjøpere er lite kjent med Matmerk. Fylkesmannens
hjemmeside er mye brukt. Derfor bør det legges til rette for presentasjon av IPT-tilbyderne i eget fylke på denne hjemmesiden.
Gårdbrukere som kan tenkes å starte med og/eller videreutvikle sin drift er også målgruppe for informasjon. Det er mange gårdbrukere som ønsker å starte med IPT, men det er lite hensiktsmessig med med mobiliseringstiltak overfor disse før det er tegn til mer etterspørsel.
Informasjonskanaler er kjente som møter, kurs, konferanser, studieturer, media, internett inkl.
Facebook, Twitter mv. og e-post.
Alle må ta et ansvar i informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Her er listet opp noen hovedaktører med ansvarsområde:
IPT-tilbyderne/ Fagforum IPT Presentere sin tilbud overfor aktuelle kjøpere som kommuner, NAV, Bufetat mfl. Dette i form av møter, befaringer på gården, presentasjoner på internett, brosjyrer mv. Invitere fag- og nyhetsmedier.
Fylkesmannen Generell info om IPT til aktuelle kjøpere, innspill i
forbindelse med planprosesser lokalt og regionalt, info til tilbydere og potensielle tilbydere, intern info i embetet (Sjumilssteget, om økonomiske virkemidler mv.). Info til kommuner mfl. om relevante virkemidler som Utrednings- og tilretteleggingsmidler, innen forebyggende helsearbeid, rus/psykisk helse mv. der IPT kan være en interessant samarbeidspartner. Info til fag- og nyhetsmedier. Legge til rette for presentasjoner av tilbudene på hjemmesiden.
Troms Bondelag og Troms Bonde- og Småbrukarlag
Informere medlemmer og andre om IPT som næringspotensial og IPT som omdømmebygger.
Matmerk Gjennom egen nettside generell informasjon om IPT, holde
oversikt over godkjente IPT-gårder ajour og forvalte godkjenningsordningen.
KS Sette IPT på dagsorden i møter mv. med kommunene.
Bufetat Informere om IPT i egen organisasjon og i kommunalt
barnevern.
NAV Formidle erfaringer fra «Grønt arbeid» mv. i etaten
regionalt og lokalt.
Troms fylkeskommune Informere om IPT i folkehelseperspektiv, som
forebyggende tiltak og som læringsarena i videregående skole.
Brukerorganisasjonene Mental helse og Nasjonalforeningen
Informere om IPT i egen organisasjon og i kommunene.
4H Troms Informere om IPT i møte med klubber, barnehager, skoler mfl.
Innovasjon Norge Arktis Informere om aktuelle virkemidler til utvikling og investering i IPT-bedrifter.
Kommunene Sette seg inn i IPT sine utfordringer, styrker og muligheter og vurdere økonomiske og personlige gevinster opp mot kostnadene.
UiT Norges arktiske universitet Se på mulighetene for å inkludere IPT i undervisningen, i første rekke innen helse- og omsorgsfag og lærerutdanning og pedagogikk. Likeså med forskning.
Kvalitet og utvikling
Kvalitet og utvikling er grunnpilarer i IPT-arbeidet. Med kvalitet menes her i første rekke:
Faglig innhold og tilpassing til den enkelte bruker
Helse, miljø og sikkerhet
Etikk og holdninger
Kunnskap om aktuelt lovverk
Utvikling vil si at tilbyder i samarbeid med kjøper og brukere må ha en åpen holdning til å utvikle tilbudet i samsvar med behovene. Den enkelte brukers behov endres og brukere skifter.
Kjøpere av IPT-tjenester bør kreve at tilbyder er godkjent i henhold til Matmerks godkjenningsordning eller ha tilsvarende kvalitetssystem på plass.
Kompetanse
En annen viktig grunnpilar i IPT-arbeidet er kompetanse. Selv om tilbyderens rolle i første rekke er arbeids- og aktivitetsleder, bør han/hun kjenne noe til de tjenestene tilbudet skal betjene. I et skolesamarbeid bør IPT-tilbyderen ha noe kunnskap om skolens organisering og rammebetingelser, om læreplaner mv. På samme måte er det en fordel å vite litt om demens når en har tilbud til personer med demens. Det er også en stor fordel at fagpersonell (lærere, helsepersonell mv.) som er med brukerne på gården har noe kunnskap om gårdsdrift, planter og dyr, matlaging mv. og om livet på gården.
Erfaringsutveksling er ofte en god måte å dele kunnskap. Dagsmøter med deltakere fra en bestemt kjøpergruppe, f. eks. barnevern, skoler, NAV/veksbedrift mv. med tilhørende IPT-tilbydere kan være gode arenaer.
Kurs, studier, studieturer osv. er alltid aktuelle tiltak.
Kulepunktene under «Kvalitet og utvikling» foran handler også mye om kompetanse.
13. TILTAKSPLAN
En tiltaksplan skal være helt konkret og fortelle hva som skal gjøres i perioden. Tiltakene skal komme som følge av utfordringer, påvist potensial og definerte innsatsområder. Tiltakene som er beskrevet nedfor skal gjennomføres innen utgangen av 2017, men kan også ha et lengre perspektiv.
Hovedansvarlig Tiltak Samarbeidspartner Når
Fylkesmannen Innspill om IPT i kommunalt og regionalt planarbeid
Ulike avdelinger Løpende Utarbeide e-postlister for informasjon
om IPT til aktuelle kjøpere
Ulike avdelinger Febr.
Info om IPT til aktuelle kjøpere Ulike avdelinger Løpende Aktuell info til tilbydere og potensielle
tilbydere, herunder gårdsbesøk
Fagforum IPT Jan.
Legge til rette for informasjon om IPT på egen hjemmeside
Febr.
Presentasjon av godkjente IPT-gårder på egen hjemmeside, samlet og en pr måned.
Fagforum IPT og de enkelte IPT-gårdene
Løpende
Motivere til godkjenning Fagforum IPT mfl. Løpende Info til kommunene om økonomiske
virkemidler der IPT kan inngå
Ulike avdelinger Foran frister Dagskonferanse om IPT-tilbud til
flyktninger
Faglig forum for kommunalt flykting- arbeid og Fagforum Inn på tunet - Troms
Vår eller høst
Deltakelse i kurs, konferanser og nasjonale nettverk
Ved behov IPT som tema på skoleeierkonferansen,
eksempel fra Skjelnan skole
IPT som team i Januartalen Des16/jan
Evaluerings- og oppfølgingsmøte om handlingsplanen
Arbeidsgruppa Okt./nov.
Fagforum IPT Førstehjelpskurs Norsk folkehjelp Okt.-16
Kurs i dyreassistert intervensjon AntrozoologiSenteret, Troms landbruksfaglige senter og Fylkesmannen
Mars
Årsmøte Febr.
Økt aktivitet i Fagforumet ved blant annet å møtes i lokale nettverk
Løpende Kurs om salg og markedsføring av IPT-
tjenester
Studietur til Hordaland Høst
KS IPT som tema på KS-konferansen Fylkesmannen
IPT som tema i andre kontaktpunkter med kommunene
Løpende
NAV Møte med IPT-tilbydere og
vekstbedrifter om aktuelle tiltak i IPT- sammenheng.
Fagforum IPT Fylkesmannen
April
Lage oversikt/evaluering over alle (anonymisert) som har vært på «Grønt arbeid» i Troms: Status ved inntak, hva slags avklaring de fikk og periodens lengde.
Lokale NAV-
kontor/vekstbedrifter og aktuelle IPT-tilbydere
Mai
Bufetat Legge til rette for informasjon om IPT på egen hjemmeside.
Informere i egen organisasjon i faste strukturer/konferanser ved
regionkontor og tiltak.
Innen utgangen av 2016
Troms
fylkeskommune
Trekke fram folkehelseperspektivet i IPT i uttalelser til kommunale planstrategier og andre relevante sammenhenger.
Løpende
Ta opp IPT i møter med rektorene i de videregående skolene.
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Informasjon til medlemskommunene Ta opp IPT som tema på
integreringskonferanser med IMDi/UDI/FFKF
Kulturorientering til IPT-gårder Sjekke ut IPT som oppfølgingstiltak i forbindelse med oppfølging av bosatte flyktninger med spesielle behov og aktuelle tilskuddsordninger, tilsk. 1 og 2 (IMDi)
Mental Helse Troms Utvikle nærmere samarbeid med lag og organisasjoner.
Øve påtrykk på kommunene for å nyttiggjøre seg IPT-tjenester i større grad enn i dag.
Nasjonalforeningen for folkehelsen i Troms
Aktivitetsvennkurs Ved
behov Distribuere brosjyrer
Informasjon om IPT på eget årsmøte Øve påtrykk på kommunene for å nyttiggjøre seg IPT-tjenester i større grad enn i dag
4H Troms Rekruttere flere 4H-gårder
Samarbeid mellom 4H og IPT-gårder om prosjektstøtte.
Troms Bondelag Informasjon om IPT i egne rekker Lokale dialogmøter med kommuner på IPT-gårder
Informasjon om Inn på tunet Norge SA Troms Bonde- og Informasjon om IPT til egne medlemmer
Småbrukarlag og andre.
Videreføre samarbeidet med Hest og helse med deltakere fra helsesektoren i det offentlige
Innovasjon Norge Arktis
Info om IPT og våre virkemidler til aktuelle IPT-kunder som kontakter Innovasjon Norge, ønsker å ha møte her eller at vi er på gårdsbesøk
Deltakelse på kurs, konferanser og nasjonale nettverk.
Fylkesmannen og kommunene
Løpende
14. EVALUERING OG OPPFØLGING
Handlingsplanen, i første rekke tiltaksplanen undergis en årlig revidering og oppdatering. Alle
tiltakene gjennomgås, avvik noteres og grunngis. Andre deler av planen kan sjølsagt også oppdateres, kanskje spesielt ting som går på nyere forskning og utvikling som vil få betydning for IPT-
virksomheten.
Ny tiltaksplan for kommende år utarbeides.
Arbeidsgruppa som har utarbeidet denne planen står for evaluering og oppdatering.
Fylkesmannen innkaller til evaluerings- og oppfølgingsmøte i oktober/november.
Vedlegg 1: Forskning, kompetanse og litteratur om Inn på tunet
Selv om mye gjenstår er det gjort en del både norsk og internasjonal forskning innen IPT. En del forskning går generelt på nytten av å bruke natur, friluftsliv, hav/sjø skog, hagebruk, kultur mv. Dette vil vanligvis være direkte overførbart til IPT.
En del forskning er også rettet mot ulike brukergrupper som skole/barnehage, rus/psykiatri og personer med demens. Listen nedenfor er langt fra fullstendig, men et utgangspunkt for videre fordjupning.
Innledningsvis nevnes også at Møreforsk er i ferd med å starte et forskningsprosjekt
«Korleis jobbe betre samen om Inn på tunet tilbod? - Eit samarbeidsprosjekt mellom kommunar og FoU-miljø for betre tverrfagleg samordning av velferdstenester på gard».
Forskning, prosjekterfaringer mv. om IPT i undervisningen:
Tiller, Tom og Rita (2002): Den andre dagen. Høyskoleforlaget AS.
Krogh E. og Jolly L. (2010): School-farm Cooperatiom in Norway: Background and Recent Research
Krogh E., Jolly L. m.fl.(2004) The Farm as a Pedagogical Resource - An evaluation of the co-operation between agriculture and primary school in the county of Nord-Trondelag, Norway
Tre rapporter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag
Gården som læringsarena
Gården har kvaliteter som skole
Kommunen – en «snublefot» eller tilrettelegger for GSPR (Gården som pedagogisk ressurs)
Evensen, Hans Petter (2005): Grønn pedagogikk. – kunnskap gjennom samhandling i naturbruk. Fagbokforlaget.
Evensen, Hans Petter (2007): Naturbruk: natur og teknologi og produksjoner og aktiviteter.
Tun Forlag.
Hugo, Aksel (2000): Å ta skrittet ut – utearealet som læringsarena. Rapport fra prosjektet Levande Skule.
Jolly, L. og Leisner M. (2000): Skolehagen – Etablering, drift og pedagogisk tilrettelegging av en skolehage. Rapport om skolehagen i Oslo-Akershus.
Krogh, Erling, Odd Jarle Stener Olsen og Per Ingvar: Gården som pedagogisk ressurs:
Eksempler fra Verran. TF-notat nr. 13/2205. Telemarksforskning og Haukeland (2005)
Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Tiller, Tom (2007): Det 11. imperativet: Dialogen med lokalsamfunnet i Læringsplakaten – Skolens samfunnskontrakt, Møller og Sundli (red), Høyskoleforlag.
Sissel-Merete Pedersen. Masteroppgave ved UiT 2015. «Gården – en alternativ opplæringsarena. Det var verdens gøyeste skoledag».
Forskning mv.om IPT og rus/psykiatri
Sørbrøden Ø. og Lærum K. T. i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold (2003): Tilrettelagt sysselsetting for mennesker med psykiske lidelser. Evaluering med vekt på langsiktige
virkninger for brukerne.
Gonzalez, Marianne (2010): Doktoravhandling ved NMBU, to studier av en 12 ukers intervensjon med terapeutisk hagebruk (en prosess der deltakerne enten aktivt eller passivt anvender hageaktiviteter for å bedre helse og velvære) for mennesker med depressiv lidelse.
Berget, B., & Braastad, B. O. (2011). Animal-assisted therapy with farm animals for persons with psychiatric disorders. Annali Dell Istituto Superiore Di Sanita, 47(4), 384-390.
Berget, B., Ekeberg, Ø., & Braastad, B. O. (2008). Animal-assisted therapy with farm animals for persons with psychiatric disorders: effects on self-efficacy, coping ability and quality of life, a randomized controlled trial. Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health, 4(9).
Ellingsen-Dalskau, Lina H., et al. Understanding how prevocational training on care farms can lead to functioning, motivation and well-being." Disability and rehabilitation (2016): 1- 10.
På nettsiden www.nmbu.no/en/nature-and-health finnes mer om norsk forskning angående
natur og helse, med egne linker til Care farming/Human-animal interaction og Therapeutic horticulture.
Forskning, litteratur mv. om IPT for personer med demens
Vellone et.al (2007): Gode dager og god helse for personer med demens skaper god livskvalitet hos pårørende.
De Bruin, (2009): Bidrar til å forhindre betydelig økning av omsorgsbyrden for pårørende.
Zarit et al., (2011): Reduksjon i stressnivå hos pårørende de dager bruker var på tilbudet grunnet reduksjon i atferdsproblemer. Forklares med innholdet i fysiske, kognitive og sosiale aktiviteter.
Cedervall og Åberg, (2011): Hos personer med AD kan fysisk aktivitet som turgåing spille en viktig rolle i hverdagen ved å skape meningsfulle rutiner og bedre trivsel og helse.
Maci et al. (2012): Kognitiv stimulering, fysisk aktivitet og sosialisering bedrer humør og
livskvalitet hos personer med AD og deres omsorgspersoner. Studien viste betydelig
forbedring i apati, angst og depresjon.
Ann Bossen, (2010): Forståelse av opplevelsen av å være i naturen for personer med demens kan føre til innsikt i enkeltes preferanser og omsorgsbehov.
Helsedirektoratet og Aldring og helse (2012): Håndbok «Etablering og drift av dagaktivitetstilbud for personer med demens».
Liv Bjerknes Taranrød, Aldring og helse (2011): Mellom hjem og institusjon Dagtilbud tilrettelagt for personer med demens.
Elin H Aarø Strandli mfl., Aldring og helse (2012): Den beste dage på mange år… Dagtilbud for personer med demens i Grønn omsorg
Aldring og helse (2012): Film på DVD med spørsmål til ettertanke og diskusjon. Sansehager for personer med demens.
Aldring og helse Nasjonalt kompetansesenter har mye annen litteratur, kurstilbud mv. om demens, alderspsykiatri mm. På deres hjemmeside www.aldringoghelse.no er det relativt lett å finne aktuell litteratur, forskningsrapporter mv.
Nytt forskningsprosjekt
Aldring og helse mfl. gjennomfører et nytt forskningsprosjekt som skal se på
dagaktivitetstilbud for personer med demens på gård fra ulike sider: Personen med demens, pårørende, gårdbrukeren og kommunen som kjøper tjenesten fra bonden.