Forvaltningsplan for

Forvaltningsplan for

Skipsfjord landskapsvernområde, Karlsøy kommune

- delplan I: bygninger og anlegg - vedtatt plan

Rapport nr. 79 - 2004

Fylkesmannen i Troms

MiljrJvernavdelingen

FYLKESMANNEN I TROMS

Miljøvernavdelingen

tlf. 77 64 22 00 fax 77 64 22 39

RAPPORT

Nr. 79 - 2004

ISSNNR:

0801-9231

TILGJENGELIGHET:

Vedtatt plan

DATO: 30. juni 2004 SIDETALL: 65 + vedlegg OPPLAG: 150

FORFATTERE:

Ann-Heidi Johansen, Olav Austlid, OddleifMikkelsen PROSJEKTUTFØRELSE:

Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen RESYME:

Skipsfjord landskapsvernområde ble opprettet i 1978 med hjemmel i naturvernloven. I verneområdet kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Temaet for denne forvaltningsplanen er derfor

kun

bygninger og anlegg.

Planområdet er avgrenset til området rundt den gamle bebyggelsen, og aktuell lokalisering av vakthytte i dalen. Arbeidet med planen har vært organisert som et prosjekt med en rådgivende gruppe der berørte interesser har vært representert. Forholdet til andre interesser og verdier i planområdet er avklart, bl.a. reindrift, kulturminner, botanikk og vegetasjon.

Planen inneholder en oversikt over alle bygg og anlegg som kan tillates innenfor

planområdet. Det er eiendomsvis oversikt over eksisterende bygg og anlegg, og hvilke nye bygg som kan føres opp. Flere myndigheter er berørt av byggesaker i Skipsfjorden. I planen er det laget en oversikt over saksgangen til byggesaker i Skipsfjord. Søknad om bygging med vedlegg sendes til Fylkesmannen i Troms. Søker avklarer selv om aktiviteter i forbindelse med bygging krever andre tillatelser.

EMNEORD NORSK:

• Naturvern

• Skipsfjord landskapsvernområde

• Kulturminner

• Geologi

• Vegetasjon

• Kulturlandskap

• Reindrift

KEYWORDS ENGLISH:

• Nature Conservation

• Skipsfjord Landscape Protection Area

• Cultural Heritage

• Geology

• Vegetation

• Cultural landscape

• Reindeer husbandry

.,..

\~S~\vo~

Trond Skotvold

fylkesmiljøvernsjef ~~'.~vl

seksjonsleder naturforvaltning

Forvaltningsplanfor Skipsfjord landskapsvernområdeK,arlsøy kommune - delplan I: bygninger og anlegg -

Rapport nr. 79 - 2004

n

FORORD

Skipsfjord landskapsvernområde ble opprettet i 1978 med hjemmel i naturvernloven.

Verneforskriften ble revidert i 2004. I følge verneforskriften for landskapsvernområdet, § 5 punkt 7, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: "Oppføring av hytter og andre

bygninger i samsvar med forvaltningsplan, i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav til utformingen av nye bygninger". Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for området. Det har vært et stort press på

^å

få tillatelse til oppføring av hytter og andre bygninger i området. Det har blitt laget flere utkast til forvaltningsplan, den siste i 1996. Ingen av planene har av ulike årsaker blitt endelig vedtatt. Fylkesmannen vil med dette fullføre arbeidet med forvaltningsplanen for

^å

få en gjennomtenkt og helhetlig

forvaltning, en forutsigbar forvaltning for grunneiere og brukere, og klare rutiner for saksbehandling. Byggesakene i Skipsfjord berører flere aktører med ulikt ansvar, og det er derfor behov for en samordning av saksbehandlingen.

Dette er en plan som

kun

omhandler temaet bygninger og anlegg (delplan I). Det vil si nye bygg og anlegg (omfang, plassering, utforming), eksisterende bygg og anlegg (retningslinjer for vedlikehold) og rutiner for saksbehandling ved nybygg og vedlikehold av eksisterende.

Planområdet er avgrenset til

^å

være fra og med Sandkroken til og med Kristenbakken, og så langt opp i dalen at det dekker aktuelt område for eventuell bruplassering og reindriftshytte. I tillegg kommer nærområdet for plassering av eventuell vakthytte.

Nye registreringer som er gjort i forbindelse med planarbeidet er botaniske registreringer og vurdering av de botaniske verdiene i kulturlandskapet av Tromsø Museum -

Universitetsmuseet, fagenhet for botanikk, samt registreringer av kulturminner av kulturetaten i Troms fylkeskommune og Sametinget, miljø- og kulturvernavdelingen.

Arbeidet med høringsutkastet til forvaltningplanen har vært organisert som et prosjekt.

Prosjektleder har vært førstekonsulent Ann-Heidi Johansen (Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen) som også har ført rapporten i pennen. I tillegg har prosjektet hatt en styringsgruppe (ordfører i Karlsøy kommune og seksjonsleder naturforvaltning hos Fylkesmannen i Troms), samt en rådgivende gruppe, også kalt Skipsfjordgruppa.

Skipsfjordgruppa har vært sammensatt slik: Trond Svendsen (Karlsøy kommune), Robert Robertsen (Karlsøy kommune), Olav Austlid (Troms fylkeskommune, kulturetaten), Oddleif Mikkelsen (Sametinget, miljø- og kulturvernavdeling), Erling Nygård (Skipsfjord

utmarkslag), John Benjaminsen (brukere/friluftsliv), Otto Hansen (Vannøy reinbeitedistrikt).

Gruppa har til sammen hatt 13 møter. Statens kartverk Troms har utformet kartene i

rapporten. Planen var på høring med frist for uttalelse 1. september 2003. Etter høringen er det gjort noen endringer som er tatt med i denne endelige planen.

Tromsø 30. juni 2004

~~S~\l

Trond Skotvold ef fylkesmiljøverryje~

et{~,~~~

Knut M. Nergård

seksjonsleder naturforvaltning

1

1 INNLEDNING

³

1.1 Verneområdet og bakgrunn for forvaltningsplanen 3 1.2 Vern og forvaltning .. 4

1.2.1 Vern og verdier 4

1.2.2 Landskapsvern 4

1.2.3 Forvaltningsplaner. 5

1.3 Planarbeidet . 5 1.3.1 Tema 5

1.3.2 Planområde 5

1.3.3 Eiendomsforhold . 7 1.3.4 Arbeidet med planprosjektet. 7

1.3.5 Registreringer 7

1.4 Vedtak av planen 8

1.4.1 Planstatus 8

1.4.2 Godkjennelse av planen 8

1.4.3 Varighet av planen 9

INNHOLD

. . . . . . . . . . . .

2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET

¹¹

2.1 Naturfaglig beskrvi else... 11

2.1.1 Geografiske data... 11

2.1.2 Klin1a... ... . . ... 11

2.1.3 Geologi... 11

2.1.4 Vassdrag... 12

2.1.5 Viktige områder for fugl... 12

2.1.6 Vegetasjon og kulturlandskap... 12

2.2 Kulturfaglig beskrvi else... 18

2.2.1 Kort bosettingshistorie... 18

2.2.2 Kulturminner i Skipsfjorden... 18

2.2.3 Kulturminner ved Finndammen... 19

2.2.4 Kulturminneloven... 20

2.2.5 Bygging i forhold til kulturminner... 21

2.3 Nåværende bruk... 26

2.3.1 Fritidsboliger... 26

2.3.2 Jordbruk... 26

2.3.3 Reindrift... 26

2.3 .4 Jakt, fiske, friluftsliv... 27

3 PLA NDEL

²⁸ 3.1 ^Utfordringer, mål og strategei r .. 28

3.1.1 Utfordringer og problemstillinger. . 28

3.1.2 Mål med forvaltningsplanen . 29 3.1.3 Strategi .. 29

2

3.2 Utforming av bygg . 31

3.2.1 Eksempler på eksisterende bygg, utforming 31

3.3 Nye bygninger . 32

3.3.1 Type og størrelse 32

3.3.2 Detaljering, materialer, farger. . 33

3.4 Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg 39

3.4.1 Vedlikehold, restaurering og istandsetting 39

3.4.2 Vern- og vedlikeholdsavtaler. 39

3.5 Plan for nye bygninger og anlegg .

40

3.5.1 Eiendomsvis oversikt over eksisterende og nye bygg .

40

3.5.2 Seilmerkene på Langøra 48

3.5.3 Reindriftshytte .

49

3.5.4 Bru

49

3.5.5 Vakthytte .

49

3.5.6 Gjerder. . 50

3.5.7 Kraftlinjer. . 50

4 SAKSBEHANDLING

⁵⁷

4.1. Søknad og saksbehandling 57

4.1.1 Søknad før bygging . 57

4.1.2 Hva det må søkes om . 57

4.1.3 Søknadens innhold . 55

4.1.4 Myndigheter og ansvar . 58

4.1.5 Saksgang for søknader og klager. . 58

4.1.6 Søknader utenfor forvaltingsplanens rammer . 58

4.1.7 Andre tiltak 59

4.1.8 Plassering og innrnåling av tomt . 59

4.2 Om annet lovverk 59

4.2.1 Forholdet til kulturminneloven . 59

4.2.2 Forholdet til PBL § 17-2 60

4.2.3 Riving av bygg 60

4.3 Ulovlige bygg og innretninger . 60

4.3.1 Straffbare forhold . 60

. .

. . .

. .

.

. .

. .

5 LITTERATUR

⁶⁴

VEDLEGG

Vedlegg 1: Kart over Skipsfjord landskapsvernområde Vedlegg 2: Forskrifter for Skipsfjord landskapsvernområde Vedlegg 3: Grunneierliste for Skipsfj ord landskapsvernområde

Vedlegg 4: Hjelpetabell over antatt etablering av noen av brukene i Skipsfjord

3

1 INNLEDNING

1.1 Verneområdet og bakgrunnfor forvaltningsplanen

Grunnlaget for denne forvaltningsplanen er at Skipsfjord er vernet som landskapsvernområde med hjemmel i naturvernloven. Peder Hansen, en av grunneierne i Skipsfjord, foreslo i 1976 at Skipsfjord og Skipsfjorddalen øst for elva burde vernes. Miljøverndepartementet var allerede i 1975 klar over at området kunne være aktuelt i vernesammenheng. Samme år ble det derfor gjennomført naturfaglige registreringer i området i forbindelse med arbeidet med en landsplan for verneverdige områder.

Dette resulterte i at Skipsfjord landskapsvernområde med tilhørende dyrelivsfredning ble opprettet ved kongelig resolusjon av 15. desember 1978. Området ble vernet i medhold av naturvernloven av 19. juni 1970. For verneområdet gjelder et eget sett med forskrifter. I

"Verneplan for kystregionen i Troms fylke" rapport nr. 64-1996, foreslås en revisjon av

verneforskriftene for Skipsfjord landskapsvernområde. De nye reviderte forskriftene ble

vedtatt 4. juni 2004, og det er disse som er lagt til grunn i denne planen. Ved revisjonen er det

ikke gjort endringer av grensene for området.

Skipsfjord landskapsvernområdet ligger på øya Vanna i Karlsøy kommune. Verneområdet omfatter Skipsfjorddalen og den indre del av Skipsfjorden. Det vernede areal er totalt på ca.

54 km2, hvorav ca. 11 km² er sjøareal. Se kart, vedlegg 1.

Formålet med vernet er:

"å bevare et vakkert naturområde med kulturlandskap som er typiskfor de ytre kyststrøkene i Troms med et upåvirket vassdrag, vitenskapelig interessante geologiske forekomster og et karakteristisk og til dels rikt plante- og dyreliv".

I følge verneforskriftene for Skipsfjord landskapsvernområde§ 5 punkt 7 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til:

"oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar medforvaltningsplan, i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav til utformingen av nye

bygninger".

Per i dag er det Fylkesmannen i Troms som er forvaltningsmyndighet for dette området.

Også i den første verneforskriften, som har vært gjeldende til nå, het det at "oppføring av hytter kan bare skje i samsvar med plan, i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig, og etter godkjenning av forvaltningsmyndigheten". Forvaltningsmyndigheten har derfor plikt til å lage plan for oppføring av bygninger. Da Skipfjord landskapsvernområde ble opprettet i 1978, var det et stort press om å få tillatelse til oppføring av hytter i området. Det ble så bestemt at det skulle utarbeides en forvaltningsplan (den gang kalt skjøtselsplan) for å regulere hyttebygginga i området og for å komme nærmere inn på andre forvaltningsspørsmål.

Det ble laget flere utkast til forvaltningsplan, den siste i 1996. Ingen av planene ble av ulike årsaker endelig vedtatt. Det har vært mange henvendelser og søknader om bygging i området.

Sakene berører flere aktører med ulikt ansvar, og det har derfor vært behov for en

samordning. Fylkesmannen fullfører med dette arbeidet med forvaltningsplanen for å få en gjennomtenkt og helhetlig forvaltning, en forutsigbar forvaltning for grunneiere og brukere,

og klare rutiner for saksbehandling.

4 1.2 Vern og forvaltning

1.2.1 Vern og verdier

Det er et nasjonalt mål at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre utviklingsmuligheter for det biologiske mangfoldet. Begrepet "biologisk mangfold" brukes ofte for å beskrive variasjonen i naturen. Etablering av naturvernområder har stått sentralt i arbeidet med å bevare variasjonsrikdommen i vår natur, og er en bærebjelke i arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet i Norge. Grunnlaget for vernearbeidet og framtidig ressursforvaltning er trukket opp i flere stortingsmeldinger, se litteraturliste.

I det siste århundret har det funnet sted en omfattende reduksjon av store, sammenhengende naturområder i Norge. Kartlegging av inngrepsfrie naturområder i Norge viser at det også i Troms har foregått en betydelig reduksjon. De fleste "villmarkspregete områdene" (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep) i fylket som var registrert ved siste kartlegging i 1998, ligger på innlandet og i Nord-Troms. I denne kartleggingen er den østre delen av Skipsfjorden markert som "villmarkspreget område". På grunn av at dalen og fjorden er et så tydelig

avgrenset landskapsrom, oppleves imidlertid hele området som villmarkspreget. Dette til tross for at området har ei fraflytta bygd. Å verne store sammenhengende områder betyr at en tar vare på store sammenhengende økosystem som en helhet, og tilhørende variasjonsrikdom av plante- og dyreliv. Samtidig sikres store områder for friluftsliv, naturopplevelse og rekreasjon.

Naturvernloven har et system med forskjellige typer verneformer. For å verne større områder kan det opprettes nasjonalparker eller landskapsvernområder.

1.2.2 Landskapsvern

Hovedformålet med landskapsvernområder er formulert i naturvernlovens § 5:

"For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde.I landskapsvernområde må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter".

I tillegg til landskapsvern kan det gjøres vedtak for åta vare på dyrelivet etter naturvernlovens

§ 14:

" ... I et område som har særlig betydning som tilholdsstedfor en rekke arter kan pattedyr ogfugler fredes".

Landskapsvernområder kan omfatte et bredt spekter av naturtyper og kulturpåvirkede

landskap. Ulik bruk av landskapet gjennom tidene i jordbruk, fiske og reindrift, kan ha formet det landskapet vi ser rundt oss og forteller mye om stedets historie. Landskapsbildet kan derfor være en viktig kunnskapskilde og del av vår natur- og kulturarv. I et

landskapsvernområde vil det ikke være tillatt å iverksette tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Bevaring av "landskapsbildet" med landskapsopplevelsen er derfor en sentral målsetting ved forvaltning av slike områder. Gjennom vernebestemmelsene skal en også hindre at det skjer mange små inngrep over lengre tid som samlet sett vil prege landskapet og forringe landskapskvalitetene.

5 1.2.3 Forvaltningsplaner

Opprettelse av naturvernområder er første skritt i arbeidet med å sikre verneverdier. Om man klarer åta vare på verneverdiene er avhengig av hvordan områdene forvaltes. Til hjelp i forvaltningen av et verneområde, kan det lages forvaltningsplaner.

En forvaltningsplan er først og fremst et hjelpemiddel for å opprettholde, eventuelt å fremme verneformålet for landskapsvernområdet. Verneformålet og verneforskriften vil være rammen som forvaltningsplanen må holde seg innenfor. Samtidig må den holde seg innenfor annet lovverk, for eksempel kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Vi kan ikke innføre nye unntaksbestemmelser utover dette i en plan. Planen kan gi retningslinjer for praktisering av verneforskriftene, den er en konkret og praktisk veileder for myndigheter, grunneiere og brukere og skal sikre aktiv forvaltning på et faglig fundament. Gjennom en plan kan vi hindre

"tilfeldige" enkeltavgjørelser og en "bit-for-bit" forvaltning som reduserer eller ødelegger verneverdiene over tid.

1.3 Planarbeidet

1.3.1 Tema

Det kan være behov for å avklare mange problemstillinger gjennom en forvaltningsplan.

Planen kan lett bli for stor. En praktisk måte å løse det på, er å dele forvaltningsplanen inn i delplaner. Fordelen er at en kan konsentrere seg om og bli ferdig med noen problemstillinger av gangen. Vi har nå valgt å lage en delplan I for Skipsfjord med fokus på tema bygninger og anlegg. Konkrete mål i dette prosjektet/delplan I har vært å:

Utarbeide et høringsutkast til forvaltningsplan for Skipsfjord landskapsvernområde-delplan I som omhandler:

1. Plan og retningslinjer for nye bygninger og anlegg inkl. vakthytte, bru, reindriftsanlegg (omfang, plassering, utforming)

2. Retningslinjer for vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg 3. Rutiner for saksbehandling av slike saker

1.3.2 Planområde

Ut fra temaet i forvaltningsplanen har vi avgrenset planområdet slik:

Fra og med Sandkroken til og med Kristenbakken, og så langt opp i dalen at det dekker aktuelt område for bruplassering og reindriftshytte. I tillegg kommer nærområdet for plassering av eventuell vaktgamme. Se kart side 6.

Verneforskriften gjelder for hele landskapsvernområdet, og i planprosessen har vi vurdert bygg og anlegg i forhold til landskapet i Skipsfjorden som helhet. Ved å avgrense

forvaltingsplanen til kun å omfatte det området som beskrevet ovenfor, betyr det at vi ikke

ønsker oppføring av bygg og anlegg utenfor planområdet, blant annet i Skipsfjorddalen.

6 es:

)

_c»

r Burøysund

T

?

Store Skårøya

V.

=-' ~

,/

}l, , : :o ~·

^{O •} =>v

µ j)

J

\ ^t

;, ~1 ^>-,S)

\

Oversiktskart for

Skipsfjord landskapsvernområde og planområde for forvaltningsplan

Kar1søy kommune Troms fylke

---- Grense for landskapsvernområde

[:J Planområde for forvaltningsplan

O 5DO 1000 2000 Yf» Ekvidistanse: 100 m

M 1:150000

Grunnkart fra Statens kartverk N Kartblad som dekker området 15351 og li, 1635111 og IV Fylkesmannen i Troms

~

\

^I

I

'

.

..

^'

-- ·~

7 1.3.3 Eiendomsforhold

Verneområdet er i privat eie. Følgende bruksnummer under gårdsnummer 57 i Karlsøy kommune er berørt av planområdet: 1/2/16, 4, 3, 15, 8/20/21/22/23/24, 17, 18, 11, 5/12/14,

10, 9, 6/19/25/26/27/28/29/30, 7. Se kart side 10.

For opptegning av eiendomsgrenser i plankart er brukt samme grenser som i økonomisk kartverk, samt data fra Karlsøy kommune ved oppmålingskontoret. Der det er uklarhet eller uenighet om hvor eiendomsgrensene går, går det fram av kartet. Avklaring av

eiendomsgrenser er en privatrettslig sak. Oversikt over grunneiere går fram av vedlegg 3.

1.3.4 Arbeidet med planprosjekt

Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for ^å utarbeide forvaltningsplan. I en tradisjonell prosess for utarbeidelse av en slik plan har Fylkesmannen utarbeidet et utkast som så har blitt sendt på høring til berørte parter. Vi valgte ^å organisere arbeidet med ^å lage et høringsutkast til forvaltningsplan for Skipsfjord som et prosjekt. Flere aktører og interesser er berørt av verneområdet. Formålet med ^å organisere det som et prosjekt var at vi på grunnlag av felles forståelse og samarbeid mellom berørte parter kunne få en langsiktig, helhetlig og forutsigbar forvaltning av Skipsfjord landskapsvernområde for å opprettholde verneformålet.

Prosjektet ble blant annet organisert med en prosjektleder (saksbehandler Fylkesmannen i Troms), en styringsgruppe (ordfører i Karlsøy kommune og seksjonsleder naturforvaltning hos Fylkesmannen i Troms), samt en rådgivende gruppe, også kalt Skipsfjordgruppa.

Skipsfjordgruppa har vært sammensatt slik: Trond Svendsen (Karlsøy kommune), Robert Robertsen (Karlsøy kommune), Olav Austlid (Troms fylkeskommune, kulturetaten), Oddleif Mikkelsen (Sametinget, miljø- og kulturvernavd.), Erling Nygård (Skipsfjord utmarkslag), John Benjaminsen (brukere/friluftsliv), Otto Hansen (Vannøy reinbeitedistrikt). Gruppa har til sammen hatt 13 møter. Det ble laget en egen prosjektplan som beskriver nærmere hvordan arbeidet ble organisert.

1.3.5 Registreringer

Som grunnlag for de prioriteringene som er gjort i forvaltningsplanen, er brukt allerede kjent kunnskap, samt at det gjort noen nye registreringer.

Tromsø museum - Universitetsmuseet, fagenhet for botanikk, ble engasjert for ^å gjøre registreringer av kulturlandskap og botanikk i planområdet. Resultatet er publisert i Fylkesmannen sin rapportserie, rapport nr 76-2001 "Kulturlandskapet i Skipsfjord

landskapsvernområde, Karlsøy kommune: botaniske registreringer i 2001 ". Se utdrag fra rapporten i kap. 2.1.6 og kart på side 17.

Sametinget, miljø- og kulturvernavd. har gjort registreringer av kulturminner i planområdet.

Se beskrivelse under kap. 2.2 samt plankartene. Eksisterende bygg er registrert og beskrevet

av Karlsøy kommune etter befaring i 2001.

8

Opplysninger om reindriftas bruk er hentet fra Reindriftsforvaltningen, Alta og fra Vannøy reinbeitedistrikt.

Det er ikke gjort ny kartlegging av geologi eller nye registreringer av fugl eller andre

naturverdier. For grunnlagsdata på disse områdene er brukt tidligere registreringer og senere observasjoner. Se for øvrig litteraturliste.

1.4 Vedtak av planen

1.4.1 Planstatus

En forvaltningsplan inneholder som regel både konkrete bestemmelser (vedtak) og veiledende retningslinjer. Det vil si at deler av den er juridisk bindende, andre deler ikke. Det kan

imidlertid være vanskelig å avgjøre hva som er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand og hva som er "vurderinger" med retningslinjer. Normalt er det riktig å legge avgjørende vekt på om det i planen er truffet så vidt konkrete avgjørelser at det kan

ra

direkte betydning for en grunneier eller rettighetshavers stilling. Det som er å betrakte som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, kan påklages av grunneier eller rettighetshaver.

I landskapsvernområder kan det med hjemmel i naturvernloven gis bestemmelser som regulerer den ytre utførelsen av bygningene så langt den kan sies å influere på

landskapsbildet. Det betyr for eksempel at det for nybygg kan stilles krav til plassering, takvinkel, mønehøyde og materialvalg for ytre kledning og tekking.

Å betrakte som vedtak og som ikke kan fravikes fra denne planen er:

plassering av bygg og anlegg antall bygg og anlegg

type bygg og anlegg

størrelse på bygg og anlegg (grunnflate, bredde og lengde, mønehøyde, raftehøyde, størrelse bru)

materialbruk fargebruk

rammen for hva som er vedlikehold

Å betrakte som veiledende retningslinjer i denne planen er:

detaljering på bygg

1.4.2 Godkjennelse av planen

Det er fylkesmannen som godkjenner forvaltningsplanen for dette landskapsvernområdet.

Mange av tiltakene i forvaltningsplanen er å betrakte som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Grunneiere og andre med "rettslig klageinteresse" har dermed anledning til å påklage godkjenningsvedtaket av planen. Direktoratet for naturforvaltning er klagemyndighet for vedtak gjort av Fylkesmannen.

9 1.4.3 Varighet av planen

Planperioden fastsettes ikke til noe bestemt år, men planen fastsettes til å gjelde inntil videre.

Den er likevel utarbeidet med tanke på at den skal gjelde i en lengre tidsperiode. Planen omhandler bygg og anlegg som det sannsynligvis vil ta mange år før de er realisert. Omfang og innhold tilsier derfor at planen bør være virksom over flere år før det er aktuelt med en ny gjennomgang. Vi vil i den forbindelse understreke at denne planen uansett omfatter det vi mener totalt sett kan bygges i området i framtida.

10

Sk bsfjord Gårdsnavn N

0 50 00 200 300 400 500

M 5 000

Kartgrunnlag:DEK fra Statens kartverk Trom F kesmannen Troms

..,,

sm Sklbsljord

57115

Solstad

S7'12

) 57110 m,

e e ndriflshytte

,,..

S7t19

t

Skipsfjord forvaltningsplan Eiendomsinformasjon Karlsøy kommune Troms lke

D

Planområde

57/1 Gårds- og bruksnummer i

1

1:1

l i

.

i

..,,.

..^,,^,,^,,

11

2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET

2.1 Naturfaglig beskrivelse

2.1.1 Geografiske data

Skipsfjorden skjærer seg innover den nordøstlige del av Vanna i nord-sør retning. Den går over i Skipsfjorddalen, som dekker et areal på ca. 18 km2 av den 232 km2 store Vanna. Øyas største elv, den omlag 11 km lange Skipsfjordelva, renner nedover dalen. Selve dalen er en typisk bredal med et nokså vidt og rolig bunnparti og med bratte dalsider. Skipsfjorddalen er i vest og øst omgitt av fjellkjeder med høyeste punkt Vannatind med høyde 1031 m.o.h .. I sør avgrenses dalen av et pass, som ligger ca. 420 m.o.h.

2.1.2 Klima

Området har et typisk kystklima med relativt milde vintrer, kjølige somre og mye nedbør.

2.1.3 Geologi

Skipsfjorddalen har en næringsfattig berggrunn, og den domineres av gneis. Lengst i nord, på vestsida av Skipsfjord, inngår et mindre område av den kambro-siluriske sedimentbergarten fyllitt (Grogan & Zwaan 1997).

Den midtre og ytre delen av Skipsfjorddalen er av størst kvartærgeologisk interesse. Havet har tidligere stått mye høyere enn nå. Strandlinjer og strandvoller er dannet ved bølgeaktivitet på gamle havnivå og viser derfor hvor høyt havet stod tidligere. De gamle strandlinjene gir ganske sikre informasjoner om havnivået da de ble dannet, og har derfor stor vitenskapelig verdi. I Skipsfjorden er det flere strandlinjer og strandvollområder. Innenfor planområdet er det to lengre standlinjer (abrasjonsskrenter) i den østre delen av området (Jøsang 1976).

Ved Røyrnes ligger det største strandvollområdet. Substratet er finsand, og dette området vil, dersom vegetasjonen fjernes, gå over til flygesandfelt. Strandvollene lengre inn i dalen består av større stein og gir sikrere informasjon om tidligere havnivå. I Skipsfjord er det også flygesandfelt og morene.

I områder som ligger høyt over havet og har stor helning, kan det øverste jordlaget tine og gli på underliggende tele slik at terrenget får et bølget preg. Det dannes flytjord

(solifluksjonsvalker). I fjellsida øst for Skipsfjorddalen er det velutviklede solifluksjonsvalker.

Områder av geologisk verdi er markert på kart side 17.

12 2.1.4 Vassdrag

I Skipsfjord landskapsvernområde er det to vassdrag. Skipsfjordelva er det største, og den har sitt utspring i Storvatnet og Nervatnet innerst i dalen. Den renner først gjennom et steinete og karrig område, senere gjennom myrområder og småvann. Like før utløpet passerer den gjennom et område med sandavsetninger. Elva bukter seg rundt Sandhaugen, et område med fine landskapsformer. Sandhaugen er sterkt preget av sandflukt og erosjon, og har åpne flygesandsfelt. Tararelva er ei mindre elv som har sitt utspring i Ringvassdalen. Begge vassdragene munner ut innerst i Skipsfjorden og utløpene er med i planområdet.

Elveutløpene i Skipsfjorden med det tilhørende gruntvannsområdet og de geologiske

elementene i tilknytning til det, er viktig både i forhold til biologisk mangfold, men også som geologiske dokumenter og landskapselementer.

2.1.5 Viktige områderfor fugl

Det er ikke gjort systematiske registreringer av fuglelivet i Skipsfjorden de senere år. Vi vet imidlertid av tidligere registreringer og nyere observasjoner at fuglefaunaen er rikest i nedre del av Skipsfjorddalen.

Viktige lokaliteter og naturtyper for fugl innenfor planområdet er blant annet området rundt elveutløpene med gruntvannsområdet og Flåten. På fjære sjø blir store strandområder ved utløpet til Skipsfjordelva tørrlagt. Brakkvannsområder der elver renner ut i havet er generelt sett ofte produktive områder. De har gjeme stor betydning for fuglelivet, spesielt i

trekktidene. Andre viktige lokaliteter for fugl er strender, strandenger og gruntvannsområder på østsiden av Skipsfjordelva og da særlig Langøra. Strandsonen er viktig for fugl både for hekking, som oppvekstområde og for næringssøk. Våtmarksområder som vann og dammer, myrer og fuktige drag er også viktige for fugl. Langørvannet er det største ferskvannet i planområdet. Ytterligere tiltak og inngrep nær det bør unngås.

2.1.6 Vegetasjon og kulturlandskap

De fullstendige resultatene av registreringen og vurderingen av kulturlandskap og botanikk er publisert i egen rapport, se litteraturliste. Vi tar her med kun de viktigste resultatene i forhold til forvaltningsplanen.

Kulturlandskapet i Skipsfjorden beskrives som fortsatt å ha en tradisjonell struktur, med åpne enger rundt husene, beitebakker inn mot fjellfoten, og bebyggelse samlet i klynger der den tidligere gårdsbebyggelsen var. Innmarka er ikke lenger slått, og engene er i noe forfall. Sau og rein på beite er med på å hindre gjengroing.

I rapporten er planområdet delt inn i 5 delområder. For hvert delområde er generelle trekk beskrevet, og det er laget en oppsummering av temaene flora, inngrep/trusler, skjøtsel og en vurdering av området. Innenfor delområdene er flere lokaliteter beskrevet i detalj. Hvert av disse lokalitetene har et nummer i beskrivelsen og tilsvarende på vegetasjonskartet som følger rapporten, samt på kart side 1 7.

13

I planområdet er 7 lokaliteter vurdert til ^å

ha spesiell verdi, og foreslås unntatt fra inngrep på bakgrunn av vegetasjons- og landskapsverdier. Disse lokalitetene er markert med dekkende farge på kartet. Lokalitetene er beskrevet slik:

"

1) Langøra-Skipsfjord

L& I indre deler av Langøra ligger det et par ferskvannsdammer. Rundt disse er vegetasjonen preget av fuglegjødsling og -beiting. I dammene vokser det tusenblad

(Myriophyllumalternifolium), fjellpiggknopp (Sparganium hyperboreum),

rusttjønnaks

(Potamageton alpinus), hesterumpe (Hippuris vulgaris), bukkeblad (Menyanthes trifoliata) og flaskestarr (Carex rostrata). Rundt kanten vokser det frodig fukteng med

sandsiv (Juncus arcticus ssp. balticus), sløke (Angelica sylvestris), myrhatt (Potentilla

palustris ), duskull (Eriophorum angustifolium), bekkeblom ( Caltha palustris ), engsyre (Rumex acetosa), engsoleie (Ranunculus acris) og fuglevikke (Vicia cracca).

Nede på selve øra ligger en liten poll full av tang. Rundt pollen er det også sterkt fuglebeita og -gjødsla. Her vokser strandkjeks (Ligusticum scoticum), kvann (Angelica

archangelica), gåsemure (Potentilla anserina ssp. anserina),

kvassdå (Galeopsis

tetrahit), høymole (Rumex longifolius), strandbalderbrå tMatricaria maritimai

og saftstjemeblom (Stellaria crassipes).

Vurdering: En del fuglegjødsla havstrandvegetasjon finnes fra Langøra til nordsiden av Skittenbukta. Denne strekningen er det eneste området med sterkt fuglebetinget

vegetasjon i de delene av Skipsfjorden vi har undersøkt. Ferskvannsdammene på Langøra (l.g) har spesiell, gjødselbetinget vegetasjon som er preget av gåsebeiting. Av hensyn både til vegetasjonen og fuglelivet bør ikke bebyggelsen komme nærmere dammene enn den er i dag.

2) Strandterrasser med rik hei (Langørvannet-Kristenbakken)

2.a. Terrassene har en god del reinrose-hei (Dryas octopetala), og her er det en artsrik vegetasjon med flere kalkkrevende urter og graminoider. Blant annet vokser gulsildre

(Saxifraga aizoides), fjellsmelle (Silene acaulis), flekkmure (Potentilla crantzii),

fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum) og dvergjamne

(Selaginella selaginoides) her. Ingen

sjeldne arter ble registrert, men heia er forholdsvis artsrik, og totalt ble det registrert 85 arter her. Disse beita terrassene er et typisk element mellom innmarka og fjellet.

Fullstendig artsliste for beitebakkene finnes i tabell 2.

2.b. I indre områder av den rike terrassen med beita hei, er heia begynt

^å

gro igjen. Fra skogen i overkant sprer bjørk og vier seg nedover.

Vurdering: Strandterrassene langs østsiden av fjorden danner et eget landskapselement mellom innmarka og de bratte liene opp mot fjellet. Heia her har høyere basetilgang og er mer artsrik enn kreklingheiene nede på flata. Både eng- og fjellarter kommer inn i denne heia. Disse strandterrassene utgjør et typisk beitebelte mellom innmark og fjellet.

For

^å

holde dette beltet fritt for trær må det ryddes litt og fortsatt beites. Med fordel kan

beitetrykket økes i forhold til dagens beitetrykk. Selv om heia ikke er sjelden er den,

sammen med liene ovenfor, et karakteristisk landskapselement i et tradisjonelt

kulturlandskap. For

^å

holde landskapsbildet intakt bør det ikke bygges hytter i dette

beltet.

14 3) Nygård-Sandmo

3.d. I bukta som går inn på sørsiden av Fuglevik er vegetasjonen en blanding av fukteng, strandeng og strandsump. Det renner en bekk ut her, og området har brakkvannspreg.

Det er stor variasjon i utforminger av vegetasjonen innenfor et lite areal. Arter som vokser her er grusstarr (Carex glareosa),

pølstarr (C.

mackenzieiy,

fjærestarr (C.

salina),

myrsauløk

(Triglochin maritima)

og fjæresøte

(Gentianella detonsa).

Strandsumpen har snipestarr

(Carex rariflora),

myrklegg

(Pedicularis palustris),

myrhatt

(Potentilla palustris ),

rødsvingel

(Festuca rubra ),

harerug

(Bistarta vivipara)

og jåblom

iParnassia palustris).

Andre strandnære fuktenger i omådet består av duskull

(Eriophorum

angustifolium)

sammen med gråstarr (

Carex canescens ),

frynsestarr ( C.

paupercula ),

slåttestarr (C.

nigra

ssp.

nigra),

smårørkvein

(Calamagrostis strietat,

harerug

(Bistarta vivipara)

og fuglevikke

(Vicia cracca).

3.e. Langs selve fjæra mot Elveneset er det smale strandengbelter på grus og sand. De er delvis dominert av krypkvein

(Agrostis stolonifera),

rødsvingel

(Festuca rubra),

grusstarr

(Carex glareosa)

og fjærestarr (C.

salina),

mens andre deler er dominert av saltsiv

(Juncus gerardii)

og fjærekoll

(Armeria maritima).

Her vokser også andre strandarter som buestarr (C.

maritima),

strandkjeks

(Ligusticum scoticum)

og skjørbuksurt

(Cochlearia officinalisy,

i tillegg til arter på småknauser, som fjellarve

(Cerastium alpinum

ssp.

alpinum),

rosenrot

(Rhodiola rosea),

knopparve

(Sagina nodosa)

og aksfrytle

(Luzula spicata).

Lignende vegetasjon følger også rundt og på sørsiden av Elveneset, og i litt ulike utforminger sør til Sandmo. Blant annet kommer fjæresaltgras

(Puccinellia maritima)

inn.

Vurdering: Området rundt Nygård og Gammelgård har en del friske til fuktige

innmarksareal som ikke er i drift, men som er typiske for slåtteenger (3.a). Gammelgård har også rester av en gammel hage (3.c), med et lite, men typisk artsinventar. I tillegg er bukta med brakkvannsvegetasjon og strandsump (3.d) sør for Fuglevik spesiell for Skipsfjorden totalt sett, og denne typen henger sammen med strandengvegetasjonen (3.e) utover til Elveneset. På Sandmo er det også en del eng av både våt og tørr type, uten at typene er spesielle.

Lokalitet 3.d og strandengene utover til Elveneset bør ikke utsettes for inngrep, og heller ikke bekkeløpet i overkant av Leirbogen, fordi dette kan endre fuktforholdene på

brakkvannsengene. Bortsett fra disse elementene er det landskapshensyn som må komme inn når eventuell utbygging skal vurderes i dette området.

4) Sandhaugen og terrasser innerst i fjorden

4.a. Sandhaugen: På det åpne flygesandfeltet mot nord er det spredt vegetasjon, og foruten moser, vokser det litt av artene ryllik

(Achillea millefolium),

engkvein

(Agrostis capillaris ),

gullris

(Solidago virgaurea ),

stivstarr (

Carex bigelowiiy,

smårørkvein

( Calamagrostis stricta ),

smyle

(Deschampsia flexuosa)

og aksfrytle

(Luzula spicata ),

i tillegg til rikelige mengder rabbesiv

(Juncus trifidus).

Rundt deflasjonsfeltet vokser kreklinghei, med bjørk

(Betula pubescens)

og fjellmarikåpe

(Alchemilla alpina).

Nedenfor det gamle vadestedet bukter elva seg rundt Sandhaugen. Her er det ikke spesiell vegetasjon, men fine landskapsformer.

Vurdering: De flate terrassene og myrene i bunnen av fjorden har vegetasjonstyper som ikke er avhengig av skjøtsel. Vegetasjonen her er ordinær og vidt utbredt. I et

tradisjonelt kulturlandskap ble ikke disse arealene bosatt, fordi det er for tørt og skrint til

15

å

få engvegetasjon her. Bebyggelse på dette arealet vil derfor bryte med det tradisjonelle

bosettingsmønsteret i Skipsfjorden og i tillegg medføre økt fare for sandflukt. Den mest spesielle naturtypen her er de store sandhaugene med et åpent flygesandfelt. Både de spesielle landskapformene og faren for økt erosjon ved forstyrrelse tilsier at Sandhaugen ikke bør utsettes for inngrep.

5) Rømes-Sandkroken

5.f. Dette området er en etablert dynehei. Dyneheia er dominert av strandrug (Leymus

arenarius) og fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum). I bakkant går

dyneheia over i kreklinghei og eng av type 5.e. Dyneheia har lave terrasser. Mens de bakre terrassene er fullstendig dominert av krekling, er vegetasjonsdekket nærmere stranda mer åpent og variert. Her kommer det inn en del urter, blant dem noen kalkkrevende. Arter her er teiebær (Rubus saxatilis), dvergjamne (Selaginella

selaginoides), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum),

tiriltunge (Lotus corniculatus), einer (Juniperus communis), fuglevikke (Vicia cracca), tyttebær (Vaccinium vitis-

idaea), skogstjerne (Trientalis europaea), kattefot (Antennaria dioica), blåklokke

( Campanula rotundifolia) og litt marinøkkel (Botrychium lunaria).

Nærmest stranda er det strandrug som dominerer dyneheia. Urter som kommer inn her er fjellflokk (Polemonium caeruleum), vanlig arve (Cerastiumfontanum) og snøsøte

( Gentiana nivalis),

i tillegg til arter nevnt ovenfor. På det høyeste partiet av sanddynene ute på neset i øst, vokser også fjellsmelle (Silene acaulis), ryllik (Achillea millefolium), småengkall (Rhinanthus minor) og bleiksøte

(Gentianella aurea).

Vurdering: I dette området inngår en etablert og intakt dynehei i et kulturlandskap med enger som har et opprinnelig, ikke-gjengrodd preg. Engvegetasjonen er variert på et lite område. Både svært glissen eng (5.e) og rikere typer (5.a og 5.g) av natureng er

representert, i tillegg til karakteristisk dyneheivegetasjon (5.f). Vegetasjonen er stort sett intakt, bortsett fra litt gjengroing ved Sandkroken. Artsinventaret er variert og typisk, og opprettholdes til en viss grad av beitende sau. Området har delvis opprettholdt den opprinnelige bosetningsstrukturen ved at ny bebyggelse er konsentret til tidligere bosetning. Eventuell videre utbygging bør gjøre det samme. Sanddynesystemet må skjermes for inngrep."

Det er laget artslister for de 5 delområdene i rapporten. Ingen rødlistearter ble funnet i

undersøkelsesområdet. Imidlertid ble to såkalte ansvarsarter (sml. DN 1999b) funnet, nemlig norsk vintergrønn (Pyrola rotundifolia ssp. norvegica) og fjæresøte (Gentianella detonsa).

Dette er arter hvor Norge har europeisk hovedforekomst av arten, og dermed et klart ansvar for åta vare på denne. Begge disse artene er vanlige i Nord-Norge, og lokalitetene i

Skipsfjorden inneholder ikke viktige bestander av disse artene.

I tillegg til verdier i de beskrevne lokalitetene, er det helhetlige landskapsbildet trukket inn i vurderingen av kulturlandskapet. Engene i Skipsfjorden er av fattig type, og har verken sjeldne arter eller areal som fortsatt er i tradisjonell hevd. Inngrep frarådes fordi engene er viktige landskapselementer i kulturlandskapet som helhet. Noen områder har intakt engvegetasjon og engene inngår i en helhet. Det beste området slik sett er Rømes -

Sandkroken, fordi engene her inngår i sanddynesystemet, samtidig som området fortsatt beites

en del. Engene rundt Gammelgård/Fuglevik er mer forfalne, men sett i sammenheng med

strandeng-, strandsump- og fuktengvegetasjonen i området, inngår de i et område med god

variasjon av vegetasjon som tidligere ble slått. Alt arealet nedenfor den øvre stien på østsiden

16

av fjorden har tidligere vært slått, dvs. også myrer og fuktenger. Vegetasjonen er antakelig tilnærmet uforandret fra da arealene ble slått, og den er ordinær og typisk for fattig myr og fukteng. Generelt bør man unngå inngrep som endrer fuktighetsforholdene i all myr og våtmark. Tre områder peker seg ut i havstrandsammenheng: Sanddynene og dyneheisystemet på Rømes - Sandkroken, vegetasjonen mellom Gammelgård/Fuglevik og Elveneset, som inkluderer strandeng- og strandsumpvegetasjonen i Leirbogen, og den tang- og fuglegjødslete strandvegetasjonen mellom Langøra og nordenden av Skittenbukta. Hver av disse lokalitetene er en del av kulturlandskapet rundt. Selve sanddynene og dyneheia ved Rømes -

Strandkroken og strandsumpområdet ved Leirbogen bør skjermes for inngrep. For Langøra- Skittenbukta-området er det primært dammene ovenfor Langøra og vegetasjonen rundt disse som må skjermes. Den heibevokste strandterrassen mellom tidligere innmark og de bratte liene langs østsiden av fjorden er et viktig element i et helhetlig kulturlandskap. Her finnes også vegetasjonstyper og arter som ikke er representert andre steder i Skipsfjorden. Av landskapsmessige hensyn frarådes hyttebygging i dette beltet.

Skipsfjord forvaltningsplan Temakart

Geologi reindrift og botanikk/vegetasjon Karlsøy kommune

Troms fylke

WilJ Gammel strandlinje

.::·

^{St andvoll}

~ Trekklei for re n Drivingslei for rein Oppsamlingsområde for re n Ledegjerde

XMMMM K Merkegjerde

29

Vegetasjonssone se omtale tekst Grense for planområde

D Hytte

0 50 100 200 300 400 500

M 15 000

Kartgrunnlag Økonomisk kartverk N Kartblad FG 283-5-1 2 3 og 4

Fylkesmannen Troms :

,

r

t i

-

ⁱ

, i

•'

1:

: , ,

t

i

17

Kart over geologi, vegetasjon, reindrift osv.

17

18

2.2 Kulturfaglig beskrivelse

2.2.1 Kort bosettingshistorie

Den faste bosettingen har vært langs sør- og østsiden av fjorden. Terrenget på vestsiden er slik at det ikke har vært mulighet for bosetting.

Det er hittil ikke gjort funn eller registrert fornminner som forteller om bosetning eller utnyttelse av området i steinalderen.

De eldste spor etter menneskenes virke stammer frajernalderen, med en del gravhauger, samt muligens noen tufter. Det er ikke kjent noen konkrete, funn fra denne perioden (ca. Kr. f. til

1000-tallet e. Kr.). Næringsgrunnlaget var trolig en kombinasjon av fedrift, jordbruk, fiske og fangst.

I middelalderen hadde Skipsfjord ei betydelig bosetting. I senere del av middelalderen var det ytterst i fjorden ei større bosetting, "Været", som primært var basert på salgsretta fiske. Denne bosettinga ble oppgitt ca. 1600, da det ble ei omlegging til mer vekt på februk. Siden den tid var bosettinga basert på en kombinasjon av jordbruk og fiske (Bratrein 1980, 1981, 1982, Hage 1982).

Utover 16-, 17- og 1800-tallet ser det ut til at det var to-tre bruk i Skipsfjorden i tillegg til husmenn. Omkring århundreskiftet var det bosatt rundt 40 personer i Skipsfjord. På 30-tallet fikk Skipsfjord anløp av lokalbåt, men denne sluttet å anløpe stedet da de øvrige grendene på Vanna fikk veg. Skipsfjorden fikk ikke veiforbindelse. Det ble etter hvert tungvint å bo i fjorden, og i 1950 begynte folk å flytte derfra. De siste dro i 1967, og det bor ingen fast der nå. Det kom elektrisitet til bygda rundt 1960, men da var flyttingen allerede godt i gang. Etter flyttinga fra Skipsfjord var det hus eller husrester igjen på 8 gårder (Hage 1982).

Gårdene ligger spredt, med lite innmark mellom gårdene, men stor utmark. Det har vært drevet en kombinasjon av jordbruk og fiske. Begge deler var nødvendige, men fisket var den viktigste næringen. Jordbruket bestod av litt potetdyrking og fedrift, og det var kvinnene som stod for dette. Mennene drev fiske og hjalp til i onnene. Jakt, fiske i elva og moltebærplukking har også hatt næringsmessig betydning. Torv ble tidligere brukt til brensel, og på noen myrer kan en finne nedsenka områder der det har vært tatt ut torv (Hage 1982).

I bygdebok for Karlsøy og Helgøy, bind IV, er det en liste over C14 dateringer utført for bygdeboka. Der er det bla ført opp en prøve av trekoll i Skipsfjord, tatt i 1992. Den er aldersbestemt til år 420-650 (ca. 535) e. Kr. Vi har ikke funnet flere opplysninger knytta til denne prøven som sier noe mer om sammenheng eller bakgrunnen.

2.2.2 Kulturminneri Skipsfjorden

Skipsfjorden med registrerte automatisk fredete og nyere tids kulturminner er et

sammenhengende kulturmiljø med stor tidsdybde. Hele planområdet dvs. fra Kristenbakken

til Sandkroken inngår i dette kulturmiljøet.

19

Skipsfjord hadde fra tidlig på 1800-tallet en befolkning bestående av nordmenn, samer og noen få innslag av kvener. Gammelgård, bnr. 5, hadde norsk og samisk bosetning fra slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet. Skipsfjord ytre, bnr. 1, 2 og 3, hadde samisk bosetning fra midten av 1800-tallet, mens bnr. 4 hadde bosetning og samisk tilknytning gjennom slektskap fra slutten av 1800-tallet. Det er usikkert om alle kulturminnene som er registrert på disse brukene kan defineres som samiske, men noen av dem er uten tvil samiske.

Innenfor kulturmiljøet (planområdet) er det registrert 13 lokaliteter med kulturminner, se tabeller side 22-25, og plankart. De eldste kulturminnene er antatt å være fra

jernalder/middelalder, noen er antatt å være fra 1600/1700-tallet, mens mange av kulturminnene er fra 1800-/1900-tallet.

Følgende kulturminnefelt og kulturminner er automatisk fredet:

1. R3 - ett kulturminne på Gnr. 57/8, Langøra.

2. R6 - kulturminnefelt på Gnr. 57/5, 11, Nygård/ Fuglevik.

3. R12 - kulturminnefelt på Gnr. 57/3, Skipsfjord Ytre.

4. R13 - kulturminnefelt på Gnr. 57/1, 2, Skipsfjord ytre.

5. R14- ett kulturminne på Gnr. 6, 19, sameie på V siden av Skipsfjordelva.

2.2.3 Kulturminnerved Finndammen

Kulturminnene ved Finndammen ble først registrert av H. D. Bratrein, se rapport av 25.-27.

juli 1980. Senere foretok Sametinget ( den gang Samisk kulturminneråd) befaring og registrering i området 13. og 14. juni i 1995. "Finndamen kulturminnefelt" avgrenses på østsiden av Skipsfjordelva fra haug "49,5" i N til ca. 200 m sør for Finndammen, mot 0 avgrenses feltet opp til kote 100, se plankart nr. 5. Følgende kulturminner er registrert innenfor "Finndammen kulturminnefelt":

1. 3 bogastille (HDB IV, V og VI) 2. Stor steinoppmuring (HDB

Il)

3. Ledegjerde av stein mellom

Il

og VNI 4. 3 gammetufter (HDB I; VII og VIII) 5. Steinring, mulig offerring (HDB

Ill)

6. Torvvoller oppmurt mot en stor stein (HDB IX) 7. Teltboplass med arran, 538/95/R3

8. To Gieddi/eng R2 og R3

Kulturminnefeltet representerer et særegent samisk kulturmiljø med kulturminner fra fangst- og reindriftskulturen. Kulturmiljøet er automatisk fredet, jf krnl § 4, jf§§ 1 og 2. For øvrig er det også registrert et sperregjerde ved Nervatnet og et sperregjerde i Skipsfjordskaret

(Bratrein 1980).

Bogastiller og ledegjerde i Skipsfjorddalen viser at det tidligere ble drevet jakt og fangst av villrein. Sannsynligvis har det vært villrein der, antagelig stasjonær, som det har vært jakta på i lange tider, kanskje mange tusen år. Det er ikke kjent akkurat når tamreindriften på Vanna startet, men villreinen ble erstattet med tamrein en gang på 16/1700-tallet. Tufter etter

20

gammer ved bogastillene er etter fastboende reindriftssamer fra perioden 1850-1920 (Bratrein 1980).

2.2.4 Kulturminneloven

Kulturmiljø og kulturminner forvaltes i henhold til Lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner (km!). Loven definerer begrepene kulturmiljø og kulturminner som følger:

Med kulturminner menes:

"alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelse, tro eller tradisjon til. ", jf. kml § 2 første ledd.

Med til kulturminnet hører fastsatt sikringssone etter kml § 6 første ledd eller den generelle sikringssonen på fem meter etter § 6 annet ledd.

Med kulturmiljø menes:

"områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.", jf.

kml § 2 annet ledd.

Miljøverndepartementet har utdypet dette i sin vurdering av begrepet,jf. Ot.prp.nr. 51 (1991- 92) s. 10, spalte 2:

"Begrepet skal også dekke alle typer kulturlandskap i betyding menneskepåvirket landskap, fra det intensivt dyrkede jordbrukslandskap til marginalt utnyttede skog- og utmarksområder. Det dekker videre områder med høyst ulike typer kulturminner når disse står i funksjonell sammenheng med hverandre. Dette kan eksempelvis være brygger, naust og havneanlegg i sammenheng med fyr og seilmerker, systemer av fangstgraver og deres forhold til spor etter boplasser eller bygninger i utmark sett sammen med tunets bebyggelse, steingjerder o.l."

Innenfor et større sammenhengende kulturmiljø kan det være mindre kulturmiljø (kulturminnefelt) hvor kulturminnene står i en funksjonell og historisk sammenheng.

Alle kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) og alle samisk kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jf. kml § 4. Automatisk fredet er også de til enhver tid

erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 153 7-1649.

Et kulturminne kan defineres som samisk når det er bygd, bebodd eller brukt av samer, og når samisk tro, tradisjon eller kunnskap knytter dem til en samisk kultursammenheng.

At et kulturminne er automatisk fredet innebærer at:

"Ingen må- uten at det er tillatt etter§ 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade,

ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. ", jf. kml § 3 første ledd.

Etter kml § 8 første ledd første punktum oppstår det meldeplikt for tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner. Hjemmelen fastsetter at det i hvert enkelt tilfelle skal utøves et skjønn om et tiltak kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i

21

Sikrings- Kulturminne Sikrings Utilbørlig skjemmer, Kan virke inn på,

sone sone § 3 første ledd § 8 første ledd

§ 3 første ledd. Med tiltak må forstås enhver faktisk handling som er egnet til å skade,

ødelegge grave ut osv. eller utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Dette gjelder også for automatisk fredete eller vedtaksfredete bygninger.

Melding om tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner er å anse som søknad om dispensasjon etter krnl § 8 første ledd andre punktum. Vedkommende myndighet

(dispensasjonsmyndighet) er Riksantikvaren. Meldingen (søknad om dispensasjon) sendes regional kulturminneforvaltning, som er Sametinget eller Troms fylkeskommune,

kulturetaten. De vil forberede søknaden og gi anbefalinger ovenfor Riksantikvaren.

2.2.5 Bygging i forhold til kulturmni ner

Nye bygninger og anlegg, eller andre tiltak, må ikke plasseres eller settes i verk på en slik måte at de er i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jf. krnl §§ 3 og 8.

I I Il Ill _....

~

/111111,

Skjematisk fremstilt.

1. Kulturminnet med en fastsatt sikringssone, dvs. sone I, er automatisk fredet i henhold til krnl § 4.

2. I henhold til § 3 første ledd er det heller ikke tillatt å sett i gang tiltak som utilbørlig skjemmer automatisk fredete kulturminner (sone Il).

3. Kml § 8 første ledd fastsetter meldeplikt for tiltak som kan virke inn på automatisk fredet kulturminner (sone Ill), jf. Jørn Holme (Red), Kulturminnevern: lov - forvaltning - håndhevelse, bind Il, del 7, kap Il, Økokrim 2001.

I forbindelse med registreringene er det fastsatt sikringssoner for lokalitet R3, R6, Rl2, R13 og for Rl4. For alle lokalitetene som inneholder automatisk fredet kulturminner fastsettes ved skjønn sone Il

+

sone Ill til 50 m.

Kulturminner som ikke er automatisk fredete er også avmerket på kartet og skal bevares som en del av det sammenhengende og helhetlige kulturmiljøet. Denne målsetningen legges også til grunn i forhold til andre spor etter menneskelig virksomhet som ikke spesifikt er

registrerte.

22

>

Gl E

0 00

eo 0

C/)

z

0 E

V) 'tj"

•c:<:S 0...

oOc

]

~

~...^Ul

;:I

I

I

N

00 0\

("")

00

("")

~

- ⁼

·- ⁼ ..

~

= .

a .

]

eø

0

23 0

0

bl) 0 er.i

z

0 0 N

ro 0..

bl)

i::

~ Q) _(/)

...

;:I

i:: Q) I

<

=

^l)

;....

^<

=

^l)

<l) 0

>"'

I

0 0 0\

-

^....

-

^...

~3

...

~ ~..._I

0 0 0....⁰...

>

_I

s

I

s

•

]

I-<

Q)

"O ...

§

Q

s

⁾

§

;:I

v

...

µ... ~ '3

0\

0\

M 00

B

;....

8

;....

<l)

.. = ..

;....

:::, .::::::

.§

eo 0

.

^...,

= ₈ =

-

^:::,

0 ...

o~

0 0

"""

⁰⁰

("(")

;:J

-

O

--

^_Q.)

o-r_...-_..-_.. 'c_^;:.^j

-0-- 0 ^I 0 0

\0 00

...

s

24

25

0

:g

...⁽¹

)

<Il

V)

<o 0

---

00V) ^r-

... -.::t" r--

0\ 0\ 0

("<) MN ~ ~

00 00 c-- c-- 00 ("<) M 00 00 ("<)

;::i ;::i O 0 ;::i . ... .. .

6

0

V)

...

z

⁽¹⁾

z

⁽¹⁾

z

⁽¹⁾

z

⁽¹⁾

z

⁽¹⁾

z

^{(1) C'-· C'-·}

6

0

V)

. ...

z

⁽¹⁾

0 I ... ...

0 ..⁽.¹..⁾...⁽.¹..⁾ ... ...

(1) (1)

...

... ^...

...⁽.¹..⁾. ...⁽.¹..⁾. ^...(1)

0\ ~

... ~_... c_...d_{... ..}e..^l.^l. ..^e...^l.^l c_...d_... C_....d_.. ~... ~...

-

⁰

--

^... I I I I I I I I

0 0 0 0 0 0 0

o~ 0 0 0

0 0 0 0 0 0

~ 'E

⁰⁰ ... ^{0\ 0\}... ...⁰.... ^{0\ 0\}... ... ⁰....^\... ⁰....^\...

li

E~

....

.⁰...,

'd <!.)

E

E~

....

.⁰...,

'd <!.)

E