UMBn ytt Nr . 1 2008 Uni ver si tet et f or m iljø- o g bio vit en skap (UMB)
Ingen favorittar
Biologiske system er komplekse, teik- neserievarianten vert for overflatisk, seier Tor Erling Lea ved Universitetet for miljø- og biovitskap. Professoren forskar på tarmhelse.
Geografisk stadfesting av sykdommer
Professor Owe Löfman ser på sykdom- mers utbredelse i Norge og Sverige.
Han leter etter sammenhenger mellom sykdomsart, geografisk utbredelse og blant annet UV-stråling og opptak av
Ikke egeninteresse i klimaspørsmål
- Skal vi klare klimautfordringene, må vi endre vår tenkemåte fundamentalt, sier professor Arild Vatn. Han fikk nylig en internasjonal pris for en bok som tar opp samfunnet i klimakrisen.
UMB nytt
Leder s. 3 Masterstudent fant hjertegode alger s. 4-5 Melk dreper farlige bakterier s. 6-7 Sukkergriser gir fedmesvar s. 8-10
Den kultiverte maten s. 11
Ingen favorittar s. 12-14
Biokonferansen 2008 Ås s. 15
Geografisk stadfesting av sykdommer s. 16-17 Ost og rakfisk skjerper hjernen s. 18-19
Dyrene leger s. 20-21
Ny og bedre hundemat s. 22-23
Feit, feitare, feitast s. 24-25
Bør vi forske på kaker? s. 26
Hva er fysikk? s. 27
Halverte emballasjevolum S. 28
Blir æresdoktor i Riga S. 29
Penger redder ikke regnskog S. 30-31
Det ultimate frølager s. 32-34
Oslofjordalliansen s. 35
Syn, lukt og smak s. 36
Norsk senter for bioenergi etablert s. 37 Ikke egeninteresse i klimaspørsmål s. 38-39 Landbruket kan redusere Norges klimautslipp s. 40-41 masteroppgave blir stortingssak s. 42-43 Vegvesenpris til beste masteroppgave s. 46
Studieprog s. 47
Innhold
Redaktør for UMBnytt Elin Judit Straumsvåg
design: Knut Werner Alsén Framsidefoto: Denny Mohr Korrektur: Toril Søberg Grafisk produksjon og trykk:
Askim grafiske senter www.grafix.no
Magasinet du holder i hendene er gratis.
Du får UMBnytt tilsendt gratis i posten hvis du er medlem i Alumni-
foreningen og har lagt inn postadresse i data- basen:
http://alumni.umb.no Andre som vil ha UMBnytt tilsendt i posten, kan sende e- post til: elin.judit.
[email protected]
ISSN 1504-9825
Last ned Magasinet som PDF:
http://alumni.umb.no
All forespørsler om Alumni- foreningen ved UMB og databasen rettes til:
Jan Reiling, [email protected]
Viktig start på 2008 fra vår rødgrønne regjering i 2008!
nVh-saken
Regjeringen la i januar fram sitt standpunkt i det lange utredningsløpet om hvor norsk veteri- nærutdanning og forskning skal være lokalisert:
Norges veterinærhøgskole flyttes til Ås og sam- organiseres med UMB i et nytt universitet. Sam- tidig flyttes Veterinærinstituttet fra Oslo til Ås.
Regjeringens forslag behandles nå i Stortinget, og endelig beslutning i saken kommer i april.
UMB har lenge sett på samlokalisering med de norske veterinære utdannings- og forsknings- miljøene som en fremtidsrettet mulighet for det biovitenskaplige miljøet i Norge. I tråd med dette har UMB i sin høringsuttalelse til Stortinget skrevet at vi går inn for å videreføre den veteri- nære profesjonsutdanningen i nye fasiliteter på Campus Ås. Samtidig ser vi nytten av en nærme- re tilknytning mellom instituttsektoren på Ås og Veterinærinstituttet. Prosessen med planlegging er allerede startet: Kunnskapsdepartementet har bedt UMB, NVH og VI komme med overord- nede innspill på prosess og viktige prinsipielle valg til 1. juni, med tanke på å fremme forslag om bevilgninger til planleggingsprosessene i budsjettet for 2009. Likevel må jeg konstatere at slike saker tar lang tid. Statsbyggs erfaring er at det nå tar 6-8 år fra politisk vedtak er fattet i en byggesak, til nybygg kan tas i bruk. UMB må bruke all sin kraft for å få fram byggesaken nå.
Stjernø-utvalget
I slutten av januar la det regjeringsoppnevnte ut- valget som skulle gi anbefalinger om utviklingen av høyere utdanning i Norge, ”Stjernø-utvalget”, fram sin innstilling. Over 243 sider beskrives situasjonen for høyere utdanning i Norge. Utval- get uttrykker bekymring for antallet høgskoler med universitetsambisjoner. Det ser farer ved at forskerutdanningen skal foregå på små steder, der antall kandidater pr år blir lav, og fagmiljøet for veiledning er begrenset. Utvalget antar at det med videreføring av dagens regler for universi- tetsakkreditering ligger an til 12 universiteter i Norge i 2020, basert på samme omdannings- mekanisme som universitetene i Stavanger og Agder brukte.
En høyere utdanningsinstitusjon bør etter forslaget ha minst 5000 studenter, og disse skal skapes ved sammenslåinger etter geografi. På
denne måten skal UMB gå inn i et foreslått ”Øst- landsuniversitet” med rundt 20 000 studenter, skapt ved fusjon mellom UMB og høgskolene i Østfold, Akershus og Oslo. Høringsfristen for utvalgets innstilling er 1. mai 2008. Vi vet ikke hvordan statsråden i Kunnskapsdepartementet stiller seg til forslaget. Likevel har jeg, på grunn- lag av statsråd Tora Åslands klare uttalelser om at hun støtter de faglige begrunnelsene for fusjo- nen mellom UMB og NVH, sterk tro på at vi nå har en statsråd som vektlegger faglige løsninger.
UMBs valg må bygge på fag
Vi har en lang tradisjon for å være et lærested som forener grunnleggende forskning og praktiske anvendelser. Gjennom vår utdanning har vi formet kandidater med suksess både i næringsliv og i offentlig virksomhet innenfor våre fagområder, noen ganger også langt utenfor.
Selv om UMB etter fusjonen med NVH ikke har nok studenter til å tilfredsstille Stjernø-utvalgets krav, tror jeg at vi gjennom en gradvis økning av studenttallet på Campus kan forbli en selvsten- dig institusjon. Betingelsen er imidlertid at vi utvikler sterke forpliktende nettverk med gode fagmiljøer ved de nærliggende høyskolene rundt Oslofjorden, og videreutvikler samarbeidet med Universitetet i Oslo. Dette er vi i ferd med å gjøre gjennom samtaler i ulike nettverk denne våren. Fra fagfolkene våre har det kommet opp forslag om slikt forpliktende samarbeid om forskningsbasert utdanning, og spesialiseringer basert på arbeidsdeling, innen utdanningen av økonomer, sivilingeniører og ingeniører, og realfagslærere. Andre fagområder er også interessante og prosessen er åpen. Gjennom fusjonen med NVH vil det nye universitetet få avdelinger i Sandnes og Tromsø, samtidig som vi må videreutvikle relasjonene til de marine forskningsmiljøene i Bergen. Til sammen er dette en formidabel oppgave, som likevel mulig- gjøres av at det utløses mye konstruktiv energi i nettverk der fagfolk på ulike
steder ”finner” hverandre.
Det er spennende tider i akademia nå!
Vennlig hilsen Knut hove Rektor
Leder
Masterstudent Anstein Freberg ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB kan ha funnet en fremtidig kilde til Omega-3.
O
mega-3 fra mikroalger pro- dusert i veksthus kan bli en viktig del av fremtidens hjer- temedisin. Masterstudent Anstein Freberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap ser på utfordringen i sitt mikroalgeprosjekt.dyrker omega-3
Jakten på fremtidens kilde til fettsy- ren Omega-3 er i gang. Og legemid- delindustrien er allerede interessert i det som skjer i det lille glasshuset på universitetsområdet.
– Vi har allerede hatt møte med et selskap som framstiller hjerteme- disin og benytter Omega–3. De er
interesserte i det vi holder på med, smiler Freberg.
Hva som kan komme ut av hans veksthusstudier vet han ikke, men målet er lønnsom butikk når han er ferdig med utdannelsen.
– Jeg ønsker å leve av dette. Lege- middelindustrien betaler mye, men de krever også mye, sier han etter- tenksomt.
Presser ut riktig fettsyre
Riktig behandlet kan mikroalger dyrket i veksthus bli bestanddel i livsviktig hjertemedisin. Og for en snart ferdigutdannet Anstein Freberg kan de små grønne algene bety en
kommende kommersiell suksess.
– Så lenge vi vet at vannet vi putter inn er rent og at de næringsstoffene som brukes er rene, da vil vi få et helt rent mikroalgeprodukt som vi kan presse Omega–3 ut av. Dette kan vi få penger igjen for, sier han.
Erstatter omega–3 fra fisk
Inne i veksthuset på Campus–områ- det på Ås vandrer derfor en målrettet Freberg rundt en rekke stativer med gjennomsiktige rør. Inne i rørene sirkulerer en grønnholdig blanding av vann og mikroalger.
– Dette er et lite anlegg, men like- vel et av de største og mest avanserte
Foto: Eivind Norum
Omega-3 fra alger kan bli viktig i produksjon av hjertemedisin.
Eivind norum
Masterstudent fant hjertegode alger
i Norge, sier Freberg. Han gløtter ned i beholderen som blander alger sammen med en miks av oksygen og CO2. Vannet er grønt.
– Du kan ikke se de enkelte algene. De er små, cirka 4 µm, for- klarer han.
Gode vekstvilkår
Mikroalgene lever godt inne i plastrørene. Her får de tilført sol og kunstig lys for å vokse. Freberg trives i veksthuset. Han peker og forteller.
Fra gulv til tak ”surkler” mikroalgene inne i tynne gjennomsiktige rør. Her har algene gode vekstforhold og de får livgivende lys inn gjennom glass- vinduene.
– Det kan være flere millioner alger per milliliter inne i rørene. De trenger mye lys. Dyrkingsprinsip- pet er egentlig enkelt, men det viser seg at det kreves mye erfaring og kunnskap i bunnen for å drifte ett større anlegg. Vi benytter derfor den kunnskapen vi i dag har om plan- ter, plantedyrking og veksthus og overfører dette til produksjon av mi- kroalger. Egentlig er dette et enkelt system som består av tanker, vann og næring. Vi kjører CO2 i vannet og sirkulerer algene i rørene.
For å få mikroalgene til å vokse er det viktig med riktig temperatur, pH, CO2, lys og rett næring.
– Jeg forsøker å optimalisere dette, smiler Freberg.
Under vaktsomt blikk fra master- studenten blir algene fulgt nøye der de sirkulerer rundt i veksthuset.
har tro på Freberg
Anstein Freberg går fjerde år på masterprogrammet ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM). Og ved UMB har man tro på det Freberg holder på med, blant annet fordi Omega–3 fra fisk neppe vil klare å dekke den framtidige etterspørselen.
– Omega- 3 blir i dag høstet fra fisk i havet. Den høstingen vil ikke kunne øke i framtiden. Samtidig ser
man at etterspørselen etter Omega–3 vil øke. Spørsmålet fra vår side er om vi i stedet for å lage Omega–3 fra fisk kan lage Omega–3 via mikroalger, sier professor Hans Ragnar Gislerød.
Bedre immunforsvar
Omega–3, karbohydrater og enzymer fra mikroalger har også et stort po- tensial som viktig bestanddel i fôret til blant annet fiskeyngel, kylling/kal- kun og aquakultur.
– Det drives testing på å sette kar- bohydrater fra mikroalger inn i fôret for å styrke immunforsvaret. Det kan gjøre laks og torsk mindre utsatt for sykdommer. 0,1 til 1 prosent av slik tilsetning har vist seg å styrke im- munforsvaret hos kylling og kalkun, sier Gislerød.
Og professoren er optimistisk for algenes betydning i framtiden.
– Vi har så vidt begynt å pirke i dette. Jeg tror vi vil høre mye mer om dette i framtiden.
Viktig for oppdrettsnæringen Flerumettede fettsyrer (PUFA) fås ved å spise fisk. I dag er oppdrettsfis- ken i fremgang i fiskediskene. Fôres oppdrettsfisken feil vil ikke fisken lengre kunne gi oss disse livsviktige fettsyrene. Grunnen er at oppdretts- næringen i stadig større grad bruker landbasert fiskefôr laget av eksem- pelvis soya.
– Det er nesten ikke vits i å spise slik fisk som er fôret feil. En blir mett, men ikke sunnere, sier Fre- berg.
Nå jobber Freberg for at Omega–3 fra mikroalger skal bli en bestanddel i fiskefôr. Det vil gi fisken de viktige fettsyrene som blant annet gir vår hjerne arbeidslyst og et styrket hjerte og karsystem.
– Vi er interessert i de flerumette- de fettsyrene, og vil finne en algetype som er rik på disse. Det er et sunt fett, som er lett for fisken å ta opp og som fisken er avhengig av. Vi ønsker derfor å bidra til å opprettholde fis- ken som et ernæringsriktig produkt, forklarer han.
Foto: Eivind Norum
Grønn guffe for de fleste av oss, men mikroalger kan gi viktig Omega-3. Akkurat derfor smiler masterstudent Anstein Freberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Smått er godt. Anstein Freberg holder øye med sine mikroalger inne i rørene.
Foto: Eivind Norum
Melkeskål! Forsker Hilde Almås ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har undersøkt helseeffekten av både ku- og geitmelk.
Melk dreper farlige bakterier
Innholdet i melk er sunnere enn antatt. Ny forskning viser at komponenter i melk hemmer sykdomsfremkallende bakterier som E.coli og Listeria.
Eivind norum
Foto: Siri Eikrem Skotland
I
nnholdet i melk er sunnere enn antatt. Ny forskning viser at komponenter i melk hemmer sykdomsfremkallende bakterier som E.coli og Listeria.Trønderjenta Hilde Almås stråler på laboratoriet ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). Her har hun gjort sitt forskningsgjen- nombrudd, som er endt opp i en doktorgrad.
– Melk er langt sunnere enn du tror, smiler Almås, og hever melke- glasset.
Den påfølgende melkebarten bare understreker hennes poeng om at forskningen hun har gjennom- ført viser oppløftende resultater av melkens hittil skjulte bakteriehem- mende egenskaper - såkalte bioaktive peptider i melk.
Gladnyhet
Et av funnene er at de nedbrutte melkeproteinene hemmer utviklin- gen av blant annet E. Coli og Listeria i kroppen.
Kan brukes i andre matvarer I den senere tid er det blitt stadig mer aktuelt å finne mer effektive me- toder for å bekjempe sykdomsfrem- kallende bakterier. Nå regner Almås med at hennes forskning vil kunne føre til sikrere mat ved at komponen- tene kan tilsettes i matvarer.
– Det er artig å ha en doktorgrad som kan være til hjelp for andre.
Almås ler over reagensrørene inne på laboratoriet.
I forskningen er menneskets for- døyelse av både geitmelk og kumelk blitt undersøkt. Undersøkelsene viser at komponentene i geitmelk er mest effektive, men også at kumelk har effekt ved oppkonsentrering.
Melkeproteinene tar knekken på
”bad guys”, altså skadelige bakterier, i langt større grad enn det mange har visst, sier hun.
har studert fordøyelsen
De oppløftende resultatene rundt helseeffektene i melk er funnet ved hjelp av forskning i magesaft fra mennesker. Almås har ved å studere hvordan melkeproteinene blir brutt ned med menneskelige fordøyelse- senzymer, kommet fram til effekten komponentene har når de tilsettes i bakteriekolonier. Funn viser at veksten i bakteriekoloniene med melkeprotein ble mye lavere enn i referansen uten protein.
Gir nye muligheter
Videre ser Almås et potensial for også å utvikle produkter som kom- binerer den antibakterielle effekten med probiotiske egenskaper.
– Her ligger det en stor mulighet for å tilby doble helseeffekter i et og samme produkt, sier Almås.
Funnet til Almås støttes av flere tidli- gere studier gjennomført av profes- sor Gerd Vegaruds forskningsgruppe ved for Institutt for kjemi, biotekno- logi og matvitenskap.
Komponenter i melk beskytter mot farlige bakterier. Forsker Hilde Almås ved Uni- versitetet for miljø- og biovitenskap har studert melkens helseegenskaper.
– Melk har hatt et ufortjent dårlig rykte på grunn av mediedebatten omkring melkefettet. Det jeg har funnet ut, er at om du drikker melk, stagger du sinte bakterier som E.coli og Listeria. Vi har gjort forsøk som viser at disse bakteriene ble hemmet kraftig etter å ha blitt tilsatt melkeproteiner, sier Almås.
Foto: Eivind Norum
Kan gryntende griser i en ny høyteknologisk grisebinge på Ås forklare skade- virkningene av for høyt sukkerinntak hos mennesker? Ja, tror forskerne.
Eivind norum
Sukkergriser gir fedmesvar
Venter på å få mat. På sikt kan kanskje denne grisen gi forskerne større forståelse om eksempelvis hjerte-og karsykdommer og diabetes.
Foto: Janne Karin Brodin
Foto: Janne Karin Brodin
F
edme og sykdommer relatert til ubalansert kosthold som høyt sukkerinntak, er et stadig større problem i den vestlige delen av verden. Nå leter forskerne ved Uni- versitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i grisekroppen etter nye hel- sebringende svar ved å sette i gang helt ny og unik forskning i Norge.nye grisebinger gir kunnskap Det er ikke bare høyt sukkerinntak det kan forskes på i de nye grise- bingene ved forskningssenteret. En rekke andre helseeffekter kan også avsløres. Og kanskje kan resultatene en gang i framtiden gi nye og viktige svar som kan redusere eksempelvis fedme og/eller sykdommer relatert til dette.
Modelldyr
Grisene i de nye bingene skal nemlig fungere som modelldyr for mennes- kelig ernæring og helse. Grunnen er
at gris er den ikke-primaten som ligger mennesket nær- mest når det gjelder ernæ- ring og helse.
– Senteret vi bygger opp er ment å fungere som et avansert forskningssenter for griseernæring, og for menneskeernæring med grisen som modelldyr, sier forsker Margareth Øverland ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
Full kontroll
Det finnes ingen slike grise- binger fra før av i Norge. Det spesielle er at forskerne har full styring på alt grisen put- ter i munnen- og om du er spesielt interessert- det som kommer ut under halen også.
– Vi kaller dette stoffskifte- binger og fasilitetene er veldig fine. Bingene åpner for mulig-
Satser på at grisene gir helsesvar. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) vil forskerne Margareth Øver- land (t.v), Odd Helge Romarheim og Liv Torunn Mydland ved Aquaculture Protein Centre og Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap se nærmere på om grisen gir helsesvar.
Grisene i de nye bingene skal fungere som modelldyr. Grunnen er blant annet at grisens fordøyelsessystem ligner menneskets.
Foto: Janne Karin Brodin
Fakta:
Grisen kan brukes som modelldyr fordi den har et fordøyelses- system, fysiologi og sykdomsutvikling som ligner menneskets.
Særlig gjelder dette kostholds- og livsstils- relaterte sykdommer som hjerte-og karsyk- dommer, diabetes og beinskjørhet. I de nye grisebingene kan forskerne se på ulike problemstillinger som:
Sukkerinntak, saltinn- tak, mineralubalanse og fettopptak, for å nevne noen aktuelle vinklinger.
heten til å kjøre mer detaljerte studier med gris. I begynnelsen vil det være snakk om enkle forsøk hvor en ser på fordøyelighet av ulike næringsstoffer, sier Øverland.
Viktig for folkehelsen
Forskerne ved instituttet har stor tro på at den nye forskningsstasjonen vil gi spen- nende resultater. Og et prosjekt for å sjekke ut hvor usunt eller sunt sukker er for min og din helse vil snart bli satt i gang.
– Sukker er noe å gå videre med, og bare ett av mange eksempler på hva vi kan gjøre i stoffskiftebingene våre. Vi vet at sukker er et stort helseproblem for folk. Her kan vi kanskje finne svar på eksempelvis årsaken til diabetesutvikling. Vi kan også forske på ulike hjerte- og karsykdommer og hvordan fett i mat blir tatt opp i kroppen. Mulighetene er mange, sier Øverland.
nytt, sikkert og bra
Denne typen forskning er ikke gjort ved UMB tidligere og heller ikke i Norge. I tillegg til at de nye fasilitetene åpner for ny fors- kning, ivaretas også dyrevelferden.
– Bingene regnes for å være verdens beste binger innen dyrevelferd. De er prototyper fra Nederland som vi har utbedret, sier Øver- land.
Bingene åpner således for ny og spennende forskning.
– Vi vil ha god kontroll på fôropptak og utvikling i forhold til den maten som grisen spiser. Vi får mulighet til å ta mange prøver underveis og vi kan sjekke alt fra nærings- inntak til gjødsel og urin, såkalte balansefor- søk. Vi kan måle alt som går inn og det som kommer ut, sier hun.
Venter på mat. Her ligger tre av grisene og venter på å få mat i en av de nye bingene.
Slik ser ”hightech-bingene” ut. I utgangspunktet er prototypene laget i Nederland og deretter modifisert ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Foto: Janne Karin Brodin Foto: Janne Karin Brodin
V
irginie Amilien og Erling Krogh har samlet artikler fra norsk matforskning. I 2007 ble dette en bok om norsk mat, kul- tur og matkultur. Det er første gang at det er forsøkt å samle de ulike retninger og innfallsvinkler i forhold til forskning innenfor dette brede fagområdet i Norge.”Den kultiverte maten” er en anto- logi som setter matkultur i en viten- skapelig og flerfaglig ramme. Boken søker å kaste lys over og utdype noen av de komplekse aspektene ved den kultiverte maten ved å fokusere på komplementære problemstillinger fra ulike fagperspektiver.
Boken er delt i fire deler og avslut- tes med noen framtidstanker. Den starter med en historisk oversikt og trekker linjer helt fra middelalderen.
Det legges vekt på sosiale forløp, klasseskiller, helsediskurs og ritualer rundt matvarene og matvanene.
I del nummer 2 blir mat betrak- tet som en sosial arena, og dagens Norge beskrives gjennom ”spisere”.
I den tredje delen vises det til at
matsystemer og matkulturen bygger på gjensidige påvirkninger, noe som begrepet ”tradisjonsmat” er et godt eksempel på.
Det fjerde kapitlet konsentrerer seg om politiske og økonomiske faktorer rundt matkulturen. Det fokuseres på jordbrukspolitikk,
foredlingsindustri og handel for å gi en bred forståelse av de strukturene matkulturen bygger på.
Boken avsluttes med et scenario for hvordan matkulturens videre utvikling kan bli, det stilles konkrete spørsmål og pekes på muligheter for kommende utfordringer.
Den kultiverte maten
En bok om norsk mat, kultur og matkultur
Virginie Amilien • Erling Krogh
Den kultiverte maten
Virginie Amilien og Erling Krogh har samlet artikler fra norsk matforskning.
Høsten 2007 ble deres innsamlede bidrag gitt ut som bok på Fagbok- forlaget.
Kjersti Sørlie Rimer
Biologiske system er komplekse, teikneserievari- anten vert for overflatisk, seier Tor Erling Lea ved Universitetet for miljø- og biovitskap. Professoren forskar på tarmhelse.
Elin Judit Straumsvåg
Ingen favorittar
Foto: Elin Judit Straumsvåg
T
armtottane mine fortel meg…‘Magefølelsen’. Så enkelt kan det sjølvsagt ikkje vera. Kva for ’tarmtottar’, bør vi heller spørja heilt i tråd med den greske filosofen Heraklit. Han spekulerte på kva det var som definerte ei ’elv’.
For mellom tarmtottane, har vi kryptene; nedi dei ligg det fire til seks stamceller og deler seg heile tida. Og det går raskt; kvart minutt vert 50 millionar tarmceller avstøytt.
Nye trengst. Etter fire døgn er tar- mane våre fornya.
Tempoet må vera høgt; utan slepp tarmveggane inn mikroorganismar som ikkje skal inn i kroppen vår.
Anten dei kjem via mat eller smitte frå andre menneske. Vi nærmar oss forskingsfokuset til professor Tor Erling Lea ved Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB).
Stamcella - alle cellers mor
Huda vår fornyar seg heile tida. Med det kvittar ho seg med mikroorganis- mar til ei kvar tid. Huda flassar av og tek på same tid med seg mykje anna som skal ut av kroppen. Det same skjer i tarmveggane. Mikroorganis- mar prøver å festa seg, men flassar av. Ein stor skilnad er at medan hud- laget utapå kroppen har mange lag, har tarmcellelaget berre eitt lag.
Professoren fortel at den ”optima- le” stamcella er det befrukta egget.
Denne cella er utgangspunktet for utvikling av alle dei omlag 200 ulike celletypane i kroppen vår.
nybrottsarbeid
Stamcellene vert regulerte og påverka av signal som kjem frå tarmfloraen og immunforsvaret i tarmsystemet. – Eg skal mellom anna forska på barrierefunksjonen og heile tarmen sin funksjon, seier Lea. Det er basale mekanismar innan tarmhelsa professoren skal arbeida
med. Finna nye inngangar til gamle problemstillingar. Fisk til dømes;
umetta fett frå fisk.
Umetta fett frå fisk er sunt for hjartet, det har vi vorte fortald. Det er opplese og vedteke. Kan det vera sunt for noko anna òg, tenkte Lea.
Koss påverkar umetta fett frå fisk funksjonane til tarmveggane? Eller koss fungerer det umetta fettet på stamcellene i tarmane?
Lea fortel at immunforsvaret er meir utbygd i tarmane våre enn elles i kroppen. Tarmane våre i samarbeid med immuncellene fungerer som eit stengsel og ein sentral som koordi- nerer mange ulike forsvarsgreiner som i fellesskap skal hindra uønska bakteriar i å ta seg inn i kroppen kor dei kan gjere skade og årsaka sjukdom.
Slimhinnene våre utgjer samla fleire kvadratmeter, ja, faktisk er slimhinner i munn, hals, tarm og lunger til saman like stor som ein tennisbane, om ein bretta dei ut og la dei bortover marka. – Fungerer ikkje slimhinnene optimalt, vil ikkje or- ganismen ha ein effektiv barriere til forsvar mot sjukdomsframkallande mikroorganismar, seier Lea.
Tarmen - eit fingeravtrykk
Den naturlege floraen av bakteriar i tarmane og kva for rolle dei spelar for helsa vår er eit anna tema me skal forska på, seier Tor Erling Lea. Som fortel vidare at mennesket har fleire eigne bakteriar enn celler i kroppen.
At vi kanskje har opp mot tusen ulike typar mikroorganismar i tarmane våre. Ikkje nok med det; naturen er raus: Tarmfloraen er forskjellig frå individ til individ. Ja, mest som eit fingeravtrykk, karakteristisk for det enkelte menneske.
Dei er ikkje til å kimsa av, bak- teriane. Forsøk med dyr syner at steril oppvekst hindrar utvikling av immunforsvaret. Tarmbakteriane er med og utviklar immunforsvaret i kroppen. – Eg trur våre eigne bakte-
riar kommuniserer med immunfor- svaret gjennom tarmveggen. I denne samanhangen er eigenskapane til tarmveggen svært viktig. Det er dette eg vil forska på, seier Lea ivrig. For immunforsvaret er ikkje berre viktig for å hindra infeksjonssjukdom- mar. Det tek óg del i overvaking av kreftsjukdom og er involvert i utviklinga av dei vanlegaste livsstil- sjukdommane våre.
helse UMB
Tor Erling Lea arbeider under storsatsinga Helse UMB. Fokuset her er førebyggande helsearbeid.
Hindra folk i å verta sjuke. Når Lea ikkje underviser, forskar han, og ei stor utfordring slik han ser det, er å etablera eit tilstrekkeleg nettverk av forskarar som både har kunnskap og rår over tilstrekkeleg med avanserte metodikkar til å arbeida med eit så ekstremt komplekst fagfelt.
Ås campus har det meste av det forskarane treng av kompetanse, men dei manglar koplinga opp mot humane medisinske miljø. Ein er allereie i dag komen godt i gang med å samarbeida med både Sjukehuset Østfold i Fredrikstad og Rikshospita- let-Radiumhospitalet i Oslo. – Dette samarbeidet gir oss både viktig materiale og det utstyret vi treng for å setja lys på dei problemstillingane vi ønskjer å jobba med, seier profes- soren.
Teikneserieversjon
Forskarane etablerar no verkty til å forska på kompliserte intracellulære prosessar. Dei er opptekne av dyna- mikken og samspelet mellom dei mange ulike molekyla inne i cellene.
Og dei vil sjå på kommunikasjonen mellom cellene. Det meste kommu- niserer med det meste hevdar Lea.
Han er oppteken av at vi må ta inn over oss kompleksiteten i biologiske system, og gå bort ifrå teikneserie- versjonen der det meste er overfor- enkla. Vi må bruka metodar som gir
informasjon om mange parametrar samstundes.
Inflammatoriske sjukdommar (be- tennelsestilstandar) i tarmane som Crohns sjukdom og ulcerøs colitt ser ut til å skuldast defektar i samspelet mellom tarmflora og tarmens im- munforsvar.
Vi har 1014 bakteriar i tarmen. Tar- mepitelet er heile tida i kontakt med mange ulike bakteriar. Tarmcellene har ei mengd ulike reseptormolekyl som reagerer med bakteriefloraen.
– Dette er kompliserte proses- sar, seier Lea. Vi kjem til å læra oss mykje nytt om basal human biologi.
Han gler seg til å gå nærare inn i ein del etablerte sanningar. Og det er ikkje usannsynleg at forskinga til Lea vil rokka ved synet vårt på mel- lom anna fett i kosten og verknaden av pro- og prebiotika. Ja, sjølvaste antioksidantane bør kjenna seg litt urolege for sørvestlendingen, han kjem halsande med stø kurs. Meir nysgjerrig og ivrig på ny kunnskap enn dei fleste av oss.
Kjønn
Fleire kvinner enn menn lir av autoimmune sjukdommar som til dømes leddgikt og systemisk lupus.
Lea forklarer dette slik. – Cellene i immunforsvaret har hormonre- septorar. Dei ulike hormonene gir forskjellige signal, og bidreg med det til utvikling av ulike sjukdomsbilete for kvinner og menn. I framtida vil vi avdi sjå at medisinsk behandling og kosttilråding vert meir tilpassa den enkelte. Elles er professoren veldig forsiktig med å komma med kost- haldsråd. Sjølv om han veit det er store forventningar til mat. Mat som skal gi oss god helse og eit langt og godt liv. – Ikkje med kunnskapen vi har i dag, er Leas klåre åtvaring.
lagar festmaten
Sjølv er han ein godt oppegåande kokk. Til kvardags og til fest. Invite- rer kona ein veninnegjeng til middag
og hyggeleg samvær, er det karen i huset som kokkelerer.
Og det går ikkje i halvfabrikata. Alt vert laga frå grunnen, og professoren kvier seg ikkje for å setja av laurdagen til matlaging. Om hausten vil gjerne sopp vera ein sjølvsagt ingrediens. Sølvplukka, på ein av dei mange joggeturane hans. – Eg har oversikta over ein del sopp, men det er kona som er proff, legg Lea til.
Meir sjølvsikker er han på vin. Og vin til maten. Han har ikkje nokon favoritt rett eller favoritt vin - men han sørgjer for at dei byggjer kvarandre opp. Det har med erfaring å gjera vektlegg han sjølv, og det å finna gode ko- kebøker. Lea har det artig med å planleggja tida han treng til matlaginga med den største presisjon. Kona gjorde eit poeng ut av mannens gjennomføringsevne og ikkje minst at han gikk heilt og fullt inn for oppgåva.
held ikkje det han lovar
Kona vil ikkje, og kan ikkje komma på noko negativt å fortelja om husbonden. Litt da, spør vi igjen. Nei, slikt er berre tull og eg er kjempeglad for at eg har nett han.
Såpass, svarar vi. Vel, kjem det frå frua. Han held ikkje det han lovar. Å, han gjer ikkje det nei, seier vi optimis- tisk. Han spela fløyte og gitar da vi møttes på lab’en på Blindern.
Ein annan måte å skriva dette på kunne vore: Han spela fløyte og gitar da vi møttes på lab’en, vart kjærestar og fikk barn saman. Begge stadfestar at det heile gikk fort og at dei vart familieserte i eit hattefokk.
Men attende åt lovnader og brotne slike. Han slutta, får vi høyra. Det er anten 100 prosent, eller ingen innsats.
Med ungar, familieliv og alt det medfører av bratte læ- ringskurver, strakk ikkje døgnet til musiske utskeiingar.
– Vi gjorde det meste sjølve. Laga mat, sydde og strikka kleder til heile familien. Plukka bær, baka brød. Lea er ærleg og seier han måtte læra seg alt. Mora hadde til og med stroke skjortene hans. Men han fortel temmeleg nøgd med seg sjølv at han kom i land med det meste.
Musikkelskar
Tor Erling Lea likar å høyra på musikk, sjølv om han ikkje rekk spela sjølv. Favorittar har han ikkje. Altetande påstår kona og professoren nektar ikkje for det. God kvalitets- musikk finn ein innan alle stilartar.
Foto: Elin Judit Straumsvåg
I
kke nødvendigvis Vårens vakreste even- tyr, men kanskje det mest interessante?Biokonferansen 2008 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tar opp dagsaktuelle og viktige tema:
Genteknologi knyttet opp til mat og mulig- heter for internasjonal næringsutvikling.
Fagmiljøene på Ås og eksterne fagfolk er bidragsytere. Dagen avsluttes med en bredt anlagt paneldebatt.
UMB, Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Nofima (tidligere Matforsk og Akvaforsk) står sammen om å arrangere konferansen. Biokonferansen er tenkt som en årlig møteplass mellom fagmiljøene på Ås og nåværende og fremtidige samarbeidspart- nere.
Biokonferansen Ås 27. mai 2008
For å få beskjed så snart programmet er klart, kan du registrere deg på:
www.umb.no/bio2008
Genteknologi:
store muligheter – vanskelige valg
genteknologi
kommersiell mulighet nødvendighet
velsignelse miljøtrussel
genmodifisert mat
forbannelseprofitt
Biokonferansen 2008 Ås
Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen håper at så mange som mulig holder av tirsdag 27.mai og tar turen til UMB.
Genteknologi: store muligheter - vanskelige valg
Elin Judit Straumsvåg
For å få beskjed så snart programmet er klart, kan du registrere deg på:
www.umb.no./
bio2008
Geografisk stadfesting av sykdommer
Professor Owe Löfman ser på sykdommers utbredelse i Norge og Sverige. Han leter etter sammenhenger mellom sykdomsart, geografisk utbredelse og blant annet UV-stråling og opptak av D-vitamin.
Kjersti Sørlie Rimer
Foto: Charlie Tyack
U
MB (den gang NLH) utlyste tre stillinger innenfor in- formatikk for å bygge opp faget. Löfman var en av tre som ble tilsatt. Han kom fra Sverige til Norge for å utvikle og få fram forskning og undervising på området hvor epi- demiologi sees i sammenheng med GIS (geografisk kartlegging).Master i Folkehelsevitenskap Høsten 2007 tilbyr UMB for første gang studieretningen Master i Fol-
kehelsevitenskap, hvor Löfman har ansvaret for et emne om epidemio- logi. Löfman er utdannet lege og har i de siste 20 årene brukt geografiske informasjonssystemer til geografisk kartlegging av faktorer som hemmer eller fremmer helse. Han ivrer for viktigheten av å bruke planverktøy i folkehelsearbeidet og å se relasjonen mellom mennesker, omgivelser og aktivitetsvitenskap.
Epidemiologi og GIS
Löfman fremstår som en rolig per- son, men han har masse på hjertet.
Hans interesser spenner vidt fra datasystemer til sykdommer og natur i sin helhet. Vid kunnskap og stor nysgjerrighet er viktig når man skal lete etter sammenhenger. For 20 år siden ble hans interesse for kobling av epidemiologi og GIS vekket, den gang var det få som drev med dette.
Nå er det stor aktivitet på området, og antall treff på publikasjoner hvor
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Professor Owe Löfman.
både epidemiologi og geografisk kartlegging er nevnt, er mangedoblet.
Norden er en oase for de som ønsker å forske på dette, fordi “alt” registreres. Ved å hente data fra statistisk sentralbyrå, Fol- kehelseinstituttet eller å få tilgang til data fra kreftregister, dødsregister, utskrivingsre- gister, eiendomsregister, stråledatabaser og lignende, kan man koble data som gir unike muligheter. Muligheter til å lete etter faktorer som hemmer eller fremmer sykdommer.
Borelia, Multiple Sclerose - geografisk stedfesting - UV-stråling
I Denver 2006 kom Löfman over et kart som viste at utbredelsen av Boreliainfeksjoner og Multiple Sclerose var tilnærmet geografisk overlappende. En annen trend som kom tyde- lig fram var at sykdomstilfellene ble hyppi- gere om man beveget seg fra sør mot nord på den nordlige halvkule og fra nord mot sør på den sørlige halvkule.
Dette har inspirert til en masteroppgave med Marius Andre Kristiansen og en studie av Boreliainfeksjonens utbredelse i Norge sett i sammenheng med Multiple Sclerose, syk- dommen som også kalles muskelsvinn. Den geografiske utbredelsen av sykdommene gjør det spennende å se dette opp mot UV-stråling og D-vitaminproblematikk. Dagens klimaend- ringer gjør at flåtten, som sprer Borelia, brer seg. Flått trives i fuktige områder. Den trekker opp i gresset ved morgengry og kryper ned mot jorden når solen tørker opp gress og blader.
Med varmere og fuktigere klima sprer flåt- ten seg stadig lenger nord og med den øker faren for Boreliasmitte i større deler av landet.
Borelia kan medføre lammelser og i enkelte tilfeller store handikap og arbeidsuførhet.
Den er vår største såkalte vektorbårne smitte i Europa.
Høsten 2007 har Folkehelseinstituttet alli- ert seg med jegerne og bedt dem innrapporte- re flåttmengden på felte dyr. Dette skal brukes i arbeidet med å kartlegge flåttens utbredelse i Norge. Den eventuelle koblingen mellom Borelia og MS er et mysterium, man vet ikke hvorfor det er geografisk samfall mellom disse to sykdommene. Norge er langt framme i MS-forskningen og Löfman arbeider med å finne samarbeidspartnere på norske sykehus.
ostoperose
Antall tilfeller av benskjørhet øker om man ser fra Middelhavet og nordover og Norge er på verdenstoppen. Det fører til et meget høyt antall lårbensbrudd. Det er derfor naturlig å se på D-vitaminets innvirkning. Den er nemlig med på å øke bentettheten i skjelettet.
D-vitamin produseres i kroppen når huden utsettes for UV-stråling.
Lårbensbrudd sees på som ”et gammel- dame fenomen”, men likestillingen har kom- met også her. For 20 år siden var det 1 mann per 3 damer som brakk lårbenet, nå er det 1 mann per 2 damer. Löfman studerer denne utviklingen.
Fet, sittende og syk
Fedme er et stadig økende problem i store deler av verden. Med overvekt kommer føl- gesykdommer som diabetes 2, hjerte- og kar- sykdommer og belastningsskader/-sykdom- mer. Løfman er med på et prosjekt sammen med Institutt for landskapsplanlegging som skal se på aktivitet hos barn. Professor Kine Halvorsen Thoren ved ILP er prosjektleder og NFR står for finansieringen.
Ved to skoler i Fredrikstad skal de utstyre 120-200 14-åringer med pulsmåler og mobil GPS høsten 2007. I løpet av to uker skal man skaffe data for puls og posisjon. Hvert barn har på seg utstyret i en hel dag og denne dagen skal de være ute. De innsamlede data brukes til å finne ut hvilke områder barna oppholder seg i når de har høy puls og derav i hvilke omgivelser de spontant beveger seg i.
Det vil også sees på ulikheter i jenter og gut- ters aktivitetsmønster.
Landskapsplanleggerne skal bruke dette som bakgrunnsinformasjon til planlegging av arealer til skoler og andre områder som skal oppfordre til aktivitet. Mens Löfman vil sette informasjonen direkte i sammenheng med helseforskning.
helsesatsingen ved UMB om fem til ti år Löfman har stor glede av det tverr-faglige nettverket som er i gang ved UMB, men ser at det fortsatt kan utbedres ytterligere. Om fem til ti år mener han at gode synergieffekter kan hentes ut og at UMB med sin spesielle fagsammensetning kan vise til god og unik forskning på området.
Med varmere og fukti- gere klima sprer flåtten seg stadig lenger nord og med den øker faren for Boreliasmitte i større deler av landet.
Borelia kan medføre lammelser og i enkelte tilfeller store handikap og arbeidsuførhet. Den er vår største såkalte vektorbårne smitte i Europa.
Antall tilfeller av bens- kjørhet øker om man ser fra Middelhavet og nordover og Norge er på verdenstoppen. Det fører til et meget høyt antall lårbensbrudd.
Det er derfor naturlig å se på D-vitaminets innvirkning. Den er nemlig med på å øke bentettheten i skjelettet. D-vitamin produseres i kroppen når huden utsettes for UV-stråling.
Ost og rakfisk skjerper hjernen
Nå er det bevist vi blir smartere av å spise ost.
Med Gammelost, Pultost og Roquefort i matpakka lærer du mer.
Med en rakfisk i tillegg er du sikret toppkarakter.
Ellen heggestad. Artikkelen er tidligere publisert på forskning.no
Foto:iTine mediabank
Foto: Illustrasjonsfoto
D
e rundt deg blir neppe like begeistret for dine nye matvaner. Og det er nok heller ikke slik at sammenhengene er fullt så enkle.Mye tyder imidlertid på at de nevnte matvarene inneholder stoffer som kan virke gunstig både på våre kogni- tive evner, og ikke minst på blodtrykket vårt.
Det er forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (prosjektleder og professor emeritus Terje Sørhaug og Raymond Sørensen) som har gjort disse funnene.
Ost og fisk er matvarer som inneholder mye protein.
Under modningen av ost og rakfisk spaltes proteiner til peptider og amino- syrer. Prosessen fortsetter i fordøy- elsen.
Noen av disse peptidene har spesielle egenskaper som gjør at de kan ha en gunstig innvirkning på helsa vår.
For- skerne fant at disse
såkalt bioaktive peptidene har egenskaper som kan bidra til læring og hukommelse, og hemme utviklingen av Alzheimers sykdom.
– Simulerte fordøyelsesforsøk viste at en liten porsjon rakfisk kan hemme enzymer som er sentrale i utviklingen av Alzheimer, forteller Jorunn Elise Veflen, førsteinspektør ved Mattilsynets distriktskontor i Valdres.
Hun fullførte sin hovedoppgave på rakfisk og peptider som en del av dette prosjektet.
Men ifølge Veflen er det vanskelig å si noe om hvor bra dette er i forhold til medisine- ring. Dette ble ikke undersøkt i prosjektet.
Gammelost
Andre av de bioaktive peptidene kan bidra til å redusere høyt blodtrykk.
– Det skjer biokjemisk ved at angiotensin- l-konverterende enzym (ACE) hem-
mes av de spesielle peptidene, for- teller prosjektleder og professor
emeritus Terje Sørhaug ved Institutt for kjemi, biotek-
nologi og matvitenskap ved UMB.
Ved hjelp av matematisk modellering, såkalt Quantita- tive Structure-Activity Relations- hip modellering, ble det påvist hvilke fysikokjemiske egen-
skaper som er viktige for aktivitet.
Slike verktøy kan forenkle drastisk
påvisning og søking etter pep-
tider med høy aktivitet uten store forsøk.
listeria Et annet
interessant funn forsker-
ne gjorde, var at fisk,
inkludert rakfisk, inne- holder peptider som bidrar til reduksjon av Listeria og andre bakterier.
– Dette er et særlig interessant funn med tanke på denne skumle bakterien som i det siste har dukket opp i ost, og som også kan finnes i rakfisk.
- Men det er mange andre faktorer som er viktige for å hindre uønskede bakterier, for eksempel meget god hygiene under behand- ling og tilberedning av matvarene, understre- ker Sørhaug.
Listeria
Forskerne fant at disse såkalt bioaktive pepti- dene har egenskaper som kan bidra til læ- ring og hukommelse, og hemme utviklingen av Alzheimers sykdom.
– I våre arbeider på- viste vi slike peptider i en rekke ostetyper som Brie, Roquefort, Pultost, Port Salut, Kesam og Norvegia.
Men ekstra høyt utslag fant vi i Gammelost, forteller Sørhaug.
Foto:iTine mediabank
Dyrene leger
Forskning viser at kontakt med dyr er helsefremmende, og at dyr kan settes inn i målrettet helsetjeneste med gode resultater. Antrozoologisenteret er landets første senter for dyreassistert terapi.
Trond Solem
Foto: Paul Valda
Foto: Trond Solem
D
et nystartede Antrozoologi- senteret i Ås er hjertebarnet til Line Sandstedt og Chris- tine Olsen, henholdsvis tidligere og nåværende student ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).Sandstedt og Olsen mener hunder og katter bør inn i terapien på sykehjem, rehabiliteringsinsti- tusjoner, fengsler og steder det gis behandling. På sikt ser de for seg dyreassistert terapi som en beskyttet profesjon.
– Det er nå i ferd med å bli aksep- tert at dyr i terapi har noe for seg, sier student-gründerne, som nå sam- arbeider med fysioterapeuter, leger, psykologer og annet helsepersonell.
Selv har de tatt tilleggsutdannelse innen rehabilitering og pedagogikk, for å komplementere utdannelsen fra UMB.
Gir lykke
– Så det er bevist at kontakt med dyr er bra for helsa?
– Ja det er dokumentert at positivt samvær med med dyr bedrer pasien- ters generelle helse og lykkefølelse, sier Line Sandstedt.
Overfor syke samarbeider de med helsepersonell. Da kan de bruke ulike hunder for ulike behov. Forsøk med dyr på institusjoner viser at dette virker avslappende, gir bedre bevegelse og senker sykdomssymp- tomer.
– Hos mennesker som observerer dyr de er trygge på, måles både sen- ket blodtrykk og hjertefrekvens. Dyrs tilstedeværelse kan også gi psykiske effekter som økt følelse av trygghet og lykke, sier Christine Olsen.
– Dette kan sikkert mange av de entusiastiske eiere av hund og katt i Norge bekrefte, sier Line Sandstedt.
Spesialtrente dyr
Det er hund og katt de satser på i før- ste omgang, mens de håper at hest kan bli neste dyr på programmet.
Men Antrozoologisenteret handler
ikke om å låne ut et kjæledyr for at folk skal gjøre seg friske på egenhånd.
– Dyrene er spesial- trente og nøye sjekket, og brukes systematisk for å oppnå forbedrin- ger som er definert på forhånd, sier de.
De tilbyr også kurs for hundeieere og adferdsmodifikasjon av hund, for den som vil høyne kvaliteten på hjemmekosen.
hund på resept Dyr er forsøkt brukt i terapi både mot syke og normalt tilpassede.
Kanskje spesielt for syke har dyrene noe å tilføre som en menneskelig terapeut vanskelig kan gi: sårbarhet.
– Sårbarheten som for eksempel en hund viser, stimulerer empati.
Det er svært gunstig at den syke ikke bare tar i mot, men kan strekke
seg utover og selv vise omsorg, påpe- ker Christine Olsen.
– Den fysiske kontakten med dyr er dessuten i seg selv avslappende, i den grad at pulsen senkes til et nivå som ellers ville kreve flere uker med avslapningsøvelse, forteller hun.
Det har blant annet blitt lagt merke til av helsemyndighetene i Le- wisham i sør-øst London, som tilbyr hund på resept til langtidssyke!
– Resultatet er bedre restitu- sjon, hurtigere rehabilitering og økt livskvalitet for den enkelte, sier Line Sandstedt.
Gjør oss sosiale
Det er heller ingen tvil om at kjæ- ledyr gjør både syke og friske mer sosiale.
– Det viser seg at vi har lettere for å prate, le og utveksle historier når en hund er tilstede, sier Line Sandstedt.
Forskeren E.O. Wilson hevder at mennesker har en genetisk tilbøy- elighet til å søke kontakt og aktivitet med andre levende vesener. Og antal- let kjæledyr vi holder oss med, i en tid hvor husdyrene er forsvunnet ut av syne for de aller fleste, kan peke i den retningen.
– Men hva er det som gjør at vi blir friskere og føler oss bedre av kontakt med dyr?
– Dette er et viktig spørsmål som ikke har noe svar ennå, men det forskes på både fysiologiske og psykologiske aspekter som kan gi en forklaring, sier Christine Olsen.
Antrozoologi-senteret finner du rett over veien bak Tårnbygningen, i bygget som kalles Låven.
Ny og bedre hundemat
Gir hundefôret riktig næring til hunden din?
En ny doktorgrad viser at det er lettere for hunden å ta opp proteiner fra fiskemel enn fra beinmel.
Eivind norum
Forskningen til Stine Gregersen Vhile kan gi rottweileren Maika og en rekke andre hunder sunnere hundemat.
Foto: Janne Karin Brodin
N
y forskning ved Universi- tetet for miljø- og bioviten- skap (UMB) kan bidra til at hundemat blir ernæringsmessig satt sammen på en bedre måte.Det er stipendiat Stine Gregersen Vhile fra Oppegård som har tatt dok- torgrad på blant annet ulike metoder for å vurdere opptak av næringsstof- fer hos hund og andre rovdyr.
Hennes forskningsarbeid har hatt som mål å øke kunnskapen om fordøyelighet av protein i hundefôr.
Fiskemel best
Undersøkelsene viste at det er forskjeller. Blant annet hadde pro- teinkilder basert på fiskemel av høy kvalitet best opptakelighet, mens beinmel fra slakteribiprodukter, med høyt innhold av bein, hadde lavest.
Andre proteinfôrmidler som ble undersøkt var blant annet soyamel, mel laget av bakterieprotein og fjørfemel.
Riktigere sammensetning
– Med mer eksakte målemetoder vil man kunne vite mer nøyaktig hva proteinopptaket i tarmen er. Denne kunnskapen vil kunne bidra til at hundematen blir satt sammen på en best mulig måte i forhold til behovet, sier Stine Gregersen Vhile.
På sikt tror Vhile at hennes fors- kning og forsøk på næringsopptak vil kunne bidra til at hundematen får enda bedre kvalitet.
– Metodene gir god kunnskap om hvor stor del av det som puttes i fôret som videre tas opp i kroppen til hundene, sier hun.
Brukte modelldyr
I doktorgradsarbeidet har Vhile kommet fram til at blårev og mink kan brukes som modelldyr for hun- deernæring. Det gjør arbeidet både enklere, billigere og kan bidra til at færre dyr brukes i forsøk.
– Dette er grunnforskning som gir
kunnskap om det som puttes inn i hundefôr, sier hun.
Forskningsarbeidet har doku- mentert at bruk av modelldyr kan brukes for å måle fordøyelighet hos hund, blant annet fordi minkens enkle tarmkanal ligner hundens tynntarm. Det er i tynntarmen at mesteparten av opptaket av næringsstoffer foregår hos rovdyr.
Markør i fôret
Ett av studiene til Vhile dokumen- terer at det er mulig å bruke nye markører for å måle fordøyelighet hos hunder.
Markøren kan tilsettes i en liten mengde i fôret, og man trenger ikke å måle eksakt inntak av fôr og total mengde avføring for å bestemme opptakeligheten av næringsstoffene.
– Metoden vil derfor kunne være en fordel hvis man skal undersøke opptaket av næringsstoffer hos aktive hunder i feltforsøk, sier hun.
Begrenset kunnskap
Forskningen sammenlignet også proteinfordøyeligheten i tynntarm og i hele fordøyelighetskanalen som er et sentralt område innen vurder- ing av fôrmidler, men som det er begrenset kunnskap om hos hund og andre rovdyr.
Studiene er publisert i tre artikler i internasjonale tidskrifter.
Prosjektet til Stine Gregersen Vhile har vært finansiert av midler fra Norges forskningsråd og har bidratt til å bygge opp kompetanse på gjen- nomføring av studier på hund ved UMB.
Full pott for UMB i NUFU
UMB fikk full pott under en utde- ling av nye prosjekter innunder en 5-års avtale mellom Senter for internasjonalisering av høyere utdannings (SIU) og Den norske ambassade i Tanzania. INA og Noragric fikk de fire prosjektene som ble delt ut.
Joanna Boddens-hosang
U
MB fikk full pott i den nye 5-års avtalen mellom SIUs program for forskning, utvikling og utdanning - NUFU - og Den norske ambassaden i Dar es Salaam, Tanzania.Det skulle tildeles fire prosjekter, og UMB tok like godt med seg alle.
Prosjektene koordineres ved INA (2) og Noragric (2). Partnere er Sokoine University of Agriculture i tre av prosjektene og University of Dar es Salaam i ett. Tilsammen har prosjek- tene et budsjett på NOK 25 millioner.
UMB har tilsammen 11 prosjekter i NUFUs programperiode 2007-2011, hvorav 8 bilaterale.
”Fedmefaktor” fortel oss nøyaktig kor mykje feitt som vert avleira på kroppen vår når vi et. Ulik mat, ulik
’fedmefaktor’. Skal du leggja på deg bør du eta mat med høg ’fedmefakto’r. Skal du ta av, er du i hovudmålgruppa til professor Birger Svihus.
Forskaren frå Universitetet for miljø- og biovitskap presiserer at han vender seg til friske, vaksne, men overvektige folk.
Elin Judit Straumsvåg
I
si forrige bok Fedmefaktor - Nøkkelen til mat og vektbalanse gikk professor Svihus meir vitskapeleg til verks. Mat- varetabellane var fullstendige og han for- klarte i detalj nyordet for oss; ’fedmefaktor’.Nybrottsarbeid i forhold til koss vi tenkjer energi og energiopptak. Hovudbodskapen i boka Slank med fedmefaktor er den same: Vi et meir enn kva kroppen får bruka opp mel- lom måltida.
7 råd og 7 dødssynder?
Talet er magisk, og råda til å leva med? Jour- nalisten må berre vedstå seg kvart kilo som eglar seg innpå ettersom åra går. Aldri har
ho lese ein kaloritabell eller tenkt noko anna enn; litt av alt er greitt. Så kva går dei ut på desse 7 råda:
1. Jau, variert kosthald er eg med på.
2. Men så buttar det skikkeleg i mot. Et mindre brød og bakevarer. Ho som skriv startar gjerne dagen med fire, kanskje fem brødskiver til frukost. Stort likare vert det ikkje når formiddagsmaten er unnagjort.
Og konditorivarer generelt - vi nemner ikkje dei no..
3. Dropp frukosten og et godt til middags.
Journalisten hadde ikkje vore i stand til å ete middag viss ho måtta hoppa over frukosten. Rett skal vera rett, Svihus kjem oss i møte med at må vi så må vi. Men dei som ikkje er svoltne kan med stort hell la vera å tenkja mat på morgonkvisten.
Middag - han går ned, der er vi på nett.
4. Meir kjøt; vi følgjer gjerne professoren der med. Ikkje minst viss vi får mykje fisk til å variera med.
5 og 6: Der buttar det igjen. Læra meg å sjå på mat gjennom tabellar og verdiar. Kunn- skap er lett å bera, men når mat frå før er ei rotete blanding mellom kos og fôring, er det ikkje lett å snu fokus.
Men eit forsett har journalisten kanskje tenkt å setja ut i livet, ikkje i dag - men kanskje morgondagen vil by på havre- graut til frukost. Mettande, brukar lang tid i magen - og ein treng ikkje gå svolten.
Professor Birger Svihus insisterer nemleg:
Vektreduksjon er muleg utan å måtta slåss med svoltkjensla heile døgnet.
7. Drikk vatn og skumma mjølk.
Vi er med på den òg vi.
Feit, feitare, feitast
Professor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitskap slår fast at vi i den vestlege verda legg på oss - og det til gangs.
Har ernæringsprofes- soren funne nøkkelen?
I alle fall har han introdusert oss nok ein gong for ’fedmefaktor’.
Boka innheld mange oppskrifter og elles finn ein informasjon på:
www. fedmefaktor.no
Foto: Elin Judit Straumsvåg
Det er en kjensgjerning at triste mennesker oftere blir syke. Forskere forklarer dette med at triste tanker gir negativ tankevirksomhet, som igjen gir et svekket im- munsystem. Det er der- for viktig at menneskene er og forblir glade.
Tom o. Johansen
lidenskapelig kakemenneske
H
vordan skal vi klare å opp- rettholde gleden?Det er selvfølgelig mange måter å gjøre det på. Humor i arbeidslivet, musikk og kulturopple- velser er viktige faktorer. Men det er ikke nok. En avgjørende faktor er å la folk spise kaker i fred og ro, uten at en eller annen såkalt helsepekefin- ger reises. Grunnen til at folk bør få spise kaker har ingenting med Marie Antoinette å gjøre. Nei, grunnen er selvfølgelig at man blir glad av å spi- se gode kaker. Flere selvoppnevnte kostholdsguruer har nedlagt forbud mot kakespising, men er det så sik- kert at det er kakene som har skylden for at det ikke lenger er populært å være tykk?
I helseregnestykket er det viktig å ta med både den fysiske og den psy- kiske helse. Den siste, den psykiske, er fort å glemme, og det er nemlig her kakene skårer høyt. Man blir
utrolig glad av å spise noe søtt! Suk- ker frigjør et hormon, som påvirker hjernen og gjør oss gladere.
Til tross for den positive, psykiske innvirkning kakene har på oss, kan kakene gjøres enda bedre og det er her forskningen kommer inn.
Hvorfor kan ikke UMB forske frem verdens sunneste og vakreste kake?
Kan vi lage en UMB-kake som er sunn og samtidig ekte, proppfull av
velsmakende kakeingredienser og antioksidanter, parret med litt sukker og krem? Da ender vi kanskje opp med en kake med sukkerbunn, frukt, bær og krem som fyll, og svøpt inn i den vakreste sjokoladeglasur……!
Det måtte være noe å servere de ikke altfor blide veterinærer når de en gang dukker opp i Åsbygda.
Så la oss sette i gang!
BØR VI FORSKE PÅ KAKER?
En sunn og velsmakende kake.
Jan-Kåre Øien
G
aute Einevoll ga ut boken "Hva er fysikk" på Univer- sitetsforlaget høsten 2007.Dette er en av 24 bøker i serien "hva er-bøker". Der- som alle bøkene i denne serien er like gode som Ei- nevoll sin, er dette en serie som kan skape entusiasme for læring.
Bøkene er i hendig pa- perback-format, de er lette å bære og lette å lese. Det er absolutt en bok til å ha
med på korte eller lengre reiser. Sågar en bok som egner seg ypperlig til å legge på en benk for å la en ny person overta.
Det som kjennetegner boken er at den er skrevet i et lett språk, med korte setninger og enkle ord.
Innledningsvis forstår man at fysikk er en daglig- dags beskrivelse av hvordan alt rundt oss fungerer.
Det er lett å henge med på utviklingen fra Newtons klassiske mekanikk via Einsteins relative mekanikk til kvantemekanikk.
Stadige henvisninger til kanonkuler, mobilbruk, elektrisk strøm og andre kjente fenomener gjør at leseren er spent på fortsettelsen. Stadig dukker det opp eksempler for en hver smak.
For gamle militære er innstilling av kanonrø- rets vinkel eksempler som vekker kjente minner.
Samtidig slår det en at man i dagens dataspill, kan snikinnføre noen fysikkberegninger uten at ung- dommen får fysikkangst om de må regne.
Et annet eksempel som gjør lesingen morsom er at det fortelles at Cassini rundt 1670, nesten bruker tommeltotten for å regne ut avstanden til Mars.
De som har brukt tommeltotten og vekslet mellom høyre og venstre øye for å måle avstand for skyting, kasting eller annet vil kjenne igjen prinsippene i forklaring av parallakse.
Utover i boken dykker man dypere i fysikkens verden og vanskelighetsgraden stiger, men likevel er dette en bok godt egnet til å vekke nysgjerrighet og interesse. Einevoll sier i boken at utviklingen innen fysikkfaget har bidratt til at skillet mellom fysikk, kjemi og biologi blir stadig mindre.
Boken er derfor et meget godt bidrag til å for- søke og øke interessen for flere realfag.
Den er midt i blinken for de som står i startgro- pen på utdanningsløpet.
Fysikkprofessor Gaute Einevoll.
Ta en bok og la den vandre.
Foto: Elin Judit Straumsvåg
Hva er fysikk?
På 150 små sider har Gaute Einevoll på en elegant og pedagogisk måte forklart fysikkens historie og dens lover og begreper. Boken er inspire- rende, og derav et funn for å motivere til naturvitenskapelige studier.
Kjersti Sørlie Rimer
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Halverte emballasjevolum
Bjørn Tore Rotabakk har i sitt doktorgradsarbeid funnet en løsning som kan halvere emballasjevolumet innen matindustrien.
Foto: Jan-Thomas Rosnes, Norconserv
Resultater av ny
forskning kan halvere pakningsvolumet på kjøtt- og fiskevarer.
Det kan få stor betyd- ning for matindustrien.
Eivind norum
B
jørn Tore Rotabakks doktor- grad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) kan få stor betydning for matvarein- dustrien. Rotabakks arbeid viser at det er mulig å redusere volumet på emballasjen rundt kjøtt- og fiskepro- dukter med så mye som opp mot 50 prosent, uten at dette går ut over verken kvalitet eller holdbarhet.lavere vekt
Dersom industrien tar i bruk meto-
den som Rotabakk har kommet fram til vil volumet på emballasjen redu- seres med mellom 40 prosent og 50 prosent. Det tilsvarer en vektreduk- sjon på vel 15 prosent.
Pakkes i atmosfære
Mange ferske kjøtt- og fiskeproduk- ter pakkes i dag i modifisert atmos- fære for å forlenge holdbarheten.
Holdbarhetsøkningen er gitt av mengden CO2 som er tilgjengelig i pakken for innløsning i produktet, noe som gir stort emballasjevolum.
Mindre volum - samme kvalitet Arbeidet i denne doktorgraden gikk ut på å løse inn CO2 i produktet før pakking slik at man kan redusere emballasjevolumet, uten at hold- barheten senkes eller kvaliteten på produktet forringes. Det har også blitt utviklet en målemetode som kan brukes til å bestemme volumet av gassen i pakken, samt en matema- tisk modell som beregner gass-sam- mensetningen i pakken og konsen- trasjonen av CO2 i produktet.
Støtte fra Forskningsrådet Rotabakk har fått pengestøtte fra Norges forskningsråd og den 23. no- vember disputerer han ved Universi- tetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Doktorgraden er en del av et større prosjekt ved Norconserv.
Dette kan gi en vektreduksjon på opptil 15 pro- sent, sier Bjørn Tore Rotabakk.
Foto: Jan-Thomas Rosnes, Norconserv
D
en gjeve tittelen som æres- doktor fikk Kjell Gunnar Hoff for sitt arbeid med å ut- vikle nye kurstilbud og utdannings- programmer innen økonomi ved Riga Technical University i Latvia.- Det er svært hyggelig må jeg si, sier en smilende Kjell Gunnar Hoff som til daglig arbeider ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Blant annet har Hoff vært primus motor for et engelskspråklig masterprogram i økonomi og administrasjon med spesiali- sering innen innovasjon og entrepre- nørskap ved universitetet i Riga.
Under storfeiring
Hoff fikk æresdoktortittelen un- der feiringen av Riga Technical Univeristy’s (RTU) 145 års jubileum sist høst. I begrunnelsen for æres- doktoratet heter det at Hoff har vist betydelig profesjonalitet og idealisme i sitt arbeid med program og studen- ter. Han har også oppnådd sjelden respekt og godt samarbeid med sine
studenter.
hygge ble til kunnskap
Opptakten til det hele var en hyg- getur til Riga for noen år siden.
Da kom han i kontakt med universitetet.
- Jeg oppdaget at det ikke fantes litteratur eller noen kunnskapsbase som tok for seg bedriftsøko- nomi slik vi er vant til i vest. Litteraturen og under- visningen var basert på gam-
mel sovjetøkonomi som sier lite og ingenting om kostnader og
kalkulasjon. Det forretnings-
messige tanke-
settet var naturlig nok også en del annerledes enn hos oss i vest, sier han.
lanserte bok
Det ene tok det andre og arbeidet med å få tilrettelagt og oversatt Hoff sin norske suksessbok ”Bedriftens økonomi” ble gjennomført med fokus på latviske forhold.
- Det ble stor ståhei da boka ble lansert. To fjernsynskanaler og flere radiokanaler var til stede, minnes Hoff.
Boklanseringen skjedde i 2002 og med finansiell støtte fra mange av de norske virksomhetene i Latvia ble prisen lav. I dag er to opplag av bo- ken helt utsolgt og ny, revidert utgave kommer våren 2008.
Både Hoff og den norske rettig- hetshaveren Universitetsforlaget har gitt boken som en ren gave.
Språkkluss
I den latviske utgaven har boka fått eksempler tilpasset landet. I tillegg oppdaget forfatteren at det latviske språket manglet en god del økono- misk terminologier og begreper.
- Vi kunne brukt engelske begre- per, men det er bedre at en lærebok er skrevet på landets eget språk. Jeg så det som en oppgave å lage alt på latvisk, smiler Hoff.
Og grunnen er svært enkel.
- Skal en formidle kunnskapen videre i en bedrift må språket være forståelig for alle.
Kjell Gunnar Hoff med sin bok som er utgitt på latvisk.
Foto: Eivind Norum
Blir æresdoktor i Riga
UMB dosent Kjell Gunnar Hoff hylles for sitt arbeid med å økonomiutdanne mellomledere i næringsliv og offentlig forvaltning i Latvia.
Eivind norum
