Flest gull - flest inaktive
VG - 22.01.2011 - Side: 46
Forfatter: Jorunn Sundgot-Borgen, NIH Roar Blom, Nordland fylkeskommune Kine Halvorsen Thoren, Universitetet for miljø og biovitenskap - Emne: TRIM, VGDEBATT - Kategori: HELSE OG MEDISIN
HELSE Norge er verdens beste idrettsnasjon, men nederst på Europas aktivitetsstatistikk. Folk med lavere utdanning er mindre fysisk aktive.
Mens Norge de siste 20 år har vært verdens beste idrettsnasjon når folketallet legges til grunn, er vi samtidig nesten nederst på Europas aktivitetsstatistikk.
Vi sitter mest i ro, vi har høyest sykefravær i
arbeidslivet, vi bygger minst sykkelveier og vi har en fedmevekst som tilsvarer USAs kurve.
Alle skal med
Som ledd i det helsefremmende arbeidet i befolkningen er det et nasjonalt mål å stimulere barn, unge voksne og eldre til økt fysisk aktivitet og bidra til bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet for alle. Det er store sosiale ulikheter i befolkningens fysiske aktivitet, og folk med lavere utdanning er mindre fysisk aktive.
Med tanke på å utjevne sosiale helseforskjeller er det
derfor et viktig mål å tilrettelegge for lokale aktivitetstilbud for grupper som er lite fysisk aktive.
Staten har forventninger til at kommuner og fylkeskommuner skal bidra til å utjevne sosiale
helseforskjeller, bl.a. i utkastene til nye lover om folkehelse. Kommuner og fylkeskommuner har i liten grad fått tilført statlige midler til å møte disse utfordringene. Det må kunne forventes at staten prioriterer økonomiske virkemidler med formål om å fremme fysisk aktivitet og folkehelse.
Nasjonalt råd for fysisk aktivitet arbeider for å fremme fysisk aktivitet.
Trener mer
Med dette som bakteppe ga Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, i oppdrag til Høgskolen i Finnmark, Norges idrettshøgskole, Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås og Høgskolen i Telemark å gjennomføre analyser over aktivitetsmønster og aktivitetsutvikling i befolkningen og vurdere hvordan dagens statlige økonomiske virkemiddelbruk er tilpasset de utfordringer vi aktivitetsmessig ovenfor.
Rapporten viser at bruken av prioriterte idrettsanlegg harmonerer dårlig med endringene i befolkningens aktivitetsmønster. Vi trener mer en før, men dette demmer ikke opp for at dagliglivsaktiviteter går ned.
Egenorganiserte lavterskelaktiviteter inkludert friluftslivsaktiviteter i nærmiljøet har økende oppslutning i befolkningen, og slike bidrar til å utjevne sosiale skillelinjer i fysisk aktivitet. Samtidig er det behov for å tilrettelegge for alle som vil bruke fysisk aktiv transport til og fra skole og arbeid.
Aktive støttes mest
Page 1 of 2 Flest gull - flest inaktive - VG - Nyhetsklipp 22.01.2011 - Retriever
27.01.2011
https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&docu...
Styrking av anlegg og tilrettelagte fysiske omgivelser som bidrar til å få opp hverdagsaktivitet og aktivitet som mobiliserer store deler av befolkningen må derfor etter rådets anbefaling gis økt prioritet.
Dagens statlige pengebruk til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet har mange positive sider, men kan dreies mer strategisk for å redusere sosiale helseforskjeller i fysisk aktivitet. Når det gjelder den voksne andel av befolkningens og bruk av idrettshaller rekrutteres mest fra øvere sosiale klasser.
Man kan derfor hevde at allerede aktive og grupper med best helse støttes mest. Egenorganiserte lavterskelaktiviteter og tilrettelegging for bedre fysiske omgivelser som legger til rette for fysisk aktivitet for flertallet bør derfor prioriteres sterkere.
I dag er det slik at aktivitetsfelt som kan utøve motvekt til spesialisert konkurranseidrett for ungdom, manns- og sosial klassedominans får en brøkdel i støtte. Tilskudd til enkle friluftslivsaktiviteter er et eksempel på det. Med andre ord: Man bør gi økt prioritet til anlegg og tilrettelegging av fysiske
omgivelser som innbyr til aktivitetstyper egnet for den økende andel eldre i befolkningen og for grupper med lav inntekt og utdannelse.
Må ta grep
Regjeringen må nå ta et krafttak og ta nødvendige politiske grep for å gi kommuner og fylkeskommuner muligheter til å fremme fysisk aktivitet i hele befolkningen. Det må skje gjennom at flere departementer med sine spesifikke ansvarsfelt tar ansvar: Gang- og sykkelnettet må opprioriteres, det fysiske miljøet på landets skoler må i større grad utformes slik at alle barn og unge gis attraktive fysiske muligheter for bevegelsesaktivitet.
Vi må få en sterkere grønt -og parkpolitikk i byene og hindre nedbygging av grønne lunger.
Vi har i dag en offentlig idretts- og anleggspolitikk som målt ut fra medaljer er veldig god, og som samtidig bidrar til å aktivisere svært mange barn og unge i idrett og fysisk aktivitet.
I skyggen av slike politiske prioriteringer har imidlertid mangelen på en mer bevisst og strategisk offentlig politikk når det gjelder tilrettelegging av anlegg og fysiske omgivelser for fysisk aktivitet som kan favne bredere i befolkningen bidratt til å bringe oss ned mot jumboplass på verdens aktivitetsstatistikker.
Bildetekst: GULL: Marit Bjørgen og Norge samler gullmedaljer i OL og VM. Men vi ligger langt nede når det gjelder fysisk aktivitet blant den jevne mann og kvinne.Foto: BJØRN S. DELEBEKK / VG
© VG
Version 5.5.6 - Retriever AB - ret-web03.retriever.no - 27.01.2011 08:23:15 - w01679 - supportnorge@retriever.no / +47 22 91 03 50
