Kriterier for Lofotlam

(1)

Kriterier for Lofotlam

LOFOTLAM BA Storeidøya 87 8370 Leknes Norsk landbruksrådgiving Lofoten Storeidøya 87 8370 Leknes

Diesel og dekk

Innovativt arealbruk av jordbruksjord

HELT PÅ JORDE ALTA 8.- 9. 09

(2)

LANDBRUK I ENDRING

LOFOTLSAM BA Storeidøya 87 8370 Leknes

•Større enheter.

•Økt krav til effektivitet

•Større maskiner og redskaper

•Nye driftsopplegg

•Klimaendringer

(3)

UTFORDRINGER:

Nytt driftsopplegg betinger:

Nye maskiner og redskaper

Nye sorter og arter stiller økte krav Drenering og bæreevne

Arrondering

LOFOTLAM BA Storeidøya 87 8370 Leknes

Norsk landbruksrådgiving Lofoten Storeidøya 87 8370 Leknes

(4)

BONDENS ØNSKE:

Lønnsom produksjon Faglig innsats vedsatt

Arbeidskapasitet Forutsigbar avling

LOFOTLAM BA Storeidøya 87 8370 Leknes LOFOTLAM BA Storeidøya 87 8370 Leknes Norsk landbruksrådgiving Lofoten Storeidøya 87 8370 Leknes

(5)

OMDØMME

Kåre Holand – Lofoten Holandsveien 98 8370 Leknes LOFOTLAM BA Storeidøya 87 8370 Leknes Norsk landbruksrådgiving Lofoten Storeidøya 87 8370 Leknes

OMDØMME

(6)

TILTAK:

• Åpenbare behov for bedre jord og plantekultur.

• Godt grovfor erstatter kraftfor

•Dreneringstiltak lønnsom

• Drenering er god jordvern

• Jordvern er en samfunnsoppgave

• Jordreform usannsynlig

• Behov for omfattende arronderingsmessige /drenerings tiltak

Kåre Holand – Lofoten Holandsveien 98 8370 Leknes LOFOTLAM BA Storeidøya 87 8370 Leknes Norsk landbruksrådgiving Lofoten Storeidøya 87 8370 Leknes

(7)

HVA KAN VI GJØRE ? Er situasjonen låst ?

LOFOTLAM BA Storeidøya 87 8370 Leknes

(8)

Kåre Holand – Lofoten Holandsveien 98 8370 Leknes

GROVFORSTRATEGI PÅ ENKERLTBRUK:

Grovforskolen satt ut i system.

Inspirasjon gjennom markdager og demonstasjoner

Økonomisamråding med Tine

(9)

ØKT LANDBRUKSPRODUKSJON I MULTIFUNKSJONELLE BYGDER

Hvordan kan rasjonell og lønnsom landbruksdrift kombineres med utnyttelse av bygdas totale ressurser

PILOTPROSJEKT LOFOTEN

INNOVATIV AREALBRUK AV JORDBRUKSJORD

(10)

Bærekraftig fôrproduksjon

• Nok fôr til akseptabel kvalitet og pris

• Minst mulig tap av næringsstoffer til vann

• Minst mulig utslipp av klimagasser

• Minst mulig konflikt mellom eier og bruker.

(11)

Økonomisk bærekraft

Bruke de beste jordressursen - kvalitet foran kvantitet.

Bedre fordeling av arealer og bedre arrondering for å oppnå mer rasjonell drift .

Utnyttelse av beiteressursene på ”fremmed grunn”

Krever nytenking og samarbeid.

(12)

(13)

KJERNEOMRÅDE FOR LANDBRUK

(14)

OMFANG AV KJØRING

Avstand Areal

leiejord

Andel av leid jord

Antall bruk

< 2,0 km 6 961 da 56,7 % 107 stk 2,1 - 5,0 " 2 299 " 18,7 % 49 "

5,1 - 10,0 " 1 565 " 12,7 % 35 "

10,1 - 15,0 " 547 " 4,5 % 11 "

15,1 - 20,0 " 253 " 2,1 % 4 "

20,1 - 25,0 " 225 " 1,8 % 7 "

25,1 -30,0 " 225 " 1,8 % 3 "

> 30,0 km 199 " 1,6 % 3 "

(15)

Eksempel på uønsket kjøremønster

(16)

BEDRE SAMSVAR MELLOM DRIFTSSTRUKTUR OG AREALTILGANG

1. Eier har i utgangspunktet alle rettigheter.

2. Krav om egen drift eller utleie i 10 år.

3. I liten grad mulig å styre arealtilgangen til beste løsning.

• Kortest mulig transport av gjødsel og fôr

• Best mulig arrondering

(17)

BEDRE SAMSVAR MELLOM DRIFTSSTRUKTUR OG AREALTILGANG

1. Eier har i utgangspunktet alle rettigheter.

2. Krav om egen drift eller utleie i 10 år.

3. I liten grad mulig å styre arealtilgangen til beste løsning.

• Kortest mulig transport av gjødsel og fôr

• Best mulig arrondering

(18)

1. Behov for åpenhet og samtalekultur.

• Først til møllaprinsippet gjelder

• Sementering av uheldig struktur ved omsetning. Den

”rikeste” og ”freidigste” vinner frem

5. Bøndene er tapere så lenge man bruker lovverket passivt, bøndene opptrer som eiendomsspekulanter og som

konkurrenter

(19)

Problemstilling 1

EIE

Kan selger påvirkes til å selge til ”beste kandidat” ? Eie kontra leie - hva lønner seg ?

Hvordan kan lovverket brukes mer aktivt?

Hvordan forholder eier seg til beiting ?

LEIE

Både eier og leier har ønsker og behov som må ivaretas Lovverket – muligheter og begrensninger

Ansvarsavklaring

Mulighet for fleksibilitet – flere leiere

(20)

Problemstilling 2

DRIFTSHINDRINGER OG DÅRLIG ARRONDERING

•Grensemerker og gjerder – hvordan redusere ulempene.

•Hvordan få dialog mellom eiere og leiere

• Presentere ”glansbilder”

MILJØ OG KULTURLANDSKAP

•Helhetlig skjøtsel av inn og utmark.

• Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel

•Redusert avrenning

(21)

Prosjektmål Prøve ut nye arbeidsformer i

arealforvaltning, gjennom å bringe sammen

arbeidsformer fra ulike deler av offentlig sektor.

Prøve ut metodikk og arbeidsformer fra

Konfliktrådet; tilpasse, utvikle og evaluere disse i forhold til bruk innafor arealforvaltning

Forskning, utvikling og innovasjon

(22)

Problemstillinger

1) Hvordan blir rollen som jordeier opplevd og erfart i bygdesamfunn preget av ubalanse mellom

driftsstruktur og eiendomsstruktur?

2) Hvilke barrierer – av juridisk, organisatorisk, sosial og emosjonell art – eksisterer i forhold til en rasjonell og optimal

utnytting av eksisterende

arealressurser?

(23)

Fra jus til relasjoner

- grunnlag for utviklingsarbeidet

• Likeverdige parter

• Relasjoner

• Drivkrefter

• Avtaler

(24)

Sterkere lut ??

Christensen og Ødelien, 1939

(25)

(26)

Nærmeste bruk (A). Avstand 800 m.

Ny eier (B). Avstand 11 km

Bruk A kjører 9,3 km mot bruk B for å høste 65 da. Avstand til bruk B er 2,7 km. Kjører på samme vei.

Bruk B leier 26 da i A sitt nærområde.

Totalt eid pluss leid er 62,2 da.

MED ANDRE ORD – NULLSPILL FOR IKKE Å SI TULLSPILL

EKSEMPEL PÅ

KRYSSKJØRING

(27)

LOKALMAT – MILJØVENNLIG LANDBRUKSPRODUKSJON

1. Begrenset lovverk – kommunale styring 2. Næringens profil

3. Omdømme.

(28)

INNOVATIV AREALBRUK

1. Appellere til den gode vilje -

2. Havesyke sterkere enn kjønnsdrift

3. Rasjonelle løsninger – utnytte meglere 4. Legge økonomiske beregninger til grunn

5. Foreta

LOFOTLAM BA

Storeidøya 87 8370 Leknes Norsk landbruksrådgiving Lofoten Storeidøya 87 8370 Leknes

(29)