M U LT I CO N S U LT A S | L I N K A R K I T E K T U R | B Ø LG E B L I K K | FA B E L A R K I T E M A | R AT I O A R K I T E K T E R | S W E CO | E R I C H S E N & H O R G E N
NYE AKER OG
NYE RIKSHOSPITALET
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
xx.xx.2020
M U LT I CO N S U LT A S | L I N K A R K I T E K T U R | B Ø LG E B L I K K | FA B E L A R K I T E M A | R AT I O A R K I T E K T E R | S W E CO | E R I C H S E N & H O R G E N
NYE AKER OG
NYE RIKSHOSPITALET
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
xx.xx.2020
NYE AKER OG
NYE RIKSHOSPITALET
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
Februar 2021
Oslo universitetssykehus har mer enn
23 000 ansatte. Engasjement og
medvirkning fra ansatte er en viktig
suksessfaktor for å lykkes med
prosjektene i Nye OUS.
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
2 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
1.1 BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER FOR PROSJEKTET S. 5 1.2 TIDSPLAN FOR PROSJEKTET S. 6
2 ORGANISERING I MEDVIRKNINGSPROSESSEN
2.1 OVERORDNET ORGANISERING S. 9 2.2 MEDVIRKNINGSGRUPPER S. 10 2.3 REPRESENTANTER I GRUPPENE S. 10
3 MÅL FOR MEDVIRKNING
3.1 BESKRIVELSE AV PROSESSEN S. 11
4 GJENNOMFØRING AV MEDVIRKNINGSPROSESSEN
4.1 MEDVIRKNINGSGRUPPENES HOVEDAKTIVITETER S. 13 S 4.2 BEHANDLING OG DOKUMENTASJON AV INNSPILL S. 20
5 INFORMASJONSFLYT
5.1 KOMMUNIKASJON S. 21 5.2 MØTEINNKALLING S. 21
6 TERMINOLOGI
6.1 VIKTIGSTE FAGUTRYKK BRUKT I MEDVIRKNINGSPROSESSEN S. 22
7 VEDLEGG
7.1 FORSLAG TIL MØTEPLAN S. 23 7.2 VERKTØY S. 25
INNHOLDSFOR TEGNELSE
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 3
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
4 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
1 BAK GRUNN FOR PR OSJEK TE T
1.1 BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER FOR PROSJEKTET
Oslo universitetssykehus HF skal utvikles som tre sykehus med en klar profil; et lokalsykehus på Aker, et samlet og komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Rikshospitalet og et spesialisert kreftsykehus på Radium- hospitalet. I tillegg skal det etableres en regional sikkerhetsavdeling (RSA) til erstatning for nåværende virksomhet på Dikemark. I november 2020 ble det vedtatt oppstart forprosjekt for Nye Aker og Nye Rikshopitalet med opp- start av medvirkning mars 2021.
Viktige fokusområder er:
• Ett sykehus, lokalisert på Aker og Gaustad, som tar utgangspunkt i pasientens perspektiv og som er lett til- gjengelig for brukerne
• Et helsefremmende, godt og sikkert arbeidsmiljø
• Forskning, utdanning og innovasjon tett integrert med klinisk virksomhet
• Et integrert sykehus der somatikk og psykiatri er likeverdige og har tilgang til felles behandlingsområder
• Felles akuttmottak for somatikk, psykisk helsevern og TSB (Aker)
• Korte transportavstander for pasienter, ansatte og varer
• Robuste og fleksible løsninger som kan møte endringer underveis i prosjektet og i fremtiden
• Et sykehus som er tilrettelagt for etappevis utbygging
• Bærekraftige og klimavennlige løsninger
• Et bygningsanlegg som tilpasser seg stedets karakter med innslag av eksisterende bygg og uteområder med historisk verdi
• Et bygg med arkitektonisk karakter og varige estetiske kvaliteter Medvirkning
Forprosjektet skal gjennomføres med medvirkning fra Oslo universitetssykehus HF, Universitetet i Oslo, Oslo MET og Sykehusapotekene HF. Medvirkningen skal sikre god forankring av arbeidet med utvikling av forprosjektet.
Medvirkningsprosessen skal involvere ansatte, brukere, ansattes organisasjoner og vernetjenesten slik at Helse Sør-Øst RHF sine prinsipper for medvirkning blir ivaretatt.
Medvirkning defineres i denne sammenheng som de ansattes og brukernes deltakelse i arbeidet med å fastlegge overordnede funksjonskrav og behov i prosjektet, samt deres deltakelse i å definere utforming av løsninger for å tilfredsstille kravene.
Formål med manualen
• Gi et overblikk over medvirkningsprosessen i forprosjektet
• Forståelse for hvilke oppgaver medvirkningsgruppene skal jobbe med når
• Hvilke aktører som deltar i medvirkningsmøtene
Hovedfokus i medvirkningsprosessen i forprosjektet vil være på avklaring av funksjon og funksjonalitet samt av- klaring av grunnleggende utstyr.
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 5
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
1.2 TIDSPLAN FOR PROSJEKTET
STEG 1
Prosjektinnramming STEG 2
Konseptfase STEG 3
Forprosjektfase STEG 4
Detaljfase STEG 5
Utførelsesfase STEG 6 Overlevering STEG 1
Prosjektinnramming STEG 2
Konseptfase STEG 3
Forprosjektfase STEG 4
Detaljfase STEG 5
Utførelsesfase STEG 6 Overlevering STEG 1
Prosjektinnramming STEG 2
Konseptfasep STEG 3
Forprosjektfasep j STEG 4
Detaljfasej STEG 5
Utførelsesfase STEG 6 Overleveringg
STEG 1
Prosjektinnramming STEG 2
Konseptfase STEG 3
Forprosjektfase STEG 4
Detaljfase STEG 5
Utførelsesfase STEG 6 Overlevering STEG 1
Prosjektinnramming STEG 2
Konseptfase STEG 3
Forprosjektfase STEG 4
Detaljfase STEG 5
Utførelsesfase STEG 6 Overlevering
STEG 1
Prosjektinnramming STEG 2
Konseptfase STEG 3
Forprosjektfase STEG 4
Detaljfase STEG 5
Utførelsesfase STEG 6 Overlevering
Prosjektet går nå fra skisseprosjektfase og inn i forprosjektfase. Forprosjektfasen er siste fasen i det som omtales som tidligfasen i sykehusprosjekter. Neste fase er gjennomføringsfasen. Formålet med forprosjektfasen er å bearbeide det valgte konseptet til et nivå slik at endelig beslutning om iverksettelse kan tas på et riktig grunnlag. Forprosjektfasen bygger på mandat for forprosjektfasen, konseptrapport, og tillegg og endringer vedtatt etter konseptfasen,
f.eks. i forbindelse med pågående arbeid med reguleringsplan.
Figuren viser faser og beslutningspunkter fra nasjonale og regionale føringer til investeringsbeslutning. Tidligfase er markert innenfor stiplet linje, mens beslutningspunktene er markert som gule sirkler. Kilde: Veileder for tidligfase i sykehusbyggprosjekter sept./okt. 2017
I forprosjekt bearbeides og detaljeres skisseprosjektet. Videre innarbeides vedtatte virksomhetsavklaringer fra Oslo universitetssykehus HF. Hovedprogram og løsninger fra konsept gjennomgås slik at man er trygg på at prosjektet kan realiseres innenfor vedtatte rammer.
Hva skal gjøres i forprosjektet?
• Prinsipper for innvendige områder skal beskrives
• Funksjonsområdene skal få endelig plassering
• Alle rom skal plasseres
• Oppdatering av romprogram
• Rom innredes
• Standardromkatalog utarbeides
• Logistikkløsninger skal avklares og inntegnes:
avfallssug, rørpost, tøynedkast osv.
• Husets geometri skal fastsettes
• Koordinering av bygg / teknikk
• Tekniske rom og sjakter skal på plass
• Føringsveier for teknikk skal prosjekteres
• Bærekonstruksjoner skal prosjekteres
• Fasader skal prosjekteres
• Byggbarhet skal analyseres
• Uteareal skal uttegnes
6 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
1 BAK GRUNN FOR PR OSJEK TE T
Illustrasjonen viser eksempel på innhold i prosjektets faser:
Prosjektinnramming
Beskrivelse av fasen
I steg 1 avklares det om det er et behov og om idéen er ønskelig å forfølge eller om det finnes problemer som
bør avklares og utredes.
I steg 2 analyseres muligheter og alternativer for beste
løsning.
I steg 3 detaljeres det endelige alternativ.
Prosjektet utvikles i fellesskap og det lages
modeller og skisser.
I steg 4 utvikler rådgivere en detaljert plan for gjennomføring
av prosjektet.
I steg 5 utføres prosjektet i henhold til
nedsatte planer.
I steg 6 overleveres prosjektet og tas i bruk.
Kvalifisering av funksjonsbehov for avdelinger, dimensjon-
ering (kapasitet), romprogram.
Nærhetskrav og samarbeidsområder.
Plassering av overordnede funksjoner i
hovedstrukturen, innredning av avdelinger
og klynger, slik at nærhetskrav oppfylles
best mulig.
Innredning av samtlige romtyper, valg av overflater, plassering av inventar og utstyr.
Krav til el, vann, lys og varme.
Den formelle medvirkningsproses- sen er avsluttet, men utvalgte brukere innkalles ad hoc for løsning av oppståtte
spørsmål.
Den formelle medvirkningsproses- sen er avsluttet, men utvalgte brukere innkalles ad hoc for løsning av oppståtte
spørsmål.
Den formelle medvirkningsproses- sen er avsluttet, men utvalgte brukere innkalles ad hoc for løsning av oppståtte
spørsmål.
Den formelle prosessen er avsluttet.
Tegninger helhetsplan, klynge-, avdelings- og avsnitsnivå, romlister og
romskjemaer med plasseringer og
størrelser Dimensjonerings-
grunnlag, avdelings- data, illustrerende
skisser, mockups, romlister og arealskjemaer.
Tegninger helhetsplan, klyngenivå, romteg- ninger, Mock-ups av
standardrom Romlister og rom- skjemaer, oppriss, og
modeller.
Tegninger til myndigheter, møter
med myndigheter.
Visualiseringer.
Tegninger, mockups av bygningsløsninger,
visualiseringer, tekniske spesifikasjon-
er, simuleringer.
Planlagt nettoareal, på rom, avdelings-, enhets-
og klyngenivå. Samlet arealregnskap.
Disponering av avdelinger og klynger Romfordelingsplaner, og
lister for standardrom.
Alle vesentlige beslutninger vedrørende disponering av arealene, innredning av avdelinger og rom, materialer, overflater og inventar er
tatt.
Med avslutningen av Detaljprosjektet foreligger anbudsmateri-
alet, det er grunnlaget for entreprenørenes
tilbudsgivning og utførelse.
Med avslutningen av Hovedprosjektet foreligger anbudsmateri-
alet, det er grunnlaget for entreprenørenes
tilbudsgivning og utførelse.
Prosjektet er oppført og klart til å ta i bruk.
Overgang til drift:
innkjøring og igangsetting.
Mål for medvirknings- grupperne
Værktøyer for faserneProdukt av fasen
Konseptfase Forprosjektfase Detaljfase Utførelsesfase Overlevering
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 7
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
8 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
2 OR GANISERING I MEDVIRKNINGSPR OSESSEN
2.1 OVERORDNET ORGANISERING
Nedenfor følger en oversikt over ansvars-/oppgavefordeling mellom prosjektorganisasjonen til Helse Sør-Øst RHF (HSØ PO) og Oslo universitetssykehus (OUS).
OUS HAR I FORPROSJEKTET ANSVAR FOR
• å koordinere og sikre tilstrekkelig medvirkning og ressurser ut fra prosjektenes behov og fremdriftsplan
• å sikre at dedikerte personer har tilstrekkelig fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av OUS
• å sikre medvirkning fra, og forankring hos, brukere, vernetjeneste og ansattes fagorganisasjoner
• å sikre informasjon og forankring i egne fagmiljøer og linjeledelse som underlag for god og vellykket organisasjonsutvikling og fremtidig drift
• utvikle og beskrive konsepter for fremtidig drift
• å tydeliggjøre effektmål, ivareta gevinstrealiseringsplaner samt bidra til å identifisere nye områder for gevinstrealisering
• å tydeliggjøre funksjonelle behov som påvirker kvalitet i de løsninger som velges
• å bidra med råd i valg av løsninger basert på driftserfaring, delta i risikovurderinger og ulike typer møter for avklaringer og forankring av løsninger
• at spesifikk fagkompetanse innen blant annet smittevern og HMS involveres på en hensiktsmessig måte i prosjektutviklingen
• at prosjektverneombudet ivaretar arbeidsmiljøperspektivet i planlegging og gjennomføring av prosjektet
• godkjenning fra aktuelle myndighetsinstanser
HSØ SIN PROSJEKTORGANISASJON HAR ANSVAR FOR
• at prosjektets fremdriftsplan og økonomiske rammebetingelser mv. overholdes (tid, kostnad og kvalitet) samt styring og prioritering innenfor disse
• gjennomføring av forprosjektene med utarbeidelse av avsluttende forprosjektrapporter
• å sikre at prosjektorganisasjonen med sine rådgivere arbeider i tråd med den etablerte samhandlingsstrukturen
• samarbeide med OUS om å finne hensiktsmessige løsninger for både byggeprosjektet og for virksomheten i OUS
• å legge til rette for at det etableres løsninger for nybyggene som støtter opp under effektiv og god drift for sykehuset i sin helhet på lokasjonen
• å legge til rette for forutsigbarhet i medvirkningsprosessen slik at OUS kan planlegge sin medvirkning samti- dig som ordinær drift ivaretas
• godkjenning fra aktuelle myndighetsinstanser
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 9
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
2.2 MEDVIRKNINGSGRUPPER
OUS har definert følgende medvirkningsgrupper:
Av hensyn til å sikre fremdrift i gruppene og mulighet for gjennomføring med godt smittevern, begrenses antallet av møtedeltakere til ca. 10-14 personer –sammensatt på følgende vis:
• Deltakere fra OUS, inkl. TV og VO og gruppeleder
• 1 brukerrepresentant
• 1-2 fra Nye OUS
• 1-2 fra PG (ARK)
• 1 utstyrsrådgiver fra HSØ-PO
• 1-2 fra HSØ-PO (referent)
• Rådgiver fra PG eller HSØ-PO v. særlig behov
Grunnet pandemisituasjonen, gjennomføres medvirkningsmøtene virtuelt frem til det tidspunktet hvor det åpnes for fysiske møter.
2.3 REPRESENTANTER I GRUPPENE
Figurtekst: Gruppe 20 inngår i gruppe 19
I tillegg har OUS opprettet interne referansegrupper som skal bidra til utvidet medvirkning, flyt på tvers av medvirkningsgruppene, og/eller spesialkompetanse inn i forprosjektet. Hver klinikk har utpekt egne klinikkontakter som sikrer kommunikasjon mellom Nye OUS og klinikkene, og som også vil ha tett kontakt med klinikkenes medlemmer i medvirkningsgruppene. Ettersom dette er OUS-interne strukturer, beskrives ikke dette nærmere i denne manualen.
10 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
3 M ÅL FOR MEDVIRKNING
3.1 BESKRIVELSE AV PROSESSEN
Ansattes kompetanse er avgjørende for å kunne planlegge bygg som tilfredsstiller funksjonelle krav til god pasi- entbehandling og godt arbeidsmiljø.
Medvirkningsprosessen tar utgangspunkt i gjeldende bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen, de «12 prinsipper for medvirkning i omstilling», de ”13 prinsipper for medvirkning på systemnivå” og samhandlingspro- sedyren mellom Oslo Universitetssykehus HF og Prosjektorganisasjonen til Helse Sør-Øst RHF.
Medvirkningen skal samordne og sørge for helhetstenking slik at forhold både innenfor det enkelte funksjonsom- rådet og på tvers av sykehusets avdelingsgrenser og lokasjoner blir belyst og løsningsforslag blir håndtert.
All medvirkning er rådgivende. Innspill og løsninger i forbindelse med medvirkningsprosessen vurderes av HSØ- PO og Nye OUS i fellesskap for valg av best mulige løsninger i forhold til rammer for bl.a. økonomi, arealer og tid.
Medvirkningen skal bidra til gode og effektive funksjonsløsninger både for pasienter, pårørende og ansatte og bidra til driftsøkonomiske løsninger i sykehuset. Engasjement, forankring og eierskapsfølelse i
driftsorganisasjonen skal legge grunnlag for god og vellykket opplæring, organisasjonsutvikling og drift.
PG (prosjekteringsgruppen/rådgivergruppen) skal i denne prosessen formidle:
• Hvordan PG omsetter programmet til fysiske løsninger og hva de trenger av innspill fra dem som medvirker
• Hva PG kan og skal løse
• Forslag til løsninger
• Konsekvenser av ulike løsninger
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 11
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
Det er etablert medvirkningsgrupper som skal arbeide med spesifikke tema/funksjonsområder, som beskrevet i sam- handlingsprosedyren. Det er etablert medvirkningsgrupper for hvert prosjekt i tillegg til tverrgående grupper for begge prosjektene (Nye Rikshospitalet og Nye Aker).
Gruppene skal:
• Bidra til at det etableres fremtidsrettede, funksjonsdyktige og pasientvennlige løsninger som understøtter god pasientbehandling, ett godt forsknings- og undervisningsmiljø, ett godt arbeidsmiljø og en god driftsøkonomi
• Ivareta tverrfaglighet og innhente innspill fra aktuelle fagområder/klinikker
• Sikre informasjon og forankring i egen organisasjon/enhet, inkludert kjennskap til valgte løsninger og forståelse for mål og strategier med nytt bygg
• Identifisere arbeidsprosesser, funksjon, system og utstyr som danner grunnlag for integrasjoner, tilpasninger, test og idriftsettelse
• Løfte opp viktige avklaringer som krever beslutning Det forventes at gruppedeltakerne:
• Deltar aktivt i møter og bidrar med kreativitet og åpenhet i prosessen
• Bringer inn og deler kunnskap og erfaringer som bidrar til å sikre gode løsninger for fremtidens pasientbehand- ling
• I tillegg til å arbeide med sitt spesifikke tema knyttet til OUS / UiO sine funksjoner, ser helheten i prosjektet for å sikre gode løsninger i forprosjektarbeidet
• Forprosjektet vil være arbeidskrevende, og forutsetter god samhandling, ryddig organisering og rolleforståelse for alle involverte
• Tar medansvar for en god medvirkningsprosess
• Både informere og involvere relevant personale i OUS om det arbeidet som foregår i forprosjektet
Oversette funksjonskrav til løsninger
HSØ PO | PG OUS
MEDVIRKNINGS- GRUPPER
Funksjonskrav i rom Arbeidsflyt Pasientflyt Nærhetskrav
Logistikk
12 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
4.1 MEDVIRKNINGSGRUPPENES HOVEDAKTIVITETER
Medvirkning i forprosjektet inndeles i fem hovedaktiviteter:
• Hovedaktivitet A: Informasjon til medvirkningsgruppedeltakere
• Hovedaktivitet C: Fastlegge funksjonsplasseringer
• Hovedaktivitet B: Fastlegge løsninger for standardrom og felles prinsipper
• Hovedaktivitet D: Fastlegge løsninger for unike rom og disponering innen funksjon
• Hovedaktivitet E: Informasjon til medvirkningsgruppedeltakere - «Slik ble det»
Hovedaktivitet A er en informasjonsfase for deltakere i medvirkningsgruppene om forprosjektets innhold, status og gjennomføring av medvirkningsprosessen. Hensikten er å sikre at deltakere er velinformert om hvilke forventninger og rammer som gjelder for medvirkning i forprosjektet.
I hovedaktivitet B skal funksjonskrav og innredning i standardrom gjennomgås. Standardrom utgjør en stor andel av rommene i sykehuset, og har stor betydning for standardisering, fleksibilitet og pasientsikkerhet i bygget. Videre har standardrommene betydning for byggenes geometri, areal og kostnad. Videre utarbeides det i hovedaktivitet B skisser for felles prinsipper for relevante områder.
I hovedaktivitet C fastlegges innplassering og fordeling av funksjoner i bygget for å sikre gode kliniske funksjons- sammenhenger og effektiv drift. Dette er en kvalitetssikring av konseptfasen, hensyntatt de endringer som er til- kommet i etterkant.
Hovedaktivitet D er en kvalitetssikring av planløsningen innenfor funksjonen – ligger rommene i funksjonen riktig plassert i forhold til hverandre? I tillegg vedrører hovedaktivitet D en definisjon av funksjonskrav samt innredning av de rommene som er særlige for funksjonen (unike rom).
Hovedaktivitet E er en avsluttende informasjonsfase til alle deltakere i medvirkningsgruppene om resultatet av medvirkningsprosessen, status i prosjektet og om det forventede videre forløpet i prosjektet frem mot en realise- ring. Dette for å sikre at de medvirkende får et samlet overblikk over funksjonsinnplasseringer og rom med mere som legges til grunn for den videre prosessen frem mot realisering av bygget.
4 GJENNOMFØRING A V MEDVIRKNINGSPR OSESSEN
JAN FEB MAR
FORPROJEKTFASE
A
B
D
E
NOV
2020 2022
DES JAN FEB MAR APR MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES 2021
C
A Informasjon til medvirkningsdeltakere B Fastlegge løsninger for standardrom og felles prinsipper
C Fastlegge funksjonsplasseringer D Fastlegge løsninger for unike rom- og disponering inne funksjon E Informasjonsfase til medvirknings- gruppedeltakere “slik ble det”
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 13
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
HOVEDAKTIVITET A
MÅL MÅL MÅL MÅL MÅL
Informasjon Standardrom og
funksjonsprinsipper
Funksjonsplassering Unike rom Informasjon
HOVEDAKTIVITET
C HOVEDAKTIVITET
B HOVEDAKTIVITET
D HOVEDAKTIVITET
E Prosjektinnramming Konseptfase Forprosjektfase Detaljfase Utførelsesfase Overlevering
14 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
HOVEDAKTIVITET A:
INFORMASJON TIL MEDVIRKNINGSGRUPPEDELTAKERE
Prosessen i hovedaktivitet A skal gi god informasjon til alle deltakere i medvirkningsgruppene om formål, ut- gangspunkt, rammer, innhold, prosesser og forventninger i forprosjektet. Dette for å sikre felles forståelse for ansvar, oppgaver og leveranser i forprosjektet og for å legge til rette for gode og forutsigbare medvirkningspro- sesser – og dermed legge til rette for eierskap og forankring av tiltak og løsninger blant de medvirkende.
Konkret skal hovedaktivitet A resultere i:
• Gode og forutsigbare medvirkningsprosesser
• Eierskap og forankring av tiltak og løsninger
• Felles forståelse for ansvar, oppgaver og leveranser Hovedaktivitet A gjennomføres i februar 2021.
Hovedaktivitet A var planlagt som fysiske møter, men på grunn av pandemisituasjonen gjennomføres aktiviteten som en felles, digital informasjonsmodul for alle medvirkningsgruppene.
Aktiviteten bygger videre på opplæringsaktiviteter arrangert i regi av Nye OUS.
https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nye-oslo-universitetssykehus/forprosjekt-introduksjon-og-opplering
Innhold i aktiviteten
Informasjon og status, gjennomgang av utgangspunkt for forprosjektet, gjennomgang av forløpet i den kom- mende medvirkningsprosess samt forventninger til deltakerne. Gjennomgang av materiale som anvendes i med- virkningen standardromsprosessen, herunder gjennomgang av eksempelvis romfunksjonsprogrammer (RFP) og utstyrslister.
4 GJENNOMFØRING A V MEDVIRKNINGSPR OSESSEN
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 15
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
HOVEDAKTIVITET C:
FASTLEGGE FUNKSJONSPLASSERINGER
Medvirkning i hovedaktiviteten har til formål å kvalitetssikre og innarbeide innspill og utredninger i den bygnings- messige innplasseringen av funksjoner. I tillegg skal hovedflyt og logistikk for varer og pasienter gjennomgås.
Utgangspunkt for dette arbeidet vil bl.a. være konseptrapporter og funksjonsprogrammer, skisseprosjekt og status funksjonsprogram for Nye Aker og Nye Rikshospitalet.
Konkret skal Hovedaktivitet C resultere i:
• Kvalitetssikring av funksjonsplassering i bygget.
Det skal etableres løsninger for nybyggene som støtter opp under effektiv og god drift for sykehuset i sin helhet på lokasjonen.
Hovedaktivitet C gjennomføres fra mars 2021 til juni 2021.
Hovedaktiviteten gjennomføres som separate prosesser for OUS Nye Aker og OUS Nye Rikshospitalet, med unntak av enkelte grupper
16 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
4 GJENNOMFØRING A V MEDVIRKNINGSPR OSESSEN
HOVEDAKTIVITET B:
STANDARDROM OG FELLES PRINSIPPER
Medvirkning i hovedaktivitet B har som formål å fastlegge standardrom samt fastlegge felles funksjonsløsninger og overgripende krav for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Det tas utgangspunkt i standardromskatalogen med relevante justeringer foretatt for Nytt klinikkbygg og protonsenter på Radiumhospitalet.
Hensikten med standardrom er å sikre en høy grad av fleksibilitet i bygningsmassen for å imøtekomme evt.
fremtidige organisatoriske endringer, endringer i klinisk praksis, endringer i pasientstrømmer mv.
Standardromskatalogen er en samling av standardiserte funksjonsbeskrivelser med bygningsmessige og tekniske krav til de vanligste rommene i sykehus. Standardromskatalogen er basert på den samlede kunnskap erfart gjennom avsluttede og pågående prosjekter. Erfaringsmessig vil 80 til 85 % av rommene i et sykehusprosjekt kunne få romfunksjonsprogram og utstyrsliste fra standardrommene.
For visse funksjoner er det i tillegg relevant å gjennomgå felles prinsipper for plassering av rom innenfor
funksjonen. Et eksempel kan være døgnområde. Dette med henblikk på å sikre en forståelse for den kontekst som standardrommene skal inngå i.
Standardrom er definert på følgende måte:
Rom med en forekomst på mer enn 1 rom på tvers av kliniske spesialialiteter/funksjoner, og som er identiske i forhold til følgende:
• Funksjon og bruk
• Areal og geometri
• Innredning og funksjonell disponering
• Utstyr og inventar
• Bygningsfysiske funksjonskrav
• Installasjonsteknisk bestykning Konkret skal hovedaktivitet B resultere i:
• Godkjent standardromskatalog for Nye Aker og Nye Rikshospitalet
• Felles prinsipper for f. eks. døgnområder, operasjon, vestibyle, poliklinikk og funksjonsrelaterte prinsipper knyttet til eksempelvis heiskjerner mm.
Hovedaktivitet B gjennomføres fra juni 2021 til september 2021.
Hovedaktiviteten gjennomføres som en samlet hovedaktivitet for Nye Aker og Nye Rikshospitalet – dog med egen prosess for PHA.
Ill.: 5-ukers syklusens hoveddeler
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 17
Snit AA Snit AA
Delsnit FF
Delsnit FF OP ØNH 14.02.001 60 m²
Udpakning14.02.00220 m² OP ØNH 14.02.003 60 m²
Udpakning14.02.00520 m² Udpakning14.02.00821 m² Udpakning14.02.00920 m²
Angiosuite 14.03.001 61 m²
Angiosuite 14.03.003 61 m²
Medicin 14.02.010 12 m²
Sterilvask 14.02.011 7 m² OP ØNH
14.02.012 50 m²
Udpakning 14.02.013 22 m² Sterilvask 14.02.014 7 m²
OP ØNH 14.02.015 50 m² Udpakning
14.02.016 22 m²
Sterilvask 14.02.017 7 m²
OP ØNH 14.02.018 60 m²
OP ØNH 14.02.019 60 m²
Udpakning 14.02.020 22 m²
Sterilvask 14.02.021 7 m²
OP ØNH 14.02.022 60 m²
Toilet HC personale 15.02.046 7 m²
Montering + Depot 14.02.025 49 m²
Skyllerum 14.02.026 23 m²
Steril depot 14.02.027 24 m²
Diktering 14.02.028 16 m²
Bad 14.02.029 Omklædning personale14.02.03123 m² 3 m²
Toilet personale 14.02.032 2 m² Toilet personale 14.02.033 2 m²
Forrum toilet14.02.0343 m²
Toilet personale 14.02.036 2 m²
Montering + Depot 14.02.037 37 m²
Skyllerum 14.02.038 18 m²
Steril depot 14.02.039 42 m²
Samtale Præmed.15.02.0018 m² Samtale Præmed.15.02.0028 m² Samtale Præmed.15.02.0038 m² Samtale Præmed.15.02.0048 m²
Kontor+ 14.02.042 14 m²
Kontor+ 14.02.043 14 m² Kontor B 14.02.044 15 m²
Personalerum 14.02.045 92 m² Forrum toilet 14.02.046 2 m² Toilet personale 14.02.047 2 m²
Anretterkøkken 17.10.001 15 m²
Toilet HC 12.01.003 5 m² Toilet personale12.01.0043 m² Rent depot, DIA
14.03.004 21 m²
Personalerum 12.01.006 23 m²
Opvågning 12.01.008 73 m²
Intensiv, sengestue 12.01.009 24 m²
Intensiv, sengestue 12.01.010 23 m²
Intensiv, sengestue 12.01.012 24 m²
Intensiv, sengestue 12.01.013 23 m²
Intensiv, sengestue 12.01.015 23 m²
Intensiv, sengestue 12.01.016 23 m²
Intensiv, sengestue 12.01.018 27 m²
Intensiv, sengestue 12.01.019 26 m²
Intensiv, sengestue 12.01.021 26 m²
Intensiv, sengestue 12.01.022 26 m² Medicin
12.01.023 24 m² Forrum toilet12.01.0244 m² Toilet personale 12.01.025 3 m² Toilet personale 12.01.026 3 m² Rent depot
12.01.027 15 m²
Skyllerum 12.01.028 18 m²
Bad/båre, Intensiv 12.01.029 16 m²
Depot udstyr 12.01.030 10 m²
Intensiv, sengestue 12.01.031 26 m²
Intensiv, sengestue 12.01.032 26 m²
Intensiv, sengestue 12.01.033 26 m²
Intensiv, sengestue 12.01.036 26 m²
Rent depot 12.01.038 22 m² Skyllerum 12.01.039 22 m² Base 03
12.01.040 24 m²
Samtale pårørende 12.01.041 13 m²
Tekøkken pårørende12.01.0426 m²
Bad/toilet 12.01.044 6 m²
Vagtværelse 19.01.004 12 m² Vagtværelse 19.01.005 12 m² Bad/toilet pers 19.01.006 3 m² Bad/toilet pers 19.01.007 3 m²
Kontor B 12.01.046 16 m²
Toilet personale12.01.0484 m² Base 01 12.01.050 24 m² Betjening Angio
14.03.005 34 m² Diktering
14.02.048 9 m²
OP ØNH 14.02.049 70 m²
Forrum toilet 14.02.050 4 m²
Toilet personale 14.02.051 3 m² Toilet personale 14.02.052 3 m²
Medicin 14.02.053 8 m²
Toilet personale 14.02.054 3 m²
VVS
Uddannelse NA 13.09.012 50 m²
Perioperative senge 15.02.005 128 m²
Perioperative senge 15.02.006 118 m² Kommandocentral14.02.05512 m²
Opvågning 12.01.053 50 m²
Opvågning, Børn 12.01.054 47 m²
Ophold 12.01.055 6 m²
Medicin, åbent 12.01.056 5 m²
Forrum Trappe30.01.0143 m²
AGV Depot 16.05.009 23 m²
Gangareal 30.02.009 76 m² Forrum toilet
14.02.058 6 m²
Toilet personale 14.02.059 3 m²
Toilet personale 14.02.060 2 m²
AGV Depot 16.05.010 22 m² Samtale pårørende
12.01.057 14 m²
Forrum Trappe30.01.0152 m² Forrum Trappe30.01.0162 m²
OP NK 14.02.061 60 m²
OP NK / evt. CT 14.02.062 60 m²
OP NK 14.02.063 58 m²
Depot udstyr 14.02.064 35 m² Depot udstyr
14.02.065 34 m²
Forrum Trappe30.01.0282 m²
Gangareal 30.02.015 43 m² AGV Depot
16.05.015 15 m²
EL-rum 71.12.007
13 m² Forrum Trappe
30.01.033 6 m² T07
EL-rum 71.12.014 12 m²
T03
EL-rum 71.12.018 12 m²
Affaldsrum 16.06.014 9 m²
Affaldsrum 16.06.016 9 m² EL-rum 71.12.022 12 m² Møderum
14.02.070 16 m²
Arb. pl. beskr.14.03.00610 m²
Depot udstyr 12.01.059 14 m² Udpakning
14.02.071 23 m²
OP TMK 14.02.072 60 m²
Ophold 15.02.014 11 m²
Toilet HC 15.02.015 5 m² Toilet personale15.02.0163 m²
Affaldsrum/skyllerum 16.06.015 5 m² Varer
14.02.073 5 m²
Reception 15.02.018 13 m² Gangareal
30.01.084 45 m²
Gangareal 30.02.042 59 m² Gangareal 30.01.085 66 m²
Gangareal 30.01.086 78 m²
Gangareal 30.02.043 32 m²
T06 T04 T01
T02
Ventilation Ventilation
Ventilation
Kontor B 15.02.019 15 m² Depot rent OP utensilier 14.02.074 17 m²
Skyllerum/affald 15.02.020 17 m²
Rent depot, Anæstesi +Medicinrum 15.02.022 17 m²
Gangareal 30.01.124 105 m²
Gangareal 30.01.125 48 m²
Gangareal 30.01.126 41 m²
Gangareal 30.02.052 77 m² Gangareal
30.02.053 127 m²
Tekøkken 12.01.062 5 m² Kommandocentral
14.02.075 13 m²
Perioperative senge 15.02.024 124 m²
Personalerum 15.02.026 16 m² Bad/toilet pers
19.01.011 4 m²
Sterilvask 14.02.077 7 m² Sterilvask
14.02.078 7 m²
Sterilvask 14.02.079 7 m²
Sterilvask 14.02.080 7 m²
Depot rent OP utensilier14.02.08124 m²
Forrum omkl.
15.02.038 13 m²
Ophold 15.02.039
13 m² Samtale Præmed.15.02.0409 m²
Samtale Præmed.15.02.0418 m²
Depot udstyr 15.02.042 18 m²
EL-rum 71.12.041 12 m² Affaldsrum
16.06.017 9 m²
?
?
? Diktering
14.02.087 7 m²
Gangareal 30.02.060 58 m²
Gangareal 30.01.139 76 m² Gangareal 30.01.140 45 m²
Gangareal 30.01.141 42 m²
Gangareal 30.01.142 44 m²
Gangareal 30.01.147 109 m²
Gangareal 30.02.064 104 m²
Toilet personale15.02.0443 m² Forrum toilet 15.02.045 3 m²
Opvågning 12.01.007 23 m²
Intensiv, sengestue 12.01.020 26 m² Intensiv, sengestue
12.01.035 26 m²
Intensiv, sengestue 12.01.037 26 m² Snit BB
Snit BB Snit CC
Snit CC Snit DD
Snit DD
Snit EE Snit EE
2800
2800
2450
2800
2800 3380
2550
2520
2800 26402660 7660
2800
2800
Rent depot 12.01.002 21 m² Depot udstyr
12.01.001 17 m²
Kontor B 12.01.074 16 m² Kontor A 12.01.071 12 m² Kontor A 12.01.070 12 m²
Konference Intensiv 12.01.049 49 m²
Støttefac. 12.01.077 12 m²
Fælleskontor F8 12.01.073 69 m² Kopi 12.01.076 6 m² Intensiv, sengestue
12.01.014
23 m² Intensiv, sengestue
12.01.017 27 m²
Reception 12.01.052 10 m² Toilet
14.02.082 3 m² OP NK ØNH
14.02.004 72 m²
OP NK 14.02.006 72 m² OP TMK
14.02.007 60 m²
Ophold 12.01.005 5 m²
Iso. stue 15.02.008 17 m²
Omkl.
15.02.009 Forrum omkl.2 m² 15.02.010 9 m²
Omkl. HC 15.02.011 4 m²
Forrum Trappe 30.01.046 8 m²
Omkl.
15.02.025 2 m² Vagtværelse
19.01.012 12 m²
Toilet/bad HC 15.02.027 5 m²
Toilet/bad HC 15.02.028 5 m²
Toilet/bad HC 15.02.029 5 m²
Omkl.
15.02.030 2 m² Omkl.
15.02.031
2 m² Omkl. HC
15.02.032 4 m²
Omkl.
15.02.033 2 m² Omkl.
15.02.034 2 m² Omkl.
15.02.035 2 m² Omkl.
15.02.036 2 m² Omkl.
15.02.037 2 m²
Vagtværelse 19.01.033 12 m²
Vagtværelse 19.01.035 13 m²
Depot / rent, skab
Gangareal 30.02.075 76 m²
Gangareal 30.02.076 137 m²
Gangareal 30.02.077 88 m²
Gangareal 30.02.078 125 m²
Gangareal 30.02.080 69 m²
Rengøring 16.02.007 6 m²
Samtalerum 12.01.075 9 m² Gangareal
30.02.117 102 m²
Kopi 14.02.083 4 m² MR-scanner
14.04.002 55 m²
Toilet personale12.01.0604 m² Forrum
12.01.078 3 m²
Depot 14.02.084 3 m²
Toilet personale12.01.0803 m²
Depot 12.01.058 8 m²
Gangareal 30.02.123 45 m²
Gangareal 30.02.041 173 m²
Base 02 12.01.051 12 m²
Helium- afkast Helium-
afkast
Delsnit GG Delsnit GG
RP
RP
RP Forrum toilet RP
14.02.088 2 m²
Fælleskontor F4 14.02.089 25 m² Udendørs
Udendørs
Atrium
Atrium Atrium
Bad/toilet pers 19.01.037 4 m² Gangareal 30.02.074 8 m²
Bad/toilet pers 19.01.034 3 m² Bad/toilet 15.02.007 6 m²
2800
Forrum toilet 12.01.081 4 m²
28002800
2550
2470
2470
2900
1400
Gangareal 30.02.053 127 m²
E12
E11 E09
E10
E03
E06 E04 E05 E07
E08
Depot 14.03.002 12 m²
Arb. pl. beskr. 14.03.008 11 m²
Anretterkøkken 17.10.010 9 m²
Gangareal 30.01.266 47 m²
Export - Snit AA Export - Snit AA
Export - Snit CC
Export - Snit CC
Serverrum 12.01.082 5 m² L8F
12.AM
L8B L7E L7A L6F L6B L5E L5A L4F L4B L3E L3A
12.AL 12.AI 12.AG 12.AB 12.AA
12.AH 12.AD 12.AC
L6D L6C
L7C L5C
12.AF
12.AP 12.AQ 12.AR
L3B L2C L2B L2A L1B
L3C
12.AJ L5D
L6A L4E
12.AE
12.AK
L1D L1A
L6E
L3.06 L3.07
L3.08 L3.09
L5.01 L5.02
L5.03 L5.04
L5.05 L5.06
L5.07 L5.08
L7.01 L7.02
L7.03 L7.04
L7.05 L7.06
L7.07 L7.08
L7.09 L7.10
L7.11 L7.12
L7.13 L7.14
L5.09 L5.10
L5.11 L5.12
L5.13 L5.14 L5.15
L3.10 L3.11
L3.12 L3.13
L3.14
L1C L4C
L4D
L8A L7D
L8D L8C
L8E L4A
12.AN L5F
L7F L7B L5B L3F L3D
Støttefac. 12.01.084 7 m²
Beton iht. Ing. projekt Let skillevæg
Facadeelement m. beton bagvæg Facadeelement m. gipsbagvæg Indvendig glasvæg
Glas facade SIGNATURFORKLARING:
HENVISNING: Opluk i facade
02 Facader:
RKB_A_12_P_N_2_99_XX_0001 - 0009 03 Snit
RKB_A_12_P_N_3_99_XX_0001 - 0007 04 Bygningsdele RKB_A_12_P_N_4_21_XX_0008 - 0012 RKB_A_12_P_N_4_22_XX_0004 RKB_A_12_P_N_4_24_XX_0001 - 0002 07 Rumtegninger RKB_A_12_P_N_0_99_US_0014 NOTE:
Lette skillevægge tilpasses tunge konstruktioner i hovedprojekt
Stålkonstruktioner iht. Ing. projekt Gulvkoter: Hvor intet andet er angivet, er færdig gulvkote: Etage K1: KT 4,95
Etage 00: KT 8,85 Etage 01: KT 13,35 Etage 02: KT 17,85 Etage 03: KT 22,35 Etage 04: KT 26,85 Etage 05: KT 31,35 Etage 06: KT 35,85 Etage 07: KT 40,35 Generelt:
Sedum type 1 Sedum type 2 Eksisterende bygning
Indretning er principiel for rum, der ikke er afleveret, som rumtegninger ved projektforslag.
Der er placeret 2 heliumafkast til henholdsvis to og tre afkast fra MR-scannerne, disse er indtegnet i L2 på Etage 00+01+02. Indevendige mål er forudsat til 900x500 (to afkast) og 1000x800 mm (tre afkast),
men der mangler afklaring fra BH vedrørende endelige mål og placeringer.
Markering af bygningsudstrækning over etagen Markering af bygningsudstrækning under etagen Rørpost RP
Glas facade m. blændparti
Elefantrist
Rev. Tegningsnummer:
Rigshospitalets Kvalitetsfonds Byggeprojekt
Blegdams vej 9, 2100 København Ø
Bygherre: Byggesag:
Totalrådgiver, aarhus arkitekterne a/s 3XN A/S Nickl & Partner Grontmij KOTER ER ANGIVET I 'DET FOR RIGSHOSPITALET GÆLDENDE NIVELLEMENTSSYSTEM'.
VED OMREGNING TIL SYSTEM DVR90 SKAL ANGIVNE KOTER TILLÆGGES 0.040 METER.
L1 L2 L3 L4 L5 L6 L7
C RKB_A_12_P_N_1_99_02_0002 Projektforslag
REV.AB REV. DATO2013.07.122013.08.30 Rumstørrelser ændret iht. notat RKB_C_12_INF_NOT_0011Oprettet i henhold til: RKB_C_12_NOT_ projektforslag_ARK01_REV B af 2013.08.23EMNE SES-AFT-MGRRETTET AF:MJM GODK. AF:JSAJSA C 2013.09.17 Revision af kontorer iht. aftale på Kontormøde 2013.09.10 samt udvidelse af Angiobetjening MJM JSA
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
18 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
HOVEDAKTIVITET D:
FASTLEGGE BRUK OG FORDELING, SAMT LØSNINGER FOR UNIKE ROM INNEN FUNKSJONEN
Medvirkning i hovedaktivitet D har til formål å disponere rom innenfor funksjon og utarbeide RFP og utstyrslister for avledete standardrom og unike rom.
«Unike rom» er definert som:
Rom som kun har én forekomst i bygget, og som er unike med hensyn til følgende:
• Funksjon og bruk
• Areal og geometri
• Bygningsfysiske funksjonskrav
• Installasjonsteknisk bestykning
• Innredning og funksjonell disponering
• Utstyr og inventar
I denne hovedaktiviteten kvalitetssikres plassering av rom innenfor funksjon i forhold til prinsippdiagrammer utar- beidet i hovedaktivitet B.
Konkret skal hovedaktivitet D resultere i:
• Endelig rominnplassering av rom innen funksjon.
• Endelig beskrivelser av funksjonsmessige og bygningsmessige krav til utvalgte unike rom.
• Definere «Hvite områder» (arealer som ikke prosjekteres før utstyrsanskaffelsen).
Hovedaktivitet D gjennomføres fra oktober 2021 til februar 2022.
Hovedaktiviteten gjennomføres som en separat hovedaktivitet for OUS Nye Aker og OUS Nye Rikshospitalet.
I denne hovedaktiviteten forventes det etablert et forholdsvis stort antall grupper – sammenliknet med hovedaktivitet B og hovedaktivitet C.
Ill.: Utdrag av plan på operasjonsavdeling fra Rigshospitalet i København
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 19
18 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
4 GJENNOMFØRING A V MEDVIRKNINGSPR OSESSEN
HOVEDAKTIVITET E:
INFORMASJON TIL MEDVIRKNINGSGRUPPEDELTAKERE: «SLIK BLE DET»
Formålet med hovedaktivitet E er å sikre at alle deltakere er kjent med det samlede resultat av medvirknings- prosessen i forprosjektet. Dette for å sikre at de enkelte deltakere får oversikt over vesentlige sammenhenger og løsninger i prosjektet. Det informeres om bl.a. funksjonsinnplassering, prinsippløsninger, standardløsninger, flyt for personal, varer mm.
Konkret skal hovedaktivitet E resultere i:
• Eierskap og forankring av resultater, tiltak og løsninger for forprosjektet
• Felles forståelse for ansvar, oppgaver og den videre prosess for prosjektet Hovedaktivitet E gjennomføres i februar 2022.
Hovedaktiviteten gjennomføres som en samlet hovedaktivitet for Nye Aker og Nye Rikshospitalet.
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 19
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
4.2 BEHANDLING OG DOKUMENTASJON AV INNSPILL
Innspill som kommer inn til Nye OUS underveis i forprosjektet samles i et egnet format/dokument.
Nye OUS går gjennom hvert enkelt innspill, bekrefter til avsender at det er mottatt, og fordeler ut til leder(e) for relevant medvirkningsgruppe eller grupper. I neste medvirkningsgruppemøte tas innspill med i diskusjonen i den grad de er relevante.
Dokumentet oppdateres jevnlig, og arkiveres i det til enhver tid gjeldende elektroniske arkivet (til OUS).
20 NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER
5.1 KOMMUNIKASJON
For å sikre at alle innspill og ønsker fra OUS skal være koordinert før det behandles i prosjektet, er det avtalt egen rutine for dialog mellom medvirkningsgruppene og HSØ PO. Det vil være gruppeleder og fagkoordinator som sammenfatter innspil fra OUS og videreformidler dette til prosjektet.
Dette skal sikre at beslutninger blir tatt på riktig nivå i sykehusets organisasjon, sikre god ressursstyring og ivareta den nødvendige sporbarhet og dokumentasjon.
5.2 MØTEINKALLING
For hvert møte vil det bli sendt ut en agenda med underlag som skal behandles i møtet. Underlaget vil variere ut fra hvilken aktivitet vi er i.
Innkalling sendes fra Nye OUS.
Dokumenter sendes ut en uke i forkant av møtene og referatet senest en uke etter avholdt møte. Med henblikk på å sikre koordinering avholdes faste forberedelsesmøter med gruppeleder og fagkoordinator fra Nye OUS og HSØ- PO i forbindelse med de respektive møteseriene.
5 INFORM ASJONSFL YT
NYE RIKSHOSPITALET | NYE AKER 21
MEDVIRKNING I FORPROSJEKTET - EN MANUAL
6.1 VIKTIGSTE FAGUTRYKK BRUKT I MEDVIRKNINGSPROSESSEN
De viktigste faguttrykkene vi benytter i medvirkningsprosessen:
BTA Bruttoareal
Arealet av hele bygget inkludert yttervegger.
Funksjonsareal
Det samlede arealet i romprogrammet kalles funksjonsareal.
NTA Funksjonsareal
Netto tilgjengelig areal for de programmerte funksjonsområder.
B/N faktor
Forholdstall mellom bruttoareal og nettoareal BNF=BTA/NTA.
dRofus
dRofus er det styrende prosjekteringsverktøyet og en database som inneholder byggherrens og brukernes krav til bygningen og uteområdet. dRofus omfatter funksjonelle, tekniske og utformingsmessige aspekter ved byggeprosjektet. dRofus benyttes i tilknytning til BIM (se lengre ned) og har oversikt over alle rom og alt innhold i standardrom og unike rom.
Romprogram
Romprogram er en oversikt over rom/ funksjoner med tilhørende areal.
Romprogram med funksjonskrav
Romprogrammet suppleres med funksjonskrav til rom/ enkeltfunksjoner, avdelinger og/ eller hele bygningen og uteanlegget. Funksjonskravene springer ut av bruken (aktivitetene) og kan gjelde utforming, overflater,
plassering, sammenhenger, nærhetsbehov og logistikk med mer.
RFPRomfunksjonsprogram.
BUTBrukerutstyr.
BIPBygg - og Installasjonspåvirkende utstyr.
BIMBuilding Information Modeling er det man kaller digitale 1:1, tredimensjonale modeller av et bygg. Det finnes BIM for hvert av de forskjellige fagområdene (bygg, struktur, elektro, VVS, rør osv.) og man kan også kombinere disse modellene til en tverrfaglig BIM.
BREEAM
Building Research Establishment Environmental Assessment Methodology BREEAM et verktøy for klassifisering av bærekraftige bygg.
Universell utforming
Den offisielle norske definisjonen er utarbeidet av Miljøverndepartementet:
Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.
