OLJEDRIFT, MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE FOR AKTIVITETER KNYTTET TIL BAUGE SATELLITTFELT I NORSKEHAVET

(1)

DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: +47 67 57 99 00. www.dnvgl.com

Memo til: Memo Nr.: 536526_ver03_Endelig

Equinor Energy AS v/ Endre Aas Fra: Harald Bjarne Tvedt

Dato: 2019-10-09

Skrevet av:

Kvalitets- ansarlig:

Harald Bjarne Tvedt &

Helene Østbøll Anders Rudberg

OLJEDRIFT, MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE FOR AKTIVITETER KNYTTET TIL BAUGE SATELLITTFELT I

NORSKEHAVET

Inneværende memo presenterer resultater fra oljedrift, miljørisiko- og beredskapsanalyse for Bauge satellittfelt.

1 INNLEDNING

1.1 Aktivitetsbeskrivelse

Bauge satellittfelt er lokalisert på Haltenbanken i Norskehavet og brer seg over utvinningstillatelse PL 348 i blokk 6407/8. Havbunnsrammen er lokalisert ca. 3 km vest for Hyme og 13 km sørvest for Galtvort og ca. 80 km fra nærmeste land (Mausund, nord for Frøya). Havdypet i området er ca. 280 meter (Figur 1-1).

Basisinformasjon for Bauge satellittfelt er oppgitt i Tabell 1-1.

Figur 1-1 Lokasjon til Bauge satellittfelt i Norskehavet.

(2)

Side 2 av 29

Tabell 1-1 Basisinformasjon for Bauge satellittfelt.

Koordinater for modellerte

scenarier Breddegrad: 64^° 21’ 18 N Lengdegrad: 7^° 27’ 41 Ø

Vanndybde 280 meter

Avstand til nærmeste

kystlinje Ca. 80 km (Mausund, nord for Frøya)

Oljetype Njord 2002 olje

GOR (Sm³/Sm³) 389 Tid for boring av

avlastningsbrønn 77 døgn

Aktivitet Installasjon (felt) (produksjonsboringer, kompletteringer og produserende brønner)

Type scenario Utblåsning (overflate/sjøbunn)

1.2 Equinors akseptkriterier for akutt forurensning

Equinor har som en integrert del av sitt styringssystem definert akseptkriteriene for miljørisiko. For Bauge feltet er Equinor sine installasjonsspesifikke akseptkriterier benyttet i forbindelse med gjennomføringen av miljørisikoanalysen (Tabell 1-2). Akseptkriteriene angir den øvre grensen for hva Equinor har definert som akseptabel risiko knyttet til egne aktiviteter på feltet (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som mål på skade på naturlige ressurser (VØK), uttrykt ved varighet (restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad.

Equinor anvender de samme akseptkriterier i alle regioner på Norsk sokkel. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet og fordi den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper. Akseptkriteriene setter derved strengere krav til operasjoner i denne type områder.

Akseptkriteriene uttrykker Equinors holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet.

Tabell 1-2 Equinors installasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensing.

Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Installasjonsspesifikke akseptkriterier

Mindre 1 mnd. – 1 år 1,0 x 10^-2

Moderat 1-3 år 2,5 x 10^-3

Betydelig 3-10 år 1,0 x 10^-3

Alvorlig >10 år 2,5 x 10^-4

(3)

Side 3 av 29

2 AKTIVITETSNIVÅ OG UTSLIPPSSCENARIER FOR BAUGE FELTET

De fleste former for uhellsutslipp i forbindelse med feltutbygging og drift er begrensede, med små mengder og lette forbindelser. De hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene er ukontrollerte utslipp (utblåsning) fra brønnene under operasjoner som boring, komplettering og brønnoverhalinger og utslipp fra produserende brønner og forlatte brønner. Slike hendelser anses dimensjonerende for foreliggende analyse.

2.1 Aktivitetsnivå

Det har blitt gjennomført en kartlegging av aktivitetsnivå og utslippsscenariene for aktivitetene knyttet til Bauge satellittfelt (Equinor, 2019a). Planlagt aktivitetsnivå i i 2020 er presentert i Tabell 2-1. Feltet /installasjonen inkluderer produksjonsboringer, kompletteringer av nye brønner og oljeprodusenter i drift.

Total utblåsningfrekvens for 2020 på Bauge satellittfelt er 4,2E-04 (1 gang hvert 2381 år).

Tabell 2-1 Planlagte operasjoner og aktiviteter for Bauge satellittfelt i 2020 (Equinor, 2019a).

Utblåsningsfrekvensene er hentet fra SINTEF offshore database 2018 (Lloyd’s, 2019), og er summert basert på aktivitetsnivået for feltet.

Aktivitet

Total

Utblåsnings- frekvens per

år

Total utblåsnings-

frekvens

# operasjoner

Boring 2 3,07E-05 6,14E-05

Komplettering 2 1,53E-04 3,06E-04

Produseerende brønner 2 2,66E-06 5,32E-05

4,21E-04

2.2 Dimensjonerende DFU

Definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU) er de aktivitetene /scenariene som har størst potensiale for å skade miljøet. Utblåsningsrate og -varighet er parametere som innvirker på en gitt hendelses potensiale for å utøve skade, mens sannsynligheten for hendelsen er med på definere risikonivå.

Utblåsningsscenarier som er inkludert i denne analysen er de som forventes å ha de høyeste

miljørisikobidragene, og slik sett være styrende for risikonivået. Som følge av dette er scenariene med utslipp av store oljemengder/kondensatmengder til sjø prioritert.

2.3 Utblåsningsrater og -varigheter

Lengste utblåsningsvarighet er satt til tiden det tar å bore en avlastningsbrønn, og tiden er fordelt på mobilisering av rigg, boring inn i reservoar og stopping av utblåsning. For Bauge satellittfelt er denne satt til 77 døgn.

Rate-/varighetsmatrisen lagt til grunn for oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen for Bauge satellittfelt er presentert i Tabell 2-2.

(4)

Side 4 av 29

Tabell 2-2 Rate- og varighetsfordeling med tilhørende sannsynligheter for overflate- og sjøbunnsutblåsning for aktivitet på Bauge satellittfelt (Equinor, 2019a og b; Lloyd’s 2019).

Utslippssted Fordeling overflate/

sjøbunn

Rate Sm

³

/d

Varigheter (dg) og

sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten

2 5 15 35 77

Overflate 27 % 2480 0,52 0,19 0,17 0,06 0,06 20 %

4660 80 %

Sjøbunn 73 % 2410 0,50 0,19 0,18 0,07 0,06 20 %

4560 80 %

(5)

Side 5 av 29

3 OLJEDRIFTSMODELLERING

3.1 Oljetype og oljens egenskaper

For studien er det benyttet Njord råolje. Nøkkelegenskaper knyttet til oljevern er presentert i Figur 3-1.

Oljen er kjemisk dispergerbar både i vinter- og sommersesongen. Ved lav vindhastighet har oljen en viskositet <1000 cP inntil 2 døgn på vannoverflaten om sommeren mens tilsvarende forhold er gjeldende inntil 1 døgn om vinteren. I denne perioden kan effekten av OR-systemene være begrenset som følge av lekkasjetap under lensene. Håndtering av olje i tidlig fase vil være styrt av eksplosjonsfaren ved

havoverflate og tanking. Denne faren er høyest ved rolige vindforhold. For ytterligere informasjon om oljen henvises til forvitringsstudie (SINTEF, 2002).

Figur 3-1 Nøkkelegenskaper for Njord råolje i tilknytning til oljevernberedskap

(https://www.nofo.no/planverk/datasett/oljetyper-og-egenskaper/nokkelegenskaper/)

3.2 Oljedriftsmodellering – Resultater

3.2.1 Spredning av olje på overflaten

For modellerte overflate- og sjøbunnsutblåsninger er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (10×10 km ruter) for fire sesonger; vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Forventet treff av oljemengder (sannsynlighet for treff x mengde olje gitt

(6)

Side 6 av 29

treff) og Influensområder (5 % og 50 % treffsannsynlighet for olje) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra feltet i de ulike sesongene er presentert i Figur 3-2 og Figur 3-3.

Influensområdet er basert på sannsynligheten for at en rute treffes i den statistiske

oljedriftsmodelleringen. For den forventede oljemengden (tonn) er sannsynligheten for at ruten treffes multiplisert med den gjennomsnittlige tidsmidlete oljemengden ≥1 tonn i ruten gitt at den treffes.

Influensområdet vil være større i utstrekning da den også inneholder ruter med mer enn 1 tonn olje selv med små treffsannsynligheter.

Merk imidlertid at forventet oljemengde og treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i ≥5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

Resultatene for både overflate- og sjøbunnsutblåsning viser at oljen potensielt kan spres i alle retninger fra utblåsningspunktet, men nordlig drift dominerer grunnet kyststrømmen. Se Figur 3-4 for et eksempel på overflatestrømmer i Nordsjøen og Norskehavet i februar.

Oljen spres og forvitrer slik at det i all hovedsak er sannsynlighet for treff av oljemengder i kategori <50 tonn per 10 × 10 km rute, med sannsynlighet for større oljemengder opp til 622 tonn i nærområdet til feltlokasjonen.

(7)

Side 7 av 29

Figur 3-2 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥5 % treff av >1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Bauge satellittfelt. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

(8)

Side 8 av 29

Figur 3-3 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥5 % treff av >1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bauge satellittfelt. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

(9)

Side 9 av 29

Figur 3-4 Øyeblikksbilde av overflatestrømmer i Nordsjøen og Norskehavet (Meterologisk Institutt:

SVIM-arkivet for strøm- og isdata: ftp://ftp.met.no/projects/SVIM-public/SVIMresults/) (fra OSCAR versjon 10.0.1). Lokasjon for Bauge satellittfelt er merket inn med en firkant med kryss i.

(10)

Side 10 av 29

3.2.2 Stranding av olje i kystsonen

Landrutene som har ≥5 % sannsynlighet for stranding av mer enn 1 tonn olje per 10×10 km ruter per sesong er vist Figur 3-5 og Figur 3-6, gitt henholdsvis en overflate- og en sjøbunnsutblåsning. Det er strandningssannsynlighet i øyområdene oppover langs kysten fra Averøy til Andøy (5-70 % treffsannsynlighet).

Korteste ankomsttid (tid siden starten av utslippet) til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 3-1 (95- og 100-persentiler). Resultatene for forventet strandet emulsjon og ankomsttid presentert stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Alle simuleringer, både for overflate- og sjøbunnsutblåsning i hver sesong ligger til grunn for resultatene. 95-persentilen av scenariene gir 23215 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i vårrsesongen. 95-persentilen av korteste ankomsttid er 3,5 døgn i høstsesongen. Tabell 3-2 angir 95-persentilen av korteste ankomsttid til land (≤20 dager) og strandingsmengde inn i de definerte eksempelområdene. Av eksempelområdene er det størst strandingsmengde på Frøya og Froan, med 11132 tonn oljeemulsjon i vårsesongen. Korteste ankomsttid til et eksempelområde er 3,5 døgn (Frøya og Froan i høstsesongen).

Tabell 3-1 Strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste ankomsttid til den norske kystlinje gitt en utblåsning fra Bauge satellittfelt (95- og 100-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringene for overflate- og sjøbunnsutblåsning for hver sesong er lagt til grunn for tallene presentert.

Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Ankomsttid (døgn)

Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter

100

70999 54386 41715 31892 2,0 2,7 2,1 2,4

95

23215 20702 11080 13733 3,6 4,6 3,5 3,7

Tabell 3-2 Strandingsmengder av emulsjon og korteste ankomsttid (≤20 dager) til de definerte

eksempelområdene gitt en utblåsning fra Bauge satellittfelt (95-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringene for overflate- og sjøbunnsutblåsning for hver sesong er lagt til grunn for tallene presentert.

Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Ankomsttid (døgn)

Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter

Lovund

54 82 91 77 20,3 21,3 13,7 18,5

Vega

77 101 85 49 18,2 20,1 12,1 15,5

Vikna Vest

109 838 589 150 15,2 11,7 7,3 11,6

Frøya og Froan

11132 8601 3491 7003 3,6 5,8 3,5 3,7

Smøla

611 422 51 0 25,4 15,0 15,8 -

Træna

260 553 622 362 16,9 18,0 11,7 14,4

(11)

Side 11 av 29

Figur 3-5 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en

overflateutblåsning fra Bauge feltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(12)

Side 12 av 29

Figur 3-6 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en

sjøbunnsutblåsning fra Bauge feltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(13)

Side 13 av 29

3.2.3 Vannsøylekonsentrasjoner

Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres vanligvis som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene, det vil si både dispergert olje og løste oljekomponenter. Oljen i vannmassene vil i hovedsak skrive seg fra olje som blandes ned i vannmassene fra drivende oljeflak (naturlig dispergering som følge av vind og bølger). Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden.

Resultatene av modelleringen viser at fullt utfallsrom (dvs. alle rate- og varighetskombinasjonene) gir lave THC-konsentrasjoner i vannsøylen. En overflateutblåsning gir THC konsentrasjoner <50 ppb (inntil 48 ppb) i alle sesonger og er derfor ikke vist med figurer. En sjøbunnsutblåsning gir inntil fire grid ruter med THC konsentrasjoner > 50 ppb i høstsesongen (inntil 75 ppb) (Figur 3-7). 58 ppb regnes som nedre effektgrense for skade på fiskeegg og – larver (Nilsen et.al., 2006).

Ingen treff av >50 ppb i sommersesongen.

(14)

Side 14 av 29

Figur 3-7 Maksimale tidsmidlede THC konsentrasjoner i vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bauge satellittfelt vist sesongvis. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(15)

Side 15 av 29

4 MILJØBESKRIVELSE

4.1 Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK)

Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til Bauge satellittfelt. En Verdsatt

Økosystem Komponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 2007) som en ressurs eller miljøegenskap som:

• Er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller

• Har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller

• Hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges.

For å velge ut VØKer innen et potensielt berørt område benyttes følgende prioriteringskriterier (OLF, 2007):

• VØK må være en populasjon eller bestand, et samfunn eller habitat/naturområde

• VØK må ha høy sårbarhet for oljeforurensning i den aktuelle sesong

• VØK bestand må være representert med en stor andel i influensområdet

• VØK bestand må være tilstede i en stor andel av året eller i den aktuelle sesong

• VØK habitat må ha høy sannsynlighet for å bli eksponert for oljeforurensning

VØKer som blir valgt ut for analyse i en spesifikk operasjon kan representere et spenn av ressurser som vil bidra til miljørisikoen for operasjonen i ulik grad. Som et minimum skal alltid den eller de ressursene som er antatt å bidra mest til miljørisikoen være representert blant de utvalgte ressursene. I utvelgelsen av VØKer er rødlistearter som er til stede i influensområdet vurdert.

4.2 Utvalgte VØK for analysen

Utvalgte VØKer er basert på kriteriene beskrevet i kapittel 4.1 og er nærmere beskrevet nedenfor.

4.2.1 Sjøfugl

Tabell 4-1 viser utvalgte sjøfuglarter på åpent hav og kystnært inkludert i miljørisikoanalysen for Bauge satellittfelt. Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnære sjøfugl, da det benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestanden som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er ikke tatt hensyn til svømmetrekk for sjøfugl i datasettene. Det er benyttet de mest oppdaterte sjøfugl-datasettene for region Norskehavet.

Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra SEAPOP (2013) og for kystnære sjøfugl fra SEAPOP (2017).

Datasettet for pelagiske sjøfugl er oppdatert for høyarktiske arter i 2018.

(16)

Side 16 av 29

Tabell 4-1 Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for Bauge satellittfelt (Seapop, 2013; Seapop, 2017; Artsdatabanken (rødliste), 2015).

Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet

Alke Alca torda EN

Pelagisk sjøfugl (åpent hav)

Alkekonge Alle alle LC

Fiskemåke Larus canus NT

Gråmåke Larus argentatus LC

Havhest Fulmarus glacialis EN

Havsule Morus bassanus LC

Krykkje Rissa tridactyla EN

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Polarlomvi Uria lomvia EN

Polarmåke Larus hyperboreus -

Svartbak Larus marinus LC

Alke Alca torda EN

Kystnær sjøfugl

Fiskemåke Larus canus NT

Gråmåke Podiceps grisegena LC

Havhest Fulmarus glacialis EN

Havsule Morus bassanus LC

Islom Gavia immer -

Ismåke Pagophila eburnean VU

Krykkje Rissa tridactyla EN

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Makrellterne Sterna hirundo EN

Polarmåke Larus hyperboreus -

Praktærfugl Somateria spectabilis -

Rødnebbterne Sterna paradisaea LC

Siland Mergus serrator LC

Sildemåke Larus fuscus LC

Smålom Gavia stellate LC

Storjo Stercorarius skua LC

Storskarv Phalacrocorax carbo LC

Svartbak Larus marinus LC

Teist Cepphus grille VU

Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC

Ærfugl Somateria molissima NT

NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet, VU – Sårbar, LC – Livskraftig

4.2.2 Marine pattedyr

Det er valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert, steinkobbe og oter i denne analysen. Tabell 4-2 viser de utvalgte VØK marine pattedyrene.

(17)

Side 17 av 29

Tabell 4-2 Utvalgte VØKer marine pattedyr for miljørisikoanalysen for Bauge satellittfelt.

Navn Latinsk navn Rødlista

Havert Halichoerus grypus LC

Steinkobbe Phoca vitulina LC

Oter Lutra lutra VU

NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet, VU – Sårbar, LC – Livskraftig

4.2.3 Strand

En utblåsning fra Bauge satellittfelt medfører sannsynlighet for stranding av olje langs kysten fra Averøy til Andøy, og det er derfor valgt å gjennomføre skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kystområdene.

(18)

Side 18 av 29

5 MILJØRETTET RISIKOANALYSE – RESULTATER

5.1 Månedlig miljørisiko gitt en utblåsning fra Bauge satellittfelt

Miljørisiko er beregnet som skadefrekvenser per måned per VØK-gruppe (sjøfugl pelagiske/kystnære, marine pattedyr og strandhabitat), der høyeste utslag i hver skadekategori i hver måned presenteres.

De månedlige bidragene er deretter summert til sesongvis miljørisiko og målt mot Equinors installasjonsspesifikke akseptkriterier. De månedlige og sesongvise bidragene er deretter summert til årlig miljørisiko og målt mot Equinors installasjonsspesifikke akseptkriterier.

5.1.1 Pelagiske sjøfugl

Månedlige miljørisikobidrag forbundet med utblåsning fra Bauge satellittfelt gitt planlagt 2020 aktivitet er vist i Figur 5-1 for pelagisk sjøfugl som frekvens for skade.

Figuren viser at det er høyest frekvens for Moderat miljøskade hele året igjennom, og risikonivået gjør et markant dropp i perioden april-juli. I denne perioden trekker en stor andel av de pelagiske sjøfuglartene inn mot kysten for å hekke, og er således mindre utsatt i åpent hav. Høyeste skadefrekvens er beregnet for Moderat miljøskade i februar med 1,6×10^-5. Arten med høyest utslag i februar er alke.

Årlig skadefrekvens (summen av skadefrekvens for alle 12 måneder) for Moderat miljøskade er 1,4×10^-4, dvs. én slik skade per om lag 7142 år med drift.

Figur 5-1 Månedlig skadefrekvens for pelagisk sjøfugl fordelt på kategoriene; Mindre (<1 års

restitusjonstid), Moderat (1-3 års restitusjonstid), Betydelig (3-10 års restitusjonstid) og Alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade.

0,0E+00 2,0E-06 4,0E-06 6,0E-06 8,0E-06 1,0E-05 1,2E-05 1,4E-05 1,6E-05 1,8E-05

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Fre kv en s fo r s kad e

Måned Månedlig risiko

Mindre (< 1 år) Moderat (1 - 3 år) Betydelig (3 - 10 år) Alvorlig (> 10 år)

(19)

Side 19 av 29

5.1.2 Kystnære sjøfugl (nasjonale datasett)

Månedlige miljørisikobidrag forbundet med utblåsning fra Bauge satellittfelt gitt planlagt 2020 aktivitet er vist i Figur 5-2 for kystnær sjøfugl som frekvens for skade.

Figuren viser at det er høyest frekvens for Moderat miljøskade året igjennom. Høyeste skadefrekvens er beregnet for Moderat miljøskade i august med 9,7×10^-6. Arten med høyest utslag i august er ærfugl.

Figur 5-2 Månedlig skadefrekvens for kystnær sjøfugl fordelt på kategoriene; Mindre (<1 års

restitusjonstid), Moderat (1-3 års restitusjonstid), Betydelig (3-10 års restitusjonstid) og Alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade.

5.1.3 Marine pattedyr

Månedlige miljørisikobidrag forbundet med utblåsning fra Bauge satellittfelt gitt planlagt 2020 aktivitet er vist i Figur 5-3 for marine pattedyr som frekvens for skade.

Resultatene viser at det er høyest frekvens for Moderat miljøskade hele året igjennom, og risikonivået gjør en markant økning om høsten. I denne perioden er det kasteperiode med høy sårbarhet for havert som oppholder seg i området. Høyeste skadefrekvens for Moderat miljøskade er beregnet i september med 1,3×10^-5.

0,0E+00 2,0E-06 4,0E-06 6,0E-06 8,0E-06 1,0E-05 1,2E-05

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Fre kv en s fo r s kad e

Måned Månedlig risiko

(20)

Side 20 av 29

Figur 5-3 Månedlig skadefrekvens for marine pattedyr fordelt på kategoriene; Mindre (<1 års

5.1.4 Strandhabitat

Månedlige miljørisikobidrag forbundet med utblåsning fra Bauge satellittfelt gitt planlagt 2020 aktivitet er vist i Figur 5-4 for strandhabitat som frekvens for skade.

Resultatene viser at det er høyest frekvens for Mindre miljøskade hele året igjennom. Årsaken til at enkelte måneder slår høyere ut enn andre skyldes variable vind- og strømforhold gjennom året. Høyeste skadefrekvens er beregnet for Mindre miljøskade i juli med 1,9×10^-5.

Årlig skadefrekvens (summen av skadefrekvens for alle 12 måneder) for Mindre miljøskade er 1,9×10^-4, dvs. én slik skade per om lag 5263 år med drift.

0,0E+00 2,0E-06 4,0E-06 6,0E-06 8,0E-06 1,0E-05 1,2E-05 1,4E-05

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Fre kv en s fo r s kad e

Måned Månedlig risiko

(21)

Side 21 av 29

Figur 5-4 Månedlig skadefrekvens for marine pattedyr fordelt på kategoriene; Mindre (<1 års

5.2 Årlig miljørisiko forbundet med aktivitet på Bauge satellittfelt i 2020

Miljørisiko for den enkelte VØK kategori i tilknytning til aktivitet på Bauge satellittfelt i 2020 er fremstilt grafisk i Figur 5-9. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert med frekvens for utblåsning. For bestander; pelagisk og kystnær sjøfugl, og marine pattedyr presenteres risikoen på artsnivå mens for kysthabitat presenteres de 10 rutene (10×10 km) med høyest utslag. Risikoen presenteres som prosentvis andel av Equinors gjeldende installasjonsspesifikke

akseptkritierer.

Skade er definert i form av restitusjonstid som den tiden det tar før en bestand er tilbake til 99 % av opprinnelig nivå (OLF, 2007). Graden av skade er inndelt i fire kategorier; Mindre (<1 års

restitusjonstid), Moderat (1-3 års restitusjonstid), Betydelig (3-10 års restitusjonstid) og Alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade.

Høyest utslag er beregnet for pelagisk sjøfugl i kategorien Moderat skade med 5,6 % (som andel av installasjonsspesifikke akseptkriterier).

0,0E+00 5,0E-06 1,0E-05 1,5E-05 2,0E-05 2,5E-05

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Frekvens (per år)

Måned Månedlig risiko

(22)

Side 22 av 29

Samlet aktivitesnivå i 2020 er lagt til grunn for beregning av miljørisiko. Dette innebærer at når operasjonene produksjonsboring og komplettering er ferdigstilt er miljørisikonivået for to produserende brønner 12,6 % av totalt beregnet miljørisiko.

Figur 5-5 Beregnet miljørisiko for alle VØK-kategorier lagt til grunn i analysen for planlagt aktivitet på Bauge satellittfelt i 2020. Verdiene er oppgitt som prosent av Equinors installasjonsspesifikke

akseptkriterier.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år)

Miljørisiko per VØK gruppe - Samlet aktivitet Bauge 2020

Sjøfugl åpent hav Kystnære sjøfugldata (nasjonale)

Marine pattedyr Strandhabitat

(23)

Side 23 av 29

6 BEREDSKAPSANALYSE FOR BAUGE SATELLITTFELT

Beredskapsbehovet for barrierene 1-5 er gjennomført ved bruk av NOFOs BarKal modell.

6.1 Analysegrunnlag

6.1.1 Dimensjonerende utslippsscenarie

I henhold til eksisterende industristandard (Norsk olje og gass, NOROG, 2013) skal 90-persentilen av utblåsningsratene være dimensjonerende når beredskapsbehovet for felt/installasjon beregnes. 90- persentilraten er beregnet til 4660 Sm³/d for en utblåsning ved Bauge satellittfelt. Vektet varighet (11 døgn) er lagt til grunn ved beregning av behov kystnært.

6.1.2 Oljetype

Det er benyttet Njord råolje i beregning av beredskapsbehovet. For informasjon om oljen henvises til kapittel 3.1 og forvitringsstudie (SINTEF, 2002).

6.1.3 Bølgeforhold

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. BarKal har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 6-1. Stasjon 16 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Bauge satellittfelt. Antatt

gjennomsnittlig opptakseffektivitet for systemene (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 6-1.

Tabell 6-1 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold nær Bauge satellittfelt (stasjon 16).

Vinter Vår Sommer Høst År

NOFO-system

44,3 % 62,3 % 77,8 % 55,9 % 60,1 %

(24)

Side 24 av 29

Figur 6-1 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold på åpent hav.

6.1.3.1 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. BarKal har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 6-2. Stasjon 4 er antatt mest konservative med hensyn til å representere bølgeforholdene for

kystsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kystsystem er oppsummert i Tabell 6-2.

(25)

Side 25 av 29

Figur 6-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for Norskekysten.

Tabell 6-2 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem).

Vinter Vår Sommer Høst År

Kyst-system

47,9 % 67,6 % 80,9 % 58,8 % 63,8 %

(26)

Side 26 av 29

6.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2

For Bauge satellittfelt er samlet beredskapsbehov for barrierene 1 og 2 beregnet til 4 NOFO OR-systemer i vinterhalvåret og 3 i sommerhalvåret (Tabell 6-3). I NOFO planverk gjøres det oppmerksom på at ved et beregnet behov på 1-4 systemer så bør det legges inn 1 tilleggssystem.

Krav til første NOFO system (Stril Poseidon) er satt til 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Krav til fullt utbygd barriere (4 systemer) 1 og 2 er satt til 36 timer. Korteste ankomsttid til land er 3,5 døgn om høsten, og fullt utbygd barriere 1 og 2 er innenfor kravet om å være etablert innen korteste ankomsttid til land. Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov.

Selv om systemene er på lokasjonen innenfor oppgitte responstid så vil en eventuell eksposjonsfare avgjøre når systemene kan igangsette mekanisk oppsamling av olje. I tillegg vil oppsamlingen være påvirket av oljens viskositet. Som følge av lav viskositet, særlig i sommerhalvåret (600 cP etter 12 timer), så er det sannsynlig at lenselekkasje vil forekomme.

Basert på punktene ovenfor kan man forvente at NOFO OR-systemene i en tidlig fase er tilstede for å overvåke siutasjonen.

Tabell 6-3 Beregnet systembehov ved dimensjonerende hendelse for Bauge satellittfelt i barriere 1 og 2 gitt en 90-persentil utblåsning på 4660 Sm³/d.

Parameter Vinter

5°C – 10 m/s Sommer 15°C – 5 m/s

Utstrømningsrate (Sm³/d) 4660 4660

Tetthet (kg/Sm³) 807 807

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 26 24

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 9 0

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 3029 3542

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 37 24

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm³/d) 4808 4660

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP)* 240 75

Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >10000 cP)? Nei Nei

Beregnet behov for NOFO systemer i barriere 1 2 2

Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm³/d) 2678 1035

Oljemengde inn til barriere 2 (Sm³/d) 1687 787

Fordampning etter 12 timer på sjø (%) 35 37

Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 30 3

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 1181 661

Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 68 54

Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 1900 600

Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >10000 cP)? Nei Nei

Beregnet behov for NOFO systemer i barriere 2 2 1

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og barriere 2 4 3

Samlet effekt av barriere 1 og 2

35 % 69 %

(27)

Side 27 av 29

6.3 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4

95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er 13733 tonn i vintersesongen og 23215 tonn i sommersesongen. Korteste modellerte ankomsttid til land er 3,5 døgn om vinteren og 3,6 døgn om sommeren. Strandingsperioden lagt til grunn i beregningsverktøyet tilsvarer vektet

utslippsvarighet (11 døgn). Ved å ta effekten i barriere 1 og 2 i betraktning gir dette en tilførselsrate inn i barriere 3 på 542 tonn/døgn for vintersesongen og 287 tonn/døgn i sommersesongen. Kapasitet for bekjempelse av tilførselsraten kystnært er beregnet til å utgjøre henholdsvis 7 og 4 systemer (NOFO Kyst HH CB4) i barriere 3 og 4 ved vinterforhold og 4 og 1 systemer (NOFO Kyst HH CB4) ved sommerforhold, som vist i Tabell 6-4. Beregningene er basert på Njord olje.

Totalt beredskapsbehov i barriere 3 og 4, basert på eksempelområder med kortere ankomsttid enn 20 døgn (95-persentil), er 12 systemer i vinter- og 10 i sommerhalvåret, fordelt på 1 system i barriere 3 og 1 i barriere 4 for hvert av eksempelområdene. Dette innebærer at denne tilnærmingen er mer konservativ enn om totalvolumet for strandet mengde legges til grunn. Vurdering av behov for

ytterligere ressurser og utstyr vil være en kontinuerlig prosess under en aksjon, og vil kunne mobiliseres etter behov og iht. eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. Riktig og tilstrekkelig dimensjonert beredskap vil være et viktig tiltak for å redusere mengde olje inn til kyst og strand, og for å hindre remobilisering av olje.

Tabell 6-4 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 for dimensjonerende hendelse, en langvarig utblåsning fra Bauge satellittfelt.

Parameter Vinter

5°C – 10 m/s Sommer 15°C – 5 m/s

95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 13733 23215

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 44 78

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 7649 5156

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 22 39

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 5955 3151

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 11 11

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) 542 287

Beregnet behov for kystsystemer i barriere 3 7 4

Antatt behov for kystsystemeri barriere 4 4 1

Antall eksempelområder med landpåslag innen 20 døgn 6 5

Behov for kystsystemer i barriere 3 7 4

Behov for kystsystemer i barriere 4 4 1

Samlet effekt av barriere 3 og 4

48 % 81 %

6.4 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5

Beredskapsbehovet for strandrensing for eksempelområder er fremkommet ved bruk av BarKal. Mengde oljeemulsjon som må bekjempes i barrieren er beregnet etter effekt av tiltak i barrierene 1-4. Tabell 6-5 angir antall beredskapslag per eksempelområde med beregnet ankomsttid <20 døgn. Det antas at strandrensingen gjennomføres innen 100 dager, kapasiteten per dagsverk er 0,18 tonn og effekten om vinteren er redusert med 50 % som følge av kulde og mørke. Bekjempbar oljeeumulsjon ligger til grunn for strandlag beregningene.

(28)

Side 28 av 29

Tabell 6-5 Potensielt berørte eksempleområder (ankomsttid <20 døgn) gitt et utslipp fra Bauge

satellittfelt. Fremkommet bekjembar strandet oljeemulsjon (tonn) og antall strandrenselag er beregnet i BarKal.

Eksempe l område

Vinter Sommer

Bekjempbar oljeemulsjo

n (tonn)

Ankomstti d (døgn)

Antall strandrenselag^a

)

Bekjempbar oljeemulsjo

n (tonn)

Ankomstti d (døgn)

Antall strandrensela

g

Lovund 12 13,7 1 1 20,3 1

Vega 12 18,2 1 1 12,1 1

Vikna

Vest 72 7,3 2 4 11,7 1

Frøya og

Froan 829 3,5 10 55 3,6 1

Smøla 9 15,8 1 3 15,0 1

Træna 75 11,7 1 3 16,9 1

a) 1 strandrenselag består av 10 personer. Antall lag er rundet oppover til nærmeste hele lag.

6.5 Bruk av kjemisk dispergering

Bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesstrategi skal vurderes iht NEBA-prosessen og SIMA metodikken. Njord olje er i henhold til forvitringgstudie dispergerbarhet uavhengig av sesong (SINTEF, 2002). Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF

prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.

Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller

sannsynlig tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl, for å forhindre landpåslag og/eller for å redusere oljemengden inn til kyst og strand.

6.6 Konklusjon - Beredskapsanalyse

Det settes krav til 4 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 36 timer. Systembehov i barrierene 3 og 4, basert på

eksempelområder med kortere ankomsttid enn 20 døgn (95-persentil), gir et samlet beredskapsbehov på 12 og 10 systemer, henholdsvis vinter- og sommerperiode. Krav til første system er at det er på plass innen 3,5 døgn.

Dimensjonerende hendelse vil kunne håndteres med mekanisk oppsamling eventuelt i kombinasjon med kjemisk dispergering offshore. Operasjoner fra fartøy, fly og eventuelt subsea dispergering er

operasjonelt mulig og tilgjengelig gjennom Equinor sine avtaler (med NOFO og OSRL).

For strandsonerydding er det i henhold til BarKal beregnet for eksempelområder som potensielt kan bli berørt, 6 totalt. Foruten for Frøya /Froan og Vikna Vest vinterstid er det behov for et strandlag.

I henhold til forvitringsstudien har oljen lav viskositet, særlig sommerstid, noe som sannsynligvis vil resultere i lenselekkasje i tidlig fase av oppsamlingsaksjonen. I tidlig fase er det også mulighet for eksplosjonsfare ved havoverflate (de første 2-3 timene) gitt rolige vindforhold. Ved tanking kan dette vare til oljen er 1 døgn gammel, avhengig av værforhold.

(29)

Side 29 av 29

6.7 Referanser

Artsdatabanken, 2015. http://www.artsdatabanken.no. Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold.

Norske Rødliste for arter 2015.

Equinor, 2019a. Memo: “Changes in Njord BSA due to Bauge”, dated August 12^th, 2019.

Equinor, 2019b. E-post fra Endre Aas med inngangsdata for Bauge satellittfelt, 1. oktober 2019.

Lloyd’s, 2019. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2018.

Report no: 19101001-8/2019/R3. Rev: Final. Date 08.04.2019

Nilsen H., Greiff Johnsen H., Nordtug T., Johansen Ø., 2006. Threshold values and exposure to risk functions for oil components in the water column to be used for risk assessment of acute discharges (EIF Acute). Statoil contract no.: C.FOU.DE.B02.

NOROG, 2013. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert 16.08.2013.

OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) – revisjon 2007. OLF rapport, 2007.

Seapop, 2013. Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder.

Seapop, 2017. Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for Naturforskning ved Geir Systad. Nasjonale og regionale datasett.

SINTEF, 2002. Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Njord råolje. Rapportnr.:

STF66 F97073, datert 15. juli 2002, 97 sider.