budsjettpolitikken
YS’ inntektspolitiske konferanse 27. februar 2008 Statssekretær Roger Schjerva,
Finansdepartementet
Disposisjon:
• Den økonomiske utviklingen
• Økonomisk politikk
• Langsiktige utfordringer for offentlige finanser
Usikkerhet om den internasjonale utviklingen
• Svake nøkkeltall for utviklingen i USAs økonomi
• I hvilken grad vil en
eventuell nedgang i USA påvirke utviklingen i
verdensøkonomien?
• Uroligheter på finansmarkedene
Betydelige fall i aksjekursene
0 50 100 150 200 250 300
2000 2002 2004 2006 2008
0 50 100 150 200 250 300 Norge (Oslo Børs hovedindeks)
Storbritannia (FTSE 100) Japan (Nikkei)
USA (S&P 500)
Siste observasjon er aksjekursene pr. 20. februar 2008.
Aksjekurser
Gj.snittlige månedstall.
Indekser, januar 2000 = 100
0 2 4 6 8
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0 2 4 6 8
Høy aktivitet i norsk økonomi
BNP for Fastlands-Norge.
Endring fra året før. Prosent
• Vi er inne i den sterkeste vekstperioden siden 1970- tallet
• Fortsatt sterk vekst, men noen tegn til avdemping
Boligmarkedet
Eksportindustrien
• Økt usikkerhet internasjonalt øker usikkerheten for norsk økonomi
Gj.snittlig årlig vekst fra
1972-2007
Sterk sysselsettingsvekst
2200 2250 2300 2350 2400 2450 2500 2550 2600
1998 2001 2004 2007
2200 2250 2300 2350 2400 2450 2500 2550 2600
Sysselsatte Arbeidsstyrken Sysselsetting og arbeidsstyrke.
1 000 personer
0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000
2003 2004 2005 2006 2007 2008 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000
Antall gyldige arbeidstillatelser til personer fra de nye EØS-landene
Lav arbeidsledighet
Arbeidsledighet Prosent av arbeidsstyrken
• Vi må tilbake 20 år for å finne like lav ledighet
• Fortsatt økning i tallet på ledige stillinger
• Nye tall viser at
undersysselsettingen er klart lavere enn tidligere antatt
0 2 4 6 8
1985 1990 1995 2000 2005
0 2 4 6 8
Registrert ledige AKU-ledige (3 mnd. glidende gjennomsnitt)
2008
-2 0 2 4 6
1999 2002 2005 2008
-2 0 2 4 6
KPI-JAE KPI
Økt prisvekst
• Elektrisitetsprisene preger utviklingen i KPI
• Økt prisvekst på
norskproduserte varer og tjenester
• Sterkere krone bidro til markert nedgang i prisene på importerte konsumvarer mot slutten av 2007
Prisvekst
Tolvmånedersvekst. Prosent
Lønnsveksten har tatt seg opp
0 1 2 3 4 5 6 7
1990 1993 1996 1999 2002
0 1 2 3 4 5 6 7
AKU-ledighet Årslønnsvekst
2007
• Lønnsveksten har tatt seg opp de siste to årene
• Fare for at den tiltar ytterligere framover
Årslønnsvekst for alle grupper og antall arbeids- ledige i prosent av arbeidsstyrken. Årsgjennomsnitt
Kostnadsnivået er svært høyt
90 100 110 120 130 140 150
1990 1993 1996 1999 2002 2005
90 100 110 120 130 140
Lønnskostnader 150
Bytteforhold (varer utenom olje og gass.
1995 = 100)
• Sammenliknet med handelspartnerne er
kostnadsnivået svært høyt og økende
• Samtidig har prisene på det vi eksporter økt klart mer enn prisene på det vi
importerer – også utenom olje
• Dette kan snu raskt ved svakere utvikling
internasjonalt
Bytteforholdet overfor utlandet og lønnskostnader for industriarbeidere i Norge i forhold til handelspartnerne.
Felles valuta. Indeks. Norges handelspartnere=100
2007
Relativ lønnsvekst, kronekurs og rentedifferanse mot utlandet
85 90 95 100 105 110
2000 2001 2002
-2 0 2 4
Kronekurs (KKI)
Rentedifferanse mot utlandet, 3 mnd. rente Relativ lønnsvekst, nasjonal valuta
KKI indeks Rentediff.
og lønnsvekst
2002/2003
85 90 95 100 105 110
2006 2007 2008
-2 0 2 4
Kronekurs (KKI)
Rentedifferanse mot utlandet, 3 mnd. rente Relativ lønnsvekst, nasjonal valuta
Relativ lønnsvekst, kronekurs og rentedifferanse mot utlandet
85 90 95 100 105 110
2000 2001 2002
-2 0 2 4
Kronekurs (KKI)
Rentedifferanse mot utlandet, 3 mnd. rente Relativ lønnsvekst, nasjonal valuta
KKI indeks Rentediff.
og lønnsvekst
?
?
Rentediff.
og lønnsvekst KKI indeks
2002/2003 NÅ
Disposisjon:
• Den økonomiske utviklingen
• Økonomisk politikk
• Langsiktige utfordringer for offentlige finanser
Viktige hensyn i budsjettpolitikken
• Den økonomiske politikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling som legger til rette for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet
• Den økonomiske politikken må være opprettholdbar over tid.
• Den økonomiske politikken må legge til rette for en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor
• Petroleumsformuen må forvaltes slik at den også kommer framtidige generasjoner til gode
Handlingsregelen
• En plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljepenger
• St.meld. nr. 29 (2000-2001):
Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med
utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland
Det legges vekt på å jevne ut
svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav
arbeidsledighet
Statens Pensjonsfond – Utland og stats- budsjettet
Statens pensjonsfond
- Utland
Stats- budsjettet Oljeinntekter
Overføring for å finan- siere olje- korrigert underskudd
Inntekter
Utgifter Avkastning mv.
Statens pensjonsfond – Utland
0 500 1000 1500 2000 2500 3000
1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009
Markedsverdi ved inngangen til året. Mrd. kroner
Bruk av oljepenger
Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland og strukturelt, oljekorrigert underskudd. Mrd.
2008-kroner
0 20 40 60 80 100
2001 2003 2005 2007
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Strukturelt underskudd
4 pst. realavkastning
Disposisjon:
• Den økonomiske utviklingen
• Økonomisk politikk
• Langsiktige utfordringer for offentlige finanser
Demografiske utfordringer
-200 -100 0 100 200 300 400
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 -200 -100 0 100 200 300 400 Netto overføringer etter alder
i 2004. 1000 kroner Eldre ift. personer 20-66 år
0 10 20 30 40
1970 2000 2030 2060
0 10 20 30 40
Den yrkesaktive delen av livet er redusert
0 20 40 60 80 100
1967 2006
0 20 40 60 80 100
Gjennomsnittlig pensjoneringssalder
Alder ved avsluttet utdanning Forventet levealder
Oljeinntektene løser ikke problemet
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2005 2015 2025 2035 2045
0 50 100 150 200 250 300 350 400
Folketry gdens
alders pens jons f orpliktels er Statens pens jonf ond
2060 Prosent av BNP for Fastlands-Norge
0 3 6 9 12 Kortere arbeidstid
Pensjonsreform Lavere produktivitet Høyere produktivitet Lavere avkastning Høyere avkastning Lavere oljepris Høyere oljepris
Referanse- beregning
Inndekningsbehov i offentlige finanser i 2060 som følge av aldringen av befolkningen
Prosent av BNP for Fastlands-Norge
Oppsummering
• Det har gått bra i norsk økonomi de siste årene, men usikkerheten framover er
stor. Vi må unngå tiltakende kostnadsvekst.
• Regjeringen legger vekt på å føre en forsvarlig finanspolitikk for å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling.
•
