Forord
McKinsey & Company, Norge (McKinsey) har på oppdrag fra Den norske legeforening gjennomført en uavhengig analyse vedrørende IKT-investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge.
McKinsey utarbeidet i 2010 en rapport for Den norske legeforening og Norsk Sykepleierforbund som analyserte investeringsnivået innen bygg,
medisinskteknisk utstyr (MTU) og IKT innen norsk spesialisthelsetjeneste. 2010- rapporten viste at investeringsnivået i IKT i spesialisthelsetjenesten, som andel av inntektene, lå langt under andre kompetanse- og teknologiintensive sektorer i Norge. Den var også klart lavere enn i andre sammenlignbare land.
En ny investeringsrapport ble utarbeidet for Den norske legeforening i 2013.
Denne inneholdt en gjennomgang av investeringer innen sykehusbygg, MTU og kompetanse. Den omhandlet ikke IKT særskilt.
Den norske legeforening ga i november 2014 McKinsey i oppdrag å utvikle et oppdatert bilde av status, utviklingsretning og forbedringsområder for IKT- investeringer i spesialisthelsetjenesten.
Rapportens fokus har vært å analysere og kartlegge dagens tilstand og framtidige behov. Hovedvekten er lagt på 3 hovedtemaer:
■ Historisk IKT-investeringsnivå og trender i utviklingen i IKT-investeringene
■ Styringssystemer, brukermedvirkning og effektivitet i løsningsutviklingen
■ Framtidig IKT-investeringsbehov og mulige løsningsalternativer
Arbeidet med rapporten er gjennomført i perioden desember 2014 til mars 2015.
McKinsey har stått for valg av metode, gjennomføring av analyser samt for utarbeidelsen av rapporten. Fra McKinseys side har det vært en forutsetning for oppdraget at McKinsey skal kunne stå fritt til å utarbeide rapporten og
konklusjonene på en måte som vi anser er faglig begrunnet.
Utredningen baserer seg på offentlig tilgjengelig data og dokumenter, og er kvalitetssikret gjennom supplerende intervjuer med klinikere og ledere innenfor spesialisthelsetjenesten (inkl. RHF-ene), RHF-enes IKT-organisasjoner, Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk Helsenett, Nasjonal IKT og IKT-leverandører.
Helsedirektoratet sa nei til å bli intervjuet.
Legeforeningen har bistått med innsamling av data og med tilrettelegging av intervjuer.
McKinsey & Company | 1
definerte pasientforløp. Metoden som er brukt, dens styrker og svakheter er særskilt omtalt i vedkommende kapittel.
McKinsey er ansvarlig for rapportens vurderinger, som verken kan tillegges Legeforeningen eller intervjuobjektene.
□ □ □
Innholdsfortegnelse
Forord ... 1
Innholdsfortegnelse ... 3
1 Målsetninger for IKT-investeringer ... 8
1.1 Etterprøvbarhet og måloppnåelse i IKT ... 12
2 Observasjoner ... 15
2.1 Vekst i IKT-investeringene ... 15
2.2 Effekt av IKT-investeringer ... 20
2.3 Allmenne utfordringer med implementering av helse-IKT ... 32
2.4 Håndteringen av endringsutfordringene i norsk helse-IKT ... 38
3 Veien framover... 46
3.1 Eksempel på vellykket IKT-prosjekt: eResept ... 46
3.2 Ressurser ... 47
3.3 Målsetninger ... 49
3.4 Insentiver ... 50
3.5 Innhold i porteføljen ... 52
3.6 Styring av omfang ... 57
3.7 Organisering ... 59
Kildehenvisning ... 62
Litteratur ... 62
Intervjuer... 64
Vedlegg ... 66
McKinsey & Company | 3
Sammendrag
Rett bruk av IKT kan bidra til å stille bedre diagnoser, effektivisere kliniske og administrative prosesser og forbedre arbeidsmiljøet på sykehusene. Riktig nivå og innretning på IKT-satsningen er et virkemiddel for bedret kvalitet og økt
pasientsikkerhet.
Med dette utgangspunktet fokuserer denne rapporten særskilt på hvor godt IKT understøtter pasientbehandlingen. IKT-støtten inn mot et antall representative pasientforløp er vurdert. Normaltilstanden i norsk spesialisthelsetjeneste innen bruk av IKT er vurdert opp mot beste tilgjengelige praksis.
Denne gjennomgangen av IKT-understøttelsen av representative pasientforløp viser at Norge i øyeblikket utnytter drøye halvparten av de mulighetene som eksisterende og utprøvd teknologi gir. Gapene som fremkommer er likeartede på tvers av pasientforløp. Gjennomgående etterspørres økt informasjonsdeling av kliniske data, bedre styring av tid og ressurser samt bedre beslutnings- og ekspertstøtte.
Andre undersøkelser som sammenligner Norge og andre nordiske land viser et tilsvarende bilde. Sammenliknet med andre nordiske land scorer Norge mellom 10 og 20 prosentpoeng lavere på Europakommisjonens indeks for distribusjon og bruk av e-Helsetjenester.
Legenes pasientrettede tid har ifølge en undersøkelse av Legeforeningen falt fra 60 % til om lag 42 % de siste 15 årene. Forklaringene på dette kan bl.a. være økte rapporterings- og dokumentasjonskrav, mer attestering, lite brukervennlige IKT- løsninger og en nedgang i antallet administrativt ansatte.
Det har ikke manglet på gode intensjoner. I de siste 15 årene er de strategiske målsetningene i det store og hele uendret, både på nasjonalt og regionalt nivå.
Klinisk kvalitet, tilgjengelighet, samhandling og administrative kostnader har vært gjennomgående målsetninger; arbeidsmiljø og kliniske kostnader er kommet inn i nåværende strategiperiode. Imidlertid når ikke målsetningene ned i konkrete etterprøvbare mål i prosjektene. Av 161 undersøkte prosjekter på nasjonalt nivå hadde kun 56 etterprøvbare målsetninger, og bare 5 hadde etter eget utsagn «høy måloppnåelse» målt mot disse.
Etter en lang periode med underinvestering i IKT-området er investeringsnivået innen IKT i Norge de siste 2-3 årene løftet betydelig. De regionale helseforetakene (RHFene) har mobilisert for å øke bevilgningene til IKT. IKT-satsningen som
OECD-landene. I eksempelet Helse Sør-Øst er investeringsløftet fordelt på ca.
60 % kliniske systemer, 30 % IKT-infrastruktur og ca. 10 % administrative systemer. Den relative høye andelen som går til infrastruktur kan forklares med behovet for utveksling av data som økt samhandling gir, behovet for en plattform som muliggjør kostnadseffektiv drift av de moderniserte systemene, og behovet for en nødvendig fornyelse av utdatert infrastruktur.
Store IKT-prosjekter generelt, og offentlige helserelaterte spesielt, har statistisk sett stor sannsynlighet for å overskride tidsplan og budsjett. Risikofaktorene som driver dette er sammenfallende i Norge og internasjonalt. Et stort antall ulike diagnoser, behandlings- og sykdomsforløp er en utfordring. I tillegg observeres ofte at målsetningene for IKT-prosjektene er for lite konkrete og derfor krevende å styre etter, en manglende involvering av fagsiden i behovsformulering og
gjennomføring, samt omfattende krav til datasikkerhet og personvern. Innbyrdes motstridende målsetninger (f.eks. samtidig umiddelbar tilgang til all relevant informasjon og full informasjonssikkerhet) blir tidvis ikke avklart tidlig nok.
Avveiningen mellom stadig økte funksjonskrav og dets følgeeffekt ved økt kompleksitet blir ikke gjort tilstrekkelig eksplisitt og avklart tilstrekkelig av prosjekteier tidlig nok i prosessen.
Utslaget som disse utfordringene gir på kost og gjennomføringsrisiko, vokser i følge internasjonal statistikk eksponentielt med prosjektenes omfang. Dette henger også sammen med de økte – og i større og større grad uforenlige - forventningene som tilfaller prosjekter med høye ambisjoner og tilsvarende stort budsjett.
Bakteppe
■ Investeringsnivået innen norsk helse-IKT har økt de siste årene, men fra et lavt nivå med betydelige etterslep i forhold til andre nordiske land.
■ IKT-satsningen som andel av de totale helseutgiftene er nå på gjennomsnittlig nivå, sett i forhold til OECD-landene.
■ Norge utnytter nå drøyt halvparten av de mulighetene som eksisterende og utprøvd IKT-teknologi gir.
■ Andel pasientrettet tid blant norske leger er falt fra 59 % i 1994 til 46,7 % i 2010.
■ Internasjonale undersøkelser viser at gjennomføringen av IKT-prosjekter innen offentlig spesialisthelsetjeneste er særskilt krevende, hvilket tilsier at særlig aktsomhet vises når mandat/mål, organisasjons- og
gjennomføringsmodell for IKT-prosjekt etableres.
McKinsey & Company | 5
samt oppdelingen av spesialisthelsetjenesten skaper i tillegg ledelses- og prioriteringsutfordringer i arbeidet med å utvikle og implementere en enhetlig IKT-strategi. Til tross for store likheter med hensyn til behov og mål driver de regionale helseforetakene få felles gjennomføringsprosjekter og har få felles løsninger.
RHFene har ikke anledning til å lånefinansiere IKT-investeringer på samme måte som investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr. I dagens digitale virkelighet virker dette skillet utdatert.
Ny pasientjournallov og helseregisterlov trådte i kraft 1. januar 2015 og muliggjør bedre utnyttelse av systemene gjennom deling av data. Ressursinnsatsen er økt og må forventes å forbli på det økte nivået eller svakt øke fram til 2020.
Det viktigste framover er dermed å sette inn tiltak for å sikre at investeringene gir de ønskede effektene. En sterkere nasjonal styring og et tettere samspill mellom RHFene sine IKT-prioriteringer er foreslått og trolig nødvendig for å skape oppslutning rundt felles standarder og systemer. Positive effekter av sterkere samordning kan være bedre utnyttelse av skalafordeler i IKT drift, for eksempel ved at dupliserte miljøer for 24 timers beredskap unngås, men også en langt bedre erfaringsutveksling og læring mellom RHF innbyrdes og mellom RHF og det nasjonale nivået, standardisering og nasjonal utbredelse av fellestjenester etter modell av f.eks. eResept, og tilgang til politiske og finansielle virkemidler for å sikre rask og bred adopsjon av digitale helseløsninger. Sistnevnte er ikke minst viktig på grunn av nettverkseffekten som skyldes at løsningenes nytteverdi øker med antall brukere – ikke minst fastleger – som legger inn delbar informasjon. Av den grunn har andre land, som Tyskland, innført lovendringer og finansielle virkemidler som kompenserer fastleger for innsatsen med å legge inn
grunnleggende pasientdata i systemene.
Fullintegrert EPJ – som skissert i «Én innbygger – én journal» - er et viktig og sentralt tiltak, men porteføljene må også breddes for å gi begrensede, kortsiktige og konkrete forbedringstiltak gode vilkår. Det må også være rom for utprøving av innovative teknologier, som for eksempel mobil helse - men dette kan starte i liten skala.
I gjennomføring av IKT-prosjektene er det nødvendig å sette konkrete og etterprøvbare målsetninger, og integrere disse i styringsmodellen. Det er også tilrådelig å holde omfanget av hvert enkelt prosjekt nede på et håndterlig nivå for å unngå at kompleksiteten tar overhånd. For å sikre at løsningene inneholder god
avveiningen av brukerverdien opp mot kompleksiteten og kostnaden ved gjennomføring.
□ □ □
McKinsey & Company | 7
1 Målsetninger for IKT-investeringer
IKT-investeringer innen helse har som formål å forbedre pasientbehandlingen ved bedret klinisk kvalitet, økt tilgjengelighet, bedret pasientsikkerhet og forbedret behandlingsmiljø. IKT-investeringer kan også bidra til reduserte kostnader. En kategorisering basert på ofte oppgitte formål vises i Figur 1.
FIGUR 1
I norsk spesialisthelsetjeneste tilsier uttalte målsetninger de siste ti årene at
investeringer i IKT i hovedsak har vært rettet inn mot å forbedre klinisk kvalitet og tilgjengelighet på helsetjenester samt forbedre tilgangen til informasjon. IKT har vært mindre sentralt som virkemiddel til å redusere kliniske kostnader og forbedre arbeidsmiljøet (Figur 2).
Eksempel på målsetninger for IKT-investeringer i helse
KILDE: McKinsey analyse
Redusere
Administrative kostnader
... gjennom støtte og automatisering av administrative prosesser
Kliniske kostnader
... gjennom bedre forståelse av virkningen av forskjellige behandlinger og ved å bedre prioritere behandlingene
Forbedre
Klinisk kvalitet
... gjennom forbedrete utredninger og
behandlinger, økt deltagelse fra pasienter og forbedret forebyggende behandling
Tilgjengelighet
... gjennom økt tilgjengelighet av ressurser og in- formasjon for medisinsk personell og pasienter, samtidig som personvernet opprettholdes ... gjennom redusert antall feil og uønskede
hendelser og ved å fremme folkehelsen Pasient-
sikkerhet
... gjennom brukerorienterte systemer som gjør personalets mer givende og forenkler hvor mulig
Arbeidsmiljø / personalets tilfredshet
Digitale muligheter innen helsesektoren – internasjonale eksempler
■ Klinisk personale bruker opp mot 25 %av sin tid på å samle inn, registrere eller validere data (fra alle kilder)1
■ Klinikere rapporterte at bare 65 % av dataene de samler inn, er nyttig og relevant for pasientbehandlingen1
■ 70 % av det kliniske personalet opplevde at økningen i datainnsamlingen og rapporteringen i løpet av de siste fem årene har vært signifikant1
■ 13-22 % av medisinske tester er dupliserende2
■ 9-18 % av pasientene sa at de hadde opplevd medisinsk feil som forårsaket alvorlige helseproblem2
■ 21 % av pasientene i ulykkes- og akuttenhetene ender opp uten å behøve betydelig undersøkelse eller behandling4
■ 50-60 % utnyttelse av operasjonssaler og andre anleggsmidler er ikke uvanlig.
KILDE:
1 “Challenging bureaucracy”, NHS Confederation report 2013
2 “Medical Errors, Lack Of Coordination, And Poor Physician-Patient Communication Are Pervasive In Health Systems Of Five Nations (Australia, Canada, New Zealand, UK and US)”, 2003
3 “International Survey of Older Adults Finds Shortcomings in Access, Coordination, and Patient- Centered Care”, The Commonwealth Fund, 2014
4 NHS, Hospital Episode Statistic, A&E 2013/14 5 NHS, Hospital Outpatient Activity - 2012-13, HSCIC
McKinsey & Company | 9
Målsetningene har variert lite over tid de siste 10 årene (Figur 3). En nyanse kan være at vektleggingen av målet om reduserte administrative kostnader er noe svakere.
Figur 3 inkluderer videre “Samhandling” som en egen kategori.
Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 økte naturlig nok IKT-behovene knyttet til reformen. Også tidligere ble derfor målene om samhandling vurdert som viktige for IKT-satsningen.
Primære målsetninger for IKT-investeringer i norsk spesialisthelsetjeneste
KILDE: IKT strategier for de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, McKinsey analyse
1 Basert på gjennomgang av overordnede målsetninger for de regionale helseforetakene siste ~10 år samt i de to siste stortingsmeldinene på eHelse
Ikke prioritert Høyt prioritert
Kilder til gevinst Observasjoner
Prioritering for investeringer1
Tilgjengelighet
▪ Økt tilgjengelighet av helsetjenester og informasjon står sentralt, både for pasienter og helsepersonell
▪ Spesielt prioritert i stortingsmelding fra 2013 Pasientsikkerhet
▪ Majoriteten av aktørene har eller har hatt pasientsikkerhet som en prioritert målsetning
▪ Henger til dels sammen økt klinisk kvalitet Klinisk kvalitet
▪ Samtlige strategiplaner for IKT-investeringer har forbedret klinisk kvalitet som erklært prioritert målsetning
Arbeidsmiljø
▪ Lite prioritert målsetning for IKT-investeringer
▪ Kun Helse Nord nevner dette eksplisitt som et viktig mål i deres IKT-arbeid
Administrative kostnader
▪ Stort fokus på reduserte administrative kostnader, bedre ressursutnyttelse og økt effektivitet, både hos RHFer og HOD
▪ Relativt lite fokus på reduksjon av kliniske kostnader og/eller forbedret effektivitet i kliniske prosesser Kliniske kostnader
ForbedretReduserte
FIGUR 3
IKT-utviklingen innen helse går raskt, og det er i dag mer rom for integrert behandling enn tidligere. For eksempel har en stadig større del av det medisinsktekniske utstyret mulighet for nettverksoppkobling.
Situasjonen hvor grensesnittet mellom IKT som virkemiddel i planleggings- prosesser, informasjonsbehandling og administrative prosesser og teknisk IKT viskes ut, er ikke unikt for spesialisthelsetjenesten. Utfordringene dette reiser gjennomgås senere i rapporten.
I noen intervjuer har det også fremkommet at målsetningene baserer seg tungt på eksisterende teknologi. I et femårsperspektiv må strategien og arbeidsmåtene ta høyde for at en rekke nyvinninger må forventes. Dette gjelder for eksempel innen pasientinvolvering. Figur 4 viser noen internasjonale eksempel på nye tilbud basert på tilgang til og bruk av digitale verktøy. Vi har ikke vurdert relevansen og egnetheten av hver applikasjon. Det viktige er likevel omfanget og mangfoldet av de digitale løsningene som er under utvikling.
Målsetninger for IKT-investeringer i tidligere og nåværende strategiperioder
KILDE: IKT strategier for de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, McKinsey-analyse
1 Basert på gjennomgang av overordnede målsetninger for de regionale helseforetakene siste ~10 år samt i de to siste stortingsmeldingene på eHelse Målsetning i tidligere strategiperiode Målsetning i nåværende strategiperiode
Målsetninger for IKT-investeringer i spesialisthelsetjenesten siste ~10 år per aktør1
Reduserte
Administrative kostnader Kliniske kostnader
Forbedret
Pasient- sikkerhet Tilgjengelighet
Arbeidsmiljø Klinisk kvalitet
Samhandling
McKinsey & Company | 11
1.1 ETTERPRØVBARHET OG MÅLOPPNÅELSE I IKT
Både tidligere og i denne stortingsperiode er de overordnete målene for IKT relativt samstemte og relativt klart definerte.
Deres form gjør likevel målene mindre etterprøvbare. Det er vanskelig å knytte tiltakene opp mot målene, og en lav andel av de etterprøvbare har høy
måloppnåelse (Figur 5).
1 En rekke av systeme sikter mot å ivareta flere oppgaver samtidig; Egnethet og kost- nytte er her ikke vurdert
Eksempel på nye tilbud basert på tilgang til og bruk av digitale verktøy
Automatiser tidligere manuelle oppgaver og reduser variabilitet
Eksempel på digitale satsninger1
Bruk av “big data” – Prosessering og analyse av store datamengder Behov for spesialist-
kompetanse, behandling og oppfølging skiller spesialist- helsetjenesten fra andre sektorer I andre sektorer har nye tilbud basert på tilgang og bruk av digitale data fundamentalt endret publikums atferd, bruk og forventning:
▪ Media
▪ Kommunikasjon
▪ Datagrunnlag for
kart-tjenester, bruk og behandling av informasjon
▪ Sensordata og
brukerdata
Øk samhandling og reduser behov for samlokalisering
Støtt oppfølgingen av kroniske lidelser Gi behandling Få tilgang til
behandling Velg rett
behandling Forbli frisk
FIGUR 5
65 % av målsetningene innen IKT i helsesektoren var ikke etterprøvbare, hvilket gjør det vanskelig å svare på om målsetningen er nådd eller ikke.
Av de målsetningene som var etterprøvbare var det kun 9 % som hadde høy måloppnåelse (Figur 6).
Funn fra utvalgte rapporter om IKT i spesialisthelsetjenesten
1 «Utredning av «en innbygger – én journal»: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren», September 2014
2 «Utredning av «én innbygger – én journal»: Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området», September 2014 3 «Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren», 2013-2014
Rapport Utvalgte funn
Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldings- utveksling3
▪ Fortsatt utstrakt bruk av papir og doble rutiner (elektronisk ogpapir)
▪ Ikke alle tekniske løsninger er ferdig utviklet – Det mangler standarder og
adresseregister
▪ Svakheter ved HODs planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med
elektronisk meldingsutveksling
▪ Virkemiddelbruk fra HOD ikke tilpasset mål, status og utfordringer på området
Komparativ analyse av de regionale helse- foretakene2
▪ Det er stort samsvar mellom de regionale helseforetakenes behov-/utfordrings-
bilde og mål- og strategibeskrivelser for IKT
▪ I perioden 2012-2014 har budsjetterte IKT-kostnader hatt en gjennomsnittlig årlig
vekst på 16 %
▪ Egenevalueringer tyder på lav gjennomføringsevne og forsinkelser i mange
prosjekter; IKT-investeringer i RHFene er preget av tids- og kostnadsoverskridelser
▪ Til tross for store likheter med hensyn til behov og mål driver de regionale
helseforetakene få felles gjennomføringsprosjekter og har få felles løsninger IKT
utfordringsbilde i helse- og omsorgs- sektoren1
▪ En gjennomgang av måldokumenter for Nasjonal IKT og spesialisthelsetjenesten
viser at 35 % (56 av 161) av de undersøkte målsetningene var etterprøvbare, og av disse hadde 9% (5 av 56) høy måloppnåelse
▪ Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og
helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser) og mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring
McKinsey & Company | 13
Antall etterprøvbare målsetninger i gjennomførte IKT-satsninger og deres måloppnåelse
105
56
35
16 161
5 Måloppnåelse for IKT-satsning: Nasjonale strategier og strategiplaner for Nasjonal IKT Antall målsetninger
KILDE: «Utredning av «en innbygger – én journal»: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren», September 2014, Helsedirektoratet; Strategienes gjennomføringsplaner, Riksrevisjonen 2014; Digi.no
Total Middels
måloppnåelse Høy måloppnåelse Lav
måloppnåelse Etterprøvbare
målsetninger Ikke
etterprøvbare målsetninger
2 Observasjoner
2.1 VEKST I IKT-INVESTERINGENE
IKT-investeringene i norske helseforetak har økt fra 586 millioner kroner i 2005 til om lag 2 500 millioner kroner i 2014. Sterkest har økningen vært i perioden 2012 til 2014 (Figur 7).
Det er særskilt Helse Nord og Helse Sør-Øst som har drevet veksten mellom 2012 og 2014, med økte investeringer på til sammen 941 millioner kroner. Der har henholdsvis programmene «Felles innføring av kliniske systemer» og «Digital fornying» medført betydelige investeringsløft knyttet til design, utvikling og innføring av nye IKT-løsninger (Figur 8).
FIGUR 7
Langtidsplanene tilsier en reduksjon i IKT-investeringene i årene som kommer. I intervju med RHF-ene framkommer det derimot at det er mer rimelig å anta en svak reell økning heller enn en reduksjon. Dette skyldes blant annet at Helse Midts Elektronisk Pasientjournal (EPJ)-prosjekt ikke inngår i de beskrevne planene. Her ventes det likevel at mer investeringsmidler vil bli brukt.
Utvikling i IKT-investeringer innen spesialisthelsetjenesten MNOK
705 692 826 586
1,970
14e2 2,463
132 1,915
122 1,323
111 1,300
101 1,060
091
2,155
17e3 2,267
16e3 2,435
15e3 -3% p.a.
+36% p.a.
2018e3 +12% p.a.
20051
1,021
081 071 061
1 Helse Vest: Kontantstrøm til investeringer Helse Vest IKT; Helse Midt: Tall oppgitt fra regionen; Helse Sør-Øst/Nord: Tilgang immaterielle eiendeler 2 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, 2014
3 Helse- og omsorgsdepartement, St. Prp. 1S, Forslag til stortingsvedtak, 2014-2015, helseforetakenes investeringsplaner Alle tall eks. avskrivinger
KILDE: Komparativ analyse av RHFene 2014, Helse og omsorgsdepartementet 2014, Investeringer i Spesialisthelsetjenesten i Norge 2011; RHF'enes årsrapporter
Vekst fra et lavt nivå Flere store prosjekt
Noe redusert nivå, absolutt og reellt
McKinsey & Company | 15
Som eksempel på fordelingen av investeringsmidlene vises i Figur 9 Helse Sør- Østs gjennomførte og gjenstående investeringer i Fornyingsprogrammet.
Både kliniske systemer og infrastruktur har store gjenstående investeringer. De store investeringene i infrastruktur skyldes dels en viss grad av etterslep innen forvaltning. De store investeringene er imidlertid investeringer i plattformer som er forutsetninger for å realisere de kliniske systemene. Skillet mellom kliniske systemer og infrastruktur er dermed mer regnskapsmessig enn teknologisk motivert.
IKT-Investeringer1hos RHFene
193
221
320
188
191
260
144
159
356
798
13 1,915
1,344
2012 1,323
+36% p.a.
2014 2,463
1,527
Regional fordeling av IKT-investeringene hos RHFene
KILDE: Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området 2014
MNOK, 2012-2014
1 Kostnader knyttet til å anskaffe, designe, utvikle og innføre nye IKT-løsninger eks. avskrivninger
Helse Sør-Øst
Helse Vest Helse Midt
Helse Nord
FIGUR 9
McKinsey sin rapport fra 2010 viste at norsk spesialisthelsetjeneste lå
ekstraordinært lavt i IKT-investeringer som andel av inntektene. Andelen var på 1,5 %, langt under andelen i sektorer med tilsvarende struktur, kompetanse- og teknologinivå.
Med opptrappingen av IKT-investeringene fra 2010 til 2015 er andelen bragt opp mot et nivå svarende til virksomheter med mer likeartet struktur, kompetanse- og teknologinivå (Figur 9).
Fordeling av investeringsmidler til Helse Sør-Østs Fornyingsprogram
KILDE: Helse Sør-Øst
250 Påløpt t.o.m. 2014
300
Gjenstående
Administrativ
Kliniske systemer 1 200 2 700
Infrastruktur 400 1 600
Millioner kroner
550
3 900 2 000
McKinsey & Company | 17
Økningen i IKT-investeringene gjør også at Norge i 2014 lå på internasjonalt nivå av IKT-utgifter innen helse per innbygger (Figur 10). Dersom det justeres for norsk kostnadsnivå, bruker imidlertid spesialisthelsetjenesten i Norge mindre på IKT enn sammenlignbare land.
IKT-utgifter som andel av totale inntekter
KILDE: Gartner IT Key Metrics Data Summary Report 2013
1.0
Bygg og anlegg, materialer og naturressurser 1.0
Infrastruktur 2.8
Transport 2.8
Farmasi, biovitenskap og medisinske produkter 3.3
Forsikring 3.4
Helsetjenester 3.9
Telekommunikasjon 4.1
Konsulenttjenester 4.5
Media og underholdning
Energi
Utdanning 4.7
Bank og finans 6.6
Programvareutvikling og nett-tjenester 8.1
Kjemikalier 1.1
Mat- og drikkevareproduksjon 1.3
Detaljhandel og grossister 1.5
Industriell produksjon 1.7
Forbruksvarer 2.0
Elektronikk og elektrisk utstyr 2.3
4.6
%, 2013
RHFene 2014 RHFene 2013
4.3 3.6
RHFene 2010 1.6
FIGUR 11
Innen en del statistikkområder er de sist tilgjengelige dataene fortsatt fra 2012.
Som vist i Figur 6 er investeringene i norsk spesialisthelsetjeneste siden da økt med vel 80 %.
Figurene 11 til 14 er likevel inkludert i rapporten idet de viser noe av etterslepet innen IKT innen norsk spesialisthelsetjeneste.
Figur 12 viser en påviselig, men relativt svak sammenheng mellom totale helse- utgifter og helse-IKT-utgifter i OECD. Før opptrappingen IKT lå Norge under andre nordiske land i IKT-satsning innen spesialisthelsetjenesten per innbygger.
IKT-utgifter i spesialisthelsetjenesten i 2013 og estimert for 2018
KILDE: Gartner Enterprise IT Spending by Vertical Industry Market 2014, OECD, Eurostat, McKinsey-analyse
1 Kjøpekraftsjustert basert på OECDs kjøpekraftspariteter for helsesektoren. IKT-utgifter i SPHT inkluderer utgifter til utvikling, drift og service, HW, SW og telekommunikasjon
2 Basert på Eurostats statistikk på gjennomsnittlig årslønn i helsesektoren for 2010
3 Basert på Gartners definisjon av sykehus, og inkluderer offentlige og private medisinske og kirurgiske sykehus, universitetssykehus, psykiatriske sykehus, sykehus for barn, sykehus for rusmisbruk, andre spesialistsykehus, legevakt og akuttmottak, samt gamlehjem. Tall for 2018 er estimater
35 42
46 48 46 48 48 52 51 56
60 62 72
74 76
79 79
95 109
119
Sveits Frankrike New Zealand Østerrike Norge Belgia Tsjekkia Tyskland Nederland Canada Danmark Sverige USA Storbritannia Finland
Japan Spania Ungarn Australia Irland
40 42
55 52 51 54 51
61 56
67 63
75 81 78
88 88 89
113 117
132 1.9 1.9 3.8 1.7 1.8 2.2 0.7 2.1 3.0 0.8 3.2 1.6 3.3 0.5 1.9 1.5 1.9 3.4 -0.9 3.0 IKT-utgifter i
spesialisthelsetjenesten3i 2013 USD per innbygger,
kjøpekraftsjustert1
IKT-utgifter i
spesialisthelsetjenesten 3i 2018, USD per innbygger,
kjøpekraftsjustert1
Vekst 2013-2018
%
McKinsey & Company | 19
2.2 EFFEKT AV IKT-INVESTERINGER
Effektene av underinvesteringer innen IKT kan sees i resultatene.
For det første scorer Norge lavere enn de andre nordiske landene på
Europakommisjonens helseindeks. For det andre har legenes andel av pasientrettet tid falt de siste 20 årene, og IKT oppgis i intervjuer som en årsak. En undersøkelse av IKT-støtte til pasientforløp mer spesifikt påviser at Norge scorer noe over en middels score i forhold til det som en spesifikk gjennomgang definerer som internasjonal beste praksis.
Europakommisjonens helseindeks
Europakommisjonen gjorde i 2012 en vurdering av europeiske lands satsning innen e-helse. Undersøkelsen målte helseforetak på to dimensjoner: 1)
Tilgjengelighet på data – for eksempel muligheter til å lese og skrive i elektroniske pasientjournaler (EPJ) og til å bruke EPJ til beslutningsstøtte, og 2) Distribusjon av e-helse – for eksempel hvor god bredbåndstilknytning det er på sykehusene og om det finnes tilfredsstillende applikasjoner.
IKT-utgifter og totale utgifter i helsesektoren for OECD
KILDE: Gartner 2014, OECD, McKinsey-analyse
0 20 40 60 80 100 120
9,000 8,000
7,000 6,000
5,000 4,000
3,000 2,000
1,000 0
Finland
Ungarn
Sveits
Frankrike Østerrike Norge Belgia Tsjekkia
Tyskland
Danmark Sverige
USA
Mexico Hellas
Polen Spania
IKT-utgifter i spesialisthelsetjenesten2i 2012 USD per innbygger1
Totale utgifter i helsesektoren i 20124 USD per innbygger,3
1 Kjøpekraftsjustert basert på OECDs komparative prisnivåer. IKT-utgifter i SPHT, utgifter til utvikling, drift og service, HW, SW og telekommunikasjon 2 Basert på Gartners definisjon av sykehus, og inkluderer offentlige og private medisinske og kirurgiske sykehus, universitetssykehus, psykiatriske
sykehus, sykehus for barn, sykehus for rusmisbruk, andre spesialistsykehus, legevakt og akuttmottak, samt gamlehjem.
3 Kjøpekraftsjustert basert på OECDs kjøpekraftspariteter for helsesektoren
4 Ekskluderer pleie og omsorg grunnet store variasjoner i hva som inkluderes under denne posten på tvers av landene inkludert i OECDs statistikk Trendlinje
R2= 0.35
Norge scorer lavere på Europakommisjonens indekser for e-helse i akuttsykehus enn de andre nordiske landene (Figur 13). Dette skyldes primært en lav score innenfor sikkerhet og telehelse (Figur 14). Den høye scoren på infrastruktur er delvis et resultat av stor bredbåndsutbredelse og gode nettverk på sykehus og ikke nødvendigvis av en satsning spesifikt på e-helse.
FIGUR 13
Score på Europakommisjonens undersøkelse om eHelse
KILDE: Europakommisjonens European Hospital Survey 2013
1 Basert på intervjuer ved 1653 akuttsykehus i Europa. Akuttsykehus defineres som sykehus som hovedsakelig behandler pasienter som er i umiddelbart behov for helsetjenester. Merk liten utvalgsstørrelse for Norge (n = 5)
Scorer ikke bedre enn Norge
Scorer bedre enn Norge på en dimensjon Scorer bedre enn Norge på begge dimensjoner
0 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70
0,60 0,55
0,50
0,45 0,70
0,40
0 0,30 0,35 0,65
Ungarn
Tsjekkia Portugal
Tyskland
Score på distribusjon av eHelse i 2012 Sammensatt total score, skala 0–11 Score på tilgjengelighet og bruk av eHelse i 2012
Sammensatt total score, skala 0–11
Danmark
Polen Hellas
Finland Sverige
Storbritannia Nederland
Østerrike Belgia
Norge Spania
Irland Frankrike
Italia
R2= 0.46
McKinsey & Company | 21
Dersom vi sammenligner score på e-helse med IKT-utgifter, ser vi en sterk
sammenheng mellom distribusjon og utgifter (R2 =0,76). Danmark er et eksempel på et land som får relativt mye igjen for sine investeringer, mens Norge ligger på forventet verdi. Sammenhengen er noe svakere når det gjelder tilgjengelighet og bruk av e-helse (R2 =0,36). Også her ligger Norge på forventet verdi, mens de andre nordiske landene skiller seg positivt ut (Figur 15)
Detaljert score på Europakommisjonens undersøkelse om eHelse
KILDE: Europakommisjonen 2013
Score, skala 0–1, 20121
Score på distribusjon av eHelse
Infra- struktur3
Applika- sjon og integra- sjon
Informa- sjonsflyt
Info.
sikkert- het
Distri- busjon Score
Mulig å lese/
skrive i EPJ
Klinisk beslutni- ngsstøtte på EPJ
Informa- sjonsut- veksling
Tele- helse2
Tilgjen- gelighet og bruk score
Belgia Norge Spania Irland Italia Frankrike Tyskland Portugal Tsjekkia Ungarn Hellas Polen
0.70 0.89 0.71 0.77 0.60 0.61 0.53 0.66 0.42 0.34 0.34 0.28
0.64 0.63 0.62 0.50 0.60 0.49 0.50 0.55 0.50 0.59 0.54 0.44
0.42 0.30 0.26 0.20 0.18 0.20 0.19 0.18 0.27 0.12 0.08 0.08
0.41 0.31 0.47 0.39 0.44 0.33 0.38 0.20 0.27 0.29 0.13 0.22
Danmark 0.93 0.81 0.43 0.47 0.66
Finland 0.91 0.73 0.30 0.55 0.62
Sverige 0.90 0.72 0.38 0.49 0.62
UK 0.87 0.60 0.28 0.56 0.58
Nederland 0.87 0.69 0.35 0.39 0.57
Østerrike 0.73 0.65 0.38 0.48 0.56
0.55 0.53 0.51 0.47 0.46 0.41 0.40 0.40 0.37 0.33 0.27 0.25
Norge Østerrike Belgia Portugal Tsjekkia Frankrike Tyskland Italia UK Hellas Irland Polen
0.70 0.62 0.54 0.58 0.59 0.48 0.45 0.38 0.25 0.34 0.21 0.22
0.26 0.30 0.20 0.31 0.24 0.36 0.26 0.19 0.20 0.09 0.11 0.04
0.24 0.23 0.31 0.21 0.19 0.15 0.11 0.24 0.22 0.11 0.15 0.05
0.01 0.06 0.06 0.05 0.01 0.06 0.04 0.08 0.13 0.03 0.11 0.02
Finland 0.89 0.48 0.44 0.18 0.61
Sverige 0.82 0.53 0.46 0.10 0.59
Danmark 0.69 0.49 0.47 0.09 0.53
Nederland 0.74 0.40 0.24 0.15 0.48
Spania 0.68 0.39 0.30 0.11 0.46
Ungarn 0.72 0.41 0.16 0.05 0.43
0.42 0.39 0.37 0.37 0.35 0.32 0.27 0.27 0.22 0.20 0.16 0.12 Score på tilgjengelighet og bruk av eHelse
1 Basert på intervjuer med 1653 akuttsykehus i Europa. Akuttsykehus defineres som sykehus som hovedsakelig behandler pasienter som er i umiddelbart behov for helsetjenester. Merk liten utvalgsstørrelse for Norge (n = 5)
2 Telehelse defineres av Europakommisjonen som en type helsetjeneste som muliggjør fjernstyrt leveranse av helsetjenester, informasjon og opplæring gjennom bruk av bredbåndsteknologier
3 Ca 20% av karakteren er grunnet bredbåndstilgang over 50 MBps, ca 80 % grunnet IKT-infrastruktur og tilkobling på sykehuset
Første kvartil Andre kvartil Tredje kvartil Fjerde kvartil
FIGUR 15
De nyeste oversiktene er fra 2012, og danner således et bilde av hvordan Norge scorer på e-helseindeksen før veksten i investeringstakt tok til for alvor. Det er for tidlig å observere effekten av denne veksten på e-helseindeksene.
Det er intuitivt naturlig å forvente at Norge vil klatre på slike rangeringer som følge av at ressursinnsatsen er økt, men dette vil også avhenge av i hvilken grad de økte investeringene går til formål som driver indeksene, samt
gjennomføringsevnen innen de enkelte prosjektene.
Utvikling i tid brukt med pasient
Selv om norske sykehuslegers arbeidstid har vært relativt uendret siden 1994, har andelen timer brukt på pasientrettet arbeid falt fra 59,0 % i 1994 til 46,7 % i 2010 (Legeforskningsinstituttet, 2011) (Figur 15).1
36 % av legene i en svensk undersøkelse sa at deres arbeid i stor eller svært stor grad ble vanskeliggjort av «dårlige datajournaler og -system» (Vårdanalys, 2013).
1 Tall for 2014 forelå ikke ved publisering av denne rapporten, men er forventet å være klare i midten av 2015.
KILDE: Europakommisjonen 2013, Gartner 2014, OECD, McKinsey analyse
0 20 40 60 80 100 120 140 160
0.50 0.45 0.40 0.35 0.30 0 0.70 0.65 0.60 0.55
Tsjekkia Portugal
Tyskland Frankrike Italia
Spania
IKT-utgifter i helsesektoren i 2012 USD per innbygger1 Polen
Hellas Ungarn
Score på distribusjon av eHelse i 20122 Skala 0-1
Danmark Finland Sverige
UK Nederland Østerrike
Belgia Irland
Norge
1 Kjøpekraftsjustert basert på OECDs komparative prisnivåer. Inkluderer utgifter til utstyr, drift og service, software og telekommunikasjon 2 Basert på intervjuer med 1653 akuttsykehus i Europa. Akuttsykehus defineres som sykehus som hovedsakelig behandler pasienter som har
umiddelbart behov for helsetjenester. Merk liten utvalgsstørrelse for Norge (n = 5)
Sammenheng mellom score på eHelse og IKT-utgifter
0 20 40 60 80 100 120 140 160
0.60 0.55
0.45 0.40 0.35
0.25 0.20 0.15 0 0.50 0.65
0.30
Norge Belgia Østerrike
Nederland
UK Sverige
Finland
Danmark
Irland Italia
Frankrike
Tyskland Portugal
Score på tilgjengelighet og bruk av eHelse i 20122 Skala 0-1
Tsjekkia Ungarn
Hellas
Spania
Polen
IKT-utgifter i helsesektoren i 2012 USD per innbygger1
Trendlinje
R2= 0.76 R2= 0.36
McKinsey & Company | 23
klinisk personale bruker opp mot 25 % av sin tid til å innhente, registrere og verifisere data (NHS Confederation, 2013).
FIGUR 16
Erfaringer fra andre store endringsprogrammer tilsier at produktivitet går midlertidig ned i de tidlige fasene av implementering. Både nye arbeidssett og tilpasning av teknologi krever opplæring, tilpasning av arbeidsprosesser og erfaring.
I perioden med fallende produktivitet kan IKT fremstå som et tidssluk og en distraksjon fra kjerneoppgavene. Det er viktig å hente inn erfaringer i en slik modningsperiode og arbeide målrettet med brukervennlighet.
Dersom IKT-løsningene oppleves vedvarende lite brukervennlig eller uegnet til formålet, og man unnlater å tilpasse arbeidsmetodikk og prosesser, kan dette føre til at produktiviteten forblir lav. Da kan det være fristende å ty til midlertidige løsninger, som å bøte på med administrativt personell. Dersom
produktivitetsutfordringene isteden leder til adopsjon av nye arbeidsprosesser, og verktøyene videreutvikles i takt med dette, blir produktivitetsnedgangen
midlertidig og det skjer en forbedring over tid (Figur 17).
Sykehuslegers pasientrettede arbeidstid
KILDE: Legeforskningsinstituttet, 2011
1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
62 60 58 56 54 52 50 48 46 44 42 40
2 0
Andel pasientrettet arbeid
% av samlet ukearbeidstid
Samlet ukearbeidstid har i perioden falt 1,1% fra 45,9 til 45,4 timer.
FIGUR 17
IKT-støtte i pasientbehandlingen
Kjernevirksomheten i spesialisthelsetjenesten er undersøkelse og behandling av sykdom og skade. Det er derfor naturlig å se nærmere på hvordan IKT i dag understøtter dette på norske sykehus, og sammenligne dette med mønsterpraksis og de mulighetene ny teknologi gir.
Mønsterpraksis er i dette tilfellet satt sammen av observasjoner fra en rekke land, og det finnes ingen enkeltland eller helsesystemer som har implementert alle eksemplene. Likevel er alle eksemplene på mønsterpraksis reelle og representerer minst ett tilfelle av en iverksatt og velfungerende løsning.
For å dekke viktige områder av sentrale behandlingsløp innen somatikk er pasientforløpene delt i fire kategorier basert på behandlingstype og situasjon. I tillegg har behandling av eldre blitt studert som en femte kategori, grunnet denne pasientgruppens sammensatte lidelser som gir særlige behov (Figur 18). Innen hver kategori har ett representativt pasientforløp blitt brukt som eksempel og diskusjonsgrunnlag i fokusgrupper med klinikere (Figur 19).
Eksempel på produktivitet over tid ved endringsprogram
Tid Produk-
tivitet
Illustrasjon
McKinsey & Company | 25
FIGUR 19
KILDE: Fokusgrupper med klinikere; McKinsey analyse 1 ~1-5 måneder
2 Umiddelbart til 3 uker
▪ Tilgang via legevakt eller akutt
▪ Ankomst uten varsel evt. med
ambulanse; Behandling umiddelbart eller innen 3 uker (e.g. mindre poliklinisk behandling)
▪ Tilgang via legevakt eller akutt
▪ Ankomst uten varsel evt. med
ambulanse. Behandling umiddelbart eller innen 3 uker (e.g. mindre poliklinisk behandling) Situasjon Planlagt1Akutt2
Medisinsk Kirurgisk
Behandlingstype
Planlagt medisinsk behandling Planlagt kirurgisk behandling
Akutt medisinsk behandling Akutt kirurgisk behandling
▪ Pasientforløp begynner ofte i primær-
helsetjenesten før innleggelse, vurdering og medisinsk behandling/prosedyre
▪ Iverksetting av behandling avhenger
av sykdommens alvorlighet A
▪ Pasientløp begynner ofte i primær-
helsetjenesten før innleggelse, vurdering og kirurgisk behandling/prosedyre
▪ Iverksetting av behandling avhenger
av sykdommens alvorlighet B
C D
▪ Behandling og omsorg som
imøtekommer de unike og sammensatt behovene til eldre pasienter
▪ Går på tvers av andre forløp
E Behandling av eldre
5 hovedkategorier av pasientforløp
KILDE: Samdata Spesialisthelsetjenesten 2013 Planlagt
medisinsk behandling
Akutt medisinsk behandling Akutt kirurgisk behandling Planlagt kirurgisk behandling Forløpstype
▪ Leukemi hos barn
▪ Behandling av
ryggsmerte Eksempel
Pasientvolum1,
Døgnopphold per 1000 innbyggere, 2013
Behand- ling av eldre (67+)
▪ Brystkreft
▪ Hofteprotese
▪ Plastikkirurgi
▪ Hjerneslag
▪ Allergiske reaksjoner
▪ Astma-anfall
▪ Lårhalsbrudd
▪ Pilonidal sykdom
▪ Aneurisme
▪ Sammensatte lidelser
▪ KOLS
▪ Hjertesvikt
▪ Diabetes
1 Nasjonale tall basert på Samdata, Helsedirektoratet 2013 10
12
31
58
58 16
16
69
10 5
169 111
15
100 28
A 26
B
C
D
E Total
15
17
59
9
34 100 Andel av total, %
Antall pasienter innen de 5 forløpstypene
Pasienter 0-66 år Pasienter 67+ år Uthevede eksempler
er analysert nærmere
For hvert forløp er det gjort detaljerte analyser av hvert trinn i behandlingskjeden.
Hvert trinn er vektet på grunnlag av hvor viktig IKT-støtte er i denne fasen, og avstanden fra mønsterpraksis er så gitt en karakter fra 1 til 5, der 5 representerer liten eller ingen avstand. Disse beskrivelsene er vedlagt dette dokumentet.
Metoden som er brukt utgir seg ikke for å være vitenskapelig, men er utviklet for å fange og opp og systematisere et viktig erfaringsmateriale.
I gjennomsnitt scorer Norge 2,8 av 5 poeng innen IKT-understøttelse av pasientforløp.
Ut fra en samlet, vektet score er det lite som skiller pasientforløpene (Figur 20).
Det kan dermed antas å være utfordringer innen IKT-støtte ved de fleste somatiske lidelsene.
FIGUR 20
En ikke-uttømmende liste av spesifikke utfordringer er gjennomgått i Figur 21.
Resultater av sammenligning av IKT-bruk i norsk spesialisthelsetjeneste i forhold til internasjonal mønsterpraksis
KILDE: McKinsey-analyse, intervjuer i helsesektoren
3,3 2,8
3,1 2,0
2,7
Ø=2,8 Behandling
av eldre Akutt kirurgisk behandling Akutt medisinsk behandling Planlagt kirurgisk behandling Planlagt medisinsk behandling Resultater
Poeng, 1-5 der 5 er meget god bruk av IKT
▪ Leukemi hos barn
▪ Behandling av ryggsmerte
▪ Brystkreft
▪ Hofteprotese
▪ Plastikkirurgi
▪ Hjerneslag
▪ Allergiske reaksjoner
▪ Astma-anfall
▪ Lårhalsbrudd
▪ Pilonidal sykdom
▪ Aneurisme
▪ Sammensatte lidelser
▪ KOLS
▪ Hjertesvikt
▪ Diabetes
Eksempel (Uthevede eksempler er analysert nærmere)
Pasientløp vurdert
McKinsey & Company | 27
Mange av de samme temaene for manglende understøttelse går igjen i de ulike pasientforløpene (Figur 22). Det er naturlig å anta at det er en del likhetstrekk mellom avdelingene på et sykehus og derav også IKT-støtten i de ulike
pasientforløpene. Det er dermed ikke direkte overraskende at utfordringene er av nokså generell karakter. Av ofte nevnte utfordringer peker særlig tre områder seg ut: Ressursstyring, informasjonsdeling og behandling.
Ressursstyring handler om å få mest mulig igjen for begrensede ressurser. På en poliklinikk kan det være for eksempel være mulig å oppnå gevinst ved å innføre et timebestillingssystem. I første fase kan dette primært innebære en administrativ forenkling. Over tid kan erfaringer vedrørende faktisk tid brukt, komplikasjoner, før- og etterarbeid fanges opp, slik at oppsettet av time- og arbeidsplaner kan tilpasses. Andre eksempler inkluderer automatisk innkalling av ortopedisk team ved mottak av lårhalsbrudd, eller automatisk booking av operasjonssaler ved planlagt behandling.
Informasjonsdeling legger til rette for sømløs overføring av pasientdata mellom avdelinger og institusjoner. Det bidrar også til å redusere dobbeltarbeid, ettersom det i dag er enkelte data som må legges inn flere ganger for samme pasient.
1 Basert på en vurdering av avstand fra beste praksis, og intervjuer med kliniske eksperter KILDE: Intervjuer med klinikere; Intervju med ansatte i RHFene
Hovedutfordringer innen IKT-støtte for de ulike pasientforløpene
Forløpstype
Planlagt kirurgisk behandling
Akutt medisinsk behandling Planlagt medisinsk behandling
Akutt kirurgisk behandling
Behandling av eldre (67+)
Eksempel på hovedutfordringer innen IKT-støtte i dag
▪ Behandlingsplan legges opp manuelt, ikke tilgjengelig elektronisk for pasient
▪ Behandling/medikamentforbruk registreres manuelt
▪ Pasientens medikamentliste må skaffes manuelt fra fastlege eller andre sykehus
▪ Ingen automatisk sporing av utredning og behandling
▪ Ikke alltid forebyggende informasjon til høyrisiko-grupper
▪ Papirbasert overføring av pasientinformasjon (unntatt radiologi som sendes elektronisk) mellom sykehus
▪ Behandlingsplan/epikriser genereres ikke av EPJ
▪ Manuelle uttrekk av prøveresultater til forskning
▪ Operasjonssystem har ofte ikke mulighet til å automatisk å balansere kapasitet mot etterspørsel
▪ Data logget i operasjonssystem ikke kompatibelt med EPJ
▪ Lite helhetlig elektronisk sporing av pasienter Eksempel vurdert
Brystkreft
Hjerneslag Leukemi hos barn
Lårhalsbrudd
▪ Kommunikasjonen mellom fastlege og sykehus er ikke tilrettelagt for elektronisk kommunikasjon
▪ EPJ har ikke beslutningsstøtte
▪ Medikamentliste på papir Eldre med
sammensatte lidelser B
C A
D
E
