• No results found

Norge jordbruksareal i Tap av

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Norge jordbruksareal i Tap av"

Copied!
77
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Jordvernkonferanse for Innlandet

Lillehammer 12.12.2019.

Tap av

jordbruksareal i Norge

- Oskar Puschmann, NIBIO

2012 & 2016. E18 ved Elvestad.

Hobøl kommune, Østfold.

Foto: Oskar Puschmann, NIBIO.

(2)

Ca. 1925. Nes gård. Kvam Herad, Hordaland. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum.

(3)

Refotografering: Å gjenfinne den første fotografens eksakte fotoståsted

1910. Filmfotograf ved Mortsund.

Vestvågøy kom., Nordland.

Foto: Anders Beer Wilse.

2015.

(4)

1938. Skottindan sett fra Steigen kirke på Engeløya. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum.

(5)

Trenger høyoppløste bilder tilsendt før feltarbeidet starter

1938. Fra Steigen krk. mot

Skottindene. Steigen / Nordland.

Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum.

2018.

(6)

Utfordring å gjen- skape det eldste bildets stemning

1994. Fokholgutua i Stange

Vestbygd. Stange kom., Hedmark.

Foto: Oskar Puschmann.

2004.

(7)

Utfordring å gjen- skape det eldste bildets handling

1983. Nordervollen.

Os kom., Hedmark. Foto & © Arne Nyaas.

2012.

(8)

Veldig mange eldre jordbruksmotiv er blitt til tettstedsmotiv

1884. Slidre Domen. Vestre Slidre kom., Oppland. Foto: A. Lindahl, © Norsk Folkemuseum.

2004.

(9)

Tiden leger alle sår - eller hvem bryr seg

og for hvor lenge?

2002. Boligbebyggelse og

landbruk. Lena Mælen ved Melhus.

Melhus kom., Sør-Trøndelag.

Foto: Roar Dørum, Melhus kommune.

2017. Støyskjerm E6.

(10)

2006-2015. Jordbruk brakklegging nedbygging. Ås kom., Akershus. Foto: OSP. NIBIO.

Pressområder: Kamp om tettstedets nærareal - og der matjord på sikt alltid vil tape?

(11)
(12)

Gårdsutvikling basert på stedegne ressurser

1887. Stropa ved Suldalsosen.

Suldal kommune, Rogaland.

Foto: Axel Lindahl, Norsk Folkemuseum.

2017.

(13)

Matproduksjon på samme areal i

generasjoner

1888. Lomen stavkirke,

Vestre Slidre kom., Oppland.

Foto: Axel Lindahl, Norsk Folkemuseum.

2010.

(14)

Sekundernæringer som bergverk og kraftindustri blir å regne som historiske øyeblikksbilder

1884. Sørfjorden sett fra Tokheim. Odda kom., Hordaland. Foto: Axel Lindahl, N.Folkem.

2012.

(15)

Landbruksteknologi i endring: fra håndredskap til

hesteredskap til traktor

2004.

1925. Selsmyrene, Sel kom., Oppland.

Foto: Anders B.Wilse, Norsk Folkemuseum

(16)

Fra jordbruks-

utvikling til delvis jordbruksavvikling

Ca. 1910. Kvikne. Tynset kom., Hedmark. Foto: NN, utlåner Liv Ryen.

2013.

(17)

Fra diversitet – til mer homogenitet

Ca. 1920. Parti ved Haug gård.

Nord-Odal kom., Hedmark.

Foto: Ole Skarbø, Odalsmuseet.

2016.

(18)

Arealutvikling som gradvis parkerte den gamle uthus kulturen

1999. Rendalen kom., Hedmark.

Foto: Oskar Puschmann, NIBIO.

2005.

(19)

Arealutvikling fra

ekstensivt til intensivt

1969. Mos-Besstrond i Sjodalen. Vågå kom., Oppland. Foto: Arthur Sand, UiO.

2019.

(20)

Eksplosiv tilvekst av skog:

Problem eller ressurs?

1994. Heimdalen i Hemsedal, Buskerud.

2004.

2014.

(21)

Gjenåpning av gml.

setervoll i granskog

2008. Skålbergsetra. Nord-Odal kom., Hedmark. Foto: Oskar Puschmann.

2016.

(22)

Endringstendenser i dagens landskap

UTVIKLING

• Mer intensiv og raske arealbruksendringer

• Kamp om arealene AVVIKLING

• Opphørt arealbruk og gjengroing

• Nedlegging og fraflytting

(23)

NIBIO bruker norske jordbruksregioner i sin

landskapsovervåking

(24)
(25)

Andel jordbruksareal

Kilde: NIBIO rap. 4 (95) 2018.

Nr. Jordbruksregion

Inn- byggere

/km2

Andel av totalt jordbruks- areal i drift

Prosent jordbruks- areal av totalt

areal 1 Kysten i Sør-

Norge og Nordland

78

13 %

9 % 2a Østlandets

lavlandsbygder 186 28 % 24 %

2b Trøndelags

lavlandsbygder 114 7 % 24 %

3 Sør- og Østlandets skogtrakter

7

6 %

2 % 4 Sør-Norges dal-

og fjellbygder 11 19 % 7 %

5 Fjellområdene i

Sør-Norge 0,1 2 % 0,2 %

6 Fjordbygdene på Vestlandet og i

Trøndelag 22 19 % 5 %

7 Skogsbygdene i

Nord-Norge 2 2 % 1,4 %

8 Fjordbygder i Nordland og Troms

13

3 %

1,6 % 9 Kysten i Troms og

Finnmark 4 0,4 % 0,3 %

10 Fjellområdene i

Nord-Norge 0,05 0,04 % 0,01 %

Norge

16 100 % 3 %

Tabell 1. Innbyggere per km2, andel av totalt jordbruksareal som er i drift og som ligger i region. Hvor stor andel jordbruks- arealet utgjør av totalt areal innen jordbruksregionene.

(26)

Befolkningstetthet i jordbruksregionene

Nr.

Totalt bosatte

Bosatt i tettsteder

Bosatt i spredtbygd

e strøk

Andel i tettsteder

Dekar i drift/

person

1 1 138 135 960 732 177 403 84 % 1,1

2a 2 097 066 1 889 350 207 716 90 % 1,3

2b 338 912 286 973 51 939 85 % 2,1

3 217 735 126 617 91 118 58 % 2,5

4 273 761 140 382 133 379 51 % 6,7

5 12 012 3 839 8 173 32 % 14,2

6 823 973 629 159 194 814 76 % 2,3

7 35 183 14 270 20 913 41 % 5,7

8 248 640 188 235 60 405 76 % 1,2

9 55 075 42 182 12 893 77 % 0,8

10 3 153 1 445 1 708 46 % 1,3

Norg

e 5 243 645 4 283 184 960 461 82 % 1,9

Tabell 2. Antall bosatte personer i

jordbruksregionene per 1.1.2017 fordelt etter om personene bor i tettbebygde eller i spredtbebygde strøk. Antall dekar

jordbruksareal i drift fra august 2016, per bosatte. Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2017.

(27)
(28)

2001: 77 % i tettbygde strøk

2017: 82 % i tettbygde strøk

Flyttestrøm fra utkant til offentlig tilrettelagte

sentrum

Nåtid. – Et sted i Utkants-Norge.

Foto: Oskar Puschmann, NIBIO.

Nåtid og framtid.

(29)

Hvem skal holde natur- og kulturkvalitetene i hevd hvis alle skal bo i

by og tettsteder?

2002. Lynghei. Penne, Vest-Lista.

Farsund kommune, Vest-Agder.

Foto Linn Knutsen/Solveig Egeland, © FMLA i V-Agder.

2015.

(30)

Produksjon av biologisk mangfold på Engan i Sørfold, Nordland.

(31)

Hvem i framtiden skal holde utkants-Norge i hevd?

2005. Lijordsegga. Stor-Elvdal kom.

2013.

2019.

(32)

Antall dekar

jordbruksareal per person

Kilde: NIBIO rap. 4 (95) 2018.

2016/2017: 1,9 daa i drift pr pers.

2000: 2,4 daa i drift pr pers.

NB! Areal i drift har minket, mens folketallet har økt fra 4,4 mill. til 5.2. mill. innbyggere.

1976

2018

(33)

Ca. 1925. Nes gård. Kvam Herad, Hordaland. Foto: Anton Tellefsen, © Kåre Nes.

(34)

By- og tettstedsutvikling på dyrka mark

1926. Nes gård. Kvam Herad, Hordaland.

Foto: Anders B. Wilse, Norsk Folkemuseum.

2014.

(35)

1926-2014: Svelvik 1948-2006: Alvdal. 1968–2005: Bodø. 2008-2012: Ås

1868–2015: Kongsberg. 1884-2004: Lærdal. 1889-2004: Hammerfest 1910-2010: Røst, Lofoten.

(36)
(37)

2009. Moerjordet, Ås kom.

2012. Moerfeltet.

Økt tilflytting til Norges jordbruksregioner

øker presset på

sentrumsnær matjord

(38)

«Et jorde er et ubebygd areal som gjennom århundrer midlertidig er brukt til

matproduksjon.»

2006. Moerfeltet. Ås / Akershus.

Foto: Oskar Puschmann, NIBIO.

2015.

(39)

Nedbygging skjer litt over alt

1926. Otta, Sel kom., Oppland.

Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum.

2004.

(40)

Tettstedsbebyggelse som gradvis «sklir»

inn på dyrka marka

Udat. Austvatn gård.

Nord-Odal kom., Hedmark.

Foto NN, Odalsmuseet.

2016.

(41)

”Nedbygging” på ulike måter

1940. Stølen Vaset søre i Tisleidalen, Nord-Aurdal, Oppland. Foto: NN © Valdres Museet

2010. Vasetenden campingplass.

(42)

Storfjøs etablering på dyrka mark

2006. Tingelstadhaugen. Gran kom., Oppland. Foto: Oskar Puschmann.

2015.

(43)

Nedbygging til offentlige formål

1931. Søsterkirkene på Gran,

Hadeland. Gran kommune, Oppland.

Foto: A. B. Wilse, Norsk Folkemuseum.

2010.

(44)

1978. Moereika på Moerjordet, Ås kommune, Akershus.

Foto: Johannes Thorvaldsen, © Ås kommune.

2008. Moereika ved Moertunet sykehjem.

Vanskelig å

argumentere mot bygging av nytt syke-

og aldershjem

(45)

1998. Haga. Nes kom., Akershus.

2011.

Vanskelig å

argumentere mot trygg gangvei for

skolebarn

(46)

2001. Tuedalen. Os kom., Hordaland. Foto: O. Puschmann.

2011.

Vanskelig å

argumentere mot nedbygging av

allerede nedlagt jord

(47)

2001. Liknes. Kvinesdal kom., Vest-Agder. Foto: Oskar Puschmann.

2011.

Vanskelig å

argumentere mot nedbygging av «små

inneklemte jorder»

= BIT FOR BIT

UTBYGGING!

(48)

Nedbygging av matkornareal

2007. «Brakklagt»

jorde ved Heimdal.

Rygge kom,. Østfold.

Foto: O. Puschmann, NIBIO.

2019.

(49)

Jæren og jordvern eller «Når er det overbefolkning?»

2000 / 2018. Høyland - Bogafjell. Sandnes kom. Rogaland. Foto: A. Lyshol FMLA Rogaland/ O. Puschmann, NIBIO.

(50)

Jæren og

jord- vern

2000.

Høyland / Bogafjell.

Sandnes kom.

Rogaland.

Foto: A. Lyshol

FMLA Rogaland.

2018.

(51)

Fra plasskrevende næringsbebyggelse

til plass-smart boligutnyttelse

2010. Jessheim sentrum.

Ullensaker kom., Akershus.

Foto: Oskar Puschmann.

2018.

(52)

Fra villabebyggelse til blokkbebyggelse

2015. Rådhusveien, Jessheim.

Ullensaker kom., Akershus.

Foto: Oskar Puschmann.

2018.

(53)

Fra et jordvernsynspunkt:

Fortetting i sentrum - bra for dyrka marka

2006. Villabebyggelse i Raveien, Ås sentrum. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO.

2016.

(54)

Gigantplaner for Ås sentrum, men for hvem?

Ås avis 24.September 2019.

2001: 77 % i tettbygde strøk

2017: 82 % i tettbygde strøk

(55)

2015. Fra jordbruk til motorvei. E18 ved Rova i Eidsberg kommune, Østfold.

Samferdsel og / eller

jordvern

(56)
(57)

Hvem tør tale behovet for en motorvei i mot?

2002. Tettstedsnært jordbruk.

Melhus kom., Sør-Trøndelag.

Foto: Roald Dørum, Melhus kommune.

2017. Nye E6.

(58)

Bedre samferdsel øker pendleravstanden

mellom by og land

2000. Vikevåg på Rennesøy.

Rennesøy kommune, Rogaland.

Foto: Arne Lyshol, FMLA Rogaland.

2014.

(59)
(60)

Sør-Odal kommune, Hedmark

(61)

Når åkermark velges bort

2009.

Fululykkja.

Sør-Odal kom., Hedmark.

2013.

Nye E16.

(62)

Vestby kom., Akershus.

Jordvern: En kamp mot nedlegging

Næringsutvikling på dyrka mark langs nye motorveier

Økt boligpress på dyrka mark langs gamle hovedveier

(63)

Areal langs gamle hovedveier blir mer

attraktive

2007. Spydeberg kom., Østfold. Foto: W. Dramstad, NIBIO.

2010.

(64)

Nedbygging ved motorveienes

avkjørsler

2008. Ved Karlshus. Råde kom., Østfold. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO.

2017.

«70 millioners jordet»

(65)
(66)

X X X

X X X

(67)

Prof. Humlesnurr:

I vanskelige tider må vi lære å velge mellom å gjøre det riktige og å gjøre det enkleste!

(68)

Ås sentrum (M 1 : 20 000) http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp

(69)

Når matjord blir et avfallsproblem…

(70)

Matjord er en ressurs som kan og bør gjenbrukes

2004. Bakkeplanering med matjord fra E18. Askim

kommune, Østfold.

2008.

(71)

Nasjonal jordvernkonferanse

Internasjonal jordvern guru til Oslo

Oppsiktsvekkende bilder

Tilbud til Aftenposten

(72)
(73)

Trenger

oppsiktsvekkende bilder for å få oppmerksomhet

2012. Jorder ved Hobølelva og Neset. Hobøl kommune, Østfold.

Foto: Oskar Puschmann, NIBIO.

2017. Nye E18.

(74)
(75)

Morgendagens

byutvikling sett med gårsdagens briller

1904. Sandvika mot Kolsåsstoppen.

Bærum kommune, Akershus.

Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum.

2016.

(76)

1886: Storeåne ved Torpe og Rogn.

Vang kommune, Oppland.

Foto: Axel Lindahl, © Norsk Folkemuseum.

2010.

Landskap vil alltid være i endring, MEN kan vi

bestemme hvordan?

(77)

Hvis matjord er vårt viktigste arvesølv …

Takk for

oppmerksomheten…

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Boken Vinter i Norge: Midnatssolens Land (1906) markerer med dette ikke gjennombruddet bare for Wilse, men også for en ny fotogra- fisk illustrasjonskunst.. Her er kun

Til sammen utgjør dette – negativene og trykte fotografiske illustra- sjoner – grovt sett avhandlingens empiriske materiale, som jeg dels bruker for å kart- Anders

Om vi ser pakistanere som representanter for minoriteter i Norge, har Norsk Folkemuseum gjennom utstillingen Et pakistansk hjem i Norge gitt adgang til nye mi- noritetsgrupper både

Tap fra ikke-jordbruksareal ekvivalent med

Forskningsarbeidene som er nevnt i det foregående, er resultatet av klart definerte pro- sjekter, selvstendig finansiert og med bokutgivelse som mål. En viktig finansieringskilde

Folke- museet fikk bare beholde Ingrid Semmingsen noen få år, fra 1954 til 1961.. Hun fikk andre og mer

Denne mesteren bruker også skatoll med skråklaff som underdel til sine høye skap, og ikke dragkister som vi finner i den første gruppen.. De elleve møblene varierer også

Lærer Bjørn Larsen: a foredrag i forbindelse med omvisninger På Norsk Folkemuseum.. Tre