Nr. 2 – 2013 Side 91–154
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 2
Utgitt 21. juni 2013
Innhold
Side Forskrifter
2011
Feb. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesset (Nr.1555)………... 91
2012 Sept. 6. Forskrift om utvida jakttid på elg i deler av Buskerud (Nr. 1449) ... 94
Des. 11. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hof (Nr. 1450) ... 95
Des. 13. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nesset (Nr. 1451) ... 95
Juni 20. Forskrift om nedgravde oljetanker, Rælingen (Nr. 1454) ... 96
April 12. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Kongsvinger (Nr. 1456) ... 96
Juni 21. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Eidsberg (Nr. 1457) ... 96
2013 Jan. 28. Forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2013, Verdal (Nr. 297) ... 99
Jan. 31. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Søgne (Nr. 298) ... 101
Mars 5. Forskrift om hundehold, Vestvågøy (Nr. 300) ... 102
Mars 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker (Nr. 301) ... 102
Mars 13. Forskrift om godkjenning av Austevoll som typisk turiststad, Austevoll (Nr. 302) ... 102
Mars 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sauherad (Nr. 303) ... 102
Mars 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i sone 1 i 2013, Kautokeino (Nr. 304) ... 103
Mars 15. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 3, Horten, Re, Holmestrand og Sande (Nr. 305) ... 103
Mars 19. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr i Rauma, Vestnes, Norddal, Lesja og Skjåk (Nr. 306) ... 104
Mars 19. Forskrift om kommunal kontantstøtte, Spydeberg kommune, Østfold (Nr. 307) ... 106
Mars 21. Forskrift om løype for kjøring med snøscooter fra Bjerkadalen til Gresvatnet, Hemnes (Nr. 309) ... 107
Mars 21. Forskrift om løype for kjøring med snøscooter til Kvalvatn, Beiarn (Nr. 310) ... 108
Mars 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nome (Nr. 311) ... 109
Mars 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Skien (Nr. 326) ... 109
Mars 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 327) ... 110
Mars 21. Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr og fastsetting av minsteareal for jakt på hjortevilt, Flatanger (Nr. 328) ... 110
April 2. Forskrift om minsteareal for hjort, Bremanger (Nr. 329) ... 110
Mars 21. Forskrift om feie- og tilsynsordning, Gausdal (Nr. 344) ... 111
April 10. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R172 ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Bærum (Nr. 346) ... 111
April 10. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R173 ved Telemark fengsel, Skien avdeling, Skien (Nr. 347) ... 112
April 10. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R174 ved Ringerike fengsel, Ringerike (Nr. 348) ... 112
Feb. 25. Forskrift om minsteareal for elgforvaltning, Narvik (Nr. 371) ... 113
Mars 18. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Grimstad (Nr. 372) ... 113
Mars 19. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land (Nr. 373) ... 114
Mars 20. Forskrift om minsteareal og fellingskvote for hjortevilt, Selje (Nr. 374) ... 118
April 4. Forskrift om minsteareal for felling av elg, Tysfjord (Nr. 376)... 119
April 10. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Høylandet (Nr. 377) ... 119
April 15. Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad (Nr. 378) ... 119
April 16. Forskrift om minsteareal for elg, Tjeldsund (Nr. 379) ... 119
April 16. Forskrift om minsteareal for elg, Evenes (Nr. 380)... 120
April 17. Forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Bærum (Nr. 400) ... 120
April 22. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Vinje (Nr. 401) ... 121
April 22. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bø (Nr. 402) ... 121
Jan. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Frosta (Nr. 437) ... 122
Feb. 28. Forskrift for fettholdig avløpsvann, Halden (Nr. 438) ... 122
Mars 26. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland (Nr. 439) ... 124
Mars 26. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland), Rogaland (Nr. 440) ... 124
Mars 26. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Sogn og Fjordane), Sogn og Fjordane (Nr. 441) ... 125
April 15. Forskrift om minsteareal for elg, Storfjord (Nr. 442)... 125
April 16. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sande (Nr. 443) ... 125
April 23. Forskrift om minsteareal for elg, Kongsvinger (Nr. 444) ... 126
April 29. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Balsfjord (Nr. 447) ... 127
April 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lardal (Nr. 448) ... 127
Mai 1. Forskrift for Nordland fylke om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland (Nr. 449) ... 127
Mai 7. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy (Nr. 450) ... 137
April 22. Forskrift om abonnementsvilkår for vann- og avløp, Moss (Nr. 475) ... 141
Mai 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Iveland (Nr. 479) ... 142
Mai 15. Forskrift om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune (drosjeforskriften), Oslo (Nr. 490) ... 143
Mai 21. Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag (Nr. 493) ... 150
Mai 21. Forskrift om godkjenning av Modalen kommune som typisk turiststad, Modalen (Nr. 494) 154 Endringsforskrifter 2013 April 9. Endr. i forskrift om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid oppsyn er satt, Møre og Romsdal (Nr. 345) ... 111
April 4. Endr. i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Østre Toten (Nr. 375) ... 118
Feb. 1. Endr. i forskrift om fredning av Skårfjellet naturreservat, Sømna (Nr. 398) ... 120
Mai 7. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Askvoll, Naustdal, Førde, Gaular, Fjaler, Giske, Haram, Vestnes, Ålesund, Skodje og Sula (Nr. 451) ... 141
Mai 7. Endr. i forskrift om politivedtekt, Hamar (Nr. 476) ... 141
Mai 8. Endr. i forskrift om politivedtekt Lørenskog (Nr. 477) ... 142
Mai. 8. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 24, fredning av Sandbakken naturreservat, Kragerø (Nr. 478) ... 142
Mai 14. Endr. i forskrift om politivedtekt, Bodø (Nr. 480) ... 143
April 10. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Stange (Nr. 489) ... 143
Mai 21. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus (Nr. 491) ... 149
Mai 21. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus (Nr. 492) ... 150
Diverse 2013 Feb. 25. Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jf. plan- og bygningsloven § 8–5, Nordland (Nr. 299) ... 101
Mars 21. Betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker, Bodø (Nr. 308) ... 107
April 23. Endr. i delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og
Østfold (Nr. 445)... 126 April 26. Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-
området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland (Nr. 446) ... 127
Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 21. juni 2013 Nr. 2
3. feb. Nr. 1555 2011
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesset kommune, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Nesset kommunestyre 3. februar 2011 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3.
Kunngjort 14. mars 2013 kl. 14.15.
I. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
2. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Nesset kommune.
3. Øvrige dokumenter:
– Gebyrregulativ
– Leveringsvilkår – Drikkevann/Avløpstjenester
– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner – Abonnent:
– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.
Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste.
For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.
– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
Abonnementsgebyr:
Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.
– Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet):
Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:
– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og
– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger.
For detaljer se NS 3940.
– Bruksendring:
Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.
– Engangsgebyr for tilknytning:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
– Felles privat stikkledning:
Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning.
– Forbruksgebyr:
Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).
– Fritidsbolig/hytte:
Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning.
– Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
– Næringsvirksomhet:
Ervervsmessig virksomhet.
– Offentlig virksomhet:
Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.
– Stipulert forbruk:
Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.
– Tjenestedeklarasjon:
Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes.
– Årsgebyr:
Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester.
Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Engangsgebyr for tilknytning
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for leie av vannmåler
– Gebyr for midlertidig tilknytning.
§ 5. Engangsgebyr for tilknytning
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.
Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.
Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning.
Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:
– abonnementsgebyr – forbruksgebyr.
Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. næring og bolig. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet.
– Abonnementsgebyr for næring
Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag.
– Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter.
+
Forbruksgebyr
Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler.
Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m3 . Andelen, som vil variere etter forventet brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.
Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, ev. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8.
Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.
§ 7. Leie av vannmåler
For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.
Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av gebyrregulativet.
§ 8. Avvik i årsgebyret
Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Leveringsvilkår – Drikkevann/Avløpstjenester.
§ 9. Midlertidig tilknytning
Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker.
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet.
Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens tekniske bestemmelser, jf. I. Generelle bestemmelser.
§ 10. Pålegg om utbedring
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven
§ 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.
forurensningsloven § 74.
Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket.
§ 11. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over to terminer pr. år.
Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.
Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over to terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.
Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted.
Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 12. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 13. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av enhetsleder teknisk drift.
§ 14. Klage
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.
Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.
§ 15. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.
6. sept. Nr. 1449 2012
Forskrift om utvida jakttid på elg i deler av Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Buskerud fylkeskommune ved Hovedutvalget for regionalutvikling 6. september 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr.
38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9 og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 2. Kunngjort 14. mars 2013 kl. 14.15.
§ 1. Endret jakttid på elg og områdebegrensninger Kommune Utvidelse
f.o.m.–t.o.m.
Gjelder områdene Drammen 1. nov.–30. nov.
1. nov.–15. nov.
De deler av kommunen som omfatter elgregion Drammen Sør.
Drammen nordmark (område nord for Drammenselva)
Flesberg 1. nov.–30. nov. Hele kommunen
Flå 1. nov.–15. nov. Hele kommunen
Gol 1. nov.–23. des. Hele kommunen
Hemsedal 1. nov.–23. des. Hele kommunen
Hol 1. nov.– 23 des. Elgvald 0620–03 Dagali og Skurdalen
Hole 1. nov.–15. nov.
1. nov.–30. nov.
Hele kommunen unntatt Nordmarka (Løvenskiold-Vækerøe).
Nordmarka (Løvenskiold-Vækerøe, administreres av Oslo kommune)
Hurum 1. nov.–15. nov. (ikke helger) Hele kommunen Kongsberg 1. nov.–30. nov. Hele kommunen Krødsherad 1. nov.–15. nov. Hele kommunen
Lier 1. nov.–15. nov. Hele kommunen
Modum 1. nov.–15. nov. Hele kommunen
Nedre Eiker 1. nov.–23. des.
1. nov.–30. nov.
Finnemarka Sør Resten av kommunen
Nes 1. nov.–23. des. Hele kommunen
Nore og Uvdal 1. nov.– 30 nov. Hele kommunen Ringerike 1. nov.–15. nov.
1. nov.–30. nov.
Hele kommunen unntatt Nordmarka (Løvenskiold-Vækerøe).
Nordmarka (Løvenskiold-Vækerøe, administreres av Oslo kommune)
Rollag 1. nov.–30. nov. Hele kommunen
Sigdal 1. nov.–15. nov. Hele kommunen
Øvre Eiker 1. nov.–23. des.
1. nov.–30. nov.
Finnemarka Sør Resten av kommunen
§ 2. Vilkår
Fylkeskommunen kan oppheve eller endre forskriften dersom utvida jakttid medfører særlige ulemper for andre brukere av utmarka, eller om forutsetningene for utvida jakttid blir endret.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft umiddelbart.
11. des. Nr. 1450 2012
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hof kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Hof kommunestyre 11. desember 2012 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 14. mars 2013 kl. 14.15.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. april.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft samme dato den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
13. des. Nr. 1451 2012
Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nesset kommune, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Nesset kommunestyre 13. desember 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. mars 2013 kl. 14.15.
§ 1. Formål
Formålet med forskrifta er å hindre forurensing og helseproblem, som følge av åpen brenning og brenning av avfall.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.
§ 3. Definisjoner
Uttrykk i forskriften betyr:
a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs.
b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har særskilt tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen eller er godkjent brukt etter statlige forskrifter iht. forurensingsloven.
§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt om ikke annet følger av § 5 i forskriften.
§ 5. Unntak fra forbudet
Følgende brenning skal likevel være tillatt:
a) Åpen brenning fra grill, utepeis og kaffebål.
b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn for varmeutnytting, med unntak av impregnert og malt trevirke.
c) Bruk av avispapir og lignende til opptenning av vedovner. Det er ikke tillatt å kvitte seg med avfall på denne måten.
d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk.
e) Brannøvelser i regi av Nesset brann- og redningsvesen, herunder fullskala øvelser med nedbrenning av bygning.
f) Brenning av sankthansbål, etter søknad til brannvesenet. Tillatelse til brenning blir gitt under følgende forutsetninger:
1) Bålarrangementet skal gjennomføres av en ansvarlig person som brannvesenet godkjenner. Denne har ansvaret for at det ikke oppstår brannfare pga. gnister eller nærliggende brennbare ting, og har ansvaret for nedenfor nevnte punkt:
2) Slokkeredskap slik som hageslange eller bøtter med vann skal være i beredskap.
3) Den ansvarlige skal se til at all varme slukket før bålstedet forlates.
4) Til bålbrenninga må en bare benytte trematerialer, og ikke ting eller stoff som ved brenning gir lukt eller sot.
5) Det blir ikke gitt tillatelse til avfallsbrenning.
6) Samtykke fra grunneier må foreligge.
7) Bålarrangementet må ikke påføre nærliggende bebyggelse ulemper.
§ 6. Dispensasjon
Rådmannen kan etter søknad, i særlige tilfeller gi dispensasjon fra forbudet i § 4.
§ 7. Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med at reglene i denne forskrifta blir overholdt.
§ 8. Klage
Vedtak etter denne forskriften er å regne som enkeltvedtak og kan påklages til kommunen sitt faste klageutvalg.
§ 9. Straff
Brudd på forskrifta kan medføre straffeansvar, jf. forurensingslova § 78.
§ 10. Iverksetting
Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato i Nesset kommunestyre.
20. juni Nr. 1454 2012
Forskrift om nedgravde oljetanker, Rælingen kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Rælingen kommunestyre 20. juni 2012 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 1–2, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20.
I medhold av § 1–2 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1 Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, vedtas at forskriften skal gjelde for alle nedgravde oljetanker i Rælingen kommune.
12. april Nr. 1456 2012
Forskrift om utvidet jakttid på bever, Kongsvinger kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Kongsvinger kommunestyre 12. april 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 3 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 8 og § 9. Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05.
Jakttiden for bever i Kongsvinger kommune utvides til å gjelde i perioden fra og med 1. oktober til og med 10. mai.
Forskriften trer i kraft 1. mai 2012 og gjelder til 31. mars 2017. Samtidig oppheves det som gjelder bever i forskrift 30. november 2001 nr. 1363 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal, Tolga, Tynset, Folldal og Os kommuner, Hedmark.
21. juni Nr. 1457 2012
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Eidsberg kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Eidsberg kommunestyre 21. juni 2012 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6 og § 12–16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05.
§ 4 i denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriftens § 12–16. Lokal forskrift erstatter kun kravene i forurensningsforskriften §§ 12–7 til § 12–13. Utover dette gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 12.
§ 1. Formål
Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold, tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner knyttet til nybygging, vesentlig utvidelse eller rehabilitering av mindre avløpsanlegg i Eidsberg kommune, slik at hensynet til de respektive resipientene og brukerinteressene ivaretas.
Denne forskriften gir også kommunen hjemmel for å kreve nødvendig forbedring av eksisterende utslipp.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Eidsberg kommune, som ikke er tilkoplet kommunal avløpsledning, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe.
§ 3. Forholdet til krav i medhold av andre regler
Forskriften påvirker ikke kommunens myndighet til å regulere arealbruk og avløpsløsninger i henhold til andre regler, f.eks.:
a) å stille krav om tilknytning til offentlig avløpsanlegg i henhold til plan- og bygningsloven eller forurensningsloven.
b) å avgrense soner og gi regler for omfang og lokalisering av spredt bebyggelse gjennom kommuneplan med bestemmelser.
§ 4. Forholdet til utslipp etablert før forskriften trådte i kraft
Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før denne forskriften trådte i kraft, er fortsatt gyldige inntil disse eventuelt oppheves i enkeltvedtak i medhold av forurensningsloven § 18.
Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har foretatt inndeling av kommunen i forvaltningssoner og fastsatt søknadsfrist.
Anlegg skal være endret i samsvar med utslippstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen.
§ 5. Utslippskrav
Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi.
Parameter Utslippskonsentrasjon Tilsvarende prosent rensegrad
Total fosfor (Tot P) < 1,0 mg/l 90 %
Organisk stoff (BOF5 ) < 25 mg/l 90 %
Kommunen kan stille krav om risikoreduserende tiltak der hvor særskilte brukerinteresser (fiske, bading, drikkevann, jordvanning, osv.) blir berørt. Et krav om risikoreduserende tiltak kan stilles som et krav til teknisk løsning eller som et krav til hygienisk utslippskvalitet (Termotolerante koliforme bakterier (TKB)).
§ 6. Avløp i driftsbygninger
Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann til gjødselkjeller.
§ 7. Krav til prosjektering og utførelse
Generelt:
Foretak som prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften må kunne godkjennes for ansvarsrett i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll.
Praktisk utførende personell skal i tillegg ha ADK1-godkjenning, og kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet.
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.
Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.
Kun sanitært avløpsvann skal ledes til avløpsrenseanlegg. Overvann/drensvann/takvann skal ikke ledes til avløpsrenseanlegg.
Ledningsnettet tilknyttet anlegget skal være tett, slik at overvann og/eller grunnvann ikke føres inn på anlegget.
Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha mulighet for representativ prøvetaking på utløp. Dersom prøvetakingsmuligheten ikke er tilfredsstillende, kan kommunen kreve at det etableres egen prøvetakingskum.
Kommunen kan kreve at det før utslippstillatelse gis skal utarbeides en samlet vann- og avløpsplan for området der det omsøkte anlegget ligger. Kommunen bestemmer områdets avgrensning.
Tett tank:
Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Kommunen tillater kun tett tank for svartvann, i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg.
Kommunen kan stille vilkår for bruk av tett tank, blant annet:
– at lavt spylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende benyttes – at det benyttes tank som plasseres over bakken
– at tanken skal ha alarm for høy vannstand
– at det installeres plombert vannmåler for alt vann som går til tett tank.
Ved prosjektering skal det vises at det er valgt tankstørrelse på bakgrunn av tiltenkt bruk/belastning.
§ 8. Dokumentasjon av rensegrad
Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566–3:2005 (137033), (215502) med nasjonalt tillegg, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.
Kommunen tillater kun minirenseanlegg med godkjenning fra gjeldende nasjonal godkjenningsordning for minirenseanlegg. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.
Kommunen kan kreve dokumentasjon på at anlegget klarer utslippskrav i henhold til denne forskriften.
Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Løsmassenes egenskaper som rensemedium kan unnlates fra dokumentasjonen dersom renseanlegget kun renser gråvann.
Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
§ 9. Krav til tinglyst erklæring
Ved nyanlegg eller utvidelse på annen manns grunn, skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette.
Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp.
Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt.
§ 10. Utslippssted
Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring (jf. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til drens- eller overvannsledning dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring.
Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate og føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Dersom utslippet føres til terreng skal massene ha tilstrekkelig hydraulisk kapasitet.
Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam skal utløpet lokaliseres minst 2 meter under laveste vannstand. Ved utslipp til elv eller bekk skal utløpet være dykket ved normal tørrværsavrenning.
Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.
§ 11. Krav til drift og vedlikehold
Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav i lov og forskrift følges.
Alle anlegg som produserer våtslam skal inngå i kommunens ordning for slamtømming, jf. kommunal forskrift for tømming av slamavskillere, mindre renseanlegg, priveter, tette tanker mv. (slamtømmeforskrift).
Ved bruk av renseløsninger som inkluderer mekaniske komponenter, som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, skal anleggseier inngå service-/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak.
Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Inntil nasjonal godkjenningsordning for service-/vedlikeholdsforetak foreligger, er leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket dokumentere internt opplegg for opplæring av service-/vedlikeholdspersonell og dokumentere at foretaket følger kravene i internkontrollforskriften.
Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtaler med annet godkjent foretak.
Følgende punkter skal være regulert i service-/vedlikeholdsavtalen:
– Servicebesøk. (Antall besøk per år og oppgaver som skal utføres ved service, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam (hvis det ikke utføres av kommunens renovatør), kontroll av doseringsutstyr og kjemikaliebeholder, eventuell etterfylling av kjemikalier, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.).
– Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.
– Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen.
– Leveranse av deler.
– Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget.
Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år.
Den skal minimum inneholde følgende:
– Referanse til gårds- og bruksnummer for eiendommen.
– Kort beskrivelse av anlegget.
– Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer og håndtering av avvik.
– Vurdering av nødvendige utbedringer, herunder utskifting av filtermedium.
– Vurdering av endring i belastning på anlegget.
§ 12. Tilsyn og kontroll
Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold.
Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamrenovatør ved hver tømming i henhold til kontrollskjema. Ved avvik eller unormale hendelser/omstendigheter, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen om forholdet.
Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å besøke anleggene for kontroll og tilsyn, og kan ta prøver for kontroll av at rensekrav overholdes.
Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder beskrevet i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes.
All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen prøvetaking og avløpsrensing. Ekstern fagkyndig virksomhet skal godkjennes av kommunen og særskilt avtale skal inngås mellom partene. Leverandører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kan ikke utføre prøvetaking for utslippskontroll.
Kommunen skal føre oversikt over utført kontroll, med eventuelle avvik.
I henhold til forurensningsloven § 73 har kommunen sanksjonsmuligheter dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service og vedlikehold er mangelfull.
§ 13. Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft 21. juni 2012. Samtidig oppheves forskrift 14. juni 2007 nr. 915 om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Eidsberg kommune, Østfold.
28. jan. Nr. 297 2013
Forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2013, Verdal kommune, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Verdal kommunestyre 28. januar 2013 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 14 tredje ledd, jf. forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
§ 1. Formål
Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift.
Formålet med denne forskriften er å legge grunnlag for barnehagemyndighetens oppgaver:
1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd
2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager i forhold til kvalitet.
§ 2. Tilskudd
Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. I Verdal kommune har vi en modell for fordeling som er lik for både kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik:
1. Fellespott
2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser.
1. Fellespott
I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året.
Sortert etter KOSTRA-funksjon:
1. Ordinær barnehagedrift funksjon 2010:
a) Felles kompetansehevingstiltak (Eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger osv.).
b) Drifting av intern kontrollsystem/felles opptakssystem (Kvalitetslosen og IST).
c) Mer-/mindreinntak.
d) Søskenmoderasjon (telledatoer 1. juni og 1. desember). Beregning foretas av ROS.
e) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner.
f) En buffer til uforutsette utgifter.
2. Spesialtiltak funksjon 2110:
a) Spesialpedagoger og tilskudd til barnehagene som brukes til bl.a. assistenter. Tildeling av ressurser etter søknad og enkelt vedtak gjøres av ROS i samarbeid med den enkelte barnehage.
b) Kompensasjon for antall barn med minoritetsbakgrunn når antallet overstiger gjennomsnittet. Skal bl.a dekke utgifter til tolk, morsmålsassistent, deltagelse i nettverk. Beregning foretas av ROS.
Barnehager som har mer enn gjennomsnitt med barn med minoritetsbakgrunn gis etter rapportering 1. juni og 1. desember et ekstra tilskudd på kr 5 000 pr. barn pr. år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor prosentandel av barna i barnehagene som har minoritetsbakgrunn. De barnehagene som har større prosentandel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det.
c) Kompensasjon for antall barn med bistand fra barnevernet når antallet overstiger gjennomsnittet.
Dette skal dekke merutgifter ift. ekstra møter, ansvarsgrupper, økt krav til dokumentasjon, deltagelse i nettverk, ekstra vikarutgifter osv. Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer en gjennomsnitt med barn med bistand fra barnevernet gis etter rapportering 1. juni og 1. desember et ekstra tilskudd på 12 000,– pr. plass pr. år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor prosentandel av barna i barnehagene som det er etablert samarbeid med barnevernet omkring.
De barnehagene som har større prosentandel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det.
2. Driftskostnader
Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr. plass for barn over 3 år og en sats pr. plass for barn under 3 år.
Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 0–3 år fra januar t.o.m. juni det året de fyller 3 år og det utbetales småbarnssats. Barn regnes som 3–6 år fra august og ut desember det året de fyller 3 år og skal ha tilskudd som store barn i denne perioden.
For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass.
Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage.
Tilskuddssatser for drift beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år.
Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSBs nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Vi gir tilskudd for maks 45 timer pr. barn pr. uke.
Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd.
Oppholdstid på 0–8 timer pr. uke gir tilskudd for 6 timer.
Oppholdstid på 9–16 timer pr. uke gir tilskudd for 13 timer.
Oppholdstid på 17–24 timer pr. uke gir tilskudd for 21 timer.
Oppholdstid på 25–32 timer pr. uke gir tilskudd for 29 timer.
Oppholdstid på 33–40 timer pr. uke gir tilskudd for 37 timer.
Oppholdstid på mer enn 41 timer pr. uke gir tilskudd for 45 timer.
Mer-/mindreinntak
Telledatoer er 15. mars (3/11 av tilskuddet), 15. juni (2/11 av tilskuddet), 15. september (3/11 av tilskuddet) og 15. desember (3/11 av tilskuddet).
15. mars rapporteres barn som har plass pr. 1. april.
15. juni rapporteres barn som har plass i barnehage pr. 1. juli.
15. september rapporteres barn som har plass pr. 1. oktober.
15. desember rapporteres barn som har plass 1. januar påfølgende år.
Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen.
Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til ikke-kommunale barnehager.
For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har åpningstid fra 6–15 timer.
Årssats i kr 6–15 t.
Åpne barnehager 15 700
3. Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser
Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr. plass, uavhengig av alder.
Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager.
Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter.
Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital.
Verdal kommune benytter i 2013 nasjonal sats for kapitaltilskudd.
§ 3. Kvalitet
Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene:
1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter.
2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger.
3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats.
4. Rett til å delta i nettverkene som tilbys.
5. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang.
6. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter.
7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer.
8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage–skole.
9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp.
10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner.
11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold.
§ 4. Driftsavtale
Denne forskriften fungerer som en driftsavtale mellom de ikke-kommunale barnehagene og Verdal kommune, og erstatter driftsavtalen fra 2008.
31. jan. Nr. 298 2013
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Søgne kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Søgne kommune 31. januar 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
§ 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr Søgne kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på hjortevilt er som angitt i tabellen nedenfor.
Viltart Minsteareal i daa fastland Minsteareal i daa øyer
Elg 4000 4000
Hjort 5000 5000
Rådyr
Der ikke annet er gitt 500 50
– Stausland i gnr. 18, fra Geiteråsen frem til grense mot gnr. 2 Berge
300 – Fra Stokkeland inn mot Stokkelandskogen i gnr. 17 og frem til Kileheia i gnr. 12
300
§ 3. Denne forskrift trer i kraft fra 1. februar 2013. Samtidig oppheves fastsatt minsteareal for hjortevilt for Søgne kommune i forskrift 28. juni 2011 nr. 665 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Søgne kommune, Vest- Agder.
25. feb. Nr. 299 2013
Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jf. plan- og bygningsloven § 8–5, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Fylkestinget i Nordland 25. februar 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 3–4 og § 8–5. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
Etablering av kjøpesenter med større bruksareal enn 3 000 m2 og utvidelse av kjøpesenter til mer enn 3 000 m2 er bare tillatt i byer og tettsteder som har et handelsomland ut over egen kommune.
Etableringer skal som hovedregel skje innenfor sentrum av byer og tettsteder. Unntaksvis kan etableringer også skje i områder som er avsatt til handelsområde i kommuneplan.
Ved planlegging og etablering av kjøpesentre gjelder følgende retningslinjer:
1) Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer.
2) Kommunene skal fastsette sentrumssoner og handelsområder i sine kommune(del)planer.
3) Byer og tettsteder med et handelsomland ut over egen kommune i Nordland er: Bodø, Narvik, Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær.
Kjøpesentre i andre lokal-/bydelssenter skal være tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland.
4) Handelsområder utenfor sentrum skal vurderes på bakgrunn av dokumentasjon om:
– handels- og arealbehov
– avstand til sentrum for gående/syklende og kollektivdekning
– plassering i forhold til annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster.
Etableringer i handelsområder utenfor sentrum skal som et minimum oppfylle følgende krav til dokumentasjon:
a) Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende og framtidig omsetning i handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som antall år med tapt omsetningsvekst.
b) Det skal utarbeides analyser som viser etableringas effekt for byutvikling.
c) Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk.
d) Handelsområder skal ligge på eller ved hovedrute innen kollektivnettet.
e) Det skal fastsettes maks. tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gir utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensinger på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates.
f) Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav tilpassa senterets størrelse og funksjon.
Planbestemmelsen er gyldig i 10 år, jf. pbl. § 8–5, første ledd.
5. mars Nr. 300 2013
Forskrift om hundehold, Vestvågøy kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Vestvågøy kommune 5. mars 2013 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 og § 9. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
§ 1. Ordinær båndtvang
Hundeholder skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller innegjerdet i tiden fra 1. april til 20. august.
Denne bestemmelsen gjelder for alle områder i kommunen.
§ 2. Utvidet båndtvang
Hundeholder skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller innegjerdet i de områdene der storfe, sau, geit eller hest har rett til å beite og faktisk beiter i tiden fra 21. august til 15. oktober.
Unntak fra bestemmelsen her følger av § 9 i hundeloven.
§ 3. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 21. august 2013.
12. mars Nr. 301 2013
Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Marker kommune 12. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16, forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8.
Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
§ 1. Det er adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker kommune i Østfold.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen:
Hele kommunen Elg minsteareal daa
Rådyr minsteareal daa
Bever
Fordelingsgrunnlag
Hele Marker kommune 2 000 400 1 000 meter
Minste vannlengde
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatt forskrift 20. mars 2007 nr. 430 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker kommune, Østfold.
13. mars Nr. 302 2013
Forskrift om godkjenning av Austevoll som typisk turiststad, Austevoll kommune, Hordaland
Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 13. mars 2013 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd jf. andre ledd nr. 4. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
§ 1. Fylkesmannen i Hordaland har med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. andre ledd nr. 4 godkjent Austevoll kommune som typisk turiststad for perioden f.o.m. mai t.o.m. august.
§ 2. Forskrifta tek til frå kunngjeringsdatoen.
14. mars Nr. 303 2013
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Sauherad kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Sauherad kommunestyre 14. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) § 16, forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
§ 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Sauherad kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen:
Kommune/
del av kommune
Elg:
Minsteareal i daa
Hjort:
Minsteareal i daa
Rådyr:
Minsteareal i daa
Bever:
fordelingsgrunnlag:
Sauherad 2000 3000 750 Åpnet/Minsteareal
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Sauherad kommune i forskrift 2. mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje kommuner, Telemark.
15. mars Nr. 304 2013
Forskrift om utvidet jakttid for elg i sone 1 i 2013, Kautokeino kommune, Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Finnmark fylkeskommune 15. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9 og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 2. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
§ 1. Jakttid for elg er utvidet i perioden fra og med 1. oktober til og med 15. oktober 2013 i Kautokeino kommune sone 1 sørøst (jaktfelt 22–43).
§ 2. Forskriften trer i kraft straks.
15. mars Nr. 305 2013
Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 3, Horten, Re, Holmestrand og Sande kommuner, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Horten havnevesen KF 10. mai 2011, etter delegering fra Horten kommunestyre 14. desember 2009, Sande kommunestyre 15. juni 2011, Re kommunestyre 22. juni 2011 og Holmestrand bystyre 22. juni 2011, med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 13. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 15. mars 2013 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
§ 1. (fartsbegrensning)
5 knop er høyeste tillatte hastighet innenfor 100 meter fra land, øyer og skjær som er synlig over overflaten i Horten, Re, Holmestrand og Sande kommuner.
3 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann:
a) I kanalen i Horten kommune innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 24,99′ N, 010° 29,90′ Ø (innløpet til Fyllinga småbåthavn) og
59° 25,00′ N, 010° 29,88′ Ø
og en linje trukket mellom posisjonene
2. 59° 25,43′ N, 010° 29,19′ Ø (Sykehusbrygga på Karl Johansvern) og 59° 25,44′ N, 010° 29,21′ Ø (fastlandet ved broen).
b) I Sandeelva og Vesleelva i Sande kommune innenfor en linje trukket mellom posisjonene 59° 34,18′ N, 010°
14,05′ Ø (ved munningen av Sandeelva) og 59° 34,16′ N, 010° 14,85′ Ø.
5 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann:
a) I Horten indre havn, området inn mot Løvøya og Løvøysundet, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 26,37′ N, 010° 27,57′ Ø (Reverumpa) og
59° 26,30′ N, 010° 27,32′ Ø (Julaften–Mellømøya) og en linje trukket mellom posisjonene
2. 59° 26,71′ N, 010° 27,32′ Ø og 59° 26,70′ N, 010° 27,42′ Ø.
b) I området rundt Kommersøya og Killingholmen i Sande kommune, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 31,15′ N, 010° 19,42′ Ø og
59° 31,17′ N, 010° 20,13′ Ø
og en linje trukket mellom posisjonene 2. 59° 31,60′ N, 010° 19,10′ Ø og
59° 31,62′ N, 010° 19,67′ Ø.
c) I Holmestrand havnebasseng, ved bølgebryteren, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 59° 29,50′ N, 010° 19,07′ Ø og 59° 29,50′ N, 010° 19,03′ Ø.
30 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann:
a) I Horten indre havn, innenfor en linje trukket gjennom posisjonene 1. 59° 26,65′ N, 010° 29,16′ Ø (Vealøsrenna) og
59° 26,71′ N, 010° 28,97′ Ø
og en linje trukket mellom posisjonene 2. 59° 26,54′ N, 010° 28,01′ Ø (Strømsundet) og
59° 26,54′ N, 010° 28,06′ Ø
og en linje trukket mellom posisjonene
3. 59° 26,32′ N, 010° 29,61′ Ø (Kosterrenna) og 59° 26,37′ N, 010° 29,61′ Ø
og en linje trukket mellom posisjonene 4. 59° 25,43 N, 010° 29,19′ Ø (Kanalen) og
59° 25,44 N, 010° 29,21′ Ø.
§ 2. (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for
a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege om bord,
c) fartøyer i sjøredningstjenesten,
hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget.
Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget.
§ 3. (dispensasjon)
Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig.
Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset.
Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret.
Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtaket truffet av kommunestyret eller havnestyret.
§ 4. (straffansvar)
Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
§ 5. (ikrafttredelse)
Forskriften trer i kraft 1. mai 2013.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. januar 1976 nr. 3253 om sakte fart i Sande- og Vesleelva, Sande kommune, Vestfold og forskrift 21. november 1980 nr. 3596 om fartsgrenser for fartøyer i Sandebukta, Sande kommune, Vestfold.
19. mars Nr. 306 2013
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr i Rauma, Vestnes, Norddal, Lesja og Skjåk kommuner, Møre og Romsdal og Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 19. mars 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 47. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdom på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr innenfor forskriftens virkeområde.
§ 2. Virkeområde
Forskriften oppretter kontrollområde som består av bekjempingssone og overvåkingssone i elver og deres nedslagsfelt i Rauma, Vestnes, Norddal, Lesja og Skjåk kommuner, Møre og Romsdal og Oppland fylker.
Bekjempingssonen omfatter anadrom strekning av alle elver med påvist smitte av Gyrodactylus salaris i området:
Måna, Innfjordelva, Skorga, Rauma inklusive Istra og Henselva inklusive Glutra og Isa.
Overvåkingssonen omfatter områdene ovenfor anadrom strekning i elvene nevnt i forrige ledd og følgende elver:
Breidvikelva og Litleelva. Nedslagsfeltet til elvene nevnt i forrige og i dette ledd er inkludert i overvåkingssonen.
I vedlagte kart er bekjempingssonen merket med rødt og overvåkingssonen er merket med gult. Nedslagsfelt er lyseblå.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
Anadrom strekning: den strekning laksefisk kan vandre i et vassdrag opp til første vandringshinder.
Nedslagsfelt: det området som bidrar med vann til et vassdrag.
