og og

(1)

Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med

Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i More og Romsdal

(2)

Refereres som:

Morten U! Melby og Geir Gaarder 1999. Verdier i Todalselva, Aure kommune i Mere og Romsdal.

Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges va~sdrag- og energidirektorat.

YYV-rapport 2001- 1 I. Trondheim 40 sider, 7 kan

+

^vedlegg

Alle foto: Morten W. Melby og Geir Caarder Forsidefoto: Todalssetra sen fra nord Forsidelayout: Knut Kringstad

(3)

Verdier i

Todalselva, Aure kommune i Mere og Romsdal

Vassdragsnr.: 113.62 Verneobjekt: 11311 Verneplan IV

Rappori utarbeidet ved Fylkesmannen i Mere og Romsdal

(4)

á

(5)

Tittel Dato Antall sider

Verdier i Todalselva Kirnnskapsslatus 1999 40 _s

+

7 kart +- vedlegg

Forfattere Institusjon Ansvarlig sign

Morten K Melby Fylkesmannen i Mnre og Oddvar Moen

Geir Gaarder Romsdal

TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. VW-Rapport nr.

977 1501-4851 82-7072-485-8 2001-11

Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke

Todalselva 113.62 More og Romsdal

Vernet vassdrag n r Antall objekter Kommuner

113/1 18 Aure

Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*)

-

EKSTRAKT

Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av Todalselva innenfor temaene prosesser og fonner skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert tema er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verditurdert og avgrenset på kart (vedlegg).

Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omknng hver enkelt lokalitet.

SUMMARY IN ENGLISH

The watercourse report includes a descnption of "Todalselva" based on the following topics:

processes and landscape fonnations caused by ice and water, biodiversity, landscape, outdoor recreation and cultural heritage. For each topic, especially interesting and relevant sites are descnbed, evaluated and identified on a map (appendix).

A database report with more detailed information about each individual site is included in the report's appendix.

5 STIKKORD P.& ^NORSK ⁵^KEYWORDSIN ^ENGLISH

Prosesser og former skapt av is og vann Landscapes developed by glaciers and water

Biologisk mandold Versatile hiological values

Landskapsbilde Forms of landscapes

Friluflsliv Open air activities

Kulturminner Archaeological discoveries and old buildings

(6)

á

(7)

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i fellesskap ansvarlig for prosjektet "Verdier i vernede vassdrag" (VW-prosjektet). Hensikten er å gjore kunnskapen om verdiene lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vernede vassdrag med nærområder. Etter at Stortinget 1. april - 1993 vedtok Verneulan IV for vassdrag, er 341 vassdragsobjekter vernet mot kraftutbygging. Stortinget har gjentatte ganger presisert at verneverdiene i de vernede vassdragene ikke må fomnges av andre inngrep.

~ i k s ~ o l i t i s k e retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag, ble vedtatt 10. november i994.

Retningslinjene gir kommuner, filkeskommuner og statlige myndigheter rammer for sin forvaltning.

W-prosjektet besknver verdier innen prosesser og former skapt av vann og is, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminnerlmiljoer og skal ut fra dagens kunnskap synliggjore de viktigste verdiene. I tillegg kan det også finnes andre viktige verdier som har betydning for vernet. I prosjektet lages vassdragsvise rapporter som gir en oversiktlig presentasjoil av viktige områder i tekst og på kart. Prosjektleder for VW-prosjektet er

Elisabet Rosendal. Infonnasjonen i rapportene vil senere bli tilgjengelig med digitale kartdata.

Todalselva har siden vedtak i Stortinget 10. november 1994 vært vernet mot

vasskraftutbygging (Verneplan N). Vassdragsrapporten for Todalselva er utarbeidet av Fylkesmannen i More og Romsdal. Konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning ans, Tingvoll ble engasjert for å forestå datainnsamling og rapportering fra vassdraget.

Naturforvalterkandidat Morten W. Melby og naturforvalterkandidat Geir Gaarder har vært prosjektansvarlige. Miljovernavdelinga sin kontakt under prosjektperioden har vært

vassdragsforvalter Oddvar Moen. Vi vil benytte anledningen til å takke alle involverte for innsatsen. Lokale kontaktpersoner, lag og foreninger, kommunal og fylkeskommunal administrasjon, faginstitusjoner og kontakter innenfor statlige forvaltningsmyndigheter har bidratt på hver sin måte for å sikre et best mulig utgangspunkt for forvaltning av våre vernede vassdrag. Konsulentfirmaet BioTjenester ved June Breistein har vsert engasjert for å sluttfore rapporten til trykking og utlegging på Internett.

Molde ^-Trondheim - Oslo

Direktorater for naturjowaltning nczturbruksavdelingen

Reidar Dahl, fing. avdelingsdirektor

Norges vassdrags- og energidirektorat vassdragsavdelingen

Are Mobrek.

avdelingsdirektor Fylke.smannen i More og Romsdal

miljovernavdelingen Per Fredrik Brun avdelingsdirektor

(8)

á

(9)

INNHOLD

FORORD SAMMENDRAG

1.0 INNLEDNING

...

¹²

1

.

¹ Vernede vassdrag i Møre og Romsdal ... 12

1 -2 Todalselva

.

generell beskrivelse ... 13

1.2.1 Vannkvalitet ... 14

1.2.2 Klima ... 14

1.2.3 Arealopplysninger ... 14

2.0 PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN

...

¹⁵

2.1 Todalselva ... 15

2.2 Utvalgte lokaliteter ... 15

3.0 BIOLOGISK MANGFOLD

...

18

3.1 Todalselva ...

. .

... 18

3.2 Utvalgte lokaliteter ...

. . .

... 19

4.0 LANDSKAPSBILDE

...

²³

5.0 FRILUFTSLIV

...

²⁶

5.2 Utvalgte lokaliteter ...

. .

... 27

6.0 KULTURMINNER

...

²⁹

7.0 AKTUELLE TRUSLER

...

³¹

8.0 LITTERATUR

...

³²

9.0 METODE

...

36

9.1 Fremgangsmåte

... . .

... 36

9.2 Kriteriebruk ...

. .

... 37

10.0 KART

...

³⁹

(10)

VEDLEGG 1 Foto

2 Registreringsskjema

(11)

SAMMENDRAG

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i fellesskap ansvarlig for prosjektet "Verdier i vernede vassdrag" (VW-prosjektet). Hensikten er å gjsre kunnskapen om verdiene lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vernede vassdrag med nærområder.

Todalselva ble vernet ved Stortingsvedtak av 1. april 1993, om Verneplan TV for vassdrag.

Kontaktutvalgets rapport (NOU 199 1 : 12A) «...legger særlig vekt på de store botaniske verdiene ved siden av Todalselvas egnethet som iype- og referansevassdrag. .M.

Denne vassdragsrapporten er en presentasjon av vassdragets kvaliteter fordelt på fslgende tema:

m Prosesser og former skapt av is og vann

m Biologisk mangfold Landskapsbilde

m Friluftsliv

m Kulturminner

Kvalitetene fra hvert tema er beskrevet for vassdraget i sin helhet, og for enkeltlokaliteter innenfor vassdragets nedberfelt av lokal eller hpiyere verdi. Det henvises til kart bak i

rapporten (kap. 10) for lokalisering og avgrensning. Kriterier som er benyttet for utvelgelse og verdsetting finnes i beskrivelsen av metode, kapittel 9.

Som en oppsummering presenteres en tabelloversikt på neste side, der verdifulle

enkeltlokaliteter er angitt med forslag til gradering (verdi). Tabellen viser til polygonkode (NR.) og en detaljert beskrivelse av lokaliteten (SKJEMA).

(12)

'Pahell I Lohali(ctso\crsikr fordeli ?a gradering og terna

T ,

^K:\\^N^p.4LOKALi'i'E I' GRAUEKINC; .I.E\IA SKJE31A

B3

I

Todalsdalen ovenfor

1

Regional verdi Biologisk mangf.

I

^{Side 4}

NASJONAL VERDI

B I B5

B4 Fl

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten

GRADERING Angir lokalitetens verdi ener en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala:

Nasjonalt viktig verdi (N) Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi (L)

m Ikke angitt verdi (-)

Todalselvosen

Todalsdalen nedenfor

1

SKJEMA Angir nummer på registreringsskjema bak i rapporten (Vedlegg) Fjellbekkelva

Todalselva nedenfor Todalssetra Fjella aust for Aure sentrum

Nas-jonal verdi Nasjonal verdi

LOKAL VERDI

Regional verdi Regionalverdi

L1 L2 L3 F2

Biologisk mangf.

Side 2 Side 6

Biologisk mangf.

Friluftsliv

Todalssetra Svartholet Kvistdalen

Todalselva

,

Side 5 Side 10

Lokal verdi Lokal verdi Lokal verdi Lokal verdi

Landskapsbilde Landskapsbilde Landskapsbilde Friluftsliv

Side 7 Side 8 Side 9 Side 11

(13)

1.0 INNLEDNING

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag ble vedtatt av Stortinget 10.1 1.1994.

Retningslinjene er av politisk karakter og gir uttrykk for hva regjeringen mener bør prioriteres i forvaltningen av landets 341 vernede vassdrag. Retningslinjene skal derfor legges til grunn for kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, slik at

forvaltningen i og langs vassdragene ivaretar hensynet til vassdragets verneverdi.

Stortinget har i forhandlinger 25. febmar 1997 enstemmig gått inn for at vassdragsvernet lovfestes i ny lov om vassdrag og grunnvann, som skal forhindre inngrep som reduserer de verneverdiene Stortinget har lagt til grunn for sitt vernevedtak.

Et spørsmål som dermed reiser seg, er følgende: Hvilke verneverdier finnes i vassdraget?

Dette spørsmålet er ikke like enkelt å besvare for alle vassdrag. Det er blant annet to viktige årsaker til at verdiene i våre vernede vassdrag ikke er godt nok kjent:

De vassdragene som har vernestatus i dag, er valgt ut på grunnlag av faglige vurderinger fra arbeidene med Verneplan I (1973), Verneplan 11 (1980), Vemeplan 111 (1986) og Vemeplan N (1993). Den faglige innsatsen i planarbeidet var svak i de to ferrste verneplanene, men noe sterkere i de to siste. For en del tidlig vernede vassdrag kan det derfor være stor uklarhet om hva som egentlig er vassdragets verneverdier.

Vassdragsvernet er et vern mot kraftutbygging. Mange vernede vassdrag er imidlertid blitt gjenstand for andre typer inngrep etter at det ble vedtatt vernet. Det som derfor var regnet som verneverdier ved vernetidspunktet, kan i dag være forsvunnet, ødelagt eller vesentlig fomnget som følge av disse inngrepene.

1.1 Vernede vassdrag i Mare og Romsdal

Møre og Romsdal har ca. 5 % (91 71 GWh) av landets vannkraftressurser. 59 % av dette er bygd ut, mens ca. 33 % er vang vernet (NOU 1991: 12B, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga 1996).

20 vernede vassdrag ligger helt eller delvis innenfor Møre og Romsdal fylke. Det samlede nedbørfeltet utgjør et areal på 4863,83 km2, eller omlag 31 % av fylkets landareal. Nedenfor følger enkelte hydrologiske data for de vernede vassdragene i Møre og Romsdal.

(14)

Tabell ZBeskrivende data for vernede vassdrag i Mere og Romsdal (Kilde: REGINE, NVE 1998)

OBJ.NR.

09411 09711 09712 09811 09812 0991L 1001 l 10012

1.2 Todalselva, generell beskrivelse

1

¹⁰¹¹¹

⁽

^Solmrelva

Beliggenhet

Vassdraget ligger i indre fjordstrøk på Nordmøre med utløp i Vinjefjorden ca. 15 km ssrøst for tettstedet Awe i Aure kommune. Nedberfeltet er 47 km2 stort, og strekker seg nord~stover opp mot et hqfjellsplatå på omlag 500 m.0.h. Høyeste topp innenfor nedbørsfeltet er

Todalstjellet på 821 m.0.h.

Bygdaelva Geirangelva

Norddalsvassdraget Valldøla

Stordalselva

Vern

Todalselva ble vernet ved Stortingsvedtak av 1. april 1993, om Verneplan N for vassdrag.

Kontaktutvalgets rapport (NOU 199 1 : 1 ZA) «...legger særlig vekt på de store botaniske verdiene ved siden av Todulselvas egnethet som type- og referansevassdrag. ..».

BERØKTE VEGETASISONER

(Moen 1998)

1

¹⁰²¹²

1

Hjelsteinelva 15.30 57.92 886

1

²⁶ La/Ma/Ha,Sb 42.34

VASSDRAG

93.96 84.89 104.78 360.08 203.50

NEOBØR FELT

(kmL)

54.18

1

²²⁹⁴

1

²¹

BERØRTE LANDSKAPSREG.

Stigedalselva

n

Bondalselva Norangselva

MIDLERE AVRENN.

(~sikm"

59.79 57.87 64.92 66.79 60.24

s b , ~ b 124.12

87.54 46.57

MIDLVA.

UTLQPET ((Is)

67.18 67.71 63.40

5617 4912 6802 24049 12258 8338 5927 2952

22,15 22 22

La/Ma/Ha,Sb,Nb La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb

La/Ma/Ha,Sb,Nb 23,16

16 23 23.16 22,15

La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb LdMalHa,Sb,Mb,Nb LaiMa/Ha,Sb,Mb,Nb La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb,Bn LaiMalHa,Sb,Mb,Nb,Bn

(15)

1.2.1 Vannkvalitet

Todalselva er karakterisert som klarvannslokalitet med mytralt eller svakt surt vann med middels lav ledningsevne. Artsmangfoldet og tettheten av dyr var middels (Dolmen 1989).

I forbindelse med det nasjonale programmet "Kjemisk overvåking av norske vassdrag ^- Elveserien" viste målinger lav turbiditet, ioneinnhold (ledningsevne) og fargetall. Vannet hadde stabil ph i overkant av 6 og bufferkapasitet tilsvarende tilstandsklasse I1 (mindre god) og I11 (nokså dårlig) i SFT sitt klassifiseringssystem for ferskvann (Løvbiden 1993).

1.2.2 Klima

Klimaet er oseanisk med relativt små temperaturforskjeller gjennom året og høy årsnedbør.

Månedstemperaturen varierer fra i underkant av O 'C i januar og febmar, til 12-16 'C i juli og august (Aune & Det norske meteorologiske institutt 1993a). Årsnedbøren ligger stort sett over 2000 mm, men synker trolig så vidt under 2000 mm nærmest Gorden (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993a). Mai er mest nedbørfattige måned og oktober den mest

nedbømke (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993b). Det er 220-240 dager i året med nedbør over 0,l mm (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993~).

Vekstsesongen begynner i nedre deler av nedbørfeltet i siste halvdel av april og avsluttes i siste halvdel av oktober, mens den er vesentlig kortere på snaufjellet (Aune & Det norske meteorologiske institutt 1993b).

1.2.3 Arealopplysninger

Det er bygd veg inn til Todalssetra på sørsida av elva, og veg inn Todalsdalen på nordsida inn til møtet med Fjellbekkelva. En høyspentlinje skjærer nord-syd gjennom vassdraget og Kvistdalen. Uttak av masser ved Todalssetra og ved utløpet av Fjellbekkelva er synlige inngrep i vassdraget. MyrgmAing og granplanting forekommer stedvis, særlig på sørsida av elva.

Todalselva ble underscakt for infeksjon av Gyrodact)'lus salaris i 1986, -89 og -91. Smitte ble ikke påvist, og elva er karakterisert som lav-risiko-elv (Fylkesmannen i Møre og Romsdal

1998).

Det foreligger ikke inngrepsdata registrert i NVE (NVE, Region Midt-Norge 1998).

Inngrepsffie naturområder er områder som ligger mer enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Disse områdene er igjen inndelt i soner. Inngrepsfrisone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep), inngrepsfrisone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) og villmarkspregede område (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep).

Arealstatistikk fra DN (Direktoratet for naturforvaltning 1998) viser at 12 % av landarealet er villmarkspregede områder. I Sør-Norge har omfanget av slike områder blitt redusert fra 27

% i 1900 til 5 % i 1994.

De nordøstlige deler av Todalselvas nedbørfelt ligger innenfor villmarkspregede områder.

Dette er illustrert på eget kart bak i rapporten

(16)

2.0

PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN

2. l Todalselva

Nordmre er i geologisk forstand sammensatt av tre ulike landskapselementer; et vestlig lavland, daler og fjorder og et alpint fjellplatå (Follestad 1995).

Lavlandet er der folk flest bor i dag. Det tilhører strandflaten, en usammenhengende brem som strekker seg fra Vestlandet til Troms. Sannsynligvis er strandflaten utviklet gjennom flere perioder med kaldt klima og intens frostforvitring i tidevannssonen i løpet av de siste 2-3 mill.

årene. Etter breavsmeltingen og strandforskyvningen som fulgte, er deler av strandflaten blitt tørt land.

Dalene og fjordene som strekker seg fra kyst til høytjell kan deles i to grupper. De

nordvestrettede sprekkedalenel-fjordene er som regel lange, trange og har markerte tverr- og lengdeprofiler. De nordøstrettede strøk- og foldedalenel-fjordene er gjeme mindre tydelige og gjennomskjæres ofte av de førstnevnte.

Det alpine Sellplatået finnes i de indre områder av fylket. De alpine formene er resultatet av erosjon fra tidlige botnbreer i bratte fjordsider f0r fjordene ble mer eller mindre fylt av innlandsis under istidene.

Området mellotn ~orsetsundetiÅrvå~sfjorden i nord og Vinjefjorden i sør er et mindre platå hvor breen var forholdsvis stasjonær under avsmeltingsforløpet (vertikal nedsmelting) etter siste istid. Platåbreen lå langt ute, var avsondret fra hovedplatåbreen lenger nord og øst, og området ble derfor relativt sent avsmeltet. Den vertikale nedsmeltingen er viktig årsak til at deler av det opprinnelige morenedekket ved Klakkan ikke er transportert ut med isen, men - - -

fremdeles finnes på stedet (Gjelavassdraget). Avsmeltingsforløpet er også årsak til

randmorenen i sørenden av Slepådalsvatnet som representerer en interessant avsetningstype - .- som blir mer vanlig og tydeligere lenger sør- og østover (Follestad manuskart okt-96).

Nedbørsfeltet for Todalselva har ingen eksklusivt interessante lokaliteter i vernesammenheng, og er geofaglig sett nokså ordinært. Dalføret er tydelig preget av strandforskyvningen i nedre del. Breelvavsetningen ved Todalsetra markerer mann grense.

Etter denne avsetningen og etter strandforskymingen, har elva formet de store sand- og gnisavsetningene nedenfor setra som stedvis gir opphav til en botanisk godt utviklet flommarksskog.

2.2 Utvalgte kkaliteter Lokalitetsbeskrivelser

P1 Slepådalsvatna

Randmorenen i sørenden av Slepådalsvatna (sørligste) er et interessant formelement som er uvanlig for området. Avsetningstypen er uttrykk for en stasjonær brefront over tid, en type som blir mer fremtredende ser- og østover. Moreneavsetningen er muligens fra Yngre Dryas og kaster lys over den regionale isavsmeltingen.

(17)

Gradering av verdi

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten

GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og stottekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en Cdelt skala:

Ikke angitt verdi (-)

Tabell 3Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kritenebmk

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER

H01 Ursrthet S01 Sårbarhet

HO2 Historisk dokument SOZ Del av system

H03 Variasjon og mangfold S03 Forsknings- og pedagogisk verdi H04 Representativitet

H05 Sieldenhet eeenverdi

PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN

NR.

I

NAVN PÅ LOKALITET

P1

I

Slepådalsvatna

Referert og aktuell litteratur

Kart

Follestad, B.A., Larsen, E., Longva, O . Anda, E., Senstegaard, E., Reite, A. & Aa, A.R. 1994. Lesmassekarl over More og Romsdalfylke M I:2.50 000. Beskr;veI.~e Norges geologiske undersskelse. Skrifier 1 12. 52s.

GRADE RING

-

Follestad, B.A. 1992. Halsa. Kvar~rergeologisk kart 1421 111 M /:JO 000 med beskrivelse. Norges geologiske undersekelse.

Follestad, B.A., Reite, A.J., Olsen, T.0. & Sveian, H. 1996. Vinjeera. K~*artrergeologi.vk kart 1421 11 M 1:50 000 med beskrivelre (Manuskart). Norges geologiske undersakelse.

HOVEDKRITERIUM H01

I

^HO2

I

^H03

I

^H04

I

^H05

X

Litteratur

Erikstad, L. & Hardeng, G. 1988. Naturvernområder i Norge. Miljoverndepartementet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-713. 147s.

STØTTEKRITERIUM S01

I

^SO2

I

^S03

I

^S04

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1998. Utskri/t./rri Nolurbasen, Aure kommune

Marker, E. 1977. Lundsplanenfor verneverdige områder ogforekomster. Miljeverndepartementet

NIJOS 1993. Landskapsregioner i Norge. Landskapsbeskrivelser. Forelt~pig utgave 01.03.1993. Norsk institutt for jord- og skogkanlegging. 5 Is.

(18)

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografik regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrAdet. 289 s Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for vassdrag IV NOU 1991: 12A. Universitetsforlaget. 15 1s Norges offentlige utredninger 1991. Vernepianfor vassdrag I V NOU 1991:12B. Universitetsforlaget. 373s Rye, N.. Sulebak, J. & Soldal, 0. 1991. Verneplan IVfor vassdrag. Geofaglige unders0kelser i Rogalai~d,

Hordaland, Sogn og Fjordane, Mnre og Romsdal. Geologisk institun, UiB. Rapport 91101. 108s.

Sollid, J.L. & Ssrbel, L. 1981. Kvartrergeologi.sk verneverdige omrUder i Midt-Norge. Miljaverndepanementet Rapport T-524.207s.

St.prp. nr. 11 8, 199 1-92. Verneplun iV,for vassdrag. Oije- og energidepartementet. 128s.

(19)

3.0

BIOLOGISK MANGFOLD

3.1 Todalselva

Vassdraget ligger hovedsaklig i naturgeografisk region 39a, kystskogregionen i Møre og Romsdal og Trøndelag (Nordisk ministerråd 1984). Det hører til oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen & Odland 1993). Vegetasjonsregionene spenner fra sørboreal i låglandet nærmest fjorden, via skogkledte partier i mellom og nordboreal og opp til lågalpin region på snaufjellet (Dahl mfl. 1986). Enkelte plantefunn indikerer boreonemorale forhold i deler av de sørvendte lisidene.

Vassdraget er overveiende skogkledt under 4-500 m.0.h. På sørsida av dalen er det mest fattig furuskog og bjørkeskog (trolig mest blåbærskog og røsslyng-blokkebærskog). Nordsida av dalen har mest frodige høgstaude- og lågurtskoger med variert lauvtresammensetning i de bratte liene. Det er til dels mye av de varmekjære treslagene alm og hassel, men i tillegg forekommer det også en god del bjørk, osp, selje, rogn og hegg. 1 dalbunnen dekker gråor- heggeskog relativt store arealer særlig i midtre og indre deler av dalføret. På sørsiden av elva er store arealer tilplantet med gran eller flatehogd, mens det har vært bare begrenset

skogbmksaktivitet på nordsida av elva i nyere tid. Skogen ble tidligere trolig intensivt brukt til beiteland, b1.a. forekom det mye geit i Todalen tidlig i dette århundret. Dette bærer skogen fortsatt noe preg av, men husdybeitet har en periode vært så lite at denne påvirkningen forsvinner gradvis. Selv om det meste av skogen har vært jevnt utnyttet til tømmer og ved, er det tungt tilgjengelige partier i og ovenfor blokkmarka i den sørvendte lia der skogstrukturen indikerer lite hogstpåvirkning i lang tid.

Nedre deler av dalføret preges av kulturlandskapet mndt gardsbrukene med overveiende artsfattige kulturenger på pløyd og gjødslet mark. Todalssætra har igjen fragmenter med artsrik mager beitemark, men gror iglen.

Vassdragsmiljøene i Todalen er forholdsvis lite varierte. Todalselva opptrer i dalbunnen dels jevnt strwmmende, dels meandrerende og dels forgreinet. Ellers finnes et lite skreddannet

!jern midtveis i dalen og det er igjen litt ugrøftet myr, trolig mest av intermediær karakter.

Vassdraget har varierte ferskvannsbiotoper med hsyt artsmangfold og høy produktivitet.

Tilknyttet elva finnes det en del av flornmarksmiljøer i øvre deler av dalen, mens det er en del raviner i finkornede løsmasser nedover dalen, særlig på sørsida av elva. Oppe på fjellet ligger flere nænngsfattige små og middels store vann.

Vegetasjonen på snaufjellet er lite kjent, men består trolig hovedsaklig av fattige rabbe- og snwleiesamfunn.

Vassdraget vurderes å ha stor verneverdi for ferskvannsbiologi, b1.a. fordi det er middels variert og representativt for de nordlige fjordvassdragene i fylket mot Trøndelag (Dolmen

1989). Den ornitologiske verneverdien er også middels, da det har variert og dels rik

fuglefauna tilknyttet lauvskogene, mens det med unntak av utløpsosen i sjøen er lite egnet for våtmarksfugl (Loen 199 I).

(20)

3.2 Utvalgte lokaliteter Lokalitetsbe.~krivelser

B1 Todalselvosen

Randmorenen i sørenden av Slepådalsvatna (sørligste) er et interessant formelement som er uvanlig for området. Avsetningstypen er uttrykk for en stasjonær brefront over tid, en type som blir mer fremtredende ser- og østover. Moreneavsetningen er muligens fra Yngre Dryas og kaster lys over den regionale isavsmeltingen.

B2 Todalssetra

Relativt godt utviklet homogen almeskog, med sparsomt innslag av varmekjære arter i feltsjiktet. Innslag av gråorskog på ei grusflate ned mot elva.

B3 Todalsdalen ovenfor Fjellbekkelva

Også utenfor det foreslåtte vemeomddet i den sørvendte lia i Todalen ovenfor Fjellbekkelva, er det stort innslag av almeskog, samt forekomst av gammel lauv- og blandingsskog. Flere kravfulle lavarter knyttet til gammel og lite påvirket skog forekommer, og området har godt potensiale for lignende sopp- og insektarter. Varmekjære og kravfulle planter som sanikel, lodneperikum, lerkespore og svarterteknapp forekommer. I tillegg hekker trolig flere spettearter, bla. dvergspett.

B4 Todalselva nedenfor Todalssetra

Et ganske stort, relativt intakt flommarkssystem med innslag av frodige, velutviklede gråor- heggeskoger både i flommark og raviner, intermediær myr, forgreinede elvesystem med små grusører, stilleflytende elvepartier og -avsnøringer.

B5 Todalsdalen nedenfor Fjellbekkelva

Den sørvendte lisida i Todalen er stort sett en eneste stor, sammenhengende almeskog iblandet partier med ur, blokkmark og boreal lauvskog. Det forekommer også åpne,

skredbetingede engsamfunn. Området er delvis preget av tidligere intensiv beiting, men har godt innslag av grove gamle, lauvtrær og noe dødt trevirke. Flere regionalt sjeldne til meget sjeldne planter er påvist, som kjempestarr og slakkstarr. Også flere kravfulle, lavarter

tilknyttet gammelskog forekommer, som kystdoggnål, hvithodenål, bleikdoggnål og Gyalecta geoica.

(21)

GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og stenekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala:

Nasjonalt viktig verdi (N) Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi (L) Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITERIER STBI-TEKRITERIER

HOI Urerthet S03 Forsknings- og pedagogisk verdi

H03 Variasjon og mangfold S04 Biologisk funksjon H05 Sjeldenhet. egenverdi S05 ArealstrirreIse

HM F1Plrh~rhrt

Referert og akruell litteratur

Kart

Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A. 1986. Vegeiasjonsregionkarf over Norge 1:1500000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk.

Statens kartverk - Miljeenheten 1998. Inngrepsfiie naturområder i Mare og Roms~/~111988-94. Statens kartverk.

Litteratur

Aksdal, S. 1994. Nasjonal regishering av verdifille kulhrrland.skap i More og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljevernavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Beyer, I. & Jordal, J.B. 1995. Nasjonal regisirering av verdifille kulturlandskap. Tilleggsregisireringar 1995.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal. Miljøvernavdelinga rapport nr. 15 - 1995.45s.

Bmn, P.F. 1992. Overvaking avjordar og vassdrag i Mare og Romsdal 1989-Yl. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Miljevernavdelinga.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Inngrepsfrie naturomr6der i Norge. Regi.~irert med bakgrunn i avstand fra yngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

(22)

Direktoratet for naturforvaltning 1999. Oversikt over norske varidrag med laks, sjøaure og .sjitraye pr. I . januar 1995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Barskog i Vest-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport 1992-9. 120s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Ornitologiske felfregistreringar. Verneplan IV,for vassdrag, Msre og Romsdalfylke. DN-notat 199 1-1 1. 104s.

Dolmen, D. 1989. Ferskvannsbiologiske og hydrografi.rke undersskelser av 20 vassdrag i Msre og Romsdal 1988. Verneplan /V. Rapp. Zool. Ser. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. 105s.

Ekker, M. 1990. Verneplan IV- vrir Mitre og Romsdal Direktoratet for naturforvaltning. I Is.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1998 Ut.skrifrfrn ~Vuturbasen, Aure kommune.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1998. Under.sitkelser vedrarende lakseparasitfen gyrodactylus salaris i Merr og Romsdal. 1997. Rapportnr. 1 - 1998.255s.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1996. Utkast til verneplan,for havstrand og elveos i Msre og Romsdal, Rapport nr. 13 - 1995.94s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1995. Under.sskelser vedrorende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Mitre og Romsdal. 1994. Rapport nr. 6 - 1995.271s.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1992. Utkast til verneplan for edellauvskog i More og Romsdal Rapport nr.

1 0 - 1992. 118s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 199 1. l'crneverdig edellauvskog i Msre og Romsdal. Rapport nr. 5 - 1991.

101s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Fiskeforhulda i vassdrag i verneplrrn /V. Notat. 19s Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1988. Utkast iil verneplanfor myr. 143s.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1986. Myrområde med regional og lokal verneverdi. Rapport nr. I - 1986 79s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Mere og Romsdal fylkeskommune 1993. Fylkesdelplan for elveoslandskop i Mitre og Romsdal. Hsyringsutkasi. Mare og Romsdal fylkeskommune. 24s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Fylkesveterinæren for Mere og Romsdal 1993. Hel~e.vtatui i luksefsrende vassdrag i Mitre og Romsdal Fylkesmannen i Mere og Romsdal, rapport nr. 8 - 1993. 20s.

Holten, J.I., Frisvoll, A.A. & Aune, E.I. 1986. Havstrandi Msreog Romsdal Økoforsk rapp. 1986: 3A og 38.

Jordal, J.B. & Gaarder, G. 1999. Biologiske under.sakingur i kulnrrland.skapet i Msre og Romsdal i 1992-98 Samlerupport Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Landbruksavdelinga. Rapport nr. 1 - 99.278s.

Korsmo, H. & Svalastog, D. 1997. Invenrering av verneverdig barskog i Msre og Romsdal - NINA Oppdragsmelding 427: 1-106.

Lien, I.K. 1990. Verneplan /V-fisk. Mitre og Romsdal. Direktoratet for naturforvaltning. 18s.

Loen, J 1991. Ornitologi.~ke f~~llregisirerrngar. Verneplon IV for va.r.sdrag, Mere og Romsdal fylke. DN-notat 1991-1 1 . 104s.

Marker, E 1977. Lund.rplanen for verneverdige områder ogJorekomsier Miljoverndepartementet.

(23)

Miljøverndepartementet 1994. Verdfulle kulturland.skap i Norge. Mer enn hare landskap! Del 4. Sluttrapport /+a det senirale utvalget. l 17s.

Moen, A. 1984. Mynrnders0kelser i Mare og Romsdal iforbindelse medden n o r ~ k e myrreservalplanen. Rapp.

Bot. Ser.1984-85. Det Kgl. norske videnskabers selskab, Museet. Universitetet i Trondheim. 105s.

Moen, A. & Odland, A. 1993. Vegetasjonsseksjoner i Norge. Univ. Trondheim, Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser.

1993-2: 37-53.

Nordisk ministerråd 1984. Nahrrgeografi.sk regioninndelnrng av ,Vorden. Nordiska ministerrådet. 289 s..

Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for va.~.sdrag /V. NOU 1991 : 12A. Universitetsforlaget. 15 Is.

Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for vas.sdrag [V. NOU 1991 : 128. Universitetsforlaget. 373s.

St.prp. nr. 118, 1991-92. Verneplan IV.for vassdrag. Olje- og energidepartementet. 128s.

(24)

4.0

LANDSKAPSBILDE

4. l Todalselva

Todalselva ligger innenfor landskapsregionen ((Fjordbygder i Møre og Tr0ndelag)) som strekker seg fra Romsdalsfjorden til Bindal (NIJOS 1993). Totalinntrykket av regionen beskrives som «et typiskjordlandskap med markerte landskapsrom avgrense! av braitlendie.

skogkledte lier og medjordbruksland som sammenhengende bånd eller adskilte felter langs jord og dalbunn)). Landformen er et oppbrutt forfjellsterreng med de dypeste fjordene i sør og

nord, der regionen grenser til alpine fjell. Vegetasjonen sørvest for Trondheimsfjorden er preget av furu- og bjørkeskog. Myr er en utbredt naturtype.

Bosetting ble utviklet de fleste steder i jernalderen eller tidligere. Husmannsvesenet spilte en viktig rolle tidligere. Bmkene er gjennomgående små og middelsstore gras- og

mjwlkeproduksjonsbruk. Gravfelter og fornminner er markante innslag mange steder, likeens middelalderkirker. 1 sørvest viser den tradisjonelle byggeskikken overgang til vestnorske typer, forøvrig er trwndersk byggeskikk dominerende. Rekketun er vanligste tunform på Nordmøre og i Romsdalsbygdene, ellers er det trønderske firkanttunet vanlig.

Todalselva ligger i vestlige ytterkant av regionen, og i overgang mot en annen region

«Tr0ndelags og Nordmsres kystbygder)). Vassdraget har karakter av et sakterennende og stedvis meandrerende lavlandsvassdrag nedenfor Todalssetra. Flommarksskogen er tett og skjermer elveløpet slik at elva er lite eksponert over strekningen. I nærkontakt er imidlertid flommarka i samspill med elva et spennende og stemningsskapende miljø. I dalsidene faller tillwpsbekkene bratt ned til hovedløpet fra det 4-500 meter hwye fjellplatået som omkranser dalen i nord, sør og i øst. Mektige raslier, særlig i nordsida, blander seg inn i den frodige lauvskogen.

Todalssetra er restene etter ei setergrend hvor en del bygninger er tatt vare på. Et fiss står fremdeles, men det er ingen seterdrift på Todalssetra lenger. Seterbygningene er kulturinnslag av stor betydning for opplevelsen av landskapet.

«Området har varierte kulturminner som er typiske for distriktet. Helhetlig gammel gårdsbebyggelse, ei setergrend og og variert jordbnik gir et verdifullt kulturlandskap» (NOU

199l:i2A).

«Elva har eit delta, ei stor undersjøisk deltaflate og ei artsrik strandeng. Det er ikkje gjort sterre inngrep i utløpet. Lokale friluflsiiiteresser (Badeplassar). Ein må sjå utlwpet i

samanheng med landskapet rundt/oppover i vassdraget)) (Fylkesmannen i Møre og Romsdal &

Møre og Romsdal fylkeskommune 1993). Elveoset er ikke videreført i verneprosessen (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996).

(25)

4.2 Utvalgte lokaliteter Lokalitefsbeskrivelser

L1 Todalssetra

Todalssetra ligger i møtet mellom flere elver innerst i det flate partiet av Todalen. Den delen av bygningsmassen som fremdeles står, er i god stand. Fremdeles har stedet preg av å være en seter. Fjgset, som står igjen, har en sentral plass blant bygningene, og har gode estetiske kvaliteter.

L2 Svartholet

Svartholelva stuper 300 meter ned i Todalsdalen. Elva er et blikkfang lokalt, og understreker lisidas bratte form. Den frodige, varmekjære vegetasjonen skaper kontrast til elva.

L3 Kvistdalen

Kvistdalen og den historiske ndestien opp dalen er en opplevelsesrik oppgang til fjellet i nord.

Traseen går nær elva over bratte partier, og den trange elvedalen framhever elva.

GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og stiittekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala:

m Nasjonalt viktig verdi (N) Regionalt viktig verdi (R)

m Lokalt viktig verdi (L)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER

H03 Variasjon og mangfold S06 Urerthet

H06 Sårbarhet SO7 Sjeldenhet eller særpreg

H07 Helhet S08 Typiskhet

H08 Innuykksstyrkc S09 Historisk dokument

(26)

Refereri og aktuell litteratur

Kart

Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A. 1986. Vegetasjonsregionkurt over Norge 1:1500000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk.

Follestad, B.A. 1992. Haka. Kvartrergeologisk kort 1421 I11 M 1:50 000 med be.skrivel.se Norges geologiske undersøkelse.

Follestad, B.A., Reite, A.J., Olsen' T.@. & Sveian, H. 1996. Vinjesra. Kvarimrplogisk kart 1421 11 M /:SU 000 med heskrivel.se. (Manuskan). Norges geologiske undersskelse.

Follestad, B.A., Larsen, E., Longva, O., Anda, E., Sønstegaard, E., Reite, A. & A.R., Aa. 1994. Lmmass~kuri over Mnre og Rumsdalfilke M 1;250 000. Beskrivel.~e. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 112. 52s.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. /nngrt.p?fie nahrromrdder i Mnre og Romsdal IYXX-YC Statens kanverk.

Litteratur

Aksdal, S. 1994. Nasjonal regisirering av verdrfulle kulturland~kap i Msre og Romsdal. Fylkesmannen i Msre og Romsdal, Miljovernavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Asheim, V. 1993. Håndbok i landskapskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s.

Beyer, I. & Jordal, J.B, 1995. Na.~onal registrering av verdifulle kulturlandvkap. Tilleggsregislrerrngor 1995.

Fylkesmannen i Msre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 15 - 1995.45s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Inngrepsfne nofurornrc?der i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske innxrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

Erikstad. L. & Hardeng, G. 1988. Natunernområdgv i Norge. Miljøverndepartementet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-71 3. 147s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998. Utskriftfra Naturbasen, Aure kommune.

Marker, E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder ogforekomsler. Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet 1994. Verdifulle kulturland.~kap i Norge. MM enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport ,fro det sennale uivalget. I 17s.

NIJOS 1993. Landskapsregioner i Norge. Landskapsbeskrivelser Forel0pig utgave 01.03.1993. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 5 Is.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289 s.

Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan,for vassdrag /V. NOU 1991 :12A. Universitetsforlaget. I5 Is Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for vassdrag /V. NOU 199 1: 128. Universitetsforlaget. 373s Sollid, J.L. & Sørbel, L. 1981. Ki~urllergeologisk verneverdige omrdder i blid-Norge. Miljøverndepartementet.

Rapport T-524.207s.

%.prp. nr. l 18. 199 1-91. Verneplan IVfor vu.ssdnig. OQe- og ogenergidepartementet 128s

(27)

5.0

FRILUFTSLIV

5. l Todalselva

Et sammenhengende fjellområde ligger mellom Kyrksæterøra (Hemne kommune) og Aure (Aure kommune). Området er lett tilgjengelig fia flere kanter, og tilbyr rike tnuligheter for et tradisjonelt friluftsliv. Topografi og beliggenhet inviterer til både lette og mer krevende turer til fots eller på ski. Småviltjakt og fiske er alminnelig tilgjengelig gjennom kortsalg eller avtale med gnimeiere, og bestandene er normalt gode av de vanligste artene.

Skogsbilveger inn i området er åpne for allmennheten, og kommunen har inngått avtaler om parkeringsplasser i de viktigste innfartsårene. Området er vurdert som regionalt viktig i friluftslivssammenheng (Naturbasen 1998).

Todalselva sitt nedbørfelt er en sentral del av dette regionale friluftslivsområdet. Fra Todalen går det gode stier opp Kvistdalen forbi Kvistdalssetra til Slepådalsvatna. Her deler stien seg i en trase sørover og tilbake til Todalen langs Svartholelva, og en trase nordover til Ulfssetra og videre muligheter nord- og vestover (Naturbasen 1998, Aure kommune 1998).

Todalen utmark og elveeigarlag selger fiskekort og kort for småviltjakt innenfor størstedelen av nedbørfeltet. De første 6 km av Todalselva er laks- og sjøaureførende. En trapp etter omlag 2,s-3 km fungerer godt (Fylkesmannen i Møre og Romsdal, befaringsrapport 09.06.97). Kortsalget forteller om brukbare fangster for fastboende i distriktet og

turisterlandre besøkende. 1 1997 ble det solgt fiskekort for 2000

-

3000 kroner. Tidligere år med nedbør har inntektene vært vesentlig høyere (Eirik S. Todal pers. medd.). I utskrift fra lakseregisteret (DN) står Todalselva oppfplrt med bestandsstatus liten for begge arter

(Direktoratet for naturforvaltning 1995). Det foreligger ikke tall i fangststatistikken fra årene 1989-97 hos Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) planlegger «Fjordmta» mellom

Tømmervåg i Tustna og Halsa i Halsa kommune. Traseen mellom Aure og Vinjeøra passerer i nordkant av nedbørfeltet. Ruta er ennå ikke detaljutfonnet, men tenkt lagt rett sør for

Holmvatnet og Blomlivatnet. Det inngår i planene en overnattingsmulighet ved Holmvatnet, og lenger vest ved Bergsvatnet (Eirik Gudmundsen persmedd.).

«Elva har eit delta, ei stor undersjøisk deltaflate og ei artsrik strandeng. Det er ikkje gjort større inngrep i utløpet. Lokale friluftsinteresser (Badeplassar). Ein må sjå utløpet i

samanheng med landskapet rundUoppover i vassdraget)) (Fylkesmannen i Møre og Romsdal &

Mere og Romsdal fylkeskommune 1993). Elveoset er ikke videreført i verneprosessen (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996).

(28)

5.2 Utvalgte lokaliteter Lokalitetsbeskrivelsw

Fl Fjella aust for Aure sentrum

Fjellområdet nord for Todalsdalen inngår i et lokalt og regionalt viktig friluftslivsområde som strekker seg over fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag. Viktige innfartsveger er stiene opp

Kvistdalen eller opp langs Svartholelva. En trase fra Todalssetra til Todalsfiellet inngår også i det regionalt viktige stinettet (Naturbasen 1998).

F2 Todalselva

Todalselva er laks- og sjøaureførende over en strekning på omlag 6 km. To kilometer ovenfor elveoset er det anlagt en laksetrapp som fungerer brukbart. Todalen utmark og elveeiarlag selger fiskekort for strekningen. Fiskerne er hovedsakelig fra Aure, men også en del turister deltar årlig i fisket (Eirik S. Todal pers.medd.).

Bestandsstatus for både laks og sjøaure er betegnet som liten (Direktoratet for naturforvaltning 1995).

Gradering av verdi

GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og stattekriterier som er gjeldende. Gradering skjer ener en 4-delt skala:

m Nasjonalt viktig verdi (N) Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi (L)

m Ikke angin verdi (-)

Tabell 6Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kritenebruk

HOVEDKRITERIER HOI Urrirthct H09 Opplevelse H10 Egnethet H11 Daeens bmk

STOTTEKRITERIER S l 0 Tilgjengelighet

SI1 Natur- cllcr kulhirkvaliteter

FRILUFTSLIV ^GRAD

ERING

R

NR.

Fl

NAVN PÅ LOKALITET

Fjella aust for Aure sentrum

x

HOVEDKRITERIUM HOI

X

STBTTE KRITER.

S l 0

i r

H09

l

^-^H10^p ^{S l 1}

X HI1

X X

(29)

Referert og aktuell litteratur

Kart

Statens kartverk - Miljeenheten 1998. Inngrepsfrie naturområder i More og Romsdal 1988-94. Statens kartverk.

Litteratur

Aksdal. S. 1994. Na.Tjona1 regishering av verdifulle kulturland.skap i Mere og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljevernavdelinga rapport ^N.6 - 1994. 125s.

Asheim, V. 1993. Håndbok i landskapskarflegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s

Beyer, I. & Jordal, J.B. 1995. Nasjonal registrering av verdrfulle kulturland.skap. Tilleggsregisheringar 1995.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal, Miijevernavdelinga rapport nr. 15 - 1995.45s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Inngrep.~fiie noturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra ryngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Oversikt over norske vassdrag med laks, ,sjoaure og .Tjor#yepr. I. januar 1995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturforvaltning 1990. Fagrapport ifrilu/isliv. Verneplan IVfor vassdrap, More og Romsdal fylke. DN-notat 1990-3. 140s.

Ekker, M. 1990. Verneplan IV - vilt. M#re og Romsdal. Direktoratet for naturforvaltning. 1 Is.

Enkstad, L. & Hardeng, G. 1988. Nutuwernområder i Norge. Miljøverndepartementet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-7 13. 147s.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1998. Utskrijifro Naturbasen, Aure kommune.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Fiskeforholda i vassdrag i verneplan IV. Notat. 19s.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1990. Spsrreundersokelse blanr jegere i More og Rom.sda1. Rapport nr. 8 1990. 19s.

Lien. 1.K. 1990. Verneplan IV -J.sk. Mere og Romsdal Direktoratet for naturforvaltning. 18s Marker, E. 1977. Land.~pIanen for verneverdige områder ogforekomster Miljeverndepartementet

Miljeverndepartemcntet 1994. Verdfulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fra der senhale utvalget. 1 17s.

NIJOS 1993. Land.~kapsregioner i Norge. Landskapsbeskrivelser Forel@pig utgave 01.03.1993. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 5 1 s.

Nordisk ministerråd 1984. Nalurgeografsk regioninndelning av Nordeti. Nordiska ministerrådet. 289 s Norges offentlige utredninger 199 1 . Verneplan for vasrdrag IV NOU 1991 : 12A. Universitetsforlaget. 15 1 s Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for va.ssdrag IV NOU 1 99 1 : 128 Universitetsforlaget. 373s St.prp. nr. 1 18, 1991-92. Verneplan IVfor va.vsdrag. Oije- og energidepartementet, 128s

(30)

6.0

KULTURMINNER

6. l Todalselva

((Området har varierte kulturminner som er typiske for distrikter. Helhetlig gammel

gårdsbebyggelse, ei setergrend og og variert jordbruk gir et verdifullt kulturlandskap» (NOU 1991:12A).

Det er ikke registrert automatisk fredede fornminner fra før 1537 i tilknytning til vassdraget (Bjørn Ringstad pers.medd.).

6.2 Utvalgte lokaliteter Lokalifetsbeskrivelser

K1 Ruin gjeterbu

Rester av en gammel gjeterbu (Ikke i SEFRAK-registeret). Ble kalt for Dalarnannsbua, og ble benyttet under gjeting når en skulle holde dyra unna slåttarnarka nedenfor Todalssetra.

K2 Todalssetra

Todalssetra var tidligere en stor setergrend, men det er 6 hus igjen. De fleste ble bygd i siste halvdel av 1800-tallet. Det er fremdeles to seterfjøs som står i brukbar stand, mens de fleste seterskjul er godt vedlikeholdte og benyttes som fritidsboliger i dag.

K3 Holtbua

Holtbua er en svært gammel hnybu fra tidlig på 1800-tallet. Tilstanden er karakterisert som brukbar, men fukt ovenfra har forårsaket et begynnende forfall. Holtbua ligger innenfor et område med flere slåttateiger og flere køybuer som ble kalt Litlsetra.

K4 Holtbuslette

Holtbuslette (SEFRAK 1569-002-068)

Holtbuslette er ei gammel høybu fra 1800-tallet i god stand og i vanlig bruk.

K5 Kvistdalsetra

Kvistdalsetra (ikke i SEFRAK-registeret). Kvistdalssetra er nylig restaurert og i god stand. Et uthus som er en avkortet del av et tidligere fjøs, ligger innmed bua.

K6 Storsetra

Storsetra (Ikke i SEFRAK-registeret) er et stnrre område med høybuer, og ikke setrer, som lå tilknyttet den store slåttamarka nedenfor Todalssetra. Bare murer er tilbake i dag.

K7 Råsetra

Råsetra (Ikke i SEFRAK-registeret) var utleieseter for drivere sør for Vinjefjorden. I dag står bare murer igjen av det som var en stor seter i lokal målestokk

(31)

GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en sanilet vurdering av hvilke hoved- og stenekriterier som ei gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala:

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER

H03 Variasjon og mangfold Sl2 Bruksverdi

H04 Representativitet S l 3 Symbolverdi, identitetsverdi H05 Sjeldenhet, egenverdi

H12 Pedagogisk verd1

Referert og aktuell litteratur

Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulfurland.~kap i Mnre og Romsdal Fylkesmannen i Msre og Romsdal, Miljevemavdelinga rapport nr. 6 ^-1994. 125s.

Beyer, I. & Jordalm J.B. 1995. Nasjonal regislrering av verdr/vlle kulturlanol\kup. Tilleggsregis~eringar 1995.

Fylkesmannen i Msre og Romsdal, Miljevemavdelinga rapport nr. 15 - 1995.45s.

Marker, E. 1977. Landsplanenfor verneverdige omrider og forekomsler. Miljeverndepartementet

Miljøvemdeparternentet 1994. Verdr&Ile kuhurland~~kap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4. Slulirapport fra det senirale uivalgel. 11 7s.

Mere og Romsdal fylkeskommune 1998. Ul.ikr@ fra SEFRAK. Kulturavdelinga.

Norges offentlige utredninger 199 1. Verneplanfor vassdrag IV. NOU 199 1 : 12A. Universitetsforlaget. 15 1 s.

Norges offentlige utredninger 1991. Verneplanfor vassdrag IV. NOU 1991: 128. Universitetsforlaget. 373s St.prp. N. 118, 1991-92. Verneplan IVfor vassdrag. Olje- og energidepartementet, 128s

(32)

7.0 AKTUELLE

TRUSLER

Det foreligger planskisser om ny høyspentledning gjennom vassdraget i forbindelse med Nordenfjeldske Energiverk sine planer om gasskraftverk på Tjeldbergodden. To av tre alternative traseer strekker seg gjennom nedslagsfeltet i nord-syd retning.

Skogsdrift er en aktuell tmssel mot deler av de registrerte skogsmiljeene av spesiell verdi for det biologiske mangfoldet. Skader og nedbeiting av alm fra den unormalt store

hjortebestanden truer de biologiske verdiene knyttet til de gamle almetræme.

(33)

8.0 LITTERATUR

Kart

Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt, 1993a. Månedstemperatur 1:7 mill.

Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.6, Statens kartverk.

Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt, 1993b. Arstider og vekstsesong 1:7 mill.

Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A. 1986. Vegetasjonsregionkart over Norge l:l500000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk.

Follestad, B.A. 1992. Halsa. Kvartergeologisk kart 1421 III M It50 000 med beskrivelse Norges geologiske undersøkelse.

Follestad, B.A., Reite, AJ., Olsen, T.0. & Sveian, H. 1996. Vinje0ra. Kvartergeologisk kart 1421 I1 M 1:50 000 med beskrivelse. (Manuskart). Norges geologiske undersekelse.

Follestad, B.A., Larsen, E., Longva, O., Anda, E., Ssnstegaard, E., Reite, A. & Aa. A.R. 1994.

Lesmassekart over More og Romsdalfilke M li250 000. Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 1 12. 52s.

Ferland, E. & Det norske meteorologiske institutt, 1993a. Årsnedber 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Førland, E. & Det norske meteorologiske institutt, 1993b. Månedsnedber 1:7 mill.

Førland, E. & Det norske meteorologiske institutt, 1993c. Nedhorhyppighet 1.7 mill.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. Inngrepsfie naturområder i Mere og Romsdal 1988-94. Statens kartverk.

Litteratur

Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i M0re og Romsdal.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljsvemavdelinga rappon nr. 6

-

1994. 125s.

Asheim, V. 1993. Håndbok i landskapskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s.

Aune. B. & Det norske meteorologiske institutt, 1993a Månedstemperatur 1.7 mill.

Nasjonalatlas for Norge, karrblad 3.1.6, Statens kartverk.