v/ Geir Høitomt Januar 2010

(1)

••

BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I SØNDRE LAND

Feltarbeid utført sommeren 2009

eXf441 SS,friedel"

v/ Geir Høitomt Januar 2010

Lungenever på osp. Eiendom 31/1. 06.07.2009, Foto: Geir Hoilomt

(2)

Innledning

På oppdrag fra Søndre Land kommune gjennomførte Skogtjenester AS i 2009 registrering av biologisk mangfold på noen utvalgte kulturlandskapslokaliteter i kommunen. Hensikten med registreringene var å kartlegge naturtypeverdien på lokalitetene i henhold til Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok nr 13 (revidert utgave 2007).

Lokalitetene er presentert med faktaopplysninger, foto og kart.

Feltarbeid og rapportering er utført av Geir Høitomt. Miljøfaglig Utredning v/Bjørn Harald Larsen takkes for nyttige diskusjoner vedrørende verdisetting og presentasjon.

Re istrerte lokaliteter

1versveen 3

Løvlien, nordre 8

Løvlien, nedre 13

Løvlien, midtre 18

Løvlien, søndre 23

Skogstad 28

Østby 32

Anderstuen 37

Stensby 42

Øistad 47

Solbakken 52

Lysen 57

Slotthaugen 61

Litteratur

• Bjørlykkje, A. og Sålvoll, H. 1973: Dokka, berggrunnsgeololgisk kart 1816 1V.

Fremstad, E 1997: Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12.

e7g44

Scieryfr iske

Direktoratet for naturforvaltning, 2007: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok 13. 2. utgave 2006. Oppdatert 2007.

Fremstad, E. og Moen, A. 2001: Truete vegetasjonstvper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.bot. Ser. 2001-4

Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red) 2006. Norsk Rødliste 2006 — 2006 Nonvegian Red List. Artsdatabanken, Norway.

Moen, A. 1998. Nasjonaladas.for Norge: vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

Mossberg, B. og Stenberg. L. 2007: Gyldendals store nordiske flora. Revidert og utvidet utgave.

(3)

Gnr/bnr: 39/8

Kartblad (M 711): 1816 III, Skjellingshovde UTM32-referanse (EUREF89):

X=6734843 Y=571576 H.o.h.: ca. 460 m.o.h Areal: 0,8 daa

Vegetasjonssoner: Sørboreal sone

Vegetasjonsseksjon: OC, Overgangsseksjon Naturtyper: Slåttemark (D01)

Utforminger: Frisk fattigeng, vanlig utforming (G4a).

Naturtypeverdi: Viktig - B

Undersøkt/kilde: Ge r Høitomt, 09.07.2009

Avgrensingens nøyaktighet: Nøyaktigere enn 20 m

• Lokalitetsbeskrivelser:

Iversveen:

Kommune: Søndre Land

Områdebeskrivelse:

Z4i

^c7~negart

Beli enhet o av rensnin :Lokaliteten ligger i Lausgarda, øst for fylkesvegen mellom Hov stasjon og Bergegarda. Iversveen ligger ca. 5 km nordvest for Hov sentrum. Bruket ligger ca.

460 moh i et sørvendt landskap preget av flere mindre gardsbruk. Lokaliteten er avgrenset av skogsmark i øst og sør, samt av bebyggelse og kultureng i vest og nord.

Lokaliteten er en del av gårdstunet på eiendommen.

3

(4)

Iversveen. 09.07.2009. Foto: Geir floimmt

,

Iversveen. 09.07.2009. Folo: Geir Hoitomt

74,»Zailier

s

..;

(5)

,7444 Sciati~."

Natur orhold/natur- o ve etas'ons e:Lokaliteten ligger i et overgangsområde mellom grunnfjellsbergarter (granittisk til kvartsdiorittisk gneis, metasandstein, glimmerskifer, meta- dacitt, amfibolitt), kalkstein/alunskifer og kvartsitt/sandstein. Denne variasjonen i berggrunn gir i utgangspunktet opphav til en relativt nøysom flora, men med muligheter for innslag av mer basekrevende arter.

Iversveen ligger i et sørvendt landskap dominert av mange mindre gardsbruk, flere av dem ute av drift. Lokaliteten består av ei relativt flat eng i tilknytning til gardstunet på eiendommen.

Tørkesvake partier forekommer, men lokaliteten har likevel en relativt frisk utforming.

Frisk fattigeng, vanlig utforming (G4a) dominerer arealet. Overganger mot tørrenger (G7a) forekommer. Ivestre del er det gradvis overgang mot mer kulturpåvirket eng.

Biologisk manzfold: Floraen er artsrik med mange arter knyttet til ugjødslet og godt skjøttet kulturmark. Av karakteristiske arter for frisk fattigeng-eng ble notert bl.a. ryllik, engkvein, rødsvingel, gulaks, blåklokke, tiriltunge, smyle, prestekrage, engsoleie, engsyre og hvitmaure.

På de tørreste partiene var det innslag av arter som aurikkelsveve, dunkj empe, harerug,

hårsveve, markjordbær og småengkall. Rødlistearten marinøkkel (NT) var tallrik (50+), spredt over hele arealet.

Registreringen ble utført såpass tidlig i vekstsesongen at eventuell forekomst av interessante beitemarkssopp ikke lot seg påvise.

Kulturpåvirkning: Lokaliteten bærer preg av å være del av et gammelt kulturlandskap.

Informasjon gitt av lokalkjente bekrefter at arealet er gammel slåttemark. Lokaliteten benyttes nå som slåttemark (delvis gardstun). Arealet er neppe kunstgjødslet i nyere tid.

Verdivurdering: Lokaliteten representerer slåttemark i god hevd. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig slått og lite gjødsling/jordbearbeiding. En lang rekke naturengplanter er påvist, innbefattet en stor forekomst av rødlistearten marinøkkel (nær truet, NT).

Lokaliteten får verdien viktig (B) med bakgrunn i artsrikdom, god hevd og forekomst av en rødlisteart (NT). Tilsvarende artsrike enger er sjeldne i kommunen, men arealet er såpass beskjedent at lokaliteten av den grunn ikke settes til A-verdi.

Forsla til sk'otsel o hens n: Lokaliteten må ikke gjødsles. Dagens praksis med slått og fierning av høyet er optimal skjøtsel på dette arealet.

5

(6)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP -

registrerte arter

Lokalitet. Iversveen

Område type:Slåttemark Dato: 09.07.2009

Aurikkelsveve X F'ellra p Rød .onsokblom X

Bakkemynte Felltimotei Rødkløver X

Bakkestjerne F'elltistel Rødkna X

Bakkesøte Flekk risøre Rødsveve

Ballblom Flekkmarihånd Rødsvin el X

Beitestarr X Flekkmure Sauesvin el X

Bekkeblom Fu levikke X Seter råurt

Ber mynte Følblom Sk'e klokke

Ber skrinneblom G.eldkarve X Sko råurt X

Bitterber a Grasst'emeblom X Sko kløver

Bitterblå£ ær Groblad X Sko storkenebb X

Bittersøte Grønnkurle Slirestarr X

1111

^WønnbroddB'ørnek.eks ^GulaksGullris X ^X ^SløkeSmalk.em e

Bleikstarr Gulmaure Sm le X

Blåklokke X Hanekam Smørbukk

Blåkna p Hareru X Småen kall X

Blåkoll X Hen eaks X Småmarim'elle X

Blåto H'erte ras Snøsøte

Blåveis Hvitbladtistel Stemorsblomst X

Brudes ore Hvitkløver X Storblåf ær

Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X

Burot Hvitmaure X Stortveblad

Dra ehode Hårf le X Stonnarinielle

Dunhavre Hårstarr Svartto

Dunkjempe X Hårsveve X Sølvbunke X

Dvergjamne Jonsokkoll X Sølvmure

Einer X Jåblom Te erot X

Einstape Kanelrose Timotei X

Engfiol X Karve Tiriltun e X

Engfor lemmegei Kattefot X Turt

11, En frytle X K'ertelø etrøst X Tvesk'e veronika X

Enghaukeskjegg Kon ss ir T "Welm

Enghavre Komstarr X Vanli hø ole

En humleblom Kranskonvall Vendelrot

Engklokke Le everonika X Vill-lin

Engkno urt Lil'ekonvall Ø entrøst, s X

En kvein X Lintorskemunn X Åkerfor lemme ei

Engnellik Løvetann, sp X

En smelle X Maiblom X

Engsnelle Marianøkleblom

Engsoleie X Marikå e, s X

En syre X Marinøkkel X

Engtjæreblom Mark.ordbær X

Fa erklokke M'ødurt

Fagerknop urt Myrkle

Finnskjegg X Nattfiol

Firblad Nyresoleie

Firkantperikum X Nyseryllik X

Fjellfrøstjeme Prestekrage X

Fellmarikå e Prikk erikum

Fjellnøkleblom R ,Ilik X

za Sa~nerar

(7)

Iversveen.

1 Dem

7

(8)

Løvlien, nordre:

Kommune: Søndre Land Gnr/bnr: 39/6

Kartblad (M 711): 1816 III, Skjellingshovde UTM32-referanse (EUREF89):

X=6734628 Y=57I294 H.o.h.: ca. 440 m.o.h Areal: 4,5 daa

411

¹ Vegetasjonssoner: Sørboreal sone

Vegetasjonsseksjon: OC, Overgangsseksjon Naturtyper: Naturbeitemark (D04)

Utforminger: Frisk/tørr middels baserik eng, fortrinnsvis i lavlandet. Dunhavre-dunkjempe- utforming (67b).

Naturtypeverdi: Viktig - B

Undersøkt/kilde: Geir Høitomt, 09.07.2009

Avgrensingens nøyaktighet: Nøyaktigere enn 20 m

• Områdebeskrivelse:

Maik1 4,71.79yreAk.-

Beli uenhet o av rensnin : Lokaliteten ligger i Lausgarda, øst for fylkesvegen mellom Hoy stasjon og Bergegarda. Løvlien,nordre ligger ca. 5 km nordvest for Hov sentrum. Bruket

ligger ca.440 moh i et sørvendt landskap preget av flere mindre gardsbruk. Lokaliteten er avgrenset av gardstunet i nord og for øvrig av tidligere slåtte-/beitemark i tidlig

gjengroingsfase.

Lokaliteten er en del av ei større eng, og er avgrenset med bakgrunn i artsmangfold og noe mindre gjengroingspreg sett i forhold til det øvrige arealet.

(9)

Løvlien, nordre. 09.07.2009. Foto: Geir Hoitomt

-

Lovlien, nordre. 09.07.2009. Foto: Geir Hoitomt

9

(10)

rate/d <7.(#tzeder

Natur orhold/natur- o ve etas'onstv e: Lokaliteten ligger i et overgangsområde mellom grunnfjellsbergarter (granittisk til kvartsdiorittisk gneis, metasandstein, glimmerskifer, meta- dacitt. amfibolitt), kalkstein/alunskifer og kvartsitt/sandstein. Derme variasjonen i berggrunn gir i utgangspunktet opphav til en relativt nøysom flora, men med muligheter for innslag av mer basekrevende arter.

Løvlien, nordre ligger i et sørvendt landskap dominert av mange mindre gardsbruk, flere av dem ute av drift. Lokaliteten består av ei svakt hellende. sørøst-vendt eng nær gardstunet på eiendommen. De resterende deler av innmarka på eiendommen er mer grasdominert og har et tydeligere preg av gjengroing. Det avgrensede arealet skiller seg ut med større innslag av urter og er noe mer tørkesvakt.

Vegetasjonstypen er ført til friskitørr middels baserik eng. dunhavre-dunkjempe-utforming (G7b). I ytterkanter av lokaliteten er det gradvise overganger mot mer grasdominert gammeleng.

• Biologisk mangfold: Floraen er artsrik med mange arter knyttet til ugjødslet og godt skjøttet kulturmark. Av karakteristiske arter for frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe- utforming ble notert bl.a. ryllik, sauesvingel, engknoppurt, prestekrage, dunkjempe, rødknapp, smørbukk og småengkall. Rødlistearten marinøkkel (NT) vokste spredt over hele arealet (10+), dunhavre forekom rikelig og det samme gjorde hjertegras. Forekomst av sølvbunke, hundegras, firkantperikum og skogstorkenebb kan indikere svak hevd.

Informasjon gitt av lokalkjente bekrefter at arealet er gammel slåttemark. Lokaliteten strøbeites nå av sau som kommer inn fra utmarka omkring. Arealet er neppe kunstgjødslet i nyere tid.

Verdivurdering: Lokaliteten representerer ei naturbeitemark i noe svak hevd. Området bærer

• preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig slått og lite

gjødsling/jordbearbeiding. En lang rekke naturengplanter er påvist, innbefattet forekomst av rødlistearten marinøkkel (nær truet, NT). Regionalt interessante arter som hjertegras og dunhavre forekommer til dels rikelig. Vegetasjonstypen friskitørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe-utforming er regnet som sterkt truet (EN) i Norge.

Lokaliteten får verdien viktig (B) med bakgrunn i artsrikdom, god hevd og forekomst av en rødlisteart (NT). Vegetasjonstypen friskitørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe- utforming er regnet som sterkt truet (EN) i Norge, men dagens hevd er såpass dårlig at lokaliteten av den grunn ikke settes til A-verdi.

Forsla til sk'etsel o hens tn:Lokaliteten må ikke gjødsles. Optimal skjøtsel er slått og fierning av høyet. Ved bruk i form av beite må beitepresset økes for å ivareta viktige deler av artsmangfoldet i enga.

(11)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter

Lokalitet: Løvlien, nordre

Områdetype: Naturbeitemark Dato: 09.07.2009

X.,;44 e7dornneare

Aurikkelsveve X F.ellra Rød .onsokblom X

Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X

Bakkeseerne Fellfistel Rødkna X

Ballblom Elekkmarihånd Rødsvin el

Bekkeblom Fu levikke X Seter råurt

Ber m te Følblorn Sk'e Idokke

Ber skrinneblom G'eldkarve X Sko råurt X

Bitterber kna Grassf erneblom X Sko kløver

Bitterblåf ær Groblad X Sko storkenebb X

111

B'ønnbrodd Gulaks X

Wørnek.eks X Gullris X

Sløke Smalk'em e

Bleikstarr X Gulmaure Sm le X

Blåklokke X Hanekam Smørbukk X

Blåkna Hareru X Småen kall X

Blåkoll X Hen eaks X Småmarim' elle X

Blåto X Hærte ras X Snøsøte

Blåveis Hvitbladtistel X Stemorsblomst X

Brudes ore Hvitkløver X Storblåf ær

Bråtestarr X Hvitkurle Stornesle X

Dra ehode Flå le X Stormarim'elle

Dunhavre X Hårstarr Svartto

Dunk'em e X Flårsveve X Sølvbunke X

Dver .anme Jonsokkoll X Sølvmure

Einer X Jåblom T erot X

Einsta e Kanelrose Timotei X

En fiol X Karve Tiriltun e X

En for lemme ei Kattefot X Turt

II

En fi-ytle X K.ertelø etrøst

Kongss ir

X Tveskje veronika X

En haukeskjeg TyriWeIrn X

En havre Komstarr X Vanli hø ole X

En humleblom X Kranskonvall Vendelrot

En klokke Le everonika X Vill-lin

En kno urt X Lil. ekonvall Øyentrøst. s X

En nellik Levetann. s X

En smefie X Maiblom X

En snelle Marianøkleblom

En soleie X Marikå e, s X

En f æreblom Markjordbær X

Fa erklokke M.odurt X

Fa erkno urt Myrkle g

Finnsk'egg X Nattfiol

Firblad Nyresoleie

Firkant erikum X Nyseryllik X

Fellfrøst. erne Prestekra e X

Fellmarikå e Pri erikum

Fellnøkleblom Ryllik X

11

(12)

Løvlien nordre.

190m

eXi/e/a c re)r,y1?..n.e,

(13)

Løvlien, nedre:

Kartblad (M 711): 1816 III, Skjellingshovde UTM32-referanse (EUREF89):

X-6734561 Y-571331 H.o.h.: ca. 440 m.o.h Areal: 0,4 daa

Utforminger: Frisk fatt geng, vanlig utforming (G4a).

Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C

Undersøkt/kilde: Ge r Høitomt, 09.07.2009

• eXabA 6%,frader

Beli enhet o av rensnin : Lokaliteten ligger i Lausgarda, øst for fylkesvegen mellom Hov stasjon og Bergegarda. Løvlien, nedre ligger ca. 5 km nordvest for Hov sentrum. Bruket ligger ca. 440 moh i et sørvendt landskap preget av flere mindre gardsbruk. Lokaliteten er avgrenset av tidligere slåtte-/beitemark i gjengroingsfase.

Lokaliteten er en mindre tørrbakke der gjengroingen ikke har kommet veldig langt sett i forhold til det omkringliggende arealet.

13

(14)

Lovlien, nedre. 09.07.2009. Foto: Geir Hoitomt

s • 4".

irr: •

#.,„,„ •

Lovlien. nedre. 09.07.2009. Foto Geir Hoitomt

"P-1140....E. 1P".

" " •

<714r"fiet

- st

(15)

Zwe/d <7~~,dby

Natur orhold/natur- o ve etas'ons • e: Lokaliteten ligger i et overgangsområde mellom grunnftellsbergarter (granittisk til kvartsdiorittisk gneis, metasandstein, glimmerskifer, meta- dacitt, amfibolitt), kalksteinialunskifer og kvartsitt/sandstein. Deime variasjonen i berggrunn gir i utgangspunktet opphav til en relativt nøysom flora, men med muligheter for innslag av mer basekrevende arter.

Løvlien. nedre ligger i et sørvendt landskap dominert av mange mindre gardsbruk, flere av dem ute av drift. Lokaliteten består av ei nokså flat eng. De resterende deler av innmarka på eiendommen er mer grasdominertlauvbevokst og har et tydeligere preg av gjengroing. Det avgrensede arealet skiller seg ut med større innslag av urter og er mer tørkesvakt.

Vegetasjonstypen er ført til frisk fattigeng. vanlig utforming (G4a). I ytterkanter av lokaliteten er det gradvise overganger mot mer grasdominert gammeleng.

Biologisk mangfold: Floraen er nokså artsrik med flere arter knyttet til ugjødslet og godt skjøttet kulturmark. Av karakteristiske arter for frisk fattigeng-eng ble notert bl.a. ryllik, engkvein, rødsvingel, gulaks. blåklokke, tiriltunge, smyle, prestekrage, engsoleie, engsyre og hvitmaure. På de tørreste partiene var det innslag av arter som dunkjempe, harerug, hårsveve, markjordbær og småengkall. Rødlistearten marinøkkel (NT) ble påvist med 2 eksemplarer.

•

Informasjon gitt av lokalkjente bekrefter at arealet er gammel slåttemark. Lokaliteten strøbeites nå av sau som kommer inn fra utmarka omkring. Arealet er neppe kunstgjødslet i nyere tid.

Verdivurdering: Lokalitetene representerer ei naturbeitemark i noe svak hevd. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig slått og lite

gjødsling/jordbearbeiding. Flere naturengplanter er påvist, innbefattet forekomst av rødlistearten marinøkkel (nær truet, NT).

Lokaliteten får verdien lokalt viktig (C) med bakgrunn i artsrikdom og forekomst av en rødlisteart (NT). Relativt lite areal og svak hevd er såpass gjør at verdien ikke settes til viktig- B.

Forsla til sk'otsel o hensyn: Lokaliteten må ikke gjødsles. Optimal skjetsel er slått og fjerning av høyet. Ved bruk i form av beite må beitepresset økes for å ivareta viktige deler av artsmangfoldet i enga.

15

(16)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter

Lokalitet: Løvlien, nedre

Områdetype:Naturbeitemark Dato: 09.07.2009

Sleffrzesk,

Aurikkelsveve Fellra Rød jonsokblom X

Bakkemynte F 'elltimotei Rødkløver X

Bakkestjeme F'elltistel Rødkna X

Bakkesøte Flekk •sett Rødsveve

Ballblom Flekkmarihånd Rødsvin el

Bekkeblom Fu levikke X Seter °urt

Ber mvnte Følblom Skæ klokke

Ber skrinneblom Eeldkarve X Sko råurt X

Bitterber kna Grasst. erneblom X Sko kløver

Bitterbraf ær Groblad X Sko storkenebb

Wønnbrodd Gulaks X Sløke

al

Wørnek'eks Gullris

Bleikstarr X Gulmaure

X Smalk'em e

Sm le X

Blåkoll X Hen eaks X Småmarim'elle X

Blåto Werte ras Snøsøte

Blåveis Hvitbladtistel Stemorsblomst X

Bråtestarr Hvitkurle Stornesle

Dra ehode Hå le X Storrnarim'elle

Dunkjem e X Hårsveve X Sølvbunke X

Dver 'amne Jonsokkoll X Solvmure

En fiol X Karve Tiriltun e X

Engforglemmegei Kattefot X Turt

En le X Wertelø etrøst X Tvesk'e veronika X

Ill

En haukeskje Kon ss ir

En havre Komstarr X

T 'h'elm Vanli hø ole

Engklokke Le everonika X Vill-lin

En kno urt LiFekonvall Øyentrøst, s X

En kvein X Lintorskemunn Akerfor lemme ei

Engnellik Løvetann, s X

Engsnelle Marianekleblorn

Engsoleie X Marikå e, s X

Engtjæreblom Mark'ordbær X

Fagerklokke M'edurt

Fa erknoppurt Myrkle

Finnskjeg X Nattfiol

Firblad Nyresoleie

Firkan erikum X N se llik

Fellfrøsnerne Prestekra e X

Fjellmarikå e Prikk erikum

Fjellnøkleblom R llik X

(17)

"W" ••• •41"

Lo lien nedre

10Cm

...1%-tyØwtier

(18)

H.o.h.: ca. 460 m.o.h Areal: 9,4 daa

41/

Vegetasjonsseksjon: OC, Overgangsseksjon

• Løvlien, midtre:

Kartblad (M 711): 1816 III, Skjellingshovde UTM32-referanse (EUREF89):

X=6734594 Y=571499

Naturtyper: Slåttemark (D01)

eXab4

Utforminger: Frisk/tørr middels baserik eng, fortrinnsvis i lavlandet. Dunhavre-dunkjempe- utforming (G7b).

Naturtypeverdi: Svært viktig - A

Undersøkt/kilde: Geir Høitomt, 10.07.2009

Områdebeskrivelse:

Beli enhet o av rensnin Lokaliteten ligger iLausgarda, øst for fylkesvegen mellom Hov stasjon og Bergegarda. Løvlien, midtre ligger ca. 5 km nordvest for Hov sentrum. Bruket ligger ca. 460 moh i et sørvendt landskap preget av flere mindre gardsbruk. Lokaliteten er avgrenset av gardstunet i nord og for øvrig av tidligere slåtte-/beitemark i tidlig

gjengroingsfase.

Lokaliteten representerer størstedelen av den intakte innmarka på gardsbruket.

(19)

Lovlien, rnidtre. 10.07.2009. Foto: Geir Hoitomt

Lovlien, Inkltre. 10.07.2009. Foto: Geir Hoitomt

19

.5~.n.e4Afer

(20)

e7(444 Sadfre

Natur orhold/natur- o ve etas'ons e: Lokaliteten ligger i et overgangsområde mellom grunnfjellsbergarter (granittisk til kvartsdiorittisk gneis, metasandstein, glimmerskifer, meta- dacitt, amfibolitt), kalkstein/alunskifer og kvartsitt/sandstein. Denne variasjonen i berggrunn gir i utgangspunktet opphav til en relativt nøysom flora, men med muligheter for innslag av mer basekrevende arter.

Løvlien, midtre ligger i et sørvendt landskap dominert av mange mindre gardsbruk, flere av dem ute av drift. Lokaliteten består av ei svakt hellende, sør-vendt eng nær gardstunet på eiendommen.

Vegetasjonstypen er ført til frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe-utforming (G7b).

Biolozisk manzfold: Floraen er artsrik med mange arter knyttet til ugjødslet og godt skjøttet kulturmark. Av karakteristiske arter for friskitørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe- utforming ble notert bl.a. ryllik, sauesvingel, engknoppurt, prestekrage, dunkjempe, rødknapp,

• smørbukk og småengkall. Rødlisteartene marinøkkel (NT) og bakkesøte (NT) vokste spredt over hele arealet, mens dunhavre forekom spredt. Blåfjær ble påvist flere steder i enga.

•

Kulturpåvirkning: Lokaliteten bærer preg av å være del av et gammelt kulturlandskap.

Informasjon gitt av grunneier bekrefter at arealet er gammel slåttemark. Lokaliteten slås årlig (maskinelt) og høyet fiernes fra enga.Arealet er ikke kunstgjødslet i nyere tid.

Verdivurdering: Lokaliteten representerer ei slåttemark igod hevd. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig slått og lite gjødsling/jordbearbeiding. En lang rekke naturengplanter er påvist, innbefattet forekomst av rødlisteartene marinøkkel og

bakkesøte (nær truet, NT). Regionalt interessante blåtjær og dunhavre forekommer.

Vegetasjonstypen frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe-utforming er regnet som sterkt truet (EN) i Norge.

Lokaliteten får verdien svært viktig (A) med bakgrunn i artsrikdom, god hevd og forekomst av rødlistearter (NT) og truet vegetasjonstype (EN).

Forsla til sk'otsel o hens Lokaliteten må ikke gjødsles. Dagens skjøtsel med slått og fierning av høyet er optimalt og bør derfor fortsette.

(21)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP -

registrerte arter

Lokalitet: Løvlien, midtre

Områdetype: Slåttemark Dato: 10.07.2009

Z44 S4frizeap

Aurikkelsveve X Fjellra Rød jonsokblom X

Bakkemvnte Fjelltimotei Rødkløver X

Bakkesf erne Felltistel Redkna X

Bakkesøte X Flekk 'søre Rødsveve

Bekkeblom Fu levikke X Seter ' urt X

Ber mynte Følblom X Sk'e klokke

Ber skrinneblom Ueldkarve X Sko 'urt X

Bitterber kna Grassf erneblom X Sko kløver X

Blåf ær X Groblad X Sko storkenebb X

Bittersøte Grønnkurle Shrestarr X

B'ønnbrodd Gulaks X Sløke

.

Womek'eks X Gullris X Srnalkem e X

Bleikstarr X Gulmaure

'

Sm le X

Blåkoll X Hen eaks X Smånarim'elle X

Blåto X H'erte ras Snøsøte

Brudes ore Hvitkløver X Storblåf ær

Dra ehode Hårf le X Stormarim'elle

Dunk'em e X Hårsveve X Sølvbunke X

Dver 'amne Jonsokkoll X Sølvmure

En fiol X Karve X Tiriltunge X

En le X Kjerteløyetrøst X Tvesk'e veronika X

111

En haukesk'e Kon ss ir Tyrihjelm

En havre Kornstarr X Vanlig høymole X

En kno urt X Liljekonvall øyentrøst, s X

En nellik Løvetann. s X

En s Te X Marinøkkel X

Fa erklokke Mjødurt X

Fa erkno urt M Ide

Finnskje X Nattfiol

Firblad Nyresoleie

Firkan erikum X N se Ilik X

Fjellfrøstjerne Prestekra e X

Fjellnøkleblorn Ryllik X

21

(22)

Løvl en rnidtre.

leem

eXaleA ,74,frneider

(23)

• Løvlien, søndre:

X=6734494 Y=571558 H.o.h.: ca. 440 m.o.h Areal: 3,7 daa

Vegetasjonssoner: Sørboreal sone

Utforminger: Frisk fattigeng, vanlig utforming (G4a).

Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C

Undersøkt/kilde: Geir Høitomt, 10.07.2009

..&454.4 cr7~ge

Beli enhet o av rensnin : Lokaliteten ligger i Lausgarda, øst for fylkesvegen mellom Hov stasjon og Bergegarda. Løvlien, søndre ligger ca. 5 km nordvest for Hov sentrum. Bruket ligger ca. 440 moh i et sørvendt landskap preget av flere mindre gardsbruk. Lokaliteten er avgrenset av eiendomsgrensa i nord og i sør, for øvrig av tidligere slåtte-/beitemark i gjengroingsfase.

Lokaliteten representerer den østre delen av den intakte innmarka på gardsbruket.

23

(24)

•

L'S

Løvlien, søndre. 10.07.2009. Fow:Geir Hoitomt

Løvlien, sondre. 10.07.2009. Foto: Geir Hoitottit

(25)

Vegetasjonstypen er ført til frisk fattigeng, vanlig utforming (G4a).

,76.;ileØd ,'71,0,frneifrp

Natur orhold/natur- o ve etas'onstv e: Lokaliteten ligger i et overgangsområde mellom grunnfiellsbergarter (granittisk til kvartsdiorittisk gneis, metasandstein, glimmerskifer, meta- dacitt, amfibolitt). kalkstein/alunskifer og kvartsitt/sandstein. Denne variasjonen i berggrunn gir i utgangspunktet opphav til en relativt nøysom flora, men med muligheter for innslag av mer basekrevende arter.

Løvlien, søndre ligger i et sørvendt landskap dominert av mange mindre gardsbruk, flere av dem ute av drift. Lokaliteten består av ei svakt hellende, sørøst-vendt eng nær gardstunet på eiendommen.

Biologisk mangfold: Floraen er middels artsrik med en del arter knyttet til ugjødslet og godt skjøttet kulturmark. Av karakteristiske arter for frisk fattigeng-eng ble notert bl.a. ryllik, engkvein, rødsvingel, gulaks, blåklokke. tiriltunge, smyle, prestekrage, engsoleie, engsyre og hvitmaure. Store deler av enga er imidlertid grasdominert. I kantsoner var det innslag av tørrbakker med et større artsmangfold, her forekom bl.a.arter som dunkjempe, harerug.

hårsveve. markjordbær og flekkgrisøre. Rødlistearten marinøkkel (NT) ble påvist med få eksemplarer. mens dunhavre og blåfjær også ble notert svært sparsomt. I enga er det innslag av fuktige sig med arter som ryllsiv og harestarr.

Informasjon gitt av lokalkjente bekrefter at arealet er gammel slåttemark Lokaliteten slås trolig årlig (maskinelt) og høyet fiernes fra enga (avtagende hevd?). Arealet kan være kunstgjødslet i nyere tid.

Verdivurdering: Lokaliteten representerer ei slåttemark i avtagende hevd. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig slått og relativt lite

gjødsling/jordbearbeiding. Flere naturengplanter er påvist, innbefattet forekomst av rødlisteartene marinøkkel (nær truet. NT). Regionalt interessante blåfjær og dunhavre forekommer. Den mest interessante floraen er imidlertid knyttet til kantsonene..

Lokaliteten får verdien lokalt viktig (C) med bakgrunn i noe begrenset artsrikdom, trolig avtagende hevd og mulig gjødselpåvirkning.

Forsla til sk'øtsel o hens Lokaliteten må ikke gjødsles. Dagens skjøtsel med slått og fierning av høyet er optimalt og bør derfor fortsette. Dette er ei såpass frodig eng at slått må foretas årlig.

(26)

c%<:44Ø1 Sto~»./- BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP -

registrerte arter

Lokaliten Løvlien, søndre

Områdetype: Slåttemark Dato: 10.07.2009

Aurikkelsveve F'ellra Rød jonsokblom X

Bakkemynte F'elltimotei Rødkløver X

Bakkeseerne Felltistel Rødknapp X

Bakkesøte Flekk risøre X Rødsveve

Bekkeblom X Fu levikke X Seter *urt

Ber m te Følblom Sk'e klokke

Ber skrinneblom G'eldkarve X Sko råurt X

Bitterber kna Grasst' erneblom X Sko kløver X

Blåf ær X Groblad X Sko storkenebb X

B'ønnbrodd Gulaks X Sløke

Wernek'eks X Gullris X Smalk'em e X

Blåkoll X Hen eaks X SmåmariMelle X

Blato X H'erte ras Snøsøte

Brudes re Hvitkløver X Storblåf ær

Dra ehode Hå le X Stormarinielle

Dunk'em e X Hårsveve X Sølvbunke X

Dver 'amne Jonsokkoll X Sølvmure

Einer X Jåblom Tepperot X

Einsta e X Kanelrose Timotei X

En fiol X Karve X Tiriltun e X

En le X K'erteløyetrøst X Tveskjeggveronika X

En haukesk'egg Kon ss ir T ih'elm

En havre Kornstarr X Vanlig høymole X

En kno urt X Lil'ekonvall Øyentrøst, sp X

En kvein X Lintorskemunn Åkerfor lemme ei

En nellik Løvetann, sp X

En snelle X Marianøkleblom

En s e X Marinøkkel X

Engtjæreblom Mark'ordbær X

Fa erklokke M.ødurt X

Fa erkno urt M Tkle g

Finnskje X Nattfiol

Firblad Nyresoleie

Firkan erikum X N se Ilik

Fjellfrøst. erne Prestekra e X

Fellmarika e Pri erikum

Fjellnøkleblom R Ilik X

(27)

L øvlien Søndre.

100m

ecX111.1

(28)

Lokalitetsbeskrivelse

Skogstad:

Kartblad (M 711): 1816 111, Skjellingshovde UTM32-referanse (EUREF89):

X=6734093 Y=571557 H.o.h.: ca. 440 m.o.h

111 Areal. 114 daa

Utforminger: Frisk, næringsrik gammeleng (014) Naturtypeverdi: Uprioritert

Avgrensingens noyaktighet: Nøyaktigere enn 20 m

Med dagens artsmangfold har arealet begrenset verdi for biologisk mangfold.

c7/~zeibt

• Områdebeskrivelse:

Beli aenhet o av rensnin :Lokaliteten ligger i Lausgarda, øst for fylkesvegen mellom Hov stasjon og Bergegarda. Skogstad ligger ca. 5 km nordvest for Hov sentrum. Bruket ligger ca.

440 moh i et sørvendt landskap preget av flere mindre gardsbruk. Lokaliteten er avgrenset av tidligere slåtte-/beitemark i gjengroingsfase.

Kort verdivurdering

Lokaliteten er slåttemark. Arealet er i aktiv bruk. Enga er imidlertid grasdominert og få naturengplanter forekommer. Enkelte mer artsrike utkanter med forekomst av bl.a.

flekkgrisøre, smalkjempe, prestekrage, hårsveve og gulaks flnnes.

(29)

Skagshul. 10.07.2009. Foto: Geir Hoitomt

Skogstad. 10.07.2009. Foto: Geir Heitomt

29

77,09rnar,'

— rie 111

(30)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Skogstad

Områdetype: Slåttemark Dato: 10.07.2009

Aurikkelsveve Fellra Rød 'onsokblom X

Bakkemynte F'elltimotei Rødkløver X

Bakkestjerne Velltistel Rødkna X

Bakkesøte Flekk risøre X Rødsveve

Beitestarr X Flekkmure Sauesvin el

Bekkeblom X Fu levikke X Seter råurt

Ber mynte Følblom Sk. e klokke

Ber skrinneblom ifeldkarve Sko råurt X

Bitterber kna Grassf erneblom X Sko kløver

Blåfjær Groblad X Sko storkenebb X

Bittersøte Grønnkurle Slirestarr

Ill

Wønnbrodd Gulaks X Sløke

Wemek.eks X Gullris X Smalk'em e X

Blåkoll Hen eaks X Småmarim'elle X

Blåto H. erte ras Snøsøte

B låveis Hvitbladtistel X Stemorsblomst X

Bråtestarr X Hvitkurle Stomesle X

Burot Hvitmaure Stortveblad

Dra ehode Hårf le X Stonnarim'elle

Dunkjem e Hårsveve X Sølvbunke X

Dvergjamne Jonsokkoll Sølvmure

Einstape X Kanelrose Timotei X

Engfiol X Karve Tiriltun e X

Engfor lemmeget Kattefot Turt

41/

Eng le En haukeskje

X K'erteløyetrøst

Kon ss ir

X Tvesk.e veronika X

T ifielm

Enghavre Komstarr Vanli hø ole X

Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot

Engkno urt Lil.ekonvall Ø entrøst, s

Engkvein X Lintorskemunn erfor lemme ei

Engnellik Løvetann, s X

Engsmelle X Maiblom X

Engsnelle Marianøkleblom

Engsoleie X Marikå e. sp X

Engsyre X Marinøkkel

Engtjæreblom Markjordbær X

Fagerklokke M.ødurt X

Fagerknoppurt M klegg

Finnskje2 Nattfiol

Firblad Nvresoleie

Firkantperikum X Nyseryllik

Fjellfrøstjerne Prestekrage X

Fjellnøkleblom R Ilik X

(31)

Skogstad.

100m

31

,7444/<S-f.091a/I4k4'

(32)

Østby:

Kommune: Søndre Land Gnr/bnr: 37/18,19

X=6733153 Y=572489 H.o.h.: ca. 350 m.o.h Areal: 7,9 daa

Vegetasjonsseksjon: OC, Overgangsseksjon Naturtyper: Naturbeitemark (D04)

.76;44

cr>ft~zeoke

Utforminger: Friskitørr middels baser k eng, fortrinnsvis i lavlandet. Dunhavre-dunkjempe- utforming (G7b).

Naturtypeverdi: Viktig - B

Undersøkt/kilde: Geir Hø tomt, 13.07.2009

• Områdebeskrivelse:

Beli enhet o av rensnin : Lokaliteten ligger i Lausgarda, øst for fylkesvegen mellom Hov stasjon og Bergegarda. Østby ligger ca. 4 km nordvest for Hov sentrum. Bruket ligger ca. 350 moh i et sørvendt landskap preget av flere mindre gardsbruk. Lokaliteten er avgrenset av eiendomsgrensa i nord og for øvrig i hovedsak av mer intensivt drevet kultureng.

Lokaliteten representerer en noe tørrere og skrinnere del av innmarka på e endommen.

(33)

Østbv. 13.07.2009. Fow: Geir Hoitomt

Østbv. 13.07.2009. Fow: Geir Holloml

33

<5%0171.6,141

(34)

X;(44 Sirfrnaike

Natur orhold/natur- o l'e etas'ons e:Lokaliteten ligger i et overgangsområde mellom grunntjellsbergarter (granittisk til kvartsdiorittisk gneis, metasandstein, glimmerskifer, meta- dacitt. amfibolitt), kalkstein/alunskifer og kvartsitt/sandstein. Denne variasjonen i berggrunn gir i utgangspunktet opphav til en relativt nøysom flora. men med muligheter for innslag av mer basekrevende arter.

Østby ligger i et sørvendt landskap dominert av mange mindre gardsbruk, flere av dem ute av drift. Lokaliteten består av ei svakt hellende, sør-vendt eng nær gardstunet på eiendommen.

De resterende deler av innmarka på eiendommen er fulldyrket eng. Det avgrensede arealet skiller seg ut med større innslag av urter og er mer tørkesvakt.

Vegetasjonstypen er ført til frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe-utforming (G7b).

Biologisk mangfold: Floraen er artsrik med mange arter knyttet til ugjødslet og godt skjøttet kulturmark. Av karakteristiske arter for frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe- utforming ble notert bl.a. gulmaure, gjeldkarve, ryllik, sauesvingel, engknoppurt, prestekrage, dunkjempe, rødknapp, smørbukk og småengkall. Rødlistearten marinøkkel (NT) vokste spredt over hele arealet (10+). Dunhavre forekom spredt.

Grønnspett med utfløyne unger ble notert ved lokaliteten.

Informasjon gitt av lokalkjente bekrefter at arealet er gammel slåttemark. Arealet beites nå av sau vår og høst, samt av hest sommerstid.Arealet er neppe kunstgjødslet i nyere tid.

Verdivurdering: Lokaliteten representerer ei naturbeitemark i god hevd. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig slått og lite gjødsling/jordbearbeiding.

Flere rydningsrøyser og muligens en gravhaug finnes på lokaliteten. En lang rekke

• naturengplanter er påvist, innbefattet forekomst av rødlistearten marinøkkel (nær truet, NT).

Vegetasjonstypen frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe-utforming er regnet som sterkt truet (EN) i Norge.

Lokaliteten får verdien viktig (B) med bakgrunn i artsrikdom, god hevd og forekomst av en rødlisteart (NT). Vegetasjonstypen frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe- utforming er regnet som sterkt truet (EN) i Norge.

Forsla til sk'otsel o hens n: Lokaliteten må ikke gjødsles. Optimal skjøtsel er slått og fierning av høyet. Beite på lokaliteten ble gjenopptatt for 5 år siden. Arealet beites nå av sau vår og høst, samt av hest sommerstid. Beitepresset synes å være godt. Dette er en form for bruk som ivaretar artsmangfoldet i enga på en tilfredsstillende måte.

(35)

4 ST9 5 7,fr.

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter

Lokalitet: Østby

Områdetype: Naturbeitemark Dato: 13.07.2009

Aurikkelsveve X Fjellra Rød jonsokblom X

Bakkem te F. elltimotei Rødkløver X

Bakkest'erne Fjelltistel Rødkna X

Bekkeblom Fu levikke X Seter 'urt

Ber m te Følblom X Sk'e klokke

Ber skrinneblom Celdkarve X Sko ' urt X

Bitterber kna Grassf emeblom X Sko kløver

Bitterblåf ær Groblad X Sko storkenebb X

4.

B 'ønnbrodd Gulaks X

B'ørnek.eks X Gullris X

Sløke

Smalk'em e X

Bleikstarr X Gulmaure X Sm le X

Blåkna Harera X Småen kall X

Blåkoll X Hen eaks X Småmarinf elle X

Blåto X Werte ras Snesøte

Blåveis X Hvitbladtistel Stemorsblomst X

Dra ehode Hå le X Stonnarim' elle

Dunk"em e X Hårsveve X Sølvbunke X

Dver 'amne Jonsokkoll X Sølvmure X

Einsta e X Kanelrose Timotei X

En fiol X Karve Tiriltunge X

4.

En le En haukesk"e

X Kjerteløyetrøst

Kon ss ir

X Tvesk"e veronika X

Tyrihjelm X

En havre Komstarr X Vanlig høymole

En kno urt X Lif ekonvall Øyentrøst, s X

En nellik Løvetann, s X

En soleie X Marikå e. s X

Engsyre X Marinøkkel X

Fa erklokke Mjedurt

Fa erkno urt M lde

Finnsk.e X Nattfiol

Firblad Nyresoleie

Firkan erikum X N seryllik X

Fellfrøstjerne Prestekra e X

Fjelhnarikå e Prikk erikum

F 'ellnøkleblom Ryllik X

35

(36)

Ostby.

10Orn

erZ.)k,i

(37)

Anderstuen:

Kommune: Søndre Land Gnr/bnr: 37 10

X=6733362 Y=572604 H.o.h.: ca. 400 m.o.h Areal: 4,0 daa

411

Utforminger: Frisk/tørr middels baser k eng, fortrinnsvis i lavlandet. Dunhavre-dunkjempe- utforming (G7b).

Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C

111 Områdebeskrivelse:

Beli enhet o av wensnin Lokaliteten ligger i Lausgarda, øst for fylkesvegen mellom Hov stasjon og Bergegarda. Anderstuen ligger ca. 4 km nordvest for Hov sentrum. Bruket ligger ca. 400 moh i et sørvendt landskap preget av flere mindre gardsbruk. Lokaliteten er avgrenset av gardstunigardsveg i vest, skogsmark i nord og for øvrig i hovedsak av mer intensivt drevet kultureng.

Lokaliteten representerer en noe tørrere og skrinnere del av innmarka på eiendommen.

37

(38)

Amlerstuen. 13.07.2009. Foto: Gdr Hoitomt

Anderstuen, 13.07.2009. Foto: Geir Hoitomt

c7/41fr"11»