Støy er en viktig helsefaktor i arealplanleggingen
Fagmøte i Nord-Trøndelag 10 nov 2015
Byplanlegger Kari Elisabeth Paulsen Trondheim kommune
Vi jobber etter
Vi jobber etter
Handlingsplan mot støy
Tilstand:
74.000 personer i Trondheim er utsatt for utendørs støy over Lden 55 dB
18.000 personer bor i rød støysone (Lden > 65 dB), 10% av innbyggerne i byen
Vi skal gjøre:
– Jevnlig støykartlegging
– Planen inneholder forslag til tiltak langs støyutsatte gater og veger – Og se på trafikkregulerende tiltak for å redusere lokale ulemper
– Det skal også rettes inn tiltak spesielt mot utendørs støy ved skoler, barnehager og helseinstitusjoner.
– Ivareta støy i utbyggingssaker
Miljøpakken
• Redusert privatbiltrafikk
• Lettere å gå og sykle
• 240 mill kr til støytiltak
Kommuneplanens arealdel
generelle støybestemmelse med retningslinjer
§ 21.1 Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende.
Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven §20-1. Retningslinjene skal også følges ved
planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging.
Kommunens støysonekart for veg og jernbane skal legges til grunn ved vurdering av støypåvirkning og behov for utredninger.
Støyende næringsaktivitet bør ikke etableres i samme bygning som boliger. I plan- og byggesaker for støyende næringsvirksomhet skal det fastsettes maksimumsgrenser for støy for tidsrommet 23-07 og på søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld samt ekvivalente støygrenser.
Lydnivå (Lden) i grønnstruktur skal holdes under 55 dBA og et lydnivå ned mot 50 dBA skal tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dBA, såkalte stillesoner, skal utbygging og endring avvirksomhet planlegges slik at økning av støynivået i rekreasjonsområdet unngås.
Bestemmelse om gul støysone
§ 21.2 Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå.
Tolking av bestemmelsen
• Avviksonen er ikke definert i plankartet. Det betyr at den gjelder for hele byggesonen
• Vi er enig med Fylkesmannen om at begrepet
bebyggelsens stille side i utgangspunktet skal forstås som at hver boligenhet skal ha en stille side
• Boligenhet defineres i samsvar med regelverket
• Det betyr også at støyfølsomme rom i boligen bør legges til stille side etter en konkret vurdering
• Det samme gjelder for annen støyfølsom bruk
Bestemmelse om rød støysone
§ 21.3 I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk.
Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområder og andre viktige fortettingsområder langs
kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dBA ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side.
Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, og rekreasjonsarealer.
Med planforslag eller søknad om ny bebyggelse eller om anlegg som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner, samt påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk, med forslag til avbøtende tiltak og en vurdering av
effekten av disse.
Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften.
Tolking av bestemmelsen
• Hovedregelen er at støyfølsom bebyggelse ikke bør planlegges i rød støysone.
• Med sentrale byområder menes hovedsakelig den eldre bystrukturen der det er aktuelt med kompletterende
bebyggelse og der det ofte vil være vanskelig å etablere ny struktur der støyhensyn kan ivaretas fullt ut.
• Med viktige fortettingsområder langs kollektivtrase menes hovedsakelig planlagt sammenhengende bybebyggelse langs kollektivårer som er vist i plankartet og byutvikling rundt
viktige kollektivknutepunkt og lokalsentra
• Det kan også være andre tungtveiende grunner for avvik
Avviksoner for
rød støysone
Mulige andre avviksgrunner som kan vurderes
Estetikk
• Der hvor utbygging av ny støykilde /utvidet støykilde vil kreve særlig omfattende og tunge tiltak for å følge retningslinjene, kan det av rene estetiske grunner være riktig å lempe på støykravene.
• Utforming av støyskjermer er ikke en ren akustisk oppgave, dette har alltid et viktig estetisk aspekt.
Kulturminner og kulturmiljø
• Isolering av bygninger for å tilfredsstille innendørs støykrav må også gjøres med vekt på estetiske forhold og verneverdighet, der det å beholde husets karakter, vindusutforming etc kan være kritisk.
• For bygninger med spesiell karakter kan det være riktig å avstå fra isoleringstiltak eller begrense disse til helt spesielle og lite synlige varianter.
Barrierer
• Støyskjermer, støyvoller og bruk av tette, sammenhengende bygningskropper for å skjerme bakenforliggende områder, kan medvirke til å skape nye estetiske og visuelle barrierer. (Og gi utrygghet) Det kan derfor være nødvendig å gjøre kompromisser i forhold til støy.
Boliger i bebyggelsen fra før
• Kan også gi grunn for avvik
Fortetting er svært viktig
• Samferdselsdepartementet anbefaler i brev av 27. juni 2013 at innsigelsen ikke tas til følge. Departementet viser til arealknappheten i Oslo og mener retningslinjene i T- 1442 må vike for mulighetene til fortetting og mer miljøvennlig transport.Det
forutsettes at støynivået som legges til grunn i reguleringsplanen har en slik margin at Statens vegvesen ikke får utgifter i forbindelse med støytiltak knyttet til utbyggingen i nær framtid.
• Miljødirektoratetanbefaler i brev av 16. september 2013 at innsigelsen tas til følge.
Direktoratet mener oppføring av ny støyfølsom bebyggelse som boliger og omsorgsboliger er problematisk fordi tomta har mye støy (gul og rød sone) og fordi det er vanskelig å få til
utendørs oppholdsareal med gode lys- og solforhold. Direktoratet mener at man ikke bør lempe på kravene til miljø- og bokvalitet siden Ammerud ikke er utpekt som
knutepunkt i Kommuneplan 2008 eller definert som avviksområde for støy.
• Miljøverndepartementet godkjenner reguleringsplan for Ammerudveien 19-25.
Departementet mener økt utnyttelse av tomta er i tråd med nasjonale målsettinger om effektiv utnyttelse av byggeområder med god kollektivdekning. Departementet mener også at reguleringsplanen ivaretar hensynet til støy ved å stille krav om at nye leiligheter skal ha en stille side og at støynivået på uteoppholdsareal ikke skal overstige anbefalte
grenseverdier i Miljøverndepartementets retningslinje for støy (T-1442).
Trondheim kommune har målsettinger om god folkehelse i plan- og
byggesaksbehandlingen
• Vi skal ha en god forståelse av alvorligheten av
konsekvensene for folkehelse av de planene som vi anbefaler
• Vårt mål er gode helhetsløsninger som gir godt miljø, en god by og god folkehelse, samlet sett
• Vi skal bestrebe oss på å oppnå optimale støyforhold i alle planer med støyfølsom bruk
• Vi skal sørge for at støy blir riktig belyst og riktig vurdert tidlig i planprosessen
• Vi jobber med å styrke kommunens kompetanse om støyhensyn
Støy er en av flere helseutfordringer i arealplanleggingen
• Vi mener at det er viktig at støy diskuteres helhetlig som en av flere helseutfordringer, ikke bare ensidig som regeloppfølging.
• Vi har vanskelige avveiinger og målkonflikter i
arealplanleggingen, blant annet klimamål, fortetting og kulturminnevern. Det er derfor viktig at vi får
optimale helhetsløsninger og at staten hjelper oss med dette.
Vi vil
• Øke kunnskapen om det nasjonale støyregelverket i alle berørte enheter
• Få en omforent tolking av lokale støybestemmelser i kommuneplanens arealdel mellom kommunen og statlige myndigheter
• Revidere kommuneplanens arealdel med klarere bestemmelser om støy
Vi vil også
• Alltid sjekke støyforhold før oppstartsmøte om plan
• Aktivt kreve støyutredning og oppfølging av denne i planen dersom gul/rød støysone.
• Presisere at boliger mot rød støysone skal vurderes, og begrunnes og bli enige med plankonsulent om kriterier.
• Alltid omtale støyforhold i planen
• Vurdere samlede konsekvenser for folkehelse
Vi jobber sånn med arealplansaker
• Byplankontoret forbereder arealplansaker på vegne av Rådmannen for politisk behandling eller
godkjenning av byplansjefen.
• Vi klargjør utredningskrav om støy i
tilbakemeldingsbrev etter oppstartsmøte.
• Vi får innspill fra vår Miljøenhet som har kommunalt fagansvar på støyproblematikk både før
oppstartsmøte og før behandling, i et fast internt samrådsmøte.
• Vi ber plankonsulenter holde samråd med statlige og regionale myndigheter før planen ferdigstilles.
Vårt kvalitetssikringsystem
En ekstern veileder hvor vi stiller krav til forslagsstillere i private plansaker, blant annet med en sjekkliste for planbeskrivelse der beskrivelse av støyforhold er
obligatorisk for alle saker. Her finnes også en
eksempelsamling med bestemmelser om støykrav og -tiltak
En intern rutinebeskrivelse hvor vi stiller detaljerte krav til prosedyrer i saksbehandlingen
Tidlig samarbeid er viktig
• Tidlig samarbeid bør styrkes
• Det er ønskelig at statlige og regionale
myndigheter er med plankonsulentene og oss tidlig i vurderingene, ikke bare viser til
regelverket
• Innsigelser bør unngås
Klare roller
• Derfor er det viktig for oss å få avklart hvilken instans som er fagmyndighet på ulike
støykompetansefelt, Statens vegvesen, eller Fylkesmannen
• Det gjelder både støykrav i forbindelse med utbygging av støyfølsom bebyggelse og
utbygging av miljøtiltak på kommunale veger
med rød støysone
Hvordan skal vi vurdere boliger i støysone?
• Vi bør som hovedregel ikke anbefale avvik fra kommuneplanbestemmelsene
– For eksempel boliger i bebyggelse med støy over 70 db på fasade. Eller mye luftforurensing.
• Vi må vurdere om bebyggelsen er optimalt plassert og utformet med hensyn på støysituasjonen
– Vurdere også evnt. negative virkninger av endret utforming
• Vurdere avbøtende tiltak:
– Støyskjerm
– Balansert ventilasjon – Solskjerming
– Eventuell ventilasjon med kjøling
• Vurdere samlede konsekvenser for folkehelse, jfr folkehelseloven:
– Tilgang til uteoppholdsareal og kvaliteten på disse – Om planen forutsetter at beboere sykler og går
– Om planen ikke øker biltrafikk, ikke har bilparkering. (mosjon og frisk luft) – Om det er sosiale møtesteder i nærheten (psykisk helse)
– Om det er sannsynlig at boligbruken blir midlertidig (studentkollektiv)
Vi må være kritiske til støyutredningene
• Trafikkvekst må være gjennomtenkt
• Tungtrafikkandelen likeså
• Det er viktig at kommunen går kritisk gjennom premissene
• Man kan vurdere fartsgrensen konkret også
Støyskjermer
• Før eventuell bruk av støyskjermer bør konsekvensene for påvirkning av bymessige kvaliteter vurderes.
• Støyskjermer kan føre til negative visuelle konsekvenser i karakteristiske boligområder og gater kan oppleves som korridorer med uønsket
barrierefunksjon.
• Gaterommene er viktig for bylivet og den menneskelige kontakten i byen.
Feil bruk av støyskjermer kan i verste fall skape nye miljøproblem (svekket visuell identitet) som kan redusere fordelene av støyskjermingstiltaket.
• Dersom det er nødvendig å etablere støyskjerm, er det viktig at den gis et uttrykk som i størst mulig grad illuderer et mer tradisjonelt gjerde, og
tilpasses eiendommene.
Det kan bli trist og utrygt å gå langs
gata
Kreative løsninger for skjerming
Støybestemmelse Idrettsveien
• Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T 1442/2012, skal legges til grunn for tiltak innenfor planområdet med følgende presiseringer:
• Alle boenheter skal ha tilgang til uterom på stille side (<55dBA).
• Det tillates boenhet mot gul støysone (55dBA – 65 dBA) forutsatt at boenheten samtidig har minst ett soverom mot stille side samt at tilfredsstillende innvendig støynivå og solskjerming oppnås gjennom fasadetiltak og balansert ventilasjon.
• Stille side kan etableres ved hjelp av utvendig skjerm, absorbenter mv, men ikke ved fullstendig innglasset balkong.
• Støyforholdene skal dokumenteres i detalj ved byggesøknad.
