-
SEDIMENT-
UNDERSØKELSE NORDREVÅGEN, BERGEN
Datarapport, rev. 1
PROSJEKT A044959/COWI AS
i Futura Miljø
Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo
Norge
Tlf: 815 70 400 www.forsvarsbygg.no
Gradering denne siden alene (uten rapport og vedlegg):
GRADERING:
Åpen
DOKUMENTINFORMASJON
Publ./Rapportnr:,
COWI rapportnr. A044959-01 rev.1
Arkiv/Prosjekt:
COWI oppdragsnr A044959
Tittel:
Sedimentundersøkelse Nordrevågen - Datarapport
Forfatter(e):
Bjørn Christian Kvisvik og Ane Moe Gjesdal
Oppdragsgiver/kontaktperson(er):
Forsvarsbygg/Harald Bjørnstad
Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr:
Forsvarsbygg prosjektnr 8315015
Stikkord (norsk):
Sedimentundersøkelse, miljøgifter, forurensing
Key word (English):
Sediments, contamination
Sammendrag:
Nordrevågen på Laksevåg i Bergen er i tiltaksplan fase II for Bergen havn (2005) rangert som delområdet med høyest risiko. COWI har etter oppdrag fra Forsvarsbygg Futura Miljø foretatt en miljøundersøkelse i Nordrevå- gen. Det ble samlet inn 20 sedimentprøver som er analysert for tungmetaller, organiske miljøgifter, organisk stoff og kornfordeling. Det er utført toksisitetstester og helsedimenttest. Prøver av bunndyr er undersøkt for innhold av kvikksølv og PCB. Vannprøver er analysert for E. Coli, hydrogensulfid (H₂S) og oksygen (O₂). Oksygenfor- holdene var gode. Det ble imidlertid påvist høye konsentrasjoner av E.Coli ved utløpet av Vågedalselven. Det er også målt profiler av O₂, salinitet og temperatur i vannsøylen i 5 stasjoner. Resultatene av sedimentprøvene er vurdert opp mot grenseverdier i Miljødirektoratets risikovurderingsveileder TA-2802/2011, Trinn 1, og klassifi- sert etter tilstandsklasser i TA-2229/2007. Sedimentene i området er sterkt forurenset av miljøgiftene PAH, TBT, PCB og kvikksølv (tilstandsklasse V) og overskrider grenseverdiene for toksisitetstestene Skeletonema og DR Calux. Det er stor intern variasjon i sedimentforholdene i Nordrevågen, mye grove sedimenter (gjennomsnittlig 61 % sand) og gjennomsnittlig relativt lavt innhold av organisk stoff (TOC 3,4 %). På grunn av overskridelse av grenseverdier i risikovurderingsverktøyet TA-2802/2011 Trinn 1, bør risikovurdering Trinn 2 utføres.
Dato:
28.01.14, revidert 30.10.15
Signatur:
Bjørn Kvisvik/Miljøteknisk Rådgiver
Kontroll: Godkjent:
Oddmund Soldal/Senior Rådgiver Ane Moe Gjesdal/Senior Rådgiver
ii
iii
*** Denne siden er blank ***
iv
FORORD
Nordrevågen er i tiltaksplan fase II for Bergen havn (2005) rangert som delområdet med høyest risiko. Forsvars- bygg Futura ønsket å gjennomføre en risikovurdering for området i samsvar med gjeldende veileder for risiko- vurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011. For å skaffe tilstrekkelig datagrunnlag er det utført en sedi- mentundersøkelse av sjøbunnen i Nordrevågen ved forsvarets anlegg på Laksevåg, Bergen kommune.
COWI AS har stått for utførelse av feltarbeid og utarbeiding av datarapport. Feltarbeidet ble utført i oktober 2013 fra båten MS Solvik av Ane Moe Gjesdal og Bjørn Kvisvik. Feltmålinger i vann ble utført av NIVA ved Anders Hobæk. Sedimentanalysene av tungmetaller, PCB, PAH, TBT, THC, tokstester og helsedimenttest ble gjort av AL Control (Sverige), mens Eurofins og NIVA gjorde analyser av vannprøver og biota. Resultatene av de kjemiske analysene ble presentert for Forsvarsbygg Futura i desember 2013.
Denne datarapporten inneholder en presentasjon av feltarbeid, metoder og analyseresultat. Analyseresultatene er presentert i henhold til tilstandskategorisering i TA-2229/2007.
28.01.14
Bjørn Christian Kvisvik
v
*** Denne siden er blank ***
vi
INNHOLD
DOKUMENTINFORMASJON ... I FORORD ... IV INNHOLD ... VI
1 INNLEDNING ... 1
1.1 BAKGRUNN ... 1
1.2 OPPGAVE ... 2
1.2.1 HENSIKT ... 2
2 GJENNOMFØRING ... 3
2.1 SHA – PLAN... 4
2.2 PRØVETAKING ... 4
2.2.1 FELTUTSTYR OG PRØVEHÅNDTERING ... 4
2.2.2 SAMMENDRAG FELTNOTAT ... 6
2.3 PRØVESTASJONER – OMRÅDE A ... 8
2.4 PRØVESTASJONER - OMRÅDE B ... 9
2.5 PRØVESTASJONER - OMRÅDE C ... 10
2.6 PRØVESTASJONER – OMRÅDE D ... 11
3 RESULTATER ... 12
3.1 SEDIMENTER ... 12
3.1.1 KORNSTØRRELSE OG ORGANISK KARBON ... 12
3.1.2 METALLER, PCB, PAH OG TBT ... 13
3.1.3 PCB-PROFILER ... 15
3.1.4 KARTPRESENTASJON AV DATA ... 16
3.1.5 HYDROKARBONER ... 20
3.1.6 REDOKS OG PH ... 20
3.1.7 TOKSISITET OG HELSEDIMENTTEST ... 21
3.2 BUNNDYR ... 22
3.2.1 KVIKKSØLV OG PCB7 ... 22
3.3 VANN ... 22
3.3.1 OKSYGEN, SALINITET OG TEMPERATUR ... 22
3.3.2 E.COLI ... 23
vii
4 DISKUSJON ... 24
5 KONKLUSJON ... 26
REFERANSER ... 27
VEDLEGG ... 28
viii
*** Denne siden er blank ***
1
1 INNLEDNING
1.1 BAKGRUNN
NordrevågenliggerpåLaksevågi Bergenkommune.Undersøkelsen dekkeret totalt 25000m² stort område (Figur1), hvor 6500m² liggerunder20m dyp. Områdetgrenseri dagtil ulikenæringsområderpåland,blant annetforsvaretsanleggog byggmeduliketyperindustri.Vågedalselvenharutløpinnersti Nordrevågen.Det er ogsåflereoverløpfra detkommunaleavløpsnettetsomharutløpi Nordrevågen.
LaksevågogPuddefjordenharenlangindustrihistoriemedblantannetskipsverftogandretyperforurensende industri. Tidligereundersøkelserharpåvisthøyeverdieravfleremiljøgifteri sjøbunnog biologiskmateriale(1;2;
3). ForsvarsbyggFuturaønsketderforå kartleggesedimentenei Nordrevågennærmereogskaffetilstrekkelig datagrunnlagfor vurderingavbehovfor eventuelletiltak.
I områdeti nærhetenavNordrevågenhardetværtmangetyperindustrisompotensieltkunnebidrattmedfor- urensingavsjøbunnen.Detteinkluderertankanlegg,garveri,Felleskjøpeti tilleggtil denevnteskipsverfteneog forsvaretsanlegg.
Forsvarsanleggetvarunder2. verdenskrigutpektsomet prioritertmålfor alliertbombing, og medførteflere bombetoktfra 1942-1944.Udetonerteflybomberutgjørenpotensiellfarei forbindelsemedfeltarbeidogeven- tuelle tiltak i Nordrevågen.Det bleutført endetaljertkartleggingavsjøbunnenogidentifiseringavobjekterpå sjøbunnenog i deøverste2 m avsedimentenei forkantavsedimentundersøkelsen. Dennekartleggingenble brukt underutarbeidingavprøvetakingsplanogSHA-plansomtok hensyntil despesielleomstendighetenei området(4).
Figur 1 viser et utsnitt av Nordrevågenog Laksevåg(www.norgei3d.no)
Nordrevågen
2
1.2 OPPGAVE
COWI har på oppdrag fra Forsvarsbygg Futura gjennomført en miljøundersøkelse i Nordrevågen. Denne data- rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen som ble utført høsten 2013. Feltarbeidet ble gjennomført i tett dialog med Forsvarsbygg Futura.
Datagrunnlaget er grabbprøver av overflatesedimentene som har blitt analysert for tungmetaller, organiske miljø- gifter, toksisitet, kornstørrelse og innhold av organisk materiale. Biota er undersøkt for innhold av miljøgifter, og vannprøver er undersøkt for innhold av oksygen, hydrogensulfid og E.Coli. Undersøkelsen ble gjennomført med utgangspunkt i en omforent prøveplan.
Data fra tidligere undersøkelser (1; 2; 3) er inkludert i grunnlaget i kartpresentasjonen (avsnitt 3.1.4) for å gi et best mulig datagrunnlag.
1.2.1 HENSIKT
Tidligere undersøkelser har vist at sjøbunnen i Nordrevågen er til dels sterkt forurenset av tungmetaller og orga- niske miljøgifter. Sedimentprøver fra den sørlige delen av Nordrevågen (1) viste at deler av området er forurenset med kobber, PCB, TBT og kvikksølv i tilstandsklasse 5 (5). Område er i tiltaksplan fase II for Bergen havn (2005) rangert som delområdet med høyest risiko. Forsvarsbygg Futura Miljø ønsker å gjennomføre en risiko- vurdering for området i samsvar med gjeldende veileder Risikovurdering av forurenset sediment, TA2802/2011. En kartlegging av sjøsedimentene var nødvendig for å skaffe et tilstrekkelig datagrunnlag.
3
2 GJENNOMFØRING
I forkant av feltarbeidet hadde det blitt utført kartlegging av sjøbunnen. Kartdata med inntegnede objekter på sjøbunnen og «sub-surface» objekter (Figur 2) i sedimentene (0-1m og 1-2 m) ble overlevert COWI AS i forkant av utarbeidelsen av prøvetakingsplan og SHA-plan. Prøvetakingsplanen (4) ble utformet blant annet ved at en laget en hensynssone på 10 m fra «sub-seabed» objekter som var identifisert under sjøbunnskartleggingen, og ved at en forsøkte ta hensyn til områder med «harde» og «myke» sedimenter, samt finne representative prøvepunkt i Nordrevågen (6). Området ble delt i fire delområder. Delområde A dekker området som ligger dypere enn 20 m, mens delområdene B, C, D er inndelt etter sedimenttype og potensielle landkilder.
Overløp fra avløpsnettet har utløp i vest, sørvest og øst i Nordrevågen. og via Vågedalselven i sør. Ved store nedbørsmengder kan overløpene medføre utslipp av avløpsvann til Nordrevågen (pers med Bergen Vann KF).
Overløpene er markert i kartet i figur 2 og 3. Prøvepunkt for vannprøver ble lagt i nærheten av overløp fra av- løpsnettet og Vågedalselven.
Feltarbeidet ble gjennomført av Ane Moe Gjesdal og Bjørn Kvisvik i løpet av 3 dager fra 13.10.13-15.10.13. Ar- beidet foregikk fra båten MS Solvik (skipper Leon Pedersen, vinsjoperatør Pål Stian Torkildsen og undervanns- kameramann Harry Lorentzen). NIVA (Anders Hobæk) foretok opphenting og behandling av vannprøver samt målinger av O₂ gjennom vannsøylen ved 5 prøvestasjoner. Det var lite vind og ingen nedbør i løpet av feltarbei- det.
Figur 2 viser prøvetakingskartet som var utgangspunktet før feltarbeidet tok til. Ved prøvepunkt P-7 og P-20 lyktes det ikke å få opp sedimenter og stasjonene ble dermed fjernet. Prøvepunkt P-9, P-13 og P-18 fikk sine opprinnelige posisjoner justert på grunn av funn gjort med undervannskameraet eller problemer med opptak av sedimenter (se Figur 3). Sediment tetthets in- dexen skiller ikke mellom bløtt eller bratt/hardt eller flatt, og må derfor tolkes relativt til andre data.
4
2.1 SHA – PLAN
Det ble utarbeidet en SHA-plan som var vedlagt prøvetakingsplanen (4) og som ble underskrevet av alle som deltok i forkant av feltarbeidet. Det ble ikke registrert avvik eller uhell av noe slag under feltarbeidet.
2.2 PRØVETAKING
Prøvetaking ble utført med utgangspunkt i en avtalt prøveplan (Figur 3, Tabell 1, Vedlegg 1 – Feltnotater). Det ble tatt prøver av sediment, vann og bunndyr. Sedimentet fra grabbhuggene ble beskrevet før prøveuttak og hele prøvehåndteringen ble loggført. Observasjoner som lukt, lagdeling, farge, sedimenttype og marint liv ble regi- strert.
I prøvetakingsplanen var utgangspunktet at en skulle ta opp sedimentkjerner ved 10 stasjoner og grabbprøver ved 10 stasjoner. Det viste seg at grabbprøvene inneholdt mye grovt materiale, noe som gjorde kjernetaking vanskelig. Det ble gjort en modifisering av kjerneprøvetakeren etter feltdag 1 ved at det ble påmontert en sedi- mentfanger, men uten at dette utgjorde en stor forskjell med hensyn til sedimentfangst. Ved muntlig korrespon- danse med Haflidi Haflidason ved Universitetet i Bergen fikk vi informasjon om at det tidligere var forsøkt tatt sedimentkjerner med 110 mm gravity-corer i Nordrevågen uten suksess. Etter samtale med Forsvarsbygg Futura Miljø ble stasjonene satt av til kjernetaking endret til stasjoner for grabbprøver. Se ellers i rapport (4) for mer informasjon rundt prøvetakingen.
2.2.1 FELTUTSTYR OG PRØVEHÅNDTERING
Feltarbeidet ble utført fra MS Solvik som har mannskap med lang erfaring fra prøvtaking av vann og sediment og er utrustet med hensiktsmessig prøvetakingsutstyr og navigasjonssystem (Trimble DSM Pro).
Sedimentprøvene ble tatt med en Van Veen grabb (0,1 m2) (
Figur 5). For å unngå baugbølge og oppvirvling av sedimenter ved prøvetaking har grabben luker på toppen som slipper gjennom vann mens grabben senkes sakte ned mot sjøbunnen. Prøvene ble inspisert gjennom lukene og akseptert for prøvetaking dersom overflaten var jevn og det var klart vann over prøven. Vann ble dekantert i de tilfellene hvor det var nødvendig. I mange av prøvene var det småstein i grabben som bidro til at vannet drenerte ut. I tilfeller hvor det ble observert farget vann ble prøven forkastet.
Prøver ble tatt av de øverste 0-10 cm fra hver prøvestasjon. Sedimentprøver fra hver stasjon ble laget som blandprøve fra minimum 4 grabbhugg. Større stein og grus ble sortert ut fra grabbhuggene. Det ble også laget blandprøver fra hvert av områdene A-D. Prøvene ble homogenisert i felt, overført til egnet emballasje og oppbe- vart mørkt og kjølig fram til levering på laboratoriet. Prøvene til toksisitetstestene ble frosset før forsendelse.
Redoks og pH ble målt i felt med feltinstrumentene Multimeter 18.50.01 og Hannah Cambo.
Til kjerneprøvetaking ble det brukt en 60 mm gravitasjonsprøvetaker med et 54 mm PVC indre rør (Figur 4).
Det ble forsøkt å ta opp sedimenter med kjerneprøvetakeren ved mange ulike stasjoner, uten at det lyktes å få opp tilstrekkelig lange prøver. Ved stasjon 11 (NV-11) ble det tatt to kjerner på 23 og 28 cm, noe som antyder noe tykkere lag med sedimenter i dette området. Dette samsvarer med tidligere undersøkelser (1). Det var ikke nok materiale i kjernene til en total analyse av sedimentene som lå dypere enn 10 cm.
Vannprøvene ble først tatt med en Niskin vannhenter, men ble erstattet av en Ruttler vannhenter etter den første prøven på grunn av problemer med lukkemekanismen. Prøver til H₂S-analyse ble konservert i felt. Prøver til E.Coli-analyse ble overført til sterile flasker, oppbevart kjølig og levert til laboratoriet innen 24 timer.
Bunndyr ble samlet inn fra grabb-prøvene og oppbevart i rent sjøvann for at de skulle gå seg rene for så mye tarmmateriale som mulig. Det ble skiftet vann regelmessig. Overlevelsen varierte fra ca 30 minutter til noen
5
timer. Prøvene bestod hovedsakelig av mark, skjell og noen slangestjerner. Prøvene ble frosset og sendt til labo- ratoriet. Skjell ble renset og homogenisert sammen med resten av prøvemateriale før analyse.
Figur 3 viser hvilke stasjoner som fikk sine posisjoner justert og hvilke som ble fjernet. NV-21 erstattet P-7 på grunn av få punkt i område B. Ved NV-13 ble det også analysert sediment fra en enkelt grabbprøve grunnet at sedimentet i denne grabben var veldig annerledes enn de nært omkringliggende prøvene ved at en blant annet kunne observere oljefilm i sedimentene.
Tabell 1 viser prøvepunkt, prøvetyper og type analyser.
Område Stasjonsnavn Biota
Grabprøve Prøvedyp (cm) Miljøgifter, TOC, kornstørrelse
Redoks/pH Toksisitetstester H₂S, O₂, salinitet, temperatur
E.Coli Miljøgifter, fett, TS
NV-01 X 0-10 X
NV-02 X 0-10 X X X
NV-03 X 0-9 X
NV-04 X 0-10 X
NV-05 X 0-10 X
NV-06 X 0-10 X
NV-07 X 0-4 X
NV-08 X 0-7 X X X X (dypvann)
NV-21 X 0-5 X
NV-09 X 0-10 X (X)
NV-10 X 0-10 X
NV-11 X 0-10 X X X X (overflatevann)
NV-13 X 0-6 X
NV-12 X 0-10 X
NV-14 X 0-5 X
NV-15 X 0-7 X X X X (dypvann)
NV-16 X 0-8 X
NV-17 X 0-4 X X X X (dypvann)
NV-18 X 0-10 X (X)
NV-19 X 0-8 X
NV-20 hardt, ikke prøve
A
B
C
D
Vann Sediment
Blandprøve NV- 01, NV-04, NV-05
Blandprøve NV08, NV-06, NV-
21 Blandprøve NV-
09, NV-10, NV- 11, NV-13
Blandprøve NV- 12, NV-14, NV-
15, NV-19
2X
6 2.2.2 SAMMENDRAG FELTNOTAT
Feltnotatene ble renskrevet etter arbeidet var ferdig og ligger i sin helhet som vedlegg 1.
2.2.2.1 Feltdag 1 – 14.10.13
Det ble i løpet av feltdag 1 tatt grabbprøver samtidig som det ble forsøkt tatt sedimentkjerner med 60 mm gravi- tasjonskjernetaker. Grabbprøvene viste at sedimentene var forholdsvis grove med mye sand og grus. Det var ikke mulig å ta kjerneprøver. Det ble tatt grabbprøver fra delområde A og D. Prøvene viste at det var stor varia- sjon innenfor små områder i forhold til innhold av grus og småstein. Det var sol og rolige vindforhold.
2.2.2.2 Feltdag 2 – 15.10.13
Anders Hobæk (NIVA) deltok halve dagen og tok vannprøver med en Niskin- og en Ruttler vannhenter. På grunn av at Niskin vannhenteren ikke fungerte optimalt hentet Hobæk en Ruttler vannhenter som ble brukt til de fleste vannprøvene. Harry Lorentzen (undervannkamera) (Figur 4) deltok og det ble hentet opp grabbprøver fra hovedsakelig område C som hadde flere områder med mye skrot på bunnen. Det var overskyet oppholdsvær og rolige vindforhold.
2.2.2.3 Feltdag 3 – 16.10.13
Det ble hovedsakelig tatt grabbprøver fra område B og A, og i tillegg ble det forsøkt å ta kjerner ved flere lokali- teter.
Figur 4 viser kjerneprøvetakeren
7
Figur 5 viser målinger av pH og redokspotensialet i sedimentene fra åpningen i grabben. Det ble tatt målinger fra 1 og 5 cm dyp gjennom åpningen i grabben.
Figur 6 viser Niskin vannhenter (venstre bilde) og Ruttler vannhenter (høyre bilde). Vannprøvene ble tatt 0.5 m over sjøbun- nen.
8
2.3 PRØVESTASJONER – OMRÅDE A
Område A ligger midt i Nordrevågen og på 20-28 meters dyp. Område har generelt bløte sedimenter med noe H₂S lukt. Sedimentet har et gråbrunt topplag med varierende tykkelse (2 mm - 2 cm) over mørkere svart materia- le (Figur 7). Det var stein i bunnen av grabbene ved 3 av 4 stasjoner. Alle stasjonene hadde forholdvis mye sedi- menter og gav prøver av sjiktet 0-10 cm. Det ble funnet noen sjøstjerner, sekkedyr og børstemark, men det var generelt få bunndyr. Observasjoner fra hver enkelt stasjon er gitt i vedlegg 1.
Figur 7 viser bilder av grabbprøver fra delområde A – den dypeste sentrale delen av Nordrevågen. Bildene viser at det noe tare i to av prøvene, og at sedimentene er forholdsvis bløte.
NV-01 NV-04
NV-05 NV-03
9
2.4 PRØVESTASJONER - OMRÅDE B
Område B ligger på 0-20 meters dyp øst i Nordrevågen. Det var stor variasjon, men generelt hardere bunn og lite sedimenter i grabben ved prøvetaking i område B. Prøver ble derfor hovedsakelig tatt fra sjiktet 0-5 cm. Unntak fra dette var stasjon NV-06 der det var mer finstoff og mer homogent sediment Alle stasjonene hadde et brunt topplag (ca 1 cm) over mørkere materiale. Det ble også registrert H₂S lukt ved alle stasjoner. Det ble ikke funnet noen dyr ved to av stasjonene (NV-06 og NV-07), mens det ble funnet noen få sjøstjerner og sekkedyr på NV-08 og NV-21. Prøven fra stasjon NV-07 inneholdt hovedsakelig grus og tomme blåskjell. På grunn av mangel på finstoff ble denne prøven ikke sendt til analyse. Observasjoner fra hver enkelt stasjon er gitt i vedlegg 1.
Figur 8 viser bilder av sedimentprøver fra delområde B . Det er mulig å se at sedimentene varierer en del mellom stasjonene, og at særlig NV-07 har veldig mye skjell og skjellfragmenter. En kan se at det er mye grove sedimenter i sedimentene, særlig ved NV-08 og NV-21.
NV-08 NV-21
NV-06 NV-07
10
2.5 PRØVESTASJONER - OMRÅDE C
Område C ligger på 0-20 meters dyp sør i Nordrevågen. Vågedalselven har utløp i dette området. I område C (Figur 9) hadde alle stasjoner prøver med grus i nedre del av grabben, og et tynt (1-2 cm) brunt, topplag over svarte, bløte sedimenter. Prøver ble tatt fra sjiktet 0-10 cm. Det ble registrert H₂S lukt ved alle stasjonene.
Grabbhugg nummer 4 fra stasjon NV-13 skilte seg ut med bløtere, dypere sediment, mye ukompostert organisk materiale og særlig sterk H₂S-lukt Det ble tatt egen prøve av dette materialet. Observasjoner fra hver enkelt sta- sjon er gitt i vedlegg 1.
Figur 9 viser bilder av grabbprøver fra delområde C. Bildene viser tydelig det brune topplaget i sedimentene. Sedimentene fra de ulike stasjonene er forholdsvis like, selv om dybden på sedimentene varierte noe. En kan se skjellfragmenter, sjøpølser og noe tang i de fleste prøvene.
NV-10 NV-13
NV-09 NV-11
11
2.6 PRØVESTASJONER – OMRÅDE D
Område D ligger på 0-20 meters dyp i vestre del av Nordrevågen. Sedimentet her var generelt grovere med sand, grus og stein. Det hadde mer skjell og skjellfragmenter og en del svart, siltig sediment (Figur 10). Det ble regi- strert H₂S lukt ved 3 av 6 stasjoner og oljelukt fra 2 stasjoner. Det ble funnet enkelte krabber, noe mark og et stort skjell, men generelt få dyr. Observasjoner fra hver enkelt stasjon er gitt i feltnotatet, vedlegg 1.
Figur 10 viser bilder av grabbprøver fra delområde D. Det var store forskjeller over små områder og fra stasjon 20 lyktes det ikke å hente opp sedimenter, kun stor stein og tang.
NV-14 NV-19
NV-12 NV-15
NV-17 NV-18
12
3 RESULTATER
Prøvene ble sendt til akkrediterte laboratorium, ALcontrol Laboratories AB i Sverige for analyser av tungmetaller (arsen, bly, kobbber, kadmium, krom, kvikksølv , nikkel og sink), polyklorerte bifenyler (PCB7), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16), tributyltinn (TBT) og hydrokarboner (THC).
Kornstørrelsesanalyser ble gjort av Swedish Geotechnical Institute (SGI). Toksisitetstestene ble utført av Ge- sellschaft für bioanalytik (GBA), Tyskland.
Analyser av biota fra Nordrevågen og E. Coli i vann ble utført av Eurofins AS. Analyser av vannprøver for H₂S og O₂ ble utført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).
Fullstendige analysebevis er gitt i vedlegg 2.
3.1 SEDIMENTER
Resultatene av sedimentanalysene er klassifisert etter TA-2229/2007 Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Grensen mellom tilstandsklasse II og III i TA-2229/2007 tilsvarer grensen for risiko- vurdering i Trinn 1 i TA-2802/2011 Risikovurdering av forurenset sediment. Det vil si at overskridelse av tilstandsklas- se II i TA-2229/2007 krever at en må gjennomføre Trinn 2 av risikovurderingen (6).
3.1.1 KORNSTØRRELSE OG ORGANISK KARBON
Kornstørrelsesanalysene (Tabell 2) viser at innholdet under 63 µm varierte fra 7 til 33 % av sediment innholdet for hver stasjon (silt og leir sammenlagt). I gjennomsnitt for alle prøvene utgjorde silt og leir 21,2 % av sediment- innholdet. Gjennomsnitt av fraksjonene under 63 µm for de ulike delområdene ligger mellom 18,7-23,7 %. Majo- riteten av sedimentene var i sand fraksjonen. Innholdet av grus og stein er særlig høyt med tanke på at steiner (over 64 mm) for en stor del ble sortert ut av prøvene. Siktekurver ligger i vedlegg 2.
Dersom en sammenligner TOC dataene med prøver fra Vågen (7) som lå mellom 0,6-13%, og hadde et gjen- nomsnitt for alle delområdene på 6,7%, så ligger TOC-verdiene for Nordrevågen generelt lavere. Gjennomsnittet for alle delområdene i Nordrevågen var en TOC på 3,4 %.
Tabell 2. Fordeling av partikler større enn 2mm (grus og stein), sand, silt og leir i % av totalinnhold, og organiske materiale (TOC %) i sedimentprøver fra Nordrevågen. I høyre del av tabellen er gjennomsnittsverdier i delområdene for de ulike frak- sjonene. *NV-13 H4 er utelatt fra utregningen av gjennomsnitt for delområde C siden dette er et enkelt hugg som ikke er re- presentativ i forhold til de andre prøvene.
Område Analyse nr Stasjon >2 mm grus og stein 0,063-2,0mm - sand 0,063-0,0002 - silt <0,002 Leir > 2mm gj. sn Sand gj. sn Silt gj.sn Leir gj. sn TOC %
A 13356137 NV-1 (0-10cm) 7,0 67,7 20,3 4,9 2,9
A 13356138 NV-2 (0-10cm) 4,2 73,1 18,3 4,4 2,3
A 13356139 NV-3 (0-10cm) 7,9 61,2 26,0 4,8 11,9 64,4 19,4 4,3 4,3
A 13356140 NV-4 (0-10cm) 18,5 59,9 17,4 4,2 2,8
A 13356141 NV-5 (0-10cm) 21,8 60,2 14,9 3,1 2,2
B 13356142 NV-6 (0-10cm) 12,4 54,3 28,9 4,4 3,9
B 13356145 NV-21 (0-5cm) 44,1 44,8 9,0 2,1 28,3 51,3 17,1 3,3 2,5
B 13356147 NV-8 (0-5cm) 28,3 54,8 13,4 3,4 2,7
C 13356148 NV-9 (0-10cm) 11,8 57,9 25,4 4,9 4,0
C 13356149 NV-10 (0-10cm) 8,4 70,5 18,0 3,1 1,9
C 13356152 NV-11 (0-10cm) 19,8 58,5 16,8 4,9 13,3 63,9 18,7 4,2 3,0
C 13356160 NV-13 (0-5cm) 13,1 68,6 14,5 3,8 5,9
C 13356165 NV-13 H4 (0-10cm)* 9,8 50,7 30,1 9,4 16,0
D 13356156 NV-12 (0-10cm) 14,3 56,3 23,8 5,6 2,4
D 13356200 NV-14 (0-5cm) 21,2 68,8 7,3 2,7 1,2
D 13356204 NV-15 (0-5cm) 9,5 72,7 14,0 3,7 6,3
D 13356206 NV-16 (0-10cm) 20,5 70,5 6,3 2,7 19,4 61,8 15,2 3,6 1,4
D 13356208 NV-17 (0-5cm) 40,8 51,7 5,4 2,0 3,6
D 13356214 NV-18 (0-10cm) 11,6 63,3 22,2 2,8 3,8
D 13356219 NV-19 (0-10cm) 18,2 49,3 27,1 5,4 7,3
13 3.1.2 METALLER, PCB, PAH OG TBT
Resultatene av sedimentanalysene er presentert i Tabell 3 til tabell 6. Resultatene er klassifisert etter tilstandsklas- ser gitt i TA2229/2007 (5). Fargekoder er gitt i Figur 11.
For fullstendige analyserapporter se vedlegg 2.
Figur 11 viser klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Systemet er basert på effekter, hvor klassegrensene representerer en forventet økende grad av skade på organismesamfunn (5).
Resultatene i tabell 2 til tabell 6 samt kart i kapittel 3.1.4 viser at resultatene fra sedimentundersøkelsen i Nordre- vågen er konsistente med tidligere undersøkelser fra området (1; 2; 3).
For området samlet ligger arsen, kadmium og nikkel i tilstandsklasse I og II, krom og sink opp til tilstandsklasse III, bly og PCB opp til tilstandsklasse IV, mens kobber, kvikksølv, PAH og TBT er opptil tilstandsklasse V. For sistnevnte sin del ligger alle enkeltprøver i tilstandsklasse V.
Tabell 3 viser utvalgte analyseresultat fra delområde A. Se ellers vedlegg 1 og 2 for feltnotater og fullstendige analyseresultat.
Gjennomsnittsverdier for hver parameter er til høyre i tabellen.
Delområde A A A A A A
Prøvelokalitet NV-1 NV-2 NV-3 NV-4 NV-5 Gj.snitt prøver
TOC % av TS 2,9 2,3 4,3 2,8 2,2 2,90
Arsen, As mg/kg TS 14 16 19 14 12 15
Bly, Pb mg/kg TS 91 68 100 73 68 80
Kadmium, Cd mg/kg TS 0,49 0,4 0,49 0,34 0,29 0,40
Kobber, Cu mg/kg TS 110 67 230 72 63 108
Krom, Cr mg/kg TS 600 280 420 230 290 364
Kvikksølv, Hg mg/kg TS 1,2 0,81 2,9 0,88 0,89 1,34
Nikkel, Ni mg/kg TS 18 14 16 15 13 15
Sink, Zn mg/kg TS 290 310 340 230 200 274
Tributyltinn, TBT µg/kg TS 400 370 970 600 300 528
Sum PCB_7 mg/kg TS 0,31 0,27 0,37 0,13 0,10 0,24
Sum PAH(16) mg/kg TS 11 39 24 18 7,6 20
14
Tabell 4 viser utvalgte analyseresultat fra Område B. Ved prøvelokaliteter markert med * var det ikke mulig å få opp fulle grabber (se ellers vedlegg 1 og 2). Gjennomsnittsverdier for hver parameter er til høyre i tabellen.
Tabell 5 viser analyse resultat fra Område C. Prøvelokalitet NV-13 H4* er utelatt i beregning av gjennomsnitt for delområdet (se ellers vedlegg 1 og 2). Gjennomsnittsverdier for hver parameter er til høyre i tabellen.
Delområde B B B B
Prøvelokalitet NV-6 NV-8* NV-21* Gj.snitt prøver
TOC % av TS 3,9 2,7 2,5 3,03
Arsen, As mg/kg TS 29 21 18 23
Bly, Pb mg/kg TS 150 130 76 119
Kadmium, Cd mg/kg TS 0,97 0,51 0,28 0,59
Kobber, Cu mg/kg TS 200 210 71 160
Krom, Cr mg/kg TS 980 790 270 680
Kvikksølv, Hg mg/kg TS 4,1 4,4 1,0 3,17
Nikkel, Ni mg/kg TS 23 31 14 23
Sink, Zn mg/kg TS 520 520 270 437
Tributyltinn, TBT µg/kg TS 2600 3000 640 2080
Sum PCB_7 mg/kg TS 0,66 1,40 0,11 0,72
Sum PAH(16) mg/kg TS 25 360 9,4 131
Delområde C C C C C C
Prøvelokalitet NV-9 NV-10 NV-11 NV-13 NV-13 H4* Gj.snitt prøver
TOC % av TS 4,0 1,9 3,0 2,4 16,0 2,83
Arsen, As mg/kg TS 34 11 9,7 10 18 16
Bly, Pb mg/kg TS 230 75 110 85 240 125
Kadmium, Cd mg/kg TS 2,1 0,5 1,1 0,42 1,6 1,03
Kobber, Cu mg/kg TS 450 68 220 96 350 209
Krom, Cr mg/kg TS 1000 480 210 500 1800 548
Kvikksølv, Hg mg/kg TS 5,2 1,1 1,5 1,1 2,6 2,23
Nikkel, Ni mg/kg TS 67 13 38 16 38 34
Sink, Zn mg/kg TS 840 240 380 200 640 415
Tributyltinn, TBT µg/kg TS 5300 500 1500 1200 4900 2125
Sum PCB_7 mg/kg TS 3,5 0,24 0,22 0,24 0,75 1,05
Sum PAH(16) mg/kg TS 13 8,3 2,7 11 14 9
15
Tabell 6 viser analyse resultat fra Område D. Ved prøvelokaliteter markert med * var det ikke mulig å få opp fulle grabber (se ellers vedlegg 1 og 2). Gjennomsnittsverdier for hver parameter er til høyre i tabellen.
Tabell 7 viser de samlede gjennomsnittsverdiene for hvert delområde. NV-13 H4 er ikke med i beregningen av gjennomsnitts- verdiene for delområde C.
3.1.3 PCB-PROFILER
PCB-profilene viser et stort samsvar (Figur 12), men det er likevel vanskelig å konkludere. Analyseresultatene er sammenligninget med ulike blandinger, og det er Clophen A60 som viser at de største likhetene. PCB-profilene ved NV-2 og NV-3 er mindre lik resten av prøvene, og har antakelig en annen opprinnelse.
Clophen A60 er tungt nedbrytbar og bindes til finkornede partikler. Clophen-blandingene ble produsert ved Bayer-fabrikken i Tyskland, og brukt blant annet som transformatorolje og som tilsats til visse typer maling. Pro- duksjonen av Clophen A-60 stanset i 1983.
Delområde D D D D D D D D
Prøvelokalitet NV-12 NV-14* NV-15* NV-16 NV-17* NV-18 NV-19 Gj.snitt prøver
TOC % av TS 5,9 1,2 6,3 1,4 3,6 3,8 7,3 4,21
Arsen, As mg/kg TS 46 8,4 11 17 14 15 25 19
Bly, Pb mg/kg TS 180 41 83 48 110 110 150 103
Kadmium, Cd mg/kg TS 1,80 0,22 0,76 0,36 0,66 1,10 1,30 0,89
Kobber, Cu mg/kg TS 220 31 110 56 200 110 160 127
Krom, Cr mg/kg TS 2400 120 640 450 610 930 1700 979
Kvikksølv, Hg mg/kg TS 1,6 0,4 3,6 0,7 1,8 1,2 1,3 1,51
Nikkel, Ni mg/kg TS 48 9 18 12 68 18 25 28
Sink, Zn mg/kg TS 550 110 300 190 230 270 390 291
Tributyltinn, TBT µg/kg TS 690 210 380 440 420 870 1400 630
Sum PCB_7 mg/kg TS 0,37 0,062 0,19 0,11 0,11 0,20 0,41 0,21
Sum PAH(16) mg/kg TS 30 8 13 4,6 16 20 19 16
Delområde A B C D
Antall stasjoner 5 3 5 7
TOC 2,90 3,03 2,83 4,21
Arsen, As 15 23 17 19
Bly, Pb 80 119 148 103
Kadmium, Cd 0,40 0,59 1,14 0,89
Kobber, Cu 108 160 237 127
Krom, Cr 364 680 798 979
Kvikksølv, Hg 1,34 3,17 2,30 1,51
Nikkel, Ni 15 23 34 28
Sink, Zn 274 437 460 291
Tributyltinn, TBT 528 2080 2680 630
Sum PCB_7 0,24 0,72 0,99 0,21
Sum PAH(16) 20 131 10 16
16
Figur 12 viser PCB-kongerne for alle sedimentprøvene og for Clophen A-60. PCB-kongener under deteksjonsnivå har fått ver- dier satt til halv deteksjonsgrense, og prosedyrer i (8) er ellers brukt. Profil for Clophen A-60 er gitt av Roger M. Konieczny (pers. med).
3.1.4 KARTPRESENTASJON AV DATA
Kartene inkluderer også eldre sedimentprøver og kan dermed også eventuelt gi et inntrykk av om det har vært endringer over tid. Ved å inkludere det gamle datagrunnlaget får en et enda bedre grunnlag for å se hvorvidt forurensingen ligger punktvis eller om den er jevnt fordelt i området (diffus belastning).
Posisjonene til de gamle prøvestasjonene er merket som en * i kartene. Dersom disse prøvestasjonene er inklu- dert i kartanalysen er det en sirkel inne i stjernen (som her ). Sedimenter fra gamle prøvestasjoner er ofte ana- lysert for enkelt parametere (eks. PCB), men er ofte ikke analysert for eksempelvis TBT.
Kartene er laget i ArcGIS ved å bruke en «Inverse distance weighting (IDW)» teknikk. Denne teknikken fungerer best når prøvetettheten er stor, som tilfellet er i Nordrevågen. Det er lagt inn at signifikansen til enkeltpunkt blir lite påvirket av punkt som ligger lenger borte, og at et område på 25 m rundt punktet blir brukt til interpolasjo- nen i kartet. Dette gjør at hvert prøvepunkt i kartet vil ligge innenfor den riktige tilstandsklassen.
Tilsvarende kart over større deler av Bergen havn er gitt i vedlegg 3. For kartene fra Bergen Havn prosjektet så er det brukt samme analyseverktøy og metode, men det var nødvendig å bruke andre innstillinger for å få heldek- kende områder. Her er det brukt innstillinger som lar et større område rundt prøvestasjonene bli brukt i interpo- lasjonen (100 m radius), og at det er antall punkt som bestemmer interpolasjonen, ikke en bestemt radius. Der- med er det mulig å få heldekkende områder for Puddefjorden og Bergen havn, selv om det er færre prøvepunkt enn i Nordrevågen.
17
Figur 13 viser fordelingen av TBT i Nordrevågen. Det ble opprettet tilstandsklasser 5a til 5d for å vise variasjonen i mengde forurensing, og lokalisering av kjerneområdene for forurensing (delområde B og C).
Figur 14 viser distribusjonen av kobber i Nordrevågen. De fleste prøvene ligger i tilstandsklasse 4 og 5 med en uteligger i til- standsklasse 1 i den nordlige delen av området.
18
Figur 15 viser at det er en større variasjon i distribusjonen av kvikksølv enn for de andre parametrene, og at det er vanskelig å peke ut et kildeområde for forurensingen.
Figur 16 viser fordelingen av bly i Nordrevågen. Hoveddelen av prøvene ligger i tilstandsklasse II til IV, men to av prøvene tatt i 2012 (1) ligger i tilstandsklasse 1.
19
Figur 17 viser fordelingen av PAH i Nordrevågen. Prøvene fra denne undersøkelsen ligger i tilstandsklasse 3 til 5, mens to av prøvene fra 2012 er i tilstandsklasse 2 (1). Den østlige prøven (NV-08) er klart mest forurenset av PAH.
Figur 18 viser fordelingen av PCB i Nordrevågen. Kartet viser tydelig større forurensing i den østlige delen utenfor forsvarets anlegg.
20
For å kunne sammenligne mengde og type miljøgifter i Nordrevågen med forurensninger ellers i Bergen Havn er det lagt ved kart fra Bergen Havn prosjektet. Disse kartene er oppdatert med de nyeste data fra Store Lunge- gårdsvann og Nordrevågen, men skiller seg litt ut ved at de bruker en grovere interpolering for å kunne lage hel- dekkende kart. Derfor vil detaljer fra Nordrevågen ikke vises på disse kartene. Kartene ligger som vedlegg 3.
3.1.5 HYDROKARBONER
Det ble registrert oljelukt og oljefilm i flere prøvestasjoner. Hydrokarboner i den tyngste fraksjonen (C12-35) ble imildertid påvist i alle sedimentprøvene fra Nordrevågen. Totale hydrokarboner (THC) er ikke angitt med egen grenseverdi i risikoveilederen for sediment (TA 2802/2012) i det giftvirkningen av THC er ansett dekket gjen- nom vurderingen av PAH-innholdet (6). Sammenligner en PAH distribusjonen i Figur 17 med konsentrasjonen av THC i Figur 19 så ser en imidlertid store ulikheter.
Figur 19 viser Alifater C12-C35. Det er stor variasjon, men med noe større konsentrasjon i område C. Klasseinndelingen er satt vilkårlig for å illustrere konsentrasjonsforskjeller i området.
3.1.6 REDOKS OG PH
Måling av redoks (Eh) og pH ble utført med feltinstrumentet Eijkelkamp Multimeter 18.50.01 direkte ned i se- dimentoverflaten fra lukene på grabben. Redoks-elektroden av platina ble ført ned i sedimentet og multimeteret ble avlest etter at redoks-potensialet var stabilt. Deretter ble pH-proben ført ned i samme hull og avlest etter at pH-verdi var stabil. Den samme prosedyren ble gjentatt på 1 og 5 cm dyp i samme prøve.
Redoks-verdiene er relativt høye og indikerer oksygen i det øverste sedimentlaget (1-5 cm) ved de stasjonene som ble prøvetatt. Ved prøvetaking ble det imidlertid observert H₂S lukt som indikerer at det dypere sedimentet er
21
anoksisk. Det ble målt lave redoks-verdier (Eh <0 mV) i 1 av 7 sedimentprøver. Redoks-verdien falt med økt måledyp i sedimentet. De laveste verdiene ble målt i delområde C.
Prosedyren for måling av redoks tar ikke sikte på et presisjonsnivå tilsvarende det som kan oppnås under ideelle forhold på laboratoriet, men gir en indikasjon på forholdene. Det må påregnes en viss grad av usikkerhet.
Tabell 8 viser redoks potensialet og pH på 1 og 5 cm dyp i sedimentene.
3.1.7 TOKSISITET OG HELSEDIMENTTEST
Toksisitetstestene Skeletonema i porevann, DR Calux og helsedimenttest ble utført på en blandprøve fra hvert delområde. Tabell 9 viser resultatene fra toksisitetstestene fra de ulike delområdene.
I Skeletonema-testene podes porevann fra sedimentet med algen Skeletonema costatum. Toksisitet beregnes som veksthemming ved å sammenlikne veksthastighet i prøven med veksthastighet i en kontrollkultur. Resultatene oppgis som TU (toxic unit).
DR-CALUX-testen måler effekten av dioksiner og dioksinliknende stoffer i sedimentet ved hjelp av en rapport- gen test. Metoden kan i risikoformål erstatte kjemisk analyse av dioksiner og dioksinliknende PCB i sedimentene.
Resultatet oppgis som toksisitetsekvivalenter til dioksin (TEQ ng/kg). Resultatene fra Nordrevågen overskrider grenseverdien for alle prøvene.
Område A (nord) og D (vest) har høyeste TU-verdier for Skeletonema, men lavest for Dr. Calux TEQ. Alle områdene overskrider grenseverdiene satt i TA-2802/2011 (6).
Helsedimenttest ble utført med krepsdyret Corophium volutator. Testen foregår ved at et kjent antall av krepsdyret eksponeres for det aktuelle sedimentet i 10 dager. Deretter registreres antall levende og døde. Resultatene varierte fra 3-12% dødelighet. Det ble ikke påvist dødelighet over grenseverdien 20%.
Tabell 9. Resultatene fra toksisitetstestene viser at alle delområdene i Nordrevågen overskrider grenseverdiene satt i TA- 2802/2011.
Dyp i Sediment 1 cm 1 cm 5 cm 5 cm temp 0C Instrument Merknad
Type analyse Eh pH Eh pH
NV-2 216 7.89 121 7,93 12,5 Multimeter Eh Temp justert 15 0C
NV-8 221 8.05 159 7,97 13,5 Multimeter Eh Temp justert 15 0C
NV-9 195 8.17 104 8,18 no data Multimeter Eh Temp justert 15 0C
NV-11 42 8.71 -48 8,12 13,5 Multimeter Eh Temp justert 15 0C
NV-15 738 7.81 728 7,98 12,9 Multimeter Eh Temp justert 15 0C
NV-17 203 7.86 198 7,91 13,5 Hanna Cambo Eh auto temp-korrigert
NV-18 187 7.91 188 7,93 12,6 Hanna Cambo Eh auto temp-korrigert
Enhet
Grenseverdi i
TA-2802/2011 Område A Område B Område C Område D
Vekt kg 30 30 30 30
Tørr vekt % 53,2 56,6 49,9 54,9
Tox-test Skeletonema
costatum TU 1 15 5 8 15
Helsedimenttest
corophium volutator % dødlighet 20 12 3 7 3
DR CALUX ng TEQ/kg TS 50 110 280 220 120
22
3.2 BUNNDYR
Det var generelt lite bunndyr i sedimentet fra Nordrevågen. Det ble funnet noe mark, slangestjerner, krepsdyr, småkrabber og skjell. Det ble samlet inn nok materiale til to prøver. Prøvene bestod hovedsakelig av børstemark og skjell og ble analyser for innhold av kvikksølv, PCB7, fett og tørrstoff (se ellers Vedlegg 1 for utfyllende in- formasjon om bunndyr funnet i ulike delområder).
3.2.1 KVIKKSØLV OG PCB7
Resultatene fra analyse av bunndyr er vist i Tabell 10. Dataene fra Nordrevågen er sammenlignet med data fra bioakkumulasjonstester som er utført med sediment fra Vågen i Bergen (9). Resultatene for kvikksølv i bunndyr fra Nordrevågen er i samme størrelsesorden som innhold i bunndyr eksponert for sediment fra Vågen. Gjen- nomsnittlig innhold av PCB i bunndyr fra Nordrevågen er imidlertid 3 ganger høyere enn gjennomsnittlig inn- hold av PCB i bunndyr eksponert for sediment fra Vågen. Resultatene for kvikksølv er også på nivå med blåskjell som er rapportert i Kostholdsrådundersøkelsen fra Bergen Byfjord, mens innholdet av PCB er høyere (2007).
Det finnes ikke egne tilstandsklasser for bunndyr. Sammenliknet med tilstandsklasser for blåskjell ( SFT TA1467/1997) ville prøvene fra Nordrevågen for kvikksølv være i klasse II (moderat forurenset) og for PCB i klasse II (moderat forurenset) og klasse III (markert forurenset).
Tabell 10 viser resultatene fra analyser gjort på innsamlet bunndyr i Nordrevågen. På grunn av få antall bunndyr er det gjort analyser av område A og D og område B, C og D samlet.
Kvikksølv PCB Fett Tørrstoff
mg/kg vv) mg/kg vv) % %
Bunndyr, Nordrevågen prøve 1 (område A, D) 0.010 0.008 1.6 15 %
Bunndyr, Nordrevågen prøve 2 (område B,C,D) 0.014 0.065 1 14 %
Bunndyr, Vågen (Snitt bioakkumuleringstest NIVA, 2012) 0.009 0.012 0.7 10 %
Blåskjell fra Byfjorden (Snitt kostholdsrådundersøkelser, NIFES 2007) 0.010 0.004
Det er imidlertid målt betydelig høyere konsentrasjoner av både kvikksølv og PCB i fiskefilet fra Byfjorden, og gjeldende kostholdsråd er gitt på bakgrunn av dette (10).
3.3 VANN
Vannprøver ble undersøkt i fem stasjoner. Disse ble plassert i nærheten av kjente overvannsutløp for avløpsnet- tet, foran utløp av Vågedalselva og i det dypeste området i Nordrevågen (Figur 3).
3.3.1 OKSYGEN, SALINITET OG TEMPERATUR
Oksygen, temperatur og salinitet ble målt i hele vannsøylen ned til 0,5 meter over bunnen i 5 stasjoner. Sonden som ble brukt for å måle temperatur, salinitet og oksygen heter SAIV SD204. Det ble også tatt ut vannprøver 0,5 meter over bunnen i de samme prøvestasjonene. Analysene av vannprøvene for oksygen/H₂S er gjort etter Winklers titrimetriske metode.
Det ble ikke funnet H₂S i noen vannprøver. Stasjon 15 har noe lavere oksygen-innhold under sprangsjiktet. Pro- filer for oksygen, salinitet, temperatur er gitt i vedlegg 4.
23
Tabell 11. Vannprøvene viser at det er oksygen over sjøbunnen ved alle stasjonene. To parallelle prøver ble analysert for hver stasjon (forskjell paralleller). Vannkvaliteten for O₂ er satt etter tilstandsklassifisering i SFT 97:03 (11).
3.3.2 E.COLI
Det ble tatt vannprøver i 4 stasjoner. I nærheten av utløp for overløp fra avløpsnettet ble prøvene tatt 0,5 meter over sjøbunnen. Ved utløp av Vågedalselva ble det tatt prøve av overflatevann (NV-11). Analyser av E.Coli i vann benyttes som indikator på tilførsel av fersk fekal forurensning. Tabell 12 viser resultatene av E. Coli analy- sene. SFT 97:04 og Statens Helsetilsyn (1994) har grense på 100 E.Coli pr 100ml for "godt badevann". 100-1000 pr 100ml er "mindre godt", og >1000 pr 100ml er "ikke akseptabelt badevann". Sammenlignet med en rapport som kontrollerte friluftsbad i Bergen og Os i 2012 (12) er verdiene ved NV-11 høye, men det antas at det har sammenheng med utslipp fra overløp. Det nevnes (12) at det ved store nedbørsmengder er det ikke uvanlig å få verdier over 1000 E.Colipr 100 ml på grunn av mye overflate avrenning. Det var lite nedbør under feltarbeidet i Nordrevågen, og sett i lys av dette virker verdien av E. Coli ved NV-11 noe høy.
Tabell 13 viser resultatene av E. Coli analysene av vannprøvene. Legg merke til at prøve NV-11 er tatt i overflaten, mens de andre er tatt 0,5 m over sjøbunnen. Prøvene kan derfor ikke sammenlignes direkte.
Oksygen Oksygen Forskjell SFT-97-03 Dyp, m mg/l ml/l paralleller dypvann
St. 2 24 6,85 4,80 0,94 % meget god
St. 8 8,5 6,81 4,77 0,38 % meget god
St. 11 7,5 6,83 4,78 0,03 % meget god
St. 17 3,5 7,06 4,94 0,45 % meget god
St. 15 13,5 3,93 2,75 3,93 % mindre god
E. Coli (Colilert) <10>24190/100ml
Prøveserie Prøvekode Prøvereferanse E. Coli cfu/100 ml
EUNOBE-00008217 441-2013-1016-008 NV-8 30
EUNOBE-00008217 441-2013-1016-010 NV-11 overflate 4890
EUNOBE-00008217 441-2013-1016-012 NV-15 190
EUNOBE-00008217 441-2013-1016-013 NV-17 160
24
4 DISKUSJON
Analysene av sedimentprøvene som er utført viser at samtlige delområder i Nordrevågen overstiger grensever- dien for risikovurdering trinn 1satt i TA-2802/2011 for en rekke parametere og flere toksisitetstester (stort sett lik grensen mellom tilstandsklasse II og III i TA-2229/2007) (5). PAH16, PCB, TBT og metallene bly, kobber, kvikksølv og sink er påvist i tilstandsklasse IV og V.
Bly er i tilstandsklasse II ved 8 stasjoner fordelt over alle delområdene. NGI (1) analyserte to kjerneprøver hvor bly var i tilstandsklasse I helt i sør i Nordrevågen. Etter korrespondanse med dykkerfirmaet som utførte jobben, er det noe usikkert hvor dypt kjernene ble tatt. Gjennomsnittsverdiene for bly i delområde B, C og D i Nordre- vågen ligger likevel i tilstandsklasse IV (Tabell 7).
Kvikksølv varierer fra tilstandsklasse II til V i Nordrevågen, med noe lavere konsentrasjoner i de sentrale og dypere områdene. For kobber ligger mesteparten av Nordrevågen i tilstandsklasse IV med små forskjeller fra de ulike delområdene.
Sum PAH16 varierer fra tilstandsklasse II i delområde C til tilstandsklasse V i område A og B. Fordelingsmøns- teret i Nordrevågen er forholdsvis lik det til kvikksølv med mindre forurensing i de grunneste områdene av om- råde C. Av de 16 PAH-forbindelsene er 12 påvist i tilstandsklasse IV og V. Benso(a)pyren er funnet i til- standsklasse III og IV. I forhold til kilde av PAH forurensing, så er ikke fordelingen av lette og tyngre PAH for- bindelser i prøvene fra Nordrevågen så klare som i Vågen (7). Ved å se på forholdet mellom fenantren til antra- cen (fen/ant) så antyder dette at det er en pyrogen kilde heller enn en petrogen kilde (13; 14), men det er samti- dig mange feilkilder knyttet til slik kildesporinger. Pyrogene kilder er gjerne knyttet til forbrenning av trevirke samt eksos fra trafikk. Pyrogene PAH-forbindelser kan binde og redusere biotilgjengeligheten (15).
De høyeste konsentrasjonene av PCB er konsentrert i et begrenset område av delområde C foran forsvarets an- legg. Det er tre prøver som har tilstandsklasse V, av disse er to eldre prøver (1; 2) og en fra denne undersøkelsen.
Det er også en markant intern variasjon i delområde C med sedimenter i tilstandsklasse II og III i den sørlige delen, mens området lenger øst som nevnt ligger i tilstandsklasse V. En sammenlikning av andelen enkeltkonge- ner PCB i sedimentprøvene (Figur 12) viser at prøvene har tilnærmet lik profil. Dette tyder på at området kan være forurenset fra bruk av samme type produkt og/eller fra samme kilde. Det blir likevel mye spekulasjon, og det må tas forbehold med hensyn til individuell nedbryting av kongenere (16).
TBT har siden 1960-årene vært brukt i bunnstoff på båter, men har nå vært totalforbudt siden 2008. Som ventet ligger TBT verdiene veldig høyt, og samtlige prøver fra Nordrevågen er i tilstandsklasse V. For å se forskjeller ble det opprettet klasser innad i tilstandsklasse V. Grenseverdien for TBT er i TA-2802/2011 risikovurdering trinn 1, satt til 35 µg/kg selv om dette avviker fra grensen mellom Klasse II og III i klassifiseringssystemet. De høyeste verdiene av TBT i Nordrevågen ligger over 100 ganger høyere enn grenseverdien i TA-2802/2011.
Med hensyn til kornfordeling så er massene i Nordrevågen grove med rundt 21 % silt og leir. Det vil si at 79 % av massene består av sand, grus og stein (Tabell 2). TOC ligger på 3,4 % for området samlet. Sannsynligheten for at det er tykke lagpakker med siltige, finkornige sedimenter ansees derfor som forholdsvis liten, selv om det kan være lommer med tykkere sedimentlag. Sedimentkjernene på 23 og 28 cm som ble tatt ved NV-11 tyder på at det er mest sedimenter i den innerste bukten (sør i delområde C). Det ble observert gjennom bruk av undervanns- kamera og i grabbprøvene at det var store forskjeller på små avstander på havbunnen.
Generelt kan de se ut som om sjøbunnen i område B og nordre del av område C har de høyeste miljøgiftkon- sentrasjonene. Det kan også se ut som at det er noe lavere konsentrasjoner sør i delområde C enn i de øvrige områdene. Dette er tilfellet for PCB, PAH, bly og delvis kvikksølv. Flere faktorer kan påvirke fordelingen av forurensning i Nordrevågen. Forurensningen kan skyldes flere utslippskilder og være påvirket av partikkeltrans- port langs sjøbunnen. Noe av usikkerheten ligger i at de fleste av de lave verdiene i område C er fra prøver tatt
25
med dykkere i 2012 (1), og det er ikke kjent hvor dypt kjernene gikk. Analysene ble foretatt på alt materialet i kjernene. En annen faktor som kan bidra til de lavere verdiene er eventuelt mindre forurenset materiale som blir fraktet ut av Vågedalselven helt sør i Nordrevågen, og som avsettes i en bakevje hvor prøvene fra 2012 ble tatt (1). En tredje faktor som kan spille inn er strømningsforhold i Nordrevågen som påvirkes sterkt av tidevann og vindforhold. Ved stormer blir store steiner kastet på land langs strandsonen i sørøst, og dette vil ha påvirkning på spredning, erosjon og avsetting av sedimenter i Nordrevågen. Det er likevel vanskelig å konkludere i saken siden dette er komplekst, og sedimenter fra Puddefjorden også kan tilføre forurensing.
Det ble påvist relativt lave konsentrasjoner av kvikksølv og noe høyere innhold av PCB i bunndyr fra Nordrevå- gen. Opptak i organismer avhenger blant annet av miljøgiftenes biotilgjengelighet. Miljøgifter kan under ulike forhold være bundet i sedimentet og dermed være mindre tilgjenglig for opptak i næringskjeden. For eksempel kan organiske miljøgifter være sterkt bundet til organisk karbon, mens metaller i anoksiske sedimenter kan være bundet i metallsulfider og dermed mindre biotilgjengelig. De relativt lave konsentrasjonene av kvikksølv som er målt i bunndyr fra Nordrevågen sammenliknet med de høye konsentrasjonene i sedimentet kan indikere en viss binding av kvikksølv i sedimentet. Observasjon under prøvetaking tyder også på at sedimentet er anoksisk under det øverste topplaget, mens redoksmålingene tyder på at det er tilgang til oksygen lenger ned i sedimentlagene.
Strømforhold vil også kunne virvle sediment opp i oksygenrike vannmasser. Innholdet av organiske karbon er relativt lavt (3,4%) i Nordrevågen, og det er derfor mindre trolig at organiske miljøgifter som PCB er bundet i sedimentet i særlig stor grad. Undersøkelsen av bunndyr fra Nordrevågen er begrenset til to prøver og et fåtall arter. De kan kun benyttes som en indikasjon på forholdene.
26
5 KONKLUSJON
Sjøbunnen i Nordrevågen er forurenset med ulike miljøgifter i konsentrasjoner høyere enn grenseverdiene for risikovurdering Trinn 1 (6), og området må gjennom Trinn 2 i risikovurderingen.
Det er ikke en tydelig forurensingsgradient fra et enkelt område, og det er uklart om, eller i hvor stor grad strøm- ningsforhold påvirker avsetning og erosjon av sedimenter i Nordrevågen. For enkeltstoffer som PCB, TBT og til dels kvikksølv og PAH, er det likevel noe mer forurenset i den østlige delen av Nordrevågen.
Det er mindre sannsynlig at det er tykke sedimentlag med forurensede masser i Nordrevågen siden det er en stor andel av sand, grus og stein i sedimentene.
27
REFERANSER
1. Norges Geoteknisk Institutt. Prøvetaking av slam ifm. dykking i Nordrevågen, Bergen. 2012.
2. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Undersøkelse av PCB i det marine miljø utenfor ubåtbunker ved Nordrevåg, Bergen. Fase 1 - innledende observasjoner. NIVA. Bergen : NIVA, 1992. O-92008.
3. Noteby. Prøvetaking for PCB-analyse. Ubåtbunker Laksevåg, Bergen. Bergen, Nordrevågen. : s.n., 1992.
4. COWI. Prøvetakingsplan Nordrevågen. 2013. s. 27, Plan. Inkluderer SHA-plan.
5. SFT. TA2229/2007 - Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. 2007.
6. Klif. TA2802/2012 - Risikovurdering for forurenset sediment. 2012.
7. COWI. Forurenset sjøbunn i Vågen. Oppdatert risikovurdering. s.l. : Bergen Kommune, 2013.
8. Konieczny, R. og Mouland, L. SFT-rapport 97:33. Tolking av PCB-profiler. 1997. s. 49.
9. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). NIVA 6449-2012 - Biotilgjengelighet av miljøgifter i sedimenter fra Vågen i Bergen. 2012.
10. NIFES. Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord 2007. 2007.
11. SFT. TA-1467/1997 - Klassifisering av miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Veiledning. 1997.
12. Bergen Kommune, Etat for helsetjenester. Undersøkelse av friluftsbad i Bergen og Os. s.l. : Bergen Kommune, Byrådsavdelingen for helse og omsorg, 2012.
13. Budzinski, H., et al. Evaluation of sediment contamination by polycyclic aromatic hydrocarbons in the Gironde estuary.
s.l. : Marine Chemistry 1997, 58 (1-2), 85-97.
14. Gschwend, P. M. and Hites, R. A. Fluxes of Polycyclic Aromatic-Hydrocarbons to Marine and Lacustrine Sediments in the Northeastern United-States. s.l. : Geochim. Cosmochim. Acta 1981, 45 (12), 2359-2367., 1981.
15. Klif. TA-2583/2009 - PAH-forurensing av sjøbunn. En oversikt over kunnskapsstatus. 2009.
16. NGU. Rapport 2010.051 - PCB i maling og sandfag fra området Kirkebukten, Bergen. 2010.
28
VEDLEGG
1. Feltnotater og tabell over prøvestasjoner.
2. Analyseresultat; miljø, biota, toksisitetstest, E. Coli, kornfordeling, 3. Forurensingskart, Bergen havn.
4. Oksygen, temperatur og salinitets profiler.
Forsvarsbygg Futura / COWI
