Avd. for Kreftbehandling

Ivar Hompland

Overlege Sarkomgruppen Avd. for Kreftbehandling

Radiumhospitalet

Hva er sarkom?

• Sarx = kjøtt

• Kreft som oppstår i binde- og støttevev, for eksempel

skjelett, brusk, fett, muskler, nerver, blodårer og annet bindevev

• I motsetning til carcinomer som oppstår i cellelaget som kler innsiden og utsiden av oss

Hvor vanlig er sarkom?

• Sarkomer er sjeldne og står for omtrent 1 % av alle krefttilfeller

• Omtrent 300 nye sarkomer årlig i Norge

227 nye sarkomer diagnostisert ved Radiumhospitalet i 2011

• Vanligere hos barn og unge

5-10% av alle krefttilfeller

Hvorfor får man sarkom?

• I de fleste tilfeller vet vi ikke

• Etter strålebehandling

• Enkelte sjeldne arvelige tilstander

• Muligens noen kjemikalier

• Lymfødem (?)

• HIV – Kaposis sarkom

Hvordan oppdages sarkom?

• Avhengig av type sarkom og hvor på kroppen det er

• Nyoppstått kul eller klump

• Oftest ikke vondt

• Ofte ikke sykdomsfølelse

Hvordan finner vi ut at det er et sarkom?

• Klinisk undersøkelse

• Billeddiagnostikk (røntgen, CT, MR, PET/CT, skjelettscintigrafi)

• Vevsprøve (biopsi) = fasit

Utredning Sarkomsenter

CT veiledet biopsi Åpen biopsi

Biopsikanalen skal ut tilslutt

… enten biopsi er tatt UL-, CT- veiledet eller åpen…

Hvordan deler vi inn sarkomer?

• Minst 50 ulike typer sarkom

• To hovedklasser: bløtvev og ben

• Bensarkomer

Osteosarkom, kondrosarkom, Ewings sarkom, etc

• Bløtvevssarkomer

GIST, MPNST, UPS, leiomyosarkom, rhabdomyosarkom, liposarkom,

synovialt sarkom, etc

12 per million

Bløtvevssarkomer

• Alder: gj.sn. 55 år

• Mann/Kvinne: 1.5/1

• Ca. 60 % på armer eller ben, men de kan finnes overalt

• Stor forskjell på hvor hissig sykdommen er

• 80% er klassifisert som aggressive

Osteosarkom Ewing sarkom Chondrosarkom 15-20 år, hale 10-15 år, ikke > 40 55 år, sjelden barn

> 50%

Sarkommøte

• Ukentlig

• Tverrfaglig

• Diskutere utredning og behandling

Onkolog Ortoped

Kirurger: Abd/gyn/thorax o.a Radiolog

Patolog Cytolog

Nuklærmedisiner Kreftsykepleier Fysioterapeut

• Kirurgi

Avhengig av hvor tumor er lokalisert

• Stråling (Preop/postop/definitiv)

Foton

Proton (utlandet)

• Systemisk behandling

Pre/post op cellegift

Målrettet behandling

immunterapi

Multimodal behandling

Viktigste modalitetene

Gis i forskjellige kombinasjoner

Kirurgi

• Kan være omfattende

• Viktig å fjerne svulsten med friskt vev rundt

Derfor ofte mye som må fjernes

• Bør utføres ved sarkomsenter

• Dårlig kirurgi øker risikoen for tilbakefall

Lipom – marginal margin

Lipom – marginal margin

Arterie og vene

Muskel

Isjias nerven Lårben / femur

Muskel

Biopsikanal

Cellegift

• Viktig ved bensarkomer

• Ikke fullt så viktig ved mange bløtvevssarkomer

• Mange typer cellegift og mange ulike behandlingsopplegg

• Akutte bivirkninger og senbivirkninger

Nye kreftmedisiner

Immunterapi

• Foreløpig lite data for sarkomer

• Gis ikke til sarkompasienter i Norge utenom kliniske studier

Strålebehandling

• Som tillegg til kirurgi

Reduserer risiko for tilbakefall

• Smertelindrende og bremsende når man ikke kan operere

• Brukes ikke ved alle typer sarkomer

Stor forskjell i følsomhet for stråling

Kontroller

• Hensikt: oppdage tilbakefall og identifisere og behandle (sen)bivirkninger

• Klinisk kontroll, blodprøver, bildediagnostikk

• Kontrollintervall avhengig av type sarkom og behandling

• Hovedregelen er 10 års oppfølging

 hver 3. måned i 2 år

 hver 6. måned fra år 3-5

 årlig fra år 6-10

• Primærhelsetjenesten avgjørende for god oppfølging

Ettervirkninger

• Veldig vanlig

• Avhengig av type behandling

• Veldig forskjellig

Fatigue=Slapphet/Sliten

Fatigue

• Multimodal

behandling 51 %

• Kirurgi og stråling 20 %

Smerter

Psykisk

Infertilitet

• Sædbanking hos menn

• Cryopresevering av ovarialvev?

Endret kroppsbilde

Sarkomforskning – internasjonalt

samarbeid

Hva er blitt bedre de siste årene?

• Overlevelse ved osteosarkom

 15-20% på 60-tallet, ca 70% nå

 Først og fremst pga cellegift

 Færre amputasjoner

• Bedre inndeling av sarkomer og mer presis diagnostikk

 f.eks. molekylære profiler av hver enkelt svulst

 gir oftere riktig behandling til riktig pasient

 personalisert (skreddersydd) behandling

• Mer målrettet behandling

 Glivec ved GIST

 angriper bestemte endringer i kreftcellene

Fremtiden?

Mål: Analysere

genforandringer i alle

sarkomer i Norge fra 2015-

2017 (og kanskje lenger…)