Barnefordelingssaker i rettsvesenet
Parallelle saker etter barneloven og barnevernloven.
Psykologspesialist Trond Indregard Barnevernkonferanse 21. November 2016
Saksgangen i rettssystemet:
Konflikt- og forsoningsmodellen
• Innført 2004 (barneloven § 61, nr. 1 og nr. 3)
• Type saker: ”høykonfliktsaker”
• Alminnelig mekling prøvd, uten å ha ført frem
• Stevning og tilsvar
• Planmøte/forarbeider/innhenting av informasjon
• Saksforberedende rettsmøte(r)
• Evt. hovedforhandling
• Spesielt om den sakkyndiges rolle i ulike faser
Parallelle saker etter barneloven og barnevernloven
• Grunnlaget for barnevernssaken; barnelovsaken utløser barnevernssaken eller omvendt, eller
uavhengige saker
• Barnevernssakens betydning for barnelovssaken og vice versa; gjensidig påvirkning
• Handteringen av parallelle saker i rettsvesenet
• Samordning/kontakt mellom rettsvesen og barneverntjeneste i parallelle saker.
Type saker etter barneloven
• Alminnelig lovpålagt mekling har ikke ført fram; gyldig meklingsattest må foreligge
• Foreldrene (oftest ved en prosessfullmektig) ber retten bidra til en løsning ved mekling eller dom (stevning og tilsvar)
• Saken kan gjelde daglig omsorg/fast bosted og/eller samvær
• Foreldre som ikke har levd sammen, foreldre (ofte ressurssterke) som reelt er uenige om hva som er barnets beste, foreldre med rus- eller v
Type saker forts.
• Foreldre (oftest med små barn) som ikke levd sammen; kjenner hverandre dårlig, lav tillit
• Foreldre (den ene eller begge) med spesielle utfordringer (rus, vold, kriminalitet, psykiske helse, omsorgssvikt osv.)
• Foreldre med barn som har særlige
omsorgsbehov (funksjonshemninger osv.)
Type saker forts.
• Foreldre med ulik etnisitet/kulturell bakgrunn
• Foreldre der den ene (oftest den barnet bor fast hos) flytter til en annen kant av landet
• Foreldre som har praktisert delt omsorg
• Foreldre som er under tiltak i barnevernet;
interessemotsetninger i den forbindelse
• Foreldre (ofte ressurssterke) som er reelt uenige om hva som er barnets beste
Formål med modellen
- Konfliktdempende
- Legge til rette for forliksavtaler;
…til beste for barnet
- Ikke bare avgjørelsen, men også prosessen skal være til barnets beste
- Mer variert bruk av sakkyndige
- Rask behandling til barnets beste
Forarbeider
• Planmøte
- Avklare aktuell situasjon
- Berammelse av rettsmøte(r) - Orientering om saksgangen
- Oppnevning av sakkyndig og mandat
- Avklare om den sakkyndige skal snakke med foreldrene før saksforberedende rettsmøte
- Avklare om det skal snakkes med barnet/barna før saksforberedende rettsmøte
- Avklare ytterligere informasjonsbehov
(innhenting av for eksempel politidok, barnevernsdok etc.)
Forarbeid til saksforberedende rettsmøte
• Samtaler med barnet
• Hvem snakker med barnet (dommer/sakkyndig)
• Orientering til barnet om formålet med samtalen - barnets rett, ikke plikt, til å uttale seg
• Gjennomføringen av samtale med barnet
- barnets alder/modenhet, lojalitetshensyn, ikke ledende spørsmål, dialog, unngå
ansvarliggjøring av barnet osv.
Saksforberedende rettsmøter
Prosessen videre:
1. Meklingsmøte Form og roller Tre mulige utfall:
a) rettsforlik og avslutning av saken b) Utprøving av midlertidig avtale før
nytt saksforberedende møte c) Hovedforhandling
Den sakkyndiges ulike roller
• Mulige roller i forløpet:
- mekler i saksforberedende rettsmøte - veileder under utprøving av midlertidig avtale.
- Utreder til hovedforhandling
Sakkyndige roller (forts.) Mekler
• Bistå foreldre med selv å komme til en løsning
• Foreldrene som bestemmer resultatet (partsautonomi)
• Tilretteleggende vs. evaluerende rolle
Sakkyndige roller
Tilretteleggende meklerrolle
• Virke som katalysator i forhandlinger
• Gir ikke uttrykk for egne vurderinger
• Stiller gode spørsmål, bidrar til at foreldrene reflekterer kritisk
• Gir generell faglig informasjon
• Tilrettelegger for
- bedre kommunikasjon og lavere konfliktnivå - mer holdbare/varige løsninger
Sakkyndige roller
Evaluerende meklerrolle
• Gir uttrykk for egne syn på saken
• Vurderer barnets omsorgsbehov
• Vurderer foreldrenes omsorgsevner
• Gir råd om løsning på saken
• Aktuelle konsekvenser for prosessen;
- forlikspress - inhabilisering
Meklerrolle (forts.)
• Konflikt mellom hensynet til foreldrenes
rettssikkerhet og hensynet til barnets beste?
• Rettssikkerhetsgarantier i prosessen er knyttet til å siker et materielt riktig resultat.
Sakkyndige roller Veilederrolle
• Under utprøving av midlertidig avtale
• Bistå foreldrene med gjennomføring av avtalen
• Samtale med foreldrene underveis
• Samtale med barnet underveis
• Observere samvær
• Samtale med andre informanter (barnehage, skole etc.)
Veilederrolle (forts.)
• Tilbakemeldinger til foreldrene
• Tilbakemeldinger til barnet
• Tilbakemeldinger til dommeren
• Tilbakemeldinger i nytt saksforberedende rettsmøte (i meklerrolle igjen…)
• Skriftlige vs muntlige tilbakemeldinger
Veilederrolle (forts.)
• Meklingsprosessen mangler
– Bevisførsel – Kontradiksjon – Ankemulighet
Fordi det er partene selv som skal bestemme utfallet
* Særlig grunn til forsiktighet med evalueringer når grunnlaget er tynnere og vanskeligere kan etterprøves
Sakkyndige roller Utrederrolle
• Når saken går til hovedforhandling og dom
• Den sakkyndiges mandat
• Bidra til rettens faktiske avgjørelsesgrunnlag
• Skriftliggjøring (sakkyndig rapport)
• Levere premisser eller konklusjoner?
• ”Sakkyndigbevis”
• Nyanserte vurderinger/alternative hypoteser
• Det er dommeren som dømmer
Utrederrolle (forts.)
• Kvalitetssikring av sakkyndige utredninger
• Barnesakkyndig kommisjon (BSK)
kvalitetssikrer alle sakkyndige rapporter i barnevernssaker
• Tilsvarende behov i saker etter barneloven
• Krav til gode utredninger
- sammenheng mellom informasjonsgrunnlag og vurderinger
Utrederrolle (forts.)
• Noen krav til forsvarlige utredninger
- Sammenheng mellom informasjonsgrunnlag og vurderinger
- Besvare mandatet - Objektivitet
- Bruk av komparenter
- Faglig forankrede vurderinger - Ta nødvendige reservasjoner - Barneperspektiv
Utrederrolle (forts.)
• Noen mulige feller:
– Observatøreffekt – Attribusjonsfeil – Bekreftelsesfeller
Om bruk av komparenter
Rollekonflikter
• Kan de tre rollene kombineres i prosessen
• Mulig påvirkning av selve prosessen
• Tillit
• Habilitet
• Særlig om overgangen fra fra mekler og veileder til utreder
• Om å beholde barneperspektivet i prosessen
Samarbeid i parallelle saker
• Gjensidig utveksling av informasjon
• Åpenhet mellom instanser
• Åpenhet ovenfor partene
• Samarbeid om aktuelle tiltak i utprøvingsfaser
• Bevisst forhold til hvordan parallelle saker kan påvirke hverandre
• Unngå å bli spilt ut mot hverandre
Barnets beste
• Konsekvenser av å leve med langvarige foreldrekonflikter
• Konsekvenser av å være gjenstand for konfliktene
• Konsekvensene av stadig gjentatte rettsprosesser
• Barnets egne uttalelser
• Tilbakemeldinger til barnet om utfallet av saken