• No results found

Barnefordelingssaker i rettsvesenet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Barnefordelingssaker i rettsvesenet"

Copied!
25
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Barnefordelingssaker i rettsvesenet

Parallelle saker etter barneloven og barnevernloven.

Psykologspesialist Trond Indregard Barnevernkonferanse 21. November 2016

(2)

Saksgangen i rettssystemet:

Konflikt- og forsoningsmodellen

Innført 2004 (barneloven § 61, nr. 1 og nr. 3)

Type saker: ”høykonfliktsaker”

Alminnelig mekling prøvd, uten å ha ført frem

Stevning og tilsvar

Planmøte/forarbeider/innhenting av informasjon

Saksforberedende rettsmøte(r)

Evt. hovedforhandling

Spesielt om den sakkyndiges rolle i ulike faser

(3)

Parallelle saker etter barneloven og barnevernloven

Grunnlaget for barnevernssaken; barnelovsaken utløser barnevernssaken eller omvendt, eller

uavhengige saker

Barnevernssakens betydning for barnelovssaken og vice versa; gjensidig påvirkning

Handteringen av parallelle saker i rettsvesenet

Samordning/kontakt mellom rettsvesen og barneverntjeneste i parallelle saker.

(4)

Type saker etter barneloven

Alminnelig lovpålagt mekling har ikke ført fram; gyldig meklingsattest må foreligge

Foreldrene (oftest ved en prosessfullmektig) ber retten bidra til en løsning ved mekling eller dom (stevning og tilsvar)

Saken kan gjelde daglig omsorg/fast bosted og/eller samvær

Foreldre som ikke har levd sammen, foreldre (ofte ressurssterke) som reelt er uenige om hva som er barnets beste, foreldre med rus- eller v

(5)

Type saker forts.

• Foreldre (oftest med små barn) som ikke levd sammen; kjenner hverandre dårlig, lav tillit

• Foreldre (den ene eller begge) med spesielle utfordringer (rus, vold, kriminalitet, psykiske helse, omsorgssvikt osv.)

• Foreldre med barn som har særlige

omsorgsbehov (funksjonshemninger osv.)

(6)

Type saker forts.

• Foreldre med ulik etnisitet/kulturell bakgrunn

• Foreldre der den ene (oftest den barnet bor fast hos) flytter til en annen kant av landet

• Foreldre som har praktisert delt omsorg

• Foreldre som er under tiltak i barnevernet;

interessemotsetninger i den forbindelse

• Foreldre (ofte ressurssterke) som er reelt uenige om hva som er barnets beste

(7)

Formål med modellen

- Konfliktdempende

- Legge til rette for forliksavtaler;

…til beste for barnet

- Ikke bare avgjørelsen, men også prosessen skal være til barnets beste

- Mer variert bruk av sakkyndige

- Rask behandling til barnets beste

(8)

Forarbeider

Planmøte

- Avklare aktuell situasjon

- Berammelse av rettsmøte(r) - Orientering om saksgangen

- Oppnevning av sakkyndig og mandat

- Avklare om den sakkyndige skal snakke med foreldrene før saksforberedende rettsmøte

- Avklare om det skal snakkes med barnet/barna før saksforberedende rettsmøte

- Avklare ytterligere informasjonsbehov

(innhenting av for eksempel politidok, barnevernsdok etc.)

(9)

Forarbeid til saksforberedende rettsmøte

Samtaler med barnet

Hvem snakker med barnet (dommer/sakkyndig)

Orientering til barnet om formålet med samtalen - barnets rett, ikke plikt, til å uttale seg

Gjennomføringen av samtale med barnet

- barnets alder/modenhet, lojalitetshensyn, ikke ledende spørsmål, dialog, unngå

ansvarliggjøring av barnet osv.

(10)

Saksforberedende rettsmøter

Prosessen videre:

1. Meklingsmøte Form og roller Tre mulige utfall:

a) rettsforlik og avslutning av saken b) Utprøving av midlertidig avtale før

nytt saksforberedende møte c) Hovedforhandling

(11)

Den sakkyndiges ulike roller

• Mulige roller i forløpet:

- mekler i saksforberedende rettsmøte - veileder under utprøving av midlertidig avtale.

- Utreder til hovedforhandling

(12)

Sakkyndige roller (forts.) Mekler

• Bistå foreldre med selv å komme til en løsning

• Foreldrene som bestemmer resultatet (partsautonomi)

• Tilretteleggende vs. evaluerende rolle

(13)

Sakkyndige roller

Tilretteleggende meklerrolle

Virke som katalysator i forhandlinger

Gir ikke uttrykk for egne vurderinger

Stiller gode spørsmål, bidrar til at foreldrene reflekterer kritisk

Gir generell faglig informasjon

Tilrettelegger for

- bedre kommunikasjon og lavere konfliktnivå - mer holdbare/varige løsninger

(14)

Sakkyndige roller

Evaluerende meklerrolle

• Gir uttrykk for egne syn på saken

• Vurderer barnets omsorgsbehov

• Vurderer foreldrenes omsorgsevner

• Gir råd om løsning på saken

• Aktuelle konsekvenser for prosessen;

- forlikspress - inhabilisering

(15)

Meklerrolle (forts.)

• Konflikt mellom hensynet til foreldrenes

rettssikkerhet og hensynet til barnets beste?

• Rettssikkerhetsgarantier i prosessen er knyttet til å siker et materielt riktig resultat.

(16)

Sakkyndige roller Veilederrolle

• Under utprøving av midlertidig avtale

• Bistå foreldrene med gjennomføring av avtalen

• Samtale med foreldrene underveis

• Samtale med barnet underveis

• Observere samvær

• Samtale med andre informanter (barnehage, skole etc.)

(17)

Veilederrolle (forts.)

• Tilbakemeldinger til foreldrene

• Tilbakemeldinger til barnet

• Tilbakemeldinger til dommeren

• Tilbakemeldinger i nytt saksforberedende rettsmøte (i meklerrolle igjen…)

• Skriftlige vs muntlige tilbakemeldinger

(18)

Veilederrolle (forts.)

Meklingsprosessen mangler

Bevisførsel Kontradiksjon Ankemulighet

Fordi det er partene selv som skal bestemme utfallet

* Særlig grunn til forsiktighet med evalueringer når grunnlaget er tynnere og vanskeligere kan etterprøves

(19)

Sakkyndige roller Utrederrolle

• Når saken går til hovedforhandling og dom

• Den sakkyndiges mandat

• Bidra til rettens faktiske avgjørelsesgrunnlag

• Skriftliggjøring (sakkyndig rapport)

• Levere premisser eller konklusjoner?

• ”Sakkyndigbevis”

• Nyanserte vurderinger/alternative hypoteser

• Det er dommeren som dømmer

(20)

Utrederrolle (forts.)

• Kvalitetssikring av sakkyndige utredninger

• Barnesakkyndig kommisjon (BSK)

kvalitetssikrer alle sakkyndige rapporter i barnevernssaker

• Tilsvarende behov i saker etter barneloven

• Krav til gode utredninger

- sammenheng mellom informasjonsgrunnlag og vurderinger

(21)

Utrederrolle (forts.)

Noen krav til forsvarlige utredninger

- Sammenheng mellom informasjonsgrunnlag og vurderinger

- Besvare mandatet - Objektivitet

- Bruk av komparenter

- Faglig forankrede vurderinger - Ta nødvendige reservasjoner - Barneperspektiv

(22)

Utrederrolle (forts.)

• Noen mulige feller:

Observatøreffekt Attribusjonsfeil Bekreftelsesfeller

Om bruk av komparenter

(23)

Rollekonflikter

• Kan de tre rollene kombineres i prosessen

• Mulig påvirkning av selve prosessen

• Tillit

• Habilitet

• Særlig om overgangen fra fra mekler og veileder til utreder

• Om å beholde barneperspektivet i prosessen

(24)

Samarbeid i parallelle saker

• Gjensidig utveksling av informasjon

• Åpenhet mellom instanser

• Åpenhet ovenfor partene

• Samarbeid om aktuelle tiltak i utprøvingsfaser

• Bevisst forhold til hvordan parallelle saker kan påvirke hverandre

• Unngå å bli spilt ut mot hverandre

(25)

Barnets beste

Konsekvenser av å leve med langvarige foreldrekonflikter

Konsekvenser av å være gjenstand for konfliktene

Konsekvensene av stadig gjentatte rettsprosesser

Barnets egne uttalelser

Tilbakemeldinger til barnet om utfallet av saken

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Fylkesnemnda synliggjør imidlertid ikke gjennom vedtakene hvordan barnets behov for kontakt med sine foreldre kan stille seg ulikt, avhengig av hvor lenge barnet har bodd

Artikkel 3 om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt i saker som angår dem fremgår nå direkte

Når retten skal avgjøre om det skal være samvær mellom barnet og de biologiske foreldre- ne, bør barnets beste jfr.. § 4-1 være den

familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser Den som har

9 innebærer at myndighetene skal sikre at barnet ikke blir fraskilt fra sine foreldre, med mindre det er nødvendig av hensyn til barnets beste.. I tidligere rettspraksis har

barneverntjenesten nå har mer fokus på å legge til rette for samvær mellom barn og foreldre, enn de har fokus på hensynet til barnets beste og barnets synspunkt, for å unngå

47 Dette bygger på en presumsjon om at uenighet mellom foreldre ikke kan være til det beste for barnet, og da alle avgjørelser som berører barnet skal være til barnets beste vil

57 Hensynet til båndet mellom barnet og dets biologiske foreldre måtte «tillegges stor vekt ved den skjønnsmessige helhetsvurdering», men likevel slik at barnets beste