J Vår dato: Vår ref:
20.11.2020 2020/33717
Deres dato: Deres ref:
30.09.2020 16/887
Saksbehandler, innvalgstelefon
Karoline Stramrud Bech, 32 26 66 48 Anette Søraas (landbruk), 22 00 36 73 Rachel Bjørkmo Meyer (samfunnssikkerhet)
Gjerdrum kommune Postboks 10
2024 GJERDRUM
Offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel 2020-2032
Vi viser til brev datert 30.09.2020 med høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2020-2032 for Gjerdrum kommune.
Gjerdrum kommune har oversendt forslag til kommuneplanens arealdel til 1. gangs høring. Vi vil rose kommunen for et gjennomarbeidet planforslag der det er foretatt grundige vurderinger av innspill som har kommet inn til planarbeidet, og oversikt over hvilke innspill som er konsekvensutredet videre. Det er videre gjort en vurdering av eksisterende arealer i gjeldende kommuneplan.
Vi fremmer derfor innsigelse til foreslått boligområde B1 på bakgrunn av manglende kunnskapsgrunnlag av tiltakets konsekvenser for miljø, herunder myr og naturmangfold.
Vi fremmer også innsigelse av hensyn til areal og transport, da området strider med nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanlegging.
Ny trase for fylkesvei 120 ligger i et stort sammenhengende jordbruksområde øst for Ask.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til traseen ut fra hensynet til jordvern, matproduksjon og kulturlandskap. Reguleringsplan for FV 120 gjennom Ask er vedtatt, og trase utenom Ask er ikke lenger aktuell.
Det er foreslått svært mange nye LNF-spredt områder som ikke er konsekvensutredet. Vi mener det ikke foreligger tilstrekkelig utredning til å gi et godt nok beslutningsgrunnlag.
Videre vil omfanget av utbyggingsmuligheter komme i strid med jordverninteresser. Vi fremmer derfor innsigelse til planforslaget.
Foreslått nytt næringsområde (BN2) ved Gauterud er i vesentlig strid med nasjonale og regionale føringer for areal og transport, jordvern og kulturlandskap. Videre er det mangler i konsekvensutredningen av hensyn til dyrka og dyrkbar jord, matproduksjon og raviner. Vi fremmer derfor innsigelse til forslaget.
Vi fremmer innsigelse til manglende risiko- og sårbarhetsanalyse iht. § 4-3 i plan- og bygningsloven. Dokumentet «konsekvensutredning, risiko og sårbarhetsanalyse» er en
konsekvensutredning, ikke en risiko- og sårbarhetsanalyse. Vi ber kommunen utarbeide en ROS-analyse.
Videre har vi planfaglige forutsetninger og anbefalinger knyttet til plankart, jordvern og byggeformål på dyrka mark, B7, barn- og unge, grønnstruktur, støy, idrettsanlegg i Marka (BIA1), Huser (M2), BN3 og nedlagt deponi på Hellen.
Ved videre bearbeidelse av planforslaget anmoder vi kommunen om dialog før nytt planforslag sendes på høring. Dette for å få avklart kommunens ønsker, vårt innsigelsesgrunnlag og eventuelle misforståelser, før planprosessen går videre.
Bakgrunn
Vi ga innspill til offentlig ettersyn av planprogram for kommuneplanens arealdel i vårt brev datert 31. august 2018. I vårt innspill var vi positive til målet om at størsteparten av boligbyggingen i kommunen skulle skje ved fortetting i Ask, og at jordvern var en viktig føring i arealstrategien.
Videre ba vi kommunen gjennomgå behovet for nye boliger og boligreserver i kommunen, bestemmelser i LNF-områder, definere en langsiktig grønn grense, innarbeide eventuell
avvikssone for støy, utforme parkeringsbestemmelser, samt klimatilpasning. Vi påpekte også at forslag om nytt næringsareal i Sørbygda kunne være i sterk konflikt med nasjonale og regionale føringer for jordvern og areal- og transporthensyn.
Vi ser det som positivt at mange av våre merknader er fulgt opp og innarbeidet i planforslaget.
Kommunen viser en god oversikt over befolkningsveksten frem til nå, og har lagt til grunn en videre befolkningsvekst på 2,5 % basert på tidligere Akershus fylkeskommunes
befolkningsprognoser for folketall frem til 2030. En befolkningsvekst på 2,5% lå også til grunn ved rullering av kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2018. En befolkningsvekst på 2,5 % tilsvarer et samlet behov for ca. 1000 boenheter i planperioden. Det gir et gjennomsnittlig behov for ca. 89 boenheter per år.
Fylkesmannen vil gi honnør for gjennomgangen av tidligere vedtatte planer mm. som skal gjelde videre. Det er også gjort en grundig gjennomgang av om eksisterende områder i gjeldende kommuneplan er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i regional plan for areal- og transport. Videre har kommunen foretatt en grundig gjennomgang av arealinnspillene som er kommet inn i løpet av planarbeidet. Det fremgår at det er kommet inn 31 arealinnspill, der 6 av innspillene er tatt med i planen. Kommunen har presisert at de 6 arealinnspillene innebærer langt over det utbyggingsbehovet kommunen har i planperioden. Flere av arealinnspillene er derfor justert i omfang og størrelse, med sikte på å utvikle disse over tid.
Boligreserver
Vi savner en oversikt som viser gjenstående boligreserver i gjeldende planer for kommunen.
Kommunen har oppgitt at det er noe boligreserver for framtidig boligbebyggelse, men at disse ikke anses som velegnet for å skape en helhetlig utvikling med beliggenhet utenfor tettstedet Ask. Disse er derfor tatt ut av planen. I områdeplanen for Brådalsfjellet bygger kommunen nå ut de tre siste delfeltene B8-B10. Ellers er det kun et fåtall ubebygde tomter igjen i planreserven utenfor sentrum. Av planreserven utenfor sentrum er det oppgitt 29 boliger uten krav om å inngå i områdeplan. Kommunen mener derfor at de har stor styringsevne for planreserven og
utbyggingstakt fremover.
Oppfølging av regional plan for areal og transport
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus spesifiserer hvordan nasjonale føringer for areal og transport skal følges opp. For Gjerdrum er Ask pekt ut som vekstområde. I henhold
til retningslinje R3 skal minimum 80% av bolig- og arbeidsplassveksten foregå i tilknytning til Ask.
Kommunen oppgir i oversendelsen at det ikke er funnet planreserve for mellomsjiktet
sentrumsnært i Ask. Det er derfor foreslått en vekstfordeling for kommende planperiode på 71,5
% i Ask i sentrum, som tilsvarer 775 boenheter, og 28,5 % utenfor vekstsonen, som tilsvarer 309 boenheter.
Flere områder som kommunen har ansett for å være i strid med regional plan for areal og transport og jordbruksarealer er tatt ut. Dette gjelder Kjærstadsletta, Nitteberg/Trulsrudtoppen og Solheimfeltet som i gjeldende arealdel er avsatt til boligbebyggelse. Nevnte områder foreslås tilbakeført til LNFR. Også området Røhnegrinda endres til LNFR da det ikke er igangsatt
planinitiativ for området, og området ligger mer enn 1 km fra Ask terminal. Skoletomta (O1) ved oppvekstjordet er foreslått tilbakeført til LNFR, i tråd med vår innsigelse til områdereguleringen for Ask sentrum.
Videre er 8 LNFR-områder i gjeldende kommuneplan foreslått beholdt som LNFR men der tillegget for spredt boligbygging er fjernet. Dette er gjort på bakgrunn av at områdenes lokalitet er i strid med kommunale strategier og regional plan for ATP, samt konflikt med landbruksjord.
Dette gjelder område 10. Flatby, 1. Åmot, 2. Spenningen, 3. Vestby, 4. Vestby/Kokstad, 6.
Gjerimeieriet, 7. Frognerlinna, 8. Bråtasletta. Nåværende massedeponi ved Huser er også foreslått tilbakeført til LNFR-område.
Fylkesmannens rolle
Vi skal bidra til at planer ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser innen landbruk, klima og miljøvern, folkehelse, samfunnssikkerhet, samt barn og unges interesser. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre
ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Kommunen er planmyndighet og har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet.
Vurdering Plankart
Vi vil påpeke at fremstillingen av plankartet i hovedsak er svært oversiktlig. Områder som
omtales i konsekvensutredningen og planbeskrivelsen er gjengitt på plankartet og det henvises til både navn på området og gårds- og bruksnummer. Dette gjør at det er enkelt å tolke planen, og kjenne seg igjen i plankartet. Det er imidlertid noen nye felter som mangler feltnavn i plankartet.
Det gjelder utvidelsen av eksisterende næringsområde på Hellen, nytt boligområde i Leirdalen (omtalt som B4 i KU) samt areal til framtidig utvidelse for Veståsen skole.
Det ser også ut til at foreslått nytt næringsområde i Sørbygda/Gauterud har et feltnavn som ikke samsvarer med bestemmelse § 3.4. I bestemmelsen er næringsområdet Gauterud/Sørbygda omtalt som BN5. I plankartet har området feltnavnet BN2. Vi forutsetter at feltnavn i plankart og bestemmelse oppdateres slik at disse samsvarer. Dette er vesentlig for at
bestemmelsene det henvises til for de spesifikke områdene er juridisk bindende.
Forslag til langsiktig grønn grense
Ved utarbeiding av grønn grense må det tas utgangspunkt i dimensjoneringsgrunnlaget, gangstavstand på 1 km fra sentralt kollektivknutepunkt og gangstavstand mellom viktige funksjoner. Jordvern må vektlegges ved utarbeidelse av grønn grense for å redusere presset på dyrket og dyrkbar mark. Det er vektlagt i regional plan at dersom vekst skal gå foran vern i vekstområdene skal potensialet for fortetting og transformasjon i eksisterende byggesone
utnyttes før nye ubebygde areal tas i bruk. Nye områder skal ha høy utnyttelse og utvidelse av byggesonen skal være nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst jf. R3 og R8.
Kommunen løftet temaet om grønn grense til regionalt planforum for å avklare hvor strengt kommunen må forholde seg til planverktøyet grønn grense. Ettersom Ask er omsluttet av store jordbruksarealer ønsket kommunen at deler av åsen vest for Ask sentrum skulle tas med som sentrumsnært i en grønn grense, til tross for at området ligger utenfor 1 km fra Ask terminal.
Tilbakemeldingen fra regionalt planforum var at det som utgangspunkt ikke er anledning til å velge en annen tilnærming enn det Veileder til grønn grense legger opp til. Områdereguleringen for Ask sentrum legger sterke føringer for hvordan grønn grense kan tegnes i kartet fordi denne planen allerede viser hvordan Gjerdrum kommune ønsker at sentrumsstrukturen skal se ut i fremtiden. Områdereguleringsplanen legger allerede opp til forholdsvis høy tetthet, og har tatt stilling til at vekst skal gå fremfor vern på enkelte områder.
Vi mener det er gjort en grundig analyse av grønn grense for tettstedet Ask i kommunen. I Ask sentrum foreligger en områdereguleringsplan, og flere påfølgende detaljreguleringsplaner hvor det legges opp til utvikling og fortetting. Forslag til grønn grense dekker ca. 254 daa, og er tegnet opp med en utstrekning som skal samsvare med behovet for arealer til bolig, næring og
infrastruktur de neste 12 årene. Vi mener det er foreslått en langsiktig grønn grense som
samsvarer med gangavstand fra kollektivknutepunkt og gangavstand mellom viktige funksjoner.
Jordvernet er også vektlagt slik at grønn grense kun omfatter dyrket jord på Oppvekstjordet hvor det i områdereguleringen for Ask sentrum er avklart at utbygging går foran vern. Vi mener foreslått grønn grense bidrar til kompakt bolig- og arbeidsplassvekst, og støtter opp om føringer i regional plan.
Nasjonale og regionale føringer for jordvern
Kommunene har et særlig ansvar for å følge opp hensynet til jordvern i sin planlegging og legge nasjonale føringer for jordvern, matproduksjon og kulturlandskap til grunn, slik at omdisponering av dyrket og dyrkbar jord unngås. Vi anbefaler at nasjonale og regionale føringer framgår tydelig i kommuneplanen. Vi viser særlig til plan- og bygningsloven § 3.1 og Nasjonal jordvernstrategi som sist ble vedtatt av Stortinget i 2018, se dokumenter på Landbruksdirektorats nettsider om
jordvern og planlegging. Videre viser vi til FNs bærekraftmål nr. 2 m.fl. Offentlig kartgrunnlag for jordsmonn, dyrka og dyrkbar jord finnes i arealressurskart, AR5, hos NIBIO.
Konsekvensutredninger - hensynet til dyrka og dyrkbar jord og LNF-områder
Det er positivt og svært viktig at kommunen har vedtatt at dyrka og dyrkbar jord ikke skal
nedbygges. Flere arealformål på dyrka jord er vurdert på nytt, og kommunen har vedtatt å endre flere byggeområder tilbake til LNF-formål i planforslaget.
I konsekvensutredningen savner vi en samlet oversikt over omfang/arealtall for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord - for det enkelte areal og planen som helhet. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord framgår for eksempel ikke for nytt næringsområde i sør (BN2) eller for utvidelsen av grav- og urnelund. Alternativ til omdisponering bør alltid vurderes.
Det nasjonale jordvernmålet gjelder all dyrka jord, dvs. at areal som er fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite omfattes av målet, og vi understreker at all dyrka jord har svært høy prioritet for jordvern. I våre områder er mer enn 80 % av fulldyrka jord egnet for kornproduksjon og er derfor svært viktige for matproduksjon i et langsiktig perspektiv. I konsekvensutredningen er den nasjonale vektleggingen av dyrka jord utydelig fremstilt. Jordkvalitet er kun en tilleggsvurdering av kategorien fulldyrka jord. Dyrkbar jord har også nasjonal prioritet ifølge jordloven og brevet fra landbruks- og matministeren av 1.oktober 2018.
For LNF-områder med myr og skog bør betydningen for karbonlagring og økosystemtjenester som for eksempel flomdemping, være med i utredningene.
Forslag til nye områder for boligbebyggelse
Gjerdrum kommune har hatt en moderat befolkningsvekst, og veksten i 2016 var historisk høy med 3,5 %. Kommunen opplyser at det finnes noen tomtereserver i vedtatte planer, men det er også behov for noen nye områder for boligbebyggelse i Gjerdrum de nærmeste 12 årene. Vi er positive til at planforslaget gjenspeiler dette og at kommunen har tatt en grundig vurdering av nye innspill og tidligere vedtatte områder som ikke er igangsatt. Dette er i tråd med Statlig planretningslinje for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl.res. av 26.
september 2014. Målet med retningslinjen er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.
Utbyggingsmønsteret bør bygge opp under stamnettet i kollektivtransporten framfor lokalisering langs et vegnett som forutsetter bruk av privatbil.
B1
Til tross for at kommunen i stor grad har foretatt arealdisponering i tråd med det ovennevnte, anser vi området B1 «Gistifjellet» til å ha en uheldig beliggenhet i strid med statlig
planretningslinje for samordnet bolig- areal- og transport, og regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Området ligger 4,6 km i gangavstand fra Ask sentrum og har ikke
tilfredsstillende kollektivdekning. Ifølge vedlagt konsekvensutredning er det 2 km til nærmeste barneskole, og 3,5 km gangavstand til ungdomsskolen. Det er heller ikke opparbeidet gang- og sykkelvei langs Fjellvegen (fv. 427) som vil benyttes som skolevei fra foreslått nytt boligområde.
På bakgrunn av det ovennevnte mener vi at avstanden fra Ask sentrum gjør at transportbehovet vil bli bilbasert.
Foreslått nytt boligområde (B1) består av et skogkledd terreng med flere bekker og myrer.
Kleivmyra ligger i østre del av et større myrområde som strekker seg fra Buvatnet i vest til kulturlandskapet i øst. Bestemmelse § 3.2. presiserer at myrområder inklusiv kantsonen til myra skal integreres som en del av grøntstrukturen. Videre fremkommer det at utbyggingsområder skal legges utenfor myrene. Det tillates heller ikke drenering av myr. Området er imidlertid ikke konsekvensutredet, og det mangler derfor en samlet vurdering av konsekvenser for
naturmangfold samt klimakonsekvenser ved utbygging på eller tett på myrene. Ettersom det ikke er gjennomført en naturfaglig kartlegging av myra er det uklart hvilken dybde og kvalitet myra har, og konsekvenser med hensyn til klimautslipp/tap av fremtidig karbonlagring.
Det er en nasjonal målsetting å stanse tapet av biologisk mangfold og unngå inngrep i truede naturtyper. Flere typer myr er inkludert i Norsk rødliste for naturtyper 2018, der nedbygging er en av de viktigste påvirkningsfaktorene. Dersom kun deler av myra bygges ned/påvirkes vil det starte nedbrytingen av torva og påfølgende klimagassutslipp. Akkurat hvor stort klimagassutslipp man kan forvente ved nedbygging av et visst areal avhenger av dybden på myra, i gjennomsnitt regner man 50 kg karbon per m2. Desto dypere myr, desto mer torv og større karbonlager.
Ettersom det er bekker i området, kan dette indikere et dypere torvlag. I planforslaget er det ikke utarbeidet en klimaberegning som estimerer potensielt klimagassutslipp ved utbygging i
området.
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 14.
mai 2019 er det økt fokus på arbeidet med bevaring av og restaurering av myr. Her fremgår det at myrområder demper effektene av klimaendringer og er derfor viktig å ivareta i
arealplanleggingen. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning fremhever også bruken av naturbaserte løsninger for håndtering av nedbør, jf. punkt 4.3.
Vi viser til forskrift om konsekvensutredning fastsatt i kongelig resolusjon 21. juni 2017. Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre konsekvenser av planer og tiltak som kan få
vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette skal bidra til at virkningene for miljø og samfunn blir belyst og tatt hensyn til. § 18 i forskriften sier følgende:
Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger utbygging av nye områder eller vesentlig endret arealbruk i utbygde områder kan få for miljø og samfunn.
Vi kan ikke se at det er vurdert konsekvenser for naturmangfold, hydrologi og myr i området. Vi fremmer derfor innsigelse til foreslått boligområde B1 på bakgrunn av manglende kunnskapsgrunnlag av tiltakets konsekvenser for miljø, herunder myr og naturmangfold. Vi fremmer også innsigelse av hensyn til areal og transport, da området strider med nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanlegging.
B7
Området ligger ca. 2 km i luftlinje fra Ask sentrum, videre er det ca. 700 meter i luftlinje til nærmeste bussholdeplass, og ca. 2 km til nærmeste barneskole. Kniplia motorcrossbane ligger ca. 500 meter fra foreslått utbyggingsområde. Videre er det flere turstier på kryss og tvers i området som leder inn til Marka. Konsekvensutredningen viser at området er del av et større svært viktig friluftslivsområde. På bakgrunn av tiltakets omfang er det vurdert i
konsekvensutredningen at utbygging her vil ha store konsekvenser for friluftslivet i området.
Området er imidlertid ikke en del av Marka, og det konkluderes med at det fremdeles vil være store sammenhengende friluftslivsområder i området etter utbygging.
Av hensyn til avstand fra sentrum, store friluftslivinteresser i området og nærhet til motorcrossbanen vil vi fraråde at det åpnes opp for boligbebyggelse her. Selv om boligområdet ikke ligger i rød eller gul støysone fra motorcrossbanen, kan nærhet til
motorcrossbanen likevel medføre støyplager og konflikter. Dersom kommunen likevel velger å ta området med, ber vi om at det innarbeides et rekkefølgekrav som sikrer at B8 og B9 skal være ferdig utbygget før det kan tillates bygging på B7.
Vurdering av byggeformål på dyrka jord
De fleste områdene nedenfor er vurdert på nytt i kommuneplanen. Ut fra nasjonale og regionale jordvernhensyn anbefaler vi at Gjerdrum minimerer inngrep i verdifulle jordressurser ytterligere.
Innskjerpede nasjonale føringer for jordvern og matproduksjon tilsier at hensynet til dyrka jord skal vektlegges sterkt i avveiningene. Vi har derfor merknader/innsigelse til følgende områder:
Leirdalen/Kulsrudgutua (B4/B14)
Området er vurdert på nytt i planen, men er videreført som boligformål utenfor sentrumsplanen.
Arealer har ca. 8 dekar fulldyrka jord og ligger godt utenfor langsiktig grønn grense. Vi forventer at jordvernhensyn legges til grunn og settes foran vekst, i tråd med regional plan for areal og transport.
Innenfor områderegulering for Ask sentrum
Innenfor områdereguleringen for Ask sentrum er det dyrka jord som kommunen bør bevare og endre til LNF-formål. Områdereguleringen omfatter svært mye fulldyrka jord, og vi oppfordrer kommunen til å ta ut ytterligere areal på dyrka jord, og særlig utenfor foreslått langsiktig grønn grense.
Bråtesletta (M1/BAB_2)
Området forutsettes istandsatt til LNF-formål, og endret til LNF-formål etter istandsetting. Det bør settes en frist for tilbakeføring, og jordloven må gjelde. For å sikre hensyn til jordvern, matproduksjon og kulturlandskap bør dette innarbeides i bestemmelsene.
Ny trase for fylkesvei 120
Ny trase for fylkesvei 120 ligger i et stort sammenhengende jordbruksområde øst for Ask.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til traseen ut fra hensynet til jordvern, matproduksjon og kulturlandskap. Reguleringsplan for FV 120 gjennom Ask er vedtatt, og trase utenom Ask er ikke lenger aktuell.
Parkeringsbestemmelser
I henhold til retningslinje R15 i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det forventet at kommunen utarbeider en parkeringspolitikk med bestemmelser som fastsetter maksimumskrav for parkeringsplasser. Det er derfor svært positivt at § 2.10.1 har innarbeidet gode maksimumsgrenser for antall parkeringsplasser for både boligbebyggelse, handel, kontor og skole i Ask sentrum og områder utenfor fortettingsområdet. Parkeringsrestriksjoner er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere bilbruk og stimulere til økt kollektivtransport, sykkel og gange. Det er også innarbeidet gode minimumskrav for sykkel i tabellen.
Barn- og unges interesser
I Kommunal- og moderniseringsdepartementets nye veileder Barn og unge i plan og byggesak er det beskrevet hvordan hensynet til barn og unge skal ivaretas i planlegging, og hvordan skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand omtaler blant annet behovet for gode nærmiljøer for barn og unge, med god tilgang på trygge og varierte områder for lek og aktiviteter. Gjennom planlegging skal det legges til rette for korte avstander til gode plasser for lek og fysisk aktivitet. Hensynet til barn og unge og deres behov for gode og aktivitetsfremmende utearealer skal tillegges stor vekt ved avveining av ulike interesser i planleggingen.
Vi ser det som positivt at Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging fastsatt 1. september 1989 skal følges i §2.6. Vi vil også vise til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging. I forslag til planbestemmelser har kommunen sikret at det i forbindelse med boligbygging skal avsettes arealer til lek. Det er også i § 2.7 innarbeidet konkrete krav til minimumsstørrelse for lekeplasser og aktivitetsarealer, i tråd med eksempler for mindre kommuner i rundskriv T-2/08.
Det er også gitt konkrete krav til ulike lekeplasstyper, samt kvalitets- og innholdskrav til lekeplassene.
Når det gjelder støy på lekearealer forutsetter vi imidlertid at § 2.7.3 pkt. 5 konkretiseres for å sikre at støy på lekearealer ikke overskrider Lden = 55dB i tråd med grenseverdiene i støyretningslinje T-1442/2016. Vi viser i den sammenheng til punkt 5b i rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen hvor det presiseres at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Bruk av ordet «fortrinnsvis» gjør bestemmelsen svært skjønnsmessig og kan bli vanskelig å håndtere. Bestemmelsen bør endres til «skal».
Fremtidig idrettsanlegg (BIA1)
Det er foreslått et nytt fremtidig idrettsanlegg/flerbruksarena i Romeriksåsen, med et areal på ca.
600 dekar. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-formål, og foreslås omdisponert til framtidig idrettsanlegg. Området benyttes i dag til treningsanlegg med lysløype og parkering, og grenser til løyper som går videre innover åsen. Kommunen varslet oppstart av planarbeid
med flerbruksarena innenfor området i 2017, og foreslått område i kommuneplanen tilsvarer i stor grad det samme området. Vi uttalte oss til planprogrammet 10.05.2017 og planprogrammet ble vedtatt 06. september 2017. I planprogrammet var formålet å etablere en flerbruksarena med skiskytterbane, skistadion, nye løypetraseer, asfalterte rulleskiløyper, skibru, skilekområde og snøproduksjonsanlegg. I vår uttalelse var vi positive til anlegg for ski og skiskyting i området.
Den gang la vi vekt på at området i dag benyttes som et flerbruksanlegg med lysløyper og andre typer løyper.
Foreslått bestemmelse § 3.1 åpner for «idrettsfasiliteter som eksempelvis tribuneanlegg,
sanitæranlegg, klubbhus, kommentator boks, bussoppstillingsplasser, parkeringsanlegg, kiosk og møteroms fasiliteter, veier og annen nødvendig infrastruktur». Her er det foreslått mange formål som ikke var en del av vår oppstartstillatelse etter markaloven 26. august 2015, og i forslag til planprogram i 2017. Det foreslås mange nye formål uten at planen gir opplysninger om behovet for slike formål i marka, eller om det er sett på alternative plasseringer utenfor marka. Det er heller ikke gjennomført en konsekvensutredning for området, og kommunen har ikke gitt noen opplysninger om hvor langt kommunen er kommet i pågående planprosess med
detaljreguleringen av flerbruksarena i marka.
Markalovens § 7 første avsnitt nr. 3 åpner opp for unntak, der kommunale planer kan åpne opp for idrettsanlegg og skianlegg innenfor lovens formål. I forarbeidene til markaloven er det imidlertid definert et tydelig tredelt formål hvor det er viktig at hensynene til både friluftsliv, naturopplevelser og idrett fremmes og vektlegges. Planforslaget inneholder ingen utredninger av foreslåtte formål i området, og hvilke følger dette vil ha for f.eks. ferdsel. I området. Dette er forhold som burde vært fremlagt ved en kommuneplanrullering.
Forarbeidene antyder at de naturlige forutsetningene skal være til stede for aktiviteter som drives i marka. Dette gjelder blant annet tradisjonelle markaktiviteter som langrenn og turgåing.
Felles for disse er at de hører hjemme og drives i et naturlig skogsmiljø, og i utgangspunktet ikke trenger lukkede anlegg. Flere av formålene det åpnes for i kommuneplanen er etter vår
vurdering ikke aktiviteter som det er naturlige forutsetninger for å drive i marka. I hht.
Markaloven er flerbruksprinsippet viktig, og ved etablering av nytt idrettsanlegg må tiltaket vurderes opp mot de andre formålene i loven da de tre formålene er likestilte.
Planforslaget tillater blant annet bussoppstillingsplasser, parkeringsanlegg, veier og annen nødvendig infrastruktur. I forarbeidene fremkommer det at anlegg, bebyggelse,
næringsvirksomhet eller infrastruktur som utgangspunkt ikke skal etableres eller utvides i marka da det vil kunne ha negative effekter for Marka som natur- og friluftsområde. Kommunen må vurdere om de foreslåtte formålene kan la seg gjøre innenfor markalovens formål. Vi mener formålene planen åpner for kan være konfliktfylte, og vi stiller spørsmål ved at det er lagt inn mange nye formål uten at konsekvensene er vurdert eller utredet. En oppgradering av det eksisterende idrettsanlegget i marka vil kunne være i tråd med markaloven, men dette må også vurderes opp mot andre friluftsverdier i marka.
Vi minner om markaloven § 6. 2.ledd hvor det går frem at kommuneplanens arealdel som vedrører Marka skal stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Etter at planen er vedtatt av kommunestyret skal arealdelen oversendes til departementet. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anses som nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.
LNF for spredt boligbebyggelse
Flere boligområder i gjeldende kommuneplan er foreslått tilbakeført til LNF- spredt. Det er også
foreslått svært mange nye områder for LNF- spredt bebyggelse, som tidligere har vært avsatt til ordinært LNF- formål. Bestemmelse § 5.1 sikrer at det ikke tillates å oppføre nye bygninger eller fradele til formål som ikke inngår i stedbunden næring. Nye boenheter, herunder
sekundærleiligheter tillates heller ikke opprettet. Dette mener vi er positivt.
Det er imidlertid ikke opplyst hvor mange boliger som omfattes av en endring til LNF-spredt. I § 5.1 pkt. 2 fremkommer det at det kan oppføres påbygg, tilbygg, garasjer og uthus så lenge utnyttelsesgraden ikke overstiger 30% BYA. Det er ikke gjennomført en konsekvensutredning for de foreslåtte områdene, og områdene er heller ikke omtalt i planbeskrivelsen. Det er derfor uklart hvilke konsekvenser unntaksbestemmelsene vil ha for LNF-områdene hver for seg og samlet sett.
Vi viser til departementets veileder Planlegging for spredt-, bolig- fritids og næringsbebyggelse i landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder hvor det presiseres at en endring av status fra LNFR-formål etter bokstav a) til LNFR-område for spredt bebyggelse etter bokstav b), kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Derfor kan ikke kommunen uten videre sette av alle LNFR-områder med eksisterende spredt bebyggelse til LNFR spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Det må i planarbeidet gjøres en konkret vurdering av hvert enkelt område.
Videre fremgår det at «Bestemmelsene skal avklare om, og i tilfelle hvor og hvor mye, det kan bygges i LNF(R)-områdene ut over det som har sammenheng med LNF-formålet. Det innebærer at både omfang og lokalisering av bebyggelsen må avklares under kommuneplanprosessen.
Dette er nødvendig for å kunne gi klare rammebetingelser til både sektormyndighetene og andre berørte interesser.»
Vi viser også til vedlagte juridisk vurdering av bestemmelsene hvor det blant annet fremgår at unntaket i §5.1 pkt. 2 må forutsettes å gjelde i områder avgrenset som LNFR- spredt.
Vi mener planforslaget slik det foreligger ikke er tilstrekkelig utredet til å gi et godt nok beslutningsgrunnlag. Videre mener vi omfanget av utbyggingsmuligheter kommer i strid med jordverninteresser. Landbruksinteressene er ikke sikret i bestemmelsene, og vi savner en bestemmelse som hindrer utbygging på dyrka mark. Vi fremmer innsigelse til områdene for LNF-spredt boligbygging fordi nasjonale og regionale føringer for jordvern, matproduksjon og kulturlandskap ikke er ivaretatt. Mange av områdene omfatter dyrka og dyrkbar jord, og bestemmelsene ivaretar ikke hensynet til jordvern og matproduksjon. Vi fremmer også innsigelse på grunn av manglende konsekvensutredning av de foreslåtte LNF-spredt områdene.
Vi oppfordrer kommunen til å innarbeide en egen bestemmelse for LNF-spredt, fremfor en generell bestemmelse for alle LNF- områder. Dette vil gi en tydeligere kommuneplan som i større grad styrer utviklingen i disse områdene. Videre mener vi bestemmelsen om at grad av utnytting ikke skal overstige 30% gir svært liten grad av styring i LNF-områdene. For å styre utviklingen i områdene vil vi anbefale at det settes konkrete størrelseskrav til påbygg, tilbygg, garasjer, uthus mm. En konsekvensutredning av områdene vil være viktig for å vurdere størrelseskrav i
bestemmelsene.
Grønnstruktur
GF 1og GF2 ligger i et større sammenhengende skogområde. I planbeskrivelsen fremgår det at
«… Gjennom nytt arealformål i området og nye kommuneplanbestemmelser, legges det
restriksjoner på det utvidede friluftsområdet som innebærer at normal skogsdrift ikke lenger vil være tillatt. Grunneier vil kunne ha krav på innløsning av området.» Fylkesmannen viser til at
jordloven og skogbruksloven gjelder for formålet grønnstruktur avsatt i kommuneplanen. Videre gjelder forskriften om bærekraftig skogbruk og norsk PEFC-skogstandard slik at skogbruk skal ta hensyn til f.eks. naturmangfold, friluftsliv, myr og vassdrag. Vi legger til grunn at det ikke er adgang til å kreve skjøtselsplan og at de foreslåtte bestemmelsene om å «ikke tillate ordinær hogst» i § 4.5 O_GF1, O_GF2 «Lysdammen» ikke kan vedtas. Bestemmelsene åpner også for byggeformål som kan være i strid med formålet og som må konsekvensutredes. Vi mener derfor at disse skogområdene må forbli LNF-område.
Næringsområder
Gjerdrum kommune har flere eksisterende næringsområder - på Kniplia, Grønlund og Hellen.
Kommunen vurderer at næringsområdene på Kniplia og Grønlund kan være konfliktfylt for noen typer virksomheter pga. nær tilknytning til boligområder. Videre er Hellen næringsområde i hovedsak bygget ut, og det er utfordringer med grunnforholdene pga. kvikkeleire og tidligere søppelfylling. Kommunen opplyser derfor at det er behov for et fungerende næringsareal som kan tilfredsstille framtidige behov.
Gauterud i Sørbygda (BN2)
I planforslaget er det foreslått et nytt næringsområde for arealkrevende virksomheter ved Gauterud. Området ligger ca. 4,5 km sør for Ask sentrum. Det finnes kollektivtilbud i området, men ettersom området ligger tett på fv. 120 anser vi at området vil bli bilbasert.
Vi har i tidligere uttalelser varslet at området er konfliktfylt ut fra nasjonale og regionale føringer for jordvern, matproduksjon og kulturlandskap. Området er en del av et større
sammenhengende LNF-område og verdifullt jordbruksområde. Planutvalget vedtok 03.04.2019 at
«dyrket og dyrkbar jord ikke skal nedbygges». Arealtall for omdisponering på BN2 er ikke opplyst, og det reduserte arealet som er lagt ut i kommuneplanen ser fortsatt ut til å omfatte noe dyrka jord, og om lag 30 daa kartlagt dyrkbar jord i ravinene, etter våre anslag. Det fremgår at
«området er registrert som en del av et større kulturlandskap Brådal-Skedsmo og vil stykke opp det eksiterende sammenhengende kulturlandskapet». Næringsområdet vil få lange grenser mot dyrka jord, føre til konflikter med matproduksjon og byggeområdet vil ligge eksponert til i et større sammenhengende jordbrukslandskap.
Retningslinje R10 i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus omhandler Rett virksomhet på rett sted. Retningslinjen innebærer at arealkrevende virksomheter kan ha mindre sentral beliggenhet, lav kollektivtilgjengelighet og færre innbyggere i gang og sykkelavstand.
Arbeidsplassintensive virksomheter bør imidlertid ha sentral lokalisering, god kollektivdekning og mange innbyggere i gang – og sykkelavstand. Vi savner en vurdering av i hvilken grad BN2 egner seg for næring etter retningslinje R10 og regional plan for handels, service og senterstruktur.
Andre alternativer for lokalisering er heller ikke nevnt i planen. Bestemmelse § 3.4 åpner for lager, kontor, verksted, industri og detaljhandel for plasskrevende varer som tillate arealformål i næringsområdet. Vi mener bestemmelsen i liten grad avklarer hva slags næring som tillates i området. Ettersom området ikke har bestemmelser som er mer konkrete kan det nå åpnes opp for virksomheter som detaljhandel og kontor. I henhold til retningslinje R10 bør rene
kontorarbeidsplasser og detaljhandel kun etableres sentralt i Gjerdrum sentrum, nært kollektivknutepunkt. Det bør innarbeides tydeligere bestemmelser som er i tråd med R10 i regional plan og regional plan for handels, service og senter struktur.
Ut fra nasjonale og regionale føringer for jordvern, framtidig matproduksjon og kulturlandskap fremmer Fylkesmannen innsigelse til næringsområdet i Sørbygda på Gauterud. Innsigelsen omfatter også mangler i konsekvensutredningen av hensynet til dyrka og dyrkbar jord, matproduksjon og raviner for området. Forslaget er også vesentlig i
strid med retningslinje R10 i regional plan som sier at arbeidsplassintensive virksomheter bør ha en sentral lokalisering i sentrum, god kollektivtilgjengelighet, samt mange innbyggere i gang- og sykkelavstand. Forslaget er også i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging pkt. 4.2 om å legge til rette for miljøvennlige transportformer og
nullvekstmålet for transport. Vi fremmer innsigelse til området ettersom endringen er i vesentlig strid med nasjonale og regionale føringer for areal og transport.
Miljøstasjon/gjenvinningsstasjon Hellen (BN3)
Et område på ca. 18,2 daa er foreslått som nytt næringsområde i tilknytning til eksisterende næringsområde. Området er et skogsområde med tilgrensende landbruksområde. Deler av området er en eksisterende miljøstasjon som foreslås utvidet. Foreslått utvidelse av
næringsområdet grenser til en bekk som inngår i vannforekomst 002-4019-R Gjermåa
Mikkelsbekken - Leira bekkefelt. Det foreligger lite data, men bekken er vurdert å være i moderat tilstand og oppnår derfor ikke miljømålet etter vannforskriften og den regionale
vannforvaltningsplanen. Vannforekomsten står i risiko for ikke å nå miljømålet. Det er derfor viktig å ikke åpne for arealbruk som kan medføre en negativ påvirkning av bekken slik at vannkvaliteten forringes eller det blir vanskeligere å nå miljømålet.
Vestlige deler av området består av en svært bratt skråning med vegetasjon ned mot bekken.
Kantvegetasjon har en viktig funksjon for å hindre avrenning av næringssalter, redusere fare for elveerosjon, ivareta habitatkvalitet for vannlevende organismer og biologisk mangfold langs vassdragene. Det må derfor sikres en tilstrekkelig vegetasjonssone langs vassdraget, jf.
vannressursloven § 11. Videre vil nye inngrep øke faren for utglidninger, jf.
konsekvensutredningen. Forslaget til arealdel har generelle bestemmelser om kantvegetasjon, byggeforbud langs vassdrag, terrenginngrep mm. Fylkesmannen anbefaler kommunen å redusere det aktuelle området for bebyggelse og anlegg slik at den bratte skråningen ned mot bekken ikke omfattes. I bestemmelse § 1.13.3 er Hellen er unntatt fra differensiert byggegrense mot vassdrag. Av hensyn til bekken ber vi om at strekningen Hellen ikke unntas fra bestemmelsen.
Nedlagt deponi på Hellen, ID 721
Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for det nedlagte deponiet på Hellen, ID 721 i fagsystemet Grunnforurensning. Deponiet er nedlagt og tildekt, og ROAF rapporterer årlig på oppfølging av deponiet på vegne av kommunen. Deler av det gamle deponiområdet benyttes i dag som gjenvinningsstasjon og planforslaget legger til rette for en utvidelse av denne
arealbruken oppå det gamle deponiet. Fylkesmannen minner om at det er viktig at kommunen har et oppdatert arealomriss av Hellen nedlagte deponi i plankartet. Det bør være gjennomtenkt og gjort nødvendige risikovurderinger mht. blant annet sigevann og deponigass når en
planlegger for tiltak eller ny bruk av areal oppå gamle deponiområder. Området er også
registrert som forurenset grunn. Dette innebærer at ved mistanke om forurenset grunn i bygge- og gravesaker skal tiltakshaver utføre undersøkelser av grunnen, jf. forurensningsforskriften kapittel 2. Kommunen har en samordningsplikt med annen forurensningsmyndighet jf. pbl. § 21- 4 og § 21-5.
For areal avsatt til mottak for forurensede masser i kommuneplanens arealdel vil Fylkesmannen gi følgende veiledning: Det bør komme tydelig frem hva slags masser kommuneplanen åpner for at kan mottas. Det kan da være en fordel å henvise til deponikategori som gitt i avfallsforskriften § 9-5 dersom det er et avfallsdeponi som er planlagt. Vi minner om at mottak av forurensede masser er søknadspliktig til Fylkesmannen etter
forurensningsloven.
Fylkesmannen viser også til faktaark M-1243/2018, «Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset».
Huser (M2)
Vi ser det som svært positivt at kommunen har valgt å ta ut massedeponiet ved Huser (M2) i gjeldende kommuneplan og endre område til LNFR. I planforslaget vises det til at området har fått en utilsiktet funksjon som massedeponi, og vurderes derfor tilbakeført til LNFR. Videre er det gjort observasjoner av nært truet art i området og et automatisk fredet kulturminne i umiddelbar nærhet som bygger opp under kommunens beslutning om å omgjøre arealet til LNFR. Vi legger til grunn at kommunen setter krav til istandsetting til jordbruksformål med god kvalitet for matproduksjon.
Støy
Det er positivt at støy er innarbeidet i plankart og bestemmelser. Det er også definert
hensynssoner for støy (H210 og H220) for motorcross og skytebane. Det fremgår også klart av bestemmelse for støy (§ 2.12.1) at grenseverdiene i tabell 3 i retningslinje T-1442/2016 skal overholdes. Pkt. d. sikrer også at barnehager og grunnskoler ikke skal etableres i rød sone.
Videre er det definert et avviksområde/unntaksområde i eget temakart for støy i Ask sentrum, med bestemmelser for avviksområdet (§ 2.12.2). Vi anser det som positivt at kommunen åpner opp for avvikssoner for støy i sentrum.
Vi viser til at avviksområder defineres av hensynet til behovet for høy arealutnyttelse i
sentrumsområder, og et behov for effektiv areal- og transportplanlegging. En forutsetning er en beliggenhet som bygger opp under kollektivknutepunkt og forutsetter konsentrert
tettstedsutvikling. Vi er positive til at Gjerdrum har definert en avvikssone på ca. 300 meter radius fra kollektivknutepunktet i Ask sentrum, og som kun inkluderer kjernen av Ask sentrumsområde.
Avvikssonen innebærer at grenseverdiene kan fravikes dersom det kan dokumenteres gjennom støyfaglig utredning at tre kriterier er oppfylt. Vi mener de foreslåtte kriteriene er i tråd med veilederen til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016).
Foreslått bestemmelse § 2.12.2 sikrer at støy ved uteoppholdsareal i
unntakssone/avvikssone ikke skal overstige nedre grenseverdi for gul sone. Kommunen bør imidlertid også ta inn krav om at uteoppholdsareal skal tilfredsstille anbefalte støygrenser også for områder utenfor avvikssonen.
Risiko og sårbarhet
Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal kommunen som planmyndigheten påse at en risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse.
Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Skal risiko- og sårbarhetsanalyser få praktisk betydning, må resultatene i nødvendig utstrekning komme til uttrykk i planene.
Det vedlagte dokumentet som heter «konsekvensutredning, risiko og sårbarhetsanalyse» er en konsekvensutredning, ikke en risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om konsekvensutredning stiller også krav til bruk av ROS-analyse som metode når samfunnssikkerhet skal vurderes.
Fylkesmannen i Oslo og Viken oppfordrer kommunen til å bruke veilederen «samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» som støtte i arbeidet.
Lovens vilkår om risiko- og sårbarhetsanalyse iht. § 4-3 i plan og bygningsloven er ikke oppfylt for planområdet. Fylkesmannen fremmer på grunnlag av dette innsigelse, og
kommunen bes om å utarbeide en ROS-analyse. Vi oppfordrer til bruk av overnevnte veileder som metode og støtte i arbeidet.
Folkehelse Fortetting
Ifølge høringsutkastet har kommunen fokus på fortetting ved prioriterte tettsteder i kommunen.
Boligområder innenfor sentrumsområder og tettstedskjerner skal prioriteres. Utvikling av de mindre tettstedene må skje med utgangspunkt i sosial- og teknisk infrastruktur og ut fra overordnede samfunnsmål. Utfordringer knyttet til fortetting kan løses gjennom
helsefremmende tiltak der det legges vekt på trygghet, sosiale møteplasser og tilgang til grønne områder for fysisk aktivitet, lek og rekreasjon.
Arealplanlegging for å oppnå målet om god helse og mindre ulikhet
Arealplanleggingen må bidra til å motvirke og forebygge utenforskap og ulikheter i helse, oppvekst og levekår. Universell utforming og et integrerende samfunn for alle er viktig. Dette innebærer at kommunen i sitt arbeid med arealdelen må vurdere om universell utforming er ivaretatt. Dette innebærer fysiske hindringer, språk, syn, hørsel, miljøhemming, bevegelighet og psykisk helse. All arealbruk skal i hovedsak være slik at områder og bebyggelse kan brukes av alle i så stor utstrekning som mulig, jf. pbl § 11-9. Arealdisponering, lokalisering og detaljutforming er eksempler på virkemidler som kan støtte opp om best mulig kvalitet og universell utforming for områder og bebyggelse.
Arealdelen gir liten informasjon om behovene kommunen har fremover for blant annet ulike typer boliger, herunder boliger for vanskeligstilte, helseinstitusjoner etc. Vi vil legge vekt på at kommunen gjennom tilrettelegging for tilstrekkelig og variert boligbygging også bidrar til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte grupper.
Boligsosiale hensyn
Gjerdrum kommune har en temaplan for boligsosialt arbeid, og det fremkommer i planprogrammet at denne vil følges opp i revideringen av kommuneplanens arealdel. I høringsutkastet kommer det frem at det til områdeplaner skal følge et boligprogram.
Fylkesmannen kan ikke se at det kommer frem i arealplanen hvordan kommunen har tenkt å løse utfordringer når det gjelder boliger til vanskeligstilte.
Barn og unge - medvirkning
Kommunen har gjennomført undersøkelser med barn i barnehage og ungdom, og fått innspill om hva som er viktig for dem i nærmiljøet. Kommunen har sammenfattet og beskrevet enkelte fokusområder som de mener at bør tas med videre i planprosessen. Vi mener det er positivt at barn og ungdom har fått mulighet til å uttale seg om hva som er viktig for dem i nærmiljøet. Det er imidlertid sagt lite om hvordan kommunen skal ta disse innspillene videre. Det kommer heller ikke frem av planforslaget hvordan kommunen tenker å løse ønskene fra ungdommen. Vi viser til Barnekonvensjonen som gir barn egne rettigheter til f.eks. skole, helsehjelp, lek og fritid og at barn skal bli hørt i saker som gjelder dem. For å motvirke diskriminering, skal arbeidet med planer ha bredde og bidra til at marginaliserte grupper involveres. Høringsdokumentet
spesifiserer at de tidlig vil involvere rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldrerådet og ungdomsrådet. Det er viktig at kommunale brukerråd involveres i planleggingen.
Fylkesmannen vil bemerke at planleggingen skal bidra til å sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt, skal kunne delta og få mulighet til å uttale seg.
Merknader til bestemmelser
Fylkesmannens juridiske avdeling har vurdert om de foreslåtte rettslige bindende planbestemmelsene har tilstrekkelig og nødvendig forankring i loven.
Hvilke bestemmelser en kommuneplan kan ha er uttømmende fastlagt i plan- og bygningsloven.
På den bakgrunn vil bestemmelser som ikke er hjemlet i loven, være ugyldige. Kommunen har, som ansvarlig myndighet, det primære ansvar for utarbeiding av planverket. Vi presiserer at vi med dette ikke har foretatt en lovlighetskontroll av bestemmelsene. Kommunen må selv påse at de vedtatte bestemmelser er lovlig forankret.
Juridisk avdeling har noen kommentarer til § 1.2 Virkninger av planen, § 1-4 Plankrav, § 3.1.4 Minste størrelse på boligtomt, § 5 Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven § 11- 7 nr. 5 LNFR.
I § 1.2 femte ledd står det følgende:
«Kommunen kan kreve at bestemmelser om grønnstruktur, lekeplasser og friområder i denne planen gjelder foran bestemmelser i eksisterende detaljplaner.»
Juridiske bestemmelser skal utformes slik at de gir innbyggerne klarhet og forutsigbarhet når det gjelder rammene for utbygging. Vi kan ikke se at dette kan avgjøres i det enkelte tilfelle etter den skjønnsmessige bestemmelsen i § 1.2 femte ledd.
I § 1.4 Plankrav (jf. pbl § 11-9 nr. 1) har kommunen i nr. 2-3, vedtatt følgende:
«2. Der bygge- og anleggstiltak er hjemlet i en vedtatt plan som er mer enn ti år gammel, skal kommunen vurdere om planen i nødvendig grad er oppdatert. Kommunen kan krever ny reguleringsplan før byggesak kan behandles, dersom planen ikke er oppdatert i nødvendig grad.
3. Også i tilfeller med reguleringsplaner som er yngre enn ti år, kan kommunen kreve en ny reguleringsplan, dersom avgjørende forhold eller overordnede føringer som kommuneplanens formål og/eller regionale og nasjonale føringer er endret siden planvedtaket.»
Vi påpeker at kommunen etter bestemmelsen i pbl. § 12-4 har en plikt til å vurdere, avklare og dokumentere at en gjeldende detaljregulering basert på et privat reguleringsforslag fortsatt er et forsvarlig og aktuelt grunnlag for ny utbygging når den er ti år eller eldre. Plikten omfatter å vurdere om planen avklarer aktuelle offentlige og private interesser, er oppdatert i forhold til de stedlige forhold, nye arealpolitiske føringer og holder et forsvarlig planfaglig kvalitetsnivå, jf.
Prop. 121 L (2013-2014) s. 15. Kommunens vurdering forutsetter samråd med viktige sektorer om sikkerhet og beredskap, infrastruktur, natur- og kulturmiljø m.v. Formålet med en slik løsning er å sikre en prosess og vurdering for å unngå at det bygges etter planer som ikke er oppdatert som formelt plangrunnlag, jf. Prop. 121 L pkt. 3.1.3.
I Prop. 121 L pkt. 3.13 fremgår videre følgende:
«Dersom konklusjonen blir at det er behov for ny planbehandling for å etablere et nytt eller forbedret plangrunnlag før utbygging, kan kommunen i tilfelle benytte midlertidig forbud etter plan- og
bygningsloven § 13-1. Kommunen kan da utsette behandling og avgjørelse av en byggesøknad inntil ny planvurdering er foretatt, og en eventuell ny plan er utarbeidet og vedtatt. Kommunene kan for øvrig når som helst vurdere behovet for planoppdatering både i forbindelse med sitt arbeide med
kommunal planstrategi, i forbindelse med utarbeiding eller revisjon av kommuneplan og ellers når de ser behov for ny arealplanlegging.
Den foreslåtte bestemmelsen innebærer at en søker senest samtidig med innsending av aktuelle bygges??knader også må ta opp med kommunen om gjeldende plan må vurderes på nytt. I den
sammenheng må tiltakshaver også avklare med aktuelle sektormyndigheter om forholdene har endret seg på en måte som tilsier ny planvurdering. Departementet legger til grunn at reglene for
saksbehandling som ellers gjelder for reguleringsplaner er tilstrekkelig for å gjennomføre denne
ordningen. Hvis det viser seg behov for mer utfyllende saksbehandlings bestemmelser kan dette i tilfelle løses gjennom forskrifter etter plan- og bygningsloven § 12-1 siste ledd. Det er også i gjeldende lov hjemler i §§ 11-9 nr. 8 og 12-7 nr. 12 for planbestemmelser i kommuneplanens arealdel og i
reguleringsplaner om blant annet oppfølgende undersøkelser med mer før gjennomføring av en plan.»
Vi ber under henvisning til dette kommunen om å vurdere bestemmelsene i § 1.4 nr. 2-3 nærmere, herunder den videre prosessen dersom konklusjonen blir at det er behov for ny planbehandling. Som det fremgår må kommunen i tilfelle benytte midlertidig forbud etter plan- og bygningsloven § 13-1 i slike tilfeller.
Det er i § 3.1.4 Minste størrelse på boligtomt foreslått følgende bestemmelse:
«Det skal ikke opprettes nye boligtomter til småhusbebyggelse under 900 m2.»
Vi kan ikke se at det i kommuneplanen kan gis bestemmelser om minste tomtestørrelse.
På spørsmål om adgangen til å fastsette en minste tomtestørrelse i arealdelen har
planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt følgende svar på «svar- sidene» på regjeringen.no til kommuneplanens arealdel:
«Svar: Daværende Miljøverndepartementet har i en uttalelse fra 1992 til PBL.1985 § 20-4 andre ledd bokstav b) uttalt at loven ikke hjemlet kommuneplanbestemmelse om minste tomtestørrelser.
Spørsmålet er om det samme gjelder gjeldende plan- og bygningslov fra 2008. Det er ikke holdepunkter i forarbeidene for en endring her, og vi legger derfor til grunn at det heller ikke etter gjeldende lov er hjemmel for å fastsette bestemmelser om minste tomtestørrelse.
Kommunen kan imidlertid ha bestemmelse om plankrav og unntak fra plankrav, jf. § 11-9 nr. 1. Er det gitt krav om utarbeiding av reguleringsplan, kan man f.eks. fastsette at kravet ikke gjelder ved fradeling av boligtomt med tomtestørrelse minimum og maksimum xxx m2.»
§ 5 Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 LNFR,
§ 5.1 Landbruks-, natur-, friluftsformål og reindrift (pbl. § 11-11, nr. 1 og 2) har følgende unntak:
«2. Følgende unntak (punktene a-d) gjelder fra forbudet i punkt a:
a. Unntak for visse tiltak på eksisterende boligeiendommer:
Tiltak på eksisterende boligeiendommer i LNF-område. På eksisterende boligeiendommer i LNFområde kan oppføres påbygg, tilbygg samt garasjer og uthus. Nye boenheter, herunder
sekundærleiligheter, tillates ikke opprettet. Fradeling av nye grunneiendommer for boligformål tillates ikke. Tillatt grad av utnytting for eksisterende boligeiendommer i LNF-område skal ikke overstige 30% BYA.
b. Garasje:
Garasje skal være underordnet bolighuset i høyde/volum, men ha en utførelse og utrykk som samsvarer med bolighuset.
c. Fritidsbebyggelse:
Utbygging av ny fritidsbebyggelse tillates ikke. Ny erstatningshytte tillates ved søknad om rivning av eksiterende hytte. Erstatningshytte skal ha tilsvarende
volum og høyde til eksisterende hytte.»
Vi bemerker at kommunen etter pbl. § 11-11 til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11-7 i nødvendig
utstrekning kan gi bestemmelser om:
«2. at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen,»
Bestemmelsen gjelder bebyggelse som ellers ikke inngår under formålet LNFR: Fritidshus, boliger, mindre næringsbebyggelse som ikke har tradisjonell tilknytning til landbruk og reindrift mv. Det er her en forutsetning at bebyggelsens omfang, plassering og hva slags bebyggelse det gjelder, fremgår av arealdelen.
Unntaket i kommuneplanen må forutsettes å gjelde i områder avgrenset som LNFR b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11-11 nr. 2.
Vi presiserer at man ikke kan innføre spredt bebyggelse kun gjennom bestemmelse. Arealet må legges ut som LNFR spredt utbygging i plankartet. Samtidig understreker vi at planen må tilfredsstille kravene til angivelse av formål, lokalisering og omfang i § 11-11 nr. 2
Mot dyrka jord og LNF-områder anbefaler vi sterkt at det settes bestemmelser om en byggegrense på minimum 30 meter for å unngå potensielle farer og konflikter med matproduksjon tett på byggeområder.
Det framgår av bestemmelse § 2.15 at «… Kravet om minimumsbredde på kantvegetasjon gjelder ikke på eksisterende fulldyrket mark.» Bestemmelsene bør ikke være til hinder for at nødvendige utbedringer og oppgraderinger av hydrotekniske anlegg kan gjennomføres. For
jordbruksdrift/matproduksjon er det i dag gitt nasjonale og regionale føringer gjennom egne forskrifter og virkemidler, se Fylkesmannens nettsider om landbruk. Til informasjon kan det for store deler av Gjerdrums jordbruksområder, bli innført en forskrift, etter en høringsprosess, med krav om vegetasjonsdekke gjennom vinteren i en sone langs vassdrag, i dråg og på flomutsatt areal.
Bestemmelsene §§ 1.9.8 og 2.14.1. bør også gjelde for dyrkbare jordlag. For dyrka jord er det svært viktig at kommunen har utformet bestemmelser om bevaring av matjordlag.
Det er foreslått bestemmelser til hensynssoner mot vassdrag og grønnstruktur med forbud mot hogst. Vi minner at jordloven og skogbruksloven med forskrifter gjelder for hensynssoner og grønnstruktur i kommuneplan – og hogst i LNF-områder, hensynssoner og grønnstruktur i kommuneplanen kan ikke forbys på generelt grunnlag. Norsk PEFC-skogstandard har også føringer for å ivareta miljø og friluftshensyn. Når det gjelder foreslåtte områder for grønnstruktur viser vi også til avsnitt om Grønnstruktur GF 1og 2 lenger opp. For areal innenfor marka gjelder skogbrukslovens markaforskrift.
§ 1.6 unntak fra plankrav.
planbestemmelse 1.6 punkt 6. viser til § 6.1 som omhandler differensiert vassdragsforvaltning.
Denne bestemmelsen er svært utydelig og bør konkretiseres.
Med hilsen
Gunhild Dalaker Tuseth avdelingsdirektør
Nina Glomsrud Saxrud seksjonssjef
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kopi til:
Statens Vegvesen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER
Mattilsynet Felles postmottak, Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL
Viken fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG
Norges vassdrags- og energidirektorat
PB 5091 Majorstuen 0301 OSLO
