Stokkfjellet vindkraftverk,Selbu kommune

Selbu kommune

Konsekvenser for naturmangfold

Stavanger, august2013

2 AMBIO Miljørådgivning AS

Godesetdalen 10

4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00

Fax.: 51 44 64 01 E-post:post@ambio.no

Stokkfjellet vindkraftverk,Selbu kommune –konsekvenser for naturmangfold

Oppdragsgiver: Rambøll og TrønderEnergi

Forfattere: Solbjørg Engen Torvik,Leif Appelgrenog Toralf Tysse

Prosjekt nr.: 25567 Rapport nummer: 25567-1

Antall sider: 56 Distribusjon:

Dato: 28. august2013 Prosjektleder: Rune Idsøe

Arbeid utført av: Leif Appelgren, Solbjørg Engen Torvik og Toralf Tysse

Stikkord: Stokkfjelletvindkraftverk, Selbu, biologisk mangfold, naturmangfold, naturtyper, fugl, rødlistede arter, virkninger, konsekvenser

3 SAMMENDRAG

TrønderEnergi Kraft AS planlegger å bygge et vindkraftverk på Stokkfjellet i Selbu kommune i Sør- Trøndelag. Denne fagrapporten er utarbeidet som del av konsekvensutredningene knyttet til konsesjonssøknaden.

Viktige forekomster og konsekvens Naturtyper og vegetasjon

Det meste av planområdet består av den viktige naturtypen Kalkrike områder i fjellet. Utbyggingen vil føre til at naturtypen reduseres i omfang og den kan også påvirke økologiske sammenhenger i naturtypen. Konsekvensen vurderes derfor til middels negativ.

I tilknytning til planlagt adkomstvei er det registrert to viktige naturtyper: Bekkekløft og bergvegg ved Kalvåa nedenfor Åsvollen og Gammel barskog sør for Åsvollen (utforming: gammel granskog). I bekkekløften er det registrert fem rødlistearter av lav og sopp og i granskogen er det registrert en rødlistet lav. Veien vil ikke få noen konsekvenser for bekkekløften, men vil kunne få liten-middels negativ konsekvens for den gamle granskogen.

Fugl

Det er sannsynlig at planområdet inngår i et leveområde til hubro (EN). I tilknytning til traseen for nettilknytning er det registrert hekkeplasser for hønsehauk (NT) og fiskemåke (NT). Av ikke rødlistede fugler som vil være utsatt for påvirking fra vindkraftverket forekommer smålom, kongeørn, fjellvåk, dvergfalk, lirype, storfugl og orrfugl. Konsekvensen vurderes å bli middels-stor negativ for smålom hvis det viser seg at arten hekker i området. Ellers vil konsekvensen være middels negativ for kongeørn, liten-middels negativ for fjellvåk og storfugl samt liten negativ for andre fugler.

En stor mengde kortnebbgås trekker forbi området både vår og høst. Disse er en del av Svalbard- populasjonen, av hvilke 70-80 000 gjess passerer området. Det er også relativt store antall med trane som trekker forbi området. Det er imidlertid uklart i hvor stor grad trekket berører planområdet. Med grunnlag i tilgjengelig kunnskap vurderes konsekvensen for trekk og rastende fugler å bli liten negativ.

Andre dyrearter

Pattedyrfaunaen er stort sett representativ for regionen. Det er ikke registrert viktige områder for rødlistede pattedyr. Konsekvensen av en utbygging vurderes til ubetydelig eller liten negativ.

Verneområder

Råndalsmyrene naturreservat og Råndalen naturreservat ligger like utenfor planområdet. Eventuelle virkninger av utbyggingen vil være svært begrenset og konsekvensene vurderes å bli ubetydelige eller små negative.

INON

Utbyggingen vil føre til at et lite, isolert INON sone 2-område stort sett utgår. Konsekvensen vurderes kun til liten negativ.

Avbøtende tiltak

I tillegg til generelle avbøtende tiltak er det foreslått bl.a. følgende spesifikke avbøtende tiltak:

- Det bør vurderes å stanse vindkraftverket under den mest intense perioden av trekk av kortnebbgås.

- Hvis det blir konstatert at smålom hekker i området bør en unngå å etablere vindturbiner i en buffersone rundt hekkevannet og i lommenes flyrute

4 Ytterligere og oppfølgende undersøkelser

Det anbefales at det blir gjort registreringer av trekk av fugl over fjellområdene sør for Selbusjøen.

Her bør det særlig fokuseres på trekket av kortnebbgås. Hvis utbyggingen blir gjennomført bør det gjøres observasjoner av trekket også etter utbyggingen, for å undersøke hvordan trekkfuglene reagerer på vindkraftverket.

Det bør klarlegges om smålom hekker i området. Hvis arten hekker bør flyrutene til og fra fiskevann kartlegges slik at det er mulig å tilpasse plassering av turbiner til lommens flyruter. Hvis arten hekker i planområdet og utbyggingen blir gjennomført bør det gjøres etterkantsundersøkelser i området for å undersøke hvordan smålommen reagerer på etablering av vindkraftverket.

5

INNHOLD

1 INNLEDNING ... 7

1.1 Utredningsprogram ... 7

1.2 Beskrivelse av tiltaket ... 9

1.2.1 Nettilknytning ... 11

2 FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER ... 12

3 METODER OG MATERIALE ... 13

3.1 Avgrensing av influensområdet ... 13

3.2 Enheter for datainnhenting ... 13

3.3 Materialet ... 16

3.4 Metoder for fastsetting av verdi, omfang og konsekvenser ... 16

4 NATURGRUNNLAGET ... 19

4.1 Berggrunn og løsmasser ... 19

4.2 Klima ... 20

4.3 Menneskelig påvirking ... 20

5 STATUS FOR BIOLOGISK MANGFOLD ... 21

5.1 Naturtyper og vegetasjon ... 21

5.1.1 Rødlistearter ... 27

5.1.2 Verdivurdering ... 27

5.2 Fugl ... 28

5.2.1 Rødlistede fugler ... 28

5.2.2 Ikke rødlistede fugler ... 29

5.2.3 Samlet vurdering av tiltaksområdenes verdi for fugl ... 31

5.2.4 De ulike tiltaksområdenes verdi for fugl... 32

5.2.5 Trekk og rastende fugler ... 32

5.3 Andre dyrearter ... 33

6 VERNEOMRÅDER OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER ... 35

6.1 Verneområder ... 35

6.2 Inngrepsfrie naturområder (INON) ... 36

7 PROBLEMSTILLINGER ... 37

7.1 Naturtyper, vegetasjon og flora ... 37

7.2 Fugl ... 38

7.3 Andre dyrearter ... 41

7.4 INON-områder ... 42

8 VIRKNINGSOMFANG ... 43

8.1 0-alternativet ... 43

8.2 Naturtyper og vegetasjon ... 43

8.3 Fugl ... 44

8.3.1 Rødlistede fugler ... 44

8.3.2 Ikke rødlistede fugler ... 45

8.3.3 Trekk og rastende fugler ... 47

8.4 Andre dyrearter ... 48

8.5 Verneområder ... 48

8.6 Inngrepsfrie naturområder (INON) ... 48

9 KONSEKVENSER ... 50

10 SAMLET BELASTNING, JF. NATURMANGFOLDLOVEN § 10 ... 51

11 AVBØTENDE TILTAK ... 52

11.1 Naturtyper og vegetasjon ... 52

11.2 Fugl ... 52

6

11.3 Andre dyrearter ... 52

12 YTTERLIGERE OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ... 53

13 REFERANSER ... 54

FIGUROVERSIKT

Figur 1.2. Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra siemens.com ... 10

Figur 1.3. Kart som viser nettilknytning alternativ 1 og alternativ 2 fra Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon. ... 12

Figur 3.1. Konsekvensmatrise (fra Statens Vegvesen 2006). ... 18

Figur 4.1. Berggrunnskart over planområdet (Kilde og kartgrunnlag: NGU, www.ngu.no). Blå linje viser planområdet og rød linje er planlagt adkomstvei. ... 19

Figur 5.1. Viktige naturtyper i plan- og influensområdet til vindkraftverk og adkomstvei. Skravert rødt er Bekkeløft ved Kalvåa (stor verdi), oransje er Kalkrike områder i fjellet (middels verdi) og gult er Gammel barskog sør for Åsvollen (liten - middels verdi). Blå linje viser planområdet og brun linje er planlagt adkomstvei. ... 21

Figur 5.2. Del av planområdet i nord... 22

Figur 5.3. Et stort område med kalkrik rabbevegetasjon ved den høyeste toppen på Stokkfjellet. ... 22

Figur 5.4. Våtmark nord i planområdet. ... 23

Figur 5.5. Bilde fra øst i planområdet viser typisk skogvekst i området. ... 23

Figur 5.6. Sørlige Entjennin, sør i planområdet. ... 23

Figur 5.7. Våtmark ved det nordlige Entjennin. ... 24

Figur 5.8. Yngre kontinuitets-elementer (læger) i gammel granskog sør for Åsvollen. ... 25

Figur 5.9. Eldre kontinuitetselementer (læger) i form av helt overgrodd stamme og stubber, i gammel granskog sør for Åsvollen. Mosegrodde stubber viser at plukkhogst har forekommet. ... 26

Figur 5.10. Kontinuitetselementer på trær langs adkomsttraseen. Liggende bjørk (læger) med gubbeskjegg (NT) (t.v.). Døende gran med hengestry (t.h.). ... 26

Figur 5.11. Typisk parti langs nettraseen mot Nea. ... 27

Figur 6.1. Verneområder (skravert rødt) i nærområdet til Stokkfjellet vindkraftverk. Planområdet er vist med blå linje og adkomst vei med rød. ... 35

Figur 6.2. INON-områder i plan- og influensområdet til Stokkfjellet vindkraftverk. Lys grønn er sone 2-områder, mellomgrønn er sone 1-områder og mørk grønn er villmarkspregede områder. Planområdet er vist med blå linje. Brun linje er planlagt adkomstvei. Kommunegrenser er vist med lilla farge. ... 36

Figur 8.1. Kart over eksisterende INON-områder og tap av disse ved en eventuell utbygging. Det er kun turbinpunkter og planlagt adkomstvei som ligger til grunn for beregningene. Skravert rødt viser arealer som vil utgå som INON-områder. Lys grønn er INON sone 2, mellomgrønn er sone 1 og mørk grønn er villmarkspregede områder. Blå linje er planområdet og brun linje er planlagt adkomstvei. Eksisterende 420 kV-linje er vist med svart linje. ... 49

Figur 10.1. Omtrentlig lokalisering av noen planlagte vindkraftverk i Midt-Norge. Stokkfjellet er markert med rød pil. Kilde: NVE-atlas, med forbehold om ikke komplett bilde av planlagte vindkraftverk. ... 51

TABELLOVERSIKT

Tabell 3.2. Rødlistekategorier for arter (fra Kålås m.fl. 2010). ... 15

Tabell 3.3. Rødlistekategorier for naturtyper (fra Lindgaard & Henriksen 2011). ... 15

Tabell 3.4. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten ... 16

Tabell 3.5. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi (etter Statens Vegvesen 2006). ... 17

Tabell 3.6. Kriterier for å bedømme omfanget for biologisk mangfold (etter Statens Vegvesen 2006) ... 17

Tabell 5.1. Rødlistearter i plan- og influensområdet for Stokkfjellet vindkraftvek. ... 27

7

Tabell 7.1. Generell konfliktmatrise i forhold til naturtyper, vegetasjon og flora. ... 38 Tabell 7.2. Konfliktmatrise for forholdet mellom tiltak og påvirkning på fugl (etter Langston og Pullan 2003, samt Clausager & Nøhr 1995). ... 38 Tabell 9.1. Konsekvenser for viktige forekomster i plan- og influensområdet for Stokkfjellet vindkraftverk. ... 50

1 INNLEDNING

TrønderEnergi Kraft AS planlegger å bygge et vindkraftverk på Stokkfjellet i Selbu kommune i Sør- Trøndelag. Det søkes om konsesjon for etablering av inntil 43 turbiner med en installert effekt på ca.

100 MW. Denne fagrapporten er utarbeidet som del av konsekvensutredningene knyttet til konsesjons- søknaden.

1.1 Utredningsprogram

Utgangspunktet for innholdet i denne fagrapporten er utredningsprogrammet for Stokkfjellet vindkraftverk, fastsatt 4.4.2013. Fra utredningsprogrammet siteres følgende om tema naturmangfold:

Naturtyper og vegetasjon

 Det skal utarbeides en oversikt over verdifulle og utvalgte naturtyper, prioriterte arter og truete og nær truete arter som kan bli berørt av tiltaket, jf. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 13, nml. § 52 om utvalgte naturtyper og § 23 om prioriterte arter, Norsk rødliste for arter (2010) og Norsk rødliste for naturtyper (2011).

 Potensialet for funn av truete og nær truete arter i området skal vurderes, jf. Norsk rødliste for arter (2010).

 Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke naturtyper og arter, jf. opplisting i kulepunkt en under dette tema.

Fremgangsmåte:

Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon. Der eksisterende dokumentasjon er mangelfull skal det gjennomføres feltbefaring, jf. kulepunkt seks under kapittel 2. Prosess og metode.

Eventuelle funn av verdifulle og utvalgte naturtyper, prioriterte arter og truete og nær truete arter som kan bli vesentlig berørt av anlegget skal kartfestes/beskrives. Sensitive opplysninger skal merkes

"unntatt offentlighet" og oversendes NVE som et eget dokument. Vurderingene av rødlistede naturtyper skal gjøres i henhold til rapporten Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN- håndbok 13 (Miljøfaglig Utredning, 2012).

Fugl

 Det skal utarbeides en oversikt over fugl som kan bli vesentlig berørt av tiltaket, med fokus på truete og nær truete arter, jf. Norsk rødliste for arter (2010), prioriterte arter jf. nml. §23, ansvarsarter og jaktbare arter. Herunder skal virkninger for kortnebbgås og kongeørn vurderes.

Selbusjøen og øvrige vanns betydning som rastehabitat for trekkende arter skal kortfattet vurderes ut fra eksisterende informasjon.

 Potensialet for funn av truete og nær truete arter i området skal vurderes, jf. Norsk rødliste for arter (2010).

 Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke fuglearter jf. opplisting i kulepunkt en under dette tema. Herunder skal områdets verdi som trekklokalitet, kollisjoner, elektrokusjon og

redusert/forringet økologisk funksjonsområde vurderes.

Fremgangsmåte:

Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale

8

myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Der eksisterende dokumentasjon av fugl er mangelfull skal det gjennomføres feltbefaring, jf. kulepunkt seks under kapittel 2. Prosess og metode.

Eksisterende registreringer og funn av hekkelokaliteter, trekkruter og fødeområder for rødlistede arter, prioriterte arter og ansvarsarter skal kartfestes/beskrives. Sensitive opplysninger skal merkes unntatt offentlighet og oversendes NVE som et eget dokument.

Andre dyrearter

 Det skal utarbeides en oversikt over dyr som kan bli vesentlig berørt av tiltaket.

 Det skal vurderes om viktige økologiske funksjonsområder for kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter i og i nær tilknytning til tiltaket kan bli berørt, jamfør Norsk rødliste for arter (2010).

Fremgangsmåte:

Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Trekkruter for hjortedyr og eksisterende registreringer av kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter skal kartfestes/beskrives. Sensitive opplysninger skal merkes unntatt offentlighet og oversendes NVE som et eget dokument.

Samlet belastning, jamfør naturmangfoldloven § 10

 Det skal vurderes om eksisterende eller planlagte inngrep i området kan påvirke

forvaltningsmålene for de samme arter/naturtyper som vindkraftverket kan ha virkninger for.

 Det skal vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse arter/naturtyper kan bli vesentlig påvirket.

Fremgangsmåte:

Vurderingene skal bygge på kjent og tilgjengelig informasjon om andre planer (jamfør forholdet til andre planer, 1. kapittel i utredningsprogrammet) og utredede virkninger for naturmangfold. I vurderingen skal det legges vekt på tiltakets virkninger for eventuelle forekomster av verdifulle naturtyper jamfør Direktoratet for naturforvaltnings Håndbok 13, Norsk rødliste for naturtyper (2011), utvalgte naturtyper utpekt jamfør nml. § 52 og økosystemer som er viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i Norsk rødliste for arter (2010) og prioriterte arter utpekt jamfør nml. § 23.

Inngrepsfrie naturområder og verneområder

 Tiltakets virkning for inngrepsfrie naturområder skal beskrives kort. Reduksjon av inngrepsfrie naturområder skal tallfestes per INON-sone og kartfestes.

 Tiltakets virkninger for verneområder skal beskrives jamfør nml. § 49. Herunder skal tiltakets virkninger for naturreservatene Råndalsmyrene og Råndalen beskrives.

9 1.2 Beskrivelse av tiltaket

Vindkraftverket er planlagt lokalisert i et fjellområde ca 11 km i luftlinje sør-øst for sentrum av Selbu og på sørsiden av elva Nea og RV 705. Planområdet ligger i sin helhet i Selbu kommune og omfatter et areal på 5,8 km². Av dette arealet antas det at mellom 3-4 % vil bli direkte berørt av utbyggingen.

Figur 1.1 viser lokalisering av Stokkfjellet vindkraftverk, og er et situasjonskart som illustrerer den omsøkte løsningen.

Figur 1.1. Situasjonskart - Stokkfjellet vindkraftverk

Vindressursene på Stokkfjellet ble vurdert til å være gode, og de eksisterende vindmålingene siden mai 2012 bekrefter at vindforholdene på Stokkfjellet gir gode forutsetninger for etablering av vindkraft. Ved at det går en eksisterende 420 kV-linje gjennom planområdet, kan det bygges en 132 kV-linje parallelt med denne for innmating i Statnett sitt anlegg i Nea transformatorstasjon. Ved en full utbygging antas vindkraftverket å få en installert effekt på inntil 100 MW, som gir en beregnet årsproduksjon på ca 300 GWh.

Oppsummert består omsøkt vindkraftverk av følgende hovedkomponenter:

- Inntil 43 vindturbiner med oppstillingsplasser - Turbintransformator i eller ved turbinene - Internt nett – jordkabel (22 kV el. 33 kV) - 1 hovedtransformator (22 kV (33kV)/132 kV) - Tilhørende koblingsanlegg og bryterfelt - Servicebygg

- 1-2 meteorologimaster - Internt veinett

- Adkomstvei

- Ekstern nettilknytning (132 kV)

10

Anlegget krever også tilgang til egnet kai, samt tilfredsstillende kvalitet på eksisterende vei mellom kai og vindkraftanlegget adkomstvei. Dette kan medføre noe behov for opprustning samt midlertidig eller varig modifisering av offentlig/eksisterende vei.

I konsesjonssøknaden søkes det om fleksibilitet med tanke på å installere ulike turbintyper, men i eksempelløsningen tas det utgangspunkt i Siemens 2,3 MW. Det er aktuelt å installere turbiner med 2- 5 MW per turbin. Ulike turbintyper vil kunne leveres med tårnhøyde tilpasset vindforholdene på lokaliteten. Vanlig tårnhøyde for dagens storskala vindturbiner varierer fra 80 til 120 meter, med en rotordiameter mellom 80 og 120 meter. For den aktuelle eksempelløsningen er det, på bakgrunn av forventninger til vindforholdene, valgt en tårnhøyde på 90 meter. Figur 1.2 illustrerer dimensjonene til eksempelturbinen. Endelig turbinvalg vil bli foretatt etter at eventuell konsesjon er gitt og turbinleverandør er valgt. Det vil da bli utarbeidet en detaljplan for anlegget, samt en miljø-, transport- og anleggsplan for utbyggingen som skal godkjennes av NVE og kommunen.

Figur 1.2. Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra siemens.com

Ved hver vindturbin blir det opparbeidet kranoppstillingsplasser. Hvor store oppstillingsplasser som kreves vil avhenge av blant annet turbinvalg, men det antas at det er i størrelsesorden 700-1000 m² per oppstillingsplass. Fundamentene til turbinene vil etter all sannsynlighet blir utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag, men gravitasjons- fundamenter kan også være aktuelle.

Transport av turbiner krever adkomstveger som dimensjoneres i henhold til størrelse og vekt for valgte løsning, eksempelvis med bredde på minimum 5 meter og akseltrykkapasitet på ca. 15 tonn. Med vegskråninger vil samlet bredde være omtrent 10 meter, men vegskråningene vil dekkes med jord og revegeteres etter anleggsperioden. Eksisterende offentlig vei frem til Selbu og eksisterende skogsbilveg anses i utgangspunktet egnet for denne type transport. Eksisterende skogsbilvei har tilfredsstillende stigningsforhold og kurvatur, forutsatt enkelte mindre justeringer av traséen inkludert en mindre breddeutvidelse.

11 1.2.1 Nettilknytning

I tillegg til Stokkfjellet vindkraftverk blir det i nærliggende områder langs eksisterende 420 kV- ledning omsøkt to andre vindkraftverk, Eggjafjellet og Brungfjellet. Hvis Stokkfjellet vindkraftverk blir det eneste vindkraftverket av disse tre som får tildelt konsesjon, er innmating i Nea transformatorstasjon på 132 kV-nivå vurdert som den mest aktuelle nettilknytningen. Derfor vil det for Stokkfjellet søkes om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kV kraftledning mellom en 132/22 kV trafostasjon i Stokkfjellet og Nea trafostasjon.

Det er foreslått 2 alternativer for nettrase:

 Alternativ 1

 Alternativ 2

Hovedforskjellen mellom de to alternativene er hvilken side av eksisterende 420 kV-ledningen den nye 132 kV-ledningen skal føres på. Alternativ 1 vil delvis føres på nordsiden og delvis på sørsiden av 420 kV-linjen. Alternativ 2 vil på hele strekningen føres på nordsiden av 420 kV-ledningen. For alternativ 1 vil de første 17 km av traseen fra Stokkfjellet vindkraftverk gå på nordsiden av eksisterende 420-kV ledning før den krysser over til sørsiden av 420 kV-ledningen. Figur 1.3 viser alternativ 1 og alternativ 2 for nettrasé med et uthevet bilde for det området der alternativ 1 vil krysse eksisterende nettrasé. Sted for kryssing blir ved samme område hvor 132-kV ledningen mellom Nea og Eidum kommer inn fra nord-vest og parallellføres med 420-kV ledningen fram til Nea.

Innmatingskapasiteten i Nea transformatorstasjon er ifølge Statnett noe lavere enn 100 MW. Ved en separat utbygging av Stokkfjellet vindkraftverk kan det derfor bli aktuelt å redusere installasjonen i vindkraftverket, eksempelvis ned til 80 MW.

I en egen søknad om felles nettilknytning, dersom 2 eller alle 3 vindkraftverkene får konsesjon, vil det bli aktuelt med nettilknytning enten inn til Klæbu transformatorstasjon eller inn til en felles innmatingsstasjon som leverer kraften direkte inn på eksisterende 420 kV-linje. En felles nettilknytning vil gi mulighet for en installasjon i Stokkfjellet vindkraftverk på inntil 100 MW.

I denne søknaden omsøkes konsesjon til nettilknytning via en 132 kV-linje fra Stokkfjellet vindkraftverk til Statnett sitt anlegg i Nea transformatorstasjon. 132 kV-linjen parallellføres med eksisterende 420 kV-linje. Den eksisterende 420 kV-linjen har et rettighetsbelte på ca. 40 meter, mens en parallelføring fra Stokkfjellet vindkraftverk og 17 km i sør-østlig retning fram til området for mulig kryssing av 420-kV linja vil kreve et rettighetsbelte på 69 meter. Herfra og inn til Nea blir det en trippelføring som medfører et rettighetsbelte på totalt 84 meter som gjelder for begge nettraséalternativene. Kartet i Figur 1.3 viser traseen for nettilknytningen fra Stokkfjellet vindkraftverk inn til Nea transformatorstasjon.

12

Figur 1.3. Kart som viser nettilknytning alternativ 1 og alternativ 2 fra Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon.

2 FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER

Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag 2008-2020

Fylkesdelplanen ble vedtatt i Fylkestinget 16.12.2008 og arbeidet hadde som mål å få en oversikt over verdier, muligheter og begrensninger i hele Midt-Norge. Fylkene i Midt-Norge deler overføringsnett og kystlinje og har samlet sett et kraftunderskudd. Derfor tar planen for seg begge trøndelagsfylkene og deler av Møre og Romsdal.

Stokkfjellet ligger ikke innenfor et område i Sør-Trøndelag som bør vurderes med hensyn på vindkraftanlegg ifølge planen (Sør-Trøndelag Fylkeskommune 2008). Planen har lagt føringer for hvert utredningstema, og følgende føringer er gitt for biologisk mangfold og inngrepsfrie områder:

 Utbygginger som går på bekostning av særlig viktige naturtyper eller rødlistede arter bør unngås da dette vil kunne gi ikke-reversible konsekvenser. Mulige trekkruter for fugl bør vurderes i alle søknader.

 Reduksjon av inngrepsfrie villmarkspregede områder bør i størst mulig grad unngås. Særlig langs kysten er slike inngrepsfrie områder en mangelvare.

13

3 METODER OG MATERIALE

3.1 Avgrensing av influensområdet

Med influensområdet menes de forekomster og områder som kan bli berørt av den planlagte utbyggingen. For biologisk mangfold vil forhold som arealbeslag, biotopendringer, støy og økt menneskelig forstyrrelse kunne påvirke forekomster.

Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett bare bli påvirket inne i planområdet, mens influens- området for vilt vil være større. For viltet vil lokale påvirkninger kunne forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. En art med et stort territorium kan også bli påvirket i en del av territoriet, noe som kan få virkninger for arealbruken i en annen del. Eksempel- vis vil den samlede næringstilgangen innenfor territoriet bli påvirket dersom et område unngås pga.

vindkraftsutbygging. For trekkende fugler vil også fjerne populasjoner kunne berøres dersom de utsettes for kollisjon med turbiner eller kraftlinjer.

Dersom kun direkte påvirkning er en aktuell problemstilling, vil influensområdet normalt ligge godt innenfor 1 km fra vindkraftverket for de fleste arter vilt. For arter med store territorier og nærings- områder, dvs. arter som beveger seg både innenfor og utenfor planområdet, vil influensområdet kunne omfatte arealer som ligger flere kilometer fra plangrensen.

3.2 Enheter for datainnhenting

Naturmangfoldet omfatter både arter og deres leveområder og miljøer. I denne fagrapporten er natur- mangfoldet inndelt i naturtyper og vegetasjon, fugl og andre dyrearter – i samsvar med utrednings- programmet. Laverestående dyr og fisk er ikke vurdert.

Nedenfor er det en kort gjennomgang av utredningstemaene.

Naturtype

En naturtype er en ”ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljø- faktorene” (DN 2007).

Vegetasjonen er viktig i avgrensingen av naturtyper, men naturtyper må ikke forveksles med vegetasjonstype (se for vegetasjonstype under). En naturtype vil normalt romme flere vegetasjons- typer.

Kartleggingen av naturtyper har vært gjennomført i samsvar med DN-håndbok 13 ”Kartlegging av naturtyper” (DN 2007). Det er her skilt ut 55 viktige naturtyper (se tabell 3.1) som er viktige for det biologiske mangfoldet. Det er samtidig lagt opp til at det kan inkluderes såkalt ”andre viktige forekomster”.

I DN-håndboka er det skilt mellom ”svært viktige” og ”viktige” lokaliteter. Førstnevnte kategori er definert som lokaliteter med betydning A. Dette er normalt nasjonalt eller regionalt viktige områder for biologisk mangfold. Lokaliteter som vurderes som ”viktige” har betydning B, og er regionalt viktige eller viktige innenfor en kommune. Andre viktige forekomster sorterer inn som C-områder, med kun lokal verdi.

14 Tabell 3.1. Utvalgte naturtyper (etter DN-håndbok nr. 13- 2007).

Myr Rasmark, berg og kantkratt ¹⁾

Fjell Kulturlandskap Ferskvann/

våtmark

Skog Kyst og

havstrand Lavlandsmyr i

innlandet Kystmyr Palsmyr Rikmyr Kilde og kildebekk i

lavlandet

Sørvendt berg og rasmark Kantkratt Nordvendt kystberg og blokkmark Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet

Grotter/gruver

Kalkrike områder i fjellet

Slåttemark Slåtte- og beitemyr

Artsrik veikant Naturbeitemark Hagemark

Lauveng Høstingsskog

Beiteskog Kystlynghei Småbiotoper Store gamle trær

Parklandskap Erstatningsbiotoper

Skrotemark

Deltaområder Evjer, bukter og viker

Mudderbank Kroksjø, flomdam og

meandrerende elveparti Større elveør Fossesprøytsone Viktig bekkedrag

Kalksjø Rik kulturlandskapssjø

Dam Naturlig fisketomme

innsjøer og tjern Ikke forsurede

restområder

Rik edelløvskog Gammel edelløvskog

Kalkskog Bjørkeskog m/høgstauder Gråor-heggeskog

Rik sumpskog Gammel lauvskog Rik blandingsskog i

lavlandet Gammel barskog

Bekkekløft Brannfelt Kystgranskog Kystfuruskog

Sandstrand Strandeng og

strandsump Tangvoll Brakkvannsdelta

Rikt strandberg

1) Under skoggrensen

Vegetasjon

Vegetasjon omfatter plantedekket og vegetasjonstypene innenfor et område. Flora omfatter plante- artene, som utgjør vegetasjonen. I foreliggende rapport er ”Truede vegetasjonstyper i Norge”

(Fremstad & Moen 2001) lagt til grunn ved vurdering av viktige vegetasjonstyper. Floristisk interessante lokaliteter er valgt ut med grunnlag i kjent forekomst innenfor kommune og fylke.

Andre dyrearter

Andre dyrearter omfatter alle arter pattedyr, amfibier og krypdyr (DN 2000). De viktigste vilt- områdene i kommunene kartlegges gjennom viltkartlegging, som er en metode for innsamling av opp- lysninger om viktige viltforekomster. Det er utarbeidet viltområdekart for de fleste kommuner i Norge, og kartleggingen skal gjennomføres i samsvar med DN-håndbok 11-2000 ”Viltkartlegging” (DN 2000). I foreliggende fagrapport er denne håndboka lagt til grunn for utvelgelse og vekting av områder.

Forskrift om forvaltning av rovvilt (MD 2005) deler Norge inn i åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale bestandsmål for antall årlige ynglinger innenfor regionens grenser. Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag utgjør region 6 der de nasjonale bestandsmålene er 12 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 4 ynglinger av bjørn. Videre er regionen delt inn i yngleområder der disse ynglingene er fordelt i regionen (Rovviltnemnda i region 6 2011).

Rødlistede arter og naturtyper

Norsk rødliste for arter ble revidert i 2010 (Kålås m.fl. 2010). I tabell 3.2 er det gitt en oversikt over ulike kategorier som er benyttet for inndeling av rødlistede arter. Kriteriene som brukes for å fastsette rødlistekategori er forklart i Kålås m.fl. (2010).

I 2011 kom også ”Norsk rødliste for naturtyper” (Lindgaard & Henriksen 2011). Med en rødlistet naturtype menes en naturtype som er vurdert å ha en gradert risiko for å forsvinne fra Norge i løpet av de kommende 50 år. Rødlista for naturtyper har samme kategorier som rødlista for arter, med nokså tilsvarende forklaringer (tabell 3.3). De fire kriteriene som brukes for å fastsette rødlistekategori er: 1) Reduksjon i areal, 2) Få lokaliteter og reduksjon, 3) Svært få lokaliteter og 4) Tilstandsreduksjon.

Nærmere forklaring til kriteriene finnes i Lindgaard & Henriksen (2011). Vurderingen av rødlistede naturtyper er også gjort i henhold til rapporten ”Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN- håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper” (Gaarder m.fl. 2012).

15 Tabell 3.2. Rødlistekategorier for arter (fra Kålås m.fl. 2010).

RE Regionalt utdødd En art er regionalt utdødd (RE) når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år 1800.

CR Kritisk truet En art er kritisk truet (CR) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing.

EN Sterkt truet En art er sterkt truet (EN) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing.

VU Sårbar En art er sårbar (VU) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing.

NT Nær truet En art er nær truet (NT) når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.

Tabell 3.3. Rødlistekategorier for naturtyper (fra Lindgaard & Henriksen 2011).

RE Forsvunnet Forsvunnet (RE). Naturtyper som ikke lenger finnes i Norge. Marktypen eksisterer ikke lenger regionalt og vil ikke kunne gjenoppstå naturlig og/eller nøkkelartene i naturtypen er regionalt utdødd og sannsynlighet for reetablering er liten.

CR Kritisk truet En naturtype er kritisk truet (CR) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1, 2 eller 4 for kritisk truet er oppfylt. Risikoen for at naturtype forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er ekstremt høy.

EN Sterkt truet En naturtype er sterkt truet (EN) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1, 2 eller 4 for sterkt truet er oppfylt. Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er svært høy.

VU Sårbar En naturtype er sårbar (VU) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1-4 for sårbar er oppfylt. Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er høy.

NT Nær truet En naturtype er nær truet (NT) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1-4 for nær truet er oppfylt. Naturtypen tilfredsstiller ingen av kriteriene 1-4 for CR, EN eller VU, men er nær ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid.

Verneområder

Eventuelle verneområder i plan- og influensområdet vil bli kommentert og vurdert i hht. tabell 3.5-3.6.

Dette gjelder:

 Områder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv

 Ramsarområder (våtmarksområder med internasjonal status i henhold til Ramsarkonvensjonen)

 Områder vernet etter naturvernloven (nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder, biotopvernområder og i noen tilfeller naturminner)

 Områder med biotopvern etter viltloven

 Områder for bevaring av naturvernområder regulert etter plan- og bygningsloven § 25 nr. 6.

Inngrepsfrie områder (INON)

Direktoratet for naturforvaltning har registrert utbredelsen av inngrepsfrie naturområder i Norge, siste oppdatering ble gjort i 2008 (INON). Slike områder er definert som arealer som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. Med tyngre tekniske inngrep menes blant annet slike som veier, jernbane, kraftlinjer, demninger, oppdemte vatn med mer. De inngrepsfrie naturområdene er delt inn i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:

Sone 2: 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Sone 1: 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 km fra tyngre tekniske inngrep

Inngrepsfrie områder har en egenverdi samtidig som de ofte kan ha vesentlige verdier knyttet til landskap, friluftsliv, naturtyper og biologisk mangfold (MD 2007).

Regjeringen har også fastsatt hvilke INON-områder som gir svært stort konfliktpotensial (MD 2007):

 store sammenhengende INON-områder, der en del også utgjør villmarkspregede områder

 INON-områder som går ubrutt fra fjord til fjell

 INON-områder i regioner som har svært lite igjen av slike Vurdering blir gjort iht. punktene over og tabell 3.5 og 3.6.

16 3.3 Materialet

Denne fagrapporten baserer seg på materiale innhentet fra feltarbeid, offentlige databaser, Fylkes- mannen i Sør-Trøndelag, Selbu kommune og muntlige kilder (se tabell 3.4). Feltarbeid ble gjennomført 12. juni og 7. august 2012 av Solbjørg Engen Torvik, Leif Appelgren og Toralf Tysse. De offentlige databaser jf. tabell 3.4 er gjennomgått.

Tabell 3.4. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten

Kilde Materiale

Feltarbeid 12. juni og 7. august 2012

Muntlige kilder Rune Garberg

Egil Ingvar Aune, norsk Botanisk foreining, Trøndelagsavdelinga Kjetil Rolseth

Jostein Sandvik Tore Reinsborg

Databaser/hjemmesider Naturbasen: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/

INON-basen: http://dnweb12.dirnat.no/inon/

Artskart: http://artskart.artsdatabanken.no/

Artsdatabanken: http://www.artsdatabanken.no/

Rovbasen: http://www.dirnat.no/kart/rovbase/

NGU, Norges geologiske undersøkelse: http://geo.ngu.no/kart/

Øvrig data Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Selbu kommune

Feltarbeid i midten av juni gir et bra bilde av fuglelivet i området. Området er ikke dekket opp om vinteren og under trekktidene, så her er det lagt til grunn andre kilder samt vurdering av områdets beliggenhet og potensial.

Samlet sett antas materialet å være representativt for det biologiske mangfoldet knyttet til området.

Det kan likevel være forekomster innenfor området, blant annet av planter og fugler, som ikke er fanget opp gjennom feltarbeid og datainnhenting.

3.4 Metoder for fastsetting av verdi, omfang og konsekvenser

Konsekvensvurderingene er basert på metodikk er beskrevet i Veileder for konsekvensutredninger (Statens Vegvesen 2006). Nedenfor gis en gjennomgang av kriterier og metoder for fastsetting av verdi, virkningsomfang og konsekvenser for alle de tema som er behandlet i rapporten. For å komme fram til en vurdering av konsekvensen foretas en systematisk gjennomgang av:

- Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges.

- Omfang av tiltakets virkninger, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema.

- Konsekvensen av tiltaket fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi og omfanget av tiltakets virkninger.

Verdi

I tabell 3.5 gis en oversikt over den verdiklassifisering som er benyttet. Klassifiseringen er hentet fra Statens vegvesen (2006). I tillegg vurderes INON-områder i forhold til punktene Regjeringen har satt opp (se avsnitt 3.4 og MD 2007)

Virkningsomfang

Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre. Kriteriene er hentet fra Statens Vegvesen Håndbok 140 ”Konsekvensanalyser” (Statens vegvesen 2006) og presentert i tabell 3.6.

17 Konsekvens

Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene, hentet fra Statens vegvesen (2006). Konsekvensen er her en syntese av områdets verdi og omfanget av den virkning som tiltaket vil ha for det aktuelle området.

Tabell 3.5. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi (etter Statens Vegvesen 2006).

Verdi

Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre

landskapsøkologiske sammenhenger

 Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning.

 Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep¹.

 Sammenhengende områder (>3 km²) med et urørt preg.

 Områder med lokal eller regional landskaps- økologisk betydning².

 Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep¹.

 Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning.

Naturtypeområder/

vegetasjonsområder

 Områder med biologisk mangfold som er

representativt for distriktet.

 Natur- eller vegetasjons- typer i verdikategori B eller C for biologisk mangfold.

 Natur- eller vegetasjons- typer i verdikategori A for biologisk mangfold.

Områder med arts-/

individmangfold  Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet.

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1.

 Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk.

 Leveområder for arter i kategoriene NT og VU.

 Leveområder for arter som står oppført på den fylkes- vise rødlista³.

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3.

 Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk.

 Leveområder for arter i kategoriene CR eller EN.

 Leveområder med fore- komst av flere rødlistearter i lavere kategorier.

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5.

1 Veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. regnes som tyngre inngrep. Inkluderer buffersonen mellom inngrepet og grensen for det inngrepsfrie området (INON).

2 Verdivurderingen må baseres på forekomst av utvalgte arter og naturtyper, naturtypeområdenes størrelse og beliggenhet i landskapet og arters mulighet til spredning mellom disse.

3 En del fylker har utarbeidet regionale rødlister. Arter som står oppført på denne lista gir grunnlag for verdien middels viktig, hvis de ikke kvalifiserer til høyere verdi på den nasjonale rødlista.

Tabell 3.6. Kriterier for å bedømme omfanget for biologisk mangfold (etter Statens Vegvesen 2006) Omfang

Tema Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Viktige

sammenhenger mellom naturområder

Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Arter (planter

og dyr) Tiltaket vil i stor grad øke arts- mangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår.

Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår.

Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekst- og levevilkår.

Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår.

Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår.

18 Figur 3.1. Konsekvensmatrise (fra Statens Vegvesen 2006).

19

4 NATURGRUNNLAGET

Naturforhold, klima og områdets geografiske beliggenhet har stor betydning for hvilket biologisk mangfold som er knyttet til stedet. Arealbruk, menneskelige aktivitet og inngrepsregime vil også være faktorer som påvirker forekomstene av arter.

4.1 Berggrunn og løsmasser

Berggrunnen i planområdet og langs adkomstvei er relativt ensartet og domineres av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt (figur 4.1) (NGU, www.ngu.no). Dette er kalkrike bergarter som forvitrer lett og kan gi forutsetninger for en rik flora. Stedvis finnes også litt kvartsitt som er en hard, fattig bergart som ikke gir samme gode forutsetninger for plantelivet.

Nettilknytning mot øst til Nea kraftstasjon, vil også gå gjennom områder med mye kalkrike og lettvitrelige bergarter.

Planområdet for vindkraftverket består for det meste av bart fjell. I forsenkninger i terrenget forekommer områder med tynn torv. Planlagt adkomstvei går gjennom områder med tynn morene og noe mer torv og myr. Nettilknytning vil gå gjennom områder som veksler mellom tynn og tykk morene og skredmateriale.

Figur 4.1. Berggrunnskart over planområdet (Kilde og kartgrunnlag: NGU, www.ngu.no). Blå linje viser planområdet og rød linje er planlagt adkomstvei.

20 4.2 Klima

Stokkfjellet har en middeltemperatur gjennom året som varierer mellom 2 og 4 °C. Årsnedbøren ligger på mellom 1000-1500 mm (normaler 1971-2000) (kilde: www.senorge.no).

Hele utredningsområdet ligger innenfor klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2), mens det dekker tre vegetasjonssoner. Selve planområdet for vindkraftverket ligger i alpin vegetasjonssone, adkomstveien går fra mellomboreal sone nede ved Selbusjøen, gjennom nordboreal vegetasjonssone til alpin sone i planområdet. Nettraseen veksler mellom mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone.

4.3 Menneskelig påvirking

Planområdet ligger innenfor et fjellområde som er brukt til sauebeite. Lengst nord i planområdet er det en hytte som ligger på ca. 610 moh. Ellers synes planområdet relativt lite berørt av menneskelig påvirking. Det finnes imidlertid varder på flere topper og ved den ene er det satt opp to trebenker.

Arealbruken i området knytter seg primært til vanlig friluftsliv samt jakt og fiske. I skogliene ned fra planområdet, særlig mot vest, er det likevel mange hytter/setervoller som forteller om utstrakt beitebruk.

21

5 STATUS FOR BIOLOGISK MANGFOLD

Figur 5.1 viser viktige naturtyper i plan- og influensområdet til planlagt vindkraftverk.

Figur 5.1. Viktige naturtyper i plan- og influensområdet til vindkraftverk og adkomstvei. Skravert rødt er Bekkeløft ved Kalvåa (stor verdi), oransje er Kalkrike områder i fjellet (middels verdi) og gult er Gammel barskog sør for Åsvollen (liten - middels verdi). Blå linje viser planområdet og brun linje er planlagt adkomstvei.

5.1 Naturtyper og vegetasjon Planområdet

Planområdet til Stokkfjellet vindkraftverk stekker seg bare så vidt over skoggrensen. Stokkfjellet er et relativt frodig fjellområde som består av fjellvegetasjon på grunnlendt, skrinn mark over store områder. Det er en del bart fjell i de høyeste områdene mot toppen på 704 moh. Småskog og trær finnes i forsenkninger, bekkedaler og lune skråninger og består av både fjellbjørk og bartrær. Det finnes bare to tjern av litt størrelse, Entjennin, som ligger i sørlige del av planområdet. Ellers er det bare småvann oppe på fjellet. Figurene 5.2-5.7 viser foto fra ulike deler av planområdet.

Naturtype: Kalkrike områder i fjellet, C01

I hele planområdet gjenspeiles den kalkrike bergrunnen i planteforekomstene (figur 5.11). Artsrik flora finnes i det meste av planområdet med mange kalkkrevende arter av karplanter og moser. På rabbene, dvs. topper i høyereliggende deler av planområdet, vokser reinrose som danner Dryas-hei (etter arten

22

reinrose Dryas octopetala). Detter er en karakterart for kalkrike områder i fjellet. Av andre karplanter som er kalkkrevende eller fortrinnsvis vokser på kalk, ble det registrert gullmyrklegg, dvergjamne, rabbestarr, rynkevier, rødsildre, gulsildre, fjellfrøstjerne, bergfrue og sparsomt med flekkmure. Blant kalkkrevende moser som vokser på berg eller jord finnes skjørvrimose Tortella fragilis, putevrimose Tortella tortuosa, labbmose Rhytidium rugosum, kalkhakemose Campylophyllum calcareum, fjell- klokkemose Encalypta alpina og rødklokkemose Encalypta rhaptocarpa. I fuktige områder som myr, vannkant eller vannsig er rikmyrmosene myrstjernemose Campylium stellatum, brunmakkmose Scorpidium cossonii, rødmakkmose Scorpidium revolvens og stormakkmose Scorpidium scorpioides vanlige. Vegetasjonen som er beskrevet ovenfor går inn under den utvalgte naturtypen ”Kalkrike områder i fjellet”. Den dekker i stor grad hele planområdet og består av en blanding av rabber, lesider og snøleier. Da en stor del av fjellområdene i Sør-Trøndelag har liknende berggrunn, og dermed forutsetninger for den samme naturtypen, vurderes dette kalkrike fjellområdet å ha et sted mellom regional og lokal verdi (B/C-verdi). Ifølge Vegvesenets håndbok for konsekvensvurdering gir det middels verdi. Det ble ikke funnet rødlistearter av karplanter, moser eller lav, men det kan ikke utelukkes at det finnes rødlistede arter i området. Miljøforhold og artsforekomster er slik at dette ikke er usannsynlig.

Av andre karplanter som er vanlige i planområdet, og som er med på å danne vegetasjonsbildet, kan nevnes krekling, greplyng, rypebær, fjellpryd, røsslyng, dvergbjørk, finnskjegg, stivstarr, fjelljamne og kattefot. I fuktige myrområder finnes duskmyrull, torvmyrull, molte og hvitlyng. Bakkestjerne ble funnet bare ett sted, men det er sannsynlig at den finnes flere steder.

Figur 5.2. Del av planområdet i nord.

Figur 5.3. Et stort område med kalkrik rabbevegetasjon ved den høyeste toppen på Stokkfjellet.

23 Figur 5.4. Våtmark nord i planområdet.

Figur 5.5. Bilde fra øst i planområdet viser typisk skogvekst i området.

Figur 5.6. Sørlige Entjennin, sør i planområdet.

24 Figur 5.7. Våtmark ved det nordlige Entjennin.

Adkomstvei

Nedre deler av veien vil stort sett følge traseen til en eksisterende jordbruksvei. På Stokkan, nærmest hovedveien sør for Nea, vil ca. 200 m av traseen krysse dyrka mark. Videre går eksisterende vei inn i skogbruksområder og stiger fra ca. 200 moh. opp til omlag 480 moh. ved Åsvollen. Skogen langs denne nedre delen av traseen bærer tydelig preg av aktiv drift, med hogstfelter, mange mindre skogsveier og kjørespor. Gran er dominerende treslag på arealer med særlig høy bonitet. Høyere oppe er det dårligere bonitet og det kommer inn mer furu. Her er skogen mer glissen og det forekommer områder med myr. Skogen har her fått stå mer i fred og er ikke flatehogd slik som lenger nede. Det er innslag av gammel skog noen steder, men ikke skog med spesielt lang kontinuitet.

Ved Åsvollen planlegges etablering av ny adkomstvei, først langs en mindre skogsvei som går videre rett sørover, men ny trasé tar av fra denne nokså raskt og følger høydedraget. Adkomsttraseen fortsetter rett sør i en jevn stigning til den snur mot sørøst og kommer inn i planområdet like nord for Entjennin.

Fra Åsvollen går traseen først gjennom granskog, videre gjennom mosaikk av granskog og mer eller mindre tresatt myr før skogen reduseres, samtidig som innslaget av furu øker. I de vestvendte liene opp mot planområdet blir fjellvegetasjonen tydeligere og flere kalkkrevende planter finnes. Blant annet inngår en betydelig mengde av gullmyrklegg, fjellfrøstjerne, gulsildre, bjørnebrodd og dvergjamne. Gullmyrklegg har sin hovedutbredelse i nordlig del av Sør-Norge og er ikke veldig vanlig i denne regionen. I tillegg finnes noen forekomster av stortveblad som er en kalkkrevende orkidé.

Flekkmarihand var vanlig langs hele traseen i lysåpne, fuktige områder. Bakkene opp mot toppen kan karakteriseres som rike bakkemyrer, men forekomsten av arter er vanlig for noe kalkrike områder i Trøndelag og skiller seg derfor ikke spesielt ut. Et belte med fjellbjørk danner overgangen til fjellet.

To viktige naturtyper ligger i tilknytning til adkomstveien:

Kalvåa nedenfor Åsvollen

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg, F09, med utforming bekkekløft

Rett nord for Åsvollen og like øst for eksisterende skogsvei er det ei bekkekløft i tilknytning til Kalvvåa. Bekken har gravd ut ei lita, men stedvis ganske markert kløft, med raske stryk og småfosser.

I bratt østvendt side står kompakt og produktiv storvokst granskog av småbregne- og storbregnetype, lokalt også høgstaudetype, og enkelte steder også åpne strutsevingenger. Skogen er uvanlig gammel og lite påvirket. En langt framskredet aldersfase dominerer med høy andel meget gamle trær av dels av kraftige dimensjoner. Gran rundt 300 år er vanlig. Mange trær har grov bark og grove tørrgreiner langt ned som gir godt livsmedium for skorpelav. Lokaliteten har relativt rik flora med kalkkrevende arter.

25

Skogen har også relativt mye læger, særlig i midtre del og i brattlia. Lokaliteten har betydelige kvaliteter som et intakt bekkekløftparti med uvanlig gammel naturskog, og med et relativt rikt artsmangfold, inkludert 10 rødlistearter (Olberg m.fl. 2009). Det er også potensial for flere rødlistearter, særlig blant sopp. Vurdering: verdi A, svært viktig.

Sør for Åsvollen

Naturtype: Gammel barskog, F08, med utforming gammel granskog

Fra Åsvollen og sørover, mellom skogsveien og Kalvåa, er granskogen relativt gammel med noen storvokste trær og stedvis bra med læger. Ofte dreier det seg om læger i tidlig nedbrytningsstadium (figur 5.8), men også forekomster med lengre kontinuitetspreg finnes på lokaliteten (figur 5.9).

Stående død ved finnes også. Det har funnet sted plukkhogst i tidligere tider. Elva Kalvåa bidrar til fuktighet og variasjon på lokaliteten og er derfor inkludert i naturtypen. Den rødlistede laven gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) (figur 5.10) er temmelig vanlig forekommende i skogen. Den er en indikasjon på gammelskog, men forekomstene er av noe begrenset størrelse og utbredelse. Da denne laven er relativt vanlig i granskog i Trøndelag, ble det ikke lagt vekt på å kartfeste slike forekomster. Hengestry Usnea filipendula (figur 5.11) finnes også spredt i området. Ellers ble det ikke registrert noen rødlistede karplanter på lokaliteten. Området vurderes å ha potensial for rødlistede arter, særlig av sopp og lav, på grunnlag av skogalder, fuktighetsregime i tilknytning til elva.

Plantelivet er i mindre grad preget av kalkrik berggrunn i skogen enn oppe på fjellet. Dette har sammenheng med at humuslaget er tykt slik at vegetasjonen ikke kommer i direkte kontakt med berggrunnen. Likevel finnes også her er en mosaikk mellom fattige og rikere områder. De rikeste områdene ligger gjerne i tilknytning til hellende terreng og ved bekker og vannsig.

Granskogen karakteriseres som en relativt triviell blåbærgranskog med innslag av bjørk. I den tetteste granskogen vokser nesten bare blåbær, tyttebær, maiblom, gaukesyre, orkideen småtveblad og stri kråkefot. I lysninger er hvitveis, furuvintergrønn, skogsveve, skogstorkenebb, flekkmarihand og tepperot vanlige arter i feltsjiktet. I bunnsjiktet er trivielle moser som etasjemose, furumose, kystkransemose, fjærmose og blanksigd vanlige. Naturtypen avmerkes under tvil og verdsettes til verdi C, lokalt viktig.

Figur 5.8. Yngre kontinuitets-elementer (læger) i gammel granskog sør for Åsvollen.

26

Figur 5.9. Eldre kontinuitetselementer (læger) i form av helt overgrodd stamme og stubber, i gammel granskog sør for Åsvollen. Mosegrodde stubber viser at plukkhogst har forekommet.

Figur 5.10. Kontinuitetselementer på trær langs adkomsttraseen. Liggende bjørk (læger) med gubbeskjegg (NT) (t.v.). Døende gran med hengestry (t.h.).

Nettilknytning

Ledningstraseen for Stokkfjellet vindkraftverk vil legges parallelt med eksisterende 420 kV ledning i et område som er dominert av barskog. Skogen er i stor grad preget av skogbruk, noe som må ses i sammenheng med at området har overveiende gunstige driftsforhold og god skogproduksjon. Flere skogsveier slynger seg inn gjennom traséområdet. Intensivt skogbruk har ført til at traséområdet nå er preget av kulturgranskog. Lange strekninger av traseen berører arealer med hogstklasse I (snauhogd) eller hogstklasse II (ungskog) (se figur 5.12). Gammel skog (hogstklasse V) er begrenset til noen få områder, helst i ulendt terreng med dårlige driftsforhold. Gran er dominerende treslag i traseen, men på arealer med lav bonitet inngår furuskog. Blandingsskog, der furu, gran og bjørk inngår i kombinasjoner av to eller tre arter har også en viss utbredelse i traséområdet.

Kun vanlig forekommende naturtyper ble registrert i traseen, og andre enn skog og myr forekommer ikke. Det meste av traséområdet består av veldrenerte arealer. Myr inngår helst i de høyereliggende deler av traseen, men naturtypen dekker mindre enn 10 % av traseen. Myrene består helst av

27

minerotrofe bakkemyrer. Det er innslag av den viktige naturtypen rikmyr, men verken størrelsen på myrområdene eller artsutvalget er annet enn representativt for distriktet. Det må bemerkes at det er mye rikmyr i denne delen av landet, og utvalgte forekomster skal derfor skille seg ut.

Markvegetasjonen knyttet til naturtypene i traseen er representativt for denne type områder i distriktet.

Kun vanlig forekommende arter i distriktet ble registrert, og samlet sett var artsutvalget stort. På godt drenerte arealer var blåbær, tyttebær, engkvein, skrubbær, hengeving, stormarimjelle, etasjehusmose, furumose m.fl. vegetasjonsdannende arter. Lokalt var det innslag av høgstaudevegetasjon, med skogburkne som dominerende art. På fattig myr var gjerne blåtopp, torvmyrull og duskmyrull blant de mest dominerende arter, mens på rikmyr ble breimyrull, svarttopp, gulstarr og klubbestarr registrert.

Figur 5.11. Typisk parti langs nettraseen mot Nea.

5.1.1 Rødlistearter

Det er ikke registrert rødlistede planter, lav og sopp i planområdet og nettraseen. Langs adkomstveien er det registrert 5 rødlistearter i naturtypen bekkekløft i Kalvåa og gubbeskjegg (NT) i naturtypen gammel granskog samt sparsomt ellers i traseen for adkomstvei (tabell 5.1).

Tabell 5.1. Rødlistearter i plan- og influensområdet for Stokkfjellet vindkraftvek.

Norsk navn Latinsk navn Rødliste-

kategori Ant.

lok. Lokalitet LAV

Granbendellav Bactrospora corticola VU 1 Adkomstvei, Kalvåa nedenfor Åsvollen Meldråpelav Cliostomum leprosum VU 1 Adkomstvei, Kalvåa nedenfor Åsvollen Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT flere Adkomstvei, Kalvåa ovenfor Åsvollen

Huldrelav Gyalecta friesii NT 1 Adkomstvei, Kalvåa nedenfor Åsvollen

SOPP

Sigdsporeknorteskinn Hyphodontia

curvispora VU 1 Adkomstvei, Kalvåa nedenfor Åsvollen Rynkeskinn Phlebia centrifuga NT 1 Adkomstvei, Kalvåa nedenfor Åsvollen

5.1.2 Verdivurdering Planområdet

Hele planområdet dekkes av naturtypen ”Kalkrikt område i fjellet” med et spekter av karakterarter for naturtypen, både blant karplanter og moser. Det ble ikke funnet rødlistede arter i planområdet, men på bakgrunn av kalkrike berggrunn og det gitte artsmangfoldet, vurderes det som et visst potensial for at slike finnes. Tidspunkt for registreringer var litt i tidligste laget for å finne flere orkideer. Da det er

28

store arealer med kalkrik berggrunn i Trøndelagsregionen, er ikke alle like verdifulle. I planområdet er det likevel registrert et knippe med krevende arter som gir området litt høyere verdi. Naturtypen er ikke rødlistet. Planområdet vurderes å ha middels verdi for naturtyper, vegetasjon og flora.

Adkomstvei

Hele området ligger på kalkrik berggrunn, men der humuslaget er tjukt er det ikke alltid det gjen- speiler seg direkte i planteforekomstene. I myrer og fuktige sig kommer likevel de rike forholdene fram ved at det er et visst innslag av rikmyrmoser og kalkkrevende planter. Områdene med rikmyr danner mosaikk med skogkledde åser og lier, og er i seg selv bare mindre sammenhengende. De er derfor ikke avgrenset som viktige naturtyper. Kalkpåvirkningen kommer tydeligere fram jo høyere opp mot fjellet en kommer. Skogen har stedvis elementer som indikerer naturtypen gammel barskog, av type gammel granskog. To områder er avgrenset som viktige naturtyper. De aktuelle naturtypene er ikke med på rødlista over naturtyper. Adkomstveien generelt vurderes å ha liten verdi for naturtyper og vegetasjon, mens bekkekløfta vurderes til stor verdi og gammelskogen til liten-middels verdi.

Nettilknytning

Langs traseen for nettilknytning er det ikke kjent viktige og verdifulle områder og det foreligger ingen spesielle registreringer i Artskart. Områdene for nettrasé vurderes å ha liten verdi for naturtyper, vegetasjon og flora.

Verdi

Område Liten Middels Stor

Planområdet ▲ Adkomstvei, generelt ▲

Kalvåa, bekkekløft ▲ Kalvåa, gammel skog ▲

Nettrase ▲

5.2 Fugl

En rekke fugler hekker i plan- og influensområdet til vindkraftverket. Mange av de forekommende fuglene er vanlige arter, men det er også registrert noen rødlistede arter og mindre vanlige arter. I planområdet er arts- og individmangfoldet relativt begrenset i forhold til de omkringliggende skogområdene.

Det er stor forskjell på hvor sensitive ulike arter er for forstyrrelser eller andre negative virkninger av en vindkraftutbygging. Nedenfor er det redegjort for forekomster av fugl i tiltaks- og influensområdet med spesielt fokus på rødlistede arter og arter som er særlig utsatt for negative virkninger av utbyggingen.

5.2.1 Rødlistede fugler Hubro (EN)

To aktuelle hekkeplasser for hubro er kjent fra vindkraftverkets nære omgivelser (Jostein Sandvik og Kjetil Rolseth, pers. medd.). En av disse vurderes å ligge nær nok (3-4 km) til at det er mulig at vindkraftverksområdet inngår i hubroens territorium. En gulpebolle som kan ha vært fra hubro ble funnet i planområdet i 2012.

Da det ikke er klarlagt om hubroen bruker planområdet til næringsområde, er det vanskelig å vurdere områdets verdi for hubro. Sannsynligheten for at hubroen av og til besøker området vurderes som relativt stor, men det er ikke noe som tilsier at det er en viktig del av territoriet. Leveområder for hubro har stor verdi, men planområdet vurderes å være en perifer del av territoriet og gis derfor kun middels verdi.