psykiske lidelser og får en mer

(1)

Lederforum, Fylkesmannen i Vestfold

Park Hotell, Sandefjord, 11. desember, 2014

Arne Holte

Professor dr. philos.

Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer

fornuftig samfunnsøkonomi

(2)

2

Hedda-Pernille Sørensen

8 år

(3)

3

Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet

for å bli ung og

uføretrygdet

(4)

Depresjon

4

Svein (56), uføretrygdet siden han var 42

(5)

5

Hotel Radisson Blue

Tallinn, Estland

6. desember, 2014

(6)

6

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Nattklubben «Sky», Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland

6. desember, 2014

(7)

7

Jonas,

visste du at psykiske lidelser er

landets største

helse-

utfordring?

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(8)

Siv Jensen

8

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Selvfølgelig, Siv!

Det gjelder både i

• Forekomst

• Belastning på barn

• Frafall i videregående

• Sykefraværskostnad

• Uføretrygdskostnad

• Tapte arbeidsår

• Sykdomsbyrde

• Totale kostnader

• Kostnadsratio

• Dødelighet

(9)

9

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Det sier de ved Folkehelse-

instituttet også,

Jonas. Det er visst en hovedårsak til frafall i

videregående

skole. Det er visst ingen andre

sykdommer som koster landet mer i trygder og tapt

arbeidsfortjeneste.

Tror du det er sant,

Jonas?

(10)

10

Det må jo du vite, Siv, det er jo du som er

finansminister. Jeg har jo bare vært en skarve helseminister i noen måneder.

Men vi må jo stole på Folkehelseinstituttet, må vi ikke?

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(11)

11

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Tenk, Jonas!

Nesten

halvparten av oss vil

oppleve det

minst en gang i løpet av livet.

En tredjedel

av oss i løpet

av et år.

(12)

12

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Vet du, Jonas,

at tre barn i hver skoleklasse har det? Hvis vi tar med psykiske plager – ikke

bare diagnoser – så er det fem barn i hver

skoleklasse

som har det…

(13)

13

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Ja, Siv, psykiske lidelser er like vanlig som

influensa.

Alle kjenner

noen som

har det. Du

vet det bare

ikke.

(14)

14

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Har du ikke

tenkt på det,

Siv? Selv du

og jeg kan få

det en dag.

(15)

15

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Ja, huff ^!

(16)

16

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Men, vi kan da ikke løse dette med å bygge ut enda flere

behandlings-

plasser? Tror du

vel det, Jonas?

(17)

17

Nei, nei, Siv!

Behandling har

• for lav effektivitet

• koster for mye

• når bare noen få

• og overser gjerne språklige

minioritetsgrupper

Siv Jensen

Finansminister

(18)

Siv Jensen

18

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder Og du vet, Siv:

Ytterligere

utbygging av

behandlingstilbudet, er nok bra for dem som er syke, men

det bidrar knapt til å redusere frafall i

videregående eller å styrke folkehelsen i rike land som vårt.

Du har lest din

David Marks (2000),

har du ikke?

(19)

Siv Jensen

19

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Klart, Jonas! Jeg har lest min Andrews,

2004, også, jeg. Han helse-økonomen

som viste at selv om vi skulle klare å tilby alle psykisk syke

optimal behandling, ville vi bare kunne fjernet 1/3 av

sykdomsbyrden fra

psykiske lidelser. Det

visste du ikke!

(20)

20

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Hva skal vi gjøre Jonas?

(21)

Siv Jensen

21

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Forebygging, selvfølgelig!

Forebygging, Siv, har vært en enorm

suksess-

historie. Bare se på hva vi har fått til i lille Norge – under vår

regjering:

(22)

22

Ikke så bråkjekk nå, Jonas! Det

var Kristin og jeg som fikk til

forliket om barnehage- utbyggingen i

Norge. Glem ikke det! Det er

forebygging, det!

Siv Jensen

Finansminister

(23)

23

Vil du

ikke se på plansjene

mine,

Siv?

(24)

24

Forebygging:

En suksess-

historie

(25)

25

Infant mortality in Norway Boys and girls, 1967-2008

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

1967 1969

1971 1973

1975 1977

1979 1981

1983 1985

1987 1989

1991 1993

1995 1997

1999 2001

2003 2005

2007 År

Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte

Source: Norgeshelsa/MFR

(26)

26

Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, 65-79 and 80+ years, 1990-2009

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008

År

Døde per 100 000 personer

Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) 45-64 år

Hjerneslag (I60-I69) 65-79 år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år

Source: Norgeshelsa/DÅR

(27)

27

Road traffic deaths in Norway

Men, all age groups and by age, 1970-2009

Source: Norgeshelsa/DÅR

(28)

28

Tobacco smoking in Norway Adults, 16 - 74 years, 1972-2009

0 10 20 30 40 50 60

1972 - 1974 1974 - 1976

1976 - 1978 1978 - 1980

1980 - 1982 1982 - 1984

1984 - 1986 1986 - 1988

1988 - 1990 1990 - 1992

1992 - 1994 1994 - 1996

1996 - 1998 1998 - 2000

2000 - 2002 2002 - 2004

2004 - 2006 2006 - 2008

2008 - 2009

3-årig gjennomsnitt (prosent)

menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere

Source: Norgeshelsa/SSB

(29)

29

0 20 40 60 80 100 120

1876- 1880

1891- 1895

1906- 1910

1921- 1925

1936- 1940

1951- 1955

1966- 1970

1981- 1985

1996- 2000

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 No of deaths pr 1000 born Average life expectancy

Women

Men

Children

(30)

30

Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Prosent

5 år 12 år

Source: Norgeshelsa/SSB

(31)

31

Men, Jonas, det har jo ikke skjedd noen vesentlig

endring i

forekomst av

psykiske lidelser.

Ikke i USA, ikke i Europa - ikke en gang i ditt sosial- demokratiske

Norge! (Kessler &

Ustun, 2008;

Wittchen et al.,

2011, www.fhi.no)

(32)

32

Men, Siv, vi har jo heller ikke noen gang i stor

skala, systematisk og befolkningsrettet forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme

sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på

frafallet i videregående! Tenk på all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting – ingen ting! – for å

forebygge det. Du må innrømme det, Siv, vi har

begge forsømt oss…

(33)

Jeg tror vi trenger et crash

kurs i forebygging, Jonas.

(34)

Ok, her kommer det!

Mr. Holte

Crash course

leader

(35)

Tre minutters

Kræsj-kurs i forebygging

35

(36)

Forebygging

• Tiltak som settes inn før folk blir «syke»

• Reduserer antall nye tilfeller av sykdom

36

(37)

To hovedstrategier

Sykdomsforebyggende:

Reduserer:

• Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom

...snarere enn å styrke helse og trivsel.

Helsefremmende:

Styrker

:

• Robusthet («Resilience»)

• Trivsel og velvære

• Positiv psykisk helse

– Regulere følelser – Tenke smart

– Koordinere adferd

– Mestring sosiale utfordringer

…

snarere enn å redusere symptomer og sykdom

(38)

38

Psykisk helse: Forebygging og behandling

(39)

Geoffrey Rose’s forebyggingsparadigme

Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f.

eks. depresjon eller karies), er

virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er, der

virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen (Rose, 1993).

Geoffrey Rose 1926-1993

(40)

Geoffrey Rose’s forebyggingsparadigme

Fordi: Jo mer sykdomsratene øker

fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med

sykdomstilfeller til den samlete

sykdomsbyrde, enn det det mindre

antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. (Rose, 2008)

Geoffrey Rose 1926-1993

(41)

Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

Rose’s forebyggingsparadigme

(42)

Forebyggingsparadokset (Rose, 1981, 2008)

• En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange

enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem

• … og for politikere.

(43)

Siv Jensen Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Nå må vi bruke det vi har lært, Jonas,

og legge frem en plan – du og jeg.

(44)

Nei, vi må ha fakta, Siv, fakta!

Siv Jensen Finansminister

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(45)

Ok da, siden jeg likevel er her!

Mr. Holte

Faktaspesialist

(46)

Samfunnsutfordringen

46

(47)

47

Utbredelse:

Halvparten av oss får det

• Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet

• Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8

• Hver tredje av oss får det i løpet av året

• Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8

• Like vanlig som influensa;

– Noe går over av seg selv – Noen blir alvorlig syke – Noen dør

(48)

48

Utbredelse:

Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer

Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008)

(49)

49

Barn i Norge med minst én psykisk syk eller alkoholmisbrukende forelder - siste år

• Psykisk lidelse: 410 000 (37,3 %)

• Alkoholmisbruk: 90 000 (8,3 %)

• Totalt: 450 000 (40,5 %)

• Høyre tall i løpet av hele oppveksten

• Vanlig å ha foreldre som oppfyller

kriteriene for psykiatrisk diagnose,

slik det er vanlig å en forelder med

diagnostiserbar fysisk sykdom

(50)

50

Hver åttende barn hadde

siste år en mor eller far med alvorlig psykisk sykdom eller alvorlig alkoholmisbruk

(alkoholavhengig)

• Psykisk sykdom: 115 000 (10,4 %)

• Alkoholavhengig: 30 000 ( 2,7 %)

• Totalt: 135 000 (12,2 %)

(51)

51

Sykefraværet:

Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid

(52)

52

Langtidssykefraværet:

• Depresjon står alene for halvparten av det

langtidssykemeldte fraværet for psykisk lidelse

– Nystuen, 2002

(53)

53

Uføretrygd:

Hovedårsak til økningen i uføretrygd

(54)

54

Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i

ung alder

Uføretrygding for muskel-skjellett skjer

i moden alder

Muskel/Skellett Psykisk lidelse Andre diagnoser

Alder ved uførhetstrygding i Norge (2000-2003)

(55)

55

Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd 2000-2003, gitt pensjonsalder 67 år

Psykisk lidelse

Kreft

Nerve

Hjerte-kar

Skade/forgiftning

Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH, 2004

Muskel/skjellett

Annet Lunge

(56)

56

Sykdomsbyrde:

Tapte funksjonsjusterte leveår:

Burden of disease, EU-25

• ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25

– Disability Adjusted Life Years – DALY

• 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom

• 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom

• 4 x belastningen fra alle lungesykdommer

• 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker

• Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin –Sobocki, Jönsson,

Wittchen, Olesen, 2005

(57)

57

Sykdomsbelastning i EU 25

Disability adjusted life years (DALY)

Total Per 1000 % DALY

• Psykiske lidelser 14 857 720 32.8 25.3

• Hjerte/kar 10 088 093 22.2 17.1

• Kreft 9 839 035 21.7 16.7

• Skader 5 099 011 11.2 8.7

• Luftvei 3 523 243 7.8 5.9

• Fordøyelse 2 925 351 6.5 4.9

• Muskel/skjellett 2 563 271 5.7 4.4

• Infeksjoner 2 282 694 5.0 3.9

• Andre ---- --- 13.1

• Totalt 58 807 846 129.7 100.0

• Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25 EU-land, Andlin–Sobocki et al. 2005

(58)

Siv Jensen Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Stemmer det at det er de vanligste lidelsene som angst og depresjon – ikke de alvorligste - som

koster oss mest?

(59)

59

«Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av

sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige

€ PPP millioner

Helse- tjenester

Direkte ikke-med

Indirekte kostnader

Total

kostnad Affektive 331 mangler 1096 1427

Avhengig 206 40 519 765

Angst 294 mangler 265 559

Psykoser 317 17 mangler 334 Psyk. tot. 1148 57 1880 3085

Demens 198 554 mangler 752

Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse

(60)

60

Jeg velger meg depresjon: 80 % er indirekte kostnader.

De er mer enn doblet på 7 år

€ mill 2005

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Direkte 420 406 419 488 497 498 494 494 502 (14%) Sykehus 214 227 211 212 202 189 186 187 187 (37%)

Poliklin. 132 91 110 163 168 179 194 203* 219 (44%)*

Medisiner 74 88 99 113 127 130 114 105 96 (19%) (3% av total)

Indirekte 1319 1505 1749 2044 2484 2668 3034 3037 3040 (86%) Sykefrav 286 330 450 558 758 905 1145 1146* 1146*

Uførhet 826 949 1066 1260 1481 1519 1657 1658* 1659*

Død 208 225 233 226 245 245 232 233* 234*

Totalt 1739 1911 2168 2532 2981 3166 3528 3532 3542

Sobocki et al, 2007. Kostnad for depresjon i Sverige

(61)

61

Ja, subsyndromal angst og depresjon bidrar mer til frafall i

skolen, sykefravær- og uførepensjonskostnad enn det kliniske nivåer av angst og depresjon gjør, fordi

subsyndromale

tilstander er langt mer utbredt. Husk Rose!

Knudsen et al., 2010^).

(62)

Dødelighet

• Forkorter forventet levealder

• Øker selvmordsrate

– Cassano & Fava, 2002

• Øker risk for ikke-smittsomme sykdommer

– Alboni et al., 2008

• Øker dødelighet av ikke-smittsomme fysiske sykdommer

– Rusch, 2007

62

(63)

63

Sjansene for tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking

Depresjon

Justert for alder, kjønn, somatiske symptomer, diagnoser:

+ 52%

HR=1.52 (95% CI 1.35-1.72)

Røyking

Justert for alder, kjønn:

+ 59%

HR=1.59 (95% CI 1.44-1.75)

Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009

(64)

64

Antatt total kostnad i Norge:

60 – 70 mrd/år

Norge

• 13000 - 15000* NOK x 4,8 mill

• 62 - 70* mrd NOK/år

*2004 NOK, dagens kurs, justert for forskjell i kostnadsnivå Norge og UK

UK

• Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år

• Tapt arbeid

• Trygdeutgifter

• Behandling

• Mental Health and Social Exclusion.

Report from Office of the Deputy Prime Minister, London, 2004.

• 1300 GBP = 13000 NOK per person/år

(65)

65

… de høye kostnader skyldes den høye utbredelsen, tidlig debut - ½ før 14 år, ¾ innen 20 års alder ved de vanligste

lidelsene, hyppig tilbakefall – har man hatt 1 depresjon,

50%, har man hatt to, 75%,

frafall fra utdanning og arbeid, trygdekostnader og at de

indirekte kostnadene er 4 ganger så store som

behandlingskostnadene, også for tidlig død – depresjon gir jo samme dødelighet som

sigarettrøyking, og mennesker med psykiske lidelser dør av somatiske lidelser 15-20 år før oss andre

:

(66)

Hva med barn og unge da, Holte?

Siv Jensen Finansminister

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(67)

Fire nøkkelbegreper

67

(68)

Fire nøkkelbegreper

• Psykisk helse

• Psykisk velvære

• Psykiske plager

• Psykiske lidelser

68

(69)

Psykisk helse

• Utvikling av tenkning, følelser og atferd

• Tilknytning, autonomi, vitalitet, fleksibilitet

• Lite brukt i folkehelsearbeid

• Mange målemetoder på enkeltfunksjoner

• Mest tester

• Måles som mer eller mindre (dimensjonalt)

• Få velprøvde instrumenter på helhetlige begreper

69

(70)

Psykisk velvære

• Tilfredshet, mening, lykke – QoL, SWB

• Ved både god og dårlig psykisk helse

• Nivå kan måles i befolkninger

• Måltall ved psykisk helsefremmende arbeid

• Måles som mer el. mindre (dimensjonalt)

• Spørreskjema

• Velprøvd, pålitelig og holdbart

– Like pålitelig som måling av blodtrykk og kolesterol

70

(71)

Psykiske plager

• Symptombelastning

• Angst, depresjon, uro, søvnvansker, m.m.

• Ikke nødvendigvis så stor at det kan stilles en diagnose

• Måltall for helsefremmende og forebyggende tiltak

• Registreres pålitelig i befolkningsundersøkelser

• Kan måles med spørreskjema

– Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser – Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) – Folkehelseinstituttets helseundersøkelser

– Vest-Agder fylkeskommune?

71

(72)

Psykiske lidelser

• Belastning så stor at diagnosekriterier er oppfylt (DSM, ICD)

• F. eks. generalisert angstforstyrrelse, markant depresjon, ADHD, borderline p.f. m.m.

• Måltall for behandlingsbehov

• Registreres sjelden i befolkningsundersøkelser

• Krever strukturert klinisk intervju

– Osloundersøkelsen (Kringlen m.fl.)

– Sogn- og Fjordaneundersøkelsen (Kringlen m.fl.) – Barn i Bergen

72

(73)

Psykiske plager blant barn og unge

15-20 % psykiske plager

Symptombelastning som forstyrrer daglig fungering, men ikke

tilfredsstiller diagnosekriterier:

– Engstlighet

– Tilbaketrekning – Depressivitet – Irritabilitet – Søvnvansker

– Reguleringproblemer – Adferdsproblemer

Det gjelder hver sjuende av oss

(74)

Psykiske lidelser blant barn og unge

• 8 % psykiske lidelser

• Tilfredsstiller diagnosekriterier

– Før pubertet: 2 av 3 gutter

• Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker

– Etter pubertet: 2 av 3 jenter

• Angst, depresjon, spiseforstyrrelser

Det gjelder hver tolvte av oss

(75)

Fem grupper psykiske lidelser

• Emosjonelle lidelser

– Angst, depresjon, søvn- og spiseproblemer

• Atferdsforstyrrelser

– Aggresjon, irritabilitet, norm- og regelbrudd

• Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser

– ADHD, Autismespektrumforstyrrelser (ASF), språk- og

lærevansker, f

øtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD)

• Spiseforstyrrelser

– Anorexi, bulimi, overspisingsforstyrrelse

• Psykoser

75

(76)

Angst: 6-7%

71 500 barn og unge

• Engstelse atypisk for alderen

– Oppleves skremmende intenst,

– Påvirker funksjon i hjem, skole, barnehage, blant venner og familie

• 4-17% også depresjon

• Før pubertet: Ikke kjønnsforskjell

• Etter pubertet: Tre jenter per gutt

• Mange ulike typer angstlidelser

76

(77)

7 typer angstlidelser

• Separasjonsangst

– Skilles fra de nære omsorgspersoner

– Gråt, hode/magesmerter, mareritt, skolevegring

• Spesifikke fobier

– Objekter, situasjoner, f. eks. edderkopper/små rom

• Generalisert angst/overengstelighet – Kraftig, vedvarende, flere områder

– Rastløs, irritabel, søvnproblemer, muskelspenninger

• Sosial angst

– Ukjente sos. situasjoner/andres vurdering

• Panikkangst

– Gjentatt spontan intens redsel, panikkanfall

• Tvangstanker, tvangshandlinger

– Gjentatte, plagsomme tanker/handlinger

• Posttraumatisk stressyndrom

– Vansker m/søvn og konsentrasjon, irritabel – Gjenopplever traumer, mareritt, ”flashbacks” ⁷⁷

(78)

Depresjon: 3-4 % 38 500 barn og unge

• 1-2 av 3 har også en angstlidelse

• Før pubertet ingen kjønnsforskjell

• Etter pubertet: tre jenter per gutt

• Alvorlig depresjon: Episode

– Nedstemt, passiv, mangler gled/interesse – Irritabilitet

– Problem m/ søvn, mat, vekt, tenkning, konsentrasjon

– Tilbaketrekking, verdiløshet, skyld, skam

• Kronisk depresjon (Dystymi)

– Vedvarende tilstand

– Færre og mindre alvorlige symptomer

• Bipolar lidelse

– Store stemingssvingninger

– Depresjon, mani, hypomani ⁷⁸

(79)

Adferdsforstryrrelser: 4-5 % 49 500 barn og unge

• Alvorlig eller opposisjonell atferdsforstyrrelse

– Vedvarende, gjentatt krenking av andre

– Alvorlige normbrudd

– Aggressiv atferd mennesker, dyr, eiendom

– Raserianfall, skylde på andre

• Store aldersvariasjoner i

problematferd, hyppighet, utbredelse NB! Mange barn og unge har problemer med aggressiv og

normbrytende atferd uten at det kvalifiserer til diagnosen

atferdsforstyrrelse ₇₉

(80)

ADHD 3-5%

44 000 barn og unge

• Oppmerksomhet

• Konsentrasjon

• Impulsivitet

• Hyperaktivitet

• Urolige

• Tar ikke beskjeder

• Fullføre aktiviteter

• Handler før tenker

• Venter ikke på tur

• Flest diagnose i 8-9-årsalder

• Vente-og-se-holdning

• Sen diagnostisering

• Gjsn. 4 år etter problemdebut

• 60 % får tilleggsdiagnoser:

- Adferdsforstyrrelser - Angst, depresjon

- Språk og lærevansker - Motoriske vansker

80

(81)

ADHD 3-5%

44 000 barn og unge

• Befolkningsu.s.: Gutt : Jente = 2 : 1

• Kliniske utvalg: Gutt : Jente = 6 : 1

• > 80 % symptomer i ungdom/voksen alder

• Hyperaktiviteten dempes med alder

• Etter ungdomsalder : Rastløshet/indre uro

• Oppmerksomhetsvanskene mer

fremtredende og forstyrrende og bidrar til problemer med å fungere på skole og i arbeidslivet.

81

(82)

Spiseforstyrrelser: 0,5; 1 og 2-3%

3300, 11000 og 27 500 barn/unge

• Overopptatthet av mat, kropp og spising

• Anoreksi (5/1000)

- Svært undervektig

- Frykter intenst å legge på seg - Forstyrret kroppsopplevelse

• Bulimi (2/100)

- Ofte normal vekt/overvekt

- Gjentatt ukontrollert overspising

- Oppkast, avføringsmidler, faste, trening Overspisingslidelse (3/100)

- Overspisingsepisoder

- Ikke kompenserende handlinger

• Ingen av delene (1/3)

• 90 % med anoreksi/bulimi er jenter

• Ingen kjønnsforskjell i overspisingslidelse

• Norge: 50 000 i alder 15 til 44 år ⁸²

(83)

Psykoser: 0,6 % 6 600 barn og unge

• Før pubertet: 1-2/10000

• Etter pubertet: 3–6/1000

• Schizofreni

• Affektive psykoser

• Kan debutere i tidlig skolealder

• Forstyrret virkelighetsoppfatning

• Tilbaketrekking

• Hallusinasjoner

• Vrangforestillinger

• Oppmerksomhetsvansker

• Endret selvopplevelse

• Sterkt nedsatt daglig fungering

• Svikt i sosial fungering, isolasjon

• Mistenksomhet, paranoide trekk

• "Rare" utsagn eller oppfatninger

• Bruk/tidligere bruk av narkotika

• Psykoser i familien

83

(84)

84

Hotel Radisson Blue

Tallinn, Estland

6. desember, 2014

(85)

«The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland,

85

7. desember, 2014, kl 01.35

Erna har jo en

plan for

dette!

(86)

86

Hans-Ulrich Wittchen, ^{EU Mental}

Health Pact Thematic Conference,

"Prevention of Depression and Suicide", Budapest, 2009

Regjeringen vil investere mer i behandling så vi får ned

produktivitetstapet fra depresjon og angst. Se hva vi har fått til med de andre store folkesykdommene!

Erna Solberg Statsminister

Norge

(87)

87

Stortinget enstemmig (1997

Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende!

Svikt i alle ledd i hjelpen

til psykisk lidende!

(88)

88

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 – 2008

30 000 000 000 kroner

(89)

89

Opptrappingsplanen for psykisk helse

• Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, “de alvorligste

lidelsene” – særlig barn og unge

• Menneskerett og mennskeverd

• Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på kaia p.g.a. schizofreni eller

rusavhengighet

• Kraftig utbygging av

spesialishelsetjenester,

omsorgsboliger og mye - for dem

som allerede var syke

(90)

90

Opptrappingsplanen for psykisk helse forts.

• Ingen mål for:

– Forebygging – Folkehelsen

– Kostnadseffektivitet – Samfunnsøkonomien

• Ingen reduksjon i psykiske lidelser i befolkningen

• Uføretrygdkost. økte kraftig

• Særlig blant unge voksne

Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune

(91)

91

Hedda-Pernille

Svein Farseth Hanna Marina

Ikke prioritert

(92)

92

«The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 7. desember, 2014, kl 02.05

Der ser du,

Siv, Ernas

plan møter

ikke dagens

utfordringer!

(93)

«The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland,

93

7. desember, 2014, kl 02.06

Skal vi

danse?

(94)

94

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

..tenkt..på ..lenge..

…kanskje du og jeg...

(95)

95

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

…skal vi...

….skal vi...

Siv Jensen

Finansminister

(96)

96

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

…ok, Siv, nå...

….nå, Jonas?

Siv Jensen

Finansminister

(97)

97

Hotel Radisson Blue

Tallinn, Estland

6. desember, 2014

(98)

98

«The cellar»

Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland

7. desember, 2014, kl 02.28

Dette, var

mye bedre

enn OTP,

Siv…!

(99)

99

«The cellar»

Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland

7. desember, 2014, kl 02.28

Ja, Jonas, jeg visste du var dreven…!

(100)

100

«The cellar»

Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland

7. desember, 2014, kl 02.28

Vi satser på Hedda Pernille, Hanna Marina og Svein Farseth!

(101)

101

«The cellar»

Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland

7. desember, 2014, kl 02.29

Jonas!!!

(102)

102

«The cellar»,

Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland

7. desember, 2014, kl 02.31

Kom igjen, Jonas, du er jo den nye tid!

(103)

103

Ok, morna, Jens!

«The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland,

10. november, 2014, kl 03.22

(104)

Drømmen om psykisk helse i

skolen

(105)

105

Hotel Radisson Blue

Tallinn, Estland

7. desember, 2014

(106)

106

De dokumenta, du snakka om? Mente r’u den boka som ligger på bordet inne på rommet dems?

Korridoren, 11. etasje, Hotel Radisson Blue, Tallinn,

10. november, 2014, kl 06.22

(107)

Ja, kanskje det…

Mr. Holte Hotellgjest Radisson Blu

Tallinn,

Estland

(108)

108

(109)

«Jensen-Støres ti-punkts plan for å styrke

befolkningens psykiske helse, forebygge psykiske

lidelser og få til en mer fornuftig

samfunnsøkonomi»

www.regjeringen.no

www.partiet.no

(110)

1. Invester i å bygge mental kapital fremfor å bekjempe psykisk sykdom!

Siv Jensen

Finansminister

(111)

1. Mental kapital

• Befolkningens samlede potensial for å:

– Regulere følelser – Tenke smart

– Koordinere sine adferd – Møte sosiale utfordringer

• Investering i befolkningens mentale kapital vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn

direkte investering i å forebygge psykisk sykdom

– Jenkins et al, 2008 (for den Britiske regjering)

(112)

2. Prioriter å bygge positiv psykisk helse, robusthet, og lykke fremfor å forebygge

psykiske lidelser!

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(113)

2. Psykisk helsefremmende

• Lær av suksessen fra forebygging av fysiske sykdommer:

– Helsefremmende foran sykdomsforebyggende – Langtids investeringer

– Flermetode tilnærming

– Handle på god nok kunnskap – Adressere eksponeringsfaktorer

– Bruke lovverk, reguleringer, skatte/avgiftspolitikk

• Norwegian Directorate of Health, 2012

(114)

3. Prioriter det vi kan gjøre noe

med fremfor det vi gjerne vil gjøre noe med!

Siv Jensen

Finansminister

(115)

3. Mulighetene

• Vi må forebygge unødige negative følger av å leve

med bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme and ADHD. Men vi vet ikke hvordan vi skal forebygge dem

• Heldigvis, kan vi i noen grad forebygge de

sykdommene som berører de fleste og er dyrest for samfunnet:

– Alvorlig depresjon (Cuijpers, 2009) – Angstlidelser

– Alkoholmisbruk

Khadjesari et al., 2011; Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007;

Barrett & Turner, 2001

(116)

4. Prioriter tiltak rettet

mot den del av befolkningen som har lav og middels risiko fremfor dem med høy

risiko!

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(117)

Forskyve hele befolkningen til en litt lavere risiko, hjelper flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risiko kategori

4. Bell curve forskyvning i befolkninger

(118)

Brugha et al, 2011 (Trent, UK, 5.1 mill.) Randomised prospective cluster trial

• Trening av helsesøstre (HS) i å identifisere og

intervenere psykologisk for å forebygge depresjon

• Ikke-dep (EPDS < 12) mødre 6 uker etter fødsel

• Intervensjonsgruppe: N=1474 mødre; N = 89 HS

• Kontrollgruppe (CAU): N= 767 mødre; N = 49 HV

• Høyrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 6-11

• Lavrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 0-5

• Oppfølging: 6, 12, 18 måneder etter fødsel

(119)

Brugha et al, 2011 Results

• Intervensjongruppen: 29% mindre sjanse for dep (EPDS > 12) enn i Kontrollgruppen ved 6 mnd

• Opprettholdt ved 18 mnd

• ES lik i høy- og lavrisikogruppen: z = - .28

• Høyrisikogruppen «dep spart»: 31 av 271 (11,4%)

• Lavrisikogruppen «dep spart»: 46 av 1474 ( 3,1%)

• ~50% flere depressive tilstander spart i lavrisikogruppen enn i høyrisikogruppen

• > 99% sannsynlighet for costads-effektiv

Resultater justert for å bo alene, tidligere depresjoner, livshendelser, EPDS score Effect size: Cohen’s d: 0.2 = small, 0.5 = moderate, 0.8 = large

(120)

5. Prioriter

befolkningsrettede tiltak fremfor

målgrupperettede!

Siv Jensen

Finansminister

(121)

5. Universelle tiltak

• Mackenbach et al, 2012

• Oppsummering av alle vellykkede

forebygginsprogrammer i Nederland 1970- 2010

• Resultat:

• Universelle tiltak: ¾ av effektene

• Målgrupperettede: ¼ av alle effektene

• Utgangshypotese: Samme i psykisk helse

(122)

6. Prioriter tiltak ut fra kostnad-nytte fremfor

alvorlighetsgrad!

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(123)

6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor alvorlighetsgrad

• Vi må bry oss om, om det koster 1 krone å spare 1000 kroner eller om det koster 1000 kroner å spare en

• Opptrappingsplanen for psykisk helse til 30 mrd kroner hadde ingen vurdering av kostnad-nytte

• Heller ikke om folk ble bedre eller om behandlingen ble bedre

• Selv ikke verdens rikeste land har råd til å fortsette

slik!

(124)

124

6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor alvorlighetsgrad

• Politikere prioriterer gjerne de alvorligste

tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte)

• Finn de mest kostnadseffektive tiltakene,

^{f. eks.}

• Høy kvalitet i alle barnehager

– Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011, Pianta, 2009

• Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i kommunene

– Cuijpers, 2009; Smith, 2009

• Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen

• Stram alkoholpolitikk

– Skog m.fl.

(125)

125

Bent Høie Helseminister

Norge

Det er de vanligste psykiske lidelsene som angst og

depresjon – ikke de alvorligste

sykdommene - som angst og

depresjon- som

koster landet mest,

ikke sant?

(126)

126

«Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av

sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige

€ PPP millioner

Helse- tjenester

Direkte ikke-med

Indirekte kostnader

Total

kostnad Affektive 331 mangler 1096 1427

Avhengig 206 40 519 765

Angst 294 mangler 265 559

Psykoser 317 17 mangler 334 Psyk. tot. 1148 57 1880 3085

Demens 198 554 mangler 752

Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse

(127)

127

Jeg velger meg depresjon: 80 % er indirekte kostnader.

De er mer enn doblet på 7 år

€ mill 2005

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Direkte 420 406 419 488 497 498 494 494 502 (14%) Sykehus 214 227 211 212 202 189 186 187 187 (37%)

Poliklin. 132 91 110 163 168 179 194 203* 219 (44%)*

Medisiner 74 88 99 113 127 130 114 105 96 (19%) (3% av total)

Indirekte 1319 1505 1749 2044 2484 2668 3034 3037 3040 (86%) Sykefrav 286 330 450 558 758 905 1145 1146* 1146*

Uførhet 826 949 1066 1260 1481 1519 1657 1658* 1659*

Død 208 225 233 226 245 245 232 233* 234*

Totalt 1739 1911 2168 2532 2981 3166 3528 3532 3542

Sobocki et al, 2007. Kostnad for depresjon i Sverige

(128)

128

… de høye kostnader skyldes den høye utbredelsen, tidlig debut - ½ før 14 år, ¾ innen 20 års alder ved de vanligste

lidelsene, hyppig tilbakefall – har man hatt 1 depresjon,

50%, har man hatt to, 75%,

frafall fra utdanning og arbeid, trygdekostnader og at de

indirekte kostnadene er 4 ganger så store som

behandlingskostnadene, også for tidlig død – depresjon gir jo samme dødelighet som

sigarettrøyking, og mennesker med psykiske lidelser dør av somatiske lidelser 15-20 år før oss andre

:

(129)

7. Prioriter tiltak utenfor fremfor

innenfor helse-

tjenstene!

Siv Jensen

Finansminister

(130)

7. Utenfor helsetjenestene

• Helsetjenestene produserer ikke helse – De reparerer den!

• Helse produseres der folk lever sine liv:

– Familien

– Barnehagen – Skolen

– Arbeidsplassen – Kultur og idrett

• I høyinntektsland har bedre helsetjenester liten effekt på folkehelsen

• Marks, 2000

(131)

8. Invester i sped- og

småbarn før alle andre – inkludert de eldste!

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(132)

132

Barn er bedre enn bank og børs!

,

Nobelprisvinner i økonomi,

James J. Heckman

(133)

Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782): 1900-1902.

(134)

134

8. De første leveårene

• Sterk evidens for at debuten for de fleste

psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og multisykelighet senere i livet

– de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et al., 2010, 2009

• Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske

lidelser for samfunnet

– Wittchen et al., 2011

(135)

135

Vi kan ikke bedømme togets beskaffenhet ut fra egenskaper ved stasjonen

Videregående

= stasjonen Elevene

= toget

(136)

9. Prioriter

kommunenes nivå av positiv

psykisk helse og psykiske

belastninger fremfor å telle antall tilfeller av psykisk

sykdom!

Siv Jensen

Finansminister

(137)

9. Kommunens belastningsnivå

• Andelen alkoholmisbrukere/avhengige er en direkte følge av det totale nivå av alkohoinntak i befolkningen (Ole

Jørgen Skog)

• Tilsvarende, kan andelen med vanlige psykiske lidelser være en direkte følge av nivået av psykiske belastninger i kommunen

• Mest effektive forebygging av alkoholmisbruk/

avhengighet er å redusere nivået av totalinntak i kommunen

• Mest effektiv forebygging av vanlige psykiske lidelser kan være å redusere det totale nivå av psykiske belastninger

• Evidens mangler enda, men kan hypotese kan testes

(138)

10. Reguler ved lov at ethvert større helse-fremmende

eller sykdomsforebyggende tiltak må ha et design og et

budsjett for uavhengig vitenskapelig vurdering av om

det er gjennomførbart, virker, lønner seg, og folk vil ha

det!. Slutt å sløse bort penger!

(139)

139

10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen.

Avvis tiltak uten slik plan og budsjett

• Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap

• Forby bruk av store penger på helsefremmende og

sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av:

– Lar det seg gjennomføre? (Implementering) – Virker det? (Effekt)

– Lønner det seg? (Kostnad-nytte) – Vil folk ha det? (Brukertilfredshet)