VERSJON 1 «IBSENBIBLIOTEKET»

»

«IBSENBIBLIOTEKET»

VERSJON 1

”IBSENBIBLIOTEKET” VERSJON 1 21.08.2017

ILLUSTRASJONER: ANDREAS FADUM HAUGSTAD

«BYLIVsentret i Norske arkitekters landsforbund følger utviklingen av

«Ibsenbiblioteket» i Skien med den største interesse. At dere ser på hvordan ulike kommunale virksomheter sammen kan skape en attraktiv og livgivende møteplass midt i det gamle bysentrum er forbilledlig. Slik kan murbyen igjen bli en viktig del av befolkningens hverdag og byens ansikt utad. I tillegg til å bli et infosenter og en viktig møteplass tror vi at

«Ibsenbiblioteket» kan bli en attraktiv arena for livslang læring og en tu- ristattraksjon – dersom dere lykkes med deres ambisjoner. Vi ser også at dette kan bli ressurseffektiv tjenesteyting hvor man kan gi bedre service gjennom at tjenestene samordnes.

At det legges mye tid og ressurser i programmering og planlegging kan bidra til at resultatet kan bli nyskapende og attraktivt. Her arbeider ulike fagkulturer seg sammen og gjennom det drives nyskaping. En todelt ar- kitektkonkurranse, som viser hvordan tanker, ideer, innhold og funksjoner kan gis fysisk form, kan bidra sterkt til å skape forventninger, markedsføre byen og sikre et godt resultat.»

Sammendrag 6

Innledning 8

Samfunnsoppdraget 9

Biblioteket som demokratisk arena Verdensdramatikeren fra fossedurens by

Byutvikling og Ibsen 2028 12

Besøksattraksjon og Skien som reisemål

Kulturhistorie Bærekraft og teknologi

Innholdskonseptet 20

Visjon, verdier, mål og målgrupper Innsikter fra medvirkning Formidling

1+1+1=6 Soner og funksjoner Sone 1: Biblioteket 34 Barneavdeling

Ungdomsavdeling Aviser/tidsskrifter

Lokalhistorie Studiesone Stillesoner

Skjønnlitteratur Faglitteratur

Øvrige samlinger

Scener

Magasin

Sone 2: Besøkssenteret 40 Fast utstilling Skiftende utstillinger

Refleksjonsrom

Galleributikk Sone 3: Innbyggerservice 44 Veiledning og saksbehandling Utstyrssentralen Sone 4: Bibliotek/besøkssenter 48 Ibsenavdelingen Skiftende utstillinger

Studieceller og arbeidsplasser for studerende

Kontor og personalrom for ansatte Sone 5: Fellesfunksjoner inne og ute 50

Hjertet i ”Ibsenbiblioteket”; torg med skranke og veiledning Kafé(er)

Scene/auditorium Stort klasserom

Folkeverksted Urbant kontor/urban office Turistinfo/visitorsenter

Garderobe/toaletter til besøkende Skiftende utstillinger

Uterom

Teknisk rom

INNHOLD

Personalfasiliteter Parkering Sone 6: Merkevaren/profilen 58 Navnet

Tematisering og aktualisering Et eksempel på tematisering for hele ”Ibsenbiblioteket”

”Ibsenbiblioteket” som motor i Ibsen 2028

Økonomi 60

Organisering, drift, økonomi/forretningsmodell 63 Lokalisering 64

To lokaliteter

Vurderingskriterier Lokalitet: Kulturkvartalet

Lokalitet: Meierikvartalet

Alternativurdering oppsummert

Vedlegg 1: Nåsituasjonen 78

Skien sentrum Skien bibliotek

Skien servicesenter

Vedlegg 2: Medvirkning 88 Vedlegg 3: 4-romsmodellen 90

Denne rapporten beskriver en første versjon av «Ibsen- biblioteket», utarbeidet vinter og vår 2017. Innholdskon- septet er basert på samlokalisering av et nytt bibliotek, et Ibsen besøkssenter og et utvidet servicesenter, som en integrert satsing. Prosjektet skal bidra til sentrumsutvik- ling. Prosjektet er nyskapende innenfor biblioteksektoren, det offentlige Norge og i et byutviklingsperspektiv.

Biblioteket skal få nye moderne lokaler og samlokaliseres med ser- vicesenteret som skal få utvida tjenestetilbud. Befolkningen skal få en møteplass i sentrum. Det skal være en arena som både stimulerer til demokratisk deltakelse, sosialt fellesskap og livslang læring.

I «Ibsenbiblioteket» skal det også etableres et besøkssenter for Ibsen.

Denne etableringen skal følge opp den vedtatte Ibsen-strategien og ar- beide for nyskapende formidling. Ibsen skal formidles til alle målgrup- per, med et særlig fokus på barn og unge. Formidlingen skal stimulere utforskertrang, engasjement og nysgjerrighet.

I arbeidet med innholdskonseptet for «Ibsenbiblioteket» har vi lagt de tre virksomhetene og deres funksjoner oppå hverandre, slik at vi både lager et bedre tilbud til befolkningen, får høyere utnyttelse av arealene og en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Vi har kartlagt hvilke soner og funksjoner som kan legges inn som felles og hvilke som må behol- des som spesialfunksjoner. Vi har innarbeidet Ibsen som en viktig driver i prosjektet, der formidling blir «en rød tråd» i hele innholdskonseptet.

Formidling av Ibsen og hans verker er identitetsknaggen og den vik- tigste driveren, både når det gjelder eksternt investeringsbidrag og dimensjonen med reiseliv og attraksjon. Satsingen på Ibsen-formidling er dermed premissgivende for utvikling av innhold, utforming og fi- nansiering. Skien skal forvalte et viktig ikon og en litterær arv, som skal løfte seg opp og ta en nasjonal posisjon.

«Ibsenbiblioteket» skal gi besøksattraksjon for byens befolkning og for besøkende, fra regionen, på nasjonalt og internasjonalt nivå. I følge nyere reiselivsforskning er nøkkelen i besøksattraksjon opplevelser,

SAMMENDRAG

det å oppleve noe unikt. Noe med kvalitet. Noe spesielt. Noe med wow-faktor. Dagens turister kjenner igjen en ekte opplevelse, de er opptatt av å få valuta for pengene og de er kvalitetsbevisste.

I 2028 er det 200 år siden Ibsen ble født i Skien. Dette er helt unikt for Skien og vil være et samlende og langsiktig mål å jobbe mot for Ibsen-aktørene, næringslivet i byen, Visit Grenland og Telemark. For å lykkes med Ibsen 2028 er samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjo- nalt avgjørende. Ibsen 2028 kan være et langsiktig mål for utvikling av Skien som reisemål. Dette vil gi «Ibsenbiblioteket» en viktig rolle i koblingen av kultur og reiseliv. I dialog med Innovasjon Norge og Tele- mark fylkeskommune er dette en satsing som er i tråd med nasjonale føringer på utvikling av reiseliv og kulturturisme.

«Ibsenbiblioteket» er et av de største tiltaka i Skien 2020, og skal bidra til sentrumsutvikling. Den nye etableringen skal være godt integrert i bylivet. Når Skien nå skal lokalisere «Ibsenbiblioteket» er det viktig å ta høyde for den historiske konteksten, se på dagens funksjoner, samt være et viktig bidrag i utviklingen av den framtidige byen. Og da også med fokus på Skien som reisemål.

Når vi nå planlegger for et nytt kulturbygg i sentrum har vi vært opp- tatt av at det skal komplementere de tilbud, tjenester og scener som allerede fins i sentrum. Det har og vært et viktig fokus at vi skal bygge for framtida, og da kan mye endre seg. Det å ha fleksible løsninger, og mulighet for endringer i takt med samfunnsutviklingen.

Innholdskonseptet til «Ibsenbiblioteket” er utarbeidet vinter og vår 2017, gjennom faglige prosesser og gjennom medvirkning, basert på den politiske bestillingen. Denne rapporten er første leveranse i ho- vedprosjektet, og vil fungere som et grunndokument for videre arbeid.

Rapporten formidler prosessen, hovedprinsippene for valga som er gjort, hva den nye virksomheten skal inneholde av funksjoner, hva mer- verdien av samlokalisering og Ibsen-formidlingen er, og økonomi for investering.

Innholdsrapporten skal ha en utsjekksperiode høsten 2017, og vil bli justert til en versjon 2 i slutten av oktober. Dette er grunndokument for utarbeidelse av program til innholds- og arkitektkonkurransene, fase 1 og fase 2, og grunnlag for videre arbeid med forretningsmodell, finan- siering, organisering og tjenesteutvikling, samhandling med Ibsen-ak- tører, andre kulturaktører, næringsliv etc.

Prosjektplanen for hovedprosjektet, vedtatt i desember 2016, ligger fast som rammeverk for arbeidet med framdrift og økonomi. I inn- holdskonseptet «dykker vi inn i materien», og har gjort en del valg på funksjoner og sammensetning. Innholdskonseptet blir plattformen prosjektet utvikles videre fra, og danner utgangspunkt for arkitektkon- kurransene.

Hovedprosjektet «Ibsenbiblioteket» skal gjennomføres i perioden 2016 - 2019 og bygger på resultatene fra forprosjekt gjennomført i 2015, Skien 2020 og Ibsen-strategien 2015 – 2024.

Hovedprosjektet skal lede fram til byggestart og består av flere uli- ke delprosesser. De viktigste delprosessene er; lokalisering og sen- trumsutvikling, utvikle innhold i nytt bibliotek, Ibsen besøkssenter og innbyggerservice (utvidet servicesenter), økonomi og finansiering, medvirkning og arkitektkonkurranse.

Skien kommune reviderer nå sin kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv. Det er viktig at arbeidet med «Ibsenbiblioteket» samkjøres med planarbeidet, for eksempel når det gjelder arbeidsfordeling og rolleavklaring mellom ulike aktører på kulturfeltet.

INNLEDNING

SAMFUNNSOPPDRAGET

«Ibsenbiblioteket» skal føre til økt samfunnsengasjement og økt demokratisk deltakelse i regionen. Det skal bidra til økt stolthet over byen og byens identitet.

BIBLIOTEKET SOM DEMOKRATISK ARENA

Biblioteket som institusjon har de siste årene fått fornyet sin kraft i samfunnet, og viser seg å være en arena og institusjon som bidrar til å øke mulighetene og å redusere skillene mellom mennesker. Det er en av de viktigste institusjonene i samfunnet vårt som bidrar til integre- ring. På nasjonalt nivå er det den mest brukt kulturarena og mest popu- lære offentlige tjenesten.

Samfunnsoppdraget til biblioteket er folkeopplysning og gratisprinsip- pet, det var argumentet for 100 år siden og er like gyldig i dag. Som en del av samfunnsutviklingen ser vi at samfunnets fysiske møtepunkter forsvinner i digitaliseringen. I møte med dette er biblioteket sentralt.

Folk har behov for å møtes fortsatt og lokalsamfunnet/byen har behov for at folk møtes. I tillegg er biblioteket et digitalt tilgangspunkt, der betalte medier på nett blir tilgjengelige for alle.

Dette gir biblioteket en helt unik plass i dagens samfunn. Møteplassbi- blioteket.

Bibliotek er lovpålagt og i 2016 kom det inn en ny paragraf i Folkebibliotekloven:

Kapittel I. § 1.Målsetting

• fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet

• aktiv formidling

• stille bøker og andre medier gratis til disposisjon

• uavhengig møteplass

• arena for offentlig samtale og debatt

• kvalitet, allsidighet og aktualitet

Skien har et internasjonalt ikon å forvalte, og Skien kommune vedtok i 2016 en Ibsen strategi. Her er etablering av et besøkssenter for Ibsen

et av de største tiltaka. Ibsen tematiserer en rekke viktige samfunns- områder og menneskelige dilemmaer. I «Ibsenbiblioteket» skal Ibsens verker oppleves. Sammenhengen mellom bibliotekets samfunnsrolle og tematikken hos Ibsen vil gi spenstige temaer og det kan arrangeres debattkvelder, utstillinger, informasjonsmøter, konserter etc.

Ibsen og hans verker er identitetsknaggen og en viktig driver i konsep- tet, både når det gjelder eksternt investeringsbidrag, dimensjonen med reiseliv og attraksjon og formidling til byens barn og unge. Satsingen skal også gi god oversikt over andre Ibsen-relaterte steder og aktører.

En veiviser som skal gjøre den besøkende nysgjerrig på Ibsen og andre kulturtilbud i Skien og i regionen.

Sammenkoblingen mellom bibliotek og besøkssenter for Ibsen vil gi både lokalbefolkningen og besøkende en ny, spennende og helt unik institusjon. Sammenkoblingen med et utvidet servicesenter vil forster- ke satsingen, og vil gi Skien en levende møteplass midt i sentrum.

VERDENSDRAMATIKEREN FRA FOSSEDURENS BY

Henrik Ibsen regnes i dag som en av verdens aller mest kjente og spilte dramatikere. Han opplevde selv å bli både anerkjent og berømt i Euro- pa. I dag er Ibsens dramatikk en del av det globale teaterrepertoaret, og stykkene fortolkes og iscenesettes i stadig nye kunstneriske, histo- riske og samfunnsmessige sammenhenger - i alle verdensdeler. Ibsen er et internasjonalt og nåtidig kulturfenomen. Samtidig er Ibsen en del av Skiens lokale historie.

Stoltheten over å være hjembyen til Henrik Ibsen er noe Skien har hatt en bevissthet om siden Ibsens egen levetid. Første gang dikteren fikk en av Skiens gater oppkalt etter seg var i 1872. 20. mars 1891 var det stor feiring av dikterens 63-årsdag, med festforestilling og innvielse av den nye Festiviteten - riktignok uten at hovedpersonen selv var til stede. Ibsen kom som kjent aldri tilbake til Skien etter sommeren 1850.

Like fullt fortsatte Ibsens oppvekst i Skien å prege både dikterens og byens historie og identitet, helt uavhengig av hva Ibsen og bysbarna kan ha ment om hverandre i årenes løp. I 1895 slo den aldrende Ibsen fast at «Jeg er ikke for ingenting født i fossedurens by».

Posisjonen og forpliktelsen som følger av å være Ibsens fødeby, og stedet hvor familien Ibsen har sin historie, gir Skien et helt spesielt utgangspunkt for å bidra inn i kunnskapsutvikling og formidling knyttet til Ibsen og arbeidene hans. Ibsen er også en merkevare som er hyppig brukt av næringsliv og i profilering av Skien som by.

Selv om det er gjort mye på Ibsen-feltet, har Skien fortsatt et stort potensiale for å utvikle byen som en Ibsen-by til glede for både innbyg- gere og tilreisende. Det mangler foreløpig et helårsåpent formidlings- sted knyttet til Ibsen. I et nasjonalt perspektiv finnes det fremdeles ikke et moderne besøkssenter der publikum kan bruke alle sanser og være aktive deltakere i sin egen oppdagelse og utforsking av Ibsen-relaterte emner. Tvetydighetene, paradoksene og de mange perspektivene som er knyttet til Ibsen som person og som kulturfenomen skal ikke nød- vendigvis besvares, men utforskes.

«Jeg er ikke for

ingenting født i

fossedurens by».

BYUTVIKLING OG IBSEN 2028

«Ibsenbiblioteket» er et av de største tiltaka i Skien 2020, og skal bidra til sentrumsutvikling. Den nye etableringen skal være godt integrert i bylivet. Vi har arbeidet med hva byen og sentrum kan gi til prosjektet og hva prosjektet kan gi til byen.

Kulturinstitusjoner er effektive som motorer i byutviklingen. Bibliotek skiller seg spesielt positivt ut i denne sammenheng med lavterskel for alle mennesker. Dette kan gi ringvirkninger for andre funksjoner i sentrum hvis vi lykkes med at folk gjør mange ting når de oppsøker

”Ibsenbiblioteket”.

Som en del av bestillinga skal «Ibsenbiblioteket» ha besøksattraksjon for byens befolkning og for besøkende fra regionen, på nasjonalt og på internasjonalt nivå. Hvordan skal vi lykkes med dette?

Moderne turister blir stadig mer krevende og opptatt av innholdet i sine ferier. Kravene til reiseopplevelser, bedrifter og reisemål blir høyere.

Det betyr at byens kulturhistorie, byens kvaliteter i dag og hvordan det- te er utviklet i et samspill. For å møte markedets krav og forventninger i

Gi uttrykk til byen og få inntrykk fra byen Et godt prosjekt vil kunne gi en puls ut i byen og skape nytt byliv. Hva slags liv vil vi ha? Tilsvaren- de kan byens puls føres inn i prosjektet og bru- kes kreativt og formidlende, og slik styrke den lokale tilhørigheten, opplevelsen av autentisitet.

et stadig tøffere marked, må vi utvikle attraktive og lønnsomme reise- mål. I denne sammenhengen er byutvikling og utvikling av Skien som reisemål to sider av samme sak.

I 2028 er det 200 år siden Ibsen ble født i Stockmanngården, et strate- gisk vindu for Skien. Som Ibsens fødeby er dette en enestående mulig- het til å skape oppmerksomhet omkring Ibsen og de ulike Ibsen-aktø- rene og Ibsen-opplevelsene som finnes i Skien.

I Ibsen-strategien (2015-2024) er målet å «skape begeistring for Henrik Ibsen som en av verdens store kunst-ikoner. Ambisjonen er å etablere Skien som Ibsenbyen, som et viktig bidrag i å gjøre Skien enda mer attraktiv å bo i eller å besøke». Innen 2024 skal Skien være «kjent som Ibsenbyen, også nasjonalt og internasjonalt», og Skien skal være

«fremst i Norge på Ibsenformidling». Dette fordrer at Skien utvikles som reisemål samtidig med at man utvikler satsingen på Ibsen.

Ibsen 2028 kan bli reiselivsmålet til Skien, der en samlet by arbeider strategisk og systematisk mot en nasjonal og internasjonal posisjon.

Det har Odense med H.C. Andersen gjort og flere av de andre Euro- peiske byene i ICON-nettverket. Skien inngår i det Europeiske ICON-Ci- ties, der byer som forvalter verdenskjente kulturelle ikoner deler erfa- ringer fra sitt arbeid. Odense er en av byene som har brukt erfaringer og kompetanse fra nettverket til å profilere seg som et reisemål for turister som er interessert i H.C. Andersen. Som et resultat av dette arbeidet har Odense hatt en betydelig vekst i antall besøkende, særlig innenfor det asiatiske markedet.

Lokalt - globalt.

Innholdet og opplevelsene må formidles på en interessant måte, både fra et lokalt perspektiv

I Skien er etableringen av nasjonalt Ibsen besøkssenter og nytt biblio- tek en av de vedtatte strategiene for å oppnå dette, og vi forutsetter at

«Ibsenbiblioteket» skal være en sentral formidlingsarena i forbindelse med jubileet. For å kunne oppfylle de høye ambisjonene som er vedtatt i Ibsenstrategien må utstillingene og formidlingsaktivitetene i «Ibsen- biblioteket» utarbeides gjennom en grundig faglig prosess og i samar- beid med ledende utstillingsdesignere og teknologiutviklere.

BESØKSATTRAKSJON OG SKIEN SOM REISEMÅL

Nøkkelen i besøksattraksjon er opplevelser og det å oppleve noe unikt.

Noe med kvalitet. Noe spesielt. Noe med wow-faktor. Drivkraften i opp- levelsesøkonomien er å skape størst mulig verdi for hver enkelt gjest.

Dette kan gjøres gjennom å legge til rette for optimalt tilpassede opp- levelser, helst som del av en helhetlig, sømløs leveranse. Opplevelses- verdien for en gjest definerer styrken i opplevelsen (det som betyr mye, det meningsfulle, det som er viktig for meg) og kan sees i sammen- heng med reason-to-go perspektivet. Hva er det som får deg til å dra til akkurat det stedet? Det sier noe om hvor langt vi er villige til å reise for å få det vi ønsker. Autensitet er ofte utslagsgivende for at man velger å dra et sted. For Skien er fødestedet viktig. Økt fokus på opplevelsesverdi gir også økt økonomisk verdi og blir en nøkkel til økt lønnsomhet. Dette er viktig for kultur- og reiseliv, hvor det å konkurrere internasjonalt på pris ikke er et mulig valg.

Samtidig er det viktig å ha lokalbefolkningen i fokus og byens øvrige kulturliv og næringsliv. Byen/sentrum skal tjene alle mennesker og alle befolkningsgrupper. Den skal være midtpunkt for handel og for- nøyelse, men i like stor grad et sted der den sosiale kontakten når sitt høydepunkt. Dette gjenspeiles i Skiens visjon om å være den gode og inkluderende møteplassen.

I sentrum tilfredsstilles mange av de sosiale behov vi mennesker har.

Der finnes hele skalaen av opplevelser og muligheter for ulike interes- ser, og ulike alders- og sosiale grupper. Dette gjelder ikke bare funk- sjonsinnhold og det fysiske miljøet. Det gjelder også alt som forankrer mennesker i tid og rom og alt det som står som symboler for byen i for- tid, nåtid og framtid. Alt dette henger sammen i den veven som skaper sentrum. Jo større tetthet av funksjoner i et område, jo bedre grunnlag for et stort byliv.

I Melding til Stortinget nr. 19 om reiseliv «Opplev Norge – unikt og eventyrlig» omtales reiselivet som en av verdens raskest voksende nærin- ger.

Regjeringen har opprettet Samarbeidsråd for kultur og reiseliv for å øke satsingen på kulturturisme i Norge. I notatet fra regjeringen står det blant annet: «Kunst og kultur er selve nerven i det å reise og oppleve andre kulturer. Regjeringen har skyhøye ambisjoner for kulturturismen.

Regjeringen ønsker at flere kulturturister fra hele verden besøker Norge.

De legger igjen mye penger, og bidrar derfor til å skape flere arbeidsplas- ser innenfor både kultur- og reiseliv. Interessen er stor for blant andre Munch, Grieg og Ibsen, og for all den andre norske kunsten og kulturen.”

For Skiens del er det viktig å videreutvikle det gode samareidet lokalt med de andre Ibsen aktørene, spesielt samarbeidet med Henrik Ibsen museum Venstøp. Som er en besøksattraksjon i dag. Samt med de andre Ibsen aktørene nasjonalt, og med Nobel fredssenter og Munch i Oslo. Det Europeiske ICON-Cities er også viktig å være med i videre.

I Telemark vil samarbeid med andre destinasjoner som Telemarkskana- len og Verdensarven med Notodden – Rjukan, Kragerø med Kittilsen, Munch, sjø og strandliv og Sauherad med natur, frukt og vin kan passe.

Dette er viktige perspektiver både inn i utforming av bygget, av innhol- det og i forretningsmodellen på drift.

KULTURHISTORIE

Skiens historie vil være viktig for den spesifikke lokaliseringa og for utviklingen av prosjektet generelt. Både med tanke på utvikling av sentrum og koblingen til Ibsen, og hva som er viktig å ta høyde for i arkitektkonkurransen når det gjelder kulturminnedimensjonen.

Som en av de åtte norske byene fra middelalderen fikk Skien status som kjøpstad i 1358. I privilegiebrevet nevnes spesielt retten til handel med korn og brynestein. Før det hadde Skien vært en møte- og han- delsplass fra vikingtid. Beliggenheten i overgangen mellom innlands- vassdraget og elva/fjorden gjorde den til naturlig egnet til det. Skien er en selvgrodd by, det var altså ingen konge som sa det skulle lages en by her. Byen grodde naturlig pga fossen og trelast. Ibsen selv kalte byen «Fossedurens by». Skien var en plass folk kom til og dro fra. Om- lastningssted. En møteplass for de fra vannveien og de fra landet.

Kulturhistoriske kart.

Disse tre kartene viser Skien sentrum i 1884 før bybrannen, 1886 etter bybran- nen og 2020. I alle tre kartene er de to lokaliseringsalternativene for ”Ibsen- biblioteket” lagt inn. Blå stiplet linje er Kulturkvartalet og rosa stiplet linje er Meierikvartalet. De gule områdene viser utviklingen av Skiens viktigste gater og byrom fra før bybrannen og fram til i dag. Det er noen viktige kulturhistoris- ke spor som vil gi prosjektet ekstra kraft når det gjelder opplevelsesverdi.

Fram til bybrannen i 1886 vokser det fram en tett treby, basert på en gatestruk- tur fra middelalderen. Områdene på begge sider av Bryggevannet er preget av industri. Østsiden domineres av havnevirksomhet med kaier, lagerareal og sjøboder. På vestsiden er det i hovedsak møller, sagbruk og annen treindustri som preger bildet. Den eldste delen av Telemarkskanalen med Skien sluse, åpnet i 1861. Etter bybrannen formes den moderne bystrukturen vi kjenner igjen i dagens by.

Vi har sett på hvilke elementer/strukturer i byen som er viktige å ta hensyn til i prosjektet, og som vil forsterke den kulturhistoriske dimen- sjonen og ikke minst Ibsen-dimensjonen.

Steder med historiske Ibsen-tilknytninger:

× Stockmannsgården

× Altenburggården

× Venstøp, Henrik Ibsen museum

× Snipetorp

× Skien kirke

× Søndre Brekke gård, familiekoblinger (Brekkeparken)

× Kirkegården på Lie, familiens gravplass

× Tollboden, hvor han reiste fra Skien

× Festiviteten, til ære for Ibsen mens han levde

× Kapitelberget, hvor Ibsen skrev dikt

Steder med bruk av Ibsen i navnet eller som inspirasjon til etablering:

x Ibsenhuset x Ibsenparken X Ibsentrappa x Sorrento plass x Rottejomfruen x Henrik Ibsens gate x Ibsenpassasjen

BÆREKRAFT OG TEKNOLOGI

I dag er bærekraft og miljø en helt selvfølgelig dimensjon i et utviklingsprosjekt. I prosjektet «Ibsenbiblioteket» vil bærekraft inn- arbeides både i forhold til innhold og bygg, men også med tanke på reisemålsutvikling. I dag arbeider man for at turisme skal ha lav innvirk- ning på miljø og lokal kultur, og mål om å sikre en positiv innvirkning og utvikling for lokal befolkning, reiselivsbedrifter og turister. Slik skjer verdiskapingen i reiselivet på en bærekraftig måte og sørger for at bæ- rekraft blir et konkurransefortrinn for reiselivet.

Når det gjelder innhold har denne satsingen en god tyngde og tenk- ning på kultur og det sosiokulturelle og det er startet et arbeid med å se på en god forretningsmodell for virksomheten som ivaretar dette.

Teknologi er også et område som må ligge som en grunnpilar i prosjek- tet, samtidig er dette et område som er i hurtig utvikling. Teknologiske løsninger på drift er vesentlig i dette bygget. Her er det store mulighe- ter både på logistikk, kommunikasjon, formidling, drift av bygget etc.

De siste tiårene har utviklingen av de offentlige rommene i byen i stadig større grad skjedd ved vannet. Den utviklingen vil fort- sette med utbyggingen av Klosterøya og Skien brygge. Samtidig er revitaliseringen av det gamle sentrum viktig for sentrumsut- viklingen. Under er de to lokaliseringsalternativene plassert inn i byplanen.

Vi har kartlagt behov som skal dekkes, og disse tas med videre i programmeringsarbeidet.

BYPLAN DE SISTE 30 ÅRENE

INNHOLDSKONSEPTET

Innholdskonseptet er utarbeidet etter bestillinga med samlokalisering av et nytt bibliotek, et Ibsen besøkssenter og et utvidet servicesenter, som en integrert satsing. Samt at prosjektet skal bidra til sentrumsutvikling. Innholdet er satt sammen på bakgrunn av de innledende perspektivene.

I tillegg har medvirkningsprosessen vært viktig både med tanke på de innsikter innholdskonseptet bygger på, innspill på funksjoner som mange har meldt inn og ideer som har blir foreslått.

«Ibsenbiblioteket» skal huse nytt bibliotek, et nytt besøkssenter for Ibsen og et utvidet servicesenter (som omtales som innbyggerservice).

To av virksomhetene betjener viktige kommunale tjenester, mens be- søkssentret som skal etableres skal, i tillegg til å drive Ibsenformidling til byens barn og unge, også bidra til å løfte Ibsen-satsingen og trekke besøkende til byen. Når vi startet opp var det anslått ca 7000 m2 for

«Ibsenbiblioteket», fordelt slik:

Samlokaliseringen skal gi en merverdi på flere nivåer:

- Høyere utnyttelse av arealene/m2.

- Bedre tjenester til befolkningen.

- Bedre utnyttelse av ressursene, både økonomi og personal/kompetanse.

- Skape en merkevare og profil som kan matche et nasjonalt og internasjonalt nivå.

Samlokaliseringen skal også gi en rekke langsiktige effekter for byen:

- Mer besøk i biblioteket.

- Mer liv i sentrum og økt bruk av tilstøtende byrom.

- Nye brukergrupper og brukere av biblioteket.

- Økt variasjon i formidlingsmåter ved biblioteket.

- Økt interesse, kunnskap og oppmerksomhet omkring Ibsens liv, verk og betydning.

- Økt fellesskap og sosial interaksjon.

- Øke barn og unges nysgjerrighet og kunnskap.

- Nasjonal oppmerksomhet og interesse omkring Ibsen- satsingen til alle kultur- og kunnskapsaktører i Skien.

- At Skien blir det selvfølgelige sentrumet for Ibsenfor- midling og Ibsenturisme.

- Øke Skiens attraktivitet som reisemål.

VISJON, VERDIER, MÅL OG MÅLGRUPPER

Visjonen for «Ibsenbiblioteket»:

Det nye «Ibsenbiblioteket» skal være åpent, demokratisk, relevant, modig, mangfoldig og ujålete. Det skal ha lav terskel for besøk og deltakelse, men høyt nivå på innhold og kompetanse.

Mål:

«Ibsenbiblioteket» skal bli et nasjonalt formidlings- og opplevelses- senter for arbeidet med Henrik Ibsens litteratur og diktning.

Målgrupper:

Det er mange som kan defineres som interessenter til prosjekt «Ibsen- biblioteket».

Enkelte aktører har en særlig stor grad av interesse for prosjektet og bør sikres involvering på riktig nivå. Dette gjelder blant annet Telemark museum og Teater Ibsen på grunn av pågående samarbeid om utvik- ling av Ibsenbyen Skien.

I tillegg til opplistingen under vil hvert enkelt delprosjekt inneholde en egen interessentoversikt på mer detaljert nivå.

Lokalt nivå

- Befolkningen i Skien

- Politisk nivå i Skien kommune - Relevante lag og foreninger - Gårdeiere, utviklere og Skien by - Næringslivet

- Interessenter innenfor Skien kommunes organisasjon herunder kommunalt eide selskaper

Regionalt /nasjonalt nivå

- Telemark museum - Teater Ibsen

- Telemark fylkeskommune - Kunnskapsinstitusjoner - Kunst- og kulturaktører - Reiselivsaktører

- Næringslivsaktører

Viktige brukere/besøkende til ”Ibsenbiblioteket”:

• Barn

• Unge

• Elever

• Studenter

• Voksne

• Eldre

• Barnefamilier

• Lærere/skoler

• Barnehager

• Voksenopplæringen

• Innvandrere

• Slektsforskere

• Frivillige lag- og foreninger

• Tursiter, og da med spesielt fous på kulturturister

INNSIKTER FRA MEDVIRKNING

Medvirkningsarbeidet er gjennomført med mål om brei involvering av befolkningen. Les mer om hva som er gjennomført av medvirknings- tiltak og metoden i vedlegg. Under er en gjennomgang av de innsikter som er tatt med i innholdskonseptet.

Barn

Elevene ønsker mulighet til å sitte i huler og grotter for å lese og slappe av. Devil ha mange bøker, men alle klassene var også opptatt av mer plass til spill og lek, aktivitet og å skape.

De ønsket seg egne rom til ulike aktiviteter som dataspill, lego og tog- bane, brettspill og musikk, og til å male, tegne, pusle og bygge. Mange var opptatt av film på stor skjerm. Barna etterspurte fine skilt i sterke farger – generelt var det viktig med farger. De ønsket seg også fysiske aktiviteter: sklie, trampoline og dans.

Alle klassene påpekte viktigheten av en garderobe. De ønsket en kafé og et sted å spise nista.

Et bibliotek skal selvsagt ikke gjøre og være alt. Samtidig vitner den frie assosiasjonen om at barna ser for seg at biblioteket kan bli et sted som møter et stort spekter av ulike behov og interesser, med adskilte soner for ro og for aktivitet, gode sitteplasser, huler og krypinn, farger og hyg- gelig interiør, og rom til lek, aktivitet, oppdagelse og deltakelse.

8. klasse

Også denne gruppen ser for seg at biblioteket kan tilby et bredt spek- ter av aktiviteter og tilbud. De er veldig opptatt av avslapping og kos – smoothie, boller, sofa, tepper, saccosekker og estetikk, med gode sitteplasser, alene og i grupper. Lyse farger, tøffe møbler. Men de er også interessert i å lese, gjøre prosjektarbeid og treffe venner. Derfor er sittegrupper viktig.

Interessene spenner vidt, fra dramatikk til sminke, motorer til fotball, humor og standup til psykologi og matlaging. Mange er opptatt av dataspill og vil at biblioteket skal legge til rette for fellesopplevelser rundt dette, som FIFA-turnering og LAN-party. Det kom også fram øn- sker om overnatting og disco. Slike innspill tyder på behov for annerle- des opplevelser, noe som bryter med det hverdagslige.

Ungdomsrådet

Denne gruppen er opptatt av å ha et eget sted for ungdom (13–18). Det er også viktig med grupperom. De trenger en god plass å gjøre lekser og ha kollokvier, men ikke nødvendigvis i avlukkede rom. De vil også gjerne arbeide i et landskap med «summing» fra andre rundt seg.

” Alt skal en prøve og

velge det beste. ”

Samtidig vektlegger de kos: sakkosekker, puter og planter. Mye lys og store vinduer er viktig, og at det er en plass som egner seg for fotogra- fering. Ungdommene lanserte selv ordet «Instagram-vennlig». Over- flate, fasade, presentasjon og iscenesetting er viktig for disse.

Et velfungerende bibliotek har potensial til å forvalte viktige immateri- elle verdier for denne gruppen, med stikkord som trygghet, fellesskap og fantasi. Dette kommer tydelig til uttrykk i det følgende sitatet fra en av respondentene om hva hun så for seg at det nye biblioteket kunne bli: «Et tilfluktssted. Åpent, der man kan drømme seg vekk.»

Voksne om biblioteket

Mange er opptatt av stille soner, ro, skjerming fra støy. Mange ønsker seg en plass der de kan møte andre, gjennom aktiviteter og tilrettelag- te soner, arrangementer, kollokvier, samtaler, debatt, utstilling etc.

Kafé er veldig viktig for mange, både ute og inne. Mange ønsker seg konserter og lokaler for utstillinger – helst for amatørkunstnere. Leke- plass for barn ute er etterspurt.

Folk ønsker å låne bøker, og de ønsker godt utvalg innenfor områdene de selv er opptatt av. Mange viser også stor interesse for andre sider av det et moderne bibliotek kan tilby, som folkeverksted og annen ska- pende aktivitet, oppdatert informasjonsteknologi, arrangementer og debatter. Flere nevner også konkret meråpent bibliotek.

Mange er opptatt av at det nye biblioteket må ha en barneavdeling som gir opplevelser – og er skilt fra resten av biblioteket. Rom tilrettelagt for læring etterspørres, som kollokvierom og grupperom. Lys, vindu og leseplasser med utsikt er noe mange er opptatt av. Trivelig inventar og kos er viktig.

Det er mange fine forslag her, men lite nytt for oss som jobber i feltet.

Ikke så rent få etterspør tjenester som allerede finnes. Dette betyr at dagens bibliotek har en vei å gå når det gjelde å formidle bredden i tilbudet vi har i dag. Samtidig er det gledelig å observere at mange av respondentene er oppdatert på hva et moderne bibliotek kan og bør inneholde.

Det er verdt å merke seg at flere understreker hvor viktig det er at Skien ikke sløser vekk denne unike sjansen til å få til noe virkelig bra for byen og befolkningen.

Innbyggerservice

Innspillene om Innbyggerservice viser at mange er svært fornøyd med

tilbudet slik det er i dag, men at de ønsker seg utvidet åpningstid og en styrking av den kulturelle veiviser funksjonen, både for turister og lokalbefolkningen.

Flere ønsker seg også elektroniske informasjonstavler med informa- sjon om Skiens historie, aktiviteter og tilbud. Digitalt veiledningsområ- de. Folk etterspør opplevelser også i innbyggerservice!

Innbyggerservice blir nevnt som et sted for innbyggermedvirkning.

Mange er opptatt av å koble hele «Ibsenbiblioteket» til det lokale og

«Skienske» – i innbyggerservice gjennom at vektlegging av turistinfor- masjon.

Datalab/rom med mulighet for undervisning og veiledning blir et- terspurt.

Ibsen besøkssenter

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de tre viktigste faktorene for om folk får lyst til å reise til et besøkssenter eller en utstilling er at det omhandler et tema som interesserer (90,9 %), at det er et arrange- ment ved besøkssenteret, for eksempel foredrag debatt, konsert, kurs eller forestilling (77,6) og at det er gratis (42,7 %).

På spørsmål om hvilke opplevelser som er de viktige for folk når de er på et besøkssenter eller en utstilling, svarer respondentene i spørreun- desøkelsen gode publikumsfasiliteter, som f. eks parkering, en utstil- ling som skaper refleksjon og mulighet til å lære noe nytt.

Mer enn halvparten av respondentene svarer at det er svært sannsyn- lig at de vil besøke et Ibsen besøkssenter. Bare 5, 2 % svarer at det er svært usannsynlig.

De som har svart ser for seg at et Ibsen besøkssenter i Skien kan fylle en rekke funksjoner: flerkulturelt senter som bidrar til integrering, et sted for gode opplevelser som skaper samhørighet og stolthet, et sted for nylesning og nyaktualisering av Ibsen og hans verk, sette Ibsen inn i vår tid, skape puls og liv i byen, formidle kunnskap, et sted for både avkobling, refleksjon, ”påfyll i hverdagen” og opplevelser sammen med andre.

Formidling mener folk kan foregå gjennom digitale installasjoner, de- batter (dette nevner flere), varierende utstilling og fokus på kunnskap – med tilknytning til lokalhistorie og tematisering av beliggenheten i Skien.

FORMIDLING

Formidling skal gi opplevelser, dette er den røde tråden som binder inn- holdskonseptet sammen. Formidlingen skal skje ute der du møter ”Ibsen- biblioteket”, inne på torget, i kafèen, i turistinformasjonen, på lekeplassen, i utstillingene. ”Ibsenbiblioteket” skal drive Ibsen-formidling og litteratur- formidling. Formidlingen skal være nyskapende og treffe alle målgrupper, med et særlig fokus på barn og unge. Det er et overordnet mål at formid- lingsmåtene skal stimulere utforskertrang, engasjement og nysgjerrighet.

«Ibsenbiblioteket» skal følge opp den vedtatte Ibsen-strategien med formidling til barn og unge i skolene. I løpet av hovedprosjektet har det kommet noen innspill fra skolesektoren. Det er et uttalt ønske at «Ibsen- biblioteket» formidler verkene på en måte som gir mulighet for elevene til å komme tett på karakterene og tilegne seg kunnskap om verkene og om Ibsen. Det er ønsker om at «Ibsenbiblioteket» kan tilby ulike temapakker som knyttes til ny generell del av læreplanen (jmf. Meld. St. 28: «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet»). I meldingen til Stortinget er de gjennomgående flerfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Det er også et ønske fra skole om at formidlingsmåtene skal fungere for elev- ene med de ulike læringsstrategier (auditiv, visuell, taktil og kinestetisk).

Det er et ønske som harmonerer både med målene om at «Ibsenbibliote- ket» skal ha lav terskel for deltakelse og at det skal arbeides med nyska- pende formidlingsformer.

Det er et hovedprinsipp for formidlingen ved «Ibsenbiblioteket» at det skal være mulig å oppleve med alle sanser. Å kunne oppleve med flere sanser gir ikke bare et godt ugangspunkt for læring, men det er også en forutset- ning for at «Ibsenbiblioteket» skal være et attraktivt besøkssted for besø- kende med ulike funksjonsnedsettelser. Det at Ibsen er fortolket gjennom alle ulike kunstuttrykk gir et godt utgangspunkt for å kunne formidle Ibsen ved hjelp av (kunst)uttrykk og en virkemiddelbruk som henvender seg til ulike sanser. På dette området mener vi at det er mye å lære av hvordan de teknisk-naturvitenskapelige fagene har lykkes i å formidle og skape interesse for sine fagområder gjennom vitensentre, der besøkende i alle aldre lærer gjennom handling, øvelse og ved at formidlingen stimulerer de besøkendes nysgjerrighet og behov for å ta på og utforske det de ser.

«Ibsenbiblioteket» ønsker å arbeide for å bli et pilotprosjekt som humanis- tisk vitensenter.

Ifølge den vedtatte strategien er det en forutsetning at formidlingen hviler på et solid faglig fundament. Det å utarbeide prinsipper for å avgrense

Lekent alvor / alvorlig lek

Ved å ta i bruk humor og lek, bryter vi ned men- tale barrierer og åpner hverandre opp for å bli mer mottakelige for inntrykk. Innholdets kjerne er stemningsnøytralt, og vår egen stemning kan være i veien for å motta/bearbeide et inntrykk.

Ved å ha en alvorlig tilnærming til leken, og en leken tilnærming til alvoret, vil vi kunne snu på våre egne fordommer og konvensjoner og få en merverdi av våre opplevelser.

og gjøre utvalg av hvilke typer tema, perspektiver og materiale som skal innlemmes og formidles i samlinger og utstillinger er et omfat- tende faglig arbeid. Ibsen-feltet er stort. Eksempelvis inneholder Den internasjonale Ibsen-bibliografien 36823 ulike poster. Repertoardata- basen til Nasjonalbiblioteket inneholder i underkant av 10 000 ulike teaterproduksjoner og den internasjonale filmografien inneholder ca.

70 filmproduksjoner, men alle oversiktene understreker at de ikke er fullstendige. At Ibsen er et internasjonalt tema som er adaptert i alle verdensdeler gir «Ibsenbiblioteket» et særlig godt utgangspunkt for å formidle Ibsen gjennom flere språk, gjennom tema og ulik type mate- riale som kan skape gjenkjennelse for besøkende med ulik språkbak- grunn. Det er også et prinsipp at all skriftlig informasjon skal være på flere språk, både med tanke på byens innbyggere og besøkende.

«Ibsenbiblioteket» skal bidra til å formidle eksisterende satsinger som Skien kommune allerede er involvert i på Ibsen-feltet. Eksempler er Den nasjonale Ibsenprisen og Ibsen Scholarships. Det er også en forutsetning at «Ibsenbiblioteket» skal bidra til å synliggjøre og bygge opp under virksomheten til aktører som Teater Ibsen, Telemark Muse- um, Litteraturhuset i Skien og Ibsenforbundet. Ettersom Ibsen er et så tverrfaglig og tverr-kunstnerisk tema er det også relevant å se på mu- lige synergier med tiltak og ordninger som Kunstnerbyen, Skien kom- munes kunstnerstipend og Fribyordningen. Skien kommune er dess- uten eier av de 55 kunstgavene Ibsen fikk til sine 70- og 75-årsdager.

Kunstgaven skal formidles, slik at både bildenes estetiske kvaliteter og den kulturhistoriske sammenhengen som knytter dem til Ibsen trer fram. I løpet av høsten 2018 blir det satt ned ei gruppe som skal jobbe med utvelgelse av spesifikke tema som skal inngå i grunnlaget for det videre arbeidet.

SKIFTENDE UTSTILLINGER I ”HELE HUSET”

Skiftende utstillinger vil gi formidlingen er stort spenn, der man kan koble Ibsen-tema og litterære tema med dagsaktuelle hendelser og problemstillinger. Det er lagt inn areal til skiftende utstillinger i flere soner slik at dette binder formidlingen og opplevelsene sammen. De skiftende utstillingene vil også bidra til gjenbesøk, slik at hver gang det åpnes en ny utstilling er det noe man ikke har sett i ”Ibsenbibli- oteket”. De skiftende utstillingene kan enkelt knyttes til andre typer arrangementer som debatter, foredrag, konserter, workshops, kurs etc.

”Ibsenbiblioteket” kan programmere utstillingene sammen med andre arrangementer slik at hele huset leverer opplevelser knyttet til et tema.

Som igjen er relatert til Ibsens verk og tematikk. Og som kan inngå i større arrangementer i byen, som f.eks. Mersmak og Skien Live. ”Ibsen- biblioteket” vil også være et nav i mange av Ibsen-arrangementene i byen, som f.eks. Ibsens bursdag.

4-ROMSMODELLEN - PLANLEGGINGSVERKTØY

Formidling og opplevelser skal innarbeides i ”alle” soner, og

4-romsmodellen er et godt planleggingsverktøy. I arbeidet med utvik- lingen av «Ibsenbiblioteket» bruker vi denne modellen. Den er utar- beidet for å jobbe med utvikling av moderne folkebibliotek og er et konkret verktøy for utforming og utvikling. Modellen er et godt verktøy for å gi alle soner en god opplevelse. Den gir et rammeverk for å syste- matisere det vi holder på med. Les mer om modellen i vedlegg 3.

Karakter, maske, fasade, kjerne

Ved å innta roller kan vi kle på oss nye karakte- rer, se hverandre og oss selv. Vi kan få ny innsikt i oss selv, og i andre, ved at vi fjerner sosiale fil- tre som vår væremåte, våre klær, vårt utseende.

Betrakter - betraktning

Hvordan betrakter vi et objekt? Hva skjer når betrakteren blir del av en større sammenheng, som andre igjen kan betrakte? Kan vi lære noe av å betrakte oss selv, satt inn i en tematisert kontekst?

1+1+1=6

I arbeidet med innholdskonseptet har vi lagt de tre virksomhetene og deres funksjoner oppå hverandre, og kartlagt hvilke soner og funksjo- ner som kan legges inn som fellesfunksjoner og hvilke som må be- holdes som spesialfunksjoner. I dag sitter hver av virksomhetene med alle funksjoner hver for seg, mens når vi sammenstiller disse vil vi få en svært viktig fellessone sone 5. Denne sonen vil både være ute og inne og ha ulike funksjoner. Den vil fungere som et hjerte i hele satsingen og betjene besøkende til alle virksomhetene og byens befolkning. En ny møteplass. Ved samlokaliseringen vil vi også få en felles immateriell merverdi, en felles merkevare, der satsingen på Ibsen blir sentral. Vi får en interessant fellessone mellom biblioteket og besøkssenteret, med utvikling av den litterære delen av Ibsen-satsningen.

Slik innholdskonseptet ligger nå er kvm fordelt slik:

Sone 1: Biblioteket 2600 kvm (utgangspunkt 4000 kvm) Sone 2: Besøkssentret 1750 kvm (utgangspunkt 2000 kvm) Sone 3: Innbyggerservice 440 kvm (utgangspunkt 1000 kvm) Sone 4: Biblio-besøk 830 kvm

Sone 5: Felles 1200 kvm

Sum: 6820 kvm (utgangspunktet 7000 kvm)

Gjennom en integrering av bibliotek, innbyggerservice og besøkssenter vil det skje en utvikling av tjenestene; en tjenesteinnovasjon. Her er det store muligheter for å gi befolkningen forbedrede tjenester og tilbud, og etablere «Ibsenbiblioteket» som en arena for demokratiutvikling.

Sammen med bruk av teknologi og digitalisering vil «Ibsenbiblioteket»

også bli et digitalt tilgangspunkt for hele befolkningen. Slik innholds- konseptet ligger nå brukes arealene «flere ganger», slik at virksomhe- tene har «flyttet» arealer inn i fellessonene. Og har lagt til noen nye funksjoner som vi ser er populære og som er meldt inn gjennom med- virkningen. Konseptet vil gi gode muligheter for hele befolkningen, lag og foreninger. Det kan håndtere en stor økning av brukerne i forhold til det virksomhetene har i dag.

Gjennom stort fokus på tjenesteinnovasjon og digitalisering vil det være viktig å ivareta spesialfunksjoner og kompetanse til de ulike virk- somhetene. Slik at vi både er gode på helhet, fellesskap og opplevel- ser, samtidig som spisskompetanse og spesialitet blir ivaretatt.

Samtidig er det viktig at alle sonene i ”Ibsenbiblioteket” må utformes med tanke på fleksibilitet.

SONE 1: BIBLIOTEK (SPESIALSONE)

SONE 2: BESØKSSENTER (SPESIAL SONE) SONE 3: INNBYGGERSERVICE (SPESIALSONE)

SONE 4: IBSENAVDELINGEN (NY FELLES, BIBLIOTEK/BESØKSSENTER, SPESIALSONE) SONE 5: FELLES FUNKSJONER FOR ALLE (NY SONE INKL. NYE FUNKSJONER)

SONE 6: FELLES IMMATERIELT: MERKEVARE/PROFIL KONSEPTDIAGRAM

SONER OG FUNKSJONER

Under følger beskrivelser på soner og funksjoner i «Ibsenbiblioteket».

SONE 1: BIBLIOTEKET

Her presenteres det som skal plasseres i sone 1, altså det stedet i «Ibsenbiblioteket» som kun inneholder bibliotek.

Gjennom flere år har bibliotek endret seg fra å være et sted for transak- sjon av fysiske medier til å bli en arena for aktiviteter.

De fysiske mediene har fortsatt en sentral plass i bibliotek, men ak- tiviteter og møteplassfunksjonen kommer i tillegg. Dette krever noe av lokalene til biblioteket både i størrelse og utforming. Vi anslår at et nytt bibliotek i Skien vil ha behov for 4000 kvm. Slik konseptet er satt sammen her er disse kvm er fordelt på sone 1 (ca. 2600 kvm), sone 4 (ca. 800 kvm) og sone 5 (ca. 600) .

Biblioteket har i dag ca 120 000 titler, 150 000 besøkende og 9051 aktive lånere.

Samtidig er det viktig at alle sonene i biblioteket må utformes med tanke på fleksibilitet. Det er umulig å spå framtida, vi vet ikke hvilke teknologiske løsninger som finnes om 10 eller 20 år. Vi vet heller ikke hvordan biblioteket vil bli brukt i framtida. Derfor må vi innrede et bibli-

” Jeg vet hva kjærlighet er,

SONE 1: BIBLIOTEKET

Barneavdeling

Barn er et stort spenn, fra de minste som ikke kan gå enda til de eldste som nærmer seg ungdomsalder. Dette krever plass til alle uten at de må gå oppå hverandre. Derfor må vi ha en barneavdeling med flere rom, soner og rom-i-rommet inndelt etter funksjon og alder. Et nytt bi- bliotek trenger huler/grotter hvor barn kan oppleve ro og trygghet. Der de kan sitte i fred, være sammen med venner eller der foreldre og barn sammen kan trekke seg tilbake for å ha en liten lesestund (en-til-en).

Biblioteket trenger egne rom til arrangementer for barn, med scene og lerret til filmvisning. Det må også være plass til besøk fra klasser og barnehager, der de kan få informasjon om biblioteket og bøker av personalet, men også fasiliteter som gir mulighet for at læreren kan ta med klassen og undervisningen til biblioteket. Barn trenger også plass til aktivitet gjennom å skape selv, aktiv deltakelse som gir læring. For eksempel i et Folkeverksted. Andre aktiviteter som er viktige er spill, både på nett/TV og brettspill. Tegning, perling, lego osv er aktiviteter som barn har vært opptatt i flere generasjoner.

Vi har valgt å dele inn barn i disse aldersgruppene:

• 0-4 år: sanser, motorikk, utforske, lære

• 5-9 år: lesing, læring, aktivitet, skape

• 10-13 år: lesing, læring, skape, bygge, spille

Barneavdelingen bør ha nærhet til garderobe, toaletter m/stellerom og kafe.

Dokk1 i Århus har lykkes godt med å dele inn i soner for ulike alders- grupper, blant annet et eget område for de aller minste (0-3) der det fokuseres på barnas motoriske og sanselige evner. Det finnes også et eget område til barnearrangementer, et «pusterom» uten skjermer til lek, spill, høytlesing og ro, en barnelab, filmrom og spiserom. I det lydisolerte og skofrie rommet Æsken forandres rommet etter hvilken målgruppe den er tiltenkt.

Biblo Tøyen har lykkes med å være det viktige tredje stedet for barn og unge, mellom hjem og skole, og skiller seg ut fra alt annet vi har sett.

Vi skal nødvendigvis ikke bygge det samme i Skien, men det er fint å la seg inspirere. Av gondolbanevogner som møterom, av egne lekserom, av legovegg og verksteder laget av gamle biler, av datarom for pro- grammering.

Askersund bibliotek

Innbydende hule for barn som innbyr til rolig aktivitet og lesing.

Tøyen bibliotek

Rom for aktivitet, arrangementer og bøker.

Drammensbiblioteket har satset på mange små rom til ulik type akti- vitet, med ulik visuell utforming. De hadde blant annet et eget formid- lingsrom for barn og barnehager/ klasser.

I alle disse eksemplene ser vi fireromsmodellen i praksis: inspirerende, skapende, inkluderende og berikende.

Ungdomsavdeling

(Ungdom defineres her som alderen 13-18 år.)

Biblioteket må fungere som et «frirom», et sted å møtes/henge med likesinnede, drive med hobbyer. Interaktivitet er viktig.

Ungdom trenger å være i fred for både barn og voksne. De har også ulike behov og trenger soner/rom deretter. Et rolig sted for å job- be med skolearbeid i grupper eller alene. Et sted hvor de kan gjøre ting sammen; spille, prate. Og et sted for aktivitet; folkeverksted, div.

hobbyaktiviteter, skriveverksted osv. Fantasybøker/fabelprosa er ofte populære blant ungdom, kanskje ha en egen grotte el.l. til dette.

Samtidig ser vi at ungdom også liker å få «snuse litt på» voksenverde- nen. Kanskje noen bøker i voksenavdelingen bør plasseres i nærhet til ungdom.

Bergen Offentlige er et godt eksempel på hvordan biblioteket kan tiltrekke seg ungdomsgruppa. Her har de laget ungdomsavdelingen UROM, tegnet og konstruert av studenter ved arkitekthøgskolen. Her er det plass til å henge – sammen eller alene, være med på loddekurs, gamebrary, kodekurs o.l.

Aviser/tidsskrifter

Målgruppe: alle, men hovedsakelig voksne.

Det må være plass til aviser og tidsskrifter. Gode stoler med lave bord (sidebord), bord og stoler hvor man kan sitte komfortabelt og lese med avisa utslått på bordet. Biblioteket kan ikke abonnere på alt på papir, men heller ha digital tilgang til aviser og tidsskrifter i tillegg. Derfor trenger denne sonen også Ipad/PC som publikum kan bruke til å lese digitalt i biblioteket.

Nærhet til en kafe er viktig da mange setter pris på en kopp kaffe til avisen. Sonen bør også være i nærheten av barneavdelingen sånn at

BibliTøyen

Bibliotekrom på ungdommenes premisser.

Bøker i forkant, og i bakgrunnen

er det huler man kan trekke seg tilbake i grup- per eller alene.

foreldrene kan følge med på barna sine samtidig som de kan trekke seg litt tilbake.

Lokalhistorie

Målgruppe: Alle med interesse for lokalhistorie, slektsforskere.

Boksamlingen i denne sonen vil vokse uten at vi kvitter oss med an- net enn det som blir slitt. Det er derfor behov for et magasin (se eget avsnitt).

I alle år har Skien bibliotek vært ekstra oppmerksomme på materiell om hele Telemark, dette er en samling som alltid har vært populær.

Det ønskes å utvikle denne enda mer, og det er ambisjoner om å ska- pe et lokalhistorisk miljø på biblioteket. Det krever at det i tillegg til bokhyller og utstillinger er behov for sittegrupper og arbeidsstasjoner.

De er dialog med Skien historielag om dette og det har kommet gode innspill på hva de trenger for å legge deres aktivitet til biblioteket.

Avdeling for lokalhistorie bør ha nærhet til Ibsensamlingen.

Studiesone

Målgruppe: Studenter, elever og besøkende som trenger kontorfasilite- ter.

Det er mange måter å studere på. Noen trenger helt ro og andre liker å ha litt liv rundt seg når de jobber. Biblioteket må ta hensyn til alle.

Stille lesesal med ca 20 plasser. Stoler og lesesalspulter, med strømut- tak. Plass til å sitte og jobbe med eller uten PC. I tillegg bør biblioteket tilby studieceller, for dem som må sitte helt alene og jobbe. Det kan være hensiktsmessig å innrede studiecellene med kontorfasiliteter sånn at de er funksjonelle til flere typer bruk. Grupperom bør være i denne sonen, og også fellesområdet med bord og stoler til grupper og enkeltpersoner.

Stillesoner

Stillesoner kan plasseres rundt der det er behov, vi har lagt inn stillso- ner i barneavdelingen, ungdomsavdelingen og studiesonen.

Skjønnlitteratur

Skjønnlitteratur for voksne er den delen av samlingen som det er høyest omløp i. Spesielt krim og spenning trenger god plass og å være

Drammensbiblioteket

Plass til både gruppearbeid og individuell jobbing.

godt tilgjengelig.

Faglitteratur

Det må tas hensyn til om biblioteket ønsker å dele opp i emner/tema.

Deler av faglitteraturen trenger ikke så sentral plasserin. Bruken av denne samlingen er ofte til fordypning og kan plasseres et sted hvor det er rolig og ikke så mye «trafikk». Enkelte emner som f. eks. litte- ratur, kunst og musikk kan plasseres på eget sted. En musikkavdeling eller sone ville være fornuftig å plassere sammen med CD-samling, musikk-DVD og lignende. Det er også et ønske om at biblioteket skal ta over notesamlingen til Kulturskolen.

Øvrige samlinger

Biblioteket har også bøker på engelsk, tysk, fransk, italiensk og øvrige språk. Videre har biblioteket lydbøker, DVDer og CDer. Hva som skjer med disse mediene framover er uvisst, mye tyder på at strømmetje- nester gjør at CD og DVD ikke blir aktuelt å tilby på biblioteket i framti- da.

Scener

Det trengs store og små scener til allsidig bruk. Her må en være bevisst på at en ikke skal «konkurrere» med andre scener i byen, som f.eks Ibsenhuset og Parkbiografen.

Magasin

Det er behov for et magasin i og med at både Ibsensamling og lokal- samling vil vokse uten at det kasseres vesentlig. Om dette skal være et åpent eller lukket magasin er vanskelig å vite på nåværende stadie.

Brukere/besøkende

I dag har biblioteket mange besøkende i alle aldre og med ulike in- teresser. Det er mange som bruker biblioteket til annet enn å låne bøker. Vi har besøkende som kommer innom for å lese aviser og tids- skrifter. Vi har skoleklasser og barnehager innom, særlig voksenopplæ- ringen er ofte på biblioteket enten for å orientere seg om tilbudene vi har eller delta på språkkafe. Biblioteket har grupperom og lesesal som benyttes flittig. Noen frivillige lag- og foreninger legger møtene sine til biblioteket. Videre har vi PCer for til fri benyttelse, kopimaskin og skanner som ikke alle har tilgang til hjemmefra. Arrangementene i bi- blioteket øker stadig i omfang, og tiltrekker seg ulike målgrupper. Med dagens tilbud er det stort mangfold i besøkende, og med nytt bibliotek må vi regne med at dette mangfoldet blir enda større.

SONE 2: BESØKSSENTRET

Her presenteres det som skal plasseres i sone 2, altså det stedet i «Ibsenbiblioteket» som kun inneholder besøks- senter.

”Ibsenbiblioteket”/ besøkssenteret skal være et sted for å oppleve og lære om Ibsen og fortellingene om Ibsen fra ulike perspektiver. Besø- kessenteret skal både kunne formidle de lange tidslinjene og globale sammenhengene Ibsen inngår i, gå i dybden på enkelttema og gi den besøkende estetiske opplevelser av hvordan Ibsens verk er fortolka innafor ulike kunstarter. Skien kommune er eier av kunstgavene Ibsen fikk til sine 70- og 75-årsdager og det er naturlig at kunstgaven formid- les ved besøkssenteret. Utover dette er det ikke et mål at besøkssente- ret viser fram fram autentiske gjenstander eller dokumenter. Besøks- senteret skal formidle sentrale tema knyttet til Ibsen og skal gjennom denne formidlingen bidra til økt interesse for de museene og samlin- gene som finnes andre steder.

Besøkssenteret er foreløpig planlagt å romme tre hovedtyper formid- ling:

- arealer med romlige og interaktive installasjoner. Det vil si installasjoner med teknologiske løsninger eller mer manuelle/sanselige installasjoner.

- arealer for filmvisning og/eller 3D.

- arealer til levende formidling eks. teater, musikk, dans foredrag etc.

Besøkssentret er delt opp i tre hovedsoner; fast utstilling, skiftende ut- stilling og sone for å skape/refleksjon. I tillegg er det lagt inn en sone for galleributikk.

Dette området av «Ibsenbiblioteket» er det området som vil bli betal- bart, der man i må løse billett. Les mer om forretningsmodell under økonomi.

Fast utstilling

Målgruppe: formidling til barn og unge, og besøkende i alle aldre/seg- menter. Spesielt fokus på kulturturisten.

Arealet til den faste utstillingen må ha et visst omfang for å dekke det

” Att og fram er like langt og inn

SONE 2: BESØKSSENTRET

behovet et besøkssenter har. Erfaringer fra tilsvarende besøkssenter viser at den faste utstillingen bør være minimum 1000 m2. Disse kva- dratmeterne må ha topp kvalitet og skåre høyt i internasjonal sammen- heng. Anslaget på 1000 m2 er nøkternt når man skal måle deg med de beste.

Den faste utstillingen skal stå over lengre tid. Her er takhøyde, tekniske installasjoner, kontroll på lys og lyd, bakrom for lagring og montering etc. viktig.

Skiftende utstillinger (inkl utescene)

Målgruppe: formidling til barn og unge, og besøkende i alle aldre/seg- menter. Spesielt fokus på kulturturisten.

Arealet til den skiftende utstillingen er tenkt flere steder i «Ibsenbibli- oteket», men med det største arealet i besøkssentret. Totalt areal for skiftende utstillinger er beregnet til 950 m2, fordelt rundt omkring.

Disse kvadratmeterne må være lette å omforme i forhold til tematikk og type utstilling. Den skiftende utstillingen vil være en viktig driver for gjenbesøk, og må være dagsaktuell og knytte an til Ibsen-relevante tema. Utstillingen bør skiftes ca 4 ganger pr. år og kan også ha ulike typer arrangementer; konserter, teater, debatter etc. som en del av pro- grammet.

Refleksjonsrom og rom for å skape

Disse arealene skal gi rom for å tenke gjennom det man har opplevd og gjerne være medskapende. Arealene kan være de samme som Folke- verkstedet som er lagt til sone 5. Dette kan vurderes seinere.

Galleributikk

Galleributikken er en viktig inntektskilde om man lykkes med den, det er erfaringen på flere besøkssenter. Her kan man ha produkter til voks- ne og barn, bøker, plakater etc., relatert til Ibsen og Skien. Galleributik- ken må ha kvalitetsvarer.

Dette vil gi besøkende tematisk påfyll om Ibsen og aktuelle kunstnere og morsomme/søte/fine minner fra besøket, smågaver til familie og venner.

Galleributikken bør ha nærhet til kafé, inngang/utgang, vrimleareal og biblioteket.

Inne, ute, bak, foran - ulike lag av opplevel- ser

Ved å kuratere/regissere opplevelser kan vi utfordres til stadig å måtte revurdere hva som egentlig er opplevelsen. Kan vi være deltakere i hverandres opplevelser? Installasjoner, rom og objekter kan være verktøy for å oppleve, se og lære, men også være hindere for nettopp det samme. Hva ønsker vi til syvende og sist å formidle? (Eller er det i det hele tatt mulig å bestemme hva som skal oppleves, og hvordan?)

SONE 3: INNBYGGERSERVICE

Dette kapittelet handler om arealene som skal plasseres i sone 3, altså det stedet i «Ibsenbiblioteket» som kun inne- holder innbyggerservice. denne delen er redusert en del, da de fleste funksjonene er flyttet til fellessonen 5.

Veiledning og saksbehandling

Veiledning gis på alle kommunens tjenester (ca 500) og noen statlige og fylkeskommunale tjenester. De ansatte må holde seg oppdaterte på endringer i lovverk og tjenester. Det jobbes kontinuerlig for å få flere tjenester til Innbyggerservice. De fleste spørsmål skal kunne besvares så kunden ikke sendes videre.

Veiledningskanaler: Besøkende kunder, nettprat, telefoner, e-post, brev, kommunens Facebook-side og kommunens sentralbord.

Målgruppe: Alle byens innbyggere og kommunens samarbeids- partnere (og turister som er beskrevet i fellesfelles).

Kvalitet: Innbydende lokaler, mulighet for skjermet samtale, ikke støyende omgivelser, tenke sikkerhet for de ansatte.

Funksjoner: Veiledning gis via personlig fremmøte, telefon og elektroniske løsninger.

Nærhet til: Kontor/saksbehandling i Innbyggerservice.

Saksbehandling i Servicesenteret foregår på forskjellige nivå; fra forbe- redende til fullført saksbehandling. Noen saksområder er regelstyrte, mens andre er skjønnsmessige.

Målgruppe: Innbyggere med behov for – og/eller krav på - disse tjenestene.

Kvalitet: Samme som for veiledning.

Funksjoner: Saksbehandling utføres hovedsakelig via elektroniske løsninger.

Nærhet til: Veiledning i Innbyggerservice.

Foto: Mediateam

SONE 3: INNBYGGERSERVICE

Utstyrssentralen

Utstyrssentralen er et gratis tilbud om lån av vinter- og sommerutstyr til fritidsbruk. Tilbudet gjelder Skiens innbyggere, primært barn, ung- dom og frivillige lag og foreninger. Det administreres av Servicesentret i dag og er et svært populært tiltak.

Det lånes ut forskjellige typer ski, skøyter, snowboard, kano, lavvo m.m.

Hovedmålsettingen er å få barn og ungdom ut i aktivitet og friluft, og der søkes om fattigdomsmidler fra Barne,- ungdoms,- og familiedirek- toratet hvert år.

Målgruppe: Skiens innbyggere – prioriterte grupper:

1. barn og unge

2. frivillige lag og foreninger.

Kvalitet: Utstyret må lett kunne hentes og innleveres med bil.

Behov: Utstyret må henge eller stå lett tilgjengeig.

Takhøyde i rom for kanoer med tilhengere må være minst 3,5 meter. Lufting og sjekk av lavvoer krever også plass.

Det trengs nytt system for bookinga (kan bibliotek-

system brukes?)

Nærhet til: Parkeringsmulighet (se under kvalitet). Dersomdet blir et fast opplegg med f.eks. en brukergruppe i ”Ibsen- biblioteket” som kan reparere utstyr, kan kanskje tilbu det utvides med sykler.

SONE 4: BIBLIOTEK/BESØKSSENTER

Dette kapittelet omhandler det arealet der bibliotek og be- søkssenter møtes, og som vil forsterkes gjennom en samlo- kalisering og samorganisering

Ibsenavdelingen

Videreutvikling av den eksisterende Ibsenavdelingen ved Skien bibliotek er en sentral oppgave for «Ibsenbiblioteket».

Det er avgjørende med et tett samarbeid mellom de ulike delene av «Ib- senbiblioteket» for å sikre at Ibsenavdelingen fungerer som ei sone der besøkende kan se nærmere på tema som blir aktualisert i utstillinger og arrangementer. Her skal besøkende ha tilgang til hele Ibsens produksjon i ulike utgaver, språk og medier, og de skal ha plass til å utforske og arbeide med materialet.

For å oppnå dette må Ibsenavdelingen utvide samlinga av sekundærlit- teratur, dokumentarer og gjendiktinger. Materialet i Ibsenavdelingen skal gjenspeile utbredelsen av verka: Ibsen er ikke bare en norsk forfatter fra Skien, men et internasjonalt kulturfenomen som er oversatt til 78 språk og iscenesatt i rundt 90 land. Det er et mål at så mange besøkende som mulig skal kunne finne materiale på sitt eget språk.

Viktige målgrupper for Ibsenavdelingen er elever, studenter og andre interesserte som jobber med Ibsen-relevante tema. Ibsenavdelingen skal også kunne fungere som en forlengelse av besøkssenteret for norske og utenlandske turister. «Ibsenbiblioteket» vil arbeide for god integrasjon mellom Ibsenavdelingen og den lokalhistoriske samlinga.

Ibsenavdelingen må derfor kunne møte behova til besøkende med stor variasjon i alder, interesser, språkbakgrunner og forkunnskaper om Ibsen.

Mye av det materialet som vil være relevant for besøkende vil ikke finnes fysisk ved «Ibsenbiblioteket», men være digitalt tilgjengelig fra andre samlinger og aktører. Den aller viktigste tjenesten til de besøkende vil derfor være veiledninga som blir gitt i Ibsenavdelingen, slik at besøkende kan få hjelp til å finne fram til det materialet de er ute etter.

Kontorer og personalrom for ansatte

Det er viktig å få til en god organsiering og tverrfaglig arbeidsform i ”Ib- senbiblioteket”. Det vil derfor være hensiktsmessig å legge kontorene for de ulike virksomhetene samlet. Denne sonen kan og romme kontorer for personalet.

SONE 4: BIBLIOTEK/BESØKSSENTER