Landsomfattende tilsyn (LOT)
Kommunale LOT i et 10 års perspektiv
• Samhandling ved utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene
• Kommunenes folkehelsearbeid
• Tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem
• Kommunale helse- og sosialtjenester til skrøpelige eldre
• Kommunale helse- og sosialtjenester til beboere i barneboliger og avlastningsboliger
• Kommunale tjenester til hjemmeboende barn som har behov for tjenester regulert i barnevern-, helse- og sosiallovgivningen
• Kommunale helse- og sosiale tjenester til voksne med psykiske lidelser
• Avlastnings- og støttekontakttjenester
• Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt
Valg av tema for LOT
• Prosedyre for prioritering av landsomfattende tilsyn og andre tilsynsaktiviteter
• Ulike aktører inviteres til å gi innspill til temaområder for tilsyn, med frist 15. juni.
• Systematisere og lage oversikter som avdelingene får
• Innkomne forslag presenteres og diskuteres på tilsynsledermøte
• Avdelingene anbefaler inntil tre forslag til tema for LOT og andre tilsynsaktiviteter
Tilsynsressursene skal styres inn mot områder:
• som har stor betydning for enkeltmenneskets rettsikkerhet
• det er stor fare for svikt
• der svikt har alvorlige konsekvenser
• der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta sine egne interesser
Andre hensyn ved valg av tema
• Hvor tilgjengelige de aktuelle temaene er
• Om det er kjente svakheter ved regelverket
• Om tilsynet kan bli forstyrret av regelverksendringer
• Om det er mulig å undersøke de faktiske forholdene slik at det blir tydelig og pålitelig
• Om tilsyn kan være et tjent virkemiddel for å oppnå endringer
• Om det har vært lite tilsynsaktivitet på området
• Hvilke ressurser som er til rådighet sentralt og i embetene
Bakgrunnen for valg av LOT 2016
• 5 ulike forslag i prioriteringsprosessen
• Meldt bekymring for manglende kvalitet på helse- og omsorgstjenestene, ivaretakelsen av rettssikkerheten og manglende fagkompetanse og
tjenesteomfang
• Langvarige og omfattende behov, som endrer seg i løpet av livet
• Problemer med selv å melde ifra om behov for tjenester og manglende hjelp
• Fare for at helsesvikt ikke oppdages og at lege ikke kontaktes
• Uavklart om brukeren har samtykkekompetanse eller ikke, og hvorvidt representant medvirker på tjenestemottakerens vegne
• Kan ta lang tid før mangler i tjenestene blir avdekket
• Manglende kompetanse i tjenestene, mange små stillinger og lite ledelse
Om prosessen fra start til slutt !
• Arbeidsgruppa
• Referansegruppa
• Gjennomføringsplan
• Møter med brukerorganisasjoner og fagmiljø
• Gjennomgang av aktuell litteratur
• Møter internt
• Møter med referansegruppa
• Avklaringer - begrensninger
• Brukerinvolvering
• Skrive veileder
Møter med brukerorganisasjoner
Pasient- og brukerombudene, Norsk forbund for utviklingshemmede,
Foreningen for Fragilt-x syndrom, Cerebral Parese-foreningen, Stiftelsens SOR, Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende.
Hva mente møtedeltakerne på vegne av organisasjonene:
- Manglende iverksettelse av vedtak, oppfølging av ernæring, manglende ivaretakelse av individuelle behov som følge av stordriftstankegangen, private tilbydere, dokumentasjon,
medvirkning/representasjon, manglende boligtilbud, mangler både i store og små kommuner.
- Vi fikk spørsmål om vi kunne la være å ha med brukere i referansegrupper/ arbeid med planleggingen av tilsynet.
- Spørsmål om å ha med brukere inn i tilsynslaget.
Møte med RÅDGIVNINGSGRUPPEN for
utviklingshemmede i Bærum kommune
Møter med fagmiljøet og andre
• Fo, NAKU, Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen vernepleie, «Slik vil jeg ha det»
• Aldring og helse
• KS
• Helsedirektoratet
• Ledernettverkenes AU for barne- og voksenhabilitering
Aktuelle risikofaktorer – personlig assistanse
• Brukerne melder ikke selv ifra
• Svak ledelse og styring
• Mange ansatte, mange i deltidsstillinger og mange uten formell kompetanse
• Tjenesteyting en – til – en
• Egenomsorg og tilsyn
• Opplæring i hverdagslivets gjøremål
• Samarbeid
Aktuelle risikofaktorer - helsetjenester
• Svakere forutsetninger for å oppdage egen helsesvikt og etterspørre helsetjenester
• Må ha hjelp til å kontakte helsetjenestene
• Større behov for helsetjenester enn andre
• Uklare ansvarsforhold mellom fastlege og spesialisthelsetjenestene
• Mangelfull kunnskap hos fastlegene
• Mangelfull oppdatering av legemiddellister, samarbeide med
foreskrivende lege, utilstrekkelig opplæring og veiledning av ansatte
• Vansker med å ta medisiner
• Mangelfull kunnskap om psykiske lidelser
Om kommunen ivaretar brukernes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenenester
Om kommunen legger til rette for at mennesker med utviklingshemming får personlig assistanse i form av:
• tilsyn og bistand til å ivareta egenomsorg
• bistand til aktivisering
• opplæring i dagliglivets gjøremål og personlig stell og egenomsorg
Om kommunen legger til rette for at mennesker med utviklingshemming får:
• helsetjenester i hjemmet
• tilgang til medisinsk undersøkelse og utredning og behandling
Det inngår ved undersøkelser av temaene om kommunen legger til rette for at brukerne får medvirke, om kommunen legger til rette for samhandling internt og samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten, og om kommunen innhenter politiattest ved tilbud om ansettelse.
Rettslig grunnlag
• Personlig assistanse omfatter praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, jf. hol § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b
• Helsetjenester i hjemmet, tjenester i eget hjem og tilgang på
medisinsk undersøkelse og behandling, jf. hol § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a
• Legemiddelforskriften
• Medvirkning
• Medvirke ved utforming og utøvelse av helse og omsorgstjenester, i
planlegging, utforming, utøving og evaluering, jf. pbrl. § 3-1 første og andre ledd
• Gis den informasjonen som er nødvendig for å innsyn i sin helsesituasjon,
§ 3-2 første ledd
• § 3-5 om tilpasset informasjon
Rettslig grunnlag forts.
• Kommunens plikt til å samhandle og samarbeide, jf. hol § 3-4
• Kommunens ansvar for at helse- og omsorgstjenestene er forsvarlig, jf. § 4-1 a-d
• Krav til dokumentasjon, jf. journalforskriften §hpl. § 39 og 40, samt pasientjournalforskriften og dokumentasjonsplikt forøvrig
• Krav til internkontroll jf. interkontrollforskriften
Personlig assistanse
God praksis i gjennomføring av personlig assistanse
« Enkelte grunnleggende behov dekkes først og fremst gjennom måten tjenester gis på. Tjenesteytingen og den mellommenneskelige samhandlingen må derfor ha et meningsfylt innhold og kvaliteten må være god. Dette er særlig viktig der
tjenestene utgjør en sentral del av personens liv, slik vil det være for mange personer med utviklingshemming. Eksempler på grunnleggende behov
tjenesteytingen må ivareta er muligheten for selvbestemmelse, struktur og
forutsigbarhet, tilhørighet og inkludering, anerkjennelse og respekt, trygghet og tillitt til andre mennesker og opplevelse av mestring» RundskrivIS-10/2015 s.33.
Målrettet miljøarbeid er en sentral arbeidsmodell i vernepleiernes yrkesutførelse som kan defineres som «en systematisk tilrettelegging av fysiske, psykiske og sosiale faktorer for å oppnå bedret livskvalitet og personlig vekst og utvikling hos den enkelte tjenestemottaker»
Om vernepleieryrke, 2008.
Kriterier personlig assistanse:
Organisering og fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet
Kompetanse og personellstyring
Tiltak for å tilrettelegge for god praksis og korrigere og forebygge svikt i tjenestene til brukerne
Informasjon og medvirkning
Systematisk tjenesteutøvelse av personlig assistanse
Ledelsens gjennomgang
Informasjonskilder
• Vedtak/Kartlegginger
• Hvilke tjenester har kommunen tildelt?
• Har de vurdert behovet gjennom hele døgnet?
• Er behovene vurdert sammen med bruker/pårørende/verge
• Ukeplaner, dagsplaner, tiltaksplaner, målsetning med tjenestene og tjenestebeskrivelser
• Løpende dokumentasjon av tjenestene
• Tilstrekkelig bemanning – gjennomgang av turnus og hvem som har vært på jobb
• Har de som har jobbet tilstrekkelig kompetanse til å dekke den enkeltes behov, kjennskap til spesielle utfordringer og kommunikasjon
• Opplæring og kurs
• Hvordan er oppgavene fordelt
• Ledelsens oppfølging og evaluering
Helsetjenester i hjemmet og
tilgang til medisinsk undersøkelse og behandling
• Legemiddelhåndtering
• Håndtere akutte tilstander
• Bidra til at bruker får tilgang til medisinsk undersøkelse og behandling – og
• Følge opp etter
legekonsultasjon - vurdere behov for legekonsultasjon
Tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling (fastlegen)
• Regelmessig (årlig) helsekontroll hos fastlegen: Kommunens plikter
• Bistand til å komme i kontakt med lege: timeavtaler, følgehjelp, forberede, involvere brukeren
• Bistand under konsultasjonen: Ta med/gi informasjon –bistå ved undersøkelsen –ta med informasjon tilbake
• Vurderinger -mangler:
• Kommunen avklarer ikke kontrollopplegg med fastlegen
• Mangelfull tilrettelegging: legen får ikke nok informasjon fra ansatte
• Kommunen sørger ikke for å bli informert om konsultasjonen
Kriterier helsetjenester i hjemmet og tilgang til medisinsk undersøkelse og behandling:
Legemiddelhåndtering
Organisering og fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet
Kompetanse og personellstyring
Tiltak for å tilrettelegge for god praksis og korrigere og forebygge svikt i tjenestene til brukerne
Ledelsens gjennomgang
Hvorfor brukerinvolvering i tilsynet?
Pasienter, brukere og pårørendes erfaringer med et tjenestetilbud utgjør en viktig informasjonskilde for å kunne rigge til mest mulig treffsikre tilsyn. Møter med aktuelle pasient- og
brukerorganisasjoner bør inngå i forberedelsene av et landsomfattende tilsyn.
Det innebærer at informasjonen fylkesmannen får fra brukernes om deres erfaringer med tjenestetilbudet, gir grunnlag for å stille mer konkrete spørsmål til kommunens ansatte og ledere og ved
gjennomlesning av dokumentasjon og brukes som del av faktagrunnlaget for fylkesmannens konklusjon.
Brukerinvolvering i tilsynene
Samtaler med brukerne /representanter
Det er gjennomført samtaler med ca 150 personer, og de fleste som ble invitert til samtale takket ja og gjennomførte samtalen.
Tilbakemeldingene så langt viser at fylkesmennene:
vurderer at de har fått svar på brukernes erfaringer med tjenestene
fikk viktig informasjon de fulgte opp i videre i tilsynet
erfarte at det fungerte at brukerne hadde med seg en støtteperson under samtalene, når dennes rolle ble avklart på forhånd
Statens helsetilsyn skal gjøre en oppsummering av erfaringene så langt
Så langt….. Pr. 15.desember 2016
• 39 endelige rapporter foreligger
• Avvik i 33 av kommunene
• Personlig assistanse
• 8 kommuner hadde ikke avvik på området
• avvik i 31 av kommunene
• Helseoppfølging
• 12 kommuner hadde ikke avvik på området
• avvik i 27 av kommunene
Noen overskrifter
iTromsø Pluss 8. november 2016
iTromsø Pluss 8. november 2016
Effekt av tilsynene?
• Nasjonalt løft av tjenestene til sårbare brukere som ikke selv kan forventes å ivareta sine egne interesser, har vanskeligheter med selv å melde ifra om manglende tjenester eller økt behov for
hjelp
• Økt kompetanse i kommunene om brukernes rettigheter og hva som skal til for å sikre forsvarlige tjenester
• Normering av tjenestene til hjelp for kommunene og fylkesmennene
• Flere fylkesmenn ønsker å gjennomføre tilsyn på området fremover