Ås, 25. september 2007
Marianne Harg, president i Tekna
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi
Utgangspunktet
Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi
Etter- og videreutdanning
> Begrepsavklaring
> Status
> Reformen som ble vekk
> Internasjonale erfaringer
> Noen vurderinger fra næringslivet
> Betydningen av arbeidsdeling
Utgangspunktet
> Vi bor i et rikt og godt land og ønsker å
opprettholde høy
levestandard og velferd
> Fortsatt høy lønn krever stadig øket kompetanse og produktivitet
> = Kunnskapsnasjonen Norge!
> Våre løsninger vil ha høy verdi og gi lønnsom
eksport
> Etter 2020 vil vårt
handlingsrom bli redusert
Ressurssbehov i prosent av BNP for Fastlands-Norge, St meld nr 1 (2006-2007)
Utgangspunktet
> Hva gir mest verdiskaping igjen for pengene våre??
>Vi må skape en felles, erkjent kunnskapsplattform rundt temaet!
Kunnskapsplattformen
> Sammen med våre fremste forskere har LO, NHO og Tekna utviklet en kunnskapsplattform, og identifisert fem strategiske hovedgrep:
> Sats på kompetanse og talenter
> Dyrk samspill og kreativitet
> Bygg på den nordiske modellen
> Sats der vi har fortrinn
> Vær åpen mot verden
Vår utfordring til myndighetene
> En innovasjonspolitikk krever nasjonalt lederskap for å gi resultater. Enkelte punkter er særlig viktig:
> Bruk flerårige forpliktende budsjetter for innovasjon, forskning og utdanning
> Bedre samordning innenfor kunnskaps- og næringspolitikken på regjeringsnivå
> Flere unge må velge realfag – teknafag er nøkkelen til verdiskaping!
> Kunnskapen om den nordiske modellen som drivkraft for innovasjon og
verdiskaping må styrkes
Sats på kompetanse og talenter - tiltak
> Sørg for god
kunnskapsbasis!
> Et arbeidsliv som
endres raskt, krever at den enkelte lærer
gjennom hele livet
> For få av dagens unge ønsker å velge
teknologi og naturfag – det må satses!
Prosent av fødselskullene etter utdanning, Hægeland 2006
Dyrk samspill og kreativitet - tiltak
> Våre forsknings- og
utdanningsinstitusjoner bidrar godt til innovasjon i næringslivet
> En høy andel små
bedrifter gjør det særlig viktig at staten stimulerer til FoU og innovasjon
> Offentlig sektor som driver for innovasjon – som kunde og gjennom
reguleringer Samarbeidspartnere i innovasjonsvirksomhet for bedriftene i prosent 2002-2004, SSB
Bygg på den nordiske modellen - tiltak
> En likeverdskultur fremmer samspill og innovasjon!
> Velferdsordninger og høy kompetanse reduserer den enkeltes risiko ved
omstillinger og gir Norge sterkere vekstkraft
> Kraftig omstilling øker faren for utstøting fra arbeidslivet
> Sterk internasjonal
konkurranse presser den nordiske modellen. Den må tas vare på for fortsatt å å være et konkurransefortrinn
Forskjell mellom høyest og lavest inntekstgruppe, Rasmussen 2006
Sats der vi har fortrinn – tiltak
> Prioriteringene i
forskningsmeldingen
må realiseres
> Vi må stimulere kimer til ny kunnskapsbasert virksomhet
> Vi må ikke hindre
nødvendige omstillinger eller fjerne
innovasjonspress i enkeltnæringer
Våre fem viktigste næringer – bruttoprodukt per næring i mill. kroner 2005, SSB
Vær åpen mot verden - tiltak
> Internasjonal konkurranse viktig for vår fornyelse
> Norge mer attraktiv for kunnskapsintensive
virksomheter
> Flere spesialister må ønske å komme til Norge
> Vi må ikke frykte at norske virksomheter etablerer seg i utlandet, men lære av de beste
> Stort handlingsrom innenfor
EØS-reglene som må brukes! Realvekst i FoU 2003-2004 i prosent, OECD MSTI og NIFUSTEP
Hvorfor trenger vi en nasjonal strategi?
> Fordi vi bare kan skape en bedre og mer effektiv kunnskapsnasjon gjennom effektivt samspill
> Fordi samspill krever konsensus om mål og sentrale veivalg
> Fordi inspirasjon virker bedre enn tvang
> Fordi vi også i tidligere tider har tenkt og handlet strategisk med godt resultat
Nøkkelområde: Kunnskap og talenter
> Kvalitet i utdanningen
> Rekruttering til realfag
> Tilstrekkelig forskningsinnsats
> Verdensledende forskningsmiljøer
> Dekning av næringslivets og forvaltningens behov for
kompetanse
> Livslang læring
Hvorfor livslang læring?
> Må forsvare høyt lønnsnivå og høy deltagelse i arbeidsstyrken
> Det krever stadig høyere produktivitet – som bare skapes gjennom en høyt kompetent arbeidsstyrke
> Gjelder også offentlig sektor!
> Konkurransearenaen er internasjonal
> Alt kan ikke læres på skolen – mesteparten læres i arbeidslivet
> I tillegg: det er gøy å lære!
Sentrale begreper
> Etterutdanning: Ny kunnskap innenfor det kompetansefeltet du behersker
> Videreutdanning: Ny, formalisert kunnskap på annet kompetansefelt eller påbygging til høyere nivå
> Realkompetanse: Kunnskaper ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, etterutdanning eller på
annen måte
> Generell kompetanse: Grunnutdanninger og sertifisert kompetanse
> Spesifikk kompetanse: Handlingsorientert kunnskap knyttet til funksjon i arbeidsmarkedet
Status
> Etterutdanning:
> Lite er gjort på finansieringssiden –programsatsingen Kompetanseutvikling i arbeidslivet (KUP). Statlig finansiering på 350 mill kroner 2000-2005.
> Videreutdanning:
> Permisjonsordninger for den enkelte
> Mulighet for å ta studielån for videreutdanning
> Realkompetanse:
> Forskrift som åpner for opptak til høyere utdanning basert på realkompetanse
> Generell kompetanse:
> Norge er verdensledende i andel av befolkningen med høyere utdanning
> Spesifikk kompetanse:
> Her vet vi lite – og det kan være betydelige feilkilder i tall for f.eks. FoU-innsats i næringslivet. Men: Høy omstillingsevne og produktivitet kombinert med høy
deltagelse i arbeidsstyrken tyder på at arbeidstagerne og arbeidsgiverne satser på kunnskap
Reformen som ble vekk
> EVU reformen: Et trepartssamarbeid mellom næringslivet, arbeidslivets organisasjoner og regjeringen.
> Næringslivet ønsker primært å satse på etterutdanning og spesifikk kompetanse
> Arbeidslivets organisasjoner ønsker å styrke den enkeltes
generelle kompetanse og posisjon i arbeidsmarkedet gjennom videreutdanning
> Regjeringen var ikke villig til å tette gapet mellom de ulike ønskene
> Noen må bidra dersom det er viktig å øke kompetansen og fleksibiliteten i arbeidsstyrken
Antall timer i etterutdanning klart høyest for dem med mest utdanning fra før, (OECD 2003)
Det samme gjelder for Norge
Andel sysselsatte som har deltatt på kurs og opplæring siste fire uker, SSB 2004
Kundene til UoH-institusjonene er drevet av personlige interesser og behov
Sysselsattes grunner for å velge kurs og opplæring, SSB 2003
De som ønsker videreutdanning:
-er motivert av
egne interesser og behov
-ønsker mulighet til å flytte på seg i
arbeidsmarkedet
Behovet er nok stort, men opplegg må tilpasses yrkesaktive
Barrierer mot å velge etter- og videreutdanning, SSB 2003
Og ennå er ikke UoH-institusjonene blitt veldig relevante for de som ønsker EVU
Andel timer brukt på kurs og opplæring etter tilbydere, SSB 2003
Utfordring til universiteter/vit. høyskoler:
> Tydeligere arbeidsdeling mellom universiteter og statlige høyskoler
> Universitetene og de vit.høyskolenes primære oppgave er å gi utdanning på høyere grads nivå og å sikre topp forskning
> Høyskolene trenger tydelig mandat og tilstrekkelig finansiering for å
utvikle kompetanse for arbeidslivet, inkl. livslang læring-perspektiv
> Finland: tett samarbeid høyskole – bedrift - lokalsamfunn
Vi har begynt på en nasjonal strategi!
> Strategien må utvikles gjennom dialog
> Den skal bidra til øket verdiskaping og riktig satsing i kunnskapsnasjonen
Norge
> Hovedaktører i norsk næringsliv er enige om satsingen
