Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging
Hva er status?
Megan Nowell, Olve Krange, Vegar Bakkestuen og Audun Ruud
1896
NINA Rapport
Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier.
NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report.
NINA Temahefte
Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report.
NINA Fakta
Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema.
Annen publisering
I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter.
Hva er status?
Megan Nowell Olve Krange
Vegar Bakkestuen
Audun Ruud
KONTAKTOPPLYSNINGER
NINA hovedkontor Postboks 5685 Torgarden 7485 Trondheim Tlf: 73 80 14 00
NINA Oslo Sognsveien 68 0855 Oslo Tlf: 73 80 14 00
NINA Tromsø
Postboks 6606 Langnes 9296 Tromsø
Tlf: 77 75 04 00
NINA Lillehammer Vormstuguvegen 40 2624 Lillehammer Tlf: 73 80 14 00
NINA Bergen Thormøhlens gate 55 5006 Bergen Tlf: 73 80 14 00 www.nina.no
Nowell, M., Krange, O., Bakkestuen, V. og Ruud, A.
2020. Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status? NINA Rapport 1896. Norsk institutt for naturforskning.
Oslo, November 2020 ISSN: 1504-3312
ISBN: 978-82-426-4670-5
RETTIGHETSHAVER
© Norsk institutt for naturforskning
Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
TILGJENGELIGHET
Åpen
PUBLISERINGSTYPE
Digitalt dokument (pdf)
KVALITETSSIKRET AV
Kristin Thorsrud Teien
ANSVARLIG SIGNATUR
Svein-Håkon Lorentsen (sign.)
OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E)
WWF
KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER
Kristina Fröberg
FORSIDEBILDE
Vindkratt og naturen © Global Warming Images/WWF
NØKKELORD
vindkraft, WWF,
vindkraftkonsesjoner, inngrepsfri natur, verneområder,
truede og prioriterte arter, karbonlager
KEY WORDS
wind power, WWF
wind power concessions pristine nature
protected areas
threatened an priority species carbon storage
Sammendrag
Nowell, M., Krange, O., Bakkestuen, V,. & Ruud, A. 2020. Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status? NINA Rapport 1896. Norsk Institutt for naturforskning.
WWF har krav de mener bør stilles til norske vindkraftutbygginger på land. WWF mener at det ikke skal bygges vindkraft i følgende tilfeller:
1. Dersom det reduserer mengden av inngrepsfri natur (områder lokalisert mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep)
2. Dersom det forringer: verneområder, naturtyper av nasjonal verdi (A), utvalgte naturty- per, truede naturtyper, nasjonalt viktige friluftsområder samt utvalgte kulturlandskap 3. Dersom det skaper oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvars-
arter eller truede og prioriterte arter
4. Dersom reduksjon av karbonutslipp som følge av bygging av vindkraftutbyggingen er liten i forhold til tapet av karbonlager og lagring
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vurdert i hvilken grad eksisterende vindkraftkonse- sjoner tilfredsstiller WWFs kriterier. Vi har i arbeidet skilt mellom de etablerte anleggene som er bygget og i drift, de som er under bygging, og de som er under planlegging, men der konsesjon er gitt. Alle disse er inkludert, men vår kartlegging og analyse inkluderer ikke meldte eller fore- slåtte prosjekt som er under vurdering.
Den endelige vurderingen opp mot WWF-kriteriene besto av å gi en poengsum til hvert vind- kraftområde basert på hvor mange av kriteriene som ble brutt. Vindkraftområder med poeng- summen 0 oppfylte alle kriteriene, mens de med høyere poengsum ble vurdert å stride mot et eller flere av WWFs kriterier. Av totalt 101 analyserte vindkraftområder oppfylte bare 12 alle kriteriene, men sju av disse ligger offshore og er derfor ikke vurdert nærmere. Vi står igjen med fem landbaserte konsesjoner som oppfyller samtlige kriterier. Vi presentere to gode eksempler;
Dalsbygda og Ånstadblåheie.
De fleste vindkraftområder bryter ett eller to kriterier. Bare to bryter alle. Av de fire kriteriene, var det kriterium 3 som oftest ble brutt. Kun 28 av de 101 vindkraftområdene oppfylte dette kri- teriet. I sum viser analysen at de aller fleste av konsesjonene er forbundet med konsekvenser for naturmangfold som er store nok at de burde vært avslått om man legger WWFs kriterier til grunn. Vi presenterer Haram vindkraftområde som bryter mange av WWF sine kriterier.
WWFs kriterier anses som et konstruktivt innspill på et politikkområde som i økende grad er preget av meningsmotsetninger og konflikter. Vi kjenner få eksempler på utbyggingsplaner som ikke møter noen grad av motstand lokalt. Hele systemet med vindkraftkonsesjoner står oppe i legitimitetsutfordringer, og det får konsekvenser for etableringen av nye anlegg. Dette er utfordringer som hefter ved vindkraftutbygginger og konsesjonssystemet, og som neppe blir mindre selv om WWF skulle få fullt gjennomslag for sine kriterier. Vi vet imidlertid lite om hvor- dan befolkningen vurderer den pågående utviklingen på dette feltet. Til dette trengs brede holdningsundersøkelser om befolkningen meninger om - og potensiell støtte til - vindkraftutbyg- ging i norsk natur.
Megan Nowell, Olve Krange, Vegar Bakkestuen og Audun Ruud
Abstract
Nowell, M., Krange, O., Bakkestuen, V,. & Ruud, A. 2020. Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status? NINA Rapport 1896. Norwegian Institute for Nature Research.
WWF has requirements that they believe should be made for Norwegian on-shore wind power developments. WWF believes that wind power should not be built in the following cases:
1. If it reduces the amount of non-invasive nature (areas located more than 1 km from heavier technical interventions.
2. If it deteriorates: protected areas, habitats of national value (A), selected habitats, en- dangered habitats, nationally important outdoor areas and selected cultural land- scapes.
3. If it creates fragmentation of important habitats or migration areas for responsible spe- cies or endangered and priority species.
4. If the reduction or carbon emissions as a result of the construction of the wind power development is small compared to the loss of carbon storage
The Norwegian Institute for Natural Research (NINA) has assessed the extent to which existing wind power licenses satisfy WWF's criteria. In our work, mapping and analysis has been done for the established wind farms that are built and in operation, those that are under construction and those that are under planning, but where a license has been granted.
The final assessment against the WWF criteria consisted of giving a score to each wind power area based on how many of the criteria were violated. Wind power areas with a score of 0 met all the criteria, while those with a higher score were considered to be in conflict with one or more of the WWF's criteria. Of a total of 101 wind power areas analyzed, only 12 met all the criteria, but seven of these are offshore and have therefore not been assessed further. We are left with five land-based licenses that meet all the criteria. We present two examples of good placement according to the WWF criteria; Dalsbygda and Ånstadblåheie.
Most wind power areas violate one or two criteria. Only two violate all. Of the four criteria, the third criterion was the one that was most often violated. Only 28 of the 101 wind power areas met this criterion. In sum, the analysis shows that the vast majority of licenses are associated with consequences for natural diversity that are large enough that they should have been re- jected if WWF's criteria are used as a basis. We present the Haram wind farm as an example of poor placement, where three of WWF's criteria are not met.
WWF's criteria are regarded as a constructive input in a policy area that is increasingly charac- terized by disagreements and conflict. We know few examples of development plans that do not meet any degree of resistance locally. The entire system of wind power licenses is up for legiti- macy challenges, and this has consequences for the establishment of new facilities. These are challenges that are related to wind power developments and the licensing system, and which are unlikely to be less even if WWF were to have full effect of the criteria. However, we know little about how the population assesses the ongoing development in this field. This requires broad attitude surveys about the population's opinions on - and potential support for - wind power development in Norwegian nature.
Megan Nowell, Olve Krange, Vegar Bakkestuen og Audun Ruud NINA Oslo, Sognsveien 68, 0855 Oslo, [email protected]
Innhold
Sammendrag ... 3
Abstract ... 4
Innhold ... 5
Forord ... 7
1 Innledning ... 8
2 Vurdering av WWF sine kriterier. Hva kan dokumenteres og på hvilken måte? ... 10
2.1 Innledning til vurderinger ... 10
2.2 Vindkraft data ... 10
2.3 Kriterium 1: Inngrepsfri natur ... 12
2.3.1 INON Inngrepsfri natur ... 12
2.4 Kriterium 2: Naturforringelse ... 13
2.4.1 Naturvernområder ... 14
2.4.2 Foreslått vern ... 14
2.4.3 Ramsar ... 14
2.4.4 Viktige naturtyper - DN-Håndbok 13 ... 14
2.4.5 Utvalgte naturtyper... 14
2.4.6 Statlig sikrede områder for friluftsliv ... 14
2.4.7 Verdifulle kulturlandskap ... 14
2.4.8 Truede naturtyper ... 15
2.5 Kriterium 3: Viktige habitater ... 15
2.5.1 Villreinområder ... 15
2.5.2 Truede arter ... 16
2.5.3 Arters økologiske funksjonsområder ... 16
2.5.4 Fugletrekkruter ... 16
2.6 Kriterium 4: Tap av karbon og potensial for karbonopptak- og lagring i naturen ... 16
2.6.1 Europeisk karbon beholdning i skog... 17
2.6.2 Tap av skog ... 17
2.7 Tilleggsvariabler ... 17
2.7.1 Infrastrukturindeks ... 17
2.7.2 Myrområder ... 19
2.7.3 Reindrift ... 19
2.8 Mer om vurdering av gitte vindkraftkonsesjoner ... 19
3 Er de gitte vindkraftkonsesjonene i tråd med WWFs kriterier? ... 21
3.1 Innledning til våre funn ... 21
3.2 Metode for vurdering av brudd på kriterier ... 22
3.3 Våre funn ... 23
4 Noen eksempler på konkrete konsesjoner ... 27
4.1 Innledning ... 27
4.2 Dalbygda vindkraftverk ... 27
4.3 Ånstadblåheia vindkraftverk ... 29
4.4 Haram vindkraftverk... 32
4.5 Oppsummert om våre tre eksempler ... 35
5 Oppsummering ... 37
5.1 Innledning ... 37
6 Referanser ... 39
7 Vedlegg: ... 40
7.1 VEDLEGG 1. Data brukt i analysen med respektive kilder ... 40
7.2 VEDLEGG 2. Oversikt over vindkraftområder med tilhørende GIS_ID. ... 43
7.3 VEDLEGG 3. Totale funn. ... 44
7.4 VEDLEGG 4. Funn knyttet til kriterium 1 - inngrepsfri natur ... 47
7.5 VEDLEGG 5. Funn knyttet til kriterium 2 - Naturforringelse... 50
7.6 VEDLEGG 6. Funn knyttet til kriterium 3 - Truede arter ... 53
7.7 VEDLEGG 7. Funn knyttet til kriterium 4 - karbon ... 56
Forord
WWF ønsker en oversikt over hvor mange og hvilke av de tildelte konsesjoner i Norge som er i tråd hva de mener er ansvarlig utbygging av vindkraft. Dette skal ta utgangspunkt i kri- terier som er formulert i WWF sin vindkraftpolicy.
NINA har gjort en nærmere vurdering av WWF sine kriterier som er knyttet til inngrepsfri natur, naturforringelse, viktige habitater samt tap av karbon. Ved bruk av GIS-analyser har vi gjennomført omfattende vurderinger som bør gi WWF og andre interesserte en god inn- sikt i hvordan norske vindkraftkonsesjoner forholder seg til konkrete miljøkriterier.
Det er mye fokus på vindkraft og det er et stort engasjement i slike saker. Det er vårt håp at denne rapporten kan gi et bedre, bredere og dypere innblikk i ulike forhold som er rele- vante når vindkraftprosjekter skal vurderes. Rapporten er orientert mot hva som allerede er konsesjonsgitt. Leseren kan her finne omfattende referanser til relevante økologiske for- hold som burde brukes i konfliktfylte saker.
Vindkraft skaper utfordringer, men vår analyse viser at det finnes eksempler som tilfreds- stiller de kriterier som WWF legger til grunn. Det betyr ikke at konflikter unngås, men det er vårt håp at også andre kan lære av analysen. Samtidig er det vårt ønske at dette kan skape et bedre kunnskapsgrunnlag for videre drøfting av vindkraft i Norge.
13. november 2020 Audun Ruud prosjektleder
1 Innledning
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet utarbeidet Norges vassdrags- og energidi- rektorat (NVE) i 2019 et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslaget ble sendt på høring og det skapte mye engasjement fordi NVEs forslag av mange ble oppfattet som et klarsignal til å godkjenne et betydelig antall nye vindkraftprosjekt. Regjeringen be- sluttet ikke å gå videre med forslaget om å peke ut de mest egnede områdene for vindkraft i Norge. Olje- og energidepartementet ville snarere vurdere endringer i konsesjonssyste- met – og det er drøftet i foreliggende Meld. St. 28 (2019-2020) Vindkraft på land – End- ringer i konsesjonsbehandlingen (OED 2020), som snart skal behandles i Stortinget. Kunn- skapsgrunnlaget fra NVEs forslag til nasjonal ramme og høringsinnspillene er sentralt i denne meldingen. Det er i denne sammenheng WWF ønsket en vurdering av gitte vind- kraftkonsesjoner slik det er gjennomført i denne rapport.
I det korte notatet «WWF Verdens naturfond: Posisjon om vindkraft på land» redegjør WWF for kravene de stiller til utbygging av vindkraft. WWF mener det det ikke skal bygges vindkraft i følgende tilfeller;
1. Dersom det reduserer mengden av inngrepsfri natur (områder lokalisert mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep)
2. Dersom det forringer: verneområder, naturtyper av nasjonal verdi (A), utvalgte na- turtyper, truede naturtyper, nasjonalt viktige friluftsområder samt utvalgte kultur- landskap
3. Dersom det skaper oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for an- svarsarter eller truede og prioriterte arter
4. Dersom reduksjon av karbonutslipp som følge av bygging av vindkraftutbyggingen er liten i forhold til tapet av karbonlager og lagring1
WWF påpeker at naturmangfoldloven (NML) må vektlegges tungt i konsesjonsprosessen, spesielt knyttet til lovens kapittel 2 om kunnskapsgrunnlag §8, føre-var-prinsippet §9, øko- systemtilnærming og samlet belastning §10, prinsippet om at kostnadene skal bæres av tiltakshaver § 11 og bruk av miljøforsvarlige teknikker og metoder §12. Videre understreker de at urbefolkningen har krav på å bli konsultert i tråd med prinsippet om Free, Prior and Informed Consent.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i dette oppdraget vurdert i hvilken grad eksis- terende vindkraftkonsesjoner tilfredsstiller WWFs kriterier. Figur 1 gir en skjematisk fram- stilling av hvordan vi har løst oppdraget.
1 WWF sine krav er formidlet på følgende side: https://www.wwf.no/klima-og-energi/vindkraft-og-naturen. WWF har også et krav om naturavgift, men det er ikke drøftet i dette arbeidet
Figur 1. Organisering av oppdraget.
I kapittel 2 redegjør vi for hvilke datasett vi bruker som grunnlag for å vurdere operasjonali- sering av WWFs kriterier. Kapitel 3 inneholder de viktigste funnene. Basert på de tilgjenge- lige dataene og GIS-analyser, er de tildelte konsesjonene vurdert etter de nevnte kriteri- ene.
Alle konsesjoner er klassifisert etter antall brudd med WWF sine kriterier. Vi får da en skala som varierer fra 0 til 4, der 0 ikke er brudd på noen av kriteriene, og 4 er brudd på alle.
Kapittel 4 gir tre eksempler på konkrete vindkraftprosjekt. Ett av disse bryter tre kriterier og to som etter vår metode, tilfredsstiller alle kriteriene. Miljøutfordringer som verken fanges opp av tilgjengelige data eller kriteriesettet kan likevel ha betydning. Dette reflekteres i ka- pittel 5, der rapporten avsluttes med en generell diskusjon av konsesjonsvurderingene og konkrete prosjekt.
Vi mener at det har stor betydning å anvende de GIS-verktøyene vi har brukt i denne ana- lysen, men understreker samtidig viktigheten av konkrete analyser. Vi gir noen eksempler, men for motstandere kan det framstå som partsinnlegg siden det nettopp er faktagrunnla- get som bestrides i konflikter om vindkraftkonsesjoner.
Vurdering av WWFs kriterier
Analyser basert på konkrete krite rier
Noen eksempler
Oppsummering
GIS
2 Vurdering av WWF sine kriterier. Hva kan dokumenteres og på hvilken måte?
2.1 Innledning til vurderinger
I dette kapitlet vil vi klargjøre hvordan vi mener WWF sine kriterier kan operasjonaliseres ved bruk av GIS-analyser. Kravet i NML er at vurderinger etter kap. II skal gjøres og synlig- gjøres i vedtak. Dessuten er det noen skranker: Naturmangfoldlovens § 9 (føre- var-prin- sippet) omhandler saker der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger for na- turmiljøet. I slike tilfeller bør det ikke gis tillatelse. Det bør settes strenge vilkår for å unngå mulig vesentlig skade. Vedtak må ikke komme i konflikt med forvaltningsmålene. NML i seg selv sier ikke noe om hvordan ulike hensyn skal vektlegges. Loven sier heller ikke at naturmangfold alltid skal prioriteres foran andre hensyn, men miljøhensyn må håndteres på en mer systematisk og helhetlig måte.
Det finnes ulik dokumentasjon knyttet til ulike kartdata, indekser og annen kartlegging som kan brukes i en overordnet analyse av om konkrete vindkraftprosjekter bryter med WWF sine kriterier. NINA har i dette prosjektet gjort en slik analyse basert på offentlig tilgjenge- lige data på nasjonal skala. I tillegg har vi utdypet analysene basert på kunnskap og meto- der som NINA selv har utviklet og etablert.
Vurdering av i hvilken grad naturmangfoldlovens kap. II er gjennomført som grunnlag for gitte konsesjoner, krever en mer detaljert gjennomgang av enkelte konsesjoner enn det er mulig å gjennomføre i denne omgang. En overordnet vurdering vil imidlertid delvis fram- komme i enkelte utvalgte eksempler. NINA har gjort følgende vurderinger av de utvalgte prosjektene:
• om vurderinger etter NML kap II er gjort og synliggjort i vedtaket
• om det er gitt konsesjoner til anlegg der det er vurdert hvorvidt prosjektet kan med- føre vesentlig skade på naturmangfoldet (ref. NML § 9).
Hvis ja: er det satt vilkår som kan hindre at slik skade faktisk skjer, slik det er spesifisert i veilederen til kap II2.
Kravet om konsultasjon for urbefolkningen er omfattende. I dette prosjektet har vi vurdert dette ved å se på konkrete lokasjoner av vindkraftkonsesjoner som kommer i konflikt med beiteområder for tamrein.
2.2 Vindkraft data
De siste tilgjengelige dataene om vindpark, vindturbiner og vindkraftanlegg ble lastet ned fra NVE (https://nedlasting.nve.no/gis/, den: 04.09.2020). Datasettene besto av polygon- data som avgrenser grensene for noen vindparker, punktsteder for vindturbiner og punkt- steder som representerer vindkraftanleggets midtpunkt. Det skal bemerkes at eldre saker ikke har et definert planområde, slik at det kan være hull i dataene. NVE utfører for øye- blikket en gjennomgang av disse manglene, men ingen tilleggsdata var tilgjengelige i løpet av tidsrammen for dette prosjektet. De eksisterende dataene ble kombinert for å produsere et enkelt polygondatasett av vindkraftområder, som igjen ble brukt til å vurdere WWF- kriteriene i dette prosjektet.
Vindkraftområder består av vindturbiner, vindkraftverk og vindkraftparker med en innflytel- sessone på 1 km. Disse dataene ble lastet ned fra NVE (https://nedlasting.nve.no/gis/,
2 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naturmangfoldloven-kapittel-ii/id2481368/
dato hentet: 04.09.2020) og besto av punktformer for vindturbiner og vindkraftanlegg, og polygonformer for vindkraftanleggområder. De tre datasettene hadde litt overlapping, men også mange unike poster.
For å sikre at alle poster ble fanget opp, ble en 1 km. buffer etablert. Den representerer på- virkningssonen trukket rundt punktdataene, og disse ble kombinert med bufret polygondata for å lage et enkelt polygon-utdatasett slik det er vist i figur 2. Dette datasettet vil bli brukt til å utforske overlappingen med de økologiske kriterier WWF har skissert.
Figur 2. Panel A viser alle kartlagte vindkraftanlegg i henhold til deres status: Drift (D), Fjernet (FJ), Nedlagt (N), Ombygd (O), Planlagt (P), Planlagt illustrert(P1), Planlagt prosjektert (P2), Un- der arbeid (U), og Vedtatt (V). Bare D, U og V vindkraftanlegg ble inkludert i studien (panel B).
Hvert anlegg fikk en GIS-kode som brukes i vedleggene. Panel C viser plasseringen av de ende- lige vindkraftområdene som er vurdert opp mot WWF-kriteriene.
En nærmere spesifisering av data, kilder og konkret identifisering av enkelte vindkraftområ- der med tilhørende GIS_ID inkludert i analysen, finnes i vedlegg 1 og 2.
Alle vindkraftanlegg
Brukt vindkraftanlegg med GIS ID
A
B
C
2.3 Kriterium 1: Inngrepsfri natur
2.3.1 INON Inngrepsfri natur
INON-data om villmark viser områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep.
Dataene består av en shapefile delt inn i tre klasser av villmark som ligger 1 - 3 km, 3 - 5 km og mer enn 5 km fra infrastruktur slik det er vist i figur 3. Dataene ble lastet ned fra Geonorge (dato: 14.09.2020) og konvertert til rasterformat. Tabulat-arealverktøyet i ArcMap Spatial Analyst sin verktøykasse ble brukt til å beregne overlappingsområdet mel- lom INON-sonene og vindkraftområder. En full beskrivelse av INON-dataene er tilgjengelig på:
https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/inngrepsfri-natur-wms/7e9b788f-06e8-4636-8e73- f7a80b0fb693.
Figur 3. INON inngrepsfri natur ble brukt for å vurdere kriterium 1- inngrepsfri natur.
2.4 Kriterium 2: Naturforringelse
Kriterium 2 sier at vindkraftverk ikke skal forringe områder som verneområder, naturtyper av nasjonal verdi (A), utvalgte naturtyper, truede naturtyper, nasjonalt viktige friluftsområ- der samt utvalgte kulturlandskap. Romlige data ble brukt til å vurdere mulige indikatorer for dette kriteriet og supplert med tilleggsindikatorer for økologisk viktige områder. Dette er vist i figur 4. Disse indikatorene har nasjonal dekning, var fritt tilgjengelige og er kvalitets- kontrollert av Miljødirektoratet. Overlappingsområdet mellom vindkraftområder og disse in- dikatorene ble beregnet ved bruk av GIS-analyser. Antall indikatorer innen vindkraftområ- der ble også vurdert.
For alle datasettene som er inkludert i denne delen, ble data konvertert til rasterformat og området for overlapping beregnet ved hjelp av Tabulatorareal-verktøyet i Spatial Analyst- verktøykassen i ArcMap.
Figur 4. Datasett ble lastet ned fra Miljødirektoratets Naturbase og ble kombinert med GIS analy- ser for å vurdere kriterium 2 knyttet til naturvernområder, andre verneområder, viktige naturtyper, utvalgte naturtyper sikring av friluftsområder samt utvalgte kulturlandskap.
2.4.1 Naturvernområder
Overlapping mellom vindkraftområder og verneområder ble vurdert ved hjelp av kartdata som viser naturvernområder fra Naturbase
(https://karteksport.miljodirektoratet.no/#page=tab1,)
Dataene inkluderer områder beskyttet under naturmangfoldloven av 2009, biotopvern etter viltloven av 1981, naturvernloven av 1970, lov om naturvern av 1954, og lov om naturfred- ning av 1910. En fullstendig beskrivelse av dataene er tilgjengelig fra: https://kartkata- log.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/0
2.4.2 Foreslått vern
De foreslåtte verneområdene ble inkludert fordi forslag som overlapper disse områdene, kan avvises. Data ble lastet ned fra Naturbase
(https://karteksport.miljodirektoratet.no/#page=tab1, data lastet ned: 07.09.2020). En full beskrivelse kan leses her: https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/1 .
2.4.3 Ramsar
Plasseringen av verneområder beskyttet under den internasjonale Ramsar-konvensjonen ble også brukt til å vurdere kriterium 2. Ramsar-steder er våtmarker av spesiell betydning for flora, fauna og mennesker. Dataene ble lastet ned fra Naturbase https://karteksport.mil- jodirektoratet.no/#page=tab1, den: 07.09.2020). Full beskrivelse kan leses her: https://kart- katalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/1026 .
2.4.4 Viktige naturtyper - DN-Håndbok 13
Datasettet viser plasseringen av naturtyper som anses å være svært viktige (A), viktige (B) og lokalt viktige (C) for biologisk mangfold basert på naturtypen fra DN Håndbok 13 (Direk- toratet for naturforvaltning 2006). Disse habitatene er viktige økologisk. Data ble lastet ned fra Naturbase (https://karteksport.miljodirektoratet.no/#page=tab1, den 07.09.2020). Full beskrivelse kan leses her: https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/10 .
2.4.5 Utvalgte naturtyper
Utvalgte naturtyper besto av slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalk-lindeskog, hule eiker og kystlynghei. Dette er naturtyper som ble vedtatt av Kongen i Statsråd 13.05.2011 og 07.05.2015 (kystlynghei) etter naturmangfold-lovens § 52. Selv om disse naturtypene ikke er formelt beskyttet, er de av høy bevaringsinteresse. Data lastet ned fra Naturbase (https://karteksport.miljodirektoratet.no/#page=tab1, den 07.09.2020). Full beskrivelse kan leses her: https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/1007 .
2.4.6 Statlig sikrede områder for friluftsliv
Statseide friluftslivsområder ble brukt som en indikator på områder av særlig betydning for friluftsliv. Data lastet ned fra Naturbase
(https://karteksport.miljodirektoratet.no/#page=tab1, den: 07.09.2020). Full beskrivelse av data kan leses her: https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/30 .
2.4.7 Verdifulle kulturlandskap
Kulturlandskap er viktig både fra et biologisk og kulturhistorisk aspekt. Av denne grunn ble de inkludert som en indikator for å vurdere kriterium 2. Data ble lastet ned fra Naturbase (https://karteksport.miljodirektoratet.no/#page=tab1, den: 07.09.2020). Full beskrivelse av data er tilgjengelig her: https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/40 . Data ble konvertert til et shapefile format. I tillegg til de nevnte dataene, ble også områder
klassifisert som “verdifullt” eller “Svært verdifullt” for biologisk mangfold brukt i analysene.
Disse dataene ble konvertert til raster format og området som overlapper, ble kalkulert ved hjelp av Tabulate Area-verktøyet i Spatial Analyst toolbox i ArcMap.
2.4.8 Truede naturtyper
Det foreligger foreløpig ingen datasett for romlige data for alle truede naturtyper, utover de som ligger i datasettet for utvalgte naturtyper og de truede naturtypene som vises som vik- tige naturtyper er basert på NiN-klassifiseringen, men under 10 % av Norge er formelt kart- lagt ved hjelp av denne metoden. Basert på erfaringer fra tidligere forsøk på å oversette rødlisten for naturtyper til de som er kartlagt ved hjelp av DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006), ble det besluttet å ekskludere denne indikatoren for videre analy- ser.
2.5 Kriterium 3: Viktige habitater
Det tredje kriteriet vurderer om vindkraftområder fragmenterer områdene eller migrasjons- veiene for ansvarsarter og truede arter eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse slik de er definert av Miljødirektoratet (https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/21). Data for noen eksempler på noen slike arter brukt slikt det er vist i figur 5, herunder data om tetthet av villrein, forekomst av truede arter, de funksjonelle områdene til prioriterte arter og plasseringen av laksearealer.
Figur 5. Kart som viser oversikt over viktige habitater knyttet til villreinområder, truete arter og ar- ters økologiske funksjonsområder.
2.5.1 Villreinområder
Datasettet for villreinområder viser de funksjonelle områdene og habitatene til villrein. Da- taene inkluderer Beiteområder, leveområder, kalvingsområder og trekkområder. Data ble lastet den fra Naturbase (https://karteksport.miljodirektoratet.no/#page=tab1, den
07.09.2020). Full beskrivelse av dataene er tilgjengelig på: https://kartkatalog.miljodirekto- ratet.no/Dataset/Details/25. Dataene ble konvertert til rasterformat og områder med over- lapp ble kalkulert ved bruk av Tabulate Area tool i the Spatial Analyst toolbox i ArcMap.
2.5.2 Truede arter
Forekomstdata for truede arter består av kritisk truede, truede og sårbare arter i hht. Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen & Hilmo2015). Disse dataene ble lastet ned fra Artsdata- banken (https://www.artsdatabanken.no/, tilgangsdato: 04.09.2020) og inkluderer planter, dyr og sopp. Antall ulike truede arter i hvert vindkraftområde ble beregnet ved hjelp av romlige koblinger og sletting av duplikater i ArcMap. Vi beregnet også tettheten av truede arter innenfor en buffer på hhv. 3 og 5 km for å se om vindkraftområdene overlappet med lokaliserte hotspots for truede arter. Tettheten ble beregnet som antall arter delt på områ- dets areal.
2.5.3 Arters økologiske funksjonsområder
Dette datasettet består av et utvalg økologiske funksjonsområder for prioriterte arter, tru- ede rødlistearter og artene som inngår i viltkartleggingen etter DN håndbok nr. 11 (Direkto- ratet for naturforvaltning 2000). De økologiske funksjonsområdene representerer kartlagte grenser for beite- og hekkeområder for hjortevilt, småvilt, trua og sårbare arter innen alle organismegrupper samt økologiske funksjonsområder for prioriterte arter etter naturmang- foldloven. Data ble lastet ned fra Naturbase
(https://karteksport.miljodirektoratet.no/#page=tab1 den 07.09.2020). En full beskrivelse av dataene finner her: https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/20 . Dataene ble konvertert i shapefile-format med følgende romlige referanse ETRS 89 UTM 33.
2.5.4 Fugletrekkruter
Mens lokale observasjoner av fugletrekk er tilgjengelige, eksisterer det ingen romlige na- sjonale, helhetlige data om lokalisering av fugletrekk. Det er derfor ikke inkludert i denne analysen.
2.6 Kriterium 4: Tap av karbon og potensial for karbonopptak- og lagring i naturen
Å vurdere endring av karbonutslipp knyttet til tap av karbon og potensial for opptak og lag- ring i naturlige økosystemer, ligger utenfor omfanget av denne studien. Vi gir likevel en oversikt over indikatorer for avskoging i vindkraftområder, basert på antatt tap av samlet karbonmasse i skog slik det er vist i figur 6.
Figur 6. Karbonlager i skog og skogtap som følge av hogst.
2.6.1 Europeisk karbon beholdning i skog
Et europeisk skalakart over skogkarbonlagre for over- og underjordisk biomasse, ble brukt til å vurdere kriterium 4 (Barredo m.fl. 2012). Dette kartet består av modellerte data basert på FAOs skogtype og Global Ecological Zones for the Global Forest (FAO 2001), kombi- nert med data fra IPCC-rapporten om retningslinjer for nasjonale klimagassinventar (IPCC 2006). Data ble kartlagt som en romlig resolusjon med 1 km. og ble lastet ned fra the Joint Research Commission (https://data.jrc.ec.europa.eu/dataset/71a38170-4a68-443c-9425- cd713c85291d, den: 07.09.2020).
2.6.2 Tap av skog
Data fra Global Forest Watch viser områder med avskoging mellom 2000 og 2019 med en romlig oppløsning på 30 meter. Global Forest Watch er en åpen kildekode basert på glo- bale data sett som er basert på endringer i skogsdekke oppdaget av the Landsat imagery.
Data ble lastet ned fra: (https://earthenginepartners.appspot.com/science-2013-global- forest/download_v1.4.html , den 17.09.2020) og konvertert til en binær raster som viser områder med skogstap. Det totale området med tap av skog ble så kalkulert for hvert vind- kraftområde.
2.7 Tilleggsvariabler
2.7.1 Infrastrukturindeks
Infrastrukturindeksen er utregnet som frekvensen av et sett nøkkelvariabler (i denne sammen- heng ulike typer infrastruktur som medfører inngrep og fragmentering av arealer), målt i en sir- kel med 500 m radius rundt hver piksel (fokuspunkt) og utregnet for hele landet. Infrastrukturin- deksen består av to komponenter som summeres: En bygningskomponent og en konstruert fastmarkskomponent. Den angir forekomst av inngrep som gir landskapet et 'menneskeland- skapspreg'.
samferdsel (bane og veg senterlinje, traktorveg og sti ikke inkludert). Kartgrunnlag (N50), som inngår i konstruert fastmarkskomponenten, er: Bebygd areal, tettbebygd areal, industriområde, lufthavn, steinbrudd, gravplass og sport/idrettsanlegg.
Disse to komponentene kombineres til infrastrukturindeks-verdier per piksel (for detaljer, se Erikstad m.fl. 2013 og Jakobsson m.fl. 2020). Selve utregningen av infrastrukturindeksen fore- går ved hjelp av raster-beregninger med et flytende nabolagsvindu som beveger seg over kart- grunnlaget og regner indeksverdien fortløpende slik det er vist i figur 7.
Figur 7. Prinsippet for frekvensberegning i flytende nabolagsvindu med 500 m radius (nabolags- sirkel) og data med oppløsning 100x100m. Fokuspunktet er markert med en svart prikk plassert i midten av ruta. Denne midtruta skal nå gis en indeksverdi. Naboskapssirkelen inneholder 81 ruter á 100x100m (lys rosa farge) som ligger helt eller delvis innenfor naboskapssirkelen. I figurek- semplet er en egenskap (f.eks. forekomst av bygninger) indikert med røde prikker. Det ligger 9 hus innenfor naboskapssirkelen, og 10 av rutene, som er markert med grønt, inneholder hus. I dette eksemplet har nøkkelvariabelen derfor verdien 10, eller alternativt 0,123, hvis den oppgis som frekvens. Hvert punkt i undersøkelsesområdet blir etter tur benyttet som fokuspunkt ved be- regning av nøkkelvariabler, slik at datasettet inneholder variabelverdier for alle nøkkelvariabler for alle 100×100 m-ruter. Dette rasteret (rutenettet) kan vurderes og endre størrelse etter behov. I denne omgang er kun infrastrukturindeksen utregnet med 500 m radius og 100 m oppløsning på nøkkelvariable.
Maksimal verdi for infrastrukturindeks, middelverdi og areal for overlapping ble beregnet for hvert vindkraftområde ved bruk av Zonal Statistics som tabellverktøy i ArcMap med Spatial Analyst-utvidelsen. Den maksimale poengsummen gir informasjon om hvor intens total belastning av infrastruktur er, mens gjennomsnittsverdien tar hensyn til fordelingen av infrastrukturen. Overlappingsområdet mellom områder der infrastrukturindeksen var 0, ble beregnet for å supplere inngrepsfri natur-data fra indikatoren INON - inngrepsfrie områder i Norge.3
3https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/inngrepsfri-natur/
2.7.2 Myrområder
Myrer er viktige karbonlagre i Norge (Bartlett m.fl..2020). Data om kjente forekomster av myrene ble hentet fra N50-kartet. Datafilen ble konvertert til rasterformat og verktøyet Ta- bulatorareal ble brukt til å beregne overlappingsområdet mellom myrer og vindkraftområ- der.
2.7.3 Reindrift
I tillegg til å vurdere WWF-kriteriene, ble det også gitt ytterligere informasjon om avstanden til samiske reinområder. Data om reinområder var tilgjengelig fra NIBIO sin Reindrift-sek- sjon (https://kilden.nibio.no, dato: 22.09.2020). Dataene består av lokalisering av beite- hage, oppsamlingsområde, reinavtaleområde¸ reinekspropriasjonsområde, reinkonven- sjonsområde og sesongbeiteområder (figur 8).
Figur 8. Det er noe overlapping med vindkraftområder og såkalte siidaområder i Trøndelag. De fleste vindkraftområdene ligger imidlertid sør i Norge der det ikke er slike reindriftsoner. Mer for- klaring om begrep og tilnærming i vedlegg 1.
2.8 Mer om vurdering av gitte vindkraftkonsesjoner
men vår kartlegging og analyse inkluderer ikke meldte eller foreslåtte prosjekt som er un- der vurdering.
3 Er de gitte vindkraftkonsesjonene i tråd med WWFs kriterier?
3.1 Innledning til våre funn
Den endelige vurderingen opp mot WWF-kriteriene besto av å gi en poengsum til hvert vindkraftområde basert på hvor mange av kriteriene som ble brutt. Vindkraftområder med poengsummen 0 oppfylte alle kriteriene, mens de med høyere poengsum ble vurdert å stride mot et eller flere av WWFs kriterier.
Vurderingen er kun basert på fritt tilgjengelige romlige data og inkluderer ikke stedsspesi- fikk lokal informasjon som normalt blir vurdert når en fullstendig miljøvurdering av et vind- kraftprosjekt utføres. Det er viktig å være klar over at romlige data kan variere i nøyaktig- het og oppløsning, og dette kan påvirke resultatene. Våre GIS-vurderinger er ment å gi en overordnet nasjonal totaloversikt over plasseringen av vindkraftområder basert på et fast og repliserbart sett med nasjonale indikatorer.
Kriteriene ble klassifisert ved hjelp av et binært system der 0 betyr at kriteriene ble oppfylt og 1 betyr at kriteriene ble brutt. Disse poengene ble gitt til hvert kriterium. Deretter ble de oppsummert for å gi en endelig poengsum for hvert vindkraftområde. For kriterier basert på en overlapping med områder av økologisk eller kulturell interesse, ble en buffer på 5 % brukt. Dette betyr at hvis det var mindre enn 5 % overlapping, ble kriteriene ikke ansett som brutt. Årsaken til å dette var å redegjøre for unøyaktigheter i romlige data og unngå å avvise et kriterium når overlappingen var ubetydelig. Dette er vist i figur 9.
Figur 9. Kartleggingsfeil i dataene kan føre til at kriteriene blir avvist. Rundt 60 % av over- lapping mellom indikatorer og vindparker var mindre enn 5 %. For å unngå avvisning ba- sert på slike kartfeil og svært små overlapp, ble bare en overlapp på mer enn 5 % ansett som et brudd på kriteriene.
Indikator 1 > 5% overlapping:
inkludert i kriterievurderingen Indikator 2 < 5%
overlapping:
Ikke inkludert
Indikator 3: Ikke inkludert Vindkraftområde
Vindkraftanlegg
For å vurdere variabler som artsrikdom og fjerning av karbonlager, ble indikatorene vurdert mot verdien av den omkringliggende 5 km-bufferen. Årsaken til dette var å avgjøre om vindkraftområdet var annerledes enn omgivelsene. Hvis tettheten av truede arter er høyere inne i vindkraftområdet enn i området rundt, kan dette indikere at det er et lokalt «hotspot»
for truede arter. Hvis mengden av fjernet karbon inne i vindkraftområdet er høyere enn det omkringliggende området, kan vindkraftområder med unormalt stort tap av karbon identifi- seres. Dette er illustrert i figur 10.
Figur 10. Kontinuerlige variable ble sammenlignet med verdiene til den omkringliggende 5 km buffersone for å identifisere hvorvidt vindkraftområder var lokale økologiske «hotspots».
3.2 Metode for vurdering av brudd på kriterier
Vi har valgt følgende regler for vurdering av de enkelte kriteriene:
▪ Kriterium 1 ble ansett som brutt dersom det var mer enn 5 % overlapp med INON inngrepsfri natur.
▪ Kriterium 2 ble ansett som brutt dersom det var mer enn 5 % overlapp med natur- vernområder, foreslåtte verneområder, foreslåtte verneområder, Ramsar-områder, utvalgte naturtyper, viktige naturtyper, kulturlandskap eller områder for friluftsliv.
▪ Kriterium 3 ble ansett som brutt dersom det var mer enn 5 % overlapp med viktige artsfunksjonelle områder, eventuell overlapp med villreinområder eller dersom tett- heten av truede arter i den omkringliggende buffer på 5 km.
▪ Kriterium 4 ble ansett som brutt dersom karbonlageret som ble fjernet i vindkraftom- rådet, var høyere enn karbonlageret som ble fjernet i den omkringliggende buffer på 5 km. Disse verdiene ble sammenlignet ved å beregne flyttet karbonlager pr. kvad- ratmeter.
5km 1km
Kriteria er brutt når tetthet i 1km sone > tetthet i
5km sone
3.3 Våre funn
Vindkraftområdene fikk en verdi basert på antall brudd på kriterier. Vindkraftområder med lav poengsum oppfyller flere av WWF-kriteriene, noe som indikerer en bedre tilpasning til natur og miljø. Figur 11 gir en oversikt over resultatene av vår vurdering av vindkraftområder i henhold til WWF-kriteriene.
Figur 11. Hvert vindkraftområde fikk en poengsum basert på antall brudd på kriteriene.
Poengsummen 0 betyr at alle kriterier er oppfylt. Av de 12 vindkraftområdene som oppfylte alle kriterier, var kun 5 landbaserte. Eksempler på god plassering er presentert med hvis tekst og dårlig plassering merket med oransje.
Resultatene viser at 7 av de 12 vindkraftområdene som oppfyller alle kriteriene er offshore, men bare landbaserte vindkraftområder var av interesse. Vindkraftområder som oppfylte alle kriterier er Dalbygda vindkraftverk, Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk, Havøygavlen, Midtfjellet, Ånstadblåheia og Ytre Vikna4. Dette er eksempler hvor GIS-analysen indikerer god plassering i henhold til en rekke romlige indikatorer som samsvarer med WWF- kriteriene. Analysen indikerer at bare 2 vindkraftområder bryter alle fire kriteriene. Disse er knyttet til Gilja vindkraftverk i Rogaland og Sørfjord vindkraftverk i Nordland.
Kriteriene 1 og 4 ble oppfylt av henholdsvis 73 og 77 vindkraftområder. Av de fire kriteriene var det kriterium 3 som oftest ble brutt. Totalt 73 vindkraftkonsesjoner brøt dette kriteriet.
Dette er illustrert i figur 12. Kriterier 3 er basert på en overlapping med økologiske funk- sjonsområder for prioriterte arter og lokale hotspots av truende arter.Vindkraftområder som bryter med kriterium 2 er for det meste lokalisert sør i Norge.
4 I vår analyse har vi lite data knyttet til nasjonale fugletrekk og det kan godt tenkes at flere vindkraftprosjekt ville ha blitt avslått av NVE dersom slike data forelå.
Figur 12. Kartene viser en oversikt over andel vindkraftområder som bryter WWFs sine fire krite- rier.
1 – Inngrepsfri natur 2 – Naturforringelse
3 – Truede arter 4 – Karbon
Tabell 1. Fordeling av totale funn knyttet til antall kriterier som tilfredsstilles. Totalt ble 101 vindkraft- områder vurdert.
ANTALLL BRUDD ANTALL VINDKRAFTOMRÅDER I PROSENT
0 12 11,8
1 37 36,7
2 33 32,7
3 17 16,8
4 2 2,0
Av totalt 101 vindkraftområder oppfylte bare 12 alle kriteriene. Av disse ligger 7 offshore og er ikke vurdert nærmere gitt ønsket fokus på landbaserte anlegg. Dermed står man igjen med 5 landbaserte konsesjoner som oppfyller samtlige kriterier og ingen brudd.
Som vist i tabell 1, bryter 38 % av anleggene ett kriterium, 33 % bryter to, 17 % bryter tre og 2 n% bryter alle fire kriteriene som WWF har definert.
Det er det tredje kriteriet det som oftest ble brudd. Kun 28 av totalt 101 vindkraftanlegg oppfylte dette kriteriet.
Om man legger WWFs kriterier til grunn viser tabellen at de aller fleste konsesjonene er forbundet med konsekvenser for naturmangfold som er store nok til at de burde vært av- slått.
For flere detaljer om konkrete funn, se vedleggene 3, 4, 5, 6 og 7.
4 Noen eksempler på konkrete konsesjoner
4.1 Innledning
Totalt 5 landbaserte vindkraftområder oppfylte alle kriteriene til WWF gitt vår fortolkning og operasjonalisering av disse.
Av disse vil vi presentere to gode eksempler; Dalsbygda og Ånstadblåheie før vi inkluderer et mindre godt eksempel; Haram som bryter 3 av WWF sine fire kriterier.
4.2 Dalbygda vindkraftverk
Dalbygda vindkraftverk ligger i Tysvær kommune i Rogaland. En utbygging av vindkraftver- ket kan gi omtrent 125 GWh ny kraftproduksjon per år. Dette tilsvarer strømbruken til 6250 husstander.
NVE vurderte fordelene ved ny fornybar kraftproduksjon opp mot ulempene tiltaket fører med seg. NVE mente at de viktigste effekter av Dalbygda vindkraftverk var knyttet til friluftsliv og landskap, men mente likevel etter en samlet vurdering at vindkraftverket ville gi aksep- table virkninger for naturmangfold og allmennheten. Konsesjonen ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 6.4.2017. Mer informasjon finnes her: https://www.nve.no/konsesjons- saker/konsesjonssak?id=217&type=A-1,A-6
Som vist under i figur 13 har Dalbygda vindkraftverk ingen overlapp med inngrepsfri natur og ligger nær tung infrastruktur. Dalbygda oppfyller WWF sitt kriterium 1.
Figur 13. Kriterium 1 oppfylles hvis det ikke er noen overlapp med inngrepsfri natur. Dalbygda vind- kraftverk oppfyller disse kriteriene.
Det er et overlapp med veldig små områder av viktige naturtyper, men denne var på under 5 prosent. I tråd med WWFs kriterier, brøt det derfor ikke med kriterium 2. Dette er vist i fi- gur 14.
Figur 14. Kriterium 2 brytes hvis det er mer enn 5 % overlapp med indikatorer for naturforringelse.
Dalbygda har noe overlapping med viktige naturtyper, men da overlappingen er veldig liten, er ikke kriterium 2 brutt.
Som vist i figur 15 er det identifisert tre truede arter i dette vindkraftområdet, men etter vår vurdering oppfyller likevel Dalbygda vindkraftverk kriterium 3.
Figur 15. Det tredje kriteriet er brutt hvis det er en overlapping med økologiske funksjonsområder for prioriterte arter og hvis tettheten av truede arter er høyere inne i vindkraftområdet enn i området rundt. Kriteriene vil også bli brutt hvis det er en overlapping med villreinområdene. Dalbygda oppfyl- ler kriterium 3 og anses ikke å ha stor innvirkning på truede og viktige arter.
Omtrent 68 % av Dalbygda vindkraftverk består av skog. Av dette ble 1,4 % høstet. Det tapte skogskarbonet som følge av inngrepet er mindre enn karbonet som går tapt i den omkringliggende bufferen på 5 km. Dette er illustrert i figur 16. Kriterium 4 er derfor opp- fylt.
Figur 16. Det fjerde kriteriet anses å være brutt dersom mer karbon i skog går tapt innenfor vind- kraftområdet sammenlignet med området rundt. Denne indikatoren er relevant for skogkledde områ- der. Myr er også viktige referanser. Lokasjon av myrer er avbildet på kartet. Dalbygda er dominert av skog, men med få små myrer. Dette vindkraftområdet anses å oppfylle kriterium 4.
4.3 Ånstadblåheia vindkraftverk
NVE meddelte konsesjon til Ånstadblåheia vindkraftverk 25.05.2012. Prosjektet ligger i Sortland kommune, Nordland fylke. Vedtaket ble påklaget, men Olje- og energideparte- mentet stadfestet NVEs vedtak den 28.08.2013. Endelig utbyggingsløsning vil bestå av 14 turbiner av typen Vestas 3,6 MW og ha en samlet installert effekt på 50,4 MW. Det interne veinettet i vindkraftverket vil ha en samlet lengde på om lag 11,2 km.
NVE har i vedtaket lagt vekt på at det er gode vindforhold i planområdet. En realisering av Ånstadblåheia vindkraftverk vil ha positiv effekt på forsyningssikkerheten i Vesterålen.
Vindkraftverket vil medføre positive økonomiske virkninger for Sortland kommune både i anleggs- og driftsfasen. Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved vindkraftverket større enn ulempene. NVE konstaterte at prosjektet var godt politisk forankret lokalt og re- gionalt. Sortland formannskap og Nordland fylkesting hadde i enstemmige vedtak stilt seg positive til en utbygging av Ånstadblåheia vindkraftverk. NVE fastsatte en rekke vilkår i konsesjonen og at NVE kan kreve undersøkelser av mulige virkninger for naturmangfoldet i driftsperioden. Detaljert, miljø-, transport- og anleggsplan ble godkjent 06.03.2017. Mer informasjon om saken finnes her: https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjons-
Ånstadblåheia har relativt lav infrastruktur og en liten overlapp med INON sone 2 slik det er vist i figur 17. Denne overlapp er mindre enn 5 % av arealet og derfor er ikke kriterium 1 brutt.
Figur 17. Kriterium 1 oppfylles hvis det ikke er noen overlapping med inngrepsfri natur. Vurdering av kriterium 1 knyttet til Ånstadblåheia vindkraftområde er positiv.
Det er en overlapp med naturbeitemark, en viktig naturtype slik det vises i figur 18, men overlappen er mindre enn 5 %. Etter våre vurderinger blir derfor ikke kriterium 2 brutt.
Figur 18. Kriterium 2 brytes hvis det er mer enn 5 % overlapp med indikatorer for naturforringelse.
Dette vindkraftområdet har en 1,5 % overlapp med naturbeitemark, en viktige naturtype. Ånstadblå- heia vindkraftområde oppfyller derfor kriterium 2.
Det er ingen overlapp med økologiske funksjonsområder for arter og få truede arter finnes i dette vindkraftsområdet. Dette er vist i figur 19. Ånstadblåheia oppfyller derfor kriterium 3.
Figur 19. Kriterium 3 er brutt hvis det er en overlapp med økologiske funksjonsområder for priori-
Kriteriene vil også bli brutt hvis det er en overlapp med villreinområdene. Ånstadblåheia har ingen slik overlapp og vurdering opp mot kriterium 3 er derfor positiv.
Ånstadblåheia er et karbonrikt område med mange myrer og tilnærmet 50 % dekket av skog. Bare om lag 1,2 % av skogen er høstet og det ser ikke ut til å være en overlapp mel- lom vindturbinene og myrene slik det er vist i figur 20. Derfor brytes heller ikke kriterium 4.
Figur 20. De fjerde kriterium anses å være brutt dersom mer skogkarbon går tapt inne i vindkraftom- rådet enn i området rundt. Denne indikatoren er relevant for skogkledde områder. Myr er også vik- tige karbonkilder, og distribusjonen av myrene er avbildet på kartet. 10 % av Ånstadblåheia vind- kraftområde er preget av myr. Siden det imidlertid ikke foreligger data for å vurdere om myrer fak- tisk er fjernet eller skadet, kan dette området kun vurderes opp mot kriterium 4 basert på karbontap knyttet til skog. Ånstadblåheia bryter da ikke kriterium 4.
4.4 Haram vindkraftverk
Haram vindkraftverk ligger i Møre og Romsdal. Når det vurderes mot kriterium 1, er det en liten overlapping med INON (inngrepsfri natur i Norge), men 15 % av området har en infra- strukturindeks score på 0. Området overlapper viktige og utvalgte naturtyper, statseide kul- turlandskap og verneområder. Når det gjelder kriterium 3, er det 34 unike truede arter i vindkraftområdet, men ingen overlapping med villrein. Det er imidlertid en overlapp med et artsfunksjonelt område bestående av havhest, hjort, vade, måke og alkefugler. Den forven- tede karbonbestanden er lav, men rundt 0.43 km2 skog er høstet i henhold til data fra Glo- bal Forest Watch. Det er ingen overlapping med samiske reinområder.
Vurdering av kriterium 1 viser at det meste av vindkraftområdet har en viss innflytelse fra infrastruktur med omtrent 15 % av området klassifisert som villmark. Figur 21 viser at det også er en liten overlapp med INON sone 2.
Figur 21. Kriterium 1 oppfylles hvis det ikke er noen overlapping med inngrepsfri natur. Vurdering av kriterium 1 viser påvirkning på inngrepsfri natur.
Haram vindkraftområdet hadde mye overlapp med flere indikatorer for kriterium 2. Spesielt overlapper vindkraftområdet med flere verneområder samt viktige naturtyper og utvalgte kulturlandskap. Dette er vist i figur 22.
Figur 22. Kriterium 2 brytes hvis det er mer enn 5 % overlapping med indikatorer for naturforring- else. Vurdering av kriterium 2 for Haram vindkraftverk viser negativ effekt på naturforringelse. Det er en overlapp med mange viktige og utvalgte naturtyper, og naturvernområder inkludert dyrelivsfred- ning (D), dyrefredningsområde (DO) og naturreservat (NR).
Det er noe overlapp med indikatorene for kriterium 3 i Haram. Spesielt var det overlapp med økologiske funksjonsområder for artene havhest, hjort, vade, måke og alkefugler slik
Figur 23. Det tredje kriteriet er brutt hvis det er en overlapping med økologiske funksjonsområder for prioriterte arter og hvis tettheten av truede arter er høyere inne i vindkraftområdet enn i området rundt. Kriteriet vil også bli brutt hvis det er en overlapp med villreinområdene. Vurdering av kriterium 3 for Haram vindkraftverk viser påvirkning på økologiske funksjonsområder for havhest, hjort, vade, måke og alkefugler. Haram har også 34 truede arter. Denne vindparken bryter derfor med dette kri- teriet.
Figur 24 er knyttet til kriterium 4 som viser lave karbonlagre, få myrer, men noe skogstap i vindkraftområdet. Mens Haram ikke ser ut til å bryte kriterium 4 basert på mengden karbon- tap inne i vindkraftområdet sammenlignet med området rundt, bør det bemerkes at om lag 28 % av det totale skogarealet er høstet innenfor vindkraftområdet.
Figur 24. De fjerde kriterium anses å være brutt dersom mer skogkarbon går tapt inne i vindkraftom- rådet enn i området rundt. Denne indikatoren er relevant for skogkledde områder. Myr er også vik- tige referanser. Distribusjon av myrene er avbildet på kartet. Vurdering av kriterium 4 viser begren- set negativ effekt på karbonlagre og skogstap.
4.5 Oppsummert om våre tre eksempler
Vi har valgt å gi nærmere detaljer på tre vindkraftkonsesjoner der to er vurdert som gode i den forstand at de tilfredsstiller WWF sine kriterier samt Haram vindkraftverk som bryter 3 av WWFs 4 kriterier.
Grunnlaget for denne konklusjon er knyttet til de ulike operasjonaliseringer og vurderinger vi har gjort opp mot WWFs sine kriterier. Dette er det redegjort for tidligere i rapportens ka- pittel 2.
Flere detaljer knyttet til våre tre eksempler finnes i tabell 2.
Tabell 2. Oversikt over hvordan våre eksempler forholder seg til WWFs kriterier.
Dalbygda Ånstadblåheia Haram
VINDKRAFTOMRÅDE
Tiltakshav DALBYGDA
VINDKRAFT AS
ÅNSTADBLÅHEIA VINDPARK AS
HARAM KRAFT AS
Status V D U
Effekt_MW 42,00 50,00 66,00
Prod_GWh 142,80 154,00 224,40
Fylkesnavn Rogaland Nordland Møre og Romsdal
Areal vinkraftområde (km2) 13,28 20,34 24,95
KRITERIUM 1
INON sone 1 (1 - 3km) 0 26400 543700
INON sone 2 (3 - 5km) 0 0 0
INON sone 3 (> 5km) 0 0 0
Maksimel infrastruktur verdi 11 10 15
Middels infrastruktur verdi 2 3 6
KRITERIUM 2
Foreslått vern (km2) 0,00 0,00 0,00
Friluftslivområder (km2) 0,00 0,00 0,00
Kulturlandskap (km2) 0,00 0,00 3,67
Naturvernområder (km2) 0,00 0,00 7,89
Ramsar (km2) 0,00 0,00 0,00
Utvalgte naturtyper (km2) 0,00 0,00 0,36
Viktige naturtyper (km2) 0,05 0,30 4,89
KRITERIUM 3
Villreinområder (km2) 0,00 0,00 0,00
Antall arter 3 2 34
Artfunksjonsområder (km2) 0,00 0,00 3,70
Artstetthet <1km 0,23 0,10 1,36
Artstetthet <5km 0,42 0,27 0,61
KRITERIUM 4
Skog karbon beholdning (d.m. tonnes) 14452 28716 2586
Skog tap (km2) 0,13 0,13 0,43
Skog karbon tap (d.m. tonnes) 3332 64292 3737
Karbon tap tetthet <1km 0,03 0,26 0,02
Karbon tap tetthet <5km 0,11 0,20 0,06
Myr (km2) 0,25 2,04 0,13
TILLEGGSVARIABLER
Avstand til rein beitehage (km) 218 6 170
Avstand til rein flyttlei (km) 234 4 139
Avstand til siidaområder (km) 513 341 216
Avstand til oppsamlingområder (km) 240 59 144
Avstand til ekspropriasjonsområder (km) 402 694 128
Avstand til reinavtaleområder (km) 413 672 143
Avstand til reinkonvensjonsområder (km) 724 101 435
Overlapping vinterbeite nei nei nei
Overlapping vårbeite nei nei nei
Overlapping sommerbeite nei nei nei
Overlapping høstbeite nei nei nei
VERDI 0 0 3
5 Oppsummering
5.1 Innledning
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet utarbeidet Norges vassdrags- og energidi- rektorat (NVE) i 2019 et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslaget ble sendt på høring og det skapte mye engasjement fordi NVEs forslag av mange ble oppfattet som et klarsignal til å godkjenne et betydelig antall nye vindkraftprosjekt. Regjeringen be- sluttet ikke å gå videre med forslaget om å peke ut de mest egnede områdene for vindkraft i Norge. Olje- og energidepartementet ville snarere vurdere endringer i konsesjonssyste- met – og det er drøftet i foreliggende Meld. St. 28 (2019-2020) Vindkraft på land – End- ringer i konsesjonsbehandlingen (OED 2020), som snart skal behandles i Stortinget. Kunn- skapsgrunnlaget fra NVEs forslag til nasjonal ramme og høringsinnspillene er sentralt i denne meldingen. Det er i denne sammenheng WWF ønsket en vurdering av gitte vind- kraftkonsesjoner slik det er gjennomført i denne rapport.
I det korte notatet «WWF Verdens naturfond: Posisjon om vindkraft på land» redegjør WWF for kravene de stiller til utbygging av vindkraft. Utgangspunktet kan formuleres som et di- lemma. På den ene siden kan vindkraft erstatte fossile energikilder og dermed være en del av klimaløsningen. På den andre siden er naturen under press og store nye energiprosjekter kan true viktige naturverdier. Kravene WWF har utarbeidet kan bidra til større forutsigbarhet, men det er et åpent spørsmål hvor mange og hvilke områder som utfra kriteriene kan gjøres tilgjengelige for vindkraftanlegg. Det er dette spørsmålet denne rapporten gir et overordnet svar på.
Basert på tilgjengelige romlige data har vi vurdert eksisterende vindkraftkonsesjoner utfra WWFs kriterier. I kapitel 2 redegjorde vi mer detaljert for dataene, deres kvalitet og relevans for du ulike kriteriene. Dataene beskriver ulike kvaliteter ved norske naturarealer, og GIS- analyser svarer på spørsmålet om konsesjonene tilfredsstiller WWFs kravspesifikasjoner eller ikke. Bare 12 av de 101 vurderte utbyggingsprosjektene oppfyller de vurderte kriteriene, men av disse er syv lokalisert off-shore. Kun fem landbaserte vindkraftprosjekt tilfredsstiller WWFs krav. Det betyr at det finnes svært få prosjekter hvor potensielt «klimavennlig ener- giproduksjon» samtidig innebærer liten grad av naturødeleggelse. Analysene viser med andre ord at den konstruktive ambisjonen om å finne områder som løser dilemmaet – slik det ble anført i arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft, på praktisk nivå er meget vans- kelig å gjennomføre.
5.2 Mer om nasjonal ramme
Olje- og energidepartementet (OED) ga i brev av 9.2.2017 Norges vassdrags- og energidi- rektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage et forslag til nasjonal ramme for vind- kraft på land. Forslaget skulle inneholde et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbasert vindkraft og kart med forslag til de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft.
Det har blitt utarbeidet 21 temarapporter om et bredt spekter av interesser som kan bli på- virket av vindkraftutbygging. Miljødirektoratet og Riksantikvaren har vært ansvarlig for ni av rapportene, og NVE har hatt ansvar for resten.5
Temarapportene er basert på gjennomgang av norske og internasjonale forskningsartikler og annen litteratur, erfaringer fra tidligere konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og erfaringer
fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre med ansvar innenfor de ulike tema- ene har vært invitert til å delta aktivt i utarbeidelsen av rapportene.
NVEs forslag til nasjonal ramme inkluderer også et kart med de 13 områdene som de mener er mest egnet for ny vindkraftutbygging i Norge Områdene er godt spredt i Norge, og berører alle fylker med unntak av Oslo, og tidligere Akershus, Oppland og Troms. Til tross for at mange arealer i Nord-Norge har de beste produksjonsforholdene for vindkraft, ble det lagt mye vekt på hensynet til samisk reindrift og begrenset nettkapasitet i Nord-Norge. Uansett ble arbeidet stoppet og erstattet med Meld.St.28 (OED 2020) som nå skal behandles i Stortinget.
5.3
Kartspesifikk data er nødvendig, men er det tilstrekkelig?
Vi identifiserte fem landbaserte konsesjoner som ikke bryter med noen av WWFs kriterier, men dette bør bare betraktes som en første runde med vurderinger. Det finnes nemlig en mulighet for at viktige natur- og friluftslivsverdier ikke fanges opp av dataene vi har hatt til- gang på. Man bør derfor vurdere hvert av disse konsesjonsområdene grundigere. Vi kan dog med mye større grad av sikkerhet slå fast at de resterende områdene faktisk ikke opp- fyller WWFs sett av kriterier.
Det skal svært mye til for at arealet som et konsesjonsomsøkt anlegg legger beslag på, ikke overlapper geografisk med minst et av WWFs kriterier. Vindkraft er tross alt en svært areal- krevende form for kraftproduksjon.
WWFs notat om begrunnelser for kravene må anses som et konstruktivt innspill på et poli- tikkområde som i økende grad er preget av meningsmotsetninger og konflikt. Vi kjenner få eksempler på utbyggingsplaner som ikke møter noen grad av motstand lokalt. På nasjonalt nivå har det den senere tid befestet seg mer generelle anti-vindkraftverkholdninger. Det gjelder fra politikere på Stortinget og WWFs søsterorganisasjoner i den brede naturvernbe- vegelsen til motstand på et mer folkelig lokalt plan. Hele systemet med vindkraftkonsesjo- ner står oppe i legitimitetsutfordringer, og det får konsekvenser for det praktiske arbeidet med og prosessene rundt etableringen av nye anlegg. Dette er utfordringer som hefter ved vindkraftutbygginger og konsesjonssystemet, og som neppe blir mindre selv om WWF skulle få fullt gjennomslag for sine kriterier. Vi vet imidlertid lite om hvordan befolkningen vurderer den pågående utviklingen på dette feltet. Til dette trengs brede holdningsunder- søkelser om befolkningen meninger om - og potensiell støtte til - vindkraftutbygging i norsk natur.
NVE veier ulike hensyn mot hverandre i sitt arbeid med konsesjonssøknader. Dokumen- terte miljøfaktorer vurderes opp mot andre samfunnshensyn. Dette har medført at mot- stand mot utbygging av vindkraftverk ofte påstås å være protester som dypest sett er så- kalt «Not In My Back Yard» (NIMBY). De fleste er enige om at vi trenger flyplasser her i landet, men de færreste vil ha dem i eget nabolag. Beskyldninger om NIMBY impliserer en påstand om at motstanden ikke bør tillegges samme vekt hvis den tok mer almene sam- funnsmessige hensyn (Aas m.fl. 2016, Devine-Wright 2017). Samtidig vet vi lite om hvor utbredt det er at folk som er motstandere av vindkraft i eget nabolag, samtidig på et gene- relt grunnlag er tilhengere av vindkraftetablering.
To poenger følger av dette. For det første er det ingen garanti for at prosjekter som i denne rapporten tilfredsstiller samtlige av WWFs krav, ikke likevel kan utgjøre en trussel mot vik- tige naturverdier. For det andre er det nettopp potensielle trusler mot naturen den organi- serte motstanden mot konkrete planer gjerne finner fram til. Fra motstandernes side kan dermed konklusjonene i denne rapporten framstå som rene partsinnlegg, siden det nettopp er faktagrunnlaget som gjerne bestrides i konfliktene om vindkraftkonsesjoner.
