En vurdering av studier av norske folkelige båttyper fra Sundt til Godal

(1)

Grje Planke

En vurdering av sflrdier av norske folkelige bitqlper

fra Sundt til Godd

Sartrykk av

NORSK SJOFARTSMUSEUM

fubok zooz

Oslo 2003

(2)

EN VURDERING AV STUDIER AV NORSKE F OLKELIGE BATTYP ER

FRA SUNDT TIL GODAL

TERJE PLANKE

Langs Norges kyst finner vi en mengde ulike bittyper. Pfl den vestvente kyst- stripen avlgser bflttypene hverandre som perler pi en snor skriver Arne Emil Christensen (1998:80). Men kanskje vi heller skal si at bflttypene overlapper hverandre - som lenker i en kjetting. Noen ledd er kraftige og solide. Andre mer tynnslitt. Men hva bestAr i sfl fall en lenke av? Kanskje det ikke er en kjetting heller, men et rep som er slfltt sammen av flere kordeler, garn, filler og fibere, hvor ulike bittyper er lagt sammen i historisk prosess, slik at bfltene kategoriseres ut fra egenskaper og farvannstyper heller enn ut fra geografisk tilhOrighet?

De smi flpne tradisjonsbitene i Norge har ikke bare en lang historie, de har ogs6 sin egen forskningshistorie. Mfrlet med denne artikkelen er i belyse en rekke norske bitgranskeres innfallsvinkler til studien av biter. Jeg vil vise hvordan bitformene legges ut som typer og hvordan ulike typesyn kan leses ut av bfltgranskemes metoder, perspektiv og forstielse. Det er forsknings- historien som er teinaet her. Jeg vil siledes ikke forholde meg til de sm6, 6pne bitene, de folkelige bitene, eller bruksbfltene - i seg selv - men heller se hvordan de er blitt studert. Nir man koker suppe p6 en spiker mfl en tilsette all- verdens l6nte saker for i fi suppa til 6 smake og mette. Her er det imidlertid omvendt. Istedenfor i tilsette en faghistorisk kontekst vil jeg vil f6rst og fremst redusere en praksis og se hva kraften bestflr av. Og med gode rflvarer kan det hele reduseres til en riktig god og velsmakende saus. Mitt mel er sa- ledes 6lese forslcringsmessige perspektiver ut av relasjonen som den enkelte forsker har til bflttypebegrepet.

r53

(3)

Stevn pd nordlandsbdt, gjengitt av Sundt: <Det fqrste Indtryk var, at

den var fofgrerisk vakker...>

(Sundt 1976:209;220)

Ulike typer av typer

Typebegrepet fungerer som et sorteringsredskap i bide tid og rom og kan brukes pfl en deskriptiv eller normativ mtte. Typebegrepets viktigste egen- skap er at det medierer mellom det enkelte eksemplar og en stgrre gruppe.

Gruppen blir konstrueft som en kvalitetsmessig avgrenset helhet, ut fra begrepet som henges ved seg. Typetankegangen henger imidlertid tett sammen med selve forstielsen v6r av de eldre bitene. Dermed er denne samme typetankegangen igjen med og gj6r noe med hva vi ser og hva vi studerer. Typebegrepet er et klister som vere for-dommer eller forutforst&else kan fA fritt feste i. Men de ulike bflttypene er ikke n6dvendigvis typer i seg selv, pi en entydig mite.

De er sammensatt, forhandlet og vedtatt - som noe. Skillene er bestemt, samtidig som de hele tiden er 6pne for tolkning og revurdering. Men hvor kommer si denne typeforstielsen fra? Og hvilken form har den? B6tene kan deles opp ut fra pi en rekke m6ter. Vi kan se bhtene ut fra uniklingstrekk eller hva slags verktpy eller hvilke prosesser bdtene er bygget ut fra, de kan sorteres i ulke tidsfuser, de kan kategoriseres ut fra konstruksjonsprinsipp, som skallbygde eller skjelettbygde, fi fra grunnleggende trekk ved formen, ut fra materialbruk eller bruksomrdde, ut fua riggtype, fremdriftsmidler eller drifts- form og ut fra en rekke stqnelsesbegrep.Men typebetegnelsene som vir overordna grupperingsmite for bitene henspeiler allikevel hovedsaklig ph geografisk utbredelse og eller byggeomride - gjennom etiketten de er gitt. For 6 finne r@ttene til dette kulturgeografisk baserte typebegrepet starter min oppgave med den store etnologiske helt Eilert Sundt, og hans samarbeid med Fvrdirektor C. F. Diriks.

Framskrittsfokus pd I 800-tallet

Eilert Sundt ( I I I 7 - I 87 5 )

Som redaktgr for Folkevennen p6 1860-tallet fokuserte Sundt pi folkeopplysning. Og et av de temaene som hans statistiske innfallsvinkler bidro til 6 avslgre var en overhyppighet av brfl dgdsfatl i Nord-Norge, noe han sporer tilbake til fiskeriene. Med bakgrunn i denne innsikt startet han pi begynnelsen av 1860-tallet et stprre innsamlingsarbeid angiende drsakene til forlisene, et problemomrflde han ogsfl var opptatt av i sin studie pi Haram i 1856 (Sundt 1971). Han publiserte i flere ir sine analyser av dgdsfall ved drukning i Folkevennen.

Disse analysene ble gjort pi bakgrunn av de Nord- norske prestenes innberetninger, pi oppfordring fra Sundt selv. Sundt diskuterer i denne serien en rekke ulike botemidler som skulle minske problemet. Han t54

Fig.6

(4)

0e

FI'

F'

t.)

etterspgr redningsselskap, svgrnmeopplering, redningsapparater, modell- biter til ulike fiskeridistrikter, varvarslingssystemer. Men Sundt fremmer ogsfl edruskap og den forsiktige seilas (Sundt 1976:4).

Sundt arbeider pi fire miter i sine bitstudier. For det f4rste avslprer han virkeligheten (ulykkene) gjennom statistiske metoder. For det andre er han ute etter A, oppnd konkrete forbedringer. For i kunne diskutere og fremme endring mi Sundt selv forstd bdtene gjennom t samarbeide med de som har lokal kunnskap. For Sundt vil det si fiskeme, b6tbyggeme, prestene og sjOoffi- serene. For det fjerde er Sundt ute etter 6 forstd de lange kulturelle prosessene, som han p& 1860+allet, etter inspirasjon av Darwins utviklingslrere, begynner i betegne som "arbeidets naturhistorie".

Disse fire ulike perspektivene medf6rer svert ulike kildegrupper og forstielsesformer. Ved en bedBmming av Sundt skal vi merke oss at han endrer perspektiv og forstielse underveis, og at hans mflte fl argumentere pi medf6rer at han hyppig sier seg selv imot gjennom fl bevisst innta fordoms- fulle posisjoner (Seip 1983).

Bakenfor disse innfallsvinklene skal vi huske at Sundt 6nsker endring, bflde i gkonomisk, sosial og ikke minst moralsk forstand. Det gjaldt t finne fram til de tryggeste og beste bitformene og fl overbevise fiskerallmuen. Men Sundt har ingen presis kunnskap og trenger verkt6y for 6 forsti samtiden og 6 p6skynde endringsforlppet. PA samme mite som sine samtidige evolusjonistisk orienterte forskere (Bring6us 2000:52) s6ker han et sammenlignbart grunnlag for forstlelse og endring. I folkevennen for 1862 etterspor s6 Eilert Sundt midler for fl kunne

( S u n d t 1 9 6 7 : 2 0 9 , ; 2 1 5 )

1 5 5

(5)

8fg. tS.

Diriks: NordmQrsbdt (Folkevennen 1863 ; 343 ).

Diriks' skisser setter leseren i stand til d sammligne noen grunnle g ge nde trekk ve d hver bdttype han beskriver

r

" sende en rask og flink sQfficer lqsten rundt med det erinde; at tqge tegninger af de forskjellige sLag af bdde fra Nordlandenes mdske reldgamle former til slrlendingenes allernyeste skabeloner, og der- hos studere og beskrive de forskjellige bd.dformer skilte beskaffenhed og de mange lqtst-almuers ulige bedrift" (Sundt 1976:56-57).

Og dermed er det naturlig for oss 6 avlegge Fyrdirektpr Diriks en snarlig visitt. Allerede 6ret etter gav han nemlig ut sin artikkel "Om de forskjellige slags baade i Norge" i bladet Folkevennen - hvor Sundt selv var redaktpr.

Carl Frederik Diriks (1814-1895)

Diriks' artikkel, fra 1863, starter med fl plpeke at de mange forskjellige slags biter har sitt utspring i kystens vekslende beskaffenhet og store utstrekning og hentyder sflledes bflde naturtilpasning og kulturell variasjon som bakgrunn for de ulike slag. Diriks skriver at bitene kan inndeles i to hovedslags, nemlig 1) de 6stlandske, og 2) de vestlandske og nordlandske. Grensen legger han til Egersund.

Diriks beskriver Prammen, Sjekten, Hval6erb6ten, Lodskgiter og Lister- biten som tilhOrende de Ostlandske hovedslag. Her fplger typeinndelingen grunnleggende konstruksjonstrekk (Pram, Sjekte, -skgite), men fflr ogs6 1 5 6

8f$. ls.

7 €

r

³ ^* ^I ^st

&

I

(6)

bruksmessige (Lods) og geografiske (Hvaloer og Lister) betegnelser. Fra Egersund, skriver Diriks "begynde brugen af ... Vestlandske baade". Disse inkluderer Hardangerbflt (fra Egersund til Bergen) SOndfjordbit, Nord- fjordbit (tildels mellom Bergen og Stadt), Sundmorbit (mellom Stat og Nordmflre,) NordmOrsbflt (inntil Chr.sund og Sm6len,) samt Aafjordsb6t (mellom Chr.sund og Namsen). Tilslutt beskrives Nordlands eller helge- lansbiten for seg, hovedsaklig som Ranvreringsbiter og bflter fra Saltdalen og Bindalen.

For den vestvendte kysten ser vi hvordan det gjennomgiende brukes geografiske betegnelser pfl bfltene. Bdtene beskrives etter meten inngiende og med relativt stor presisjonsgrad. Beskrivelsene tar for seg bflttypens konstruksjon, ulike st@rrelser, priser, riggdetaljer og en del mer eller mindre tref- fende beskrivelser av bfltenes bruksegenskaper i tillegg til illustrasjoner av de ulike typene. Nordlandsbflten sin utsffeknitrg gdr fra Namsen til Vads6, og en sidan utbredelse vitner om bitens fortrinnlige egenskaper skriver Diriks (18$3a7) som oppsummerer bittypen gjennom at "det er en sand forngjelse at se en nordlandsk baad i frisk bris komme hoppende og dansende hen over bplgene og skjarende disse som en kniv." "Hvilket slags b6t man, i det hele tatt mfl anse som det fortrinneligste og hensiktssvarende, det er ingen let sak 3 avgjore. Hver holder pi sit eget som det beste, og kaster som oftest vrag pi det for ham uvandte...Vane og fordom kommer her hovedsaktig i betraktning"

skriver Diriks (1863:355-356). Han holder allikevel en knapp pfr Nordlands- biten som den beste.

Sammenhengen mellom Sundts og Diriks' bdttypebegrep

Det er et ubesvart spgrsmil om hvor Diriks' bitslagbegrep kommer fra, om det er folkelige betegnelser, eller er de konstruert p6 1860-tallet. Hvis vi sammenligner Diriks' geografiske bflttypenavn med Sundts hustyper f6lger de samme formene. Men Sundt gir klar beskjed om at det er han selv som har konstruert en rekke av hus-begrepene (Sundt 1976:206ff) f6r Diriks' beraftik- kel ble publisert. Bitbruk og bfltbrukere er imidlertid implisitt komparative elementer i en bevegelig praksis, p5 en helt annen mite enn relativt sti- llestflende hus. For kystens reisende vil de ulike bitene fremstd som geografisk-tilhgrende. For som Dirks skriver: "Norlendingen ler av s6ndmprbidene, spndm6ringene af hardangerbfltene o.s.v." (Diriks 1863:355), og forskjellene blir gjeme begrepsfestet. De folkelige begrepene vi kjenner inntar former som Geitbit eller Grisbtt og kan henvise til bdtens karakteristiske trekk eller egenskaper.

Hvis vi ser pi de oyerordna geografiske kategorier (som 6stlandske-, eller vestlandske- og nordlandske bflter) som Diriks bruker og ikke lokale steds- navn, vitner det om et systematisk utenfraperspektiv. Om de overordna sorte- ringsbegrepene i form av Diriks hovedslag er allmenne begreper eller om de E]

(7)

er konsffuert av Sundt og Diriks har jeg ikke fitt klarhet i. De er uansett blitt stiende som grunnbegreper i v6r bitforstflelse den dag i dag, pi samme mite som alle de andre bittypebegrepene som Diriks introduserer for Folkevennens lesere. FOr Diriks artikkel henvises det derimot til eksempelvis "de nordlandske bite" og ikke til nordlandsbiten (se f.eks. Blom 1827 og Sundts tekster f0r Diriks).

Perspektiv pd endring

Sundt hadde avdekket en stor overhyppighet av drukningsulykker i Nord- Norge og bittypen ble antatt 6 vaere en del av 6rsaken. Med bakgrunn i dette gnsket han 6 oppn6 endring i tilstanden. Her skal Sundt selv fi ordet og beskrive hvorledes endringer har funnet sted:

...st\rste delen af de mange forbedringer rimeligvis skulde befindes at skrive sig fra fiskerne selv. En har fundert pd et, en anden har tznkt sig ud noget andet, og i og for sig betragtet kan hver enkelt for- bedring have varet ganske ringe - og det offer, som det f@rste fors@k har krrevet, kan synes ganske ubetydeligt. Men det har monnet til slut.

(Sundt 1976:156 (Om listerbdten I86l162))

Her ser vi et eksempel som jeg vil se som Sundts tidlige forstielse av utvikling. Han ser for seg en parallellutvikling av de ulike bttformene langs kysten og hvordan de sakte men sikkert endres mot det bedre. Bittype- begrepet er ikke fastlist i form av en retrospektiv sannhet. Poenget til Sundt er fl forbedre den enkelte bittype, men ogs6 6 finne fram til den beste typen.

Noe senere, etter athan hadde blitt kjent med Darwins utviklingslaere ufviklet Sundt sin egen utviklingsmodell for kulturell forandring. Han gir i gang med 6 beskrive "arbeidets naturhistorie" og han beskriver utviklingen av de ulike bittypene pfl en mite som imebrerer bide tilpassning til naturens vilkir og kulturens behov (se Klepp 1986).

Utviklingen av bfltformene eller hver enkelt bittype foregir ifglge Sundt etter en felles innsats av fiskeren og bfltbyggeren. Sundt beskriver en tilfeldig variasjon fra bitbyggerens hflnd, og en ikke-tilfeldig etterspprsel av ulike egenskaper ved bfltene, fordi de ulike bitene innen en og samme type blir sammenlignet under bruk. Bitbyggeren vil etter hvert forspke i oppni visse forbedringer med b6ten. Bttformen er utviklet i en enkelt refiring for 6 opti- malisere enkelte trekk. Men ved fl overdrive enkeltfaktorer videre taper btt- t)?ens egneskaper pfl andre hold, forklarer Sundt (1976:210-211). Bakenfor denne tankegangen ligger en ny ide om den enkeltstflende urbflten som alle andre bAter er sprunget ut fra:

Om en oldforsker...kunde finde frem af havbunden en nedsunken bdd fra Frithjofs dage, sd kunde den gjrelde som en prlve pd urtidens bdd og som oldemoder til den hele familie af nutidens bdde, der ned- stammer fra den (Sundt 1975:32).

1 5 8

(8)

Sundts drOm gdr i oppfyllelse allerede flret etter (i 1864) da oldfunner Nydamsbiten fra Nordre Slesvik graves ut. Funnet publiseres sammen med Sundts beskrivelse av Nordlandsbiten. Men Sundt stopper ikke med fl beskrive utviklingen av nordlandsb6ten som en naturlig prosess i fortiden, han ser ogsi pi utviklingen av nye typer. Her ser vi hvordan han beskriver ny- skapningen av listerbiten:

Man kunde sige at listerbdden er en ny race,fremkommen ved kryds- ning afto eldre racer,Qstlqnds- og Hardanger-bdden, og at den nye race, (er) formedelst et heldigt udvalg af de andres gode egen- skapber, overgdr sine forgjengere og altsd med fordel kan bruges til model for disse og igjen bidrage til deres foredling.

Fortsettes med sddanne krydsninger, sd der opstdr nye og atter nye afdeliger af bddformer, sd vil det falde vanskeligere end nu at have rede pd den norske bddbygnign (Sundt 1976:240 (1865)).

Syntese av den framtidsrettede skolen

Sundt peker i ulike retninger. Pfl den ene siden arbeider han statistisk, pfl et systemplan, hvor han diskuterer samfunnsforhold. Pi den annen side arbeider han med enkeltskjebner i sin samtid, for sin framtid, med sin fortid. Sundt s@ker 6 mediere mellom akt@rens handlinger og det samfunnsmessige total- resultat. Pfl Norges vestvendte kyst peker bitene bakover i tid. Det er lett 6 sortere bfltene ut fra sin kulturgeografiske spredning. Bitene kan videreutvikles gjennom intern utvikling, og gjennom ren diffusjon av ideer. Men fprst og fremst kan de endres gjennom kryssing med de moderne 6stlandske formene, slik vi ser i Sundts beskrivelser av listerb6ten.

Sundt bruker racebegrepet for i forklare utviklingstrekkene og det er fristende fl trekke inn fordomsbegrepet for fl knytte sammen rasen og egen- skapen. Egenskapene ved bitene knyttes i en stor grad til typen heller enn til den enkelte bit, og han overfokuserer den tilfeldige variasjonen som inngflr i selve typen (Klepp1986). Sundt mister dermed tilgang til en stor del av egenskapene som ligger intendert i den enkelte bit. Som i de fleste situasjoner vil variasjonen innenfor en kategori vere st6ne enn variasjonen imellom ulike beslektede typer, eller kategorier. Nflr typebegrepet brukes til i fokusere pfl sammenligning mellom ulike typer vil konsekvensene v@re at selve begreps- bruken er med og jevner ut den inteme variasjonen - som er helt vesentlig. En bet kan vare god til noe, og dtrlig til noe, helt uavhengig av hva typen, statistisk sett mette egne seg til. Sundt pflpeker bare i liten grad individuelle bflters egenskaper innenfor hver type. Men han henviser derimot til at bflt- brukerene merker seg disse forskjellene og at de beste trekkene videref6res.

159

(9)

\ /

\ry"ffi\y

mt3

rtr. t. Alio.ds"fdfrg lre 'ek - t90a- X:aMk* 0 d ts SCetdd dd lds k { sh!. d}*toua q $ 2s dd

"r$s'

Tdlrs p* dsi .qto: L el*J.", r. trh $. Tih4 { ntek* {.1. ilro*te, [ tutr). {li!"C' ,' f,L!, 7' i-ttbg{'d} dd gM'

& &;b og al *uk*}, t.gtpd, r0 PttaH, ll PsFt, e &4e&!a' lt Bt*@ tt'dll u' 6{l:*

Mitt avsluttende poeng er at Sundt primart arbeider i sin samtid og ikke som historiker. Og hans fremste Onske var i bli kvitt distansen han hadde til allmuens kurn- skap, for hvis han bare var litt yngre, si kunne han f6lge en nordlandsbflt p6 fiske et helt Ar:

Ikke just for at udgrunde havets dybder og efterforske ftskens gang, men mere for at blive ret kjendt med dybden af den insigt og kundskab som denne fiskerbefolknings tusinddrige erfaring og eftertanke har bragt for dage og som hver ny slagt tilegner sig og [email protected] skulde blive et bidrag til det norske arbeides historie (Sundt 1976:183 (1864)).

Retrospektiv og komparativ forskning

Bernhard FerQyvik (1886- 1950) og Kristian Kielland ( 1 8 9 9 - 1 9 8 4 )

Etter Sundt 96r det lang tid fOr de norske bltene igjen blir studert og publisert som typer, i sammenheng. Neste par ut er Kristian Kielland og Bemhard Ferpyvik. I artikkelen.B dtane i Sogn og Fjordane. Eit Yversyn - fra I93I flpner Fargyvik med et vanlig perspektiv:

Skipsbyggjekunsti hev frd dei eldste tider stade hpgt her pd Vestlandet... Dei grunnla riker i vesterhavet.. Nordmennene var herrar der i mange hundraddr og leremeistrar i skipsteknikk og si@' manskap... Ein finn likskap millom bdtane i gravhaugane og bdter som dei brukar i dag. Dette synar at dei alt tidleg var vel inne i bdtb g gj ekunsti ( F rer@yvik I 9 3 I : I 0 ).

1 6 0

Kr. Ki e lland : Afj ord sbdt.

( N or sk SjQfartsmuseums skrift nr.28, 1939.) Bdttypen dokumenteres og illustreres mer grundig slik at formene bevares og lagres pd papir.

(10)

Ogs6 Kristian Kielland var et barn av sin tid. For fl sette konteksten for sin sfudie om flfjordsb6ten fra 1938 flpner han med en fanfare som gjaller helt fra Trgndelag til Afrika:

Sagaens Nidaros og nermeste om- egn var i sin tid det mest berlmmelige bdtbyggersted i Norge, og dermed antagelig i hele det vesterlandske kul- turomrdde, ialfald pd sitt vis... Ikke bare var nord- b o e r n e . . . i s i n e vikingskib de dris- tige og voldsomme sjPkrigere somf6r i , hrerfrerd langs alle Europas strender...

herjet i maurernes land og " slaktet bldmenn til fan- den"... Men serlig nordmennene gjorde dertil de i teknisk-historisk og geografisk hense- ende interessantere ferder over Atlan-

terhavet og Ishavet (Kielland 1938:7).

Hva har si dette med studien av bittyper il glgre - kan du sp@rre? Jo, vi har skiftet perspektiv. Og vi skifter beskrivelsesmite. Det tilbakeskuende blikk fflr overraskende stor plass i Frerpyviks arbeider til tross for at han selv har rodd fiske i en nordfjordbtt i Solund (Farpyvik 2000:30) og s6ledes omhandler sin egen samtid. Siden Sundts dager er de store vikingskipene og en rekke mindre bitgraver ved vestlandsfjordene gravet ut og gir en ny tolkningsbak- grunn. Fergyvik og Kielland er ikke ute etter 6 oppni endring. De er heller

1 6 1

Frer@yvik dokumenterte ogsd ord og nevninger, og la ofte disse inn i tegningene. (Far@yvik 1 9 8 7 : 9 7 )

KStrkjeb&t fr& Sagn

Fnla;pinq 6t'ind b4d i (htwdl n l&10 \^ ,/

Y

'le&/Mbek*

{ /

\#/

\ryH/

*gl4a8d

! [ ]o'"h, ht 24. Sat til]

21. Vat {n) 22. Se4t {a}

! 3 . S c t l l i t ' n ) 2't. Seghd tr')

7. tlaljtoen b* 2s.8itn6k* {m}

8, fmdotr {wl !li. 816 {e}

9. X&botd,'atwbwtl {a} 17. S?Ekhaet {^)

t$. Aakhak h) ,r. S.gttP*t {$

ll, Fwt&$lse{xhta*eial, 29' *;at {n}

lt. 8d*uadsslathjttawa$a*$30. $czl{ag, {n) 13. fwz*iag, tlagtrrt,l (ij il. ka**e ln) t*. tdid&ke (v) iz.$rgla&fr) /5.3a*owrlcg, dagSord frJ 3$. I. Igktp (J) t6. Flm- as ba*i? {fi ia.2. l*$c lA

17. daaxvis $) i5. Pet t])

19, Habatc, ra*6ota" {J}

36. llrcgi,wa (n)

37. Fwnkatkr {*) 5$. Bak*ollar {e}

i9. Fvam$itt {nl 'tB. Slagwtt;tjc tl) 4t. li*nnnrtitjt {l}

49. Spwt;fu lS 45. Eakramili$t (lj 41. Salipttn {nt {J. &}rr lnj 46. Sfr*lp fnJ ,r7. S$rzft' lnl ned b,tut {e) 48. Sgvkia {e}

t9^ s$rsllas, {J) 3A. S?astory {e}

51.$tjv*es fi 5?..9prad fnJ X. ,wwrk t lni 5i. $l4grm, rlagrle ftJ

ta--j-*'**

6sffi txt

adir, &4*t 55. Fww,Jrww& {*}

fi. kglrw, seglrc& {a}

17.8a1*m, bakrode {aS 58. Aa*tlvt {n) 39, Frawmg $ ffi, Slagrmsbad ffi 61. Slagren&e*,* {n) 62. Frmbaad {n}

iiI. Fwntu*k {w}

6'4- Srgtbud (a) S5. .Soiram6od f*j 66. Cxtxb*nl {a}

$7. llaii** lnl 5&. llq*oas {l) N. B.*tktt {&}

w. $ttkilsk {f}

Vl" Xsing a|i 7!. l{.it *t}

V3- t)'utt ta]a3 kaa {t}

S. Bekli,t {xt 4. frMkene {r}

5. &d}*td*e {*) ti. Fta*saaa lm)

18. Mxt $

(11)

ikke ute etter I beskrive den endringen som har funnet sted de 70 6rene som har gitt siden vi forlot Sundt og Diriks. De ser derimot noe i sin samtid, som har dype 1ortteL og som holder pi 6 forsvinne pi grunn av listrifiseringen av norskekysten, pe grunn av alle de nye spissbitene, p6 grunn av kravellbfltene og p6 grunn av motoriseringa. Deres dokumetasjonsarbeid er et svar pi

"framskrittet" som blant annet Sundt var aktivt med fl bygge opp under.

Tanken om den mytiske vikingen blandes sammen med de konkrete arkeologiske bevisene p6 kontinuitet til det fgrkristne Norge. Samtidig fryses typebegrepet ytterligere fast med 6 gi den enkelte bittype en 1000-flrig lokalhistorisk eksistens.

Fargyvik og Kielland delte landet seg i mellom. Kielland tok dfiordsb6ten og nordmgrsb6ten. Faergyvik tok resten. Det vil si vestlandsb6tene (som han delte inn i sgrvestlandsbitene, midtvestlandsbitene og nordvestlandsbfltene), nordlandsbitene, de samiske elvebitene og noen eldre innlandsb8ter av vestlandsk karakter. Men bitene p[ @stlandet hadde ikke si stor interesse lenger for disse to eller noen andre i samme generasjon. Frer6yvik gj6r en impo- nerende stor og viktig jobb med 6 dokumentere, mile opp og samle inn b6ter til norske museer fra 1925 til 1950 (Christensen 1996, 1992:12, Fnr4vk 2000:36ff), et arbeid som har hatt umeteHg stor verdi for hele studiefeltet, og vir forstAelse av de vestnorske b6tene.

Arne Emil Christensen (f. 1936)

Med Arne Emil Christensen kommer studien av de folkelige bitene inn pi universitet. Han reetablerer en tradisjonsrik arkeologisk bfltstudiepraksis med en etnologisk orientering mot hverdagslivet og manns minne. Oselveren, en vestlandsk bit med tre bordganger, og siledes noksi lik den minste b6ten fra Gokstadfunnet, stflr i serklasse for Christensen. De to presenteres silnmen for 6 synliggjpre kontinuiteten pfl en pedagogisk mflte (Christensen 1998:78).

Christensen har milt opp et stort antall biter fra hele landet. For fgrste gang pe 100 er blir ogsi de pstnorske bittypene inkludert i det gode selskap.

Om det er egen praksis som fritidsbfltbruker, om det er gjennom den svenske etnologen Olof Hassliif og Skagenakprosjektet, eller om det er i form av en altomfattende dokumentasjons-innstilling at han mgter den Ostlandske b6t- typen har jeg ikke f6tt ut av kildetilfanget. I hans artikkel Innlandsbdtene, spennende men lite kjent (Christensen 1996) er det dokumentasjonsbehovet i seg selv som stflr i sentrum. Bfltene har hatt stor betydning, ogsfl i innlandet, og inngir i det han beskriver som "de kulturgeografiske dialektene i Norge".

Den totale kartograferingen av Norges bflter er et viktig prosjekt som et kildemateriale til eksisterende og potensielle arkeologiske funn. Hans komparative intensjoner kan vi ogst finne igjen i studier pfl tvers av en rekke typer, som tar utgangspunkt i enkelttrekk, slik som i tilfellet for studien av vengbflter pfl vestlandet (Christensen 1990).

r62

(12)

Christensens metode bestflr i 6 mile og tegne ut b6ter og fl diskutere med bfltbyggere.

Hans intensjon er e kommunisere pa tvers, imellom ulike bittyper og landsdeler, og bittegningen er hans viktigste medium. Han skriver:

Det krever en del tre- ning d lese en tegning, og d lage en, men ndr man f@rst har fdtt Pvet seg opp, gir studiet av tegninger bra grunn' lag for d sammenlikne bdter, og det finnes muligheter for d regne seg til mang av en bdts egneskaper ut fra tegningene (Christensen 1992:71).

Typebegrepet er muligens enda mer nyansert enn hos Frcr@yvik, men mellomkrigstidens vikingromantisering og lokal, eller nasjonalpatriotisme finner vi ikke hos Christensen. Hans perspektiv gflr derimot utover Norge og Norden. Det arkeologiske og kulturelle materialet kjenner ikke dagens admi- nistrative grenser (Christensen 1998:76). Christensen er sterkt ptvirket av Hassldf og betegner den nordiske bfltbyggingstradisjonen med utgangspunkt i hans begrep skallbyggingsteknikk (Christensen 1992:23, Hasslijf l97O:43).

Dermed brukes byggeteknikken som utgangspunktet for en konvensjonell kulturgeografisk bflttypeinndeling (Christensen 1983 : 1992).

Christensen har ikke publisert inngflende om noen enkeltsttende bittype.

Han har pfl den mflten fortsatt i Diriks komparative and og i ffed med Sundts Onske om en dypere taksonomisk presisjon. Denne forbindelsen til Sundt presiserer Christensen selv (Christensen 7992:9). Det retrospektive perspektivet er tett knyttet opp mot hans arbeidsplass pi Vikingskipshuset ved Universitetet i Oslo. Med det retrospektive perspektivet, og fokus pi konstruksjonstrekk heller enn prosesser, er det naturlig at de nye overgangstypene og de pstnorske b[tene dekkes i mindre grad.

Bitbyggingsstudiene blir trukket videre pi 60 og TOtallet gjennom doku- mentarfilming av bfltbyggere i aksjon og intervjuer av enkeltbitbyggere (se eks. Christensen 1963). Betydningen av hindverkspfosesser i Christensens

A. E. Christensen har publisert en mengde bdttegninger og korte tekster i bladet Kysten.

Oselveren har en del likhetstrekk med G okstad- feringen.

Korsoppmdling 1996, Oselververkstedetl Christensen.

(Christensen i Kysten 3-1997

r63

J![II}:T$II}ENATEN

vv \*/

. . - - b E i

&t w t bn*fan t l94t-J6&a. Dd te le e brstk rdt ii tA ei4 tp6, ttt{dtfaEry. tffi W t@ Iar w t*d og dt te he w 12-13 er, {atunq d b&e *itb ret ta het@ @i8*

&e 6ddtpd *t& ag ts.

I6iwwiln*rrljtrr*rRrd!,,e

&wryp &Jbt€rwitbtute,- sa @de i M di t*h&&e qS*&

w k w n e q e t j & t @ * q dtlh Aa tN t wt ' lYoJ. 8&* w a

Eod ttobAt. w widt tenmd4 &n U, il.a7tud diti. ffiL*@.ry i htn*

tdsd

bs .r tt*e @ i futege # &&w w

*.n'tu A w ry! alt t fa4bu d qd dkbt6r,Mnd6ptutugatte '

ha $ttus i twwlt e. Mh gtn d H o d w t q < t d E o E W

8tu bk,"AtWAqftdliryb8t N s @ K u l t u b i l f r t t u @ e t u i l - tb dts rt* rd icrtsg 6 id6e i

ltlndrra;{. r aifs m d t&# #Jtr

Sqqrw@ d*d'dtybd e

l d t l h 1 8 5 0 . l W u r c d f u t u s a d i drttcfut,oldt 4144

I f u p * t l e & s s t o n J d w n a 6odlid6. hsrn nld.'n"'d' a tu ih.w,Mr*tuMbdhdd de.-AlMwt b'&i tutuehilpd Wrytl&Evlt bee, Dattu M b N 8 8 w 9 * , b l t u X d hw tstd6, Errtq., Ntbq tper ied qt'da tulwflmt dl lMss.'.

LilAgyeWIW.

t t @ @ 6 d t M t r l n e l *

& M & a { t : b U e } N 6 t @ h e brgd d6. og te h e VFld.

F d W t w M t u d W r i & a q

w

ta&

G * # '

@

(13)

bitbyggerforstielse finner vi blant annet i hans artikkel om bitbyggerverkt6y og lereprosess (1970). I den grad han forholder seg til byggeprosesser er det gjennom utvendige, heller enn gjennom subjektive innfallsvinkler. Hand- lingsperspektivet er ikke fulgt opp i videre grad senere publikasjoner, til tross for han bflde har en genuin interesse i hindverksproblematikken, og stor breddekunnskap.

Etter Bemhard Frer@yviks dgd i 1950 var den en institusjonell vilje til at dokumentasjonsarbeidet skulle fortsette. Bide Knut Weibust ved Norsk SjO- fartsmuseum og Atle Thowsen pi Bergens Sjgfartsmuseum ble opprinnelig ansatt for 6 dokumentere smibiter. Weibust har hovedsakelig skrevet om prammer og biter fra innlandet mens Thowsen har forfulgt hardangerbitenes p6virkning pt Shetland. Begge har imidlertid endret arbeidsfelt (se Weibust

1958:1964 og Thowsen 1966;1969).

G0the G6thesen skal nevnes pi grunn av hans arbeid med bflter ved skager- rakkysten og Oslofjorden. P6 1970-tallet benytter han de samme typebegrepene som Diriks, men presiserer samtidig at "egentlig var det vel like mange bflttyper som det var bfltbyggere" (Ggthesen 1977). Utsagnet under- sffeker det mer kaotiske preget gst for den magiske grensen. Ggthesen trekker inn lystbitbegrepet og motoriseringa og diskuterer overgangen for disse smibitene, fra hjemmefiske og sm6transport til lystseilas. Dermed fdr vi et nylt m6te - mellom det folkelige og elitens bittypepreferanser. Ggthesen har dokumentert biter, bfltbruk og samlet inn en rekke bflter til bfltmuseum.

Syntese av den komparative (retrospektive) skolen

Dokumentasjonsbehovet for disse bitgranskeme er forent i en og samme praksis; oppmfllingstegninger og beskrivelser av bfltformer. Perspektivet har imidlertid endret seg ilgpet av perioden. Med Kielland og Fergyvik fflr vi en lokal fokus og Oket detaljrikdom pi selve bfltkonstruksjonssiden og pfl form- studien. Bitene er ikke lenger typer med egenskaper men heller selvstendige eksemplarer, da hver tegning blir sett pi som en objektiv og unik beskrivelse, og hver innsamla bat far tale for seg selv. Bflttypene videreutvikles taksonomisk, og typebegrepene brukes med den stprste selvfglgelighet. Vi kan kategorisere mellomkrigsgenerasjonen som utpregede positivister i sin doku- menterende orientering. Deres blikk var, retrospektivt, eller vendt bakover.

Som Oystein Fargyvik skriver om sin far Bemhard: "Di meir han arbeidde di klflrare sig han samanhengen med fortida..." (Frerpyvik 2000:31). Frerpyviks bfl tbyggingsbeskrivelser er konsentrert rundt ordbruken og verktpynavnene heller enn prosessene og intensjonen i bfltbyggerenes handlinger.

Handlingene er redusert til eksempler pi bruken av for eksempel mfllered- skapene heller enn selve mileaktiviteten. Kielland (1938) pi sin side skriver ikke om bitbygging som en menneskelig prosess, men beskriver "bygnings-

164

(14)

delenes sammensetning og benevnelser" og tilstreber sflledes objektivt heller enn perspektiver. Effekten av dette bflttypesynet som omhandler den unike b6ten som en "type-representant" ser vi i den ekstremt kontekstfattige infor- masjonen vi finner sammen med de bitene som er samlet inn til museene. Her er det verken beskrivelser av mennesker eller handlinger og det kontekstuelle knyttet til den enkelte b&ten er ofte begrenset til stedsnavnet som b6ten kommer fra.

Vi kan se typeorienteringen ut fra et historisk-geografisk metode-syn.

Urtypen er viktig, men etter hvert legges mer og mer vekt pi historiske forlgp som et ikke-evolusjonistisk begrep (fr. Stigum 1946). I arkeologisk sprflk- drakt kan vi kalle innfallsvinkelen en historisk partikularisme (Olsen 2000), med en gryende form for konteksfualisme.

Typebegrepet har sfl langt medfprt en mer visuell og statisk tilnrerming.

Christensen bruker betegnelsen typegalleri i sin beskrivelse av de norske bittypene (Christensen 1992:28), et begrep som gir stilhistoriske heller enn bio- logiske assosiasjoner. Det er altsi ikke biten i bruk som stir i fokus ved typen, slik vi sfl hos Sundt. Det er biten som form, biten som avtegnet form, biten som museums-objekt og til en viss grad ogsfl b6ten som byggeaktivitet som teller. Nflr det arkeologiske og historiske perspektivet koples sammen med kildesynet gir det ikke rom for 6 trekke sikre slutninger pi brukssiden. Studien av b6ttyper tenderer her mot formmessig komparasjon.

Retningen kan avslutningsvis betegnes ut fra politiske perspektiver. I begynnelsen i form av en norskdomsmaner som understreker rikets serpreg og rettigheter. I Christensens skikkelse innehar det komparative perspektivet en omvendt, eller ikke-nasjonal effekt i det innfallsvinkelen ser kulturvaria- sjoner i et nordeuropeisk perspektiv heller enn i det skandinaviske eller norske perspektiv slik vi si det fra mellomkrigstiden (se HOjrup 2000). Det fokuseres pi form heller enn pi symbolbetydning. Bittypebegrepet er blitt endret fra fl ha en sterk, lokal normativ tendens med Kielland og Farpyvik til Christensens langt mer deskriptive og 6pne, komparative holdning.

Revitalisering; med nye blikk pd kulturelle prosesser Asbj4rn Klepp (f. 1944)

Etnolog AsbjOm Klepp tar pi 1980-tallet utgangspunkt i bfltene fra Trgndelag og Nord-Norge og ser pi kulturelle prosesser i ulike endringsperspektiver.

Her trekkes bide Okonomiske og sosiale prosesser inn i bildet pi en helt ny mite. Hans perspektiv pi bflttypene er 6 se p6 kunnskapsformasjoner i overgangen mellom ulike typer. Han gdr aktivt inn i endringsprosessene knyttet til listringsb8tene eller spissb6tene (Klepp 1980; 1988). Men i hans bok om bitene i Trgndelag og Nord-Norge er hans Onske 6

1 6 5

(15)

Qke forstdelsen for hva som bestemte og begrenset formen pd de gamle bdtene,ved d beskrive dem i sammenheng med de nerings- og samfunn;furhold de engang tjente. Nettopp denne dimensjonen blir iblant borte i dagens veteranbdtmiljp. Bdtene har lett for d bli vurdert isolert, som lettseilende og malerisk @yenslyst til ren for- nqyelsesbruk (Klepp 1983 : l2 ).

De ulike bitene mi i henhold til dette perspektivet forstfis ut fra sin Oko- nomiske og sosiale kontekst. Typen m6 tolkes, ikke bare som en form, men ut fra en tid, - sin egen bruk - i sin samtid. Til tross for at Klepp vll forstd bfltene og bittypene ut fra en kontekst, kan neppe hele denne konteksten trekkes inn Klepps bittypebegrep.

N6r Klepp under overskriften skrogform og bruksegenskaper gfu inn i l800talls-diskusjonen om vest og 6stlandske bAtfasong, kontekstualiserer han den med utgangspunkt i gkonomiske relasjoner, men lander diskusjonen i sine egne praktiske bfltbrukserfaringer (Klepp 1983:66). Klepp diskuterer mer enn noen av de foreglende forfattere behovet for aweininger mellom mot- stridende faktorer som bittypen bygges opp rundt og han gir mer inngiende inn i selve seilasen. Bittypenes endringer settes inn i en sammenheng. Vi kommer for fprste gang siden Sundt tilbake til bitbrukeren som en aktiv akt6r og ikke bare som en gitt faktor i typens utvikling.

Jeg har ovenfor hevdet at bfltbruken er implisitt komparativ, og at bflt- brukerne ser typene opp mot hverandre. Men nflr man erfarer og diskuterer biten i bruk er det vesentlig at det ikke bare er de visuelle eller estetiske aspektene som innebeerer et komparativt element imellom ulike typer. Biten i fart medf4rer et sammenligningsperspektiv, sifremt det er andre b6ter i nrer- heten. De gode og de d6rlige bitene skiller seg raskt ut. Klepp betegner nord- landskysten, under fiskeriene som "en skipsmodelltank i full mfllestokk, hvor b6t og mannskap hpstet heder eller nederlag etter som seilasen l6p av i forhold til konkurrentene (Klepp 1983:15). Klepp (1983b) har ogsi levert komparative bidrag i en bredt anlagt presentasjon av flatbunna smflbiter.

Jon Bojer Godal (f. 1937)

Jon Bojer Godal gflr inn i bfltstudiene pi en ny mflte. En av hans metoder er i tilegne seg hindverkskunnskapen gjennom handling, slik som Sundt hadde lnsket 6 tilegne seg bitforstielsen gjennom praktisk bruk et irhundre tidligere. Godal sin innfallsvinkel er gjennom bitbyggerens og bfltbrukerens perspektiv og han har fremprovosert en stor mengde presis, og bredt anlagt kunnskap i de gamle bruksmilj6ene. Godals dokumentasjonsperspektiv kan oppsummeres gjennom tittelen p6 hans bokserie: "Dei gamle forstod mykje".

Men hans praktiske innfallsvinkel har ogsi erkjennelsesmessige konse- kvenser, fordi det gir fpringer for hvilken vei blikket er vendt. Og det har

166

(16)

betydning for Godals behov for et altomfattende b6ttypebegrep.

Godals innfallsvinkel kan blant annet sokes med bakgrunn i hans periode som rektor ved Fosen Folkehgyskole.

Det var en periode med samfunnskritikk, hvor altemativbevegelsen sto sterkt. Altemativbonden og kystfiskeren stflr for en langsiktig og fram- tidsretta praksis som pi sarnme tid var tufta pfl kontinuitet. R6seilingen og bitbyggingen ble revitalisert og formidlet gjennom en seilas til Island i 1974. Den praktiske seilasen frempro- voserte bide beundring for bitene og en vilje til fl forstfl mer. Islands- seilasen resulterte ogsi i at milj6et rundt Fosen Folkehoyskole fikk bygget flfjordsfembPringene Hugin og Munin. Bitene ble brukt i opplerings-

MAT.TSKJEMA - AFJoRDSBAT Naulidmdfiksjm

MAlstad Dalo

Kmraktpemn

Eigr

ByggestadlF'€ga Byggeer Rom-tal

Rwtrlfrffi

Lrngd p! hslre an

S|mAl StaFr"mil f@

BsdbpgdFidt innY.

att

r/8 hals {bot!) ved:

ROMLENCDERbaKe|it B.kskok

Fmmm

llaml-rem

!:s

l/4 hals Yed

Ancdstri'nidt Fmska|f|

l/4 sns

Fmtst

Plrssedngevrcng atl Plalserilg fotstf att Fststrtre fors@

Pl6*ring vilt

Phmring srikkbol (ffi franbmd) ftnn

frafr

Pl{ssilgske$bl Kva slags skarithol

Av$etrd *kaut * &€ril$e t rgdkjgl

Ske Cltikjdfre

kring em

Frem*e-Msodd Fmlon

(trilt fre sktre HO) (l ikjmel nedanftr fiyntr vi bikfi--' " i sa&n fq i skrive tomfi,)

I*ebad

oyemed p6 skolen og de deltok pfl Lofotfisket i skreisesongen. Den norden- Mdleskjema-fta Eldiarn og

fjelske riseilingstradisjonen tungerer ne som en modeme merkevare hvor f;i;jli,?it,K,:;'"r,

bide identitet, kvalitet og kunnskap knyttes sammen i en praksis. form'av relasjonir kan "

Godal har ikke bare arbeidet ut fra problemstillinger fra 1800tallets bit- behovetforstatistisk bruk. Samarbeidet mellom Vikingskipsmuseet i Roskilde og Godal har hatt ':{:;f:;:::,r;:;'fl'"/*oil stor betydning for begge parter. Brpdrene Andersen i Roskilde har arbeidet ifutl stprrelie. Skjemaene mye ut fra Nordlandsbiten, blant annet med en eksperimentell grunnholdning ska.l,inneha bdde",

(Andersen og Andersen 1980), og med en komparativ innfallsvinkel ti'i i;i!'rtrrfil"f#:::f;:,Yr"

vikingtidsseilas og bitforstielse (Andersen og Andersen 1989). Jeg skal alli- ndtiiie bdtrypen.

kevel ikke gfl inn i deres arbeider her.

r67

(17)

I Norsk handverksutvikling, tidligere Hindverksregisteret pi Maihaugen, arbeider Godal med bide dokumentasjon og viderefgring av kunnskap. Han ser kulturminnevemet sin oppgave i ikke 6 reflektere identitet eller lage

"Ieater" der vi kan "oppleve" fortid, karakterdrag eller identifikasjoner...

Oppgaven blir tvert om, skriver han; "fl forvalte kulturarven pi en slik m6te at vi kan (ta vare p6 altemativer og) gjd,re nye valg. Gjenstanden har interesse som berer av kunnskap". Godal er dermed ikke ute etter "stilarter" som han skriver, ei heller 6 lage et Linnee'sk system av bettradisjonen (slik Sundt gnsket), men fl fgre videre den kunnskapen som hviler i former og arbeids- miter (Godal 1995:9).

Gjennom viljen til I forsti bfltbruken og bitbyggingsarbeidet som en rasjo- nell og effektiv virksomhet har Godal arbeidet med tre innfallsvinkler. Han har studert byggingen av enkeltstflende bittyper, han har mfllt gamle bflter og han har brukt bitene aktivt. Men hans litterare produksjon har ogs6 besdtt av fl bygge synteser mellom ulike bittyper, over tid og rom. Vi skal gfl inn i de ulike innfallsvinklene.

Jon Godal har i samarbeid med nordlandsbttbygger Gunnar Eldjarn og flfjordsbitbygger Einar Borgfjord dokumentert og revitalisert disse to b6t- typene. De har laget detaljerte byggebeskrivelser over de to bflttypene, som fglger hele arbeidsprosessen fra informantene gir i skogen for 6 finne mate- rial - til sjpsetting, rigging og seilas. For seilas med bitene har de en rekke informanter.

For fl forsti bfltens form og egenskaper, og i finne fram til hvordan det var mulig for bitbyggeren 6 holde orden pi mange bitstgrrelser samtidig har Godal arbeidet statistisk. Utgangspunktet har va:rt 6 mflle opp biter p6 de samme milestedene og med de samme milemetodene som bitbyggeren selv har brukt. Han har siledes ikke vrert ute etter a tegne bitene, men han har s6kt fl finne fram til regler og ngkler som kan brukes for 6 forstd b6ten, og for 6 bygge nye bflter. Derfor har han arbeidet dialektisk, imellom bfrtbygging, oppmiling og formforst&else innenfor enkeltstAende bittyper. Godal har foku- sert pi reglene som bitbyggeme har forholdt seg til, pfl en slik mtte at vi kan si at selve reglene er en del av den enkelte bittypen.

For Godal er bittypen ikke dokumentert f4r en kan gjenskape typens grunnform og en rekke spesialtilpassa tilfeller. Form6let, spesifiserer Godal er ikke A lage teorier, men fl "kunne ta prosedyrene opp igjen". Teoriene fungerer for 6 "dra tingen nnrt" Iil seg. Til en definisjon og omtale av en bdttype spesifiserer Jon Godal (1995) et trettitalls faktorer eller trekk ved biten, alt fra utforming av kjOl til skrogfasong, bruksmgnster, redskap og uforming av naustet. Godal kritiserer deretter eksplisitt den typologiseringen som er gjen- nomf@rt fordi den inneholder svert lite av dette.

I typologiseringa vil det vera ei etter mdten ytleg og lite detaljert handtering av dei elementq som er lista opp ovanfor. Ein tekfor seg 1 6 8

(18)

det umiddelbart synlege og tilgjengelege. Nmare vurderingar av kvi- for ting er som dei er, hqyrer ikkje til i typologiseringa. Definert pd denne mdten er det Qpologiserande arbeidet ndr det gjeld bdtar i Noreg kome ganske kort (Godal 1995:22).

Utgangspunktet for Godals typebegrep og den statistiske forstflelsen ligger gjemt i tre forhold som kan samordnes under Godals hovedbegrep "biten som system". Pfl det fgrste niviet finner vi "feringen som protobit". Protob8ten fungerer som b6tbyggerens utgangspunkt. "Protobiten er en faering som er 8 alen lang. Det er denne som konstituerer dei grunnleggjande draga i typen"

skriver Godal (2000:7). Protobiten er norrnalbiten som fungerer opp mot normalreglene til bitbyggeren, men kan godt vare rekonstruert basert pi et statistisk mflleresultat. Protobflten kan forstis ut fra bestemte mfllesteder og lengde-bredderelasjoner i biten. Denne typen kunnskap har Godal fra infor- mantutsagn og han har bekreftet og utvidet systemet giennom egne statistiske arbeider.

P6 det neste nivflet har vi skaleringsreglene som tar utgangspunkt i protobiten, eller feringen og viser relasjonen imellom bfltstgrrelsene. Godal lerer noen konkrete skaleringsregler, og tar utgangspunkt i utsagnet "alle tal bor i faringen" (Eldjam og Godal 1990 bind 4:7) for fl (re)konstruere andre sett med regler.

Pl det tredje niviet har vi sammenhengen mellom bruksreferansene og b8tbyggerens tolkningsevne. Her kommer nivflet som tar for seg bruken av reglene. Bflter som er avvikende fra hovedsystemet kan forklares ut fra at de er tilpasset spesielle bruksbehov, noe som eventuelt kan bekreftes gjennom slitasjespor og merker etter ekstrautstyr pi bflten.

Fra denne viktige og dype innsikten i enkeltbittyper, spesielt innen de nordenfjelske bittradisjonene skal vi ta skrittet over i Godals syntetiserende arbeid. Ogsi her har han et prosessperspektiv, nflr han arbeider med sammenligning i tid og rom. Jeg tar utgangspunkt i hans artikkel. "Measurements, Figures and Formulas for the Interpretation of Westem Norwegian Boats and Viking Ships" og siterer (i min oversettelse):

Langs norskelqsten jinner vi en familie q.v n&rt beslekta bdter.

Nordlandsbdten er en av dem, og pd mange mdter den mest moderne. Utgangspunktetforfasongenfor disse bdtene er i hovedsak kodet med tall. Hemmeligheten bak bdtens struktur er dermed en slags nummerisk kode. Sp@rsmdlet her er: I hvilken grad kan fasongen av vikingskipenes skrog bli uttrykt som en nummerisk kode, pd samme mdte som vi kjenner fTa l9)}tallets vestnorske bdter"

(Godal1990:57).

Her generaliseres de nordenfjellske utmilssystemene som Godal har fra informanter og statistikk over pfl andre b8ttyper over tid og rom. Den samme formen for generaliseringer og overfgringer kan vi finne igjen i en rekke pro-

r69

(19)

sjekter som er gjennomfgrt etter inspirasjon fra Godal, slik det er gjort i Hardanger (Egstad og Kristiansen 1992) og slik jeg selv har gjort det i Sogn (Planke 1994).

Det spgrs om ikke den handlingsbaserte rekonstruksjonstradisjonen spiller oss et lite puss. Nir vi rekonstruerer hflndverk blir vi avhengig av 6 reflektere over en mengde yalg som i en normal htndverkssituasjon ikke blir lagt fram som presise regler, og som ikke engang tenkes over. A glgt" om uformelle tendenser eller vage regler til spesifikke, matematiske formler medfprer at vire nybygde biter blir ganske bra. Men det medf6rer imidlertid ogs& at en lflser forstflelsen opp i nye norrnsystemer, som fungerer ut fra helt andre forut- setninger. Defte er et paradoks nflr vi vet at selve hdndverksaktiviteten og ikke bare biten st6r i sentrum for Godals forskningsaktivitet. Om denne typen relasjonell og skaleringsorientert bfltforstielse har vert en del av den gamle skjulte bfltbyggerkunnskapen over hele vestlandet er fremdeles et ubesvart spprsm6l. Med relativt normfaste bflttyper, ut fra visuelle kriterier og en hel- heflig b6tforstflelse, vil en alltids kunne mile seg fram til en rekke relasjoner.

Det er et spprsmal om metodisk innfallsvinkel, systematikk i studien, signifi- kante verdier og tro. Bitene som bygges ut fra de nye normsystemene blir pi denne mflten godt irurenfor tradisjonens godkjente form-awik. Men hand- verket vil bli noe helt annerledes enn det det engang var.

Hvor normativt typebegrep en har er avhengig av perspektivet.

Christensens deskriptive overblikk, er hovedsaklig uten handlingsinnfalls- vinkel, men den behandler alle forhold likeverdig. Godals normative blikk tar utgangspunkt i bitbyggerens handlinger, og de fgringene som det ligger i 6 rekonstruere handlinger: Man tvinges ttl 6 gtrOre valg. Det er ingen tvil om at Godals metode har vrert svart vellykket for i fremprovosere en stor mengde dyp og sikker kunnskap innen enkeltbittypene som han har arbeidet med. I det man dokumenterer enkeltbitbyggere er det et stort poeng i 6 finne fram til bttbyggerens normativitet. Her fungerer protobflten godt, som det Klepp ville kalt "bflten som kognisjon" (Klepp 1980; 1988), og detjeg selv (Planke 2001) kaller bitbyggerens perspektiv.

Blandingen av en syntetiserende innfallsvinkel og normativt forhold til kultur skaper imidlertid problemer nir det settes opp med et ideal om kilde- kdtikk og sikker kunnskap. Det mi kreves stor glad av varsomhet nir man generaliserer slutninger imellom ulike bittyper. A trekke slutninger fra et utvalg av biter og dermed i konstruere en bittypeforstflelse er derimot relativt uproblematisk. Problemet kommer ndr man, ut fra en slik konstruksjon trekker slutninger fra den konstruerte bittypeforstielsen og tilbake til enkeltb6ter. Her kreves en annen form for forsiktishet.

Gunnar Eldjarn (f. 1952)

Og det bringer oss over p6 siste gruppe av bflftypestuderende virksomhet. Det er de som driver historisk rekonstruksjon, og som publiserer sine arbeider 170

(20)

primert gjennom sin bttproduksjon.

Saxe Bjorkedalen, Einar Borgfjord, Harald Dalland, Svein Erik Aya og Gunnar Eldjam har bygget og publisert btter som vitner om inng6ende studier av sine respektive bet- typer. Ikke bare rekonstruerer de biter innenfor et flytende typebegrep, men de er ogsfl med pfl a forme bittypene videre i en ut- v i k l i n g s p r o s e s s hvor bitene tilpas- ses nye bruksfor-

hold. I tillegg formidler de sin virksomhet gjennom egne tekster, gjennom papirforskere og joumalister, gjennom diskusjoner innenfor bide fagmiljg og lokalmiljp, gjennom seilaser og gjennom A lare opp nye generasjoner med bitbyggere.

Gunnar Eldjarn har arbeidet tett sammen med Godal p6 nordlandsbf,ten (Eldjarn og Godal 1988;1990). Eldjam har ogsi arbeidet med 6 forsti historiske endringsprosesser, blant annet for 6 vise hvordan battypen ikke n6dvendigvis overlever i sin form, men gjennom en kontinuitet i tankegangen og forstielsen til bitbyggeren. Han har vist hvordan den gamle nordlands- b6ten og den nye sjarken er bygget ut fra den samme forstaelsen. Han tar her utgangspunkt i kunnskap knyttet til bitens bevegelser i sjoen, manipulasjon av de samme forholdstall og skaleringssystemef, og en sterk kontinuitet i materialforstielsen (Eldjarn 2000, Eldjarn og Kramvig 1998). Denne formen for innsiktsfulle historiske analyser er tradisjonsspesifikk og mfl ikke sam- menblandes med Godals komparative synteser mellom ulike bflttyper.

Hvis man skal kunne godta en nybygd bflt som en fullverdig form for publi- sering av et forskningsresultat er viktig at dette uttrykket oppnir en systematisk og kollektiv bedpmming, i form av tekster og anmeldelser. Forst nflr intensjoner og meninger blir klart spesifisert innenfor denne formen for tradisjonsarbeid og rekonstruksjonsvirksomhet blir det mulig I gjennomfore

t 7 r

Eldjarn og Godal III.

1990: 128) Diagramfor bording pd nye rdseilsbdter (Eldjarn III, s. 128).

Her ser vi informasion for hver enkelt bdt. I tillegg er det trukket opp to streker (regler) som enten er trukket ut av en analyse, eller lagt inn i diagrammet ba s ert p d informontut sa 8n.

A = SKYETT-NIPE o - lORttRto0E' . " eOR06Rg0tr x " BORO6R€'E . . . . , . . . " ov-&sM jN6glrAt - - - - - - . O/-R€M 3lLDa6A8N-

e #([sat' BAT

^ A a

^ aaa

. + a

lll*li r,

ttj.aq.

:,i'll Ii'r

r i r i " r o

.i.tJ

6 ? 4

e r,"o

* n ,ri +if I i r \ s i \ T :

j o 6 , P t " r j

r --r---T_---t---i

u 4 s &

-4w

s

? i ? y '

s q * i a ROv5r€Mtr | ALtN t-T,---r----T+

n a

ffiilt

! 1 ? n q & l { f d

(21)

flpne diskusjoner. Mitt hflp for hindverksforskningen er at den i st@rre grad vil greie 6 gj@re det subjektive eksplisitt gjennom utsagn og kildehenvisninger istedenfor hfors@ke hglgre det subjektive objektivt giennom generaliseringer.

Hvilke metoder som benyttes i denne forskningsprosessen vil pi sikt vare med 6 pflvirke btttypeforstflelsen og selve bittypebegrepet bide i form av de komparative formstudiene og i form av de prosessorienterte dybdestudiene.

Kulturminnevemet, kulturforskningen, h8ndverkeren og bitbrukeren har ulike perspektiver og problemstillinger. Dermed er det ogs6 rom for at ulike oppfatninger fungerer side om side. De ulike milj6ene har ulike krav til et typebegrep, og ulike krav til studier av b6ttyper. Om man kan gjenskape en bittype er et godt mfll p6 at man har forstitt essensen, og dokumentert grundig nok. Men det har liten verdi hvis en primrert arbeider ut fra komparative eller kontekstuelle problemstillinger. For mitt dybdearbeid innenfor bflt- bygging har problemstillingene vert knyttet opp mot I finne bitbyggerens perspektiv. Dermed har jeg ikke behov for type-orientert litteratur eller for formelle beskrivelser av typenes bestanddeler - som typer. Vitenskaps- teoretikeren Michael Polanyi har pipekt at

" en ubegrenset klarhet kan @delegge vdr forstdelse av komplekse saker. Unders\k enkeltdelene i en helhet npye og deres mening forsvinner, vdr oppfatning om helheten blir @delagt...Hvis vi ser mer generelt pd det, sd er det fundamentalt feil d tro at fordi enkeltdeler er mer hdndgripelige, sd gir kunnskap om dem en sann oppfatning om ting" (Polanyi 2000 [ 1966] :27-28).

Derfor mfl helheten, biten, typen, ikke bare forstfls som sine enkeltele- menter, men som en helhet. Og her er holder verken beskrivelser, statistikker eller tegninger - i seg selv. Objektiv beskrivelse blir siledes umulig p6 dette niv6et. Her kreves derimot innlevelse i selve biten, prosessen og kulturen.

Som kulturforskere mener jeg at vi kan fortsette I gi normativt tilverks, sifremt vi 96r via fl studere enkeltindividers subjektive perspektiver, og ikke fors6ker t skape en objektiv og altomfattende normalitet i form av synteser.

Om jeg skal sgke etter andre prinsipp fl forsti bitene ut fra, som kan bryte med de geografiske og estetiskorienterte typebegrepene mfl det vrere med utgangspunkt i handling, i form av b6tbrukeren eller bfltbyggerens subjektive forstflelse, heller enn gjennom fl forsti typen i form av enten regler og estetisk eller i form av tegninger og visuelle beskrivelser. Da er perspektivet vendt fra den objektive bflttypen i seg selv til 6 dokumentere bittypeforstielsen hos enkeltindivid. Her er det ikke min forstlelse av sammenhengen som er milet.

Derimot sg,kes bAten og typen ut fra enkeltindividets forstflelse av konteksten.

Denne innfallsvinkelen ligger imidlertid utenfor oppgavetekstens rom, og er behandlet andre steder (Planke 2001). En annen m6te fl stykke opp virkeligheten pi er 6lese bitene pi tvers av regionene ut fra bruksomride og bruksegenskaper. Hvordan egenskapene i fjordbflter, skjrergirdsb6ter og havbiter er 172

(22)

l6st i de ulike distriktene kunne gitt spennende oppdeling p6 tvers av bdt- typenes estetiske, visuelle eller konstruksjonsmessige trekk.

Klargj Brende typebe grep ?

Til tross for at jeg har pipekt svert ulike metoder, perspektiver og mfllset- ninger bakenfor ulike typebegrep hos ulike forskere stflr vi allikevel pi hverandres skuldre, benyffer hverandres begreper og beskrivelser for 6 se lengre og skarpere.

Hovedkonklusjonen er at vi nfl har en relativt god breddeforstielse av typene, p6 et visuelt plan, og mange eksempler pi disse bitenes form. Pfl den annen side har vi ffllt endel spesifikke eksempler p6 dybdedokumentasjon av enkeltstflende bflttyper. Alle disse er allikevel mangelfulle, hvis vi skal ta med oss et endringsperspektiv og ikke l6se typene fast i mellomkrigstidens bit- forst6else. Om vi skal si oss forng,yd med utviklingen, fra fremtidsrettet, til komparativ/ retrospektiv og til revitalisert bflttypeforstielse henger i stor grad med hvilket perspektiv en har. Med et handlingsmil, og med en vilje til 6 gjenskape b6de bitene og bttbruken er det svrert langt igjen. Med et komparativt m81 om fl avdekke variasjonen og de mange typer og mellomformer, pi en inkluderende mite og uten sterke normative f6ringer, er det like langt igjen.

Si til sporsmilet om typebegrepet er klargj/rende? Er typebegrepet noe som 6pner eller lukker for ny innsikt? Er typebegrepet en rest av et objektivt oppdrag i en subjektiv verden? Ville det vrere bedre 6 fokusere mer? Nils- Arvid Bringeus betegner den taxonomiske systematikken som en fakta- positivisme. Det komparative perspektivet kan baseres p6 to metoder; som statistikk eller som kartografi (Bringeus 2000:53). Begge systemer medfprer at man sammenligner detaljer. Dermed fflr klassifikasjonen 'omakt

over tanken". Jeg skal pi ingen mflte pistt at monsffe, regelmessigheter og kultur ikke finnes. Men det at vi som kulturhistorikere og hermeneutikere er ute etter 6 forst6, heller enn 6 forklare trenger ikke fl medf0re at vi mi losrive oss fra typebegrepet.

Poenget er nettopp at typebegrepet har makt over tanken, blde for kultur- brereren og kulturforskeren, og at vi mi s6ke gode kategorier som passer opp mot vire problemstillinger. Vi har sett at typebegrepet mt forstfls ut fra hvordan det brukes. Typebegrepets iboende normativitet henger sammen med en fokusering pA de sentrale tilfellene, pi reglene, pfl de beste tilfellene, pfl protobiten. De geografiske og utviklingsmessige mellomtypene kommer ikke med hvis de ikke har kildemessig, teoretisk el1er metodisk interesse, slik vi ser hos henholdsvis Christensen, Klepp og Godal.

Godal er den fgrste som gir aktivt inn og kritiserer typebegrepet vesentlig, gjennom at han vil gjOre begrepet dypere og mer presist. Men det kan ogsfl stilles sporsmfll andre veien, for 6 kritisere vir normative praksis. NAr Bj6m

t73

(23)

Arild Ersland Hansen (1998:103) sp6r "Rogalandsbiten, - finnes den?" er det ikke bare en empirisk diskusjon. Bak sp6rsmfllet ligger en implisitt diskusjon av typebegrepets betydning, og i hvilken grad typebegrepet er et internt og lokalt brukbart begrep eller et rent komparativt uttrykk fra tilgrensende distrikter. I begge tilfeller kan og bpr det stilles spprsmil ved typebegrepets estetiserende tendens, ved at vi sorterer det "pene" og "riktige" innunder begrepet mens de "stygge" og "dflrlige" representantene forsvinner ut i glemselens dyp, noe Asmund Kristiansen ved Hardanger Fartoyvemsenter gjentatte ganger har minnet meg pfl.

Litteratur:

Andersen, Bent og Erik Andersen, Morten Gothche og Max Mnner 1980. Nordlandsbdten - analyseret og pr4vesejlet af vikingeskibshallens B'idelaug. working Papers 12. The National Museum of Denmark. Kobenhavn.

Andersen, Bent og Erik 7989. Rdsejlet - Dragens Vrzge. Vikingeskibshallen i Roskilde.

Blom, Gustav Peter 1830. Bemerkninger paa en Reises i Nordlandene og igjennem Lapptand til Stockholm i Aaret 1827. Christiania.

Bring6us, Nils-Arvid 2000. Etnologi, en komparativ vetenskap? I: Rogan og Alver (red): Norden og Europa. Fagtradisjoner i Nordisk etnologi og folkloristikk Novus forlag. Oslo.

Christiansen, Palle Ove 2001. Kulturhistorie som opposition. 1xxxx.,r

Christensen, Ame Emil 1970. BAtbyggerverkt6y og lereprosess. En ideskisse. I: Hassliif, Henningsen og Christensen (red): Si;mand, fisker, skib og vaft. Introduktion til maritim etnologi.

Rosenkilde og Bagger. K6benhavn.

christensen, Ame Emil 1975. Tiltakeslutningsstudier i bitbyggerhflndverket. En tverrfaglig skisse. Dugnad m. 2fi5.

christensen, AmeEmil1979 (red.) Inshore crafts of Norway. From a manuscript by Berhard and

@ystein Ferpyvlft. Grpndahl. Oslo.

christensen, Ame Emil 1982. Norske bflter - en vrimmel av typer og storrelser. r: Trdbiten 40.

Fiireningen AllmogebAtar. Uddevalla.

Christensen, Ame Emil1992. Gamle norske trebdter. Bevaring og vedtikehold. Bind VI i Norske biter. Grondahl Dreyer. Oslo.

Christensen, Ame Emil 1996. Innlandsbitene, spennende men lite kjent. Arbok nr. ]4. Norsk Skogbruksmuseurz. Elverum Trykk AS.

Christensen, Arne Emil 1998. Norsk smabeftradisjon. l: Mdnniskor och b,itar i Norden.

Sjghistoriska drsbok 1998-99. Foreningen Sveriges Sjiifartsmuseum i Stockholm.

christensen, Ame Emil 1990. De vestnorske vengbatene: Kareter pfl sjaen. sjqfartshistorisk drbok.Bergen.

Christensen, Ame Emil 1999. Oselvaren, en stor hflndverkstradisjon.l: Foranbing fryder - fram- tidsvern av fortidsminner. Bergen Museums skrifter, kultur m. 2.

Diriks, C.F. 1863. Om de forskjellige slags baade i Norge. Folkevennen. Kristiania.

Diriks, C.F. 1864. Udenlandske Baade. Folkevennen. Kristiania.

Egstad, Morten og Asmund Kristiansen 1992. Hardangerbdten som type og byggesystem.

Hardanger Fart6yvemsenter og Handverksregisteret DSS. Lillehammer.

Eldjam, Gunnar og Jon Godal 1988. Nordtandsbdten og Afjordsbdten.Btnd I og 3 i serien: Dei gamle forsto mykje. A. Kjellands forlag. Lesja.

Eldjam, Gunnar og Jon Godal 1990. Nordtandsb'iten og Afjordsbdten. Bind 2 og 4 i serien: Dei gamle forsto mykje. Bitstikka D/A. Rissa.

174

(24)

Eldjam, Gunnar 1998. Nordlandsbaten og dens plass pfl en akademisk institusjon. l: Mtinniskor och bdtar i Norden. Sj'historisk drbok 1998199. Foreningen Sveriges Sjofartsmuseum.

Stockholm.

Eldjam, Gunnar 2000. De nordlandske bfltreformene. Delrapport. Om kulturvern ved lqst og slrand. NorskMuseumsutvikling. Oslo.

Eldjam, Gunnar og Brit Kramvig 1998. Tradisjonens hevn over postmodemismen. Historien om et forlis. Dugnadnr. l/98. Oslo.

Ersland, Bjgm Arild Hansen 1998. Rogalandsbaten - finnes den? l: Mdnniskor och bdtar i Norden. Rapport frdn seminar vid Sjphistoriska museet. Stock'holm'

Feroyvik, Bemhard 1929. Nordfjordbzlren. Norsk sjgfartsmuseum. Skri{lnr' 6' Oslo'

Feroyvik, Bemhard 1931. Batane i Sogn og Fjordane. Eit yversyn. Bergens sjofartsmuseums irshefte.

F6r6yvik, @ysten 1987 . Vestlandsbdtar. Frd oselvar til sunnm4rsdttring. Bind V i serien Norske baar. Crondahl & Son. Oslo.

Faro).vik, Oystein 2000. Bitgranskaren Berhard Feroyvik. Norges Fiskerimuseum' Arbok 1999- Bergen.

Godal, Jon Bojer 1990. Measurement, Figures and Formulas for the Interpretation of Westem Norwegian Boats and Viking Ships. Acta Borealia. Nr. 2:1990' Novus forlag' Oslo"

Godal, Jon Bojer 1990b. Nordmorsbaten - kruna pi verket i norsk b&tbygging. Arbok for Nordmpre. Nordmore Historielag og Nordmore Museum. Kristiansund.

Godal, Jon Bojer 1994. "Fjordamerra" Sett i lys av formforstAing av b6tar pA Nordmpre. rirbak for NordmQre. Nordm6re Historielag og Nordm6re Museum' Kristiansund'

Godal, Jon Bojer 1995. Dokumentere for ,i kunne gjenskape. Bdttypar, farty og formforstding pd Norm\re. FOK-programmets skriftserie nr. 22. NFR. Oslo.

Godal, Jon Bojer 1996. Om i lesa kunnskap ut av ting. Arr nr' 1-96' Oslo

Godal, Jon Bojer 1997. Handlingsboren kunnskap. fubok fol Maihaugen. Lillehammer.

Godal, Jon Bojer 2000. Baten som system. Skisse til plan for ein bittype. Domet geitbeten.

Delrapport: om kultumern yed tcyst og srrand. Norsk museumsutvikling 4:2000. oslo.

Godal, Jon Bojer 2001. Tre til bdtar. Landbruksforlaget' Oslo' Gothesen, G4the 1977. Skageraklqsten.I serien Norske Bater.

Hasl6f, Olof 1970. Huvudlinjer i skeppsbyggnadskonstens teknologi. I: Hassliif, Henningsen og Christensen (red); Sbmand, fiskef skib og vreft. Introduktion til maritim etnologi. Rosenkilde og Bagger. Kobenhavn.

Hojrup, Thomas 2000. Kulturbegrepets dimmensjoner. Pi terskelen til et nyt Europa. I: Rogan og Alver (red) Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk. Novrts forlae. Oslo.

Kielland, Kristian 1%8. Afjordsb'iten (Staveringen) Norsk Sj@fartsmuseum. skrifter nr 28.

Oslo.

Klepp, Asbjgm 1980. Tradisjon og kultur. Nor"veg w 23. Oslo.

Klepp,AsbjOm TgS3.NordlandsbdterogbdterfraTrQndelag.IserienNorskeb6ter.GrBndahlog s6n forlag. Oslo.

Klepp, Asbjom 1983b. "...den styggeste av alle vore farkoster..." En unders@kelse av flatbunnede biter i Norge. Norsk SjPfartsmuseums drbok. OsIo

Klepp, AsbjOm 1986. Tradisjonskonform seleksjon. Emprisk korrektiv til Jon Elsten analyse av Eilert Sundts darwinistiske nordlansbitstudie. Not'veg m.29. Universitetsforlaget. Oslo.

Klepp, Asbjgm 1988. Erfaringskunnskap - forholdet mellom lering og forstflelse. Dugmd 213 1988. Nor.us forlag. Oslo.

Mortensen, Andras 1998. Den fer6ske bLd. Arbok. Stavanger museum' Stavanget

Mortensen, Andras 1998b. Formforstflelse i frcr6sk bidebyggertradition. l: Miinniskor och bdtar i Norden. Rapport frdn seminarium vid Sjdhistoriskea museet 29.-31 maj 1998. Sj0historiska Museet. Stockholm.

t'75