Obligatorisk tjenestepensjon

(1)

Jon M. Hippe, Roar Bergan, Geir Veland og Tove Midtsundstad

Obligatorisk tjenestepensjon

(2)

(3)

Jon M. Hippe, Roar Bergan, Geir Veland og Tove Midtsundstad

Obligatorisk tjenestepensjon

Fafo-rapport 470

(4)

Omslag: Informasjonsavdelingen ved Fafo Trykk: Allkopi AS

(5)

Innhold

Forord ... 5

Sammendrag ... 7

1 Innledning ... 17

1.1 Bakgrunn ... 17

1.2 Problemstillinger, gjennomføring og metodevalg ... 18

1.3 Oppbyggingen av rapporten ... 19

2 Tjenestepensjoner i Norge ... 21

2.1 Tjenestepensjoner – Den norske modellen ... 21

2.2 Offentlig sektor ... 23

2.3 Privat sektor ... 26

2.4 Oppsummering ... 39

3 Tjenestepensjoner i utvalgte europeiske land ...41

3.1 Innledning ... 41

3.2 Noen hovedpunkter ... 43

3.3 Danmark ... 48

3.4 Nederland ... 58

3.5 Sverige ... 64

4 Modeller for obligatorisk tjenestepensjon ...81

4.2 Utgangspunktet: Pensjonskommisjonen og Pensjonsmeldingen ... 81

4.3 Aktører og hovedvalg ... 85

4.4 Inntrykk fra intervjuer ... 89

4.5 Hovedtyper av modeller ... 91

(6)

4.6 Modell A: Desentralisert pensjonsmodell med individuelle konti .... 91

4.7 Modell B: Bedriftsvise ordninger etter dagens regelverk (Regjeringens modell 2) ... 92

4.8 Modell C: Kollektive, avtalebaserte ordninger ... 93

4.9 ModellD: Én statlig ordning (Regjeringens modell 1) ... 96

5 Hvor god pensjon? ...99

5.2 Ytelsene fra folketrygden ... 99

5.3 Mulige utforminger av minstekrav ... 103

6 Egenskaper ved modellene ...117

6.2 Kriterier for å vurdere modellene ... 118

6.3 Markedsmessige forhold ... 120

6.4 Sosialpolitiske forhold ... 128

6.5 Samfunnsøkonomiske virkninger ... 135

7 OTP: Mulig omfang ...141

7.2 Dagens tjenestepensjonsmarked – hovedtall ... 141

7.3 Mulig premieomfang i obligatoriske innskudds-ordninger ... 140

7.4 Kapital til forvaltning ... 150

8 Pensjonsmarkedet i endring ...153

8.1 Drivkrefter ... 153

8.2 To hovedveier ... 155

Litteratur ... 159

(7)

Forord

Denne rapporten analyserer egenskapene til ulike modeller for administrasjon og forvaltning av en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Modellene vurderes i forhold til sentrale markedsmessige, sosialpolitiske og samfunnsmessige kriterier eller dimensjoner. Sist, men ikke minst analyseres mulige veivalg som finnes og hva som er de kritiske faktorene for valg av modell.

Som grunnlag for drøftingen gjøres det i rapporten en gjennomgang av regelverket for tjenestepensjon i Norge og utviklingen i sparemarkedet, med vekt på sentrale utviklingstendenser. Videre gis en bred presentasjon av tjenestepensjons- systemet i land med bred dekning gjennom kollektive og avtalebaserte ordninger:

Danmark, Sverige og Nederland.

Rapporten er ment å skape et grunnlag for debatt, og ikke å anbefale en bestemt modell for en obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Storebrand ASA er oppdragsgiver for prosjektet, som er gjennomført i et samarbeid mellom Fafo og Econ Analyse. Vi takker Anne Kristine Baltzersen og Per Ivar Sandvik i Storebrand for nyttige kommentarer og innspill.

Jon Hippe fra Fafo og Roar Bergan fra Econ Analyse har vært prosjektledere.

Disse har sammen med Fafo-forskerne Geir Veland og Tove Midtsundstad forfattet rapporten. Seniorøkonom Tron Even Skyberg ved Econ Analyse har tilrettelagt og gjennomført beregninger i prosjektet.

En stor takk til Fafos publikasjonsavdeling, som på kort tid har ferdigstilt rapporten.

Vi presiserer at alle framstillinger, tolkninger og vurderinger helt og holdent står for forfatternes regning.

Oslo, januar 2005

Jon M. Hippe og Roar Bergan Prosjektledere

(8)

(9)

Sammendrag

Bakgrunn og formål

Om lag 560.000 arbeidstakere i privat sektor står uten tjenestepensjonsordning i dag. Gjennom de siste årene har det vært et voksende krav at disse må sikres supplerende ytelser til folketrygden. Kravet har vært reist av fagbevegelsen ved flere tariffoppgjør, og har fått støtte både fra Pensjonskommisjonen og senest fra Regjeringen i Pensjonsmeldingen, St.meld. nr. 12 (2004–2005). Flere modeller for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er lansert, men alternativene er relativt lite utredet.

På denne bakgrunnen, og for å skape et bedre grunnlag for debatten om hvordan en obligatorisk tjenestepensjonsordning best kan organiseres, administreres og forvaltes, har Storebrand ASA gitt ECON Analyse og Fafo i oppdrag å beskrive og analysere egenskapene ved ulike modeller for obligatorisk tjenestepensjon. For å løse denne oppgaven har vi blant annet drøftet følgende problemstillinger:

• Hvilke erfaringer kan trekkes fra organiseringen av arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger i utvalgte europeiske land?

• Hva er mulige idealtypiske modeller for organisering av administrasjon, risiko- dekninger og kapitalforvaltning i en lovfestet og/eller avtalefestet ordning?

• Hvor god samlet pensjon vil ulike tjenestepensjonsordninger kunne gi den enkelte?

• Hva er det mulige omfanget av ulike OTP-ordninger i det norske arbeidsmarkedet målt ved årlig premie og kapital under forvaltning?

• Hvilke fordeler og ulemper har de ulike idealtypiske modellene for OTP?

• For å belyse disse spørsmålene har vi blant annet:

• Kartlagt pensjonsmarkedet i Norge, herunder utbredelsen av ulike ordninger, premievolumet og aktuelle utviklingstendenser

• Gjennomgått det norske regelverket for pensjoner med spesiell vekt på nylig vedtatte og foreslåtte regelverksendringer

(10)

• Gjennomført en komparativ studie av tre europeiske land med høy utbredelse av tjenestepensjonsordninger

• Intervjuet sentrale representanter for både finansnæringen og partene i arbeidsmarkedet om deres syn på obligatorisk tjenestepensjon.

Tjenestepensjoner i Norge i vekst

Veksten i tjenestepensjonsdekningen i privat sektor har vært betydelig siden 1970.

Fortsatt har likevel bare rundt halvparten av arbeidstakerne i privat sektor en tjenestepensjonsordning, varierende fra snaut 30 prosent innen varehandel til 90 prosent innen bank og forsikring.

I privat sektor er «den norske modellen» for tjenestepensjon frivillige, bedriftsvise ordninger styrt av arbeidsgiverne. Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger er fortsatt helt dominerende. Siden Lov om innskuddspensjon (LOI) trådte i kraft fra 2001, har imidlertid antall innskuddsordninger, og det tilhørende premievolumet, økt betydelig. Veksten er spesielt tydelig det siste året; de årlige premieinnbetalingene er mer enn fordoblet. Veksten skyldes både nytegning og omdanning fra eksisterende ytelsesordninger.

Regelverket for pensjoner og finansinstitusjoner er betydelig endret gjennom de siste årene. Et gjennomgangstema har vært å legge til rette for økt konkurranse mellom ulike produkter og institusjoner. Virkemidlene har blant annet vært økte krav til informasjon og tiltak for økt transparens for kundene gjennom:

• klarere skiller mellom de forsikredes og livsforsikringsselskapenes midler,

• klarere fordeling av risiko mellom kunde og selskap, samt

• en mer oversiktlig prising av livsforsikringsproduktene.

Tjenestepensjoner i Europa: Avtaler gir høy dekning

Det er store forskjeller mellom europeiske land på hvor utbredt tjenestepensjon er.

Tre land peker seg ut med svært høy dekning: I Sverige, Danmark og Nederland er mellom 85 og 91 prosent av arbeidstakerne omfattet av tjenestepensjonsordninger.

I alle de tre landene er den høye dekningen oppnådd gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet. Lovfesting av obligatorisk tjenestepensjon, slik det diskuteres i Norge, er ikke et vanlig virkemiddel i Europa. Nederland har imidlertid elementer av allmenngjøring ved at regjeringen, etter anmodning fra arbeidsgiver- og arbeids- takerorganisasjoner som er representative for bransjen (dekker mer enn 60 prosent av de ansatte), kan beslutte å gjøre ordningen obligatorisk for alle arbeidstakerne i

(11)

de respektive bransjer. Mer enn 2/3 av bransjeordningene i Nederland er gjort obligatoriske.

I Nederland har tjenestepensjoner hatt relativ høy utbredelse helt siden tidlig på 1950-tallet, og andelen har økt suksessivt til over 90 prosent, primært på grunn av at ordningene er gjort obligatoriske. Utbredelsen i Danmark skjøt fart i tilknyt- ning til etablering av arbeidsmarkedsbaserte ordninger rundt 1990, da partene etablerte bransjevise ordninger. Sverige har utviklet tjenestepensjonsordningene i løpet av kort tid gjennom sentraliserte avtaler mellom partene i arbeidsmarkedet.

Det er en klar tendens internasjonalt at de etablerte ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene i økende grad erstattes av innskuddsordninger. Tjeneste- pensjonene i Danmark er nesten utelukkende innskuddsordninger, mens ordningene i Sverige i stor grad er omdannet fra ytelse til innskudd. Nederland har en litt annen tradisjon og er et unntak: Mer enn 90 prosent av tjenestepensjonsordningene er fortsatt ytelsesbaserte, men med livsløpsopptjening.

Fire mulige modeller for obligatorisk tjenestepensjon

Etter en gjennomgåelse av de ulike modellene for obligatorisk tjenestepensjon som har blitt lansert, og på bakgrunn av de intervjuene vi har foretatt, har vi definert fire mulige modeller for obligatorisk tjenestepensjon:

Modell A Desentralisert pensjonsmodell med individuelle innskuddskonti Modell B Bedriftsvise ordninger etter dagens regelverk

Modell C Kollektive, avtalebaserte ordninger

Modell D En statlig innskuddsordning for alle med individuelle konti.

I modell A oppretter godkjente pensjonsinnretninger individuelle kontoer for obligatorisk tjenestepensjon, med utgangspunkt i et revidert lovverk for individuell pensjonssparing (IPA). Arbeidsgivere som ikke har egen, tradisjonell tjenestepensjonsordning med bedre pensjonsdekning, har plikt til å sørge for at de ansatte er medlem av en slik individuell ordning. Ordningen er innskuddsbasert, det er definert minstekrav til innskudd, og det kan åpnes for individuelle investeringsvalg.

Arbeidsgiveren kan betale inn mer enn minstekravet, men ikke forskjellsbehandle ansatte. Kontoen kan benyttes til individuell tilleggssparing.

I modell B plikter alle arbeidsgivere å opprette en pensjonsordning for sine ansatte som tilfredsstiller gjeldende (reviderte) lovverk (LOF og LOI). Det fastsettes minstekrav til innskudd og ytelse. Modell B er den ene av de to modellene som Regjeringen mener er aktuell som modell for obligatorisk tjenestepensjon.

Utgangpunktet for modell C er en lov om obligatorisk tjenestepensjon som fastsetter visse minstekrav til pensjonsordningene, men der intensjonen er at partene

(12)

i arbeidslivet skal utforme de reelle minsteytelsene gjennom avtaler. Avtalene kan inngås på hovedavtalenivå eller på tariffavtalenivå. Ordningene baseres på LOF og LOI, og det åpnes for fellesordninger for flere bedrifter. Modell C står i en særstilling i forhold til de andre modellene ved at elementer i denne kan spille en sentral rolle selv om Stortinget velger en av de andre som modell for OTP.

Modell D er en statlig ordning som omfatter alle arbeidstakere. Ordningen administreres av en statlig Pensjonsmyndighet, som administrerer den enkeltes pensjonsrettigheter og setter ut forvaltningsoppdrag til eksterne forvaltere. Premien til ordningen kreves inn av skattemyndighetene og overføres til Pensjonsmyndig- heten. Det kan åpnes for individuelle investeringsvalg. Modell B er den andre av de to modellene som Regjeringen mener er aktuell som modell for obligatorisk tjenestepensjon.

Hvor god pensjon?

Ved utformingen av en OTP-ordning er det et sentralt spørsmål hvor høy samlet pensjon den enkelte vil få. Dette avhenger primært av satser og type pensjonsordning, og ikke av hvilken modell som velges. Det mest interessante spørsmålet er hvilken samlet ytelse den enkelte vil kunne få fra folketrygden og en tjenestepensjonsordning.

Dette er særlig interessant for innskuddsordninger, siden pensjonsnivået i ytelsesordninger er definert i ordningen.

Hvor høy pensjon en innskuddsordning vil gi, er avhengig av flere faktorer:

Innskuddets størrelse, antall år det spares og avkastningen på de oppsparte midlene.

En innskuddsordning på fire prosent uten bunnfradrag vil, med en årlig real- avkastning på to prosent, være tilstrekkelig til å sikre de fleste arbeidstakerne med inntekt under 8 G (ca 470.000 kroner) en samlet kompensasjonsgrad – pensjon som andel av inntekt som yrkesaktiv – på over 60 prosent etter en sparetid på 40 år Mange vil få en kompensasjon på 66 prosent eller mer. Også en innskuddsordning på to prosent uten bunnfradrag vil gi mange en kompensasjon på mer enn 60 prosent.

Det gjelder også personer med 40 års opptjeningstid, dersom nettoavkastningen på sparemidlene er 3 prosent årlig.

Både en ytelsesbasert tilleggsordning og en innskuddsordning kan gi svært høy kompensasjonsgrad for lave inntekter. En måte å kompensere for dette på er å redusere pensjonen fra Modernisert folketrygd for lave inntekter. I en situasjon der det er ulike typer tjenestepensjonsordninger, kan dette imidlertid gi uoversiktlige og uforutsette forskjeller i pensjon mellom personer med samme inntekt. Et alternativ er derfor å innføre bunnfradrag i tjenestepensjonsordningene. Dette vil imidlertid komplisere de ytelsesbaserte tilleggsordningene betydelig, mens det vil gi stigende kompensasjonsgrad i et viktig inntektsintervall i de innskuddsbaserte ordningene, og dermed være i strid med forholdsmessighetsprinsippet.

(13)

Modellene har ulike egenskaper

De fire modellene for obligatorisk tjenestepensjon kan vurderes etter en lang rekke kriterier. Vi har valgt å samle disse i tre klasser: Markedsmessige forhold, sosialpolitiske hensyn og hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet.

Markedsmessige forhold

Med markedsmessige forhold mener vi først og fremst faktorer som kostnader, avkastning og risiko, kompleksitet og modellenes evne til å tilpasses bedriftenes økonomi.

Tabell S.1 oppsummerer vår vurdering av forskjellene mellom modellene når det gjelder markedsmessige forhold. Modellene A og D framstår som ytterpunkter:

Modell A gir best muligheter til å tilpasse produktene til individuelle og lokale behov, men kan gi en kompleks løsning med relativt høye kostnader og lavest avkastning på oppspart kapital. Modell D er enkel, har lave kostnader og kan gi god avkastning, men gir små eller ingen muligheter til lokal tilpasning av det obligatoriske tjeneste- pensjonsproduktet. Modell C kan ha stor betydning for kostnadsforhold, fordi fellesordninger vil skape en sterk etterspørselsside, både i form av profesjonelle innkjøpere og gjennom det volumet de representerer.

: A l l e d o M

l l e u d i v i d n I

: B l l e d o M

l l e d o m s k a t e r o F

: C l l e d o M

g n i n d r o s e l l e F

: D l l e d o M

g n i n d r o g i l t a t S r

e d a n t s o K

r e d a n t s o k e y ø H

e l l e u d i v i d n i . a g p

r e g n i n s ø l

i n n e e r e v a l e o N

- e t s e n e j t s n e g a d

- d r o s n o j s n e p

r e g n i n

s e m r o f t u n a K

e v a l å p t k e v d e m

r e d a n t s o k

r e d a n t s o k t s e v a L

t r e s i l a r t n e s . a g p

/ g l a s e k k i g o

g n i r ø f s d e k r a m

g n i n t s a k v A

o k i s i r g o

- t s a k v a t s e v a L

- g a r f . a g p g n i n

. m e t s y s t r e t n e m

a t å r o f t e h g i l u M

- s g n i n t s a k v a y ø h

. o k i s i r

s e r æ b o k i s i r l l A

e t l e k n e n e d v a

e r e y ø h e o N

i n n e g n i n t s a k v a

- e t s e n e j t s n e g a d

- d r o s n o j s n e p

. r e g n i n

d a r g e g l e v n a K

- r o f g o , o k i s i r v a

o k i s i r v a n e g n i l e d

d i v i d n i m o l l e m

t f i r d e b g o

m o s g n i n t s a k v A

. B

d a r g e g l e v n a K

g o , o k i s i r v a

v a n e g n i l e d r o f

m o l l e m o k i s i r

t f i r d e b g o d i v i d n i

, g n i n t s a k v a d o G

r o f t t a s t u n e m

? o k i s i r k s i t i l o p

å p r e g n i n s n e r g e B

å l i t n e t e h g i l u m

o k i s i r l l A . o k i s i r a t

n e d v a s e r æ b

n a k n e m , e t l e k n e

g i l t a t s a h

. i t n a r a g e t n e r

t e t i s k e l p m o K

. t s k e l p m o K

- g l a v e g n a M

n a k r e t e h g i l u m

g i l t k i s r e v o u i g

e d i s s d u b l i t

t e h g i l u m g l a V

e g l e v n a K . t l a k o l

r e t k u d o r p e l k n e

i t l e k n e g i l o r T

, t e t k n u p s g n a g t u

- l i t e l a k o l n e m

n a k r e g n i n s a p

- i s k e l p m o k e k ø

n e t e t

n e m , t l e k n E

i n o j s n e p e t s e n e j t

- o p m o k e r e l f

r e t n e n

l i t g n i n s a p l i T

s e n e t f i r d e b

i m o n o k ø

r e t e h g i l u m e d o

G Godemuligheter Kanfågode r e t e h g i l u m

g n i n s a p l i t n e g n I

s e n e t f i r d e b l i t

i m o n o k ø

Tabell S.1 Modeller for obligatorisk tjenestepensjon: Forskjeller mht. markedsmessige forhold

(14)

Sosialpolitiske forhold

Pensjonsspørsmål er i sin natur nært knyttet til utformingen av en offentlig sosial- politikk, og det samlede pensjonssystemet er en viktig del av velferdsstaten. I utgangspunktet er innføring av lovfestet tjenestepensjon for alle en radikal reform fordi dette ikke har vært vanlig i andre land. Der tjenestepensjoner har fått et omfattende omfang internasjonalt, er det gjennom frivillige avtaler mellom partene i arbeidsmarkedet og ved hjelp av trepartssamarbeid mellom myndighetene og partene.

I tillegg til selve valget om å innføre en OTP-ordning er utformingen av modellen i seg selv et sosialpolitisk valg. Modellvalget reiser spørsmål som:

• Hvilke politiske føringer som skal legges på ordningen

• Modellens plass og virkninger på det samlede pensjonssystemet

• Grad av treffsikkerhet, og hvor mange som er omfattet.

Tabell S.2 oppsummerer vår vurdering av de sosialpolitiske forskjellene mellom modellene. Modellene B og C ligger best til rette for å innføre krav om utjevning og tilleggsprodukter, men åpner samtidig for at det kan oppstå forskjeller mellom bedrifter. Disse forskjellene vil imidlertid også kunne oppstå i de andre modellene når bedriftene etablerer ordninger på toppen av den obligatoriske tjenestepensjons- ordningen. Ytelsesordninger vil etter hvert kunne bli et fremmedelement i pensjons-

: A l l e d o M

: B l l e d o M

: C l l e d o M

: D l l e d o M

g n i n d r o g i l t a t S e

k s i t i l o P

å p r e g n i r ø f

n e g n i m r o f t u

, g n i r e l u g e r s e l l e F

- r o f m o n e g n i

g n i l e d

- g l a v e r o t s n e m

t l a k o l r e t e h g i l u m

r o f t e h g i l u m n e m

t n e m e l p p u s e l a t v a

v a d a r g r o t S

. g n i r e s i d r a d n a t s

- r o f m o n e g n I

g n i l e d

s e n e l l e d o M

t e d i s s a l p

e d e l m a s

- s n o j s n e p

t e m e t s y s

n o j s a r g e t n i d o G

å t t e l g o F M t o m

d e m e r e n i b m o k

, g n i r a p s n e g e

r å f n e m

e d n e r e l p p u s

e s i v s t f i r d e b

r e g n i n d r o

r e r ø f e r e d i V

– l l e d o m s n e g a d

t t a s n e m m a s

- s d d u k s n n I . m e t s y s

i g l i v r e g n i n d r o

m e t s y s g i l t e h l e h

- d r o s d d u k s n n I

i g l i v r e g n i n

, m e t s y s g i l t e h l e h

r e g n i n d r o s e s l e t Y

- d e m m e r f t e r i l b

t n e m e l e

n o j s a r g e t n i d o G

- e k l o f d e m

l i v n e m , n e d g y r t

e s i v s t f i r d e b å f

g g e l l i t i r e g n i n d r o

- f f e r T

t e h r e k k i s

t v i t a l e r e f f e r t n a K

l i v n e m , t d o g

- l l o r t n o k s e v e r k

m e t s y s

, t d o g e f f e r t n a K

s e v e r k l i v n e m

. m e t s y s l l o r t n o k

m o t e h r e k k i s U

i e t r e s i n a g r o u

l i v r e t f i r d e b å m s

p p o s e g n a f

e r e l b a t e n a K

- t s e r t r e s a b e l a t v a

- i t n a r a g r e l l e

g n i n d r o

t e h r e k k i s f f e r t y ø H

e l l a t a . t h m

e l l a g o r e n o s r e p

s e g n a f r e t k e t n n i

p p o

Tabell S.2 Modeller for obligatorisk tjenestepensjon: Forskjeller mht. sosialpolitiske egenskaper

(15)

systemet, og det vil i ulik grad kunne bli en dynamikk med overgang til innskuddsordninger. Modell D vil trolig gi størst sikkerhet for at alle faktisk får de rettighetene de har krav på, og for at også lave inntekter, for eksempel pga. kort deltid eller kortvarig ansettelse, gir pensjonsrettigheter.

Samfunnsøkonomisk effektivitet

Gode samfunnsøkonomiske virkninger er et av hovedmålene med pensjonsreformen.

Bedre sammenheng mellom inntekt og pensjon skal stimulere flere til å jobbe lenger.

Vi har valgt å konsentrere drøftingen om følgende samfunnsøkonomiske forhold:

Virkninger på arbeidsmarkedet, virkninger på pensjons- og kapitalmarkedet og virkninger på partsrelasjoner og samarbeidsforhold.

Tabell S.3 oppsummerer vår vurdering av forskjellene mellom de fire modellene mht. samfunnsøkonomiske virkninger. En hovedkonklusjon er at de samfunns- økonomiske virkningene av pensjonsreformen primært avhenger av andre sider ved reformen enn valg av modell for obligatorisk tjenestepensjon. Det er likevel enkelte viktige forskjeller mellom modellene.

De kollektive modellene ligger, naturlig nok, best til rette for å styrke parts- relasjonene og dermed også for å kunne se lønnsutvikling og pensjonsvilkår i sammenheng. I modell D vil markedet for private selskaper bli mindre enn i de øvrige modellene, mens omfanget av risikoprodukter, der livselskapene har et konkurransefortrinn, trolig vil bli størst i de kollektive modellene.

Viktige veivalg

Drøftingen over viser at det går et viktig skille mellom en individuell (A og D) og en kollektiv (B og C) løsning, blant annet mht. i hvilken grad modellene tar vare på fordelingsmessige hensyn. Det synes videre å være en avveining mellom hensynet

Tabell S.3 Modeller for obligatorisk tjenestepensjon: Forskjeller mht. samfunnsøkonomiske virkninger

: A l l e d o M

: B l l e d o M

: C l l e d o M

: D l l e d o M

g n i n d r o g i l t a t S -

s d i e b r A

t e d e k r a m

e n e g n i n k r i V

t r æ m i r p r e g n e h v a

d l o h r o f e r d n a v a

n n ø l e s å t s e t t e L

i n o j s n e p g o

g n e h n e m m a s

n n ø l e s å t s e t t e L

i n o j s n e p g o

g n e h n e m m a s

e n e g n i n k r i V

t r æ m i r p r e g n e h v a

d l o h r o f e r d n a v a

g o - s n o j s n e P

- l a t i p a k

t e d e k r a m

l i t s n a l u m i t s k r e t S

e l l e u d i v i d n i

r e g n i n s ø l

- r o f e r e l f g o

r e t k u d o r p s g n i r k i s

- v i l r e k r y t s

e n e p a k s l e s

- r o f e r e l f g o

r e t k u d o r p s g n i r k i s

- v i l r e k r y t s

e n e p a k s l e s

. e t a v i r p l i t e r d n i M

å p s s e r p t r o t S

- d r o e d n e r e t s i s k e

r e g n i n

- s t r a P

e s l e t y l f n n i

n e g n i r a h e n e t r a P

P T O i e l l o r

r o f e t t e r l i t r e g g i L

- s t r a p v a g n i k r y t s

r e n o j s a l e r

r o f e t t e r l i t r e g g i L

- s t r a p v a g n i k r y t s

r e n o j s a l e r

n e g n i r a h e n e t r a P

P T O i e l l o r

(16)

til trygghet og fordeling på den ene siden og hensynet til valgfrihet og kostnader på den andre. En tredje viktig dimensjon er i hvilken grad modellene for OTP er tilpasset dagens tjenestepensjonsordninger, og en i hvilken grad de samspiller godt med Modernisert folketrygd.

Obligatoriske ordninger kan bli omfattende

Omfanget av en obligatorisk tjenestepensjonsordning, målt ved årlig premievolum, vil naturligvis avhenge helt av hvordan ordningen utformes. Særlig viktig er om ordningen omfatter alle, om det innføres bunnfradrag og satsene for årlig sparing.

Våre beregninger spenner ut et mulighetsområde fra 2,7 milliarder kroner for en toprosentsordning med tak på 8 G, bunnfradrag på 2 G og som bare omfatter arbeidstakere uten ordning i dag, til 24 milliarder kroner i en fireprosentsordning for alle, der taket på opptjeningen er på 12 G. Til sammenlikning har premievolumet i kollektive ordninger hos medlemmer av FNH (de fleste liv- og fondsselskapene) de siste årene vært i størrelsesorden 25 milliarder kroner årlig.

De beregnede forskjellene i premievolum mellom de ulike obligatoriske ordningene gir ikke uttrykk for reelle forskjeller i premievolum i det totale tjeneste- pensjonsmarkedet. Det skyldes naturligvis at de mest omfattende obligatoriske ordningene i stor grad vil spise av de eksisterende ordningene. Det er her forskjeller mellom de fire modellene: De to kollektive modellene (B og C) representerer egentlig bare en utvidelse av dagens kollektive ordninger, og disse modellene vil derfor ikke direkte påvirke det eksisterende markedet. Også i den individuelle modell A kan bedriftene fortsette med bedriftsvise ordninger, noe som vil begrense omfanget av den obligatoriske IPA-sparingen. I den statlige modellen (D), derimot, må alle være med, noe som vil få betydelige følgevirkninger for dagens tjenestepensjonsordninger.

Drivkrefter for veien videre

Totalmarkedet for tjenestepensjon vil endre seg betydelig i årene framover. End- ringene avhenger av politiske beslutninger som snart skal fattes. I tillegg til valg av modell for obligatorisk tjenestepensjon, vil følgende forhold være viktige drivkrefter i den videre utviklingen:

• Utformingen av satser og beløpsgrenser i Modernisert folketrygd vil være avgjørende både for kostnadene i ytelsesbaserte ordninger og for hvilken samlet pensjon som innskuddsbaserte ordninger vil gi

• Tilpasningen av regelverket for private pensjoner vil bli avgjørende for kostnadene i ytelsesbaserte ordninger

(17)

• Endringer i skattereglene for pensjonssparing kan få stor betydning for total- markedet og skape et nytt pensjonsmarked for høytlønte.

En kollektiv eller en individuell vei?

Vi har identifisert to hovedveier videre når det gjelder valg av modell for obligatorisk tjenestepensjon, en kollektiv og en individuell.

Den kollektive veien

En kollektiv løsning er en løsning som er basert på kollektive pensjonsavtaler. Denne løsningen vil i praksis bety å velge modell B. I den kollektive modellen kan bedriftene velge ordninger som er mer gunstig enn minstekravene, uten at det er nødvendig å etablere egne ordninger for dette. Modellen vil innebære en utvidelse av det eksisterende pensjonsmarkedet, og vil derfor være godt integrert med de eksisterende tjenestepensjonsordningene. Integrasjonen med Modernisert folketrygd vil avhenge av hvilke pensjonsmodeller som bedriftene velger. Dersom det velges innskuddsordninger, vil vi få et helhetlig pensjonssystem med god sammenheng mellom inntekt og pensjon og en sammenliknbar logikk i de ulike delene av pensjonssystemet.

Den kollektive modellen er åpen for at det, i tillegg til de obligatoriske ordningene, inngås avtaler mellom partene i arbeidslivet om oppbygging av pensjonene.

Det er sannsynlig at vi over tid vil få en utvikling fra vår modell B til vår modell C, med innslag av avtaler om pensjon og ulike typer fellesordninger. Dette åpner for at lønn og pensjon kan ses i sammenheng, og for at pensjonsytelsene kan bygges opp over tid mot lavere lønnstillegg.

Den kollektive modellen kan innføres raskt, og den gir rom for en gradvis oppbygging av pensjonsytelsene over tid. Men den vil gi forskjeller mellom bedrifter, avhengig av hvilken pensjonsordning som velges.

Den individuelle veien

En individuell løsning er en løsning som er basert på individuelle konti. Vi har beskrevet to slike modeller, en desentralisert IPA-modell (A) der den enkelte har en pensjonskonto hos godkjent leverandør, og en sentralisert modell (D) der det etableres en statlig Pensjonsmyndighet som administrerer den enkeltes rettigheter, men der midlene i ordningen forvaltes av private selskaper.

Den sentraliserte varianten innebærer dels at det innføres et nytt element i pensjonssystemet, som dermed blir mer komplisert, og det vil kreves at det bygges opp et helt nytt system for å håndtere den nye pensjonsordningen. Den vil dessuten omfatte alle inntektstakere, og dermed få store konsekvenser for de eksisterende tjenestepensjonsordningene. Ordningen vil gi stor grad av sikkerhet for like-