Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor

(1)

Denne rapporten oppsummerer de viktigste resultatene fra et prosjekt om kontoransatte medlemmer i Handel og Kontor, og utviklingen innen industri- og serviceområdet. Forhandlingsavdelingen i HK har pekt på at forbundet møter flere problemer innen industriområdet. Det gjelder blant annet at organisasjonsgraden går ned. De viser til at strukturelle endringer og omstillinger krever en gjennomgang av forbundets strategi.

Samtidig peker de på at man på flere områder trenger bedre informasjon om medlemsutvikling, virkningene av omstillinger og avtalesystemets virkemåte. Prosjektet følger opp tidligere undersøkelser av kontorsiden i HK. Det bygger på studier av forbundets medlemsregister og tariffkartotek, en bedriftsundersøkelse, en medlemsundersøkelse og en undersøkelse blant tillitsvalgte.

Tradisjon og variasjon

Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor

Fafo-rapport 2009:54 ISBN 978-82-7422-712-5 ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20144 Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen

N-0608 Oslo www.fafo.no

Dag Olberg og Mona Bråten

Dag Olberg og Mona BråtenTradisjon og variasjon

Tradisjon og variasjon

(2)

(3)

Dag Olberg og Mona Bråten

Tradisjon og variasjon

Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor

Fafo-rapport 2009:54

(4)

ISBN 978-82-7422-712-5 ISSN 0801-6143

Omslagsfoto: © Fredrik Naumann / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling

Trykk: Allkopi AS

(5)

Innhold

Forord ... 5

1 Kontorfunksjonærene i HK og utviklingen innen industri- og serviceområdet ... 7

1.1 Bakgrunn ...7

1.2 Problemstillinger ... 9

1.3 Opplegg og metode ... 10

1.4 Rapportens oppbygging ...11

2 Endringer i næringsstruktur og sysselsetting ... 13

2.1 Arbeidsmarkeds- og organisasjonsendringer ... 14

2.2 Utdanning ... 16

2.3 Yrkesstruktur og sysselsetting ... 16

3 Medlemsutvikling – kontorsiden i Handel og Kontor... 21

3.1 HKs årsrapporter ...21

3.2 Medlemsutvikling 1998–2008 ... 23

3.3 HK-kontor – 2008 ... 23

3.4 Standardoverenskomsten ... 26

3.5 Aldersfordeling blant kontoransatte medlemmer ...27

3.6 Medlemmer uten tariffavtale ... 29

3.7 Antall medlemmer ved virksomheten ... 30

3.8 De langtidsorganiserte og de nyrekrutterte ... 32

3.9 Oppsummering ... 32

4 Omstillingsprosesser i bedriftene – caseillustrasjoner ... 35

4.1 Glomma Papp AS ... 35

4.2 Yara Porsgrunn ... 38

4.3 Norske Skog Saugbrugs ... 40

4.4 Cappelen Damm AS ... 42

(6)

5 Kontoransatte medlemmer – organisasjonsendringer,

kompetanse, fagorganisering ... 47

5.1 Medlemsundersøkelsen – sammensetningen av utvalget ...47

5.2 Omorganisering i bedriftene... 49

5.3 Kompetanse... 50

5.4 Lønnsdannelse ... 54

5.5 Fagorganisering ... 55

5.6 Vurderinger av HKs profil ...57

5.7 Organisasjonspreferanser ... 58

5.8 HKs oppgaver i tiden fremover ... 62

5.9 Oppsummering... 63

6 Tillitsvalgtes situasjon – lokale partsforhold, lønnsdannelse, fagorganisering ... 65

6.1 Om tillitsvalgtundersøkelsen ... 65

6.2 Bransje og bedriftsstørrelse ... 66

6.3 Partsforhold og lokale lønnsforhandlinger ... 69

6.4 Hva vil være den beste ordningen for lønnsfastsettelse? ... 73

6.5 Lokal lønnsdannelse – hvilke forhold vektlegges? ... 76

6.6 Fordeling av individuelle tillegg ... 78

6.7 Merkes virkningene av finanskrisa? ... 83

6.8 Omorganisering og innflytelse ... 85

6.9 Tillitsvalgtes situasjon – erfaringer og vurderinger ... 86

6.10 Tillitsvalgtes vurderinger av HK ... 88

7 Avslutning – tradisjon og variasjon ...93

Vedlegg: Utvalg tariffavtaler ... 99

Litteratur ...101

(7)

Forord

Denne rapporten oppsummerer de viktigste resultatene fra et prosjekt om HK og utviklingen innen industri- og serviceområdet. Prosjektet er finansiert av HK og LO.

Forhandlingsavdelingen i HK har pekt på at forbundet møter flere problemer innen industriområdet. Det gjelder blant annet at organisasjonsgraden går ned. De viser til at strukturelle endringer og omstillinger krever en gjennomgang av forbundets strategi. Samtidig peker de på at man på flere områder trenger bedre informasjon om medlemsutvikling, virkningene av omstillinger, og avtalesystemets virkemåte.

Hensikten med prosjektet er å følge opp utviklingen de senere årene når det gjelder utvalgte problemstillinger og tema som ble studert i de tidligere prosjektene «Omstil- lingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor» (Olberg 1999) og

«Standardoverenskomsten og lokal lønnsdannelse» (Bråten 2002). Dette var relativt omfattende prosjekter, som tok opp utviklingen i industribedriftene når det gjaldt omstilling, lønnsdannelse og bruk av Standardoverenskomsten. Disse prosjektene tok også for seg spørsmål om rekruttering, sammensetningen av HKs medlemsgrupper, organisasjonsidentitet, samt kompetanse. Takk til Margit Glomm og Kjetil Andersen for godt samarbeid underveis i prosjektet. Takk også til Trine Brathovde og Svein Ivar Smedsrud i forbindelse med arbeidet med HKs tariffkartotek og medlemsregister, og til Kristine Neergaard som også denne gangen har stilt opp med hjelp og råd.

Fafo, desember 2009 Dag Olberg

Mona Bråten

(8)

(9)

1 Kontorfunksjonærene i HK og utviklingen innen industri- og serviceområdet

1.1 Bakgrunn

I forbindelse med Handel og Kontors industrikonferanse i mai 2008 ble det fra forbundets side pekt på at det var nødvendig å starte arbeidet med en ny strategi for HKs tilnærming til «industriarbeidsplasser» i et endret arbeidsliv. Med henvisning til både omstillinger i industrien og vekst i bransjer som callsenterbransjen og bemanningsbransjen, der man nå finner industrifunksjonærer for eksempel i virksomheter som ISS, ble det reist spørsmål om man så konturene av en ny strategi for Standardoverenskomsten.

Begrunnelsen for konferansen var, mer generelt, at HK Industri kunne trenge «oppus- sing», at organisasjonsgraden gikk ned, og at strukturelle endringer og omstillinger gjorde det nødvendig med en gjennomgang av forbundets strategi når det gjaldt den delen av forbundets medlemmer som var sysselsatt utenfor handelen.

I en bredt anlagt artikkel i HKs medlemsblad HK-nytt gikk det frem at også forbundets bransjeråd for industri så med bekymring på utviklingen når det gjaldt industrifunksjonærene. Det dreide seg både om funksjonærenes rolle i bedriftene, og funksjonærenes plass i forbundet:

«Før i verden var industrifunksjonærene en stor og viktig gruppe i Handel og Kontor. Ute på fabrikkene hadde HK klubber med mange medlemmer, og hadde innflytelse på arbeidsplassene. De siste årene har funksjonærenes arbeidsoppgaver endret seg, og mange arbeidsoppgaver har blitt satt ut, outsourcet som det gjerne blir kalt, til andre bedrifter, som spesialiserer seg på for eksempel regnskap. På mange arbeidsplasser jobber det nå ett og to HK-medlemmer, og klubbenes innflytelse har blitt svekket. Funksjonærenes innflytelse har også blitt svekket innad i HK, mener mange. Nå oppfatter mange Handel og Kontor som et handelsforbund»

(Svenning 2008:29).

I artikkelen ble det vist til at flere tillitsvalgte utenfor handelen ikke kjente seg igjen i betegnelsen «industrifunksjonær», en betegnelse som ble oppfattet som gammel- dags. Bakgrunnen var endringer i yrkesrollene som følge av teknologisk utvikling og at kravene til kompetanse var økt også når det gjaldt funksjonærstillingene. Flere

(10)

blant de tillitsvalgte på industrisiden etterlyste større engasjement fra forbundet også når det gjaldt forhold utenfor handelen. Blant eksemplene som ble trukket frem var holdninger til industripolitikk – som i diskusjonen om kraftpriser til kraftkrevende industri. Tillitsvalgte pekte på at Standardoverenskomsten var en god tariffavtale (selv om garantisatsene ble vurdert som for lave), men det hadde også blitt reist spørsmål om funksjonærene kanskje var tjent med å være i et annet forbund, siden HK ikke var mer aktivt opptatt av kontorsiden i HK. En del av bakteppet her var industrifunk- sjonærenes misnøye med planene fra begynnelsen av tiåret om å fusjonere forbundet med fem andre forbund i et nytt serviceforbund (Forbund-1-planene ble imidlertid skrinlagt i 2005). Et nyere eksempel som vakte uro på industrisiden i forbundet, var at den tidligere husforeningen for administrative ledende og tekniske stillinger i Hydro, ALT, valgte å gå kollektivt inn i LO-forbundet Industri Energi, i stedet for å knytte seg til Handel og Kontor. Det ble også vist til problemer med grensedragning om omfangsbestemmelser og avtaleforhold overfor andre LO-forbund når det gjaldt kontorsiden. Illustrasjoner her var NNNs ønske om å endre omfangsbestemmelsene i enkelte tariffavtaler under tariffoppgjøret våren 2008, og at EL & IT hadde medlemmer som var dekket av Standardoverenskomsten. Artikkelen i HK-Nytt pekte også på at en sammenlikning av medlemstallene på kontorsiden for ti år siden og i dag, viste en liten tilbakegang for funksjonærsiden i forbundet. Mens om lag 4000 HK-medlemmer i 1998 var dekket av Standardoverenskomsten, dreide det seg høsten 2008 om 3400 medlemmer ifølge dette oppslaget. Og mens det som den gang ble definert som HK- Industri tidligere omfattet om lag 14 000 medlemmer, altså en tredjedel av forbundets yrkesaktive medlemmer, viste nyere tall fra forbundet at antallet hadde sunket til 13 100 medlemmer (Svenning 2008:30–31).

Sentralt i HK ble det uttrykt liknende bekymringer. Det ble pekt på at man ønsket bedre oversikt over medlemmene på kontorsiden, og at det har vært for lite fokusering på verving av nye medlemmer utenfor varehandelen. Det ble vist til endringer i organiseringen av industribedriftene gjennom outsourcing, og at slik utflytting av ansatte til selskaper utenfor bedriftenes kjernevirksomhet både førte til at forbundet mistet eksisterende medlemmer og klubber, og at det oppsto nye problemer med å verve medlemmer. Del av bakgrunnen var også at teknologiske endringer og organisasjonsendringer førte til at bedriftene stilte høyere krav til formalkompetansen til kontorfunksjonærene. Det ble videre pekt på at Abelia-området, bemanningsbransjen, callsenterbransjen og andre bransjer innen servicenæringene var områder i vekst, og stilt spørsmål om det kanskje var så få industrifunksjonærer igjen at forbundet også måtte se etter nye muligheter når det gjaldt å verve medlemmer på kontorsiden.

(11)

1.2 Problemstillinger

Tidligere var HK mer todelt, i og med at forbundet besto av Seksjon Handel og Seksjon Industri. Denne inndelingen gjorde nok også at medlemsgrunnlaget var mer oversikt- lig. Blant problemstillingene i den foreliggende undersøkelsen er spørsmål om hvor mange medlemmer HK i dag har utenfor varehandelen. Stemmer det at medlemstallet på kontorsiden har gått tilbake? Endringer i bedrifts- og arbeidsorganisering, og i nærings- og bransjestruktur, kan ha gjort at kontoransatte HK-medlemmer er ansatt i andre stillinger og bransjer enn hva tilfellet var tidligere. Vi stiller også spørsmål om eventuelle endringer når det gjelder gruppen av kontoransatte medlemmers alder og kjønnssammensetning. Satt på spissen, er det slik at kontorfunksjonærene i HK i overveiende grad består av en krympende gruppe eldre industrifunksjonærer – eller har forbundet et medlemsgrunnlag på kontorsiden med en mer variert sammensetning?

Videre stiller vi spørsmål om i hvilken grad det stemmer at mange kontorfunksjonærer i HK befinner seg på arbeidsplasser der det er relativt få andre HK-medlemmer. Et annet forhold vi drøfter er utviklingen når det gjelder medlemmer uten tariffavtale, dessuten forsøker vi å belyse en antakelse om at kontoransatte medlemmer – når de først er blitt medlemmer – har utgjort en relativt stabil del av medlemsgrunnlaget til forbundet.

Flere av problemstillingene i denne rapporten dreier seg om de kontoransatte medlemmenes situasjon og vurderinger. Det gjelder blant annet erfaringer med omorganisering på bedriftene, medlemmenes kompetansegrunnlag, vurderinger av fagorganisering, og av forbundet. Spørsmålene som stilles dreier seg også om eventuelle endringer over tid. I utgangspunktet kan ulike antakelser legges til grunn. Nedenfor følger noen eksempler. Når det gjelder organisasjonsendringer kan en hypotese være at selv om medlemmene for ti år siden var opptatt av omorganisering, er denne interessen mindre uttalt i dag. Én grunn til det kunne være at omstillingstakten i virksomhetene er lavere, en annen grunn kunne være at HK har lyktes i å gi medlemmene den støtten i forbindelse med omorganisering de tidligere har gitt uttrykk for at de ønsket. Når det gjelder kompetanse kunne en antakelse være at medlemmene fortsatt gir uttrykk for viktigheten av etterutdanning og videre opplæring. Én grunn til det er at det for ti år siden ble rapportert som en gjennomgående trend at virksomhetene la større vekt på formalkompetanse ved nyansettelse av kontorfunksjonærer, en annen grunn kunne være at mange respondenter ga uttrykk for at de kunne trenge økt kompetanse. Når det gjelder fagorganisering har medlemmene på kontorsiden tidligere dels gitt uttrykk for tradisjonelle organisasjonspreferanser, men vurderingene av HKs profil har også vært delte. Her kunne én antakelse være at gitt at vi finner at gruppen av kontoransatte medlemmer er kjennetegnet av større variasjon i stillingsstruktur og utdanningsbak- grunn, er de også mindre kollektivistisk orientert enn tidligere. En annen antakelse kunne være, gitt at flere tillitsvalgte på industrisiden har pekt på HKs fokusering på

(12)

varehandelen de senere årene, at medlemmene på kontorsiden var blitt mer kritiske til HKs sentrale profil og medlemstilbud.

Liknende problemstillinger og antakelser diskuteres også når det gjelder de tillitsvalgte blant de kontoransatte medlemmene. I tillegg til tema og spørsmål som dem som er nevnt ovenfor, er vi her opptatt av partsforhold og lokale forhandlinger. Vi stiller også spørsmål om, og eventuelt hvordan, tillitsvalgte har merket virkningene av finanskrisa. Det ble videre registrert ønsker om mer desentralisert lønnsdannelse fra arbeidsgiversiden da tidligere undersøkelser blant kontoransatte medlemmer og tillitsvalgte ble gjennomført. Her har de sentrale partenes posisjoner grunnleggende vært de samme i perioden. Det er derfor av interesse å undersøke hvordan både medlemmer og tillitsvalgte vurderer spørsmål om forhandlingsnivå i 2009.

1.3 Opplegg og metode

Rapporten bygger på foreliggende statistikk, informantintervjuer, og på gjennomgang av HKs tariffkartotek og medlemsregister. Datagrunnlaget består videre av en bedrifts- undersøkelse med fire case og to spørreundersøkelser, en medlemsundersøkelse og en undersøkelse blant tillitsvalgte.

Intervjudata og casestudier

I første del av prosjektet ble det gjennomført informantintervjuer blant tillitsvalgte.

Dette var dels representanter for de største bransjerådene, dels kontaktpersoner fra andre deler av HKs organisasjon. Hensikten var å få frem synspunkter på utviklingen på kontorsiden de senere årene, og å diskutere problemstillinger og innfallsvinkler for det videre prosjektarbeidet. For konkret å belyse omstillingsprosesser og utviklingen når det gjaldt kontoransatte HK-medlemmers situasjon, ble det lagt opp til fire av- grensede casestudier. Tre av disse caseillustrasjonene er industribedrifter, den fjerde er en forlagsvirksomhet.

Medlemsundersøkelse

Våren 2009 ble det gjennomført en surveyundersøkelse blant et utvalg kontoransatte HK-medlemmer. Utvalget ble trukket på bakgrunn av avtale- og næringskoder i medlemsregisteret, det vil si de medlemmene vi definerte som kontoransatte.¹ En

1 Undersøkelsen bygde på telefonintervjuer og ble teknisk gjennomført av Synovate MMI. Etter at num- mer registrert med tekniske feil og personer utenfor målgruppen var fjernet fra bruttogrunnlaget, utgjorde

(13)

liknende undersøkelse ble gjennomført høsten 1998. Utvalget ble den gang trukket blant medlemmer som befant seg innen de tariffområdene som hadde tydeligst indus- tritilknytning, slik at undersøkelsene er ikke direkte sammenliknbare. Hensikten er likevel å diskutere noen av resultatene fra 2009-undersøkelsen i lys av svarfordelingene i undersøkelsen fra 1998.

Tillitsvalgtundersøkelse

Tillitsvalgtundersøkelsen var en webbasert undersøkelse som ble gjennomført sommeren 2009. Et meningsmålingsfirma sto for den tekniske gjennomføringen. Maila- dressene til 804 tillitsvalgte som vi for vårt formål definerte inn under HK-kontor (jf.

kapittel 3), ble lagt til grunn. Bare de som var registrert som klubbledere fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen; slik ønsket vi å sikre at vi bare fikk ett svar fra hver lokale HK-klubb. Undersøkelsen er slik sett en populasjonsundersøkelse.

Representativitet i spørreundersøkelsene

Det gjelder generelt at det etter hvert er blitt vanskelig å oppnå tilfredsstillende svarprosent i spørreundersøkelser. Det har nok sammenheng med at i løpet av de senere årene er folks metningspunkt nådd når det gjelder henvendelser om slike undersøkelser fra meningsmålere, markedsførere, offentlige myndigheter, forskere og andre. Selv om vi har sjekket nettoutvalgene mot kjente bakgrunnsvariabler, og har noen antakelser om årsaker til frafall, må en svarprosent på om lag 50 prosent regnes som lav. Derfor har vi valgt å være tilbakeholdne med å trekke bastante slutninger med hensyn til genera- lisering, og kommenterer i hovedsak svarfordelinger i forhold til nettoutvalgene. Når det dreier seg om å tolke forskjeller og likheter i forhold til undersøkelsene fra 1998 og 2002, gjelder det som en tommelfingerregel å ikke legge vekt på små forskjeller når man sammenlikner resultatene fra de to undersøkelsene.

1.4 Rapportens oppbygging

Rapporten er videre organisert slik: I kapittel 2 kommenteres relevant statistikk om næringsstruktur og sysselsetting. Dette gir et viktig bakteppe for analysene og vurderingene i de påfølgende kapitlene.

bruttogrunnlaget for telefonintervjuene 3016 personer. Av disse ble det oppnådd kontakt med 1720 personer. Av de det ble oppnådd kontakt med, ble det gjennomført intervju med nærmere halvparten, 46,5 prosent (800/1720), mens andelen svarnekt var 53,5 prosent (920/1720). Svarnekt innebærer at personen gir uttrykk for at han eller hun ikke ønsker å delta i undersøkelsen.

(14)

I kapittel 3 presenteres resultater fra arbeidet med HKs tariffkartotek og medlemsregister. Kapitlet gir ulike fremstillinger av medlemsutviklingen innenfor kontorområdet til HK.

I kapittel 4 presenteres fire bedriftsstudier (case) som hovedsakelig er basert på informantintervjuer. Bedriftsstudiene gir illustrasjoner på omstillingsprosesser og konsekvenser for kontorfunksjonærene og partsforholdet i bedriftene.

I kapittel 5 diskuteres resultater fra en surveyundersøkelse blant et utvalg kontoransatte HK-medlemmer. Hovedtemaene som diskuteres er organisasjonsendring, kompetanse og fagorganisering. Resultatene sammenliknes med en liknende undersøkelse som ble gjennomført i 1998.

I kapittel 6 rettes oppmerksomheten mot lokalt HK-tillitsvalgte, og spørsmålene som diskuteres er blant annet knyttet til erfaringer med lokale lønnsforhandlinger, partsforhold og medlemspleie. Resultatene sammenliknes med en liknende undersø- kelse som ble gjennomført blant HK-tillitsvalgte i 2002.

I kapittel 7 samler vi trådene og gir en kort oppsummerende diskusjon av status og utfordringer for HK på det som i dag kan defineres som kontorsiden.

(15)

2 Endringer i næringsstruktur og sysselsetting

Flere har pekt på at endringer i arbeidsmarked, arbeidsstyrke og teknologi er koplet til og åpner opp for forandringer på andre områder: «En mer velutdannet arbeidsstyrke innebærer økte krav om individuelle tilpasninger i arbeidstid og yrkesarbeidets organisering og innhold, og den raske utviklingen innen informasjonsteknologi åpner opp for nye muligheter når det gjelder hvor og når arbeidet utføres» (NOU 1999:34).

Omstilling, økende kompleksitet og økende intensitet er noen stikkord for det nye arbeidslivet. På 1980-tallet ble også utvidede åpningstider et ledd i konkurransen og representerte et press mot normalarbeidsdagen. Den økende liberaliseringen, blant annet som følge av de nye datateknologiske mulighetene og tilpasningen til EØS/EU, medførte økt internasjonal konkurranse. Eksterne endringer i konkurransesituasjon medførte press for interne organisasjonsendringer i virksomhetene, med økt interesse for nye organisatoriske «oppskrifter» (Olberg og Trygstad 2007).

I rapporteringen fra 1998-prosjektet ble det på den ene siden vist til at flere ar- beidslivsforskere den gang antok at industrifunksjonærene var en utsatt gruppe. For eksempel oppsummerte Nilsson (1994:18–20) med at i de mest moderne bedriftene innen vareproduksjon var det en tydelig trend at antallet funksjonærer ville minske.

Blant årsakene var ny teknologi, blant annet informasjons- og kommunikasjons- teknologi, samt at arbeidsoppgaver ble overført til verkstedene. Flatere organisasjoner førte også til færre funksjonærer på mellomnivå, og lean production forutsatte ikke

«personalbuffere». Videre ble det pekt på at den tradisjonelle arbeidslederstillingen endret karakter, i og med at den tayloristiske detaljstyringen forsvant. En annen trend som ble nevnt var oppløsningen av tidligere staber av saksbehandlere, planleggere, programmerere m.m. Videre ble utvidelse av stillingsinnholdet pekt på som en trend, dessuten også økt kundekontakt. Utviklingen har vist at en del av antakelsene som ble lansert i 1990-årene er interessante, for eksempel oppsplitting av tidligere sentraliserte staber og endringer i stillingsinnhold. Men samtidig har også omstillingsprosessene hatt preg av pendelbevegelser mellom desentralisering og sentralisering (Olberg 1999).

Analyser av stillingsstatistikk innen NHO-området på 1980- og 1990-tallet viste imidlertid at antallet funksjonærer økte, både absolutt og relativt. Den detaljerte stil- lingsstatistikken viste at både antallet tekniske funksjonærer og antallet kontorfunksjo- nærer økte sterkt i perioden. De stillingstyper innen kontorområdet som hadde sterkest

(16)

Figur 2.1 Sysselsetting etter næring. Årsgjennomsnitt 2007. Prosent. (SSB)

��

vekst, var stillinger der det ble stilt spesielle krav til kompetanse og selvstendighet, ikke stillinger preget av lave krav til kvalifikasjoner og liten grad av selvstendighet. På 1980-tallet gikk antallet kvinnelige kontorfunksjonærer i rutiniserte og lavkvalifiserte stillinger ned. På 1990-tallet ble dette antallet i liten grad endret, men sett under ett i perioden utgjorde slike stillinger en mindre andel av det totale antallet stillinger for kontorfunksjonærer mot slutten av 1990-tallet (Olberg 1999:18).

2.1 Arbeidsmarkeds- og organisasjonsendringer

Arbeidsstyrken er i de senere årene endret ved at en stor del av den voksne befolkningen er i arbeid, med relativt høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Sysselsettingen innen undervisning er doblet, og sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester er blitt firedoblet siden 1970, mens den er redusert til litt mer enn en tredjedel i primærnæringene og to tredjedeler i industrien (SSB Tema Arbeid 2008).² De næringer som hadde høyest sysselsetting i 2007, var helse- og sosialtjenester (20 prosent), varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet (17 prosent), olje- og gass, industri, bergverk m.v. (14 prosent) og forretningsmessig tjenesteyting (13 prosent), jf. figur 2.1.

2 Avsnittet om næringsstruktur og sysselsetting bygger i hovedsak på Olberg 2008.

(17)

Sysselsettingsmønsteret er endret også i OECD-landene i løpet av de siste tiårene. I Norge var industrisysselsettingen høyest i 1974, men den falt i perioden 1981 til 1992.

Det er denne perioden som særlig kjennetegnes av avindustrialisering (SSB: Industri- sysselsettingen 1966–2000).

Arbeidsmarkedet har også gjennomgått en rekke andre endringer. Starten på 1990-tallet var preget av arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak, men utviklingen gikk senere mot økende sysselsetting og press på arbeidsmarkedet (jf. bl.a. Rønning 2002).

Veksten er kommet innen tjenesteproduksjon og innen yrker som krever universitets- eller høyskoleutdanning.

At en større del av arbeidsstyrken er sysselsatt i tjenesteytende næringer er resultat av en utvikling over tid. Fordelingen i figur 2.2 viser tall for sysselsettingen i 1980, 1990 og 2007.

Figur 2.2 Andel sysselsatte i ulike næringer 1980, 1990 og 2007. AKU (Kilde: Svalund 2008)

��

� � ��

��

(18)

2.2 Utdanning

Befolkningen har mer utdanning enn tidligere. Siden 1990 er det særlig andelen med høyskoleutdanning eller kort universitetsutdanning som har økt. Mens ni prosent hadde slik utdanning i 1990, var tilsvarende tall for 2005 19 prosent. Utdannings gruppene har økt i omfang og betydning, men det er fortsatt slik at flertallet ikke tilhører disse gruppene. I 2005 hadde tre av fire grunnskole eller videregående opplæring som høy- este formelle utdanning. Det økende utdanningsnivået i befolkningen innebærer også at arbeidsstyrken får høyere utdanning.

2.3 Yrkesstruktur og sysselsetting

Endringer i næringsstruktur gjenspeiles i endringer i yrkesstruktur. I forhold til andre land er sysselsettingen i Norge høy. Syv av ti kvinner, og nærmere åtte av ti menn er yrkesaktive. Siden 1970 er sysselsettingen redusert til litt mer enn en tredjedel i pri- mærnæringene og to tredjedeler i industrien. Innenfor undervisning er sysselsettingen doblet, og sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester er firedoblet (SSB). Figur 2.4 illustrerer at siden tusenårsskiftet er det særlig innen salgs- og serviceyrker og høysko- leyrker at sysselsettingen har økt.

Figur 2.3 Personer i Norge, 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning 1970–2005. Prosent.

(Kilde: Utdanningsstatistikk, SSB)

��

� � �

��

� � � �

�

��

� � � �

��

(19)

Kontoryrkenes andel av sysselsettingen har vært ganske stabil over tid, men likevel svakt fallende de siste syv årene. I 2000 utgjorde kontoryrkenes andel av sysselsettingen totalt ni prosent, i perioden 2001 til 2004 åtte prosent, og fra 2005 til 2007 syv prosent. Salgs- og serviceyrkene utgjorde i 2000 22 prosent av de sysselsatte, en andel som har økt til 24 prosent i 2007 (SSB: AKU). Dette er også økning i yrker som lærer, sykepleier og så videre (særlig høyskoleyrkene har mange offentlig ansatte).

Nergaard (2003) har vist til at det innen olje, industri, bygg- og anlegg (LO-NHO- området) fantes om lag 450 000–500 000 sysselsatte (inklusive ledere, tekniske funk- sjonærer og ansatte med høyere akademisk utdanning). Aktuelle rekrutteringsgrupper for HK ble den gang anslått til i utgangspunktet å utgjøre om lag 60 000 til 70 000.

Her spiller det imidlertid inn at konkurransen mellom arbeidstakerorganisasjonene er mye sterkere innen industri- og kontoryrkene enn hva tilfellet er innen varehandelen.

Om lag halvparten i den aktuelle rekrutteringsgruppen er allerede organisert. Ner- gaards (2003) anslag var at det kunne dreie seg om rundt 20 000 uorganiserte i de mest aktuelle «HK-gruppene» (dvs. at om lag halvparten befant seg på arbeidsplasser der organisasjonene var til stede, og at det dreide seg om forholdsvis stabile arbeidsplasser med andre kjennetegn enn arbeidsplassene i varehandelen). Det ble også pekt på at det

Figur 2.4 Sysselsatte (AKU) etter yrke (i 1000 personer) Begge kjønn. 2000–2007. (Kilde: Statis- tikkbanken, SSB)

�

��

(20)

fantes relevante bedrifter for medlemsrekruttering blant annet innen forretningsmessig tjenesteyting.

Nyere tall tyder på at disse anslagene fortsatt er realistiske. Tabell 2.1 viser antall sysselsatte etter yrke og næring. Om vi ser bort fra operatøryrker, lederyrker, akademiske yrker og høyskoleyrker, finner vi i 2007 totalt 169 000 ansatte innen kontoryrker, og 591 000 ansatte innen salgs- og serviceyrker. Ganske mange ansatte registrert med kontoryrker (uten at de tilhører leder- eller utdanningsgruppene) finnes innen industri (19 000), varehandel/hotell og restaurant (40 000), transport og kommunikasjon (38 000), samt finansiell tjenesteyting og eiendomsdrift (26 000).

Tabell 2.1 Sysselsatte, etter yrke og næring (AKU) Utdrag: kontoryrker og salgs- og serviceyrker.

Årsgjennomsnitt 2007. 1 000. SSB

Næring I alt 4. Kontor 5. Salgs- og service

00-99 I ALT 2 443 169 591

01-02 JORDBRUK, SKOGBRUK 56 1 1

05 FISKE 13 0 0

10-14 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING 39 1 1

15-37 INDUSTRI 277 19 14

40-41 KRAFT- OG VANNFORSYNING 17 3 0

45 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 180 7 3

50-55 VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANT-

VIRKSOMHET 425 40 244

60-64 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON 158 38 9

65-74 FINANSIELL TJENESTEYTING, EIENDOMS-

DRIFT 324 26 24

75-99 ANDRE TJENESTER 954 34 294

75 Offentlig forvaltning 154 9 13

80 Undervisning 215 6 20

85 Helse- og personlige tjenester 476 11 232

90-99 Annen tjenesteyting 108 8 29

00 UOPPGITT 1 0 0

(21)

Utviklingen etter 2000 viser som nevnt over at veksten i antall kontorstillinger er flatet ut, men at det fremdeles dreier seg om et betydelig antall slike stillinger, også innenfor HKs tradisjonelle rekrutteringsområder. Som Nergaard (2003) har pekt på, er det konkurranse mellom arbeidstakerorganisasjonene på funksjonærsiden. Kjennetegn ved de uorganiserte industrifunksjonærene er videre annerledes enn kjennetegn ved de uorganiserte arbeidstakerne i varehandelen. I snitt er de uorganiserte industrifunksjo- nærene eldre enn organiserte i handelen. Seks av ti uorganiserte industrifunksjonærer er kvinner, seks av ti har vært på arbeidsplassen mer enn to år. Til forskjell fra varehandelen regner ni av ti uorganiserte industrifunksjonærer seg som hovedsakelig yrkesaktive, syv av ti arbeider heltid, og de aller fleste er fast ansatt. Flertallet har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning, og de uorganiserte befinner seg ofte på større arbeidsplasser enn uorganiserte i varehandelen. Generelt er arbeidsforholdene til de uorganiserte industrifunksjonærene mer tradisjonelle enn arbeidsforholdene til uorganiserte innen varehandelen. Nergaard peker på at også i industrien finnes det en del tusen uorganiserte i stillinger som er relevante for HK – samtidig er det slik at antallet er lavere enn i varehandelen, og området er bedre organisert enn varehandelen (Nergaard 2003).

(22)

(23)

3 Medlemsutvikling – kontorsiden i Handel og Kontor

Dette kapitlet belyser problemstillinger og antakelser om medlemsutviklingen innenfor kontorområdet til HK (jf. 1.2 ovenfor). Vi bruker tall fra HKs medlemsregister, og anvender tariffkartoteket for en avgrensning av det vi for vårt formål kaller kontorsiden eller HK-kontor. Først ser vi på medlemsutviklingen for HK som helhet.

3.1 HKs årsrapporter

Figur 3.1 nedenfor bygger på HKs årsrapporter i perioden 1998–2008. I tillegg til antall medlemmer fordelt på tariffområder, viser figuren også utviklingen i antall medlemmer som er fritatt for kontingent (pensjonister), og yrkesaktive medlemmer som er uten tariffavtale. Medlemsutviklingen har vært jevnt positiv innenfor HSH-området siden

Figur 3.1 Medlemsutvikling 1998–2008. Alle medlemmer. Tariffområder

�

��

(24)

tusenårsskiftet. Innenfor NHO-området og Samfo-området har medlemsutviklingen vært negativ, men relativt stabil i siste halvdel av perioden.

Nedenfor brukes årsrapportene for å gi et anslag over sammensetningen av gruppen medlemmer som er registrert som uten tariffavtale eller fritatt. Den største endringen her gjelder medlemmer uten avtale. Mens 15 prosent av alle medlemmene var uten avtale i 1998, dreier det seg i 2008 om 22 prosent.

Ser man bort fra de som var fritatt kontingent (pensjonister, uføretrygdede m.fl.), hadde HK 48 340 yrkesaktive medlemmer totalt i 2008. I 1998 var antallet yrkesaktive medlemmer 49 153. Blant de yrkesaktive medlemmene var 28 prosent uten tariffavtale i 2008. I 1998 utgjorde denne andelen 22 prosent.

Ifølge årsberetningene utgjorde NHO-området i 1998 14 prosent av medlemsmassen totalt, mens HSH-området utgjorde 21 prosent. I 2008 utgjorde NHO-området 10 prosent, mens HSH-området utgjorde 25 prosent i forhold til medlemstallet totalt.

HK hadde 8339 medlemmer fordelt på NHO-området i 1998, i 2008 var antallet 6558 medlemmer på NHO-området totalt.

Medlemsstatistikken (per 4. kvartal 2007) oppgir at 74 prosent av medlemmene er yrkesaktive. Av medlemsstokken totalt (61 102) er 23 prosent fritatt kontingent, mens 21 prosent var uten avtale (per 4. kvartal 2007). Dette dreier seg om 12 823 medlemmer som er yrkesaktive uten tariffavtale, og 14 053 som er fritatt, samlet 26

Figur 3.2 Medlemsutvikling. Anslag ut fra tariffområderegistrering, uten avtale, fritatt. 1998 (2. kvartal) og 2008. Prosent

��

�

��

(25)

884 medlemmer (som stemmer omtrent med de 26 820 som er angitt i samlegruppen i oversikten over medlemsutvikling 4. kvartal 2007).

I rapporten fra 1998 (s. 19) ble det angitt at 15 prosent av medlemmene var uten avtale, mens 20 prosent var fritatt. HK hadde da om lag like mange medlemmer totalt – 61 105 medlemmer, mens årsrapporten for 2008 oppgir 62 626 medlemmer totalt.

3.2 Medlemsutvikling 1998–2008

Tidligere var HK organisert i to seksjoner, Seksjon Handel og Seksjon Industri. Sek- sjon Industri hadde medlemmer innen en rekke bransjer. For å anslå omfanget brukte undersøkelsen i 1998 tariffavtalene som grunnlag for inndeling. HK-Industri ble definert ut fra avtaleområder som ikke omhandlet varehandelen eller HSH-området.

Avtaleområdet NKL med datterselskaper var imidlertid med, slik dette tradisjonelt hadde tilligget området til HK-Industri. Utvalget av tariffavtaler var skjønnsmessig, men ble gjort ut fra de grensene som tradisjonelt ble trukket.

Ut fra kontingentkodene i medlemsregisteret ble yrkesaktive medlemmer definert som dem som betalte full medlemskontingent. Vi fikk da 12 994 medlemmer med avtalekode og 1097 medlemmer uten tariffavtale (men tilknyttet industriseksjonen ut fra næringsbakgrunn), altså samlet 14 091 yrkesaktive medlemmer i HK-Industri (sommeren 1998).

HK-Industi (1998)

I rapporteringen fra 1998-undersøkelsen ble det kommentert at gjennomgangen av medlemsregisteret viste at HK hadde flere medlemmer på industrisiden enn forventet.

De om lag 14 000 medlemmene i HK-Industri ble anslått til å utgjøre om lag 30 prosent av HKs yrkesaktive medlemmer i 1998. Det ble pekt på at medlemmene utenfor varehandelen utgjorde en vesentlig større andel av HKs medlemmer enn mange var klar over, og at det var et poeng å gjøre dette bedre kjent om forbundet ønsket å profilere seg overfor potensielle nye medlemmer på industrisiden.

3.3 HK-kontor – 2008

HK er nå organisert i bransjeråd, og de tidligere seksjonene eksisterer ikke lenger. Det har likevel blitt stilt spørsmål om hvor mange medlemmer forbundet i dag har utenfor de typiske butikkområdene i varehandelen (jf. innledningskap.). Det er dette spørsmålet

(26)

vi skal belyse nedenfor, hensikten er ikke å rekonstruere den tidligere Seksjon Industri.

Det er brukt samme fremgangsmåte som sist, og det er foretatt en ny gjennomgang og skjønnsmessig vurdering. Tariffavtalene er dels de samme i 2008, men det er også slik at noen avtaler er borte, i andre tilfeller er det kommet til nye avtaler, og i enkelte tilfeller er medlemmer flyttet fra én avtale over til en ny avtale.

Det ble laget en ny inndeling i samarbeid med ansatte i HKs tariffkartotek og medlemsregister, der tariffavtaler definert som «ikke handel/butikk» ble lagt til grunn.

Her var også enkelte områder som var med sist, tatt ut, som overenskomster for selgere på bensinstasjonene og andre. Den «nye» listen er ganske omfattende, i overkant av 50 tariffavtaler er med i alt (jf. Vedlegg). For å få med eventuelle medlemmer som arbeidet utenfor handelen, men som ikke hadde tariffavtale/-kode, måtte det gjøres en ekstra gjennomgang av listene i medlemsregisteret. Dette ble gjort med bakgrunn i SSBs faste koder for næringstype (NACE-koder).

Om lag 14 000 kontoransatte medlemmer

Oppstillingen i figur 3.3 viser hvordan kontoransatte medlemmer er tilordnet bran- sjerådene i forbundet. Som det går frem av figuren, er Bransjeråd Industri fortsatt det klart største. (Bransjeråd Privat Detaljhandel er med i denne listen som resultat av de tariffavtalene vi har lagt til grunn. Opprinnelig var flere medlemmer oppført her, de ble tatt ut av utvalget etter ny gjennomgang av avtalekodene. De som fortsatt er med, tilhører kontorsiden ut fra de definisjoner som er lagt til grunn. Det er en variert gruppe. Det kan innvendes at privat detaljhandel dreier seg om typiske kontoryrker, men avtaleområdene som er lagt til grunn dreier seg blant annet om kontoransatte ved hovedkontoret til en av kjedene i varehandelen.) Figur 3.3 viser ganske stor variasjon i bransjetilknytning og størrelse, men også at industriområdet fortsatt utgjør det største enkeltområdet på kontorsiden.

Tre hovedtrekk er verdt å peke på. Den nye gjennomgangen viste for det første at det vi, for vårt formål, har definert som kontorsiden i HK, omfatter 14 562 medlemmer. Slik sett er det ikke, som man kanskje kunne anta, blitt færre kontoransatte medlemmer enn «sist», men om lag like mange – endog noen flere. Gitt at forbundet i 2008 har om lag like mange yrkesaktive medlemmer som i 1998, er dette fortsatt en betydelig andel.

For det andre, selv om andelen medlemmer på kontorsiden er relativt stabil, er det også slik at vi finner færre medlemmer som er registrert med tariffavtale. Antallet medlemmer uten avtale er tredoblet. I overkant av 3000 av disse medlemmene er uten avtale, mens det i 1998 dreide seg om cirka 1000.

(27)

For det tredje, selv om kontorsiden antallsmessig er om lag like stor som for ti år siden, har det foregått en endring i medlemssammensetningen. Listen med tariffavtaler i Vedlegg 1 gir en oversikt over variasjonen. Medlemmene innen tradisjonell industri (NHO-området) har blitt færre. Mens avtaleområdet NHO Standardoverenskomsten i 1998 omfattet om lag 4000 medlemmer i Seksjon Industri, er om lag 2600 medlemmer

omfattet av denne avtalen høsten 2008. Dette er en vesentlig nedgang.

Variasjon i avtaleområder og størrelse

Kontorsiden i HK består av mange små avtaleområder, og enkelte større. Grunnlag for illustrasjonen var som nevnt 52 tariffavtaler som ble definert som annet enn «butikk».

(Coop Norge m.fl. er med, også Coop Ledere, tilsvarende avtaler er også med i 1998³).

Åtte avtaler omfattet mer enn 500 medlemmer, som vist i tabell 3.1.

3 Når det gjelder NKL/COOP, kan det diskuteres hvorvidt de skal tas med i denne sammenhengen – de var som nevnt med i undersøkelsen fra 1998. Det var om lag 1600 medlemmer i NKL med datterselskaper i 1998. I den tilsvarende avtalen, COOP m.fl., var det i 2008 1026 medlemmer, altså en del færre. Det kan tenkes flere grunner til dette. Én grunn kan være at organisasjonsplikten i mellomtiden er fjernet. En annen grunn kan være like viktig, nemlig at flere av de tidligere lagrene er lagt ned eller sentralisert.

Figur 3.3 Illustrasjon: Kontorsiden 2008 fordelt på bransjeråd. Prosent (N=14 562)

�

��

�

��

�

��

�

� � ��

��

(28)

Tabell 3.1 Avtaleområder i utvalget med mer enn 500 medlemmer (2008)

FA Sentraloverenskomst 999

HSH Forlagsavtalen 582

NHO Standardoverenskomsten 2637

NHO/FL Luftfartsoverenskomsten 681

NHO/MBL Medieoverenskomsten 669

Overenskomst for COOP Norge m.fl. 1017

Spekter Vinmonopolet 1040

AAF Landsoverenskomst 982

Det at det finnes relativt få tariffområder med mange medlemmer, innebærer at kontor siden i HK består av en rekke tariffområder, samtidig som det finnes en god del medlemmer som ikke har tariffavtale.

3.4 Standardoverenskomsten

I 1998-undersøkelsen var det registrert 4060 medlemmer på NHO Standardoverens- komsten (avtalekode 1101). Høsten 2008 var færre medlemmer dekket av denne overenskomsten. Tilsvarende avtalekode omfattet da 2643 medlemmer.

Flere er omfattet av Standardoverenskomsten når priv./uorg.-avtalene tas med. Stan- dardoverenskomsten brukes også for medlemmer som hører inn under bransjerådene for media, samferdsel, landbruk og idrett. Når man i tillegg regner med medlemmer som er dekket av avtalene Standardoverenskomsten Idretten, Standardoverenskomsten ISS og priv./uorg.-avtalene, dreide dette seg samlet om 3379 medlemmer høsten 2008.

Tabell 3.2 Standardoverenskomsten. Antall medlemmer høsten 2008

NHO Standardoverenskomsten 2643

NHO Standardoverenskomsten Idretten 170

NHO Standardoverenskomsten ISS 83

Priv./Uorg. NHO Standardoverenskomsten 211

Priv./Uorg. NHO Standardoverenskomsten Egne avtaler 4

Priv./Uorg. NHO Standardoverenskomsten Idretten 5

Priv./Uorg. NHO Standardoverenskomsten Nøytr. oppm. 162 Priv./Uorg. NHO Standardoverenskomsten Statens lønnsregulativ 101

(29)

Forbundet har altså fått færre medlemmer som er dekket av Standardoverenskomsten innenfor NHO-området, men bruken av avtalen innen andre områder veier opp for litt av nedgangen.

Oppstillingen i figur 3.4 viser andel medlemmer etter næringsområder (NACE- koder fra medlemsregisteret). Andelen medlemmer som er dekket av Standardoverens- komsten og ansatt innen transport og kommunikasjon, er like stor som andelen som er dekket av samme avtale og ansatt i industrien. Andre næringer der en del medlemmer er dekket av Standardoverenskomsten, er blant annet varehandel/hotell og restaurant, finansielle tjenester og eiendom, og annen tjenesteyting.

Figur 3.4 Standardoverenskomsten – HK-medlemmer fordelt etter næringsgrupper (Kilde: HK 2008)

��

3.5 Aldersfordeling blant kontoransatte medlemmer

Alle fagforbund er opptatt av aldersprofilen i medlemsmassen: Har forbundet en over- vekt av eldre medlemmer, står man i fare for å miste en vesentlig del av de yrkesaktive medlemmene i løpet av få år, om forbundet ikke samtidig har rekruttering av nye og yngre medlemmer. Dataene fra 1998-undersøkelsen viste en relativt jevn alderssam- mensetning når det gjaldt de yrkesaktive medlemmene i det som den gang utgjorde HK- Industri. Kurven over aldersfordeling hadde en «pukkel» av medlemmer i 50-årene,

(30)

men viste også en betydelig andel medlemmer i 30-årene. I 2008 viste aldersfordelingen en tilsvarende «pukkel» av medlemmer i 60-årene, men også nå er aldersfordelingen relativt jevn, med påfyll av yngre medlemmer på kontorsiden. Gjennomsnittsalderen er i underkant av 45 år (gjennomsnittsalderen i 1998-undersøkelsen var 44 år).

Figur 3.5 Alder og kjønn – HK-Kontor (2008)

��

�

��

Aldersfordelingen i Bransjeråd Industri skilte seg lite fra kurven som viser fordelingen for HK-Kontor totalt, gjennomsnittsalderen er i overkant av 44 år. Blant de medlemmene som er ansatt i det vi har definert som kontorsiden, var 1853 medlemmer 60 år eller eldre. (37 prosent av dem var menn, og om lag to av ti var tilknyttet Bransjeråd Industri.)

(31)

Figur 3.6 Alder og kjønn – Bransjeråd Industri 2008

��

�

3.6 Medlemmer uten tariffavtale

I utvalget som ble lagt til grunn var det 3086 medlemmer som var uten tariffavtale. Det innebærer at om lag to av ti yrkesaktive medlemmer innen kontordelen av HK ikke har avtale. Det er flest kvinner, men relativt sett ganske lik kjønnsfordeling i forhold til medlemsmassen totalt. Bransjerådene som hadde størst andel medlemmer uten avtale var privat detaljhandel, advokatansatte, organisasjon og kultur, og industri. I bransjerå- dene for ansatte i fiskerorganisasjonene og for vin- og brennevinfunksjonærene hadde alle medlemmene tariffavtale.

(32)

En del arbeidstakere oppgir i undersøkelser at de er organisert, og samtidig at lønnen fastsettes individuelt. I privat sektor har organisasjonene om lag 100 000 medlemmer som oppgir at lønnsfastsettelsen reguleres av individuell avtale. Nergaard og Stokke (2006) stiller spørsmål om dette i hovedsak dreier seg om arbeidstakere som er tilknyttet profesjonsorganisasjoner der kollektiv lønnsdannelse ikke er den vesentligste årsaken til medlemskapet, eller om det er arbeidstakere som ikke oppnår tariffavtale fordi organisasjonsgraden er for lav – mens det ellers ville være vanlig med kollektiv lønnsdannelse. De finner at to av tre fagorganiserte med individuell lønnsfastset- telse befinner seg i yrker med tradisjon for at lønnen fastsettes individuelt. Dette er lederyrker, akademikeryrker og høyskoleyrker. Videre er om lag halvparten av organiserte med individuell lønnsfastsettelse med i forbund tilsluttet Akademikerne eller i frittstående forbund, for eksempel NITO eller Lederne. Det langt vanligste er altså at denne gruppen består av arbeidstakere som er høyere funksjonærer, befinner seg i utdanningsyrker og er medlem av de typiske utdanningsforbundene. En fjerdedel av de organiserte uten tariffavtale har likevel ikke disse kjennetegnene. Denne gruppen er variert når det gjelder yrke, bransje og fagforbund. Om lag halvparten av dem er ansatt i mindre virksomheter.

Mange små virksomheter og få medlemmer kan gjøre det vanskeligere for organisasjonene å kreve tariffavtale. Dette sier i seg selv lite om hvem HKs medlemmer uten tariffavtale er. Medlemsregisteret kan likevel gi noe oversikt (jf. nedenfor).

3.7 Antall medlemmer ved virksomheten

Det er pekt på at i de senere årene har oppslitting av virksomheter og outsourcing av aktivitet ført til at mange kontoransatte HK-medlemmer befinner seg på arbeidsplasser der det er svært få medlemmer, og noen steder bare ett medlem. Opplysninger i medlemsregisteret kan gi noen indikasjoner på om dette stemmer.

Nedenfor er bedriftskodene i medlemsregisteret brukt for å beregne antall medlemmer ved virksomhetene. Registeret inneholder unike koder for hver enkelt virksomhet for hvert enkelt medlem, disse er brukt for å beregne hvor mange ganger en slik bedriftskode er registrert.

Beregningene viste at 16,6 prosent av de kontoransatte medlemmene arbeider i virksomheter der det bare var ett medlem. Nærmere en tredjedel (31 prosent) av medlemmene arbeidet i virksomheter der det var mindre enn fem medlemmer. Samtidig er det slik at nærmere halvparten (46,9 prosent) arbeidet i virksomheter der det var 20 medlemmer eller flere.

(33)

I Bransjeråd Industri var andelen medlemmer som arbeidet i bedrifter med få HK- medlemmer større enn i det vi har kalt kontorsiden i HK. Ifølge beregningene arbeidet 27,5 prosent av disse medlemmene i virksomheter der det var bare ett medlem.

Nærmere halvparten (47,2 prosent) arbeidet i virksomheter der det var mindre enn fem medlemmer, og to av ti (19,8 prosent) arbeidet i virksomheter der de var 20 medlemmer eller flere.

Tabell 3.4 Antall HK-medlemmer ved virksomheten. 3165 medlemmer i Bransjeråd Industri 2008.

Antall medlemmer ved virksomheten Antall Prosent

1 870 27,5

2 295 9,3

3-4 328 10,4

5-9 506 16

10-19 540 17,1

20-49 506 16

50 eller flere 121 3,8

Totalt 3165 100

Det er typisk at medlemmer som arbeider i bedrifter der det er få medlemmer, også er uten tariffavtale: Åtte av ti medlemmer på kontorsiden uten avtale arbeidet i virksomheter der det var bare ett eller to HK-medlemmer.

Tabell 3.3 Antall HK-medlemmer ved virksomheten

Antall medlemmer ved virksomheten Antall Prosent

1 2419 16,6

2 1020 7

3-4 1077 7,4

5-9 1475 10,1

10-19 1751 12

20-49 1628 11,2

50 eller flere 5192 35,7

Totalt 14526 100

(34)

3.8 De langtidsorganiserte og de nyrekrutterte

I informantintervjuene pekte flere av de tillitsvalgte på at kontoransatte tradisjonelt hadde utgjort en relativt stabil del av HKs medlemsmasse. Som bakgrunn for det ble det trukket frem at arbeidstakerne var eldre, og ansettelsesforhold og arbeidsforhold var bedre regulert og preget av mindre turnover enn hva tilfellet har vært innen handelen.

En av de tillitsvalgte viste til at kontorfunksjonærene var langtidsorganiserte.

Medlemsansienniteten kan enkelt undersøkes ved hjelp av forbundets medlemsregister. Vi kjenner ikke til opplysninger om ansiennitet i forbundet blant de butikkansatte medlemmene, men antakelig er det riktig at ansienniteten blant de kontoransatte er relativt høy. Gjennomsnittlig medlemsansiennitet blant dem vi her har definert som kontoransatte, var ti år. Det er kjent at en anselig del av de nye medlemmene forsvinner etter relativt kortvarig medlemskap. Ser vi bort fra dem som var nyrekruttert i 2008, var gjennomsnittlig medlemsansiennitet blant de kontoransatte 11,5 år. Legger vi til grunn kontoransatte som har vært medlemmer to år eller mer, øker gjennomsnittlig medlemsansiennitet til nærmere 13 år.

Vi har tidligere vist at kontorsiden i HK har hatt nyrekruttering, og også består av yngre medlemmer, noe som tilsier at de høsten 2008 ennå ikke hadde opparbeidet seg særlig lang ansiennitet i forbundet.

De nyrekrutterte (2008)

Forbundet rekrutterte om lag 2000 nye kontoransatte medlemmer innen november 2008. Beregninger basert på opplysninger fra medlemsregisteret tyder på ganske variert nyrekruttering når det gjelder bransjebakgrunn (ikke vist). Området der nest flest av de nyrekrutterte hadde tilknytning, var luftfart og reiseliv. Det er interessant at den største enkeltgruppen blant nyrekrutterte hadde tilknytning til industri. De industriansatte utgjorde da om lag en fjerdedel av 2008-”kullet».

3.9 Oppsummering

Tre hovedkonklusjoner kan i denne omgang fremheves fra den delen av undersøkelsen som bygger på forbundets tariffkartotek og medlemsregister.

For det første utgjør fortsatt medlemmene som er ansatt i kontoryrker, her definert som yrker som ikke er typiske butikkyrker, en betydelig andel av forbundets medlemmer. Ifølge de beregninger som ble lagt til grunn, dreide det seg om i overkant av 14 000 yrkesaktive medlemmer. Dette utgjorde nærmere en tredjedel av alle forbundets

(35)

yrkesaktive medlemmer, det vil si om lag samme andel som daværende Seksjon Industri utgjorde for ti år siden.

For det andre har antallet kontoransatte medlemmer med tariffavtale gått noe ned i tiårsperioden. Mens det i 1998 fantes om lag 1000 slike medlemmer uten tariffavtale, dreide det seg høsten 2008 om i overkant av 3000. Det er en betydelig økning.

For det tredje er sammensetningen av gruppen av medlemmer på kontorsiden endret i løpet av tiårsperioden. Denne endringen innebærer større variasjon. Det finnes nå færre medlemmer innen industrien, og flere medlemmer innen andre næringer, som finans, media, samferdsel og liknende. Fortsatt utgjorde imidlertid de industriansatte den klart største enkeltgruppen.

I tillegg tyder beregninger av medlemsansiennitet på at relativt mange medlemmer på kontorsiden kan omtales som langtidsorganiserte.

(36)

(37)

4 Omstillingsprosesser i bedriftene – caseillustrasjoner

Nedenfor presenteres oppsummering fra fire bedriftsstudier. Tre av virksomhetene er industribedrifter, den fjerde er en bedrift innen forlagsbransjen. Opplegget for caseinte- rvjuene var i hovedsak det samme som i 1998. Tema var omstillingsprosesser, spørsmål om i hvilken grad kontoransatte ble berørt av slike prosesser, lokale partsforhold og forholdet til andre organisasjoner. Tre av virksomhetene hadde reduksjon i antall ansatte og færre HK-medlemmer. Den ene bedriften, Glomma Papp, ble tatt med blant annet fordi denne virksomheten ikke har brukt outsourcing i omstillingsarbeidet. Den andre, Yara (tidligere Agri) var også med i undersøkelsen i 1998, og kan gi noen illustrasjoner

på utviklingen over tid. Norske Skog Saugbrugs er også et eksempel på en tradisjonell industribedrift. Cappelen Damm i forlagsbransjen illustrerer en virksomhet der HK fortsatt er sterkt representert.

4.1 Glomma Papp AS

Sarpsborg Emballagefabrikk ble etablert av Emil Iversen i 1914 som den første fabrik- ken i Norge som produserte emballasje av bølgepapp. Bedriften er fremdeles familieeid.

Forløperen til Glomma Papp, Græsvik Pap & Papir, ble etablert i 1931, og flyttet til Hafslund ved Sarpsborg i begynnelsen av 1950-årene. Virksomheten er organisert i tre avdelinger, emballasjeavdelingen, displayavdelingen og papirfabrikken. Papirmas- kinen benytter kun returpapir som råstoff for produkter som hylsepapir, massivpapir, spesialpapir og gipspapir. Foruten bygningspapir, hylsepapir og lamineringspapir pro- duseres blant annet emballasjeprodukter, displayprodukter og forskjellige papirbaserte eksponeringsprodukter. Virksomheten har gjennomgått flere perioder med modernisering av produksjonen, først og fremst gjennom automatisering og ny teknologi. I de senere årene er både papirmaskinen og bølgepappavdelingen modernisert. Bedriften har totalt 250 ansatte.

(38)

Omstillingsprosesser

Emballasjebransjen er kjennetegnet av endring, og oppkjøp og fusjoner har bidratt til at konkurransen er blitt hardere. I et marked der totalvolumet for emballasje har stagnert, beskrives det å finne frem til kostnadseffektive løsninger for kundene gjennom optimalisering som en av utfordringene (Andersen 2009:45).⁴ Det innebærer at bedriften ikke bare fokuserer på å produsere og selge emballasje, men også er opptatt av å forbedre hele pakkesystemet og pakkelinjene hos kundene. Her inngår bruk av maski- nell pakking og stablemaskiner frem til varene står i hyllene hos kunden. Ved Glomma Papp vektlegges modernisering av produksjonen når omstillingene ved virksomheten beskrives: «Papirmaskinen er modernisert over en femårsperiode. Prosessen har gitt bedriften et helt oppdatert massesystem med nytt vire- og pressparti og ny overvire for 2-lags papir. Bølgepappavdelingen er også modernisert. Det er investert i et nytt system for beltetransport, noe som gjør at bruk av trepaller og trucker i produksjonslokalene er kraftig redusert. En stor sjaktelmaskin med det nyeste av teknologi er installert og et oppgraderingsprogram for bølgepappmaskiner igangsatt» (www.glommapapp.no).

Omstillingene ved Glomma Papp er også kjennetegnet ved at antall ansatte har blitt redusert. I 1999 var det totalt 340 ansatte, blant dem 114 funksjonærer, altså en tredjedel. Blant de 250 ansatte i 2008 er det 87 funksjonærer. Det innebærer at antallsmessig er ikke forholdet mellom operatørene og funksjonærene endret i perioden. I løpet av det siste tiåret har det likevel vært perioder der reduksjonen i antall kontoransatte relativt sett har vært større enn reduksjonen i antall operatører. Hovedbildet er likevel at etter ti år med omfattende modernisering av produksjonen og økt vekt på optimalisering i salgsarbeidet, er forholdstallet mellom operatører og funksjonærer om lag det samme som tidligere. Det gjelder også kontorsiden.

Kontorfunksjonærer – omstilling, arbeidsoppgaver

Kontorfunksjonærstillingene ved Glomma Papp omfatter salgssjef, salgskonsulent, bokholder, lønningssekretær, personalsekretær, innkjøper, innkjøpsassistent, ordre- planlegger, transportplanlegger med flere. I noen industribedrifter har kontoransatte blitt berørt av omstillinger ved at støttefunksjoner som ikke har vært regnet som virksomhetenes kjerneområder, for eksempel oppgaver i tilknytning til data eller lønn, er blitt outsourcet. Ved Glomma Papp er støttefunksjonene ikke outsourcet (bortsett fra renhold).

Både ledelse og tillitsvalgte peker på at det er bruk av datateknologi som i størst grad har påvirket arbeidsoppgavene og yrkesrollene til kontorfunksjonærene. Bedriften var tidlig ute med data (hullkort på 70-tallet), noe senere ute med å ta i bruk pc på kontorene, men i de senere årene er det nettverksløsninger, nye dataprogrammer og styringsverktøy som i størst grad har preget arbeidsoppgavene.

(39)

Dette har ført til en annen fordeling av arbeidsoppgaver mellom de kontoransatte.

Rene sekretærstillinger er borte. Oppgaveomfanget i de enkelte stillingene er blitt større, og fagområdene er ikke lenger avgrenset, eller knyttet til enkeltstillinger, som før. Illustrasjoner på dette er oppgaver knyttet til lønn, personalarbeid, vernearbeid, fakturaer, kredittoppfølging med mer. Flere sammensatte oppgaver fører til at det i kontorfunksjonærstillingene nå kreves mer breddekompetanse enn tidligere.

Partsforhold og fagorganisering

Det er lang tradisjon for fagorganisering ved Glomma Papp. Partsforholdene ved virksomheten beskrives som gode, i hovedsak bygget på tradisjonelle og formelle elementer, men de innholder også mer uformelle elementer. Det brukes i liten grad stillingstitler ved bedriften, og i hovedsak er man på fornavn. I forbindelse med forhandlinger og avtaler er man fortsatt opptatt av skriftliggjøring og protokollering etter tradisjonelt mønster. En tidligere direktør ga uttrykk for at han ønsket at alle ansatte skulle være organisert, noe som førte til at de aller fleste ansatte fortsatt er fagorganisert. I dag er Fel- lesforbundet, HK, FLT, Lederne, NITO, samt Negotia representert ved bedriften.

HK-klubben ved Glomma Papp har 19 medlemmer, og regnes som en stor klubb i HK-sammenheng. Klubben regner seg ikke som utsatt for konkurranse fra Negotia.

Det kan finnes enkelte gråsoner mellom HK og FLT, for eksempel når det gjelder arbeidsoppgaver i tilknytning til transport og salg, men heller ikke dette regnes som noe problem.

Kontorfunksjonærene ved Glomma Papp er dekket av Standardoverenskomsten.

Det gjennomføres ikke felles lønnsforhandlinger for HK og andre organisasjoner, men informasjonsmøter kan være felles. For HK-medlemmene brukes garantilønns- systemet i Standardoverenskomsten til stillingsinnplasseringer. Tillitsvalgte viser til at i praksis brukes stillingsgruppene i avtalen også for kontorfunksjonærer som ikke er HK-medlemmer. Det foregår drøftinger og forhandlinger om stillingsinnplassering.

Det er ikke alltid enighet om innplassering eller justering av stillingsinnplassering. De fire kriteriene brukes når det gjelder forhandlinger om lønn. I praksis setter bedriftens forhandlinger med Fellesforbundet mye av rammen i de lokale lønnsforhandlingene, både fordi Fellesforbundet forhandler først og fordi dette er langt den største arbeids- takerorganisasjonen ved bedriften.

Tillitsvalgte viser ellers til at i HK-sammenheng bør industrisiden synliggjøres mer, og mener det ikke er tilstrekkelig at forbundet er synlig bare når det gjelder handelen, for eksempel i spørsmål om åpningstider. Det innebærer et ønske om at HK markerer seg sterkere i industripolitiske spørsmål, blant annet i diskusjonen om kraftpriser til kraftkrevende industri.

(November 2008)