• No results found

"Jeg har mistet min kjære for andre gang": flytting fra hjemmet til skjermet enhet for personer med demens, ektefellers opplevelser

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share ""Jeg har mistet min kjære for andre gang": flytting fra hjemmet til skjermet enhet for personer med demens, ektefellers opplevelser"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Tittel: "Jeg har mistet min kjære for andre gang": flytting fra hjemmet til skjermet enhet for personer med demens, ektefellers opplevelser.

Forfatter: Førsund, L.H. (2009).

Referanse: Førsund, L.H. (2009). "Jeg har mistet min kjære for andre gang": flytting fra hjemmet til skjermet enhet for personer med demens, ektefellers opplevelser. Masteroppgave, Høgskolen i Buskerud, Drammen.

Sammendrag: BAKGRUNN: Ca. 9000 nordmenn rammes hvert år av demens, og det finnes i dag ca 66 000 mennesker med demens i Norge. Demens rammer flere enn den som er syk og har også store konsekvenser for omgivelsene, spesielt de nærmeste pårørende. HENSIKT: Å få kunnskap om ektefellers opplevelser, situasjon og behov i forbindelse med at partneren flytter til skjermet enhet for personer med demens. Hensikten har også vært å finne ut av hvilke egenskaper ved

demensboligen ektefellene ser på som viktige. TEORETISK FORANKRING: Demens hos ektefeller har store innvirkninger på parrelasjonen, og belastningen av å være omsorgsgivende ektefelle kan være stor. Tidligere forskning har vist at nære pårørende opplever motstridende følelser i forbindelse med partners flytting til institusjon. Mange ønsker dessuten fortsatt å gi omsorg etter at pasienten har flyttet, selv om dette innebærer at de pårørende må tilpasse seg nye roller. METODE:

Resultatene baseres på samtaleintervju med seks ektefeller til pasienter som flyttet til skjermet enhet i løpet av året før intervju fant sted. RESULTAT: Perioden før og etter partners flytting er preget av ambivalente følelser hos ektefellene. Etter flytting ønsker ektefellene å fortsette å gi omsorg. De besøker derfor partneren ofte, legger vekt på å skape et hjemlig miljø på partnerens private rom i enheten og bidrar med små og store omsorgsoppgaver. KONKLUSJON: Informasjon og kunnskap om demenssykdommen er viktig for at ektefellene skal mestre tiden før og etter flytting. Helsepersonell bør også legge større vekt på støtte til ektefeller etter at partneren har flyttet til skjermet enhet. Opprettholdelse av ekteskapsrelasjonen er viktig for ektefellene etter flytting, og partnerens private rom er betydningsfullt for dette. Det bør satses på en boligpolitikk der ivaretakelse av parrelasjonen vektlegges i større grad. Dette kan innebære å utvikle omsorgsanlegg der ektefellene kan bo sammen eller i nærheten av hverandre med tilgang på profesjonell hjelp. Dette kan bidra til at man unngår å splitte opp hushold, men også å støtte opp under familieomsorgen og den ressursen som denne utgjør.

Omsorgsbiblioteket har ikke tilgang til å publisere dette dokumentet i fulltekst. Kanskje ditt lokale bibliotek kan hjelpe deg, eller kanskje du kommer videre med lenken nedenfor.

Relevant lenke: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2396266/Master2009F%c3%b8rsund.pdf?sequence=1&isAllowed=y

(2)
(3)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Noen av ektefellene beskrev at rullerende avlastning var nødvendig for dem for å kunne slappe av, mens andre opplevde ordningen som lite hensiktsmessig på grunn av at de

Nøkkelord: Inn på tunet, dagaktivitetstilbud, personer med demens, ektefelle/samboere, opplevelser, omsorg, relasjonskontrakt, helsefremmende tilbud, aktiviteter, mestring,

Går han bare rundt der nå?” Flere av dem fortalte også om partnere som ga uttrykk for at de ikke ønsket å være i den skjermede enheten, noen av ektefellene opplevde også

Det har kommet fram i studien at ved bruk av tilstrekkelig med tid, validering, livshistorie, musikkterapi og et godt verbalt språk til personer med demens vil det bli lettere

Som ut i fra forskningsartikkelen fra ProQuest, "Agreeableness and Activity Engagement in Nursing Home Residents with Dementia" (Hill, 2010), der de fant ut etter

Informantene trekker frem bruk av aktivitet og individuelle interesser som en god måte for å fremme personsentrert omsorg, og viser til erfaringer med mindre utagerende atferd og

Musikkterapeuten kan også bidra til nye handlemuligheter for personer med demens på en mer indirekte måte, ved å arbeide for endring av verdier i samfunn og pleiekultur slik

Jeg ville undersøke om helsepersonell ved bruk av bruke sang og musikk kan bedre samhandlingen med personer med demens, først og fremst med tanke på å redusere uro og