E r l i n g Bakken
F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t
BIOLOGISKE FORHOLD
B r i s l i n g e n e r u t b r e d t o v e r s t o r s t e d e l e n a v E u r o p a s k y s t e r . Den f i n n e s i d e t n o r d l i g e M i d d e l h a v , i B i s k a y a , r u n d t D e b r i t i s k e Ø y e r , i Ø s t e r s j Ø e n , i NordsjØen o g l a n g s Norges k y s t n o r d o v e r til N o r d l a n d . I h e l e u t b r e d e l s e s o m r å d e t f i n - n e s b r i s l i n g e n h o v e d s a k e l i g nær k y s t e n .
G y t i n g e n f o r e g å r o v e r s t o r e o m r å d e r o g o v e r l a n g t i d . I NordsjØen og S k a g e r a k g y t e r b r i s l i n g e n q5st f o r S k o t t l a n d og Nord-England, i K a n a l e n , i T y s k e b u k t a , v e s t f o r J y l l a n d , i i n d r e S k a g e r r a k , i K a t t e g a t og d e l v i s o g s å i n o r s k e f j o r d e r .
I d e n s Ø r l i g e d e l a v NordsjØen b e g y n n e r g y t i n g e n a l l e r e d e i f e b r u a r - m a r s , mens d e n i S k a g e r r a k s j e l d e n e r a v b e t y d n i n g
£ @ r i a p r i l - m a i . L e n g e r n o r d f a l l e r g y t i n g e n e n d a s e n e r e . U n d e r s e k e l s e r h a r v i s t a t h v e r e n k e l t b r i s l i n g g y t e r i p o r -
s j o n e r , k a n s k j e v a n l i g v i s 4-6. D i s s e f o r h o l d g j Ø r a t g y t e - t i d e n f o r b e s t a n d e n som h e l h e t e r meget l e n g r e e n n h o s d e f l e s t e a n d r e v i k t i g e p e l a g i s k e f i s k e a r t e r . B r i s l i n g e g g e n e f l y t e r i d e d v r e v a n n l a g og k l e k k e s på 4-6 d a g e r .
B r i s l i n g e n e r e n k o r t l e v e t a r t med h u r t i g v e k s t . I v å r e k y c t - f a r v a n n e r y n g e l e n i s e p t e m b e r 4-7 c m , og n å r v e k s t e n s t a n s e r o p p i november e r l e n g d e n 6-9 cm. R a s k e s t v e k s t f i n n e r v i i d e y t r e f j o r d o m r å d e n e p å V e s t l a n d e t . P å forsommeren å r e t e t t e r e r l e n g d e n g j e r n e 9-10 cm og d e n Øker t i l omlag 11 ved s l u t t e n a v å r e t . E n k e l t e h u r t i g v o k s e n d e i n d i v i d e r , s æ r l i g h a n n e r , kan b l i kjØnnsmodne som l - å r i n g e r , men s t Ø r s t e d e l e n a v b r i s l i n g e n i n o r s k e k y s t f a r v a n n b l i r kjØnnsmodne som 2 - å r i n g e r og noen i k k e f Ø r som 3 - å r i n g e r . Når kjØnnsmodningen
i n n t r e r , e r l e n g d e n g j e r n e 1 1 - 1 2 cm, og v e k s t e n a v t a r da s t e r k t . I f j o r d e n e kan b r i s l i n g e n nå e n s t a r s t e l e n g d e på omkring 18 cm, men l e n g d e r o v e r 1 5 cm e r s j e l d e n . S t @ r s t e a l d e r e r 6-7 å r .
B r i s l i n g e n i N o r d s j g e n h a r i g r o v e t r e k k samme v e k s t f o r - lØp som i v å r e f j o r d e r , men d e t e r s t o r e f o r s k j e l l e r mel- lom områdene. I F i g . 1 e r v i s t f o r d e l i n g e n i l e n g d e og a l d e r f o r d e t området u t e n f o r Nord-England d e r n o r s k e f i s k - e r e h a r t a t t s t g r s t e d e l e n a v f a n g s t e n e i november-desember de s e n e r e å r .
F i g . 1 B r i s l i n g f r a området Ø s t f o r North S h i e l d , Nora- England, i november-desember 1 9 7 3 . Kurvene v i s e r s t q 5 r r e l s e s f o r d e l i n g e n i p r o s e n t f o r h v e r a l d e r s - g r u p p e .
Som en ser av figuren er årsyngelen (O-gruppen) gjennom- gående 5-6 cm. l-gruppen, det vil her si brisling som er omlag l%år, er rundt 10 cm, 2-gruppen (2%år) er 12-13 cm og 3-gruppen rundt 13 cm ved slutten av året.
Brislingens vekst kan også illustreres ved
åse
påQkningen i vekt, eller tilsvarende: antall pr kilo. For området
utenfor Nord-England i november-desember 1973 fant en følgen- de antall pr kilo i hver lengdegruppe:
1850 stk 1060
675 405 270 187 129 9 3 68 51 40
Brislingens viktigste næring er planktonorganismer, særlig raudåte, et ca 4 mm langt frittlevende krepsdyr. Både veksten og fettinnholdet f@lger forekomsten av denne type ;te. Fett- innholdet i våre farvann er lavest i mars-april, ca 5%, Øker så raskt til 12-15% i august-september, for så
åavta igjen.
Disse tall er gjennomsnitt og variasjonene er store. I Nord- sjaen er fettinnholdet gjennomgående hgyere og holder seg hØyt langt utover vinteren.
"RaseM-forholdene hos brisling, d.v.s. i hvilken grad det eksi-
sterer undergrupper eller stammer i bestanden av brisling i
Nordsj@området, er ikke grundig undersflkt. Forelapig er det
derfor rimelig
åbetrakte brislingen i hele området som en be-
stand, men skille ut brisling i Skagerrak, Kattegat og norske
fjorder som en egen gruppe.
FISKET
T a b e l l 1 v i s e r u t v i k l i n g e n i f a n g s t a v b r i s l i n g i Nord- s j Ø e n , S k a g e r r a k og K a t t e g a t s a m t f j o r d e n e på v e s t l a n d e t sØr f o r S t a d . I NordsjGen l å d e t o p p f i s k e t e k v a n t i m på om- l a g 70 000
-
100 000 t o n n p r å r f r e m t i l 1972. E t t e r d e t t e h a r f a n g s t e n Q k e t s t e r k t og i 1975 b l e d e t t a t t g o d t o v e r 600 000 t o n n b r i s l i n g i NordsjØen. Omlag h a l v p a r t e n b l e f i s k e t a v d a n s k e f i s k e r e , og d e n n o r s k e a n d e l e n v a r omlag 2 3 % . S t Ø r s t e d e l e n a v den s a m l e t e f a n g s t , nær 6 0 % , b l e t a t t i den v e s t l i g e d e l e n a v NordsjØen(1CES s t a t i s t i k k o m r å d eIVb
w e s t ) .I S k a g e r r a k og K a t t e g a t h a r f a n g s t e n e o g s å Ø k e t m e g e t s t e r k t , og nådde 100 000 t o n n i 1 9 7 5 . F a n g s t e n i d e n o r s k e f j o r d e r h a r d e r i m o t i k k e Ø k e t s æ r l i g . I f j o r d e n e e r d e t s t o r e s v i n g - n i n g e r f r a å r t i l å r , men d e t g j e n n o m s n i t t l i g e å r s u t b y t t e t h a r h o l d t s e g r u n d t 12 000 t o n n o v e r e n l a n g p e r i o d e .
I NordsjØen og S k a g e r r a k f o r e g å r b r i s l i n g f i s k e t f o r d e t m e s t e med t r å l , b å d e b u n n t r å l og f l y t e t r å l , s æ r l i g i v i n t e r h a l v å r e t . En Økende a n d e l t a e s med s n u r p e n o t a v f a r t Ø y f r a Norge og
FærØyene. Nær h e l e d e t o p p f i s k e t e kvantum b l i r b e n y t t e t t i l p r o d u k s j o n a v f i s k e m e l og - o l j e .
B r i s l i n g e n e r som t i d l i g e r e n e v n t e n f i s k som h a r e t k o r t l i v s l Ø p s a m m e n l i g n e t med a n d r e a r t e r v i u t n y t t e r i v å r t f i s k e . Den t o t a l e å r l i g e d g d e l i g h e t i b e s t a n d e n e r d e r f o r hØy. D e t t e ser v i k l a r t p å d e f a n g s t e r som t a e s , f . e k s . i f j o r d e n e . I d i s s e e r d e t b a r e e n l i t e n a n d e l , o f t e s t u n d e r 108 i gjennom- s n i t t , som e r e l d r e e n n 1 å r . D e t samme g j o r s e g g j e l d e n d e i NordsjQen, og d e t t e k a n i l l u s t r e r e s v e d e n k u r v e e l l e r e n t a - b e l l . F i g . 2 v i s e r h v o r d a n a n t a l l e t b r i s l i n g i e n a l d e r s g r u p p e v i l a v t a e t t e r h v e r t som b r i s l i n g e n s a l d e r Øker p å g r u n n a v n a t u r l i g dØd og f i s k e . T a l l e n e i k u r v e n e r b a s e r t p å p r Ø v e r
a v f a n g s t e r t a t t i d e n v e s t l i g e , s e n t r a l e d e l a v N o r d s j b e n i 1 9 7 4 . P å g r u n n l a g a v d e n n e k u r v e n kan v i r e g n e u t d e n g j e n n o m s n i t t l i g e å r l i g e t o t a l e d @ d e l i g h e t i b e s t a n d e n , og d e n b l i r h e r 6 3 % .
F i g . 2 D Ø d e l i g h e t ( p . g . a n a t u r l i g å r s a k e r og f i s k e t ) h o s b r i s - l i n g i NordsjØen.
Kurven v i s e r Hvordan e t v a l g t a n t a l l l - å r gammel b r i s l i n g v i l a v t a n å r a l d e r e n Ø k e r .
ALDER
D e t t e k a n v i i g j e n f r e m s t i l l e i e n t a b e l l . Med e n s å s t o r t o t a l d Ø d e l i g h e t r e d u s e r e s a n t a l l b r i s l i n g i e n å r s k l a s s e m e g e t r a s k t . La o s s a n t a v i h a r 100 l - å r i n g e r som u t s e t t e s
f o r e n s a m l e t d Ø d e l i g h e t a v n a t u r l i g e å r s a k e r og f i s k e som u t g j Ø r 6 3 % p r å r . Da b l i r f o r h o l d e n e s l i k :
Antall ved Antall som Alder, begynnelsen av d ~ r
ilgpet
år året av aret
Etter de beregninger vi forel@pig har av fiskedØdelighet, d.v.s. den del av den totale dØdelighet som skyldes fiske, har den i de senere års vintersesonger i NordsjØen vart:
1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 Fiske- -68 -69 -70 -71 -72 -73 -74 -75 dgdelighet
%
7 4 7 7 20 32 2 3 4 3
De siste år har altså fiskedØdelighet gått sterkt opp som et resultat av det Gkete fisket. Den utgjØr nå (1975) minst
3 0 % ,
noe som betyr at hver tredje av den brisling som er
tilstede blir fisket i lØpet av et år.
FiskedØdeligheten svinger sannsynligvis m F i brislingbestanden fordi det er stor forskjell i årsklassenes styrke. 1973-
årsklassen i NordsjØen var således betydelig sterkere enn vanlig og har vært medvirkende årsak til det store fangstut- byttet de senere år. Et stort oppfisket kvantum fra en rik årsklasse gir selvsagt betydelig lavere prosentvis fiskedode- lighet enn det samme kvantum fra en svak årsklasse.
Aldersfordelingen i fangstene fra området utenfor Nord-England viser store variasjoner fra år til år. Den prosentvise for-
deling har vært:
A l d e r
-
å rV i n t e r s e s o n g O I 7 2 3 4 5
Som e n v i l se u t g j o r d e 1 9 7 3 - å r s k l a s s e n 59% i a n t a l l i s e s o n g - e n 1973-74 som O-gruppe og 60% i 1974-75 som l - g r u p p e .
En kan b e r e g n e a t d e t i d i s s e t o s e s o n g e n e b l e f i s k e t 38 0 0 0 000 000 ( 3 8 m i l l i a r d e r ) b r i s l i n g a v d e n n e e n e å r s - k l a s s e n .
BESTAND
D e t b y r på mange p r o b l e m e r å b e r e g n e b e s t a n d e n a v b r i s l i n g i N o r d s j Ø e n , og r e s u l t a t e n e e r m i n d r e s i k r e e n n f o r f . e k s . N o r d s j Ø s i l d og m a k r e l l . Som e t g j e n n o m s n i t t k a n e n r e g n e
a t b e s t a n d e n a v b r i s l i n g i NordsjØen om sommeren d e s i s t e 6-8 å r h a r v æ r t r u n d t 1 . 0 m i l l i o n t o n n . I 1974 v a r b e s t a n d e n stØrre, a n t a k e l i g omlag 1 . 6 m i l l i o n e r t o n n . F o r d e s i s t e 5r f i n s d e t f o r e l Ø p i g i k k e d a t a f o r å b e r e g n e b e s t a n d e n . D e t t e s k y l d e s a t den t e k n i k k som må b e n y t t e s b a s e r e r s e g på a l d e r s - a n a l y s e a v f a n g s t e n e og t i l b a k e b e r e g n i n g e r t i l f o r h o l d e n e 1 - 2 å r t i d l i g e r e .
BESKATNING I 1977 , (
S e l v om e n i k k e k j e n n e r g o d t nok til sammenhengen mellom g y t e - b e s t a n d e n s stØrrelse og s t Ø r r e l s e n på den å r s k l a s s e d e n g i r opphav t i l , e r d e t r i m e l i g å r e g n e med a t g y t e b e s t a n d e n i k k e må komme u n d e r e t v i s s t n i v å f o r å s i k r e r e k r u t t e r i n g . D e t t e n i v å h a r e n e t t e r e r f a r i n g e r med a n d r e s i l d e f i s k - a r t e r s a t t t i l 1 / 3 a v d e n u b e s k a t t e t e b e s t a n d . Med d e t b e s k a t n i n g s - mØnster e n n å h a r t i l s v a r e r d e t t e e n f i s k e d Ø d e l i g h e t på om-
lag 40%. Dersom beskatningen skulle svinge mer over til O-gruppen ville bestanden ikke tåle så
hØybeskatning.
Det gjennomsnittlige langtidsutbytte av brisling fra Nord- sjØen er omlag 400 000 tonn pr år. Men dette
erqjennom- snittet. 1 1975 ga en fiskedØdelighet på ca
400en fangst som var over 600 000 tonn. Den samme fiskedØdeligheten vil i 1977 ikke gi mer enn 400 000 tonn. Arsaken er at med en så kortlevet art som brisling, vil stgrrelsen på bestanden av voksen brisling være direkte avhengig av rekrutteringens styrke.
Med de antakelser en kan gjØre om rekrutteringen regner en altså med at totalfangsten av brisling i NordsjØen i 1977 ikke må overskride 400 000 tonn. En arbeidsgruppe av bio- loger, under Det internasjonale råd for havforskning
( I C E S )har derfor overfor Kommisjonen for fisket i det nordØstlige Atlanterhav (NEAFC) fremmet forslag om en slik kvote på
400 000 tonn for NordsjØen og 190 000 tonn for Skagerrak.
Kommisjonen har imidlertid utsatt behandlingen av dette for-
slag.
Tabell 1. Fangst av b r i s l i n g (i 1000 tonn)
S k a g e r r a k og Kattegat (IIIa)
-
Land 1 1/55
I
1-9671 I / 1 1 7 1 ! 1972 i 1
197 J
2 . 4 1.' 1.8
S v e r i g e 4 . 3 4.6 8 4 12.0 21.2 18.7 20.5 25.2
Total 9.8 6.8 1 5 . 3 1 7 . 1 25.7 ' 76.3
a ) Forelgpige t a l l
-
1 9 7 5 ~ )
+
326.2 42.9
o. 1 1.;
0.4 O. 2 1 1 7 . 2 9 . 4 1 0 . 0 35.4 14.3 47.5 6 3 5 . 3 1
l 9 7 0 1971. 1973
3.2 143.3
- +
-
11.0
+
3 . 4 t 1.0 35.6 52.3 17.9 2 6 2 . 3
Norge
+ = Mindrc. enn O. 1
. . .
= Data mangler-
= Kjer.: mengde O1969 1972
l 1966 Land
l
1974
+
167.8 4 2
o.:
1 . 7 17.5
+
9 5
2.2 28.3 4?a8 32.7 3 1 2 . 5
Vestlandet sØr f o r Stad (IVa E ) I
l 12.7
1
10.3 [ 6 . 31
i l . @ j 6.4 1 4.4 1 6 . 9 8 . e l 3.31
2.:Ø -- . -- - -
f
0.4 18.5
-
0 . 1
-
6 . 3 Ja6
- - -
7 5 34.4
-
7 0 . 8 1967 l
0 . 1 43.2
-
-1.7 0 . 4 6 . 3
+
-
21.8 33 4 0.8 1 0 7 . 7 1968
Belgia D a n m a r k FærØyene F r a n k r i k e
ske dem. rep.
st-Tyskland)
F o r b u n d s rep. Tyskland
?J
(Vest-Tyskland) Nederland Norge Polen Sverige
Storbritannia (Egnland) Storbritannia (Skottland) Sovjetunionen
Total
I
24.8 0.4
17.4
-
+ +1 1 . 5 O. 2
-
+-
15. l 26.5
-
7 1 . 1 1.4
24.5
-
+ +
8.5
1.5
-
+
-
6.6 71.1
-
1 1 3 . 6
- +
-
0.4 1 8 . 1
-
1 . 0
-
16.7 1 . 0 t
-
8.8 26.4
-
72 - 4
-
+5.1 7 a 6 1 . 5
1
1.0- -
-
1 5 . 1 13.3
-
0 . 9
- -
25.7 22.2 1.2 6 2 . 9 8 6 . 0
S P @ R S I a L I FORBINDELSE MED ERLING BAKKENS FOREDRAG OM B R I S L I N G
E t t e r d e n o v e r s i k t e n som b l e g i t t ser d e t u t som om d e t v i l qå på samme måte med b r i s l i n q e n som med n o r d - s j Ø s i l d a , b å d e d e n i NordsjØen oq på k y s t e n . Har d e t v æ r t f o r l i t e f o r s k n i n g på d e t t e o m r å d e t og h v o r d a n ser f o r s k e r n e på d e t t e p r o b l e m e t ?
E t hovedproblem e r i h v o r s t o r g r a d b r i s l i n g e n i f j o r d e n e p å N o r s k e k y s t e n r e k r u t t e r e s f r a g y t e f e l t e n e i NordsjØen.
En u n d e r s Ø k e l s e o v e r f l e r e å r m i d t p å 5 0 t a l l e t v i s t e a t b r i s l i n g e n t i l v e s t l a n d s f j o r d e n e b l e r e k r u t t e r t f r a gyteom- r å d e n e i K a t t e g a t o g S k a g e r r a k , ved t r a n s p o r t a v l a r v e r med k y s t s t r g m m e n . P å g r u n n a v d e g e n e r e l l e s t r Ø m f o r h o l d i
NordsjØen e r d e t n e p p e t r o l i g a t b r i s l i n g e n i Vest-Norge kom- mer f r a g y t i n g i d e n v e s t l i g e d e l a v N o r d s j Ø e n . D e t e r i k k e k l a r l a g t h v o r b r i s l i n g e n i f j o r d e n e l e n g e r n o r d på k y s t e n h a r s i t t opphav.
En god d e l h a r b l i t t g j o r t ' n å r d e t g j e l d e r f o r s k n i n g på b r i s - l i n g . D e s e n e r e å r h a r i n n s a t s e n s æ r l i g v æ r t k o n s e n t r e r t o m å k a r t l e g g e mengde og u t b r e d e l s e n i f j o r d o m r å d e n e , men e n kunne nok Ø n s k e t s e g e n stØrre i n n s a t s .
Når d e t g j e l d e r n o r d s j Ø b r i s l i n g e n h a r i k k e d e t t e f i s k e t b e t y d d n o e s æ r l i g f o r Norge i n n t i l f o r 4 å r s i d e n , d e r f o r h a r i k k e d e n n e f o r s k n i n g e n b l i t t noe s æ r l i g p r i o r i t e r t .
F o r å f å k l a r h e t i v a n d r i n g e r o g b e s k a t n i n g h a r e n f r a n o r s k s i d e g j o r t f o r s Ø k på å merke b r i s l i n g e n , b å d e i f j o r d e n e og i N o r d s j f l e n . D e t e r i m i d l e r t i d v a n s k e l i g å f å gode r e s u l - t a t e r f o r d i b r i s l i n g e n t å l e r s å l i t e .
B r i s l i n g e n e r e n m e g e t " s å r b a r " f i s k , e n t y p i s k s t i m f i s k og d e r f o r l e t t å u t r y d d e . ' F l å t e n p å f j o r d e n e o g i NordsjØen e r s å e f f e k t i v a v den l e t t k a n f o r e t i l a t b e s t a n d e n o v e r -
b e s k a t t e s . Det e r k l a r t a t n å r e n b e s t a n d g å r n e d , e r d e t e t f a r e t e g n , og d a må og b e s k a t n i n g e n r e d u s e r e s . F o r s k e r n e v i l d e r f o r g j e r n e s e t t e e t t a k på a l t f i s k e i NordsjØen f o r å f o r e b y g g e e t t o t a l t sammenbrudd i f i s k e t .
I f o r e d r a g e t v a r d e t s a t t i n n e n t a b e l l som v i s t e d e t t o t a l e f a n q s t k v a n t u m a v b r i s l i n q i NordsiØen f o r d e f o r s k j e l l i g e å r f r a 1966 og u t o v e r .
Hvor p å l i t e l i q e r d e n n e t a b e l l e n , og e r d e t a l l e n e f . e k s . S o v j e t g i r , r i k t i g e ?
D e d a n s k e f a n g s t e n e e r u t s l a g s g i v e n d e og f o r d i b r i s l i n g e n i d i s s e f a n g s t e n e e r b l a n d e t med annen i n d u s t r i f i s k , b l i r d e t u s i k r e d a t a . E t t e r 1 9 7 1 e r d e t a l l e n e d a n s k e n e g i r t e m - m e l i g n f l y a k t i g e , f $ r den t i d e r t a l l e n e m u l i g e n s f o r l a v e . O p p l y s n i n g e n e f r a S o v j e t e r bygd p å d e t a l l e n e s o v j e t i s k e h a v f o r s k e r e h a r l a g t f r a m i i n t e r n a s j o n a l e f o r s k e r g r u p p e r , u t o v e r d e t v i l l e Bakken i k k e kommentere d e t t e s p ~ r s m å l e t .
