Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2019

(1)

Mads Svennerud, Eva Øvren

NIBIO RAPPORT | VOL. 7 | NR. 48 | 2021

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2019

Trender og utvikling 2010‐2019

(2)

TITTEL/TITLE

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2019

FORFATTER(E)/AUTHOR(S)

Mads Svennerud, Eva Øvren

DATO/DATE: RAPPORT NR./

REPORT NO.:

TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.:

08.03.2021 7/48/2021 Åpen 14306 17/00916

ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/

NO. OF PAGES:

ANTALL VEDLEGG/

NO. OF APPENDICES:

978-82-17-02798-0 2464-1162 109

OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER:

Landbruks- og matdepartementet

KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON:

Eva Øvren

STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK:

Østlandet, utvikling, økonomi, distriktstall Driftsøkonomi, foretaksøkonomi

SAMMENDRAG/SUMMARY:

Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2010-2019.

Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses.

Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2019 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer. Kornproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2019, etterfulgt av driftsformen melkeproduksjon andre bygder.

LAND/COUNTRY: Norge

FYLKE/COUNTY:

KOMMUNE/MUNICIPALITY:

STED/LOKALITET: Østlandet

GODKJENT /APPROVED

Hildegunn Nordheim

NAVN/NAME

PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER

Heidi Knutsen

NAVN/NAME

(3)

Forord

NIBIOs årlige regnskapsundersøkelse, Driftsgranskinger i jord- og skogbruk, er basert på

driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2019 omfatter granskingen 930 enkeltbruk. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger og seminar og gjennom tabeller og omtale på NIBIOs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen.

Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NIBIO regionale rapporter med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i de ulike landsdelene. I 2019 deltok 331 enkeltbruk fra Østlandet, det vil si fra de daværende fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark.

NIBIOs kontor i Oslo har ansvaret for driftsgranskingsarbeidet på Østlandet.

Mads Svennerud har skrevet teksten og laget tabelldelen, mens Eva Øvren har kvalitetssikret. Heidi Knutsen og Geir Harald Strand har lest igjennom rapporten.

Oslo, 08.03.21 Heidi Knutsen

(4)

Innhold

1 Innledning ... 5

1.1 Historikk ... 5

1.2 Formål ... 5

1.3 Utvelgelse ... 5

2 Databeskrivelse ... 6

3 Resultater ... 9

3.1 Driftsoverskudd ... 9

3.2 Jordbruksinntekt ... 11

3.3 Lønnsevne ... 13

3.4 Nettoinntekt ... 14

3.5 Nettoinvestering ... 16

3.6 Gjeld og gjeldsprosent ... 18

3.7 Skogbruket ... 21

3.8 Tilleggsnæringer ... 21

3.9 Faktorer som har påvirket lønnsomheten i jordbruket på Østlandet i 2018 ... 22

3.9.1 Priser ... 22

3.9.2 Avlinger ... 23

3.9.3 Arbeidsforbruk ... 23

3.9.4 Produksjonsinntekt ... 23

3.9.5 Tilskudd ... 24

3.9.6 Kostnader ... 25

3.10Sammendrag for Østlandet ... 25

4 Tabellsamling ... 27

5 Forklaring på faguttrykk ... 109

(5)

1 Innledning

1.1 Historikk

Driftsgranskingene i jord- og skogbruk ble startet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel i 1911. Dette arbeidet ble overtatt av Norges landbruksøkonomiske institutt (NLI) i 1947. I 1986 fusjonerte NLI med Sekretariatet for budsjettnemnda for jordbruket til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), som videreførte driftsgranskingene. I juli 2015 fusjonerte NILF med BIOFORSK og Norsk institutt for skog og landskap til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som nå gjennomfører driftsgranskingene.

1.2 Formål

Hovedformålet med driftsgranskingene er å vise resultater og økonomisk utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket er av vesentlig omfang. Driftsgranskingene skal vise økonomisk resultat for familier som driver gårdsbruk av ulik størrelse, med forskjellige driftsformer og med forskjellig geografisk plassering. Videre skal driftsgranskingene gi grunnlag for sammenligning med annen nasjonal og internasjonal statistikk og bidra med data til forskning, utredninger, rådgivning og undervisning. Driftsgranskingene skal også gi innspill til offentlig politikk og forvaltning og dokumentere den samfunnsøkonomiske verdiskapingen i landbruket og tilknyttede næringer.

1.3 Utvelgelse

Siden 1950 har antall deltagerbruk i driftsgranskingene holdt seg noe i underkant av 1 000. For 2019 er det med 930 enkeltbruk i Norge. Ved utvalg av deltagerbruk legges det vekt på at driftsgranskingene skal være representative for den delen av landbruket hvor en betydelig del av inntektene kommer fra selve bruket. Nye bruk som rekrutteres inn i driftsgranskingene, trekkes fra tilskuddsdatabasen til Landbruksdirektoratet. For å bli trukket ut, må bruket ha en standard omsetning på minimum

150 000 kroner. Det er produksjonsomfanget, og ikke det økonomiske resultatet på det enkelte bruket, som er kriteriet for utvelgelsen. Deltagelse i driftsgranskningene er frivillig, og det er ingen øvre grense for hvor lenge bruket kan være med. Imidlertid skal deltagerne ikke være eldre enn 70 år. Hvert år blir mellom fem og ti prosent av brukene byttet ut.

(6)

2 Databeskrivelse

Dataene som presenteres i denne rapporten omfatter regnskapsåret 2019 og er hentet fra materialet som er produsert i de årlige driftgranskingene. Fra Østlandet, som denne rapporten omhandler, er i alt 331 bruk med for regnskapsåret 2019. Disse brukene blir i rapporten omtalt som Østlandet alle.

Østlandsdataene deles videre inn i to grupper: Flatbygder og andre bygder, som består av hhv. 185 og 146 bruk i 2019. Se figur 2.1.

Figur 2.1 Regioninndeling Østlandet

Dataene som presenteres i rapportens kapittel 3, omfatter i hovedsak tidsserier og nøkkeltall for perioden 2010-2019. For å sammenligne data over tid, har vi beregnet alle beløp i 2019-kroner ved å justere for konsumprisindeksen (KPI) i tekstdelen. I tabellsamlingene i kapittel 4 presenteres tall for de fem siste årene med løpende priser.

Videre blir data presentert med inndeling etter driftsform. Der ser vi nærmere på driftsformene:

1) melkeproduksjon flatbygder, 2) storfeslakt flatbygder, 3) kornproduksjon flatbygder, 4) kombinert korn-/svineproduksjon flatbygder, 5) melkeproduksjon andre bygder, 6) storfeslakt andre bygder, 7) sau andre bygder og 8) kornproduksjon andre bygder.

(7)

Figur 2.2 Driftsgranskingsbruk på Østlandet fordelt etter driftsform 2015‐2019.

I tillegg til driftsformene som fremkommer av figur 2.2, er det, 107 bruk i 2019 som defineres som andre driftsformer/kombinasjon av ulike driftsformer. Disse brukene presenteres ikke i tabellene for driftsformer fordi de enkelte gruppene inneholder få bruk, men tallene for disse brukene inngår i totaltall for hhv. Østlandet alle, flatbygder og andre bygder.

I rapportens kapittel 3 presenteres utvalgte nøkkeltall (driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvestering, gjeld og gjeldsprosent). Nøkkeltallene fremstilles i hovedsak i

figurer/grafer, med enkelte kommentarer. Enkelte resultater for skogbruk og tilleggsnæringer er også presentert. Tabellene i kapittel 4 omfatter Østlandet samlet sett (tabellene 1a- 1f), ulike driftsformer (tabellene 2a-9f) og de enkelte fylkene (tabellene 10a-16f).

Figur 2.3 viser den fylkesvise fordelingen av driftsgranskingsdeltakerne på Østlandet for tidsrommet fra 1990 fram til og med 2019. Hedmark og Oppland er representert med flest bruk for alle årene, men antall bruk i de to fylkene gikk ned på 90-/2000 tallet.

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Melk Storfe Korn Korn/svin Melk Storfe Sau Korn

Antall bruk etter driftsform

2015 2016 2017 2018 2019

Flatbygder Andre bygder

(8)

Figur 2.3 Antall driftsgranskingsbruk på Østlandet fordelt på fylker, 1990‐2019.

0 20 40 60 80 100 120

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Antall bruk per fylke

Hedmark Oppland Buskerud Østfold Akershus Vestfold Telemark

(9)

3 Resultater

2018 var preget av ekstrem tørke, noe som bl.a. medførte unormalt lave avlingstall og generelt svake resultater for de fleste driftsformer og fylker på Østlandet. Fordi 2019 ble et mer normalt år, bedres de fleste nøkkeltall fra 2018 til 2019, selv om 2019 fremdeles viser tegn på ettervirkning av tørken i 2018.

3.1 Driftsoverskudd

Driftsoverskudd er produksjonsinntekter minus kostnader. Resultatet beregnes per bruk, og ikke per årsverk slik det er vanlig med en del av de andre resultatene. Driftsoverskuddet skal dekke vederlag til familiens arbeidsinnsats, eventuelt annet ubetalt arbeid og vederlag til egen og lånt kapital. Figur 3.1 viser at driftsoverskuddet for Østlandet alle har ligget lavere enn landsgjennomsnittet de ti siste årene.

I 2019 er gjennomsnittlig driftsoverskudd for Hele landet 404 400 kroner mens for Østlandet alle er driftsoverskuddet på 347 100 kroner (produksjonsinntektene er 1 978 400 kr mens kostnadene er 1 631 300 kr), dvs 57 300 kroner lavere enn gjennomsnittet for landet.

Blant brukene på Østlandet oppnådde Østlandet flatbygder et driftsoverskudd på 362 600 kroner.

Driftsoverskuddet økte dermed med 64 prosent fra 2018 til 2019. 2018 var et spesielt tøft år med tørke og lave avlinger. Fordi 36 prosent av brukene på Østlandet flatbygder er «rene» kornbruk, var det forventet en økning i driftsoverskuddet i 2019. Driftsoverskuddet i 2019 på Østlandet flatbygder ligger to prosent høyere enn det gjennomsnittlige driftsoverskuddet for de ti siste årene.

Driftsoverskuddet for Østlandet andre bygder er på 327 400 kroner i 2019. Driftsoverskuddet for Østlandet andre bygder gikk dermed ned med 13 prosent det siste året. Driftsoverskuddet i 2019 ligger syv prosent lavere enn gjennomsnittlig driftsoverskudd for de ti siste årene blant brukene i Østlandet andre bygder.

Figur 3.1 Driftsoverskudd per bruk i ulike områder 2010‐2019, i 2019‐kroner.

200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000 550 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Driftsoverskudd i 2019 kroner

Hele landet Østlandet alle

Østlandet flatbygder Østlandet andre bygder

(10)

Figur 3.2 viser de ulike driftsformene på Østlandet flatbygder. I 2019 var det driftsformen kombinert korn-/svineproduksjon som oppnådde høyest gjennomsnittlig driftsoverskudd med 418 300 kroner, mens storfeproduksjon hadde lavest gjennomsnittlig driftsoverskudd med 129 000 kroner. Melkeproduksjon har høyest gjennomsnittlig driftsresultat av driftsformene når man ser samlet på de ti siste årene med 548 600 kroner, men i 2019 var driftsoverskuddet 379 000 kroner.

Lavest gjennomsnittlig driftsoverskudd for de ti siste årene er for driftsformen korn med 128 800 kroner, men i 2019 var driftsoverskuddet 188 900 kroner.

Figur 3.2 Driftsoverskudd per bruk med ulike driftsformer på Østlandet flatbygder 2010‐2019, i 2019‐kroner.

Figur 3.3 viser de ulike driftsformene på Østlandet andre bygder. De ti siste årene fra 2010 til 2019 er det melkeproduksjonen som har hatt best driftsresultat. I 2019 var driftsresultatet 615 500 kroner, noe som innebærer en nedgang på 2 prosent fra 2018. Kornproduksjon har ofte hatt det svakeste driftsresultatet, noe som også er tilfellet i 2019 der driftsoverskuddet er på 79 100 kroner.

Gjennomsnittlig driftsoverskudd for kornproduksjon de ti siste årene er 31 600 kroner.

Driftsoverskuddet blant driftsformen sau gikk ned med 48 prosent fra 2018 til 2019, mens driftsoverskuddet for storfebruk gikk ned med 37 prosent.

‐100 000 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Østlandet flatbygder Melk Korn Korn og svin Storfe

‐200 000 0 200 000 400 000 600 000 800 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Østlandet andre bygder Melk Korn Sau Storfe

(11)

3.2 Jordbruksinntekt

Jordbruksinntekt er her definert som vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk à 1 845 timer.

Dette viser hvor mye som er igjen til å godtgjøre alt arbeidet på bruket (også leid hjelp) og forrente egenkapitalen i jordbruket etter at alle andre kostnader, også gjeldsrenter tilhørende jordbruket, er betalt.

Figur 3.4 viser at gjennomsnittlig jordbruksinntekt for Hele landet økte med to prosent fra 293 700 kroner i 2018 til 300 300 kroner i 2019. Østlandet alle oppnådde en gjennomsnittlig jordbruksinntekt i 2019 på 324 500 kroner, en økning på 17 prosent fra 2018 da jordbruksinntekten var 276 900 kroner.

For Østlandet flatbygder var gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 354 100 kroner i 2019, noe som er syv prosent høyere enn gjennomsnittlig jordbruksinntekt for de siste ti årene, og en økning på 52 prosent sammenliknet med 2018. For Østlandet andre bygder var jordbruksinntekten 292 300 kroner i 2019, dvs. en reduksjon på ti prosent fra 2018 da jordbruksinntekten var 325 000 kroner. Den gjennomsnittlige jordbruksinntekten for Østlandet andre bygder har de ti siste årene vært 297 500 kroner, noe som innebærer at 2019 resultatet ligger to prosent lavere enn gjennomsnittet for de ti siste årene.

Figur 3.4 Jordbruksinntekt per bruk på Østlandet og i Norge 2010‐2019, i 2019‐kroner.

Figur 3.5 viser jordbruksinntekt per årsverk for de ulike driftsformene på Østlandet flatbygder.

Blant de ulike driftsformene er det korn som kommer best ut med en jordbruksinntekt på 405 600 kroner i 2019, noe som er en stor økning fra 2018 da jordbruksinntekten var – 81 500 kroner. Ser man på gjennomsnittlig jordbruksinntekt over de siste 10 årene, er det imidlertid korn som har lavest jordbruksinntekt med 243 400 kroner. Melkeproduksjon er den driftsformen som kan vise til den høyest jordbruksinntekten når man ser de ti siste årene under ett, med en gjennomsnittlig

jordbruksinntekt på 352 900 kroner. Storfe er den driftsformen med lavest jordbruksinntekt i 2019 med 128 300 kroner, en nedgang på 68 prosent sammenlignet med 2018. Kombinert kornproduksjon med svinehold har en jordbruksinntekt i 2019 på 307 700 kroner, noe som er en økning på 75 prosent sammenlignet med 2018. Årsaken til økningen er i hovedsak bedre avlinger etter de lave avlingene i 2018, samt noe lavere arbeidsforbruk i 2019 enn i 2018.

200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Vederlag til arbeid og egenkapitalper årsverk i 2019 kr

(12)

Figur 3.5 Jordbruksinntekt per bruk med ulike driftsformer på Østlandet flatbygder 2010‐2019, i 2019‐kroner.

Figur 3.6 viser jordbruksinntekten for ulike driftsformer på Østlandet andre bygder. I 2019 var jordbruksinntekten høyest for driftsformen melkeproduksjon, med 361 400 kroner, en nedgang på 1 prosent sammenlignet med 2018. Over en tiårs periode er det denne driftsformen som kan vise til høyest jordbruksinntekt med et gjennomsnitt på 345 300 kroner. Driftsformen storfeslakt har en jordbruksinntekt på 199 800 kroner i 2019, noe som er en nedgang på 120 000 kroner fra 2018.

Driftsformen kornproduksjon har hatt størst variasjon i jordbruksinntekten de ti siste årene, med en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 56 200 kroner. I 2019 er jordbruksinntekten for denne

driftsformen 150 100 kroner, noe som er en kraftig bedring fra 2018 da jordbruksinntekten var negativ med -207 100 kroner. Jordbruksinntekten for driftsformen sau er 156 300 kroner i 2019, noe som er en nedgang på 34 prosent fra 2018, og fem prosent lavere en gjennomsnittlig jordbruksinntekt for de ti siste årene.

Figur 3.6 Jordbruksinntekt per bruk med ulike driftsformer på Østlandet andre bygder 2010‐2019, i 2019‐kroner.

‐200 000

‐100 000 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i 2019 kr

‐300 000

‐200 000

‐100 000 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i 2019 kroner

(13)

3.3 Lønnsevne

Lønnsevnen angis per time og omfatter arbeidsfortjenesten til familien pluss kostnader til leid arbeid, delt på totalt antall arbeidstimer. Lønnsevnen viser hvor mye som er igjen til lønn, når all innsatt kapital har fått godtgjøring. Kalkulasjonsrenten var tre prosent fra i 2009 til 2014, men fra 2015 til 2019 anvendes en kalkulasjonsrente på to prosent. Lønnsevnen per time i 2019 for Hele landet er 157,5 kroner, noe som er økning på tre prosent fra 2018. For Østlandet alle var lønnsevnen per time 166,4 kroner. I 2019 er gjennomsnittlig lønnsevne for bruk i Østlandet flatbygder 180,8 kroner per time, noe som er 66,7 kroner per time mer enn i 2018. For Østlandet andre bygder gikk lønnsevnen ned fra 167,4 kr per time i 2018 til 150,8 kr per time i 2019. Se figur 3.7.

Figur 3.7 Lønnsevne per time på Østlandet og i Norge 2010‐2019, i 2019‐kroner.

Utvikling av lønnsevnen per time i årene 2010-2019 for de forskjellige driftsformene på Østlandet flatbygder vises i figur 3.8. Av figuren kan man se at driftsformen korn har størst lønnsevne i 2019, med 184,4 kroner per time, en vesentlig økning fra 2018, da den var negativ med -72,2 kroner per time. Driftsformen storfe har lavest lønnsevne i 2019 med 60,9 kroner per time, noe som er en

nedgang fra 2018 da den var 206,7 kroner per time. Kombinert kornproduksjon med svinehold har en lønnsevne på 162,3 kroner per time, i 2019, mens driftsformen melkeproduksjon ligger litt lavere med 131,1 kroner per time.

Figur 3.8 Lønnsevne per time for ulike driftsformer på Østlandet flatbygder 2010‐2019, i 2019‐kroner.

50 100 150 200 250

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Lønsevne pr. time i 2019 kroner

‐100

‐50 0 50 100 150 200 250 300

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Lønnsevne pr. time i 2019 kroner

(14)

Utvikling av lønnsevnen per time i årene 2009-2018 for de forskjellige driftsformene på Østlandet andre bygder vises i figur 3.9. Av figuren kan vi se at lønnsevnen er høyest for melkeproduksjon i hele perioden, der lønnsevnen i 2019 er 189,3 kroner per time mot 190,3 kroner per time i 2018.

Lønnsevnen per time gikk ned fra 162,7 kroner per time i 2018 til 98,6 kroner per time i 2019 for driftsformen storfe. Lavest lønnsevne per time blant driftsformene i 2019 er for kornproduksjon med 53,3 kroner per time. Sau har hatt en reduksjon i lønnsevne på 36 prosent fra 2018 til 2019, der lønnsevnen i 2019 er 78,4 kroner per time.

Figur 3.9 Lønnsevne per time for ulike driftsformer på Østlandet andre bygder 2010‐2019, i 2019‐kroner.

3.4 Nettoinntekt

Nettoinntekten er samlet driftsoverskudd fra alle næringer pluss lønnsinntekt, pensjoner,

renteinntekter og verdi av eget arbeid på nyanlegg, med fradrag for betalte renter og kår. Figur 3.10 viser utvikling i nettoinntekten i perioden 2010-2019. Figuren viser at gjennomsnittlig nettoinntekt blant Østlandet alle vanligvis ligger over gjennomsnittlig nettoinntekt for Hele landet. Det er også tilfellet i 2019 der Østlandet alle har en nettoinntekt på 1 126 100 kroner (økning på åtte prosent fra 2018), mens nettoinntekten for Hele landet er 1 023 800 kroner (økning på seks prosent fra 2018).

Nettoinntekten økte for Østlandet flatbygder med 21 prosent fra 2018 til 2019. Gjennomsnittlig nettoinntekt for Østlandet flatbygder er 1 205 700 kroner i 2019. For Østlandet andre bygder var nettoinntekten 1 025 200 kr, noe som er en nedgang på syv prosent fra 2018.

‐200

‐150

‐100

‐50 0 50 100 150 200 250

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Lønnsevne pr. time i 2019 kroner

(15)

Figur 3.10 Nettoinntekt per bruk i 2010‐2019, i 2019 kroner.

Sammensetningen av total inntjening (husholdningsinntekten) på deltagerbrukene på Østlandet i perioden 2010 – 2019 vises i figur 3.11. Lønnsinntekt fra arbeid utenom gården i 2019 utgjorde 46 prosent (582 700 kroner). Driftsoverskudd fra jordbruket bidro med 28 prosent (347 100 kroner).

Driftsoverskudd fra tilleggsnæringer utgjorde åtte prosent (104 900 kroner). Driftsoverskudd fra pensjon og sykepenger utgjorde fem prosent (68 500 kroner). Driftsoverskuddet fra andre næringer fire prosent (52 600 kroner), kapitalinntekter fire prosent (56 500 kroner) og driftsoverskuddet fra skogbruket fire prosent (49 300 kroner).

Figur 3.11 Prosentvis sammensetning av total inntjening for driftsgranskingsdeltagere på Østlandet 2010‐2019.

700 000 800 000 900 000 1 000 000 1 100 000 1 200 000 1 300 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Nettoinntekt i 2019 kroner

Driftsoverskudd jordbruk Driftsoverskudd skogbruk Driftsoverskudd tillegsnæring Driftsoverskudd annen næring

Lønnsinntekt Pensjoner/sykepenger

Kapitalinntekter

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

(16)

3.5 Nettoinvestering

Nettoinvestering er investeringer gjort i løpet av året, minus avskrivinger, investeringstilskudd og verdien av solgte eiendeler. Positiv nettoinvestering innebærer en oppbygging av produksjons-

apparatet mens negativ nettoinvestering innebærer en nedbygging. Svingninger i nettoinvestering bør ses i sammenheng med rentenivå, forventninger til fremtidig rentenivå samt gjeldsgrad og lønnsevnen på gårdsbruket. Selv om nettoinvestering ikke inkluderer investeringstilskudd, inngår slike tilskudd i investeringsplanleggingen. Til en viss grad er derfor nettoinvesteringen påvirket av tilskuddsmidler til landbruket. Selv i relativt store grupper vil investeringer på enkeltbruk gi utslag for gjennomsnittet for gruppen. Å se på nettoinvestering gjennom flere påfølgende år gir gjerne mer interessant informasjon enn vi får ved å studere enkeltår.

Figur 3.12 viser gjennomsnittlig nettoinvestering per bruk og år i perioden 2010-2019 for Hele landet (113 800 kroner i 2019), Østlandet alle (156 500 kroner i 2019), Østlandet flatbygder (170 900 kroner i 2019) og Østlandet andre bygder (138 300 kroner i 2019). Gjennomsnittlig nettoinvesteringer for Hele landet de ti siste årene er 140 700 kr, mens for Østlandet alle er gjennomsnittlig

nettoinvesteringer de ti siste årene 144 000 kroner. Det vil si at nettoinvesteringene for Hele landet i 2019 er 19 prosent lavere enn gjennomsnittlige nettoinvesteringer for de ti siste årene, mens for Østlandet alle, er nettoinvesteringene i 2019 ni prosent høyere enn gjennomsnittlig nettoinvesteringer de ti siste årene.

Figur 3.12 Nettoinvestering per bruk 2010‐2019, i 2019‐kroner.

Figur 3.13 viser at nettoinvesteringer for ulike driftsformer på Østlandet flatbygder har variert en god del i løpet av de ti siste årene. I 2019 er nettoinvesteringene i melkeproduksjon 371 200 kroner, og høyest blant driftsformene, der nettoinvesteringene økte med 32 prosent fra 2018. Driftsformen kornproduksjon og svinehold har også i 2019 negativ nettoinvestering med 66 900 kroner.

Driftsformen storfe har størst reduksjon av nettoinvesteringer fra 2018 til 2019 med 62 prosent (fra 216 100 kroner i 2018 til 144 000 kroner i 2019). Nettoinvesteringen for kornbruk i 2019 er på 173 000 kroner, noe som er 100 700 kroner mer enn gjennomsnittlig nettoinvesteringer for de ti siste årene.

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Nettoinvestering i 2019 kroner

Hele landet Østlandet alle Østlandet flatbygder Østlandet andre bygder

(17)

Figur 3.13 Utvikling i nettoinvestering etter driftsform på Østlandet flatbygder 2010‐2019, i 2019‐kroner.

Figur 3.14 viser utvikling i nettoinvestering etter driftsform på Østlandet andre bygder for perioden 2010 til 2019. I løpet av perioden 2010 til 2019 er det årlige gjennomsnittlige

nettoinvesteringen for melkebruk på 241 200 kroner. I 2019 var nettoinvesteringene i driftsformen melk på 149 200 kroner (en nedgang på 70 prosent fra 2018). I 2019 hadde driftsformen storfe en nettoinvestering på 452 600 og var den driftsformen med klart høyeste nettoinvesteringer blant brukene på Østlandet andre bygder. Driftsformen sau har negativ nettoinvestering i 2019 (-16 200 kroner), mens for kornbruk var nettoinvesteringene i 2019 på 59 300 kroner. Selv om

nettoinvesteringene på korn gikk ned med 80 prosent sammenlignet med 2018 (294 700 kroner), er nettoinvesteringene for denne driftsformen i 2019 142 prosent høyere enn gjennomsnittlige

nettoinvesteringer for de ti siste årene (24 500 kroner).

Figur 3.14 Utvikling i nettoinvestering etter driftsform på Østlandet andre bygder 2010‐2019, i 2019‐kroner.

‐250 000

‐150 000

‐50 000 50 000 150 000 250 000 350 000 450 000 550 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Nettoinvesteringer i 2019 kroner

‐100 000 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Nettoinvesteringer i 2019 kroner

(18)

3.6 Gjeld og gjeldsprosent

Gjeld omfatter all gjeld som brukerfamilien har, også privat gjeld som for eksempel boliglån, studielån og billån. For alle driftsgranskingsdeltagere i landet var gjennomsnittlig gjeld ved utgangen av 2019 på 4 109 500 kroner (tilsvarer 1,3 prosent økning fra 2018). For Østlandet alle var tilsvarende beløp 4 311 100 kroner (tilsvarer to prosent økning fra 2018). Ut fra figur 3.15 kan vi se at Østlandet flatbygder de ti siste årene har hatt større gjennomsnittlig gjeld enn Hele landet, mens Østlandet andre bygder i hele tiårs perioden har hatt lavere gjennomsnittlig gjeld enn Hele landet.

Gjennomsnittlig gjeld på Østlandet flatbygder er 5 008 900 kroner i 2019, noe som er 46 prosent høyere enn gjennomsnittlig gjeld for bruk på Østlandet andre bygder (3 426 900 kroner).

Figur 3.15 Utvikling i gjeld per bruk 2010‐2019, i 2019‐kroner.

Figur 3.16 viser nivået av gjeld i 2012 og 2019 etter driftsformer. Figuren viser at gjeldsnivået for driftsformen mjølk på Østlandet flatbygder er størst i 2019 med 6 060 900 kroner (en økning på 94 prosent fra 2012). Kombinert korn- og svinebruk på Østlandet flatbygder har nest størst gjeld ved utgangen av 2019 med 5 315 500 kroner. Denne driftsformen er imidlertid den eneste av driftsformene som har hatt reduksjon i gjeld i perioden 2012 til 2019 (elleve prosent). Korn på Østlandets andre bygder er den driftsformen som har hatt størst prosentvis økning i gjeld i perioden 2012 til 2019 med 127 prosent, der gjennomsnittlig gjeld ved utgangen av 2019 var 3 932 200 kroner. Driftsformen sau på Østlandet andre bygder har hatt en økning i gjelden fra 2012 til 2019 på 47 prosent, der

gjennomsnittlig gjeld ved utgangen i 2019 er 1 199 200 kroner. Sau er den driftsformen med minst gjeld i både 2012 og 2019.

1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000 5 000 000 5 500 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Gjeld i 2019 kroner

(19)

Figur 3.16 Nivå på gjeld etter driftsformer i 2012 og 2019.

Gjeldsprosenten forteller hvor stor andel av eiendelene som er finansiert gjennom lån. Figur 3.17 viser gjeldsprosenten for utvalgte driftsformer på Østlandet flatbygder i perioden 2010-2019. Av figuren kan man se at gjennomsnittlig gjeldsprosent på Østlandet flatbygder har økt fra 45 prosent i 2010 til 48 prosent i 2019. Gjeldsprosenten for melkebruk er størst i 2016-2019 med 56 prosent i 2019.

Gjeldsprosenten for kombinerte korn-/ og svinebruk har gått en del ned i perioden fra 2010 til 2019 og er i 2019 på 49 prosent. Bruk med driftsformen korn har lavest gjeldsgrad i 2019 med 34 prosent.

Figur 3.17 Utvikling i gjeldsprosent etter driftsform på Østlandet flatbygder, 2010‐2019.

0 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000

Flatbygder Andre bygder Flatbygder Andre bygder Flatbygder Andre bygder Andre bygder Flatbygder

Melk Korn Storfe Sau Korn og svin

Gjeld i 2019 kroner

Flatbygder 2012 Flatbygder 2019

Andre bygder 2012 Andre bygder 2019

30 35 40 45 50 55 60 65 70

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Gjeldsprosent

(20)

Gjeldsprosenten på Østlandet andre bygder for perioden 2010-2019, samt for utvalgte driftsformer er vist i figur 3.18. Gjennomsnittlig gjeldsprosenten på Østlandet andre bygder,

uavhengig av driftsform, har økt fra 36 prosent i 2010 til 42 prosent i 2019. I både 2017, 2018 og 2019 har driftsformen sau lavest gjennomsnittlig gjeldsprosent med 25 prosent i 2019. Driftsformen storfe har for de fleste år den høyeste gjeldsprosenten, noe som også er tilfellet i 2019 hvor gjeldsprosenten har økt fra 41 prosent i 2018 til 49 prosent i 2019. Driftsformen melk er derimot uendret fra 2018 til 2019 og er på 45 prosent.

Figur 3.18 Utvikling i gjeldsprosent etter driftsform på Østlandet andre bygder, 2010‐2019.

20 25 30 35 40 45 50 55

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Gjeldsprosent

Østlandet andre bygder Melk Storfe Sau Korn

(21)

3.7 Skogbruket

Gjennomsnittlig driftsoverskudd fra skogbruket økte fra 23 150 kroner i 2018 til 24 000 kroner i 2019 når man ser på Hele landet (fire prosent). For Østlandet alle økte gjennomsnittlig driftsoverskudd fra jordbruket fra 47 000 kroner i 2018 til 49 300 kroner i 2019 (fem prosent). Ser man på Østlandet flatbygder økte driftsoverskuddet fra skogbruket med 104 prosent (fra 27 800 kroner i 2018 til 56 700 kroner i 2019). For bruk på Østlandet andre bygder gikk driftsoverskudd fra skogbruket ned med 44 prosent fra 2018 til 2019, og er i 2019 på 39 900 kroner. Figur 3.19 gir oversikt over hvordan

driftsoverskuddet fra skogbruket har utviklet seg gjennom perioden 2010-2019 i de to regionen.

Figur 3.19 Driftsoverskudd fra skogbruket 2010‐2019, i 2019‐kroner.

3.8 Tilleggsnæringer

Gjennomsnittlig driftsoverskudd fra tilleggsnæringer for alle driftsgranskingsbruk i landet i 2019 var 106 000 kroner. For Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder var tilsvarende driftsoverskudd henholdsvis 119 600 og 86 300 kroner. Figur 3.20 viser hvordan driftsoverskudd fra tilleggsnæringer varierte mellom størrelsesgrupper i 2019. Driftsoverskuddet for både Østlandet flatbygder (70 000 kroner) og Østlandet andre bygder (69 700 kroner) er større enn for Hele landet (63 300 kroner) blant størrelsesgruppen 100-200 dekar. For bruk i de tre størrelsesgruppene 200-300 dekar, over 500 dekar og alle, er driftsoverskuddet for tilleggsnæringer størst for Østlandet flatbygder, deretter Hele landet, mens gruppen Østlandet andre bygder har det laveste driftsoverskuddet. Størrelsesgruppen over 500 dekar er den størrelsesgruppen som har det største driftsoverskuddet i tilleggsnæringer for både hele landet, Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder.

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Driftsoverskot skogbruk, kr per bruk

(22)

Figur 3.20 Driftsoverskudd fra tilleggsnæringer 2019. Hele landet, Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder, etter arealgrupper.

3.9 Faktorer som har påvirket lønnsomheten i jordbruket på Østlandet i 2019

3.9.1 Priser

For Østlandet sett under ett, gikk produsentprisene i faste 2019 kroner opp med drøyt 1,8 prosent på bygg, mens på havre og hvete gikk prisen ned med hhv. 1,0 prosent og 0,3 prosent. Prisen på alle varer (med unntak av poteter) er lavere på Østlandet andre bygder enn prisene på flatbygdene.

Prisendringer blant bruk på Østlandet (fordelt på alle, flatbygder og andre bygder) er angitt i tabellen nedenfor (i faste 2019 kroner for 2018 og 2019, samt prisendring i prosent). Tabellen viser at prisene på Østlandet sett under ett, går opp på bygg, poteter, sau- og lammekjøtt, mens prisen på de øvrige varene går ned. På Østlandet flatbygder er det kun prisen på bygg og hvete som går opp fra 2018 til 2019.

Tabell 1. Endring i faste 2019‐priser fra 2018 til 2019

Østlandet Flatbygder Andre bygder

2018 2019 % endr. 2018 2019 % endr. 2018 2019 % endr.

Bygg 2,78 2,83 1,8 % 2,79 2,84 1,8 % 2,73 2,75 0,8 %

Havre 2,55 2,52 ‐1,0 % 2,59 2,56 ‐1,0 % 2,46 2,42 ‐1,8 %

Hvete 3,17 3,16 ‐0,3 % 3,18 3,17 ‐0,3 % 3,07 3,13 2,1 %

Poteter 2,80 2,87 2,5 % 2,56 2,72 6,4 % 3,19 3,02 ‐5,3 %

Kumelk 5,85 5,64 ‐3,5 % 5,93 5,73 ‐3,3 % 5,79 5,58 ‐3,5 %

Kukjøtt 47,95 45,87 ‐4,3 % 48,66 46,54 ‐4,4 % 47,26 45,27 ‐4,2 %

Annet storfekjøtt 56,30 54,90 ‐2,5 % 56,95 55,72 ‐2,2 % 55,48 54,18 ‐2,3 %

Smågris for salg 921 871 ‐5,5 % 922 872 ‐5,4 % 904 824 ‐8,8 %

Slaktegris 26,19 25,29 ‐3,4 % 26,07 25,43 ‐2,5 % 26,94 24,4 ‐9,4 %

Sau‐ og lammekjøtt 41,41 41,44 0,1 % 41,94 43,11 2,8 % 41,28 41,06 ‐0,5 %

Ull 37,82 36,90 ‐2,4 % 35,64 42,41 19,0 % 38,19 35,73 ‐6,4 %

(23)

3.9.2 Avlinger

Gjennomsnittsavling av korn på Østlandet økte med 87,2 prosent fra 257 FEm per dekar i 2018 til 481 FEm per dekar i 2019. Avlingen øker mye som følge av at tørken i 2018 gav gjennomgående lave avlinger. Potetavlingen på Østlandet flatbygder går mye ned. Dette skyldes at det i utgangspunktet er få bruk med, og at en av de største produsentene ikke fikk høstet sin avling på grunn av råte.

Tabell 2. Endring i avlinger fra 2018 til 2019

2018 2019 % endr. 2018 2019 % endr. 2018 2019 % endr.

Bygg, kg pr daa 281 439 56,2 % 277 446 61,0 % 297 407 37,0 %

Havre, kg pr daa 238 434 82,4 % 238 456 91,6 % 238 383 60,9 %

Hvete, kg pr daa 259 561 116,6 % 258 570 120,9 % 263 514 95,4 %

Poteter, kg pr daa 2 671 2 279 ‐14,7 % 2 914 1 959 ‐32,8 % 2 409 2 770 15,0 % Annet korn/oljefrø, kg pr daa 170 419 146,5 % 172 447 159,9 % 144 235 63,2 %

Korn, FEm pr daa 1) 257 481 87,2 % 256 497 94,1 % 263 415 57,8 %

Grovfôr, FEm pr daa 220 279 26,8 % 217 288 32,7 % 222 274 23,4 %

Jordbruksareal, FEm pr daa 241 382 58,5 % 245 427 74,3 % 236 313 32,6 %

3.9.3 Arbeidsforbruk

Blant brukene på Østlandet gikk gårdbrukerfamiliens arbeidsinnsats i jordbruket ned fra 1 620 timer i 2018 til 1 564 timer i 2019 (-3,5 prosent). Betalt leid arbeid gikk ned med 2,7 prosent. Gjennomsnittlig antall timer anvendt i jordbruket på Østlandet gikk ned med 2,6 prosent fra 2018 til 2019. I

gjennomsnitt var familiens arbeidsinnsats i jordbruket lavere på Østlandet flatbygder (1 420 timer i 2019) enn Østlandet andre bygder (1 747 timer i 2019). Familiens arbeidsinnsats i arbeid utenom bruket, lønnsarbeid og annen næring, blant østlandsbrukene, gikk opp med 1,5 prosent fra 1 675 timer i 2018 til 1 700 timer i 2019.

Tabell 3. Endringer i arbeidsforbruk fra 2018 til 2019

2018 2019 % endr. 2018 2019 % endr. 2018 2019 % endr.

Bruker 1 364 1 323 ‐3,0 % 1 287 1 234 ‐4,1 % 1 462 1 436 ‐1,8 %

Ektefelle 239 234 ‐2,1 % 183 180 ‐1,6 % 310 303 ‐2,3 %

Barn under 17 år 17 7 ‐58,8 % 15 6 ‐60,0 % 18 9 ‐50,0 %

Sum familie 1 620 1 564 ‐3,5 % 1 486 1 420 ‐4,4 % 1 791 1 747 ‐2,5 %

Leid arbeid, betalt 551 536 ‐2,7 % 536 525 ‐2,1 % 569 550 ‐3,3 %

Leid arbeid, ubetalt 112 123 9,8 % 113 126 11,5 % 110 119 8,2 %

Sum jordbruket 2 283 2 223 ‐2,6 % 2 135 2 071 ‐3,0 % 2 470 2 416 ‐2,2 %

Sum skogbruket 24 21 ‐12,5 % 22 19 ‐13,6 % 27 23 ‐14,8 %

Sum tilleggsnæring 144 159 10,4 % 142 164 15,5 % 147 153 4,1 %

Fam. arbeid på nyanlegg 14 17 21,4 % 12 21 75,0 % 16 11 ‐31,3 %

Fam. arb. i annen virksomhet 1 675 1 700 1,5 % 1 730 1 772 2,4 % 1 607 1 609 0,1 %

3.9.4 Produksjonsinntekt

Gjennomsnittlig produksjonsinntekt på Østlandet alle økte fra 1 926 200 kroner i 2018 til 1 978 400 kroner i 2019, noe som tilsvarer en økning på 2,7 prosent. Endringen var seks prosent blant brukene på Østlandet flatbygder (fra 2 070 100 kroner i 2018 til 2 194 000 kroner i 2019) mens for Østlandet andre bygder var det en nedgang på 2,2 prosent (fra 1 744 000 kroner i 2018 til 1 705 100 kroner i 2019). Produksjonsinntektene fra husdyr på Østlandet alle utgjør 48 prosent av de totale

(24)

produksjonsinntektene i 2019, noe som er en reduksjon på ett prosentpoeng fra 2018. På Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder utgjør produksjonsinntektene fra husdyr hhv. 47 prosent og 49 prosent av de totale produksjonsinntektene i 2019. Produksjonsinntektene fra korn økte mye fra 2018 til 2019, for både Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder, og dermed også for Østlandet alle.

For Østlandet alle, økte gjennomsnittlige produksjonsinntekter fra korn med 109 prosent (157 900 i 2018 til 330 400 kroner i 2019. Korn utgjør dermed 17 prosent av de totale gjennomsnittlige

produksjonsinntektene i 2019. For Østlandet flatbygder utgjør produksjonsinntektene fra korn 23 prosent, mens for Østlandet andre bygder utgjør produksjonsinntektene fra korn syv prosent av de totale gjennomsnittlige produksjonsinntektene i 2019. For Østlandet alle gikk tilskuddene ned med 21,9 prosent fra 2018 til 2019. Grunnen er at det i 2018 ble utbetalt uvanlig mye avlingsskade- erstatning på grunn av tørken. Tilskuddene utgjør 25 prosent av de gjennomsnittlige totale produksjonsinntektene på Østlandet alle i 2019.

Figur 3.21 Endring i produksjonsinntekter for Østlandet alle, Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder 2018‐2019.

3.9.5 Tilskudd

I figur 3.21 ser man at for Østlandet andre bygder er det en reduksjon i tilskudd fra 2018 til 2019 på 15,2 prosent, der tilskuddet i 2019 utgjør 34 prosent av de gjennomsnittlige totale produksjonsinntektene. For Østlandet flatbygder utgjør tilskudd 19 prosent av de gjennomsnittlige

produksjonsinntektene i 2019 (reduksjon på 28 prosent fra 2018). For Østlandet alle ble det i gjennomsnitt utbetalt 495 300 kroner i tilskudd i 2019, noe som er en nedgang på 21,9 prosent fra 2018. Driftstillegg, grunntilskudd og distriktstilskudd utgjør 24 prosent av de samlede tilskuddene (inkl. bunnfradrag) i 2019 for Østlandet alle. For Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder utgjør disse tilskuddene hhv. 15 prosent og 32 prosent av gjennomsnittlig utbetalte tilskudd i 2019. For Østlandet flatbygder utgjør arealtilskudd på korn og kulturlandskapstilskuddet 36 prosent av

gjennomsnittlig utbetalte tilskudd i 2019, mens andre tilskudd utgjør 27 prosent. På Østlandet andre bygder utgjør arealtilskudd for grovfôr elleve prosent, kulturlandskapstilskudd utgjør ti prosent,

+109,2% +117,5%

+74,0%

+17,5%

+14,3%

+23,7%

‐1,0%

‐1,3%

‐0,5%

‐21,9%

‐28,1%

‐15,2%

+15,1%

+27,0%

‐1,0%

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000

2019 2019 2019

Østlandet Flatbygder Andre bygder

Korn Andre planteprodukter Husdyrprodukter Tilskudd Leieinntekter/øvrige inntekter

+2,7%

+6,0%

‐2,2%

(25)

3.9.6 Kostnader

De totale kostnadene i jordbruket gikk ned med under en prosent (-0,3) for Østlandet alle, en prosent på Østlandet flatbygder, mens for Østlandet andre bygder økte de med en prosent fra 2018 til 2019.

De variable kostnader gikk ned med tre prosent på Østlandet alle, fem prosent på Østlandet

flatbygder og var tilnærmet uendret på Østlandet andre bygder. De faste kostnadene økte med ca. to prosent på Østlandet alle, ca. tre prosent på Østlandet flatbygder og i overkant av en prosent på Østlandet andre bygder. Av de variable kostnadene utgjør kraftfôr 47 prosent på Østlandet alle i 2019 (en økning på ett prosentpoeng fra 2018). Blant de faste kostnadene er avskrivinger den største

kostnadsposten i 2019 for Østlandet alle med 236 900 kroner i 2019. Beløpet tilsvarer 26 prosent av de faste kostnadene i 2019 og er en økning på 5 000 kroner fra 2018.

Tabell 4. Endringer i kostnader fra 2018 til 2019, faste priser

2018 2019 % endr. 2018 2019 % endr. 2018 2019 % endr.

Kraftfôr 349 316 346 349 ‐0,8 % 412 260 403 731 ‐2,1 % 269 647 273 640 1,5 % Kjøp av dyr 113 985 109 755 ‐3,7 % 153 646 139 398 ‐9,3 % 63 784 72 192 13,2 % Øvrige variable kostnader 295 592 278 877 ‐5,7 % 324 712 305 074 ‐6,0 % 258 732 245 683 ‐5,0 % Sum variable kostnader 758 893 734 981 ‐3,2 % 890 618 848 203 ‐4,8 % 592 163 591 515 ‐0,1 % Leid arbeid 113 705 110 612 ‐2,7 % 116 849 109 682 ‐6,1 % 109 726 111 791 1,9 % Drivstoff 53 312 53 879 1,1 % 53 938 57 946 7,4 % 52 519 48 726 ‐7,2 % Vedlikehold 145 916 147 630 1,2 % 147 946 156 173 5,6 % 143 347 136 805 ‐4,6 % Avskrivinger 231 853 236 899 2,2 % 253 011 258 990 2,4 % 205 072 208 909 1,9 % Maskinleie 114 449 126 167 10,2 % 134 093 144 284 7,6 % 89 585 103 212 15,2 % Øvrige faste kostnader 217 873 221 107 1,5 % 251 952 256 116 1,7 % 174 737 176 743 1,1 % Sum faste kostnader 877 108 896 294 2,2 % 957 789 983 191 2,7 % 774 986 786 186 1,4 % Sum kostnader 1 636 001 1 631 275 ‐0,3 % 1 848 408 1 831 394 ‐0,9 % 1 367 148 1 377 701 0,8 %

3.10 Sammendrag for Østlandet

Fra 2018 til 2019 økte de gjennomsnittlige kornavlingene på Østlandet med 87 prosent (fra 223 Fem til 481 Fem per daa). Den kraftige økningen i avlinger skyldes bl.a. tørken i 2018 som gav spesielt dårlige avlinger, men samtidig er avlingene for 2019 blant de høyeste når man ser på avlingstallene for de ti siste årene. Grovfôravlingene økte med 27 prosent fra 2018 til 2019, men anses som lave

sammenlignet med grovfôravlingene de siste ti årene. Omsetningen av melk, storfekjøtt og svinekjøtt gikk ned med hhv. syv prosent, ti prosent og fem prosent fra 2018 til 2019, samtidig som prisene (i faste 2019 kroner) også gikk ned for kumelk (-3,5 prosent), storfekjøtt (-2,5 prosent) og svinekjøtt (- 3,4 prosent).

Produksjonsinntektene for brukene på Østlandet økte fra 1 926 200 kr i 2018 til 1 978 400 kr i 2019 (3 prosent). Produksjonsinntektene fra planteprodukter utgjør 23 prosent av de totale

produksjonsinntektene i 2019, der inntektene fra planteproduksjon økte med 72 prosent (fra 266 400 kr i 2018 til 457 900 kr i 2019). Produksjonsinntektene fra husdyr, som står for 48 prosent av

produksjonsinntektene i 2019, gikk ned fra 961 900 kr i 2018 til 952 200 kr i 2019 (nedgang på en prosent). Når det gjelder produksjonsinntektene fra husdyr kommer 50 prosent fra storfe (melk, livdyr, slakt), 16 prosent kommer fra svin (slakt og livdyr), tre prosent fra småfe (slakt og ull), 27 prosent fra fjørfe (inkl. egg), mens de resterende 4 prosentene er andre inntekter fra husdyrholdet. I 2019 utgjør tilskudd 25 prosent av de totale produksjonsinntektene i 2019 (495 300 kroner).

Tilskuddet går mye ned sammenliknet med 2018. Årsaken til reduksjonen i tilskudd er de

(26)

ekstraordinære tilskuddene som ble gitt som følge av avlingskadeerstatninger i 2018. Øvrige

produksjonsinntekter utgjør 73 000 kroner (fire prosent av de totale produksjonsinntektene i 2019, og en økning på 15 prosent fra 2018).

Gjennomsnittlige totale kostnader for brukene på Østlandet gikk fra 1 636 000 i 2018 til 1 631 300 kr i 2019 (-0,3 prosent). De variable kostnadene går ned fra 742 500 kr i 2018 til 735 000 kr i 2019 (-1,0 prosent), og utgjør 45 prosent av de totale kostnadene i 2019. Kraftfôr er den største kostnadsposten og utgjør 47 prosent av de variable kostnadene i 2019. De faste kostnadene som i 2019 står for 55 prosent av de totale kostnadene, øker fra 877 100 kr i 2018 til 896 300 kr i 2019 (2,2 prosent). Blant de faste kostnadene i 2019 utgjør avskrivinger 236 900 kr, arbeid-/maskin- og dyreleie utgjør 236 800 kroner, vedlikehold utgjør 147 600 kroner, mens andre kostnader inkl. drivstoff utgjør 275 000 kr i 2019.

Gjennomsnittlig jordbruksinntekt per bruk (vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk) øker på Østlandet med 17 prosent (fra 276 900 kr i 2018 til 324 500 kr i 2019). Det er først og fremst

jordbruksinntekten blant brukene på Østlandet flatbygder som bidrar til økningen (+52 prosent blant brukene på Østlandet flatbygder, mens Østlandet andre bygder har en reduksjon i jordbruksinntekten på 10 prosent målt i faste 2019 kroner). Blant de ulike driftsformene vi har sett nærmere på, kommer kornbrukene godt ut sammenlignet med melkebruk, storfebruk og sauebruk.

Fra 2018 til 2019 har brukene på Østlandet økt sin gjennomsnittlige gjeld med fire prosent fra 4 136 600 kroner i 2018 til 4 311 100 kroner i 2019. Imidlertid har gjeldsprosenten gått ned fra 47 til 46 prosent som følge av en økning i eiendeler (både omløpsmidler og anleggsmidler).

Nettoinvesteringen blant bruk på Østlandet var spesielt høye i 2018, men gikk ned til et mer normalt nivå i 2019, der gjennomsnittsbruket hadde 156 500 kroner i nettoinvesteringer (ni prosent høyere enn gjennomsnittet for de ti siste årene).

Arbeidsforbruket i jordbruket går ned fra 2 283 timer i 2018 til 2 223 timer i 2019. Familiens arbeidsinnsats utgjør 1 564 timer (70 prosent), mens leid arbeid stod for de resterende 659 timene i 2019 (30 prosent).

(27)

4 Tabellsamling

Tabell: Østlandet alle bruk

1.a Produksjonstekniske data og oppnådde priser 1.b Nettoinvestering

1.c Produksjonsinntekter per bruk 1.d Kostnader per bruk

1.e Resultatregning

1.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Flatbygder melkeproduksjon

2.e Resultatregning

2.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Andre bygder melkeproduksjon

3.e Resultatregning

3.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Flatbygder svin-kornbruk

4.e Resultatregning

4.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Flatbygder kornproduksjon

5.e Resultatregning

5.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Andre bygder kornproduksjon

6.e Resultatregning

6.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Andre bygder sauehold

7.e Resultatregning

7.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Flatbygder storfekjøtt

8.e Resultatregning

8.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12

(28)

Tabell: Andre bygder storfekjøtt

9.e Resultatregning

9.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Østfold

10.e Resultatregning

10.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Akershus

11.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Hedmark

12.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Oppland

13.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Buskerud

14.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Vestfold

15.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12 Tabell: Telemark

16.f Balanse og arbeidskapital pr 31.12

(29)

Tabell 1a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser. Østlandet, alle bruk, 2015‐2019

2015 2016 2017 2018 2019

Antall bruk 322 324 335 324 331

Brukers alder 50 50 50 50 50

Arealfordeling og avling

Korn, daa 229,1 231,5 217,2 211,8 222,3

Grovfôr, daa 196,9 199,8 211,4 230,4 216

Annet areal, daa 18,8 22,7 19,4 18,1 20,6

Jordbruksareal, daa 444,8 454 448 460,3 458,9

‐ herav leid areal, daa 200,2 209,5 208,8 223 222,8

Korn, FEm pr daa ¹⁾ 509 452 477 257 481

Grovfôr, FEm pr daa 309 307 309 220 279

Jordbruksareal, FEm pr daa 416 381 393 241 382

Husdyrproduksjon

Antall årskyr 6,4 6,6 7,0 7,3 6,8

Kumelk, liter omsatt 44 883 45 285 48 659 50 867 47 510

Melkekvote 47 807 48 295 50 800 56 938 52 175

Produsert melk pr årsku, kg 7 754 7 693 7 683 7 724 7 823

Storfekjøtt, kg omsatt 2 662 2 786 3 219 3 509 3 152

Antall avlsgriser 2,8 2,5 2,2 2,1 1,9

Salgbare smågriser 95 84 72 70 70

Svinekjøtt slaktegris, kg omsatt 3 458 3 855 3 808 4 354 4 128

Antall vinterfôra sauer (vfs) 20 22 23 21 20

Kg kjøtt pr vfs 31 32 29 31 29

Ull, kg omsatt pr vfs 5,0 4,2 4,7 4,4 4,0

Arbeidsforbruk, timer

Bruker 1 400 1 358 1 368 1 364 1 323

Ektefelle 275 265 267 239 234

Barn under 17 år 7 9 16 17 7

Sum familie 1 681 1 632 1 651 1 620 1 564

Leid arbeid, betalt 594 617 574 551 536

Leid arbeid, ubetalt 128 116 119 112 123

Sum timer i jordbruket 2 403 2 365 2 343 2 283 2 223

Sum timer i skogbruket 26 28 29 24 21

Sum timer i tilleggsnæring 180 177 139 144 159

Familiens arbeid på nyanlegg 18 22 19 14 17

Familiens arb. i annen virksomhet i alt 1 713 1 664 1 684 1 675 1 700

Oppnådde priser

Bygg, kr pr kg 2,57 2,61 2,61 2,72 2,83

Havre, kr pr kg 2,28 2,35 2,39 2,49 2,52

Kumelk, ekskl. tilskudd, kr pr l 5,43 5,60 5,71 5,72 5,64

Kukjøtt, kr pr kg 46,96 47,18 48,83 46,91 45,87

Annet storfekjøt, kr pr kg 55,86 55,76 57,52 55,08 54,90

Smågris for salg, kr pr stk. 1 085 1 085 993 901 871

Svinekjøtt slaktegris, kr pr kg 28,09 28,27 27,08 25,62 25,29 Sau‐ og lammekjøtt, kr pr kg 51,08 55,32 40,10 40,51 41,44

Ull, kr pr kg 35,29 37,08 38,70 37,00 36,90