fhb_1973_03.pdf (816.5Kb)

Begrenset d 1 i ; t ~ - i b u s j o n v a r i e r eride e t t e r rnnhold ( R e s t r i c t e d d i s t r i b u t i o n )

VARIASJONER I Y N G E L V E K S T HOS LAKS OG R E G N B U E A U R E

Dag b , f ~ l l e r o g G u n n a r Naovdal

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t Boks 2 9 0 6 , 5 0 1 1 B e r g e n

-

N o r d n e s

R e d a k t Ø r

E r l i n g B r a t b e - r g

S E R I E

R

N R . 3 1 9 7 3

INNLEDNING

H o s d e f l e s t e a k v a t i s k e d y r e a r t e r p r o d u s e r e r h v e r t f o r e l d r e p a r e t s t o r t a n t a l l a v k o m , og b a r e e n l i t e n d.el av a v k o m m e t ~ i a r s e l v k j ~ n n s m o d e n a l d e r . Hvilke a v a v k o m m e t s o m v o k s e r opp, kan v E r e til.fekdig, m e n d e t e r o g s å r e s u l t a t e t a v e t utvalg a v d e b e s t e u n d e r b e s t e m t e f o r u . t s e t n i n g e r , s o m i g j e n a v g j e r e s a v m i l j o e t d y r a l e v e r i . Utvalgskriterieneene e r evnen til å o v e r l e v e ; t i l å utnytte m i l j g e t og g r e i e s e g i k o n k u r r a n s e n m e d s i n e a r t s - f r e n d e r og m e d a n d r e a r t e r . A r t e n e , s l i k vi f i n n e r d e m i n a t u r e n , e r

r e s u l t a t e t a v e n s p e s i f i s e r i n g t i l b e s t e m t e m i l j ~ f o r h o l d g j e n n o m t a l l r i k e g e n e - r a s j o n e r .

N å r e n a r t n y t t e s f o r k u l t u r f o r m å l , b l i r den gitt e t b e s k y t t e t m i l j g , og individene e r ikke l e n g e r u t s a t t f o r k o n k u r r a n s e o m p l a s s og m a t , Men n å e r d e t d e ~ k o n o m i s k viktige e g e n s k a p e r ved d y r a s o m t r e r 1 f o r g r u n n e n . Det n a t u r l i g e utvalg t a r ikke h e n s y n t i l s l i k e e g e n s k a p e r , m e n i og m e d a t d e t n a t u r l i g e utvalg m e r e l l e r m i n d r e f j e r n e s , k a n d e t i s t e d e t i n n f ø r e s e t k u n s t i g utvalg s o m h a r t i l f o r m å l å finne f r a m til e t f o r b e d r e t a v l s m a t e r i a l e

s e t t f r a e n økonomisk synsvinkel.

De a r t e n e s o m e r m e s t a k t u e l l e f o r n o r s k f i s k e o p p d r e t t , l a k s og r e g n b u e - a u r e , e r begge n o k s å " f e r s k e " s o m oppdretesobjekt. Riktignok b a r r e g n b u e - a u r e n v z r t g j e n s t a n d f o r o p p d r e t t gjennom e n d e l g e n e r a s j o n e r , og d e t h a r vaert d r e v e t utvalg a v s t a m f i s k og k r y s s i n g m e l l o m ulike s t a m m e r e l l e r r a s e r n å r d e t g j e l d e r denne a r t e n . Men t r a s s i a t d e t rnb a n t a s a t r e g n b u e a u r e n h a r f j e r n e t s e g e n d e l f r a s i n e v i l l e s t a m f e d r e , e r d e t l i k e v e l t r o l i g m y e å v i n s e v e d k u n s t i g u t v a l g , ikke -minst f s r d i d e t utvalg s o m h a i v z r t d r e v e t t i d l i g e r e , h a r f o r e g å t t s o m t i l p a s n i n g til. s p p d r e t t c f o r h o l d som e r d i k e d e m v i h a r i N o r g e .

F o r l a k s e n s i t t v e d k o m m e n d e h a r d e t p r a k t i s k t a l t ikke vaert d r e v e t n o e a v l s a r b e i d e n n å , d a d e t b a r e i e t f b t a l l t i l f e l l e r h a r v s s t holdt l a k s E opp- d r e t t s a n l e g g gjennom f l e r e g e n e r a s j o n e r , L a k s e n s o m n y t t e s som s t a m f i s k i o p p d r e t t , e r "villfisk", og m e d k j e n n s k a p t i l h v o r s t e r k t l a k s e n v a r i e r e r i m a n g e k a r a k t e r e r innen og m e l l o m de n a t u r l i g e populasjonene, e s d e t l e t t å f o r s t å h v o r l i t e e n s a r t e t a v l s m a t e r i a l e t innen l a k s e o p p d r e t t e t e r .

Av d e m e s t a k t u e l l e k a r a k t e r e n e f o r a v l s m e s s i g f o r b e d r i n g a v a v l s m a t e r i a l e t ( g e n e t i s k f o r e d l i n g ) h o s f i s k , k a n n e v n e s v e k s t h a s t i g h e t , a l d e r ved kjønns- m o d n i n g , k r o p p s f o r m , k j ø t t k v a l i t e t , k j ø t t f a r g e og s j u k d o m s r e s i s t e n s , Av d i s s e e r d e to f ø r s t e v i k t i g s t , og m å l s e t n i n g e n f o r d e t a v l s a r b e i å s o m d r i v e s ved H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t , e r f ø r s t og f r e m s t å finne fraam t i l e t a v l s m a t e r i a l e s o m e r f o r b e d r e t i d i s s e k a r a k t e r e n e .

Nødvendige v i l k å r f o r g e n e t i s k f o r e d l i n g e r a t de a k t u e l l e k a r a k t e r e n e v i s e r v a r i a s j o n i u t g a n g s m a t e r i a l e t . Dette e r i m i d l e r t i d ikke t i l s t r e k k e l i g , i d e t v a r i a s joilene k a n s k y l d e s både a r v e f a k t o r e r og m i l j ø f a k t o r e r , og a r v e f a k t o r - e n e k a n v æ r e uavhengig v i r k e n d e f a k t o r e r (additivt v i r k e n d e g e n e r ) e l l e r f a k t o r e r s o m g i r s a m s p i l l e f f e k t e r . Hvor s t o r d e l a v v a r i a s j o n e n i f r a m - t o n i n g s p r e g e t (fenotypen) s o m b l i r be s t e m t a v h v e r a v d i s s e v a r i a s j o n s - å r s a k e n e , e r v e s e n t l i g e f o r opplegget a v a v l s a r b e i d e t , og d e t t e m3 k l a r -

l e g g e s f ø r a r b e i d e t kan p l a n l e g g e s på l e n g r e s i k t . I denne innledende a n a l y s e n e r o m h a n d l e t o b s e r v a s j o n e r o v e r v e k s t innen h e l - og h a l v s ø s k e n g r u p p e r a v y n g e l a v l a k s og r e g n b u e a u r e . ForsØkene s t a r t e t h ø s t e n 1971, og rioen a v r e s u l t a t e n e f r a m t i l utgangen a v 1972 e r foreløpig behandlet.

MATERIALE OG METODER

I t a b e l l 1 e r g i t t e n o v e r s i k t o v e r m a t e r i a l e t a v b e f r u k t e t r o g n s o m d a n n e r g r u n n l a g e t f o r d i s s e u n d e r s ø k e l s e n e . Rogna ble s a m l e t inn i l ~ p e t a v h ~ s t e n 1971 og v i n t e r e n 1972 f r a e l v e r i V e s t - N o r g e , N o r d - N o r g e , S v e r i g e og

Canada og f r a e t t o p p d r e t t s a n l e g g ( ~ r o s L a k s , B j o r d a l ) . F o r å få i n n m e s t m u l i g a v den fenotypiske v a r i a s j o n s o m f i n n e s m e l l o m d e n a t u r l i g e popula- s j o n e n e , ble d e t forsØkt å skaffe m a t e r i a l e f r a f l e s t m u l i g og f r a g e o g r a f i s k s p r e d t e l o k a l i t e t e r .

F r a h v e r e l v e r n o r m a l t b r u k t to s t a m f i s k a v h v e r t k j ~ n n . R o g n p o r s j o n e n a v h v e r h u n n f i s k ble d e l t i to og b e f r u k t e t m e d m e l k e f r a u l i k e h a n n f i s k .

P å

denne m å t e n ble d e t f i r e g r u p p e r a v b e f r u k t e t r o g n f r a h v e r l o k a l i t e t . D i s s e g r u p p e n e dannet grunnlag f o r a v k o m s t g r u p p e r , a l t s å g r u p p e r a v f i s k m e d s a m m e f o r e l d r e . Individene i e n g r u p p e e r h a l v s ø s k e n t i l individene i to a n d r e g r u p p e r i d e t d e h a r f a r e n f e l l e s m e d den ene og m o r e n f e l l e s m e d d e n a n d r e .

F r a noen e l v e r v a r d e t u r å d å få to s t a m f i s k a v h v e r t kjønn, og a n t a l l

Laks

:

Nord-Norge

:

Målselv Lakselv Alta-elv Vest-Norge:

~ e s v å ~ e n ( u t c a t t Lonevågslaks )

11

I t

11

Lærdal Rauma Etne-elva Tengs e lva Gaula

Ei0 Voss0 Eroslaks Ero slaks Sverige

:

Shelef $e&lv Canada

:

Maria Pond

Mac Donald River

Regnbueaure

:

Eroslaks

g r u p p e r ble d e r f o r forrre enn f i r e . F r a e t p a r l o k a l i t e t e r , bl. a . f r a E r o s L a k s , ble s a m l e t inn m e r enn f i r e g r u p p e r a v rogn. Dette g j e l d e r o g s å g r u p p e n e a v r e g n b u e a u r e , s o m a l l e ble dannet på g r u n n l a g a v s t a m f i s k f r a E r o s L a k s .

Rogna f r a e l v e r og anlegg i Norge ble l a g t inn i k l e k k e r i e t ved F i s k og F o r s ø k , M a t r e , b o r t s e t t f r a to g r u p p e r s o m m å t t e l e g g e s inn i k l e k k e r i e t i T r o m s ø på g r u n n a v f l y s t r e i k på d e t tidspunkt da l a k s e n ble s t r ø k e t . Dette m a t e r i a l e t ble s e i n e r e s e n d t t i l M a t r e s o m øyerogn. Rogna f r a S v e r i g e og Canada ble o g s å m o t t a t t s o m øyerogn. Yngelen a v denne r o g n a ble k l e k k e t u t ved H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t og s e n d t t i l M a t r e e t t e r a t den v a r f o r e t e n tid.

Yngelen s o m ble utklekket i M a t r e , b l e o v e r f ø r t t i l y n g e l k a r e n e o m t r e n t på den tiden da p l o m m e s e k k e n v a r r e s o r b e r t . Det ble n y t t e t r u n d e y n g e l k a r , 1 , 5 m i d i a m e t e r og 1 m djupe. På g r u n n a v v a r i e r e n d e a n t a l l yngel i g r u p p e n e , ble d e t o g s å noe v a r i e r e n d e belegg i k a r e n e , m e n i a l l e k a r e n e v a r d e t f ~ r r e f i s k enn b e r e k n e t m a k s i m u m s b e l e g g s k u l l e t i l s i .

Da d e t v a r f l e r e g r u p p e r enn y n g e l k a r , b l e d e t n ~ d v e n d i g å holde to e l l e r f l e r e g r u p p e r i s a m m e k a r . I s l i k e t i l f e l l e r ble y n g e l e n m e r k e t ved finne- klipping.

Under r o g n s t a d i e t og f ø r s t e d e l a v y n g e l s t a d i e t v a r d e t v a r i e r e n d e og t i l d e l s s t o r dødelighet i g r u p p e n e . I a l t 1 3 l a k s e g r u p p e r og f i r e g r u p p e r a v r e g n - b u e a u r e gikk h e l t u t .

F o r å r e g i s t r e r e v e k s t e n ble yngelen l e n g d e m å l t da d e n v a r 6 m å n e d e r g a m m e l . F o r d i yngelen i d e ulike g r u p p e n e k l e k k e t t i l u l i k e tidspunkt, ble o g s å m å l i n g e n e u t f ø r t t i l ulike tidspunkt. De f ø r s t e g r u p p e n e ble m å l t i

s l u t t e n a v a u g u s t og d e s i s t e i begynnelsen a v d e s e m b e r .

F r a h v e r g r u p p e ble n o r m a l t m å l t 200 f i s k . I g r u p p e r m e d f ~ r r e enn 2 0 0 f i s k ble a l l e m å l t , og i d e c a n a d i s k e g r u p p e n e ble a l l e individene m å l t u a n - s e t t t o t a l a n t a l l .

Lengden ble m å l t n e d o v e r t i l naerrne s t e m i l l i m e t e r . F o r s t a t i s t i s k behandling a v d a t a e n e ble b r u k t f r e k v e n s f o r d e l i n g e n e i m m - g r u p p e r , m e n f o r g r a f i s k

f r a m s t i l l i n g b l e b r u k t f o r d e l i n g e n e i 5 m m - g r u p p e r . Dataene behandles e t t e r s t a n d a r d s t a t i s t i s k e m e t o d e r f o r å b e r e k n e g e n e t i s k e p a r a m e t r e ,

RESULTATER

Lengdefordelingene f o r h v e r g r u p p e a v l a k s e y n g e l e r v i s t i f i g u r 1 og f o r yngel a v r e g n b u e a u r e i f i g u r 2. G j e n n o m s n i t t s l e n g d e n f o r h v e r g r u p p e e r

s a t t inn i f i g u r e n .

Det g å r f r a m a v f i g u r e n e a t d e t e r t i l d e l s s t o r f o r s k j e l l m e l l o m g r u p p e n e . Men d e t e r o g s å s t o r v a r i a s j o n m e l l o m i n d i v i d e r innen g r u p p e n e s l i k a t d e t e r nødvendig m e d e n n a o r m e r e s t a t i s t i s k prøving f ø r d e t k a n a v g j ø r e s o m v a r i a s j o n e n e m e l l o m g r u p p e n e g i r u t t r y k k f o r e n r e e l l v a r i a s j o n i v e k s t e n e l l e r o m den k a n h a s i n å r s a k i t i l f e l d i g h e t e r .

Den r e l a t i v e s t ø r r e l s e n a v v a r i a s j o n e n m e l l o m s ø s k e n g r u p p e r i f o r h o l d t i l den t o t a l e v a r i a s j o n e n i m a t e r i a l e t , g i r u t t r y k k f o r i hvilken g r a d a r v e l i g e f a k t o r e r e r å r s a k t i l v a r i a s j o n e n e . E t u t t r y k k f o r denne p r o p o r s j o n e n e r i n t r a k l a s s e k o r r e l a s j o n e n s o m d e f i n e r e s a v

6

^'m

^,

^{d e r}

6

^'m

6

^'m+

6

^{2 i}

e r v a r i a n s e n (det g j e n n o m s n i t t l i g e k v a d r a t e t a v e n k e l t o b s e r v a s j o n e n e s a v v i k f r a g j e n n o m s n i t t s v e r d i e n ) m e l l o m g r u p p e r og

6

^'i e r v a r i a n s e n innen g r u p p e r , F r a populasjonsgenetikken k j e n n e r e n t i l a t d e n genotypiske k o r r e -

1 1 2

l a s j o n , r G , m e l l o m h e l s ø s k e n e r T og d e n fenotypiske k o r r e l a s j o n , t = ~ h

,

d e r h 2

,

k a l t a r v b a r h e t e n , e r den d e l e n a v den t o t a l e v a r i a n s e n s o m b l i r

b e s t e m t a v a r v e f a k t o r e r s o m v i r k e r uavhengig. Det e r nødvendig å finne v e r d i e n a v a r v b a r h e t e n f o r d e k a r a k t e r e r s o m b l i r g j o r t t i l g j e n s t a n d f o r g e n e t i s k foredling.

F o r å finne u t t r y k k f o r a r v b a r h e t e n u t f r a h e l s ~ s k e n g r u p p e r , m å f ø r s t be- r e k n e s i n t r a k l a s s e k o r r e l a s j o n e n , s o m e r e t u t t r y k k f o r d e n fenotypiske k o r r e -

l 2

l a s j o n , t , m e l l o m h e l s ø s k e n . D a t =

2 h ,

d e t v i l s i h 2 = 2 t , f i n n e s e t u t t r y k k f o r a r v b a r h e t e n ved å doble i n t r a k l a s s e k o r r e l a s j o n e n .

V i l k å r e t f o r å b r u k e denne m e t o d e n , e r a t d e t ikke e r noe s l e k t s k a p m e l l o m g r u p p e n e i n n b y r d e s . I d i s s e u n d e r s Ø k e l s e n e e r e n s t o r d e l a v g r u p p e n e

Lakselv

Figur 1 a.

Lengdefordelinger av

6

mnd. gammel lakseyngel.

Tallkolonne til h$yre for hvert diagram representerer i rekkef@lge: nummer på avkomstgruppe,antall fisk målt (n) og i gjennomsnittslengde (X) av individene i gruppen. Til venstre i diagrammet representerer like bokstaver over skråstreken grupper med samme far, under streken grupper med samme mor.

år n>250 er antallet i hver lengdegruppe redusert i

forholdet 200

:

n.

E t n e

Tegnforklaring

s e

side 8 ,

G a u l a

Tengselv

'r

Figur

bc.

Tegnforklaring se side

8.

vosso

*

Figur Id.

egnf forklaring

se

side 8.

Figur le.

Tegnforklaring se side 8.

Eroslaks

Maria

Skellefte alv

Figur

l f .

M a c

Donald

₇₁

egnf forklaring se side 8.

L E N G D E I M M

Q k 3 id

cu

7 Q

c:

a, k d

& X id

a 0

^k

= I Q a ,

Q d k

a

id F a l Q,

U c ,

k C - r ( 5

2

a, id d 5

3 cU

- C k r:

m g Q i a , a , a i

k p , a k x

O

a-ri

a, a,

W 1 3 c , k

k - r ( C + J

id 5

Q

E

a m - r ( a , k

W E k al

5 2 $ & Z

3 3 k 3

4 rd

-

-ri o(Tj

15

^"-' _{O k}

-

U) E

Id

c: a,

-ri ri

c m a

m

L E N G D E I M M

i n n b y r d e s b e s l e k t e t , og for Ei. b e r e k n e a r v b a r h e t e n u t f r a h e l s @ s k e n k o r r e l a - s j o n e r , e r d e t d e r f o r g j o r t e t irtvalg i m a t e r i a l e t , slik a t b a r e Ltbeslektede g r u p p e r e r n y t t e t ,

I t a b e l l 2 e r v i s t b e r e k n i n g a v i n t r a k b a s , r e k o r r e l a s j ~ n e a ~ f o r g r u p p e r a v l a k s e - yngel ved h j e l p a v en -aaraansanalyse ( B o n n i e r og Tedin 1946). M a t e r i a l e t i n n e h o l d e r i a l t 31 g r u p p e r s o m i n n b y ~ d e s ikke e r i s l e k t ,

L

t a b e l l 3 , a og b, e r v i s t t i l s v a r e n d e berekniriger f o r to s e t t a v u b e s l e k t e d e g r u p p e r a v r e g n b u e a u r e ,

I a l l e t i l f e l l e n e ble funnet høye v e r d i e r f o r i n t r a l i l a s s e k o r r e l a s j o n e n ; f o r l a k s 0. 41 og f o r r e g n b u e a u r e h e n h o l d s v i s 0 . 2 4 og 6 , 22, Dette t i l s v a r e r f ~ l g e n d e v e r d i e r f o r a.nvbarheten: laks 0. 8 2 og regmlbueaurc O , 48 og 0 . 44, D i s s e h @ y e v e r d i e n e i n d i k e r e r a t ex s t o r d e l a v v a r i a s j o n e n e i v e k s t e n h o s yngel a v l a k s og regnbuearire er a r v e l i g b e s t e m t , og a t a r v e b a k t o r e n e v i r k e r uavhengig,

DISKUSJON

De v e r d i e n e f o r a r v b a r h e t e n som h e r e s f u n n e t , e r v e s e n t l i g h ø y e r e enn t i l s v a r e n d e v e r d i e r som ble funnet f o r regnbuea.ure a v A u l s t a d , G j e d r e m og S k j e r v o l d ( l 9 9 2 ) . De f e i l k i l d e r s o m v i r k e r inn

p 3

b e r e k n e d e v e r d i e r ELV

a r v b a r h e t e n , e r av to hovedtyper: ne-miig s y s t e m a t i s k m i l j ø v a r i a s j o n e r og k o r r e l a s j o n e r på g r u n n a v a r v e f a k t o ~ e r s o m i k k e v i r k e r uavhengig ( g e n e r m e d s a m s p i l l e f f e k t ) , Kernpthorne (1957) h a r v i s t a t f o r h o l d s v i s m e r a v d e n v a r i a s j o n som. s k y l d e s g e n e r m e d s a m s p i l l e f f e k t , g i r k o r r e I a s j o n m e l l o m h e l s ø s k e n enn m e l l o m a n d r e s l e k t a i n g s k a t e g - t r i e ~ . h a l y s e a v m a t e r i a l e t m e d hensyn t i l k o r r e l a s j o n e r m e l l o m h a % v s @ s k e n vil d e r f o r t r o l i g gl s v a r på h v o r v i d t g e n e r som ikke v i r k e i uavhengig, h e r kan hs: v i r k e t ti1 a l t f o r høye v e r d i e r f o r a r v l > a r h e t e n , Men A u l s t a d ^We t a i . (19760) fant a t ^- gener m e d

s a m s p i l l e f f e k t syrites % ha l i t e n i n a v i r k n i n g n 5 r det g j e l d e r v e k s t h o s regn- b u e a u r e , og b e l l e i i k k e i d e t f o r e l i g g e n d e m a t e r i a l e t e r d e t g r u n n t i % i%t r o a t s a m s p i k l e f f e k t m e r a v v e s e n t l i g betydning,

D e r i m o t s p e s d e t s o m den a n d r e typen a v f e i l k i l d e r , systematiske mi1JØ- v a r i a s j o n e r , kar: v z r e 3rsak t i l v e s e n t i i g f e i l . S y s t e m a t i s k e m i l j @ v a s i a s j s n e r e r v a r i a s j o n e r i m l l j ~ f o r i ~ o i d e n e f r a g r u p p e til g r u p p e , R e s u l t a t e t a v

<c14 Pi Pi u. YYO r. r. 3 PiPi3 330 mm3 m 3 r. 3 (D 3 r- P3 rt P(D 0- o 3 Pi 1 QYrt YCPi ~'d

r 'd'd r 'd (D (Dr0 3(Do (D* m (D Y c Pi m u - O 3 (D Y P P N W M W

.

I-' N W '.D

4 Pi

c

(D P I-'

3 00 O

"la K

PR,

"

Y

< +

Pi m U - 3 0 3 (D Y

I-' Pi Pi m tt LJ. rt o P, 3 P (D P 3

o o

O\[&

;

PR,' 510 Y -l-

.a

3

C Pi m U'

o

3 (D Y

s y s t e m a t i s k e miljejvaria s j o n e r k a n vanskelig s k i l l e s f r a r e s u l t a t e t a v uav- hengig v i r k e n d e a r v e f a l r t o r e r ,

Av k j e n t e forhold s o m k a n h a f # r t t i l s . y s t e m a t i s k e m i l j ø v a r i a s j o n e r f o r d a t m a t e r i a l e t s o m e r behandlet h e r , s k a l n e v n e s :

a . Noen g r u p p e r a v l a k s ble utklekket ved Havforslcnings- i n s t i t u t t e t , og yngelen ble f o r e t d e r den f ~ r s t e tideri,

b, Yngelgruppene v a r a v f o r s k j e l l i g a l d e r , og r e g i s t r e r i n g a v m i l j ø f o r h o l d e n e ved F i s k og F o r s ~ k v i s e r e n d e l v a r i a s j o n e r m e d tiden.

S p e s i e l t v i s t e d e t s e g a t t e m p e r a t u r e n i yngelanlegget f a l t noe u t o v e r hØsten, s l i k a t d e y n g s t e g r u p p e n e kan h a h a t t noe d å r l i g e r e v e k s t f o r h o l d enn d e e l d s t e .

c. T e t t h e t e n i k a r e n e h a r v a r i e r t . Det e r ukjent i h v o r s t o r g r a d t e t t h e t e n v i r k e r inn på. v e k s t e n , m e n d e n k a n v s r e a v s t o r be- tydning. 1 d i s s e f o r s ø k e n e h a r i m i d l e r t i d yngelmengden a l l t i d vizrt l a n g t m i n d r e enn b e r e k n e t m a k s i m u m s b e l e g g f c r 'karene s k u l l e t i l s i , s å d e t e r v a n s k e l i g å i o r s t 3 a t t e t t h e t e n h e r s k u l l e vaere a v avgjØrende betydning.

Det s y n e s ikke % vuore m u l i g a t noen a v d e nevnte f e i l k i l d e r e r ^{s a} v e s e n t l i g e a t d e h v e r f o r s e g k a n h a f ø r t t i l s t o r e f e i l i d e b e r e k n e d e v e r d i e n e a v a r v b a r h e t e n . Men a l l e f e i l k i l d e r t r e k k e r r e s u l t a t e t i s a m m e r e t n i n g , n e m l i g m o t a l t f o r h @ y e v e r d i e r f o r a r v b a r h e t e n . Det s y n e s d e r f o r ikke u s a n n s y n l i g a t de s a m l e t k a n h a h a t t e n v i s s betydning s l i k a t d e r e e l l e v e r d i e n e f o r a r v b a r h e t e n kan l i g g e noe l a v e r e enn d e t s o m h e r e r b e r e k n e t , Men i a l l e f a l l s y n e s d e t k l a r t a t e n v e s e n t l i g d e h v v a r i a s j o n e n e m e l l o m g r u p p e r e r b e s t e m t a v uavhengig v i r k e n d e a r v e f a k t o r e r og a t a r v b a r h e t e n f o r y n g e l v e k s t h o s l a k s og r e g n b u e a u r e e r h ~ y ,

Høy a r v b a r h e t v i l s i d e t s a m m e s o m a t i n d i v i d e t s a r v e m a s s e (genotype) m a n i f e s t e r e r s e g i fenotypen, Fenotypen g i r d e r f o r e t palåtelig bilde a v i n d i v i d e t s g e n s t y p e , altsa. a v l s v e r d i e n ,

ForelØpig e r d e t ukjent o m den v e k s t v a r i a s j o n e n s o m e r o b s e r v e r t m e i l o m y n g e l g r u p p e r , o g s g e r k a ~ a k t e r i s t i s k f o r d e s e i n e r e s t a d i e r i f i s k e n s l i v , m e n e r d e t t e t i l f e l l e og a r v b a r h e t e n f o r t s a t t e r h ~ y , v i l utvalg a v a v l s d y r gå g r u n n l a g a v i n d i v i d e t s ^{o g} n ~ r e s l e k t n i n g e s s fenotype v B r e effelctåv f o r å f o r b e d r e v e k s t e n h o s l a k s og r e g n b u e a u r e ,

G r u p p e n e s o m h e r e r o m h a n d l e t , vil. b l i f u l g t v i d e r e bade med h e n s y n t i l v e k s t og m e d h e n s y n t i l a n d r e e g e n s k a p e r . F o r å utvide u n d e r s ~ k e l s e n e og f o r

a

etterprerve r e s u l t a t e n e f r a d e f g r s t e g r u p p e n e , e r r o g n m a t e r i a l e f o r nye g r u p p e r a v l a k s s e r n l e t inn heisten 1972, og r o g n f o r a v l \ - o m s t g r u p p e r a v r e g n b u e a u r e v i l bli s a m l e t inn d 1 ~ p e t a v v i n t e r e n 1973.

L I T T E R A T U R

A u l s t a d , D . , G j e d r e r n , T. og S k j e r v o l d , H , , 1972. G e n e t i c a n d e n v i r o n - m e n t a l s o u r c e s of v a r i a t i o n i n length a n d weight of r a i n b o w t r o u t (Salrno ~ a i r d n e r i ) . J. F i s h . R e s . Bd. C a n .

,

29: 237-241.

B o n n i e r , G. og T e d i n , O.

,

1940. S v e n s k a

B o k f ~ r l a g e t , B o n n i e r , Stockholm 1940, 325 s,

K e m p t h o r n e , O,

,

1957.

o g London 1957. 545 s.

FISKEN OG HAVET, SERIE B

O v e r s i k t o v e r t i d l i g e r e a r t i k l e r f i n n e s i t i d l i g e r e n r .

1973. Nr. 1 S. Knutsson: I n s p e k s j o n a v a n l e g g f o r f i s k e o p p d r e t t hØsten 1972.

1973. N r . 2 B , B r a a t e n og R. S ~ t r e : O p p d r e t t a v l a k s e f i s k i n o r s k e k y s t f a r v a n n . MiljØ o g a n l e g g s - t y p e r .