• No results found

fhb_1978_05.pdf (2.209Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "fhb_1978_05.pdf (2.209Mb)"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

B e g r e n s e t d i s t r i b u s j o n v a r i e r e n d e e t t e r i n n h o l d

( W e s t r i c t e d d i s t r i b u t i o n )

P R I M R P R Q D U K S J O N E N OG PLANTEPLANKTONBESTANDEN L O M U B E T ANDØUA

-

NORDKAPP 1 19'75

FRANCISCO REY 06 G R I M BERGE

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t

Boks 18'70-772, 5 0 1 1 Bergen-Nordnes

November 9 9 7 8

(3)

De grunnleqgende undercØkelsene Havforskningsinstituttet foretok ved Finmarkskysten mellom &d@ya ag Nordkapp i l975, hadde som for- mal å beskrive det marine miljø og de biologiske produksjoncsystemer i dette omradet som basjs for et etterfø%gende overvåkingsproqram i forbindelse med den foreslatte oljevirksomheten nord for 62 N. o

PLanteplala3ttone-k. ( g r o e n ) er havets primce3rprodu~enter~ Fra enkle uor- ganiske forbindelser og med lys som energikilde produserer de orga- nisk materiale som utgj@r basicenergien for de marine økosyctemer og deres potensielle vekst,

P r i m a r p r o d u k c j o n c h a c t i 5 ; " h e t e n er forskjellig fra område til område og er vesentlig avhengig av bectandssamensetnhg og mengde, lycfor- haldene, stabiliteten i de @vre vannlag og tilgjengeligheten av

nærilagccalter , Men r r i i k [email protected] i videste forstand vil imidlertid være medvirkende, uy analyser av produksjonchastigheten gir således også et grunnlag t i l å vurdere milj@kvaliteten.

Som regel vil en b@y primærproduksjon resultere i en tilsvarende $k- ning i bestanden av ~)rlmzrprsdusenter, men dette er ikke alltid slik.

Beitende dyreplankton kan 1 varierende grad redusere bestanden. Sam- menliknende målinger av prlmærproduksjonen som uttrykk for miljØkva-

Ilteten må La hensyn t i l dette ved å berekne dem til en enhetlig bestand (produksjonslndeks),

TIDLIGERE UNDERSGHELSER

Det angleldende omradet har ikke tidligere vært undersakt systema- tisk rned hensyn på produksjoncforhaldene gjennom hele vekstperioden.

Det $ore.litgge?r i a n i d i e c t i d enkelte spredte data fra engelske, norske og russiske unders4keLser som berØrer deler av området, og som ve- sentlig dreler seg am utvåkilngen i vårcppb%omstringen og den nær- mest eksplosive v e i t s i som da finner sted, Tidligere taxonomiske

unders@keLser viser at v5roppb%omctringen vanligvis tar til i begyn- nelsen av april og har sitt hdydeg-unkt b overgangen april-mai.

(GAARIjER l.9313; BRAARUD - eL al, - - 19'58; GRtfZOV og P A V S H T I K S 19598;

(4)

Vekstperioden faller omtrent. s a m e n med verdier p2 innkomende sol- energi p5 mellom 0 , 1 0 0 lumen/min og 0 , 1 5 0 lumen/min ved Troms@, og stemrner med verdiene oppgitt a v SMAYDA (1958) som den energimengde hvorved p l a n t e p l a n k t o n hegynner s i n a å r o p p b l o m s t r i n g i norske kyst- far~ran~i, 1rni.dl.eit:bd v i l de %.i~rdrogra£ickc:ke forhoid spil-le er~ avgj@r- ende rolle, og mangi.ende slriLIIC.tlrq a v overf:L&tteLacqene v i l regionalt kun forsinke eller til og med h h d r e en typisk oppblomstring. Etter våropphlomstrj-ngen foregår det en forandring i planktonsamfunnets sari~mence.kniny samtidig med er, yr.advi.ra nedgang i mengden henimot en furtaobdsvis l. i.tei~ com:ne:-beci:rir?cj. liSW!RDER 1938 p BRAARUD et 3.1, l958 j

.

Eri sliis I.:iter.j pl.a:-atepl.ankl-,i~3~k~~::st:a~1d er b?.it:t Lunr1e.t I omradet av flere forskere (PAASC:HE 1960, BOGDAROVA 1971) oq skyldes delvis den store beiting av zoc~p7.ankC.on som f o r e g 2 . r i denne perioden oq delvis en nedgang på tilgjengelige naringssalter, 9 s l u t t e n av august og begynnelsen av ceptenl-her er det ~:eyictrert en svak @kn%ng med et så- kalt 11cbs trnaksl.miel;?i.n 1. p r o d u k s joner*, men etterhvert. som konveks jonen

@ker utover hosten n e d b r y t e s denne m o t e n vintersituasjon med en meget liten p l a n k t o n b e s t a n d ,

Denrte generel3.e beskri.veli,cen passer . b a d e på kystvannet og det atlan- tiske v a n n e t i ornrSi-;e.ir, Tidspunktcnr-2 er i.midl.er.t;id noe forsk jell-ig idet. vvåroppbl.crrns tringeo-I. i. det at:l.anl: icke vannet gjerne l ågger noe etter I. tid oq li@c~tc-,~~pG:!.oms~i-:r:.i..nqei~ er hel. ler i k k e sa fremtrendende sorn L k y s t v a n n e t , et. f o r b c r l d som i.9 j e n sky Ldes de f orsle je:Ll.ige s k i k t i n y s f u r h o 7 : 2 i disse vannmassene,

Samense-trningen as:? pl.ant..eplci.nkt.onart:ene i de f orckjeliicqe periodene varierer f r a Ar ti%. 5.r. Generel. i:kasaktericeres v5roppb1osristringene

a v crnå diatorneer n z r k y s t e n (:q en @k.ende niengde a v Phaeocqrc$ys c p p

liteu~i'c'rr 'iayctesa, R1.a.n-i; di.r,t.omeene er de mest representative artene

' r h a l a s s b o s i x a decix,iens T, grav:i.da, T , Longi,ssi.ma, Ghaetoceroc deci-

-.-I---..--..-.----..-. ..--.-u-_. 8 .-L..-.----.-,-.--. P-

Coseinudiscus

--.----.-.-..--..x:

SP.

E~$,%.i"",,jzix-k2 2-p e Om s u r m e r e n er de mest

vanl.i.r,e artene ..---.-~.----e-.-A.-,--=-.v R h i . z o s o l e n i a - sp, -.

,

?g-, og Peridinium "- -- sp. På slra.iiten av sc?~ime:ren ~ ! j i l > e q y r ~ n r ~ L s e n av. hg-i-ten er det mulig å finne a r t e r cotn Kki:i.zosc?S.erlia a l - a t a . C ~ i c ; ~ < - > ? . i . t h - i i huxleyii oq flere dinofla-

..-.,,.m.-,- - " --m-..,--- ~ ~

(5)

Den produserende pianCeplanktonbestanden kan blant annet uttrykkes i mengden klorofyyl1 a som er det katzlytiske fargestoff å fotocyn- tesen, Fra et ~sin-i-erm'J:a.lr~i~in m e l b o l r t 0,5

-

9. mg. klorofyll -- a pr. m 3

Øker mengden under våropnhiomstringen til mere enn 10 mq/rn3 for så

0 3

a a v t a q r n d v l s mot scirmersituacjonen med verdier mellom 1-2 mg/m

.

Vinterrnirsl milm har v e r d i t?:- Lavere enal i,0 mg/m 3

De tilyjersqelige dati*. orn ps Irnzrpcor7vksjone-a i området er utilstrek- kelig for å beskslve kvairtaiatlvt forl@pet av primzrproduksjonen gjennom a r e t , Noen i s o l e r t e m 5 b i n y ~ i av prsm~rpreduksjonen viser

2 2

verdler på omtren: U,28 gbJ/rn /dag i mai og- 0,"76 yC/m /dag i juni L954 (COXIJETWIi' 1958; B E I G E 1 9 5 8 ) , Observasjoner lenger øst E havet nzr Murmansk viste a t p r i r n z r p r o d u k c j ~ n s h a s t i y h e t e n e der i løpet av juni og august varierte f r a O , O 4 t i . 4 . O,59 g C / m L /dag med et gjennom- snitt- på 0 , 3 0 g'C/m-/c'3iag 2 (VEDERNIGOV og SO%OVBYEVA 1972)

.

De tidligere underc8keylsene u t f @ r t av R a v f o r c k n l n g c l n s t i t ~ ' ~ ~ t e t i områdene utenfor Trorns, an-kpder betydelige variasjoner i p r i m a ~ r p r o d u k s j o n c h a s t b g h e t e n fra ar til år (BERGE 1961) ,

Materialet til denne u n d e r s @ k e l s e n ble innsamlet 1 perioden mai

-

oktober 1.975 hvor d e t hLe foretatt seks tokter sries forskni.ncjsfart@y- ene "Johan Hjort" og 'Ze0, S a r s " " , Et nett med 52 stasjoner E området s k u l . i e bei,Økes månedl j.g ( E ' i g , I_ 1

,

men ap~l.egget Lot seg ikke helt gjenriomf@re, og Ciericr varierer antall stasjoner noe f r a tokt til tokt, Tabell % v i s e r en oversikt over de forskjellige tokt og sta- s joner,

På toktene bie f 8 i g e n d e parametre målt i flere dyp på hver stasjon:

saitholdighet, temperatur, klorofyll - a og feogigrnenter, primærpro- d u k s j o r z , s . i k t . d y p crg gj erlnomsk4.nnel_iyheet1. P5 hvert. tokt kile det fore- tatt kontinuesii.ge .reci:.icst:reringer av gjennomckinnelighet som uttrykk for p a r t i k k e L k o n s e n . t r a c j o n e r og av in v i v o fluorescens, Andre para-

mC2"c-e som p ~ r . k . e . u r og nær3.ngssalter ble ogs2 mSl.t, men behandles

ikke j. dermen r a p p o r t =

(6)

E'iq. l. Oversikt over st-.asjoner. Oljeboringsieltene er avme~ket. med de store feltene.

Tolc: + -- :<rt.<;y ?'icSsrci!;i A r i t a l l s t a s j o n e r l I I J C ; I : ~ . ~ ~ l 1,j0-;t8$ 3. - i i . m a i 7 1

L "G. O , S i , r s V 27. i n a i - l . j u n i 5 7

3 2 l . .- 25. j:itii 3 8

4 2 8 . j i l i - 4 . ~ i i i g n s t 4 4

5 1 8 - 2 2 . a u g u s t 3 2

6 8. - ! 3 . o k t o b e r 3 5

Til beregningene av dags- og årsproduksjon er nyttet data over inn- s t r å f i n g e n ved Triirnsg!, si-il.t ill rådighet fra Meteoroiogick bncti- tutt *

K l . ~ s i r j f y l l - a o-j. p'r:eol:hy.tin b l e n i å l k etter den f l u o r o r n e t r i . s k metoden, beskrevet a v 610X,3l-.HANS,i-N .- ef. al.., 119651, me$ et: W~iaaco M i k i : r i f l u o r o - meter u t s t y r l : n e en fotcirririll-.iplrh.cto.t- con: er ei;c.tra f ~ l s o m i. den r@de del av s p e k - k r e t ([la--. .:~iarr?akszl K-4 4 6 1 a Pigb11entk0n";entr<3.~ jonene b l e

(7)

'!

Fig. 2 a . tioriso~~talfordeling a v p r i m æ r p r o c l u k s j o n s l i a s t i g h e t e n i q C / ~ n /dag.

3 . - 1 2 . mai 1.975.

b e r e g n e t e t t e r L i k n i n g e r p u b l i s e r t a v LORENZEN ( 1 9 6 6 ) . D e s s u t e n b l e k o n t i n u e r l i g e m å l i n g e r a v i n v i v - f l u o r e s c e n s i 5 m d y p y j e n n o m f Ø r t på h v e r t t o k t med e t T u r n e r 111 f l u o r o m e t e r u t s t y r t med e n R - 4 4 6 f o t o m u l t i p l a k a t o r o g g j e n n o m s t r Ø ~ n n i n g s c e l L e k o b l e t t i l i n n t a k e t f o r g j e n n o m s k i n n e & i g h e t s n ~ å I e r e ~ ~

VannprØvene f o r p r i m æ r p r o d u k s j o n ble tatt t i l a l l e d f l g n e t s t i d e r ,

~ n o k u i e r t rnecli% og i n k u b e r t 1 4 t i m e r ved i n s i t u t e m p e r a t u r i e n b n k u b a t o r m e d e n b e l y s n i n g på 3 6 6 0 l u x , D e r e t t e r b l e p r o v e n e f i l - t r e r t - g j e ~ l n o m e t mernhranf i l t e r (0,45 p p o r e s t G r r e l s e ) h v o r p å f i l t - r e n e b l e t @ r k e d og L a g r e t , 1 l a b o r a t o r i e t ble f i l t r e n e b e h a n d l e t med s a l t s y r e d a m p i L O m i n u t t e r , og r a d i o a k t i v i t e t e n b l e d e r e t t e r

m s l t

i e n L i q u i d s c i n t i l l a t l o n - - U e r (packard 'Tri-Clarb)

.

D a t a e n e b l e f Ø r s t uttrykt s o n i p r o d u k s j o n s k a p a s i t e t ( l O - ' m g ~ / m 3 / l u x -

t i m e ) , Videre b l e v e r d i e n e over p r o d u k s j o n s k a p a s i t e t b r u k t t i l be-

(8)

Fig. 2b, Horisoi?tal fnriieliing av Iclorofyll 5 i 5 m dyp i mg/in 3 3 . - L % . mai 1975.

regning av produks joncindeks ( l f 4 mgC/mg klor .a/luxtime) og daglig - 3 -

primærproduksjon (mgC/rn /dag), Den sistnevnte verdi ble beregnet ved

å anta at produkcjonshactigheten @ker proposjonalt med lysintensitet opp til et Lysrrietningcniva sont var bestemt eksperimentelt, Ingen korreksjon for m ~ l i g inbibering av produkcjsnshastighet ved hØy ir- radians er foretla-tt da denne v i r k n i n g er funnet å være uvesentlig ved de aktuelle breddegrader (DOTY 1 9 5 8 1 , For beregning av primær- produksjonen 1. vannkolsn.rien b l e verdiene fra hvert enkelt dyp inte- grert fra overflaten og ned til dypet med l% av blått lys ved over- flaten (kompensasjonsdype.tj. I l e t t e ble målt med undervanns lyamåler eller bereknet på empirisk grunnlag sum 3 ganger siktdypet bestemt ved Secchiskive, På nattstasjonene b l e kompensacjancdypet tilcvar- ende beregliet fra q jenuoornskLnne$.Lghetsverdier

-

Gjeaznomskinne1..igheten

(g, sk, ) er et relativt mal f o r s:jc6vannets svekningskuef fisient

(BERGE 19631, og i den undersokte perioden ble LGlgende relasjon

funnet m e i l o m kompencasjoncdy~~ og gjennomskinnelighetsregistreringene:

(9)

Fig. 3a. Hu:riconi.al fordeliny av p r i r n æ r p r o c ~ u k s j o n s h a s t i g l ~ e t e ~ ~ i gC/rri 2 /dag. 27, i n a i -- .L, ]uni ik175.

Gjennomskinnellyheten ble k o ~ t ~ n u e r l n g registrert i 5 m dyp med gjennomskinnelighetsn~~1eren beskrevet av BERGE ( 1 9 6 3 ) - Det ble an- vendt r @ d t lys som i n d ~ k a f or på partiklcelLettheten (seston)

.

RECU L,'I'ATER

Primarproduksjonen, klorofyll a og partikkelfordeling,

Denne perioden ble karakterisert av to klart atskilte produksjons- omrader 2a)

.

Det ene o n i r z d e t 15 syd av FuglQybauaken med en jevn og relativt Lav produksjon med verdier mindre enn O,GgC/rn 2 /dag.

(10)

Fig, 3b. Horisontal fordeling av klorofyil 6 i 5 m d y p i mg/m 3

.

2 7 . m a i -

1. juni 1975,

Det andre omradet L& over F~igT@ybanken og TromsØflajce-ir og strakte seg mot nord@-t langs kysten til No:rdkapp, I dette området var pro- duksJonen ujevnt fordelt, nied h @ y e verdier, ofte over 2 g C / m 2 /dag,

Tre avgrensete mindre sentra med h@y produksjon ble funnet et stykke fra kysten over typiske hvirvelområder ( S U N D B Y 1976). Et generelt trekk var at p r o d u k s j o n e n gkte gradvis fra vest mot @ste

Fig. 2b viser den samtidige fordeling av klorofybi -- a i 5 m dyp. Den E @ l g e r stort sett ca~kme r i ~ @ n s t e r som primarproduksjonen, med de h @ ~ -

.-.

este verdier (over 10 mg klor. - a / m 3 ) over Fuglmyhanken og Nordkapp- hanken, OmrSdene over Svensgrunnen og Malangsgrunnen hadde meget lave verdier (under 3.. mg k l o r , -- a / m 3 i ,

~ ; j e n n o m s k i n n e l i g h e k s v e r d i e n e f u l y t e n f l y a k t i g det samme rnanster som registreringene av klorofyll a - o<:; qa supplerende informasjoner om planktonfordelingen mellom de spredte observasjonspunktene.

(11)

F i g , 3c. H o r i s o n t a l f o r d e l i . n g a v g j e n n o m s l r i n n e l i g h e t i 5 m dyp 4 r e l a t i v e e n h e t e r . 2 7 . m l - 1. juni 1975.

2" m a k

-

k , juni

Produks jonshastighei-e11 i. denne perioden (Fig, 3a) avtok kraftig i hele området, særlig over PugLQybanken. Kun over N~rdkappbanken fan-

tes det relativt hgye verdier som muligens representerte det samme .vann som tidl-igere b3.e observert på Fugl_@ybanken, Klorofyll a (Fig.

3b) viste ogsa bei-yde3.i.g lavere verdier enn k den forrige perioden, og fordelingsm@nstere~k var det cammne som for produksjon, Porskyv-

n i n g e n av senteret med h@ye klorofyllverdier mot senteret med stor

produksjon kan skyldes de mer detaljerte og ngyaktige målinger av klorofyll med kontinuerlig in v i v 0 fluorescens metodikk, Partikkel- fordelingen, basert p& c j j e n n o m s k i n n e l i g . h e t s r e g l s t r e r i n g e r (Fig, 3 c ) ,

viste denne gang delvis uoverenccteme2se med klorofyllfordelingen og indikerte a t det autotrofe planktonet var iblandet betydelige mengder av andre partikler,

(12)

15' 20' 2 5 '

Fig, 4a. Horisontal fordeling av primærproduksjonshastigheten i g C / m 2 /dag.

21.,-25, juni 1 9 7 5 .

21,

-

.--p.-p X 5 , juni

Denne perioden var karakterisert av lave produksjonshastighete- (Fig.

4a1 over hele området, sarlig over TromsBfZaket. Noe h@yere verdier ble funnet nzr kysten ved &opphavet, Fordelingen av klorofyll a v i s t e s t o r t sett s a ~ n m e arians-eier sorn produksjonen, med relativt lave verdier over hele o l n ~ 2 d e t og to sentra m e d hgy-ere konsentrasjoner ved Lapphavet 017 syd for T-i~glBykalverr. (Fig, $ b )

.

P r o d r x k s j o n s h a s t i g h e i - e n b denne perlodera vdr lav og jevnt fordelt over hele området med unntak av lokale sentra med h@yere produksjon nær kysten, nemlig ved H e k k j n g e n og Tarlialsen (Fig, sa), Fordelingen av kloroEyl.1 a (Fig, 5bj f u l c ~ t ~ de5 samme m@nster som produksjonen, Bet var et s t 2 n t e r o v e r den v e s t b i y e del av Nordvestbanken med rela- tivt hØy k l o r o i y _ t l k 0 n s c : n B I a ~ 2 ; ~ i ~ ~ 1 som Ikke ble reflektert i hoyel-e

(13)

at), iii;ii.scri t ; ~ i : i c l ~ c c ; f \ - L i -. 2. i 5 ir; i rny /n!-, :.l , ,

.-.,,i l s. L-. 1 . 9 5 ,

,i ._2-, .d i.z . , - ' - c

: j , j -1 -.-' LLIC:.~ %," '7 i:(d t. .d I %.a _i "<

-

T d 3 ...

n - < .. , .

(>g hsT.7:>i;l:i.-a(-j.$::x j - j , < - J ; : ( : ~ ~ ~ ~ ~ < - J ~ :

x -

L {-i J i ,l l e. c, 'if c:?

j:> i. c?

- -

.c

. .

i. Tarhal.sen

-,- " '

.&.

- v p <= -(". i-.. . -: .J._ r1,4 i> -/ ,c> .. . . %> .[T;., . .. ~ : ; c ~ - , i ; ~ . ~ ~ . q : h e i : e n i;t<>j:ii:. sett. smi; i :forrige

. - ". -*. . " . .

g, L:: L I.. O <.i c? ( 2 :.i. g e hlt? cbser\~ri-?~.t, en svs!': pkning a- pipiaduksjons-

7.. r i;:\ -, .$. 3 ,. ,., f-r;*l .. ..,. f2 .b- ,. ... i .: CZ.L .*. !,,T ... ,?

-

" d,,.. i,q .; x .. r.., c;, : - e > r i I-, ..& .- i l r i . ~ i ! 3 - -- ,,- g i9C! .ne 4s!:;,aie -ei.,.k,ra m e d h@y produk-

:

:.+ " 11 .q ..V>.' _; j.; 6; "L. .** ,,. ,- % "..? - ,

.i ,.., l...ic.. i . i i . b i l a . A ~ , ~ : ~ i r ' . ~ p:/i:~(j.e:i":j~i~gen av kloriofy1.l. a ( F i g , 6b)

. . -, ,.,.T -- i - ; - , . k - . i - ? . . - - - . i ~ . ~ ~ j . ~ L i ' i * . c jf:,~;:.-: i 1"1-:7,z:,- * . e J ,,,,J-. l;8zj-e ynr,g-d,k m e d 1,aire k o n s , n < z y ; 3 f ; j o m og - < * T j - ~ j : e

e-fbankc:n, P a r e i k k e l - f a ~ d e 7 a n g e n

-c.* *j

.'. ,*,.,. g,ke det sa:rame rn(3nst-o~" som

z ... "

(14)

15' ?O' 2 5 '

Fig. 5a. iioricontal fordeling av primærprodukcjonshastigheten i gC/m /dag. 2

28. ju1.i - 4. ausust 1 0 7 5 ,

8,

-

13, oktober

De Laveste verdier av produksjonshastiqhet, konsentrasjon av kloro- fyll a og partikkeltekthet ble m å l t i denne perioden, og alle de tre parametre viste Jevn f c i r d e l i r i j over h e l e omx-ådet, (Fig, k a , b og c )

.

Fordelingen av den integrerte primærproduksjon for den undersØkte perioden er vist i Fig, O , Den viser en gradvis Økning av produksjon- en nord@ctover m e d maksimale verdier over TromsØfbaket og bankene utenfor Finnmarkskysten, s æ r l i g over Nordkappbanken, De ekstreme v e r d i e r var h e n i i o i d c v i s 34, L og 94,s y ~ / m 2 , m e d et gjennomsnitt på 6 9 , 3 g C / r n L o Selvon det manglea data frra periodene f@i mai og etter

akiober, er bare den f @ r s t e periode soni kunne ventes å influere på beregrringen av 5rsprcsdulcsjonc-3n i noen grad, Noen data, samlet i om- r a d e t i a p r i l , i n d i k e r e r at bldxaqene fra denne perioden kan anslåes til ca, J 0 - 1 5 % av den årikge produksjon hvilket sku$le tilsi at den

(15)

3

Fig. 5b. I i o r i s o i l t a l tordcling av klorofyll i. 5 iii d y p i niy/m

.

22. juli

- 4. august 1975.

T a b e l l 2. O v e r s i k t o v e r v e r d i e r a v d a g i i g p r i m æ r p r o d u k s j o ~ i v e d d e f o r s k j e l l i g e tolct i o m r a d e t AridØya-Nordlcapp

T i d s u o i n G j e n n o m s l i i t t b i a k s i i n u m h < i r r ~ i n u m A n t a l l \ve:-dier

årlige produksjon er ca, 75-80gC/m 2

.

De gjennomsnittlige verdier av primarproduksjonchastigheten fra hvert enkelt tokt er vist h tabell 2 ,

En ideell fordeling av primzrproduksjonen i. l975 basert på disse

(16)

Fig. S C . Horisontal fordeling uv gjennomskinneiighet i 5 m dyp i relative enheter, 28. juli - 4 , a u g a s t 1975.

data er v i s t i Elg. 9 , A r e a l e t u n d e u denne kurven representerer den gjennomsnittlige å r l i g e primarproduksjon som dette året b l e beregnet

*\

til. co, 75--80 g ~ / m L , For kie7.e det u n d e r s @ k . t e amr5de.t på ca, 63,500 km betyr dette at det ble produsert ca. L- 4,76 x tonn organisk

stoff uttrykt som k a r b o n ,

Den boye p r o d u k c ~ j 6 j n s ~ a a c t L g h . e ~ k i oppbLc~nistrincg~perioC?en gJ@r at over 15% av årsproduksjonen forekommer i perioden april-mai og over 65% i rriånedene mars-juni mens somner og %a@s2:.sessng.en er a.v måridre betydning for den totale å r c p r u ( 1 u k s jan,

Statictlsk analyse a v P , " I , - = v e r d i e n e viste at det ikke fantes cignifi- kant forsk J e Z L ei S em yqen~iomsrld+tsindek~ene av prgvene tatt om dagen og osn natten r et s i g f i l f ~ _ k a r r t c s * i ~ i % på 5% ( t - t e s t )

.

(17)

Fig. 6a. Horisontal C o r c ? ~ l ? ~ n g av ~ r i m e r p r u d u k s j o n c h a s t i g h e t e i ~ i g C / m 2 /dag.

18.-22. august 1975.

Prosentfordelingen av prci;CIukcjonsindekc~serc4iena for hele ornrådet på hvert enkelt t o k t - er vist i Fiq, 1 0 , Det q&- frem av figurene at P - I , varierte melbom 0,2

-

$ , O , Verdiene fulgte start sett en normal fordeling med de h$yeste i k l a s s e r med g a n s k e L i k e P - I . - v e r d i e r o m k r i n g 2,0, Den caxnlede produksjonsindcks for alle tokt er vist i Fig, L I hvor normaliordeiingen e r enda tydeligere, De h@yecte P.1, verdier er fra oktober og reflekterer mer den lave konsentra-

T a b e l l '3. P i . o d u k c j o n s i n d e k s I ! . ~ - ~ i - i i ~ ~ , / ~ r i ~ k l o r . a,/iux tiime.

T i d s r o m G j e n n o m s n i t t

1 , 80 2 , 0 1 1 , 19 2, 60 I T 70 -L , :3 2 i.: 20

S t a n d a r t i a v v i k

Antall v e r d i e r

(18)

E ' i g . 6 b , Horj.sorita1 forrlelinq av klrirofyll a i 5 m dyp i mg/in 3

.

18. -22.

august 1975,

s j o n av le1orofyl.b elan en flfikniny i produlsa; jonen, En santlet oversikt over P, E .-verdier fra den u n d e ~ s c h k t e perioden er vist b Tabell 3.

DISKUSJON 06 KCo,P$KLUS$7C)NE%-*.

Den årlige s y k l u s i p r j - n ~ a r p r o d u k s j o n e n i ornrS.det, som observert i 1975, er karalcterisert :av e i . do-nj..ric?r-ende maksl.milrri om våren, et mini- mum om soaml.eren og et mindre maksimum om h @ s t e a t , Avvikek~er f r a

de-kise f l . n n e s nær k y s t e n hvor et s%Ølire hfistrnakslmlnm inrrtreffer, Denne beskrivelse er i god sverensstenrmeLce med de tidligere under- sØkels-r i området, Fjell årlige pxim4rprodiiksjcjn på ca, 7 5 g C / m L kan.

betraktes som m ~ d d e l s saanriiex~l t g n e t rileti andre havomrftder

,

men rela-

tivt s t o r når breddegraden Las i betraktning (PLATT og SUBBA RA0 1975), E - s - l i g v i k ~ b g trekk i den årlige syklus er at mer enn 65%

foregafr 2 m a r s - - j u n i , oq at over 50% av Zrsprodukcjsnen finner sted i april-rna i nei te u e r d t i n 1 J -~ilSfc?rlaoldene J_ den korte vrir-- og

(19)

~ i g . 6c. i i o r i c r i i ~ t c ~ i - c , ~ i e i i ~ i ( ; & V g j e n n i i i ~ t s k i i ~ n e iighet i 5 iii dyp i reLative eililetei. 18. -22. a:r-;usi ? L i ) 7 5 ,

sommersesongen :~i. dette området kan vare avgJ@rende for de planteet- ende orqailismer og dermed f o r sesu1:katet a v reprod~_aksJc~nen av f i s k

O ->

som p4 denne tid g y t s r i ornraae,t,

Men.gden av di.cpolaibel Iysener:-,il. i 1"-riuden c p i b k c r ogsa en vesentlig rolle i fordelingen av årsprod~.~lccjonen, men neppe for stØrrelsen da denne, som e l l e r s !i , ~ s : : s farvann, er b e g r e n s e t av mangel på nzrinqs- salitex:, De s t e r k e s t r @ ~ i ~ l r a s t i . g h e i : s ~ ~ r a d . i e n l ~ e r i omrsdet syd for Fugl.-- eiybanken kan bidra t i l å @ke den t ~ . i r b u l e n t e blandingen mellom kyst- vannmasser oq atlantiske v a n n m a s s e r , Blandingen b l k r mer intens

over Fucgl@ybanken ti- T r r ? m c @ f l a k e : : hvor s.tsrc;-til"rr turbul.ens og ct.@rre hvirvler er dominerende ( S U N D B Y 9 3 7 S ) , D i s s e prosesser kan medfgre en god tilfcbrsel av næringsrikt vann fra nivåer ander produksjons- Lageret 09 en akk~irm?:lerl.ng a v gh1anl;-tcinorgcnnLsme.r og andre partikler i hvirvlene, Periodevis s y n e s k v l r v l e n e å i@srivea, og store plank- tonansaaiaiincjer d r i v e r ~ $ c t o v ~ s r?c?cdl skrjSmen, Slike pIank-t;onfLekker

(20)

ble registrert både på Fug18ybanke.n og lenger fisti /Fig. 2a), Man kan således f l.rtrle sedvanlig c Lare k o t ~ s e n t r a s joner carn"rl.dkq med god tilE@rsei a v n æ r i , n g s s a l t e r , noe som kan rnedf@re veldig hØy produk-

cxnrSder, .zoin f o r elisempel- "Ilrornsqj:f~~aI<et:

c jonsI-1ac-i-ighek over vi.-ri.

og Nordkapphanken i mal (Fig, 23.1, Hvis en d e s s u t e n tar i betrakt- ning den Lave stabiliteten sum szrlig i sommerhalv5ret ( S U N D B Y 19766) kan. medf @re ei? kraf t.l.g vcr t i k a i ir>?tandi.i-iq k l e l t til b u n n s kan det og- så v e n t e s en e k s t r a tiil.fOrsel. a v dypvann, U e k t e er rikt p5 r r æ r i n g c - salter som kan gi ytterligere g r u n n l a g b o r prcduksjon,

De samme hydrografiske forhold, om enn noe s v a k e r e , finnes ogs3- fra FugkØybanken oq @stover Langs kysten og kan bidra til de relativt.

store produksjunshastigl~etene over Nordkappbanken,

Den l a v e s t a b i t . ! i Let, er e i 2-itprt-ecjet k r e k k i ~ o n i r å d e t ~ hydrograf%, Ver- tikale konveksjoner vi! p e r l s d + i v i s qjennorn hele vekstsesonqen til-

(21)

fØre naringssalter fra dypere vann til det produktive overflatelaget, og slike tilskudd forklarer dr relativt hmye og jevne produkcjons-

som er observert g j e n n o m sesongen. Produksjonsindeksen pE-

v i r k s s av hSde kjemiske og fysiske mil-jØfaktorer og reflekterer pri-

marpr~ducentenei fysinlogiske t i l s t a n d og trivsel.

Under de betingelser f « r s @ k e n e er o t f m r t p; vil variasjaner i de fy- siske f o r h o i d ikke i n E L u e r e , og variasjonene i produksjonsindekcen

~ *

vri vente1i.g vzrr et i i t t r y k k for ds kjemiske miljQkvaliteter. irieto- den er således ei n i i i l i g egnet redskap som ].edd i er1 overvåkning av miljmkvaiiteten n b r områdes- og årstidsnormaler er etablert. De

standardiserte F.1.-verdier s o m hLe :funnet i 1975, svarer noenlunde t i l t i l . s v a r e n d e indekser observert over Helgelandsplatået i årene 1969-,1975 ( u p u h L . data), og gir et visst grunnlag for en videre o v e r v S k n i . n g ,

(22)

Fig. 7c. Ilorisoritai fordeling dv gjennorxls:;iiinel.icjhet i 5 m dyp i relative enheter. 8 , . - 1 3 . o1itol:ei ! 9'75.

BERGE, G , l958, The p r i m a r y production in the Norwegian Sea in

June 1954, rneasured hy anadapted 1 4 ~ technigue. Rapp P.-v.

Reun, Con:;, - p e r m , - ---------=A i n t , l ? x ~ l o r -&--..--L-.-.- M e r , W-144: 85-91,

BERGE, G , 1961, Measurements of the primary jroductlon and record-

i n g - o f the water L r a n s p a r e n e y in the Norwegian Sea during May-June 1 9 5 8 , (Prel i r n i n a r y Report) , P ,-v. Reun.

C o n s , perm, i n L , Explor, Mer, -P -m149: 148-157,

B E R G E , G , 3.963, A recurding i r d n c p a r e n c y meter for oceanic plankton e s t i r n a t i o n , F L c h D i r , Skr, Ser, HavUnderc,, _- L 3 ( 6 ) o 9 5 - 1 0 5 .

(23)

Fi.g. 8 . I-ioricontall fot-uel..Liii av ~ ~ r . i . r : i e r ~ r o d u k s j o n s h a s t i g h e t e n H den u n d e r - sØkt:e p e r i o d e i gC/mL/1975. 3 3 . m a i - 13. oktober 1 9 7 5 .

BERGE, G , og kEgT:hi::I1iCEN, R , 1973. Tel3.eiractrurneb3"L. for marine p a r t i k - Ler, -- Fisken og m H a v e t Ser 2.- .---P -- 9 9 1 3 E 5 ) s ". 1-8,

BCGDANCIVA, K , N d 9 " i : i ., Pecul.iarl"r_.es o:E -the z o o p l a n k t o n deveiupment i.n the b l o r w e i y i a r j : Sea in the cpri-ng-summer p e r i o d , 1991, AnnLs, B i o l , Copenb,, 28: 54-55,

--u-.---. u-.-.

BRAARIID, T , , SAARDE:R, K , K - dnd NORDLI, 0, 1958, Seasonal c b a n g e s in the plTiy-ropJam~ktosan ,t v a r i o t l c points of the Norwegian.

wes- coacr

.

P -- i s k l l i r . - Skr

.

Ser, MavUnders,

,

- 12 ( 3 ) : l-77,

COREETT, , d , 1950, M e a s u r e m e a ~ t s rif p r ~ n ~ c å r y prudu~t-lon i n the western B a r e n t c S e a , :Rapp, l?.,-v. Ke!ln, C a n c , Eerrn. inte

._-.-._I_ "._l..-,..lI.----.~._.." * _ - I . -

Mer, 144: - - - 76-78,

(24)

Fig. 9. Fordelingen av g je~noinsnit iiige prinmrproduks jonshastigheter g jennorii S r e t ,

D E G T J A R J O V M , A a A , 1960, Pla.a.ikt.oa~ investigationc in the Barents Sea, 1960, Annls. Biol, Gopenh., - 17: 80.

---P-

DEGTSARJOVA, A , A , 1 9 6 4 , R e s u L t s of the plankton investigations of the northwest c o a c t of Norway and in the Barentc Sea in 1 9 6 3 , Annis, Biol, ---- - Copcnh-, - --- - --- 2 0 : 87-88.

D E G T J A R J O V A , A,A, L969, K e s u l t c a f plankton investigations of the northwestern coast o f Norway and in the Barentc Sea in 1969, AnnLs, - Biok, Capenh,, -- 26: 102-104,

BEGTJAMJOVA, A,A= and PAVCEE7TLKS, E,A, l.961, Results of Soviet in-

vestiyationc on piankkon kn the Norwegian Sea and the Barents Sea, 1961, AnnLs, -- -- - - Biol, Copenh., 18: 60-62.

e -

- -

G M U Z C J , L, N , and E A V S H T I K S , E, A, 1953, Sovjet plankton investiga- gationc I n the Norwegian Sea In 1 9 5 9 , Annbs. Biol. Copenh.

16: 69-71,

GAARDER, K , R , 1938, P h y k o p l a n k t o n s t u d i e s from the Troms4 district

(25)

F i g . % O e P r o s e n t f o r d e l i n g e n au prcaduks jons indeks i h v e r t enkelt t o k t ,

(26)

2 0 - + r - t * - . * r . - < * - . , r - * - - -,i- . * - . + - r .

3 M a i - 1 3 O k t o b e r

. a

EIOIM-HANSEN, O., C,I_)RENZEN, G,S,, KOL,MEL;, R.W. and STRICKLAND, J.D.H.

1965, Fluorometric determination of chlorophyll. J. Cons.

TJORENZEN, C , J , 1966, A anethod for the continuous measurement of

in

v i v o chlorophyll concentration. Deep-Sea R e s o l 13: 223-227.

PLATT, T , and SUBBA RAO, D , V , 1945. Primary production of marine microphytes, P. 249--280 in Phytosynthesis and productivity

in different environments, International Biological Pro- .

gLamrne 3 , Cambridge Univ, Press.

- -

(27)

P m S C H E , E, 1960, $hytoplankton distribution in the Norwegian Sea in June, 1954, related to hydrography and compared with primary production data. FiskDir. Skr. Ser. HavUnders.,

SMAYDA, T,J. 1959. The seasona1 incoming radiation in Norwegian and Arctic waters and indirect methods of measurement.

J. Cons. perm. int. Explor. Mer, s ( 2 ) : 215-220.

SUNDBY, S . 1976. Oseanografiske forhold i området Malangsgrunnen

-

FuglØybanken

-

TromsØflaket. En oversikt. Fisken og Havet 1976 (1) : 1-52.

Ser. B,

VEDERNIXOV, V.1. and SOLOVVEVA, A,A. 1972. Primary production and chlorophyll in the coastal waters of the Barents Sea.

Oceanology, 12(4): 559-565.

(28)

PISKEN OG HklVET S E X I E B

O v e r s i k t o v e r t i d l i g e r e a r t i k l e r f i n n e s i t i d l i g e r e n r .

l 9 9 8 Nr, 1 R o a l d S æ t r e : M i d l e r e t e m p e r a t u r o g s a l t h o l d i g h e t i o v e r f l a t e l a g e t l a n g s e n d e l s k i p s r u t e r i N o r d s j Ø e n .

1 9 7 8 Nr, 2 J o h a n B l i n d h e i m o g H a r a l d Loengs S t r ~ r n r n å l i n g e r i o m r å d e t Troms-BJQrnØya i 1 9 7 0 , l 9 7 1 o g 1 9 7 5 .

l 9 7 8 Nr, 4 K e n n e t h G . F o o t e a n d Odd Nakken: D o r s a l a s p e c t t a r - g e t c t r e n g t h f u n e t i o n s o f s i x f i s h e s a t two u l t r a - c o n l c f r e q u e n c i e s ,

L978 Nr. 4 Oscar P n g e b r i g t s e n : B e r e t n i n g f o r 1977 f r a a k v a k u l - t u r s t a s j o n e n M a t r e ,

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

Gjennom den økte interessen for affektive syndromer har det særlig vært fokusert på å identifisere affektive patologiske trekk hos både nålevende og avdøde kunstnere og forfa

I en slik situasjon, hvor varsleren virkelig må kjempe for eget liv og helt naturlig må innta en vaktsom og forsiktig holdning til sine omgivelser (også til dem som ikke direkte

Både menneskere ighetene og den universelle legeeden slår fast at medisinsk hjelp skal baseres på behov, ikke på status.. Når nasjonalt regelverk strider mot de e, se es leger og

Til tross for denne seieren var det imidlertid blitt etablert en kultur for ukritisk bruk av antibiotika som vi fortsatt ikke har fått bukt med. Boken er lettlest og oppdelt i

Gjennom den økte interessen for affektive syndromer har det særlig vært fokusert på å identifisere affektive patologiske trekk hos både nålevende og avdøde kunstnere og forfa

Levekårene for mange av de offentlige legene var altså ikke alltid tilfreds- stillende, og det hadde nok sammenheng med blant annet pasientgrunnla- get, fattigdom og

Se puede observar también, que nuestro método minimiza la desviación geométrica a lo largo de todas las instancias de la población, mientras que en el algoritmo de eliminación