• No results found

trapp_1981_20.1-6.3.pdf (3.900Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1981_20.1-6.3.pdf (3.900Mb)"

Copied!
32
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FAR'rØY

AVGANG ANKOMST

OMRÅDE

FORMÅL

FA:RTØY AVGANG ANKOMS'r OMRåDE

AVGANG ANKOMST FORlVlÅL

IN'rERN TOKTRAPPORT

"G",O Sars"

s, 20 januar 1981 , 6 mars

utbredelse og mengdefordeling av ungfisk- av torsk og hyse i Barentshavet& I t i l - legg ble det foretatt loddeundersøkelser og kart- l av de hydrografiske forhold Snittene Fug Ørnøya, Vardø N og Semøyene N ble tatt.

O januar 1981 7 februar Barent:shavet

11 F-99-V Honningsvåg, 20 januar VardØ, 27 februar

Kartlegge utbredelse og mengdefordeling av torsk og e i Barentshavet ved omfattende bunntråling i samarbeid med G.O. Sars.

G,JENNOMFØRING: UndersØkelsene startet i øst ved Novaya Zemlja og fortsatte vestover. Fig. l og 2 viser utgåtte kurser og stasjoner for G.O. Sars, mens Fig. 3 viser trålstasjoner tatt av "Vikheim" og 11Vårberget" samt stasjoner tatt av "G.O ..

Sars 11 øst av 3

(2)

= 2

Det ble tatt 364 trålstasjoner og 96 hydrografiske stasjoner.

Av de 364 trålstasjonene tok "GsO. Sarsvv 6 pelagisk trålhal og 70 bunntrålhal, nvikheim" 148 bunntrålhal og "Vårberget" 140 bunntrålhal

UndersØkelsene ble ikke værhindret mer enn normalt for årstiden ..

På "G .. O. Sars" ble EK 38 brukt som hovedlodd med fØlgende innstillinger

Svinger:

Sendereffekt:

5x5.5° stabilisert~

Extø sender-9473 watt Område:

0-250 m pluss faseskriver 250-500 m Puls lengde-bånd

bredde 0 .. 6 ms 3 kHz Diskriminator: etter behov Skriverforsterkning: 9 og 10 Tidsvariert

forsterkning (TVF) 20 log R 20 dB

Målinger utført på slutten av toktet:

Forsterkning Dempe ledd

-20 dB dempning målt til Impedans

Tidsvariert forsterkning (TVF) 50 100

84.2 dB 49,6 dB -20.5 dB 76 ohm

Tid (ms) 200 Avvik (dB)

10 30

o

-1 .. 2

o ..

44 -0 .. 77

-o

99

300 0 .. 78

400 500 600 670 0.93 -0.67 -0.59

o

Integreringen ble foretatt med digital integrator i fØlgende kanaler 0-100, 100-150, 150-200, 200-250, 250-300, 300-350, 350-500e Bunnkanalen ble satt til lO m over bunn.

Terskelen ble satt til 0.015 V for alle kanaler og bunndis- krirninator til O 7 i alle kanalere

(3)

3 -

I 1981

i dårlig vær. Det er 1981 noe som er

mål for demping av ekkosignaler edes blitt korrigert_for dårlig vær i felle for tidligere års undersØkelser.

For bunntrålunder sene ble undersØkelsesområdet delt opp i 34 strata ) e Oppdelingen bygger hovedsakelig på utbred- elsesmønsi.:eret cn.r torsk og hyse i de tre foregående år. Mate- rialet fra bunntrålundersøkelser inngår også i de akustiske under ser

RESULTATER

HYDROGRA:F'I

Figs 6 og ·; vi ved bunna I det Ø

i 1980 l 79 orntrent. som de TORSK

F

området ekstrem

fjoråret, Dett:.e dårlig v.:er i l ytelse av

o

aturer i henholdsvis Om, 100m og området var sjøtemperaturen hØyere enn

i det forrige undersØkelsesområdet var te år ..

av torsk og hyse i l98le Utbredelsen enn fjorårets, men det er fortsatt en ing. Ekkomengden er vesentlig større enn

s dels mmanglen.de kompensering for men den største forskjellen skyldes lavere

ingen i 1980 ..

Figs. l 14 viser fordelingen av forskjellige aldersgrupper av torsk Det:

en vestl u

av figurene at torsken også i 1981 hadde se med mkende alder.

Tabell l angir totalmengdene av de forskjellige aldersgrupper av torsk Det er satt 1975 årsklassen som er mest tallrik i undersØkel

F'orskj ellr2I1 i imidlertid

antall av 1976 og 1975 årsklassene er enn forventet. D~tte kan ha flere årsaker.

(4)

- 4 -

For det fØrste ser det ut til at noe av 1975 årsklassen aile- rede er kjØnnsmoden~ En del av årsklassen kan derfor befinne seg utenfor undersØkelsesområdet. For andre har det vært usikkerhet ved aldersbestemmelsen av noen av 5 og 6 åringene, og for det tredje har det russiske i det Østlige Barents- hav blitt kraftig redusert de siste par årene. Dette medfØrer mindre dØdelighet på 1976-årsklassen enn på 1975-årsklassen.

Tabell 2 viser resultatene fra forskjellige. undersøkelsesår. På grunn av forbedrede metoder i 1981 er det vanskelig å sammen- ligne dette året med tidligere år, men spesiellt 1980 under- sØkelsene ligger alt for lavte

I bunntrålundersøkelsene er det, med nåværende viten om trål- effektivitet, ikke mulig å beregne totalmengder av fisk. De relative tall burde imidlertid være gode, og ved å sammenligne disse fra år til år burde man få gode tall for dØdeligheten fra år til årG Siden det i år var første gang vi hadde et strati- fisert bunntråltokt er det ikke mulig å gi noe annet enn relative fordelinger på årsklasser med denne metoden. For å kunne foreta en sammenligning med fjoråret har vi benyttet gjennomsnittlig fangst pr. 3 nautiske mil og vektet med ut- bredelsesområdete Den·prosentvise fordeling av aldersgruppene er meget lik for de tre metodene (Tabell 3) e Dette er ikke uventet da de alle er basert på det samme trålmaterialet.

Konklusjonen på disse undersØkelsene må bli at det fortsatt er en del 5 og 6 år gammel fisk i ungtorskbestanden, men at mengden av 2, 3 og 4 år gammel fisk er foruroligende liten. Når det

gjelder l år gammel fisk får vi alltid for få individer i vårt materiale, så der har vi bare fjorårets yngelundersØkelse å støtte oss til Disse viste at også 1980 årsklassen av torsk er meget svake

HYSE

Figs 15-20 viser fordeling av henholdsvis 2, 3, 4, 5, 6 og 7 år gammel hysee

(5)

Tabell l. Totalmengde av torsk i de forskjellige undersøkelsesområder (se Fig. 4). Antall i tusen.

Alder l 2 3 4 5 6 7 8 9 lO

Total (Arskl .. )

( 8 O) ( 7 9) (78) ( 77) (7 6) (7 5) (7 4) (7 3) (72) (71) Omr ..

A 105 1124 4679 25030 41170 63690 4918 840

o o

141700

B 37 953 2128 13280 29840 64920 17500 1293 650 325 130900

c 98 1992 3447 15180 59670 70660 13600 4142 1918 2746 173500

D 3078 68820 47880 70710 112800 70220 5140 1653 267 470 381000

Total 3318 72889 58134 124200 243480 269490 41158 8028 2835 3541 827100

(6)

- 5 -

Tabell 5 og 6 viser beregnet totalantall av hyse. 1976 års- klassen (5 åringer) utgjØr mer enn 40% av totalantallet mens 1975 årsklassen, som opprinnelig var sterkere, bare utgjØr vel 15%. Imidlertid er 1975 årsklassen kjØnnsmoden, og således på vei ut av undersøkelsesområdet ..

Også for hyse gir de forskjellige metodene stort sett den samme relative fordeling av årsklassene (tabell 7) . Ved å benytte ustratifisert materiale er det mulig .å sammenligne med fjor- årets trålresultatera

De yngre årsklasser har en hØyere indeks i 1981 og således negativ dØdelighet. Den høye indeksen kan skyldes at en stor del av trålstasjonene i 1981 er tatt i kystnære farvann. Dette bidrar til å Øke gjennomsnittsfangsten av hyse når materialet brukes ustratifisert@

Hyse utgjorde 27 9% av de beregnede torsk- og hyse-forekomstene ved akustisk målemetode mens prosentandelen var 29.6% og 27.0%

for henholdsvis ustratifisert og stratifisert bunntrålmetode.

LODDE

Fig. 21 viser ekkomengdefordeling av lodde.

ANDRE BUNNFISKARTER

Fig. 22 viser ekkomengdefordeling av andre bunnfiskarter. Øst for 33°Ø består registreringene hovedsakelig av polartorsk, mens det hovedsakelig er småuer vest for 33°Ø.

J. Dalen Ao Hylen OuM .. Smedstad

(7)

Tabell 2. Totalantall av torskeårsklasser beregnet ut fra akustisk metode for årene 1977-1981.

(Antall x 10 ) .. 6

Undersøkelses- Årsklasser Totalt

o 1980 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 1971 1970 eldre antall ar

1977 45 882 104 315 139 52 47 12 1596

1978 28 235 797 153 172 25 14 17 l 1442

1979 16 14 109 502 77 45 14 4 2 + 783

1980 l lO 20 80 182 21 9 2 + + 325

1981 3 73 58 124 243 270 41 8 3 4 827

(8)

Tabell 3 .. Prosentvis fordeling av de forskjellige årsklasser av torsk ved akustisk metode, stratifisert bunntrålmetode og ustratifisert bunntrålmetode ..

Alder l 2 3 4 5 6 7 8 9 lO+

Arskl. (8 o) ( 7 9) (78) (77) (76) ( 7 5) (74) ( 7 3) ( 7 2) (71+) Metode

Akust. % 0 .. 4 8 .. 8 7.0 15 .. 0 29.4 32 .. 5 5.0 1.1 0.3 0 .. 4 Strat .. % 0.8 8 .. 7 7 .. 2 15 .. 5 29 .. 6 31 .. 7 4 .. 4 1.2 0.4 0.4 Ustrat .. % 2 .. 15 9 .. 1 6 .. 5 13.1 28 .. 2 32 .. 4 5 .. 0 1.1 1.2 1.2

Tabell 4. Relative mengdeindekser for 1980 og 1981,

Årsklasser Mengdeindeks

80 79 78 77 76 75 74 73 72 71+ Total ustrat. 80 28 529 1353 3320 4775 432 155 39 19 10641 ustrat. 81 159 670 478 964 2086 2393 371 80 92 88 7381 Strat. 81 44 476 395 841 1611 1727 242 65 21 23 5445

(9)

Tabell 5. Totalmengde av hyse i de forskjellige undersøkelsesområder (se Fig. 4). Antall i tusen

Alder l 2 3 4 5 6 7 8

Årsklasse (80) (7 9) (78) (77) (7 6) ( 7 5) (74) ( 7 3) Total Områder

A 228 2192 1689 4633 13060 3864 211 22 25900

B 93 1155 993 6297 61480 23910 1583 517 97030

c 348 5051 2985 28570 62780 15810 267 44 115900

D 1212 16990 8359 26520 22800 6520 242 171 82820

Total 1881 25388 14026 66020 160120 50105 2303 754 320650

(10)

Tabell 6. Totalantall av hyseårsklasser beregnet ut fra akustisk metode for årene 1977-1981.

(Antall xlO ). 6

Undersøkelses- Årsklasser Totalt

o 1980 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 1971 1970 eldre antall ar

1977 267 755 198 60 lO 9 12 17 1328

1978 111 149 737 55 l 1053

1979 17 11 181 251 13 +· 2 475

1980 24 11 11 66 63 3 l + 179

1981 2 25 14 66 160 50 2 l 320

(11)

Tabell 7 .. Prosentvis fordeling av de forskjellige årsklasser av hyse ved akustisk metode, stratifisert bunntrålmetode og ustratifisert bunntrålmetode ..

Alder l 2 3 4 5 6 7 8

Arskl .. ( 8 o) ( 7 9) (78) (77) ( 7 6) ( 7 5) (74) ( 7 3) Metode

Akustisk % 0.6 7 .. 9 4.4 20.6 49.9 15.6 0.7 0.2 Strat .. % 1 .. 6 11.1 6 .. 6 22.1 41 .. 6 13.5 2.1 1.4 ustrat. % 2.7 11 .. 9 6.0 20 .. 9 43 .. 2 12.9 1.2 1.2

Tabell 8. Relative mengdeindekser for 1980 og 1981,

Mengde indeks Årsklasser Total

80 79 78 77 76 75 74 73+

ustrat. 80 224 70 455 2797 2086 56 6 5694

Ustrat .. 81 84 369 185 648 1339 399 38 37 3099

Strat. 81 32 225 133 445 839 272 42 28 2016

(12)

20• 22° 24° 26° 28° JO" J2" J4° J6° Ja• t.o• 42° t.t.•

74°

73°

~~~i

z

64 z

~--·--·· i:""

72" z

z

--z72 \

z-z87

l

7t;,z _ _ z/z \

l

\ l z z L z z - z - \

z 6oz/

\ \

z / - - z 77

71" l z

21 JAN-24 FEB.19e1 ST.N0.49-160 .G.O.SARS"

Fig. l. Kurser og hydrografiske stasjoner for R/V 11G.O. Sars".

74 •. r-~-2~o·--~--2~2·--~-2~4·--~--2~6-·~---2~s-·~~-3~o-· __ ~-3~2~·--L-_3~4~·--L-~J6~·--~_j3Le· __ ~_:4Lo· __ ~~4~2·--~~4~4·--~

76

62 73°

72"

21 JAN.- 2t. FEB. 1981 TRAWL ST. 12 ·94

Fig. 2. Kurser. og trålstasjoner ;for

R/V.

"G. O. Sars". o=Bunntrål,

~=pel·agiskt.rå 1· ..

24

(13)

74°

• •

• •

• • • -. ••

• •

• •

••

ee •• •

• •

•• • • •

• • •• • •

• •

• • •

•• ••• ••

• •

• •

• •

: ...

• •

• •

• •

• •

·~

~ ~·

•• .u •• • e. • ..

• •

• •

• •

• • • • •

-

o

• • •

~~~---~~--~~~~-·~·----~

25°

Fig. 3. Trå1stasjoner tatt av M/Tr. "Vikheim" og M/Tr. "Vårberget"

i tida 21/1 - 28/2 1981. Trå1stasjonene øst for 35°Ø er tatt av F/F "G .. O. Sars" i tida 20/1 - 30/1. Trå1stasjoner tatt av "G.O. Sars" vest ;for 35°Ø er ikke tatt med på

figuren.

(14)

74° l l

24 l

l

13 12

23

l

25 l

l

30 l 22 l 14

29 26

31 l l

i

~l ~ 'l

...

15

l

Sa 1 l

4 (

3

~

2

11

" _

.

l

1

3~8, :!_El_ 1 9

~"'-V

L, ·~ . l

71~

~ . - --~ - -- B--- -g - - . - -

l

6

7

l l

r-;'.8-~~ a~ ~r

?.1

-

f

~.ød-t..,_

'

a l

l 10

~ 70~

l

~~IJfV''\ 7~!'\~~

9 l

l fJ~~u~- ~~~ 8

69°

6 8

o l i l fY l l 'CJII::::rc l l l l l l l l l i l l i l l l l l l l l l i l ~ i i i i , i t

10° 12° . 14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40° 42° 44° 46

Fig. 4. Underområder og bunntiålundersøkelsens strata.

(15)

74°--r----

3~

69°

6 8

0 l l l 1H l l '.ar:::y ·s,- l i l l i l l l i l l. l l l l l i l i l l i l >n l l l i l 1 i l

10° 12° 14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40° 42° 44°

f..(

Fig. 5. Temperatur i Om.

(16)

---·--

--·---

74° r - - - - -

..".

---

69°

/ / /

/

J / /

6 8

0 l 1 1 fV 1 1 't::ilof •c;~ 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 YA 1 1 1 1 1 '

r

10° 12° 14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° . 38° 40° 42° 44°

Fig. 6. Temperatur i 100 rn.

(17)

74° r - - - - -

...____

3~

69°

68°

1 l l ? y i i , ;,r;r-y - .. - J i l J i i i i l J l i l l J J i j l j i i i MOJ j i j i' j l

10° 12° 14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40° 42° 44° 46°

Fig. 7. Temperatur ved bunn.

(18)

74° r -_ _ _ ___:___

14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 8. Utbredelse og relativ tetthet av torsk og hyse. Integrert ekkomengde i mm utslag pr. nautisk mil.

(19)

74° r---~-

72°

68

0

l

l IC;m~"'... i l l l i l i i l l l i l l l l i i l l l i i l ~

14

o

16° 18° 20°. 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38Q 40°

Fig. 9. Fordeling av 2 år gammel torsk (1000 pr. nrn2 ).

(20)

74° , - - - -

--- _o

8 \

740 8

7

14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 10. Fordeling av 3 år gammel torsk (1000 pr. nm2 ).

(21)

16° 18° 20° · 22° 24° 26° 28° 3.0° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 11 .. Fordeling av 4 år gammel torsk (1000 pr. nm2 }.

(22)

71.0 r---

7

14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 12 .. Fordeling av 5 år gammel torsk (1000 pr. nrn2 ).

(23)

74° r -_ _ _ _______:__

68

0 l i lQA,!"''\"" i i i l l i i i l i l l i l l l l i l l l l i l ~

14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 13 .. Fordeling av 6 år gammel torsk (1000 pr. nm2 ).

(24)

74° -r---

o

73°

14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° . 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 14. Fordeling av torsk som er 7 år og eldre. (1000 pr. nrn ) .. 2

(25)

'--~ ..

74° r--_ _ _ __:_____

71°

68

0 ~ i u..;m,r.,-l l l l i - l l l l l ' l i l l l i l l l l l l l

4

14° 16° 18° 20°. 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 15. Fordeling av 2 år gammel hyse (1000 pr. nm2 ).

(26)

74° ,---

71°

7

6 8

o l U:niJ!Dr ")-

V" l

' i i i i i l l l l i l l i l l l l l ! l l l l l

14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 16. Fordeling av 3 år gammel hyse (1000 pr. nm2).

(27)

74° r -_ _ _ _:___

72°

7

6 8 °

l 1 tr.ær,-1 l

u.o

l l l l l l i i l l l i i i

16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 17. Fordeling av 4 år gammel hyse (1000 pr. nm2 ).

(28)

74° r---:--~--

7

6

4° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 18. Fordeling av 5 år gammel hyse (1000 pr. nm 2 ).

(29)

74° ~-~--

73°

740

7

68

o

l

l u::mr·s= l l i l l i l l l l l l l l l l l l l l l l l l ~

14° 16° 18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

2 Fig. 19. Fordeling av 6 år gammel hyse (1000 pr. nrn ) .

(30)

74° ,---

4° . 16° 18° 20° 22°- 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40°

Fig. 20. Fordeling av hyse som er 7 år og eldre (1000 pr. nm2 ).

(31)

74° -r---

7

7

7

68°

1 12° 1 16°

®

18° 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 3

4

Fig. 21. Utbredelse og relativ tetthet av lodde. Integrert ekkomengde i mm utslag pr. nautisk mile

46°

(32)

74°

73°

71°

70°

69°

6 8

0

l

fSl,.. ~'CfCI: ør- 'yl\ l

l i l l l l i l l l l l l l l l l l l l l l l l l l i i i l i i ' i

10° 12° 14° 16° 1 20° 22° 24° 26° 28° 30° 32° 34° 36° 38° 40° 42°

Fig .. 22 .. Utbredelse og relativ tetthet av andre bunnfiskarter .. Integrert ekkomengde i mm utslag -_- pr. nautisk mil.

4

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Sjefkreps er mellom del ariane Asmund Bjordal har atuderi. ringssona der dei kan fangast med tradisjonelle reiskap. Han kunne fortelje at FTFI har planar om å

Årsaken til en liten nedgang i representasjonen fra 1991 til 1992 skyldes at et stort selskap med 6 anlegg i Møre og Romsdal ikke er med i undersøkelsen i 1992, fordi

Konvensjonell fangst Inkluderer hyse tatt innenfor samlekvotereguleringen. Fiskeridirektoratet

Er kvantum registrert bare basert på inspeksjon av fiskefartøy er det mer rom for tvil, spesielt dersom det er mindre kvantum i forhold til tilfeller hvor en har klassifisert samme..

Dokumentert kvantum landet i Russland har hatt en økning både når det gjelder torsk og hyse.. For hysen utgjør det nesten det firedobbelte sammenlignet med 2007, mens for torsk er

Figur 4.4 Forskjeller i midlere lydhastighetsgradient mellom midlere observert og modellert LHPer (blå) og midlere observert og klimatologisk LHP (rød) for 13 områder i

Forholdene for akustisk mengdemåling av torsk og hyse på Nordkappbanken var nærmest optimale i un&rsøkelsesperioden. lc viser fordelingen av torsk og hyse samlet, gitt

Stratifisert indeks for årsklassens styrke i de forskjellige undersøkelsesområder (Fig. 4) og indeks korrigert for vertikalfordeling funnet ved akustisk metode,