Naustdal kommune
Postboks 43, 6806 Naustdal
E-post: [email protected]
FYLKESMANNEN
I SOGN OG FJORDANE
TILSYNSRAPPORT
SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ
Naustdal kommune – Naustdal barne- og ungdomsskule
2016
Sak 2016/47
2 Innhald
Samandrag ... 3
1. Innleiing ... 5
2. Om tilsynet med i Naustdal barne- og ungdomsskule i Naustdal kommune ... 6
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular ... 6
2.2 Tema for tilsyn ... 6
2.3 Om gjennomføringa av tilsynet ... 7
3. Elevenes psykososiale miljø: førebyggjande og individuelt retta arbeid ... 9
3.1. Rettslege krav ... 9
3.2 Fylkesmannens undersøkingar ...11
3. 3 Kommunens tilbakemelding etter førebels rapport...17
3.4 Fylkesmannens vurderingar ...17
3.4 Fylkesmannens konklusjon ...20
4. Elevanes psykososiale miljø: medverknad, informasjon og forvaltning ...21
4.1 Rettslege krav ...21
4.2 Fylkesmannens undersøkingar ...23
4.3 Kommunes tilbakemelding etter førebels rapport ...28
4.4 Fylkesmannens vurderingar ...28
4.4 Fylkesmannens konklusjon ...30
5. Førehandsvarsel om vedtak ...31
6. Varsel om pålegg ...32
7. Kommunens frist til å rette ...33
Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlag ...34
Vedlegg 2 Oversyn over deltakarar i tilsynet ...36
3
Samandrag
Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført.
Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka1 ligg på
Utdanningsdirektoratet sine internettsider.
Under pkt. 3.1. og 4.1. går vi gjennom dei rettslege krava for dei to kapitla. Under pkt.
3.2. og 4.2. «Fylkesmannens undersøkingar» har vi med alle kontrollspørsmåla der vi tek vi med ein del av eigenvurderingane, innhald i aktuelle dokument og kva som kjem fram under intervju. Under desse punka vurderer vi i liten grad om forholda er i samsvar med regelverket.
Under pkt. 3.3. og 4.3. «Fylkesmannens vurderingar» drøftar vi meir inngåande observasjonane under pkt. 3.2. og 4.2. og om desse er i samsvar med regelverket.
Tema
Tilsynet sitt tema er delt i to hovuddelar;
førebyggjande og individuelt retta arbeid
medverknad, informasjon og forvaltning
Gjennom undersøkingar av skulen sin praksis skal eventuelle regelverksbrot i samband med tilsynstemaet avdekkast. Fylkesmannen vil gjennom pålegg om retting krevje at eventuelle regelverksbrot blir retta.
Gjennomføring
Fylkesmannen opna 06.01.2016 tilsyn med skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø ved Naustdal barne- og ungdomsskule i Naustdal kommune.
Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og intervju, jf. vedlegg 1: oversyn over innsend dokumentasjon og vedlegg 2: oversyn over deltakarane i tilsynet. Det er gjennomført intervju med foreldre- og elevrepresentantar i råd og utval, og rektor og tilsette (lærarar og assistent) ved Naustdal barne- og
ungdomsskule. Kommunen har òg sendt inn kommentarar i samband med førebels tilsynsrapport.
1 Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven.
4 Avdekte regelverksbrot
Det er avdekt regelverksbrot under følgjande undertema:
førebyggande og individuelt retta arbeid psykososialt miljø
medverknad, informasjon og forvaltning
Tilsynsrapporten og vegen vidare
Kommunen mottok ein førebels tilsynsrapport 09.06.2016 og vi gjennomførte sluttmøte med kommunen og skulen 21.06.2016.
Naustdal kommune fekk frist til å kommentere den førebelse tilsynsrapporten og varsel om pålegg innan 01.07.2016. Vi mottok svar frå kommunen innan fristen.
Fylkesmannen har i kapitla 3 og 4 konstatert regelverksbrot når det gjeld begge undertema:
førebyggande og individuelt retta arbeid psykososialt miljø
medverknad, informasjon og forvaltning
Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.
Naustdal kommune frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova § 60 d.
Frist for retting er 01.11.2016.
Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI.
5
1. Innleiing
Vi opna den 06.01.2016 tilsyn med skulens arbeid med elevane skulens arbeid med elevane sitt psykososiale miljø ved Naustdal barne- og ungdomsskule i Naustdal kommune.
Tilsynet er eit eigeninitiert tilsyn.
Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.
Tilsynet har avdekt brot på gjeldane regelverk. Naustdal kommune får ein rimeleg frist til å rette regelverksbrot for vi eventuelt vedtek pålegg om retting.
Frist for retting er 01.11.2016.
I kommunen si tilbakemelding etter førebels tilsynsrapport vert det stilt spørsmål ved om påpeika svake ledd saman kan tolkast som regelbrot. Der vi har konkludert med
regelbrot går dette fram i rapporten og er oppsummert som varsel om pålegg, jf. pkt 6 i rapporten.
Elles redegjør kommunen i si tilbakemelding om utviklingsarbeidet Heilskaplege tenester for barn og unge finansiert av Helsedirektoratet. Dette er eit pågåande arbeid som særleg er retta mot å samordne tiltak rundt enkeltbarn med samansette vanskar.
Vi har registrert at det er gjennomført eit førebyggjande og individuelt retta arbeid på Naustdal barne- og ungdomsskule avd. Horstad på 1.-4. årssteg siste skuleår. Dette er òg omtalt i rapporten. Når det gjeld dei vidare planane i forhold til barnehage og mellomsteget ved Naustdal barne- og ungdomsskule er det vanskeleg å kunne måle effekten gjennom dette tilsynet, men vi meiner at dette også kan få innverknad for alle elevar på sikt.
6
2. Om tilsynet med i Naustdal barne- og ungdomsskule i Naustdal kommune
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentleg skuleeigar, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det
lovpålagde, jf. kommunelova § 60 b.
Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten.
I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelverksbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne.
2.2 Tema for tilsyn
Opplæringslova § 13-10 om forsvarleg system og § 9a-4 om internkontroll
Det er ikkje ført særskilt tilsyn med opplæringslova § 13-10 andre ledd i dette tilsynet.
Opplæringslova § 13-10 andre ledd er ein overordna regel som pålegg skuleeigar å ha eit forsvarleg system for oppfølging av alle lovkrava. I tidlegare tilsyn har det vore stort fokus på internkontrollsystemet i kommunane. I denne omgang er det internkontrollen ved kvar enkelt skule knytt til elevane sitt psykososiale miljø det blir ført tilsyn med.
Kravet til internkontroll i samband med dette er særleg regulert i opplæringslova § 9a-42, jf. § 9a-3 første ledd.
Kommunens ansvar
Sjølv om opplæringslova legg ansvaret på skuleleiinga for den daglege gjennomføringa og etterlevinga av dei kontrollerte reglane, er det kommunen som har det overordna ansvaret. Det er kommunen som skuleeigar som må syte for at skuleleiinga ved kvar skule etterlever krava og pliktene i lova, og at dei tilbyr dei tenestene og aktivitetane som lova omtalar.
Oppfyllinga av elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø skjer på skulen. Det er skuleleiinga og dei tilsette som i det daglege må arbeide for eit godt skulemiljø.
Kommunen som skuleeigar er likevel øvste ansvarlege for at pliktene etter kapittel 9a blir oppfylte. Dette inneber at det er kommunen som er ansvarleg for oppfylling av elevane sine rettar sjølv om det tilsynet har undersøkt har vore handlingar som skjer i skulen.
2 Vi viser til rundskriv frå Utdaningsdirektoratet om systemretta arbeid etter opplæringslova kapittel 9a Udir-4-2014.
7 Føremålet med tilsynet
Det overordna målet med tilsyn med kap. 9a er å rette fokuset mot og styrkje arbeidet med det psykososiale miljøet ved skulane og skulane si evne til å førebyggje og handtere krenkjande åtferd. Gjennom kontroll med om skulane følgjer lovkrava på dette feltet, skal eventuell lovstridig praksis avdekkjast. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettast opp.
Eit godt skulemiljø er ein viktig innsatsfaktor for ein god skule og for realisering av føremålsparagrafen i § 1-1 i opplæringslova. Manglar ved skulemiljøet kan føre til
mistrivnad blant elevane, og det vil kunne ha direkte innverknad på læringsutbytet deira.
Dei overordna føremåla med tilsynet er å:
sikre at skuleeigarar og skuleleiarar driv eit aktivt og førebyggjande arbeid for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø
sikre at skuleeigarar og skuleleiarar syter for at dei tilsette på ein tilfredsstillande måte handterer krenkjande åtferd som dei får kunnskap eller mistanke om
sikre at skuleeigarar og skuleleiarar syter for at elevar, foreldre, råd og utval blir involverte og engasjerte i skulemiljøarbeidet
Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skulen og skuleeigaren. Rapporten omhandlar berre resultat knytte til temaet som er valt.
2.3 Om gjennomføringa av tilsynet
Tilsyn med Naustdal kommune ved Naustdal barne- og ungdomsskule vart opna gjennom varselbrev 06.01.2016. I brevet vart det bedt om at leiinga og lærarane nytta
eigenvurderingsmateriellet i RefLex3.
Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram eigenvurderingar og tilhøyrande dokumentasjon med heimel i kommunelova § 60 c. Kommunen hadde frist til
22.04.2016. Vi mottok skulen sin dokumentasjon den 20.04.2016. Det stadlege tilsynet vart gjennomført slik:
Intervju 24.05.2016 med representantar for foreldre på Naustdal barne- og ungdomsskule
Opningsmøte på Naustdal barne- og ungdomsskule 25.05.2016
Intervju med representantar for elevane 25.05.2016
Intervju med rektor, skuleleiing, lærarar og assistent 25.05.2016
Førebels tilsynsrapport datert 09.06.2016.
Endeleg tilsynsrapport datert 07.07.2016
3 RefLex er eit nettbasert verktøy som skal gi offentlege skolar og skoleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter;
http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/egenvurdering/RefLex---hjelp-til-a-vurdere-eigen- praksis/
8 Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på eigenvurderingar, skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg.
9
3. Elevenes psykososiale miljø: førebyggjande og individuelt retta arbeid
Under pkt. 3.1. går vi gjennom dei rettslege krava for dette kapitlet. Under pkt. 3.2.
«Fylkesmannens undersøkingar» har vi med alle kontrollspørsmåla der vi har med ein del av innhaldet i eigenvurderingane til rektor og lærarane, innhald i aktuelle dokument og kva som kjem fram under intervju. Under dette punket vurderer vi i liten grad om forholda er i samsvar med regelverket.
Under pkt. 3.3. «Fylkesmannens vurderingar» drøftar vi meir inngåande observasjonane under pkt. 3.2. og om desse er i samsvar med regelverket.
3.1. Rettslege krav
Elevanes rett til eit godt psykososialt miljø
Alle elevar har rett til eit godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf.
§ 9a-1. Retten etter § 9a-1 er ein individuell rett, der elevens subjektive oppleving av miljøet er avgjerande. Elevens individuelle rett er ikkje oppfylt med mindre eleven sjølv opplever at skulemiljøet har ein tilfredsstillande verknad på hans eller hennars helse, trivsel og læring. Retten til eit godt psykososialt miljø inneber altså ikkje berre en rett til fråvær av krenkingar, men ein rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennar helse, trivsel og læring. Skulen må syte for at alle elevane ved skulen
opplever at det psykososiale miljøet er godt. Lova er ikkje oppfylt før alle elevane ved skulen opplever eit godt psykososialt miljø. Elevane har plikt til å opphalde seg i skulen kvar dag og har ikkje like stor moglegheit som vaksne til å velje sitt miljø. I forarbeida til lova er det difor lagt vekt på at skulen må gjere «sitt ytterste» for at opphaldet ikkje blir til skade for elevane (Ot.prp.nr.72 2001-2002).
Skulens plikter
Skulens plikt til å jobbe systematisk og førebyggjande (internkontroll)
Skulen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. §§ 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det førebyggande arbeidet skal vere aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme eit godt psykososialt miljø, og må sjåast i forhold til den overordna norma i
§ 9a-1 om elevens individuelle rett. Skulen skal jobbe etter eit «føre-var-prinsipp» og førebygge brot på elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle krava i kapittel 9a. Føremålet med det systematiske skulemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett vert oppfylt ved at skulen jobbar
kontinuerleg og systematisk for eit godt miljø og sikrar at problem vert oppdaga og blir tatt hand om i tide. Dette kallast også internkontrollreglar som skulen må følgje for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og førebyggande.
I. Fase 1: Skulen må kartlegge situasjonen på skulen i forhold til krava i opplæringslova kapittel 9a m.v.
II. Fase 2: Skulen må fastsette konkrete mål for skulemiljøet og skulemiljøarbeidet.
III. Fase 3: Skulen må utarbeide et system for oppfølging av krava i kapittel 9a.
IV. Fase 4: Skulens leiing må implementere systemet blant dei tilsette.
V. Fase 5: Skulens leiing må sikre at skulemiljøarbeidet er kontinuerleg, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet.
10 VI. Fase 6: Skulens leiing må jamleg evaluere skulens system og det systematiske
arbeidet.
Alle desse fasane er rettslige krav som skulen må oppfylle, jf. §9a-4. Skuleleiinga har ansvaret for den daglige oppfølginga av skulens systematiske arbeid. Skulen må kunne sannsynleggjere at dei har eit system for internkontroll. Systemet må vise kva som skal gjerast, korleis det skal gjerast, kven som skal gjere det, når det skal gjerast og kva som faktisk blir gjort.
Systemet må fange opp både korleis elevane generelt og den enkelte opplever skulemiljøet, og syte for at det settast inn nødvendige tiltak dersom elevane generelt eller enkeltelevar ikkje får oppfylt sin rett etter § 9a-1. Systemet må hele tida
evaluerast.
Individuelt retta arbeid: dei tilsette si handlingsplikt
Handlingsplikta gjeld for alle som har eit tilsettingsforhold/ein arbeidsavtale med
skuleeigar. Dette inkluderer også lærarvikarar og andre med mellombelse arbeidsavtalar.
I tillegg til lærarar, tilsette som arbeider i skulefritidsordning/aktivitetskulen og
miljøarbeidarar, gjeld handlingsplikta også til dømes vaktmeister, reingjeringspersonale og kontorpersonale som er tilsett ved skulen. Skulen må syte for at alle tilsette har kunnskap om handlingsplikta, og kva denne inneber. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikta kan delast inn i fire steg:
1. Den tilsette må undersøkje saka
Det er tilstrekkelig at ein tilsett har mistanke om at ein elev er blir utsatt for krenkjande ord og handlingar, for at plikta til å undersøkje forholdet trer inn. Mistanke inneber ein
«føling» eller ei meining om at ein elev blir utsatt for krenkjande ord og handlingar. Det trenger ikkje vere vedvarande krenkjande handlingar, det er tilstrekkeleg at den tilsette får mistanke om éin krenkjande handling eller uttale for at handlingsplikta skal tre inn.
Sjølv om til dømes utsegna står fram som ein del av en akseptert kultur i elevgruppa, er det likevel ei krenking dersom ein eller fleire elevar opplever det som ei krenking.
2. Den tilsette må varsle skuleleiinga
Dersom den tilsette får stadfesta gjennom undersøkingar at ein elev er blitt utsatt for krenkjande ord og handlingar, må vedkomande varsle skuleleiinga. Dette kan også gjelde sjølv om eleven sjølv seier at han eller ho ikkje er utsatt for krenkjande ord og
handlingar. Det kan vere mange grunner til at ein elev som for eksempel vert mobba, ikkje innrømmer dette for ein lærar. Når ein tilsett varslar skuleleiinga, kan dette skje både skriftlig og munnleg. Det viktige er at skulen har ei felles forståing av når det skal varslast, og korleis det skal skje. Dette er ein del av skulens systematiske arbeid med å sikre elvene eit godt psykososialt miljø.
3. Den tilsette må gripe inn sjølv dersom det er nødvendig og mogleg
Dersom det er nødvendig og mogleg, må den tilsette i tillegg sjølv gripe inn. Føremålet med denne regelen er å stanse uønska handlingar snarast mogleg for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos dei involverte. Kva som vil vere eigna måte å gripe inn på, kjem an på korleis eleven blir krenka. Dersom krenkinga er verbal, plikter den tilsette å stoppe dette. Dersom elevar slåss eller fysisk mishandlar ein annen elev vil det også vere nødvendig å gripe inn, men om den tilsette sjølv skal gå inn og skilje elevane kjem an på vedkomandes eigne føresetnader og situasjonen elles. Det kan berre krevjast at ein tilsett grip inn i ein slik i situasjon dersom det kan reknast som forsvarleg.
11 Ein tilsatt skal ikkje utsette seg sjølv for fare. Det kan eventuelt vere nødvendig å hente hjelp frå andre eller å ringe politiet for hjelp.
4. Skuleleiinga må oppfylle den krenka elevens rett til eit godt psykososialt miljø Den enkelte tilsette si plikt til å undersøkje og varsle ved mistanke om krenkjande ord eller handlingar, og å gripe inn sjølv dersom det er nødvendig og mogleg, følgjer av § 9a- 3 andre ledd. Sjølv om det ikkje følgjer av denne regelen, har også skulen plikt til å følgje opp saka på ein eigna måte slik at den krenka eleven får oppfylt sin rett til eit godt psykososialt miljø. Dette følgjer av elevens rett til eit godt psykososialt miljø etter § 9a- 1, jf. over.
3.2 Fylkesmannens undersøkingar
Førebyggjande arbeid
1.1. Sikrar skuleleiinga at skulen har kjennskap til korleis elevane generelt opplever det psykososiale miljøet?
Naustdal barne- og ungdomsskule gjennomfører årleg Elevundersøkinga frå 5.-10.
klasse. Resultata skal drøftast på teama/hovudstega, jf. Internkontrollsystemet for Naustdalsskulane.
Det går fram av skuleeigar sitt årshjul for oppfølging av opplæringslova kapittel 9a at resultat frå Elevundersøkinga skal drøftast på rådmannen sitt leiarmøte i samband med kommunen si tilstandsrapportering.
Skulen gjennomfører halvårlege elev– og utviklingssamtalar. Av samtalemalane går det fram at sosiale forhold og elevens trivsel på skulen skal vere eit fast tema.
Skulen gjennomfører fredagsprøve for dei yngste elevane der m.a. elevens trivsel blir undersøkt. Det er sendt inn døme på fredagsprøve for 4. klasse veke 37 der elevane blir spurt om «Korleis har denne veka vore?» og «Kva er det kjekkaste du har gjort denne veka?»
På planleggingsdagane for personalet ved oppstart skuleåret 2015-2016 var arbeid med elevanes læringsmiljø og interne rutinar eit gjennomgåande tema.
Obligastoriske og frivillige kartleggingar og avvikshandtering var mellom anna sett på dagsorden.
Rektor og avdelingsleiar har hatt møte med alle klassetema på frå 5.-10. trinn inneverande skuleår. Avdelingsleiar for 1.-4. trinn har arbeidd tett på lærarane om saman med eksterne rettleiarar inneverande skuleår.
1.2. Sikrar skuleleiinga at skulen har kjennskap til korleis den enkelte eleven opplever det psykososiale miljøet?
Kontaktlærarane gjennomfører rutinemessig minst ein elevsamtale og ein utviklingssamtale kvart halvår. Det er utarbeidd eigne samtalemalar som skal sikre at faste tema vert samtala rundt. I tillegg kjem andre samtalar som lærarane og leiinga gjennomfører med elevane.
Rektor forklarar i eigenvurderinga at helsesyster har fast arbeidstid på skulen to dagar i veka. Ho er då tilgjengeleg både for elevar og for samarbeid med
lærarane. Det er vidare etablert ein sosialpedagogisk ressurs på ungdomssteget som både arbeider individuelt med elevar og mot klassemiljø.
Det er etablert eit tverrfagleg team i kommunen som har møte ein gong i månaden. Lærarar kan leggje fram problemstillingar av ulik karakter, både som
12 anonyme saker og saker knytt til namngjevne elevar etter samtykke.
Skulehelsetenesta, BUP, barnevernet, skulelege, helesyster og PPT er knytt til teamet.
Skulen gjennomfører fredagsprøve for dei yngste elevane der m.a. elevens trivsel blir undersøkt. Det er sendt inn døme på fredagsprøve for 4. klasse veke 37 der elevane blir spurt om «Korleis har denne veka vore?» og «Kva er det kjekkaste du har gjort denen veka?»
Rektor og avdelingsleiar har hatt møte med klasseteam frå 5.-10. trinn inneverande skuleår, der dei snakka om læringsmiljøet og oppfølging av enkeltelevar.
Rektor opplyser vidare i intervju at ho frå tid til anna vandrar rundt på skulen for å observere i undervisninga eller kome i kontakt med elevar.
I presentasjon av skulehelsetenesta i Naustdal kommune for foreldre (8. klasse) juni 2016 går det fram at elevane får tilbod om individuelle samtaler med
helsesyster etter temadag. Slike samtaler er frivillige.
1.3. Set skulen seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå eit godt psykososialt miljø for elevane?
I skulen sin utviklingsplan for eit godt læringsmiljø 2014-2017 er det sett opp mål for arbeidet på side 3; «Naustdal barne- og ungdomsskule skal vere ein god og trygg skule med eit godt læringsmiljø og gode samværsformer mellom dei ulike gruppene på skulen.»
Det kjem fram i intervju med rektor at dei har diskutert på skulen korleis dei kan konkretisere måla t.d. kva skal til for at trygge barn lærer?
I utviklingsplanen side 7 går det fram at skulen skal ha planar med tydelege forventningar og utviklingsplanen inneheld uttalte forventningar til personalet, føresette og elevane.
I intervju med lærarane kjem det fram at dei ikkje er kjende med kva som ligg til grunn for målformuleringa i utviklingsplanen.
Utviklingsplanen inneheld òg eit sett med samværsreglar som skal danne grunnlaget for arbeidet med eigne klassereglar i kvar klasse. Det vert forklart i intervju med rektor at desse reglane skal vere gjennomgått kvar haust på foreldremøte og med elevane i kassane.
Det kjem fram i intervju med assistentane at dei kjende godt til samversreglane som vart laga for nokre år sidan (2014). Det vert forklart i intervju at m.a. elevar og foreldra var med og utforma reglane den gongen og at «vi kjenner til
samværsreglane og har hatt fleire prosessar på å utvikle desse reglane..
Elev- og foreldrerepresentantar forklarar i intervju at dei ikkje er kjende med samværsreglane på skulen.
Det er rutine for å setje opp sosiale mål på vekeplanane til elevane. Det kjem fram i intervju med foreldra at dei kjenner til «vekas sosiale mål» og at dei skal ha klassemøte om eit konkret sosialt mål i nær framtid.
Elevane forklarar at dei kanskje ikkje ser så ofte på det sosiale målet på vekeplane «målet på vekeplanen berre står der, men vi snakkar ikkje om dei.
Kanskje ved oppstarten på hausten i samband med venskapsveka?»
13 1.4. Sikrar skuleleiinga at skulen set i verk generelle, førebyggjande tiltak baserte på kjennskapen til korleis elevane opplever det psykososiale miljøet?
Rektor forklarar i eigenvurderinga at skulen gjennomfører førebyggjande tiltak retta mot elevmiljøet på skulen. Elevane får nytte idrettshallen til aktivitet i vinterhalvåret, 9. klasse har kantine tre dagar i veka for elevane på
ungdomssteget. Mellomsteget får nytte kantina to dagar i veka til spel og sosiale aktivitetar, i periodar er det også matsal organisert av elevane. Småskulesteget har faste dagar med trivselsleiarar som organiserer aktivitetar for elevane. Skulen har ei eige venskapsveke, der dei har ekstra fokus på læringsmiljø og venskap (veke 36).
Det kjem fram i intervju med rektor at skulen har både styrka vakthaldet i friminutt og endra på timeplanen grunna forhold mellom elevar.
Foreldre forklarar i intervju at inneverande skuleår er det jobba mykje med førebyggjande arbeidet i enkelte klassar. Det blir sett inn ekstra ressursar når det trengst og at dei opplever at det er struktur på dette arbeidet.
1.5. Har skulen ei felles forståing av kva som er krenkjande ord og handlingar?
I skulen sin handlingsplan mot mobbing (2013) og i skulen sine samværsreglar går det fram kva skulen ser på som krenkjande ord og handlingar (2014).
I intervju med rektor og tilsette kjem det fram at det var ein felles prosess ved skulen då samværsreglane vart utarbeidd i 2014. Rektor går igjennom
samværsreglane om hausten, med personalet og foreldra.
Eit av lærarteama på skulen skriv i si eigenvurdering at definisjonen på
krenkjande ord og handlingar finn vi i handlingsplanen mot mobbing, men at dei likevel saknar litt meir konkretisering kring grensene for kva som er krenkjanede ord og handlingar.
Elevane fortel i intervju at dei ikkje kjenner til samværsreglane på skulen og at
«Nei, vi har ikkje vore med å definere kva ein ser på som krenkjande ord og handlingar på skulen.»
Foreldra forklarar i intervju at dei ikkje har hatt samværsreglane oppe som sak i samarbeidsutvalet inneverande skuleår. Dette forholdet vert også stadfetsta gjennom innlevert referat frå møte 31. mars 2016. Dei har ikkje vore med å definere kva skulen ser på som krenkjande ord eller handlingar, men at dei har snakka om forskjellen på erting og mobbing. Det vert også forklart at «Det er mitt inntrykk at det er ganske stor variasjon når det gjeld kva den enkelte lærar
oppfattar som krenkjande ord eller handingar.
1.6. Har skulen inkludert mobbing, vald, diskriminering, rasisme og enkeltståande krenkingar i denne forståinga?
I skulen sin handlingsplan mot mobbing er både mobbing, diskriminering og rasisme definert som omgrep.
I samværsreglane står det m.a. at «eg viser respekt for andre, andre sitt arbeid, meiningar, måtar å vere på og kle seg på. (…) Eg skal medverke til å skape eit trygt miljø som er heilt fritt for vald, mobbing, diskriminering, krenkjande ord og handlingar (...)
14 1.7. Sikrar skuleleiinga at elevane blir kjende med kva som er krenkjande ord og
handlingar?
I internkontrollsystemet for Naustdalsskulane går det fram at det ved skulestart skal lagast miljø- og trivselsreglar for kvar klasse basert på skulens ordens- og trivselsreglar.
Rektor forklarar i eigenvurderinga at samværsreglane til skulen skal danne grunnlaget for arbeidet med klassereglar.
I intervju med lærarane forklarar dei at dei arbeider med samværsreglane, går igjennom forventningar og lagar klassereglar i lag med elevane.
Elevane forklarar i intervju at dei ikkje har vore med å definere kva dei ser på som krenkjande ord eller handlingar på skulen. «Klassereglane går meir på at vi skal vere stille i timen eller at vi skal vente til det er vår tur», vert det forklart.
Dei forklarar vidare «Vi har eigentleg berre reglar innanfor klassane, t.d. at vi ikkje skal slå eller sparke kvarandre.(…) I 5. hadde vi nokre reglar (mål) som gjaldt det sosiale i klassen, men i 6. har det dabba av».
Det kjem fram i intervju med elevane og elevrådskontaktane at utviklingsplanen og/eller samværsreglane ikkje har vore sak i elevråda inneverande skuleår.
Elevrådskontaktane forklarar at «Utviklingsplanen var oppe i klassane då han blei laga. Etterpå har vi ikkje jobbe med det i elevrådet.»
Individuelt retta arbeid
2.1. Sikrar skuleleiinga at dei tilsette er kjende med si plikt til å undersøkje, og til korleis dei skal undersøkje saka når dei har mistanke eller informasjon om at ein elev har blitt utsett for krenkjande ord eller handlingar?
I internkontrollsystemet til skulen går det fram at rektor skal informere tilsette om rutinar, instruksar og prosedyrar ved skulestart årleg. Det skal vere ein
gjennomgang av skulens Rutinahandbok kapittel 9a.
Skulen har sendt inn ei eige rutinehandbok for opplæringslova kapittel 9a og ein prosedyre som gjeld opplæringslova §9a-3 andre ledd; tilsette si handlingsplikt.
Rutineperm §9a-3 var sett opp som tema på planleggingsdagane i august inneverande skuleår. Her var alle tilsette på skulen tilstades. Det vart òg
gjennomført eige møte med vakstmeistar og reinhaldar i etterkant, der dei vart orientert om handlingsplikta kjem det fram i intervju med rektor.
Det kjem fram i intervju med tilsette at alle har ein eigen rutineperm, der interne rutinar skal samlast. Det gjeld òg vikarar.
2.2. Sikrar skuleleiinga at dei tilsette er kjende med si plikt til å gripe inn, og til korleis dei skal gripe inn overfor krenkjande ord og handlingar dersom det er nødvendig og mogleg?
I rutinehandboka kapittel 9a går det fram på side 11 at tilsette har plikt til å gripe inn. I rutinemessig prosedyre i høve skulen si handlingsplikt i høve
Opplæringslova § 9a-3 andre ledd, jamfør Rundskriv Udir-2– 2010, er det på same måte skildra at tilsette skal gripe inn.
15
I rutinehandboka side 8 er det nærare omtalt korleis tilsette skal gå fram om dei grip inn ovarfor krenkjande ord og handlingar, t.d. at skulens personale ikkje kan nytte fysiske maktmiddel og at den tilsette sin inngripen må vere forholdsmessig.
2.3. Sikrar skuleleiinga at dei tilsette er kjende med både si plikt til å varsle og til korleis dei skal varsle skuleleiinga, når dei får kjennskap/mistanke om krenkjande ord og
handlingar?
Til liks med rutinane for å undersøkje og gripe inn, går tilsette si plikt til å varsle fram av rutinehandbok for opplæringslova kapittel 9a og ein prosedyre som gjeld opplæringslova §9a-3 andre ledd; tilsette si handlingsplikt. Dokumenta var tema på planleggingsdagane for dei tilsette i august 2015.
Varslingsplikta er òg omtalt i skulens handlingsplan mot mobbing.
2.4. Undersøkjer dei tilsette dei faktiske tilhøva nærare når dei har mistanke eller informasjon om at ein elev har blitt utsett for krenkjande ord eller handlingar?
Det er stadfesta gjennom intervju at dei tilsette undersøkjer dei faktiske forholda nærare når dei har mistanke eller informasjon om at ein elev har blitt utsett for krenkjande ord eller handlingar.
2.5. Grip dei tilsette inn overfor krenkjande ord eller handlingar dersom det er nødvendig og mogleg?
Både rektor og lærarane svarar ja på dette spørsmålet i sine eigenvurderingar.
I intervju med assistentane forklarar dei « Vi må gripe inn når vi er vitne til krenkjande ord og handlingar. Vi må gå direkte inn og stoppe ein slosskamp, og melde vidare.» Det vert òg forklart « Vi grip inn for å stoppe slosskampar, for å verre i forkant før ting skjer, eller når nokon er lei seg. Eg veit ikkje om alle grip inn ut frå desse grunnane. Det er sunn fornuft som gjer at vi grip inn av desse grunnane.»
2.6. Varslar dei tilsette skuleleiinga når dei får kjennskap/mistanke om krenkjande ord eller handlingar?
Saker skal løysast på lågaste nivå på skulen, det vil seie klasseteam. Det går fram av eigenvurderingane til rektor og dei tilsette.
I rutinane for varsling på side 9 i rutinehandboka står det «Du varslar (skriftleg logg) skulen si leiing, aktuell kontaktlærar og teamleiar.»
I intervju med rektor vert det forklart at alt som gjeld mobbing og dersom tilsette lurar på om elevane har det bra, skal dette varslast til rektor. Rektor får denne informasjonen i dag. Rektor ser òg at teoretisk kan forhold bli verande i
kassetema utan at det blir meldt vidare til rektor.
I intervju med assistentane kjem det fram at dei til vanleg varslar skriftleg til kontaktlærarane, men at dei òg kan melde direkte til rektor eller leiinga på skulen.
16 2.7. Har skuleleiinga bestemt korleis dei skal følgje opp varsling frå dei tilsette om
krenkjande ord eller handlingar?
I rutinehandboka side 10 og 11 går det fram korleis rektor skal følgje opp ei varsling, herunder fatte enkeltvedtak der skulen tek stilling til elevens rett etter
§ 9a-1 i opplæringslova.
Det er òg omtale av korleis skuleleiinga skal følgje opp varsling i skulens handlingsplan mot mobbing på side 5.
2.8. Sikrar skuleleiinga at skulen set i verk tiltak når skulen avdekker at ein eller fleire elevar sin rett til eit godt psykososialt miljø ikkje er teken vare på?
I rutinehandboka side 9, Fase 2 går det fram at rektor skal fatte enkeltvedtak innan rimeleg tid.
Rektor forklarar i intervju at skulen har sett inn generelle tiltak og tiltak retta mot einskildelevar inneverande skuleår.
I intervju med foreldre forklarar dei at i klassar med utfordringar er det siste skuleår arbeidd mykje frå skulen si side med det psykososiale miljøet.
2.9. Sikrar skuleleiinga at skulen justerer tiltaka dersom dei ikkje fører til at eleven/elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø blir teken i vare?
I rutinehandboka side 9, fase 3 står det «Skuleleiing (rektor og inspektør) i saman med, ev. rådgjevar, kontaktlærar, teamleiar evaluerer om tiltaka har fungert og om det er behov for å setje inn yttelegare tiltak.»
Det kjem fram i intervju med rektor og tilsette at dei har sett inn tiltak og evaluert tiltaka jamleg.
Malen for enkeltvedtak etter § 9a-3 i opplæringslova har med eit fast punkt om evaluering av tiltaka.
Det går fram av enkeltvedtak skulen har gjort inneverande skuleår at tiltaka er evaluert etter ei viss tid.
Skulens evaluering av det samla arbeidet
3.1. Syter skuleleiinga for å evaluere det samla arbeidet med førebyggjande tiltak og individuelt retta arbeid knytt til det psykososiale miljøet?
I årshjulet for skuleeigar si oppfølging av opplæringslova kapittel 9a står det at miljø og utviklingsplanen for skulane skal evaluerast og oppdaterast på leiarmøte til rådmannen i april/mai. Resultat frå Elevundersøkinga skal vere tema på leiarmøte i februar /april.
Rektor forklarar i intervju at personalet har hatt to økter våren 2016 der dei evaluerer skuleåret, t.d. bruken av ressursar. Vidare har rektor hatt møte med alle klasseteama inneverande skuleår, der dei snakka om læringsmiljøet. Det er referat frå teammøta og tiltaka er skriftleggjorte, forklarar rektor. Skulen evaluerer skriftleg årshjulet sitt (skulens kalender).
På spørsmål om evaluering av skulen sitt samla arbeid med det psykososiale miljøet forklarar lærarane i intervju at dei ikkje snakkar om «Gjer vi det vi skal ?»
17 i fellesskap, «Vi blir informert om handlingsplikta, men vi har ikkje noko stopp- punkt i løpet av året der vi evaluerer t.d. praksisen vår».
Det kjem fram i intervju med elevane at dei ikkje kjenner til utviklingsplanen og forventningar til elevåtferd som går fram av utviklingsplanen eller skulen sine samværsreglar. Elevane i SU har høyrt om resultata frå Elevundersøkinga som var oppe som sak i møte 31. mars 2016.
Elevrådskontaktane forklarer i intervju at det ikkje er faste saker som skal opp i råd og utval. Elevrådet deltek ikkje i evalueringa av det systematiske
skulemiljøarbeidet.
Foreldra fortel i intervju at dei ikkje har vore med og vurdert eller evaluert skulen sitt systematiske skulemiljøarbeid. Foreldra kan heller ikkje stadfeste at dei kjenner til skulen sine uttalte forventningar til foreldra, slik det er uttrykt i utviklingsplanen til skulen.
Fylkesmannen vil gjere merkkam på at det er grunn til å vurdere nokre av sanksjonane i samværsreglane [skulens ordensreglement] og tiltak som er sett opp som aktuelle reaksjonar ved mobbing, i handlingsplanen mot mobbing, jf.
rundskriv Udir-8-2014.
3.2. Syter skuleleiinga for å gjere nødvendige endringar dersom evalueringa viser at skulens samla arbeid på desse områda ikkje bidreg til at elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø er oppfylt?
Fylkesmannen finn at skuleleiinga gjer naudynte endringar dersom evaluering viser at tiltak retta mot enkeltelevar og klassar ikkje bidreg til at elevane sin rett til eit godt psykososialet miljø er oppfylt. Vi kan ikkje finne at skulen systematisk evaluerer det samla læringsmiljøarbeidet, jf. kontrollskpørsmål 3.1.
3. 3 Kommunens tilbakemelding etter førebels rapport
Kommunen kommenterer kulepunkt sju under kontrollspørsmål 1. 3 slik:
«Samværsreglane står i utviklingsplanen. Denne vert gjennomgått på foreldremøte på hausten. Den blir også gjennomgått og delt ut på foreldremøte til ny 1. klasse og ny 8.
klasse å våren.»
Kommunen kommenterer kontrollspørsmål 3.1 sjette kulepunkt slik:
«Utviklingsplanen vert gjenomgått (av leiinga) på foreldremøte på hausten. Planen ligg på skulen si heimeside, og den blir utdelt på foreldremøte til nye 1. klassingar. Planen ligg også i klassepermen som klassekontaktane har.»
3.4 Fylkesmannens vurderingar
Det førebyggjande arbeidet
Vi finn at skulen sikrar seg kunnskap om korleis elevane generelt opplever det
psykososiale miljøet. Skuleleiinga sikrar seg dette på ulike måtar, t.d. gjennom skulens
18 plan for gjennomføring og oppfølging av Elevundersøkinga i internkontrollsystemet og bruk av vekentlege prøver blant dei yngste der dei m.a undersøker korleis skuleveka har vore for elevane. Skulen har også etablert system som sikrar at skuleleiinga har
kjennskap til korleis den enkelte eleven opplever den psykososiale miljøet, t.d. gjennom bruk av elev- og utviklingssamtaler, fast helsesøstertilbod på skulen og
spesialpedagogisk ressurs på ungdomstrinnet.
Med bakgrunn i blant anna kartlegginga av skulens psykososiale miljø må skulen setje seg konkrete mål. Det betyr at skulen må vise kva den skal oppnå på dei områda som skulen prioriterer. Måla må vere formulerte slik at det er mogleg for skulen å vurdere om dei har komme nærmare målet eller ikkje. Måla må ta utgangspunkt i retten til eit godt psykososialt miljø for alle elevane og ikkje verke innskrenkande på denne retten.
Naustdal barne- og ungdomsskule sette seg generelle mål for arbeidet med det
psykososiale miljøet ved skulen i utviklingsplanen frå 2014, og det kjem fram i intervju at det no blir diskutert på skulen korleis dei kan konkretisere måla. I intervju med lærarane kjem det fram at dei ikkje kjenner til kva som ligg til grunn for måla i
utviklingsplanen. Vi kan med andre ord ikkje finne at skulen har sett seg konkrete mål på området, som er formulert slik at det er mogleg å vurdere om dei har kome nærare målet eller ikkje.
Skulen har utarbeidd handlingsplan mot mobbing, rutinehandbok for arbeidet med kapittel 9a, samværsreglar og klassereglar. I intervju går det fram at det var ein felles prosess for å definere krenkjande ord og handlingar i 2014. Rektor går igjennom samværsreglane om hausten med både tilsette og foreldre. Dette vert òg kommentert frå kommunen si side i samband med førebels rapport. Tilsvarande skal lærarane snakke med elevane om samværsreglane i samband med utarbeiding av klassereglar kvar haust.
Vi finn at skulen har definert kva som er krenkjande ord og handlingar, og at definisjon omfattar mobbing, vald, diskriminering og rasisme. Den inkluderer også enkeltståande ytringar om for eksempel utsjånad, misdanningar eller funksjonshemmingar. Men vi meiner at det er behov for å løfte opp og arbeide meir med kva som ligg i definisjonen med både elevar, foreldre og tilsette.
Skulen har utarbeidd samværsreglar og klassereglar for dei ulike klassestega i tråd med skulens internkontrollsystem. Det er føringar for at kontaktlærar skal formidle til elevane kva som er krenkjande ord og handlingar. Skuleleiinga har hatt oppfølging gjennom m.a.
møte med alle klasseteama om læringsmiljøet i klassane og «skulevandring». Men vi registrerer at representantar frå elevrådet ikkje kjenner til skulens gjeldande
samværsreglar [ordensreglementet til skulen] og at reglementet ikkje vore sak i elevrådet. Dei kan heller ikkje sjå klart koplinga mellom samværsreglane og klassereglane for kvar klasse.
Det individuelt retta arbeidet
I Internkontrollsystemet til skulen går det fram at rektor skal informere tilsette om rutinar, instruksar og prosedyrar ved skulestart årleg. Det skal vere ein gjennomgang av skulens Rutinahandbok kapittel 9a. Skulen har dokumentert at det blei gjennomført ein slik gjennomgang med personalet inkludert SFO-tilsette ved oppstart av inneverande skuleår. Det er òg gjennomført eige møte med vaktmeistar og reinhaldarar. Tilsette på skulen har ein eigen rutineperm, som også vikarar får ved oppstart.
19 Skuleleiinga skal sikre at dei tilsette er kjende med si plikt til å undersøke, gripe inn og varsle til leiinga om krenkjande ord og handlingar.
Skulen sine føringar på området finn vi rutinehandboka for arbeid med kapittel 9a som sist blei gjennomgått med personalet i haust. Det går fram av eigenvurderingar og intervju at tilsette undersøker og grip inn i ulike situasjonar. Det er likevel òg slik at skulen kan ha noko å gå på når det gjeld å klarlegge/diskutere i fellesskap når tilsette skal gripe inn, slik at det ikkje t.d. blir sunn fornuft hos den enkelte som blir terskelen for inngripen.
Saker skal løysast på klasseteama i første omgang, men rektor skal samstundes ha informasjon om det er mistanke/kunnskap om mobbing eller at elevane ikkje har det bra.
Rektor meiner at slik informajon blir brakt vidare i dag, men erkjenner at i teorien kan saker bli verande på klasseteama.
Vi vil peike på at det er natuleg å diskutere i kollegiet når klasseteama skal melde vidare til rektor i samband med klargjering av kva som ligg i skulens definisjon av krenkjande ord eller handlingar.
At skuleleiinga skal følgje opp varsling frå dei tilsette om krenkjande ord eller handlingar inneber at det må vere bestemt kven som skal involverast på ulike tidspunkt, kven som skal informerast, og kven som har ansvaret for dette.
I rutinehandboka for kapittel 9a er det bestemt korleis dei skal følgje opp varsling frå dei tilsette om krenkjande ord og handlingar.
Skuleleiinga skal òg sikre at skulen set i verk tiltak når skulen avdekkjer at ein eller fleire elevar sin rett til eit godt psykososialt miljø ikkje er teken i vare. Sikre inneber både at skuleleiinga må gi føringar og ha oppfølging. Føringane må vise kven som har ansvar for å setje i verk tiltaka, og korleis og når dei skal setjast i verk. Skuleleiinga må syte for at dette blir gjennomført.
Både gjennom framlagde rutinar og intervju vert det stadfesta at skuleleiinga set i verk tiltak og har oppfølging når skulen avdekkjer at ein eller fleire elevar sin rett til eit godt psykososialt miljø ikkje er teken vare på.
Skulen har òg dokumentert at tiltaka vert justert dersom dei ikkje fører til at eleven/elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø blir teken vare på.
Evaluering av det førebyggjande og individuelt retta arbeidet
Skuleleiinga skal syte for å evaluere det samla arbeidet med førebyggjande tiltak og individuelt retta arbeid knytt til det psykososiale miljøet. Å evaluere det samla arbeidet inneber ein systematisk gjennomgang av om måten skulen gjennomfører det
førebyggjande og individuelt retta arbeidet på, bidreg til eit godt psykososialt skulemiljø.
Evalueringa bør sjå etter både effekten og effektiviteten. Evalueringa krev synspunkt frå aktuelle partar, særleg elevar og tilsette. Skuleleiinga skal syte for at evalueringa blir gjennomført, men andre kan gjennomføre evalueringa.
Det vert forklart i intervju med rektor at dei evaulerer skuleåret på vårparten og at årshjulet (kalenderen) til skulen blir skriftleg evaluert. Skulen utarbeider årsmelding og
20 tilstandsrapport. Skulen har ein etablert rutine for å evaluerte tiltak i samband med enkeltvedtak etter § 9a-3.
Skulen gjennomfører ulike undersøkingar og samtalar, t.d. Elevundersøking og elev- og utviklingssamtalar, men vi kan ikkje sjå at skulen har etablert ein meir systematisk gjennomgang og evaluering av skulen sitt arbeid med det psykososiale miljøet, dvs.
skulens mål og tiltak i forhold til det førebyggjande og individuelt retta arbeidet. I kap. 4 om medverknad og informasjon er det uvisst i kva grad råd og utval etter kvart er orienterte om hendingar, planar og andre forhold som har mykje å seie for det
psykososiale miljøet. Vi finn det heller ikkje dokumentert at skulen sine konklusjonar på evalueringar av det samla førebyggjande og individuelt retta arbeid er skriftleggjort.
Skulen må gjere nødvendige endringar dersom evalueringa viser at skulens samla arbeid på desse områda ikkje bidreg til at elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø er oppfylte. Skuleleiinga skal syte for at endringane blir gjennomførte og endringane kan gjelde for heile skulen og alle som deltek i arbeidet.
Kravet om internkontroll i opplæringslova § 9a-4 krev at skulen jamleg må vurdere om systemet [det samla arbeidet] er implementert og om det er eigna til å oppfylle lova sine krav og dei konkrete måla skulen har sett for skulemiljøarbeidet. Leiinga på skulen må også vurdere om dei konkrete måla som er sett er nådde og kva som eventuelt er årsaka til at dette ikkje skjer.
Vi ser at skulen og skuleleiinga gjer fortløpande vurderingar og endringar. Men vi kan ikkje sjå at desse endringane skjer som følgje av ein systematisk gjennomgang og
evaluering av skulen sitt arbeid med førebyggjande tiltak og individuelt retta arbeid knytt til det psykososiale miljøet, jf. kravet om internkontroll i opplæringslova § 9a-4.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
På bakgrunn av våre vurderingar finn vi finn vi brot på delar av regelverket når det gjeld det førebyggjande arbeidet og skulen si evaluering av det samla arbeidet med det
psykososiale miljøet, jf. pkt. 6.
21
4. Elevanes psykososiale miljø: medverknad, informasjon og forvaltning
Under pkt. 4.1 går vi gjennom dei rettslege krava for dette kapitlet. Under pkt. 4.2
«Fylkesmannens undersøkingar» har vi med alle kontrollspørsmåla der vi tek med noke av forklaringane i eigenvurderingane til rektor og lærarane, innhald i aktuelle dokument og det som kjem fram i intervju. Under dette punket vurderer i liten grad i kva grad desse forholda er i samsvar med regelverket.
Under pkt. 4.3 «Fylkesmannens vurderingar» drøftar vi meir inngåande observasjonane under pkt. 4.2 og om desse er i samsvar med regelverket.
4.1 Rettslege krav
Elevanes rett til eit godt psykososialt miljø
Alle elevar har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf.
§ 9a-1. Retten etter § 9a-1 er en individuell rett, der elevens subjektive oppleving av miljøet er avgjerande. Elevens individuelle rett er ikkje oppfylt med mindre eleven sjølv opplever at skulemiljøet har ein tilfredsstillande verknad på hans eller hennar helse, trivsel og læring. Retten til eit godt psykososialt miljø inneber altså ikkje berre ein rett til fråvær av krenkingar, men ein rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennars helse, trivsel og læring. Skulen må syte for at alle elevane ved skulen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Lova er ikkje oppfylt før alle elevane ved skulen opplever eit godt psykososialt miljø. Elevane har plikt til å opphalde seg i skulen kvar dag og har ikkje like stor moglegheit som vaksne til å velje sitt miljø. I førearbeida til lova er det difor lagt vekt på at skulen må gjere «kva som er mogleg» for at opphaldet ikkje blir til skade for elevane (Ot.prp.nr.72 2001-2002).
Skulens plikter
Skulen har plikt til å fatte enkeltvedtak
Elevar og foreldre har rett til å be skulen om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet, jf.
§ 9a-3 tredje ledd. Skulen har plikt til å gjere alle elevar og foreldre kjende med denne retten. Informasjonen må formidlast slik at det er forståeleg for elevane. Dette inneber at innhaldet/formidlinga må tilpassast ulike elevgrupper og årstrinn. Informasjonen må gjevast til alle foreldre.
Når skulen får ein slik førespurnad frå ein elev eller forelder, har skulen plikt til snarast mogleg å behandle saka etter forvaltningslova. Dettte inneber at skulen ved rektor må undersøkje om eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø og deretter fatte eit enkeltvedtak i saka, og at dette må skje så raskt som mogleg. Enkeltvedtaket kan anten innehalde eit tiltak som foreldra eller eleven ber om eller eit heilt anna tiltak.
Enkeltvedtaket kan også konkludere med at det ikkje skal settast inn tiltak fordi skulen ikkje meiner det er nødvendig. I alle tilfelle må skulen fatte eit enkeltvedtak, og følgje reglane som gjeld for enkeltvedtak i forvaltningslova. Forvaltningslova stiller følgjande krav til enkeltvedtaket:
22
Det må vere skriftleg, jf. § 23.
Det må vise til reglane som vedtaket bygger på og beskrive dei faktiske forholda som har hatt betyding i saka, jf. §§ 24 og 25.
Det må innehalde informasjon om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage, jf. § 27. Skulen kan heller ikkje sette eigne
avgrensingar i klageretten, til dømes ved å krevje at klage må vere grunngjeven.
Det må innehalde informasjon om retten til å sjå dokumenta i saka etter §§ 18 og 19, jf. § 27 tredje ledd.
I tillegg har skulen plikt til å utgreie saka godt nok, jf. § 17, i tillegg til å ivareta reglene om teieplikt, jf. §§ 13-13e.
Dersom førespurnaden om tiltak gjeld det psykososiale miljøet til fleire elevar og det systematiske arbeidet ved skulen, er det endå fleire som kan be om tiltak etter § 9a-3 tredje ledd. Elev og foreldre skal forståast i vid forstand, det vil si at førespurnaden kan komme frå grupper av foreldre eller elevar, foreldrekontaktar, elevrådsmedlemmer og frå råd og utval ved skulen.
Det vert ikkje stilt krav til førespurnaden, dette inneber at den både kan vere munnleg eller skriftleg. Dersom skulen er i tvil om at en elev eller forelder har bedt om tiltak, må skulen avklare dette med vedkommande elev eller forelder. Skulen har rettleiingsplikt ovanfor elevar og foreldre, jf. forvaltningslova § 11.
Alle slike førespurnader må vidareformidlast til rektor, då det er rektor som har myndigheit til å fatte enkeltvedtak.
Skulen har plikt til å sikre brukarmedverknad
Det er fleire grupper og råd som har rett til å bli involvert i skulemiljøarbeidet, eller bli orientert om forhold som gjeld skulemiljøet.
Elevane ved skulen har rett til å bli involvert i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for å sikre eit godt psykososialt miljø, jf.§ 9a-5. Dette kan til dømes vere deltaking når skulen lagar ordensreglement, gjennomfører enkle målingar osv. Det er skuleleiars ansvar at elevane blir tatt med i skulemiljøarbeidet.
Elevrådet kan nemne opp skulemiljørepresentantar til å utføre skulemiljøarbeidet på sine vegne, jf. 9a-5 andre ledd.
Vidare har skulen plikt til å syte for at elevråd og foreldreråd etter kvart er orienterte om alle forhold av vesentlig verknad for skulemiljøet, jf. § 9a-6. Kva organ som er aktuelle, vil variere etter skuletype. Desse organa har også rett til å bli tatt med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved skulen så tidleg som mogleg, jf. § 9a-6 andre ledd.
Dersom skulen blir klar over forhold ved det psykososiale skulemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, har skulen plikt til å informere alle elevar og deira foreldre, jf. § 9a-6 tredje ledd.
Skulen har plikt til å arbeide systematisk
Skulen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf.§§ 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det førebyggande arbeidet skal vere aktivt, systematisk og kontinuerlig
23 for å fremme eit godt psykososialt miljø, og må sjåast i forhold til den overordna norma i
§ 9a-1 om elevens individuelle rett. Skulen må i sitt systematiske arbeid syte for at handlingsplikta og alle reglar om brukarmedverknad blir teken i vare.
Råd og utval
I lova § 9a-6 og kapittel 11 er ulike organ for brukarmedverknad regulerte. Dei råda og utvala opplæringslova stiller krav til at skulane skal opprette, er:
Elevråd – jf. opplæringslova § 11-2
Foreldreråd og FAU – jf. opplæringslova § 11-4
Samarbeidsutval/skuleutval – jf. opplæringslova § 11-1
Skulemiljøutval – jf. § opplæringslova § 11-1a
Regelverket seier korleis samarbeidsutval og skulemiljøutval skal vere samansett, jf.
opplæringslova §§ 11-1, 11-1a og 11-4.
4.2 Fylkesmannens undersøkingar
Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, innsendte eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av representantar for elevar og foreldre, rektor, lærarar og assistent.
Forvaltning av retten til å be om tiltak
1.1. Sikrar skuleleiinga at dei tilsette informerer foreldre og elevar om at dei kan be om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet?
Både rektor og lærarane forklarar i eigenvurderingane at dei informerer foreldra om at dei kan be om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet på foreldremøte om hausten. Dette vert òg forklart i intervju
Skulen har sendt inn døme på sakliste til foreldremøte for 1. årssteg, 8. årssteg og fellesmøte for unggdommssteget ved oppstarten av inneverande skuleår.
Utviklingsplanen for læringsmiljøet ved skulen var fast sak på desse møta.
I utviklingsplanen går det fram at elevane har rett til eit godt fysisk og psykosialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Vidare går det fram at lova gjev
«elevane og foreldra utvida klagerett».
Lærarane forklarar i intervju at dei informerer om retten til enkeltvedtak dersom elev eller foreldre kjem med ei oppmoding om tiltak. Det vert stadfesta av
foreldra at dei får slik informasjon dersom dei kjem med ei oppmoding som gjeld elevane sitt psykososiale miljø.
24 1.2. Behandlar skuleleiinga førespurnader frå foreldre eller elevar om det psykososiale miljøet så raskt som mogleg?
I rutinehandboka til skulen side 10 går det fram at elevar/foreldre kan klage dersom dei meiner at skulen ikkje har fatta vedtak innan rimeleg tid.
I intervju med både lærarar og foreldre kjem det fram at rektor «kjem raskt på banen» dersom det er førespurnader frå foreldre eller elevar om det psykososiale miljøet.
1.3. Gjer skuleleiinga enkeltvedtak dersom foreldre eller elevar ber om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet?
I rutinehandboka side 10 står det “Vi er pliktige til å ta i mot skriftlege som munnlege ønskje/krav frå elevar eller foreldre og følgje vidare saksgang, sjå nedanfor, sjå også spesielt ansvar for rektor side 11.»
Skulen har dokumentert at dei har mal for enkeltvedtak etter § 9a-3 og innsendt anonymisert enkeltvedtak har dokumentert at dei gjorde enkeltvedtak raskt etter oppmoding i den aktuelle saka.
Det kjem fram i intervju med lærarane at dei ikkje har drøfta kollektivt kva som ligg i ei oppmoding om tiltak og når ein skal varsle rektor. På spørsmål om dette er drøfta i kollegiet vert det forklart at forståinga blir ein del av kulturen, at dei har oppe utviklingsplanen om hausten, men at dei ikkje diskuterer grensegangane i kollegiet.
1.4. Går det fram av enkeltvedtaka kva for reglar i lova som avgjerda byggjer på?
Det går fram av framlagd enkeltvedtak kva reglar i lova avgjera byggjer på.
1.5. Tek enkeltvedtaka stilling til og grunngir om den enkelte eleven sin rett til eit godt psykososialt miljø er broten?
Framlagd enkeltvedtak tek stilling til og grunngir om den enkelte eleven sin rett til eit godt psykososialt miljø er broten.
1.6. Går det fram av enkeltvedtaka kva for tiltak skolen eventuelt skal setje i verk?
Det går fram av enkeltvedtaket kva tiltak som er sett i verk.
1.7. Går det fram av enkeltvedtaka kva for omsyn som er vektlagde i avgjerda?
I rutinehandboka side 11 går det fram at barnet har rett til å bli høyrt i saker som gjeld deira personlege forhold. Vidare skal ein syte for at saka er godt nok
opplyst, m.a. gjennom å sikre at mindreårige partar får gjeve sitt syn.
Det går ikkje klart fram av framlagde enkeltvedtak at barnets rett til å bli høyrd er ivareteke.
25 1.8. Blir det i enkeltvedtaka opplyst om alle klagereglane i forvaltningslova (heimel, frist, instans og kvar klagen skal sendast)?
Det blir i framlagde enkeltvedtak opplyser om klagereglane i forvaltningslova (heimel, frist, instans og kvar klagen skal sendast).
1.9. Inneheld enkeltvedtaka informasjon om retten til å sjå saksdokumenta?
Enkeltvedtaket som er sendt inn inneheld informasjon om retten til å sjå saksdokumenta.
1.10. Sikrar skuleleiinga at skulen gjer eit enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltaka i det første enkeltvedtaket ikkje fører til at eleven sin rett til eit godt psykososialt miljø blir teken vare på?
Malen for enkeltvedtak har med eit eige punkt om evaluering av tiltaka. Framlagd enkeltvedtak syner at dette vert gjort.
Brukarmedverknad og informasjonsplikt
Skulen to elevråd, eit for 5.-7-. årssteg og eit for 8.-10. årssteg. Elevråda har kvar sin elevrådskontakt.
2.2. Sikrar skuleleiinga at elevrådet blir etter kvart4 orientert om hendingar, planar, enkeltvedtak og andre tilhøve som har mykje å seie for det psykososiale miljøet?
Det kjem fram i intervju med elevane og elevrådskontaktane at det ikkje er faste saker som skal takast opp i elevråda i løpet av skuleåret.
Elevrådskontaktane forklarer i intervju at dei ikkje har diskutert kva forhold som er av vesentleg betyding for det psykososiale miljøet, men at dei har diskutert forhold som er vesentlege på elevrådsmøta.
Elevrådet har blitt orientert om ombyggingsplananen for skulen. Men først etter å ha bedt om slik informasjon, vert det forklart av medlemmane i intervju.
Både representantane for elevane og elevrådskontaktane fortel at det har vore oppe orienteringssaker i klassane som gjeld det psykosiale miljøet og/eller ombygginga, men at det ikkje har vore spelt inn som saker for elevråda.
2.3. Sikrar skuleleiinga at elevrådet så tidleg som mogleg er med i planlegginga og gjennomføringa av tiltak for eit godt psykososialt miljø?
Vi kan ikkje sjå at skuleleiinga sikrar at elevrådet så tidleg som mogleg er med i planlegginga og gjennomføringa av tiltak for eit godt psykososialt miljø.
4Løpande
26 2.5. Sikrar skuleleiinga at foreldrerådet blir orientert etter kvart5 om hendingar, planar, enkeltvedtak og andre tilhøve som har mykje å seie for det psykososiale miljøet?
Rektor forklarar i eigenvurderinga at skulen orienterer om aktuelle saker i dei ulike rådsorgana, og at orienteringane er knytt til avtalte møtetidspunkt. Det vert òg peika på at foreldrerådet var med i utarbeidinga av utviklingsplanen i si tid. No er det gjort avtale om møte i FAU etter at alle klassane har hatt sine
foreldremøte. Tema vil vere knytt til utviklingsplanen og forventningar til føresette, vert det forklart.
Rektor forklarar i intervju at det er nok ein plan for faste saker som skal opp i utvala, men at ho ikkje har klart å følgje dette godt nok opp.
Det vert forklart i intervju med foreldra at det ikkje er faste saker som skal opp i foreldrerådet sitt arbeidsutval (FAU).
2.6. Sikrar skuleleiinga at foreldrerådet så tidleg som mogleg blir med i planlegginga og gjennomføringa av tiltak for eit godt psykososialt miljø?
Foreldra forklarar at det ikkje har vore vanleg at FAU har fått saker frå skulen.
FAU har teke opp saker med leiinga, men ikkje vice versa.
2.8. Sikrar skuleleiinga at samarbeidsutvalet (SU) blir etter kvart6 orientert om hendingar, planar, enkeltvedtak og andre tilhøve som har mykje å seie for det psykososiale miljøet?
Skulen har sendt inn oversyn over samansetninga av medlemmar i SU inneverande skuleår. Utvalet består av to representantar for
undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette, tre foreldre frå foreldrerådet, to elevar og ein representant frå kommunen
.
I intervju med foreldra vert det forklart at dei som oftast må ta initiativ til å bli orientert om saker frå skulen.
SU-kontaktane kjenner ikkje til at det er gjennomgåande saker som skal opp i råd og utval.
Skulen har sendt inn eit felles møtereferat frå «møte i samarbeidsutvalet og skulemiljøutvalet 31.03.2016». Her var elevundersøkingar, budsjett 2016 og div.
orienteringar sett opp som saker.
I rutinehandboka for arbeidet med kapittel 9a er det ein prosedyre for val av ulike representantar til råd og utval. Det går fram av prosedyra at første møte i SU skal vere rundt 15. september og at det skal lagast ein årsmøteplan i dette møtet.
2.9. Sikrar skuleleiinga at samarbeidsutvalet så tidleg som mogleg blir med i planlegginga og gjennomføringa av tiltak for eit godt psykososialt miljø?
Rektor forklarar i intervju at det er nok ein plan for faste saker som skal opp i utvala, men at ho ikkje har klart å følgje dette godt nok opp.
I intervju med foreldra vert det forklart at dei gjerne må be om saker frå skulen.
5 Løpande
6 Løpande
27 2.10. Fungerer skulens samarbeidsutval også som skulemiljøutval (SMU)?
Det går fram av rektor si eigenvurdering av skulen sitt SU fungerer også som SMU ved skulen.
2.11. Har skulen sytt for at elevar og foreldre til saman har fleirtal i samarbeidsutvalet når utvalet behandlar saker som gjeld det psykososiale miljøet?
Samansetninga av medlemmar i SMU inneverande skuleår er dokumentert. SU er auka opp med to elevar og to foreldrerepresentantar slik at elevane og foreldra er i fleirtal i SMU.
Skulen har sendt inn eitt referat frå «Møte i samarbeidsutvalet og
skulemiljøutvaler 31.03.2016». Det er ikkje mogleg å vurdere ut frå referatet om det er samarbeidsutvalet eller skulemiljøutvalet som har hatt møte. Det er ikkje ført opp separate saklister og referat for dei to utvala.
På spørsmål til foreldra om kva som er forskjellen mellom SU og SMU forklarar dei at «utvala flyt litt saman». Elevane som vi snakka med var ikkje sikker på om det var SU eller SMU som behandla sakene på møte 31.02.2016.
2.14. Sikrar skuleleiinga at skulemiljøutvalet blir etter kvart7 orientert om hendingar, planar, enkeltvedtak og andre tilhøve som har mykje å seie for det psykososiale miljøet?
Det er ikkje dokumentet om skulen forheld seg til SMU som eige utval eller om dei slår i saman samarbeidsutvalet og skulemiljøutvalet til eitt utval med felles
funksjon og agenda.
2.15. Sikrar skuleleiinga at skulemiljøutvalet så tidleg som mogleg blir med i planlegginga og gjennomføringa av tiltak for eit godt psykososialt miljø?
Det er ikkje dokuementet om skulen forheld seg til skulemiljøutvalet som eige utval, eller om dei slår i saman samarbeidsutvalet og skulemiljøutvalet til eitt utval med felles funksjon og agenda.
Skulens evaluering av det samla arbeidet
3.1. Syter skuleleiinga for evaluering av skulens samla arbeid med medverknad, informasjon og forvaltning retta mot det psykososiale miljøet?
I eigenvurderingane svarer både leiing og lærarar ja på dette spørsmålet. Det vert peika på at elevane sitt klasse- og læringsmiljø vert diskutert i ulike
samanhengar. Mellom anna vert det vist til at leiinga syter for evaluering av Elevundersøkinga med etterarbeid i dei enkelte klassane.
7Løpande
28
Elevrådskontaktane forklarar i intervju at «Vi har ikkje vore flinke nok til [å sikre]
at elevane har vore ein del av den systematiske evalueringa av reglane og rutinane våre.»
Vi kan ikkje finne eit system for gjennomgåande saker som skal opp i råd og utval.
Vi kan ikkje sjå at det blir gjennomført systematisk evaluering av det samla arbeidet med medverknad, informasjon og forvaltning retta mot det psykososiale miljøet.
3.2. Syter skuleleiinga for å gjere nødvendige endringar dersom evalueringa viser at skulens samla arbeid på desse områda ikkje bidreg til at elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø er oppfylt?
Vi kan ikkje sjå at det gjennomført systematisk evaluering av det samla arbeidet med medverknad, informasjon og forvaltning retta mot det psykososiale miljøet.
4.3 Kommunes tilbakemelding etter førebels rapport
Kommunen via rektor kommenterer kontrollspørsmål 2.6 slik:
«Sakene som har stått på sakskartet dette skuleåret er løfta fram av rektor, og skulen har informert om utfordringane både med omsyn til samanslåingsprosessen mellom Dalen og NBU og konsekvensar av redusert økonomi. (…) Vedtekter og arbeidsoppgåver vart gjennomgått på konstituerande møte hausten 2015, og det vart gjort avtale om korleis FAU-styret skulle følgje opp før det vart kalla inn til møte i SU. Her har vi rom for forbetring, men eg syns ikkje det er heilt rimeleg at det blir ståande att eit inntrykk av at skulen ikkje spelar inn saker som gjeld skulemiljøet.
Punkt 2.9 – tilsvarande kommentar som for 2.6».
4.4 Fylkesmannens vurderingar
Forvaltning av retten til å be om tiltak
Gjennom dokumentasjon og intervju kjem det fram at tilsette informerar foreldra om retten til å be om tiltak generelt og om retten til enkeltvedtak dersom dei ber om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet.
Det er krav om at skuleleiinga skal behandle førespurnader frå foreldre eller elevar om det psykososiale miljøet så raskt som mogleg. Både foreldre og tilsette forklarar i intervju at rektor handlar raskt dersom elevar eller foreldre kjem med førespurnader som gjeld det psykososiale miljøet.
Det kjem fram i intervju med lærarane at dei ikkje har drøfta kollektivt kva som ligg i ei oppmoding om tiltak og når ein skal varsle rektor. På spørsmål om dette er drøfta i
29 kollegiet vert det forklart at forståingnga blir ein del av kulturen. Dei har oppe
utviklingsplanen om hausten, men at dei ikkje diskuterer grensegangane i kollegiet. Det er ikkje haldepunkt for seie at oppmodingar ikkje blir fanga opp og meldt vidare til rektor, men det kan vere grunn til å sjå nærare på korleis dei tilsette ved skulen i fellesskap forstår grensegangane rundt oppmoding om tiltak.
Det er bestemte krav til enkeltvedtak. Innleverte vedtak imøtekjem dei aktuelle lovkrava.
I innlevert vedtak går det ikkje klart fram at barnets rett til å bli høyrd er ivareteke.
Brukarmedverknad og informasjonsplikt
Skulen har ikkje diskutert kva forhold som er av vesentleg betyding for elevråda. Det er ikkje faste saker som gjeld det psykososiale miljøet som skal takast opp med elevråda i løpet av året.
Gjennom intervju med elevane og elevrådskontaktane kjem det fram at det er informert i elevråda om aktuelle saker. Vi kan derimot ikkje sjå at skuleleiinga sikrar at elevrådet så tidleg som mogleg er med i planlegginga og gjennomføringa av tiltak for eit godt
psykososialt miljø.
Skulen orienterer foreldra på foreldremøte og gjennom møte i FAU. Det kjem fram i intervju at det ikkje er gjennomgåande saker som skal opp i råd og utval.
Vi ikkje sjå at skuleleiinga har lagt føringar som skal sikre at foreldrerådet så tidleg som mogleg blir med i planlegginga og gjennomføringa av tiltak.
Det er i opplæringslova krav om oppretting av samarbeidsutval og skulemiljøutval ved norske grunnskular. Utvala har ulike funksjonar og ulik krav til samansetning. Det følgjer av dette at det er krav om eigne møte med separate saklister og referat.
Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skulen.
Vi vil merke at samarbeidsutvalet ved Naustdal barne- og ungdomsskule har ein foreldrerepresentant for mykje og at rektor skal vere den eine av to representantar for kommunen.
Det er sendt inn eitt møtereferat frå mars 2016. Det ikkje er mogleg å lese ut av referatet kva saker som vart behandla av samarbeidsutvalet og kva saker som blei behandla av skulemiljøutvalet. Foreldra forklarar i intervju at dei gjerne må be om å bli orientert i saker som gjeld skulen.
Vi finn det ikkje dokumentert at skuleleinga har sikra at samarbeidsutvalet så tidleg som mogleg blir med i planlegginga og gjennomføringa av tiltak for eit godt psykososialt miljø.
Skulen har sendt inn oversyn over valde medlemmar i skulemiljøutvalet for inneverande skuleår. Slik skulemiljøutvalet ved Naustdal barne- og ungdomsskule er sett saman, har foreldre og elevar til saman fleirtal slik opplæringslova krev. Dokumentasjonen tyder likevel på at skulen har slått saman samarbeidsutvalet og skulemiljøutvalet til eitt utval med felles funksjon og agenda. Dette er ikkje i tråd med gjeldande lovkrav.
Vi har òg tidlegare vist til at det ikkje er gjennomgåande saker som skal opp i råd og utval og at foreldra/elevar forklarar at dei gjerne må be om å bli orientert om saker.