Bakgrunn for vedtak
Håfoss kraftverk
Etne kommune i Hordaland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Sunnhordland Kraftlag AS
Referanse 200801172-29
Dato 18.12.2014
Notatnummer KV-notat 5/2014
Ansvarlig Carsten Stig Jensen
Saksbehandler Ragnhild Stokker
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) søker om tillatelse etter vannressursloven til å få bygge Håfoss kraftverk i Fjæraelva i Etne kommune i Hordaland. Videre søker de etter energiloven om tillatelse til bygging og drift av nødvendige høyspentanlegg, inkludert koblingsanlegg, i forbindelse med
kraftverket. Det søkes også om tillatelse til ekspropriasjon av eventuelle manglende rettigheter til fall og grunn.
16. oktober 2013 fikk Marine Harvest tillatelse etter vannressursloven til å regulere Rullestadvatnet med 0,5 m i perioden 1. mai – 31. oktober og med 1,0 m resten av året. Denne tillatelsen gjelder inntil det eventuelt blir gitt konsesjon til Håfoss kraftverk.
Håfoss kraftverk vil utnytte fallet mellom ca kote 88,5 og ned til foten av Håfoss, ca kote 33,5.
Nedbørfeltet er 105 km2 og middelvannføringa er beregnet til 10,2 m3/s. Rullestadvatnet er planlagt regulert med 0,5 m ved senkning i turistsesongen og 1,0 m ellers i året. Det vil bli bygget en terskel i utløpet av Rullestadvatnet. Herfra vil vannet bli sluppet i elva ned til inntaket kort vei nedstrøms, ca 8,5 høydemeter lavere enn normal vannstand i Rullestadvatnet (kote 97,0). Vannveien blir et ca 250 m langt boret hull med diameter 4,2 m2. Kraftverket er planlagt med installert effekt på maksimalt 8,5 MW og maksimal slukeevne på 18,4 m3/s. Årlig middelproduksjon vil etter justerte beregninger bli 34,3 GWh.
Etne kommune og Hordaland fylkeskommune er positive til utbygging av Håfoss kraftverk, forutsatt at det pålegges en del avbøtende tiltak, som omløpsventil, minstevannføring, terskler og tiltak ved inntaket i Rullestadvatnet. Fylkesmannen frarår utbygging etter det omfanget som er omsøkt.
Naturvernforbundet i Hordaland er svært negative til utbygging. De øvrige høringspartene har ikke tatt konkret stilling til konsesjonsspørsmålet.
Høringspartene er primært opptatt av negative virkninger for landskap, friluftsliv, turisme og reiseliv.
Kommunen er særlig opptatt av å begrense negative virkninger for den lokale reiselivsbedriften Halvfjordingen. Halvfjordingen selv er også bekymret for hvilke konsekvenser bygging av Håfoss kraftverk vil ha for virksomheten deres. Både kommunen, Fylkesmannen, Naturvernforbundet i Hordaland og grunneiere rundt Rullestadvatnet er i større eller mindre grad negative til å regulere Rullestadvatnet med 1,0 m.
Mulige negative virkninger for laks og sjøørret i Fjæraelva er også et tema som opptar mange høringsparter. Kommunen og Fylkesmannen mener at det må installeres omløpsventil i kraftverket. I tillegg påpeker flere at det har vært og kanskje fortsatt er ål i Rullestadvatnet og at ål er oppført som kritisk truet både på norsk og europeisk rødliste.
Grunneiere ved Rullestadvatnet håper at regulering av Rullestadvatnet vil bedre flomsituasjonen.
Mulige konsekvenser for laks og sjøørret nedstrøms Håfoss kraftverk har stor betydning for konsesjonsspørsmålet. NVE mener det er viktig at et eventuelt Håfoss kraftverk ikke får vesentlige negative effekter for laks og sjøørret. Kraftverksutløpet vil ligge øverst på anadrom strekning, som er i underkant av 2 km lang. Reguleringen av Rullestadvatnet vil medføre at vannføringen nedstrøms kraftverket i noen grad vil bli endret i forhold til naturlig avløp. Dette gjelder særlig når kraftverket ikke er i drift i perioder med tilsig lavere enn minste driftsvannføring. Da vil vannføringen nedstrøms bestå av kun minstevannføring. For å unngå at driften av Håfoss kraftverk medfører vesentlig lengre perioder med svært lav vannføring enn i dag på denne strekningen, mener NVE det bør settes høyere krav til minstevannføring nedstrøms kraftverket enn på strekningen mellom inntak og utløp. I tillegg mener NVE at hyppigheten av vannføringsvariasjoner nedstrøms kraftverksutløpet ikke bør økes
vesentlig ut over det normale. Vi mener derfor at ren effektkjøring, med daglig start og stopp av kraftverket, ikke bør tillates. Normal kraftverksdrift, med stopp og start av kraftverket i takt med tilsig og magasinfylling, vil derimot etter vårt syn ha et omfang som er akseptabelt.
Endringene i vannføring når kraftverket startes og stoppes må ikke skje for brått. Særlig gjelder dette nedkjøring/reduksjon i vannføring, som må skje over så lang tid at fisk ikke strander. NVE mener det er en forutsetning for en eventuell konsesjon at det installeres en omløpsventil som sikrer at
vannføringen ikke reduseres for brått verken ved utfall av kraftverket eller ved planlagt stans.
Pålegg om installasjon av omløpsventil, tilstrekkelig minstevannføring nedstrøms kraftstasjonen og restriksjoner på effektkjøring vil etter NVEs syn gjøre at virkningene for laks og sjøørret som følge av bygging av Håfoss kraftverk blir begrensede og kan aksepteres.
Ålebestanden i Rullestadvatnet er i dag svært liten, kanskje helt borte. Gitt dagens situasjon kan ikke NVE se at negative konsekvenser for ål gir grunn til å avslå søknaden om bygging av Håfoss
kraftverk. På bakgrunn av at ålen er ført opp i både norsk og internasjonal rødliste over truede arter og at ål utvilsomt har vandret opp i Rullestadvatnet tidligere, mener NVE imidlertid at det må være en forutsetning for en eventuell konsesjon til Håfoss kraftverk at det legges til rette for å unngå vesentlig skade på ål dersom bestanden tar seg opp igjen.
Etter NVEs syn blir landskapsvirkningene av reguleringen begrenset og eventuelle negative virkninger for friluftsliv, turisme og reiseliv vil bli begrensede med en reguleringshøyde på 0,5 m i perioden 1.
juni – 1. september og 1,0 m ellers i året. De største negative landskapsvirkningene ved utbygging av Håfoss krafverk vil etter vår oppfatning være knyttet til redusert vannføring på elvestrekningen mellom utløpet av Rullestadvatnet og utløpet av kraftverket. NVE anser selve Håfossen som det klart mest verdifulle landskapselementet. Etter en eventuell utbygging vil vannføringen i fossen bli redusert til minstevannføring i store deler av året. Dersom inntrykket av fossen skal bevares i særlig grad vil det kreve en så stor minstevannføring at prosjektet ville bli ulønnsomt. Slik NVE ser det må man derfor enten akseptere at Håfoss mister mye av sin attraksjonsverdi, eller så må søknaden om konsesjon til Håfoss kraftverk avslås.
NVEs oppfatning er at redusert vannføring i Håfoss først og fremst vil ha negative virkninger for lokalt friluftsliv. Negative effekter for eksisterende turisme og reiseliv vil etter vårt syn bli små. Vi kan ikke se at bygging av Håfoss kraftverk kommer i særlig konflikt med fokusområdene i Åkrafjorden landskapspark. Etter vår vurdering er Håfossen heller ikke er avgjørende for videreutvikling av lokalt reiseliv og turisme. Kraftmengden som kan produseres ved utbygging av Håfoss tilsvarer ca fire gjennomsnittlige småkraftverk. På denne bakgrunnen mener NVE det kan aksepteres at Håfossen i store deler av året mister sin landskapsmessige betydning.
Håfoss kraftverk er vurdert i sammenheng med søknaden om utbygging i Rullestad og Skromme.
NVEs anbefaling innebærer at det ikke vil bli bygget kraftverk som berører Skromsfossen,
Rullestadjuvet med Postveien eller Sagfossen. Med dette mener vi at de viktigste verdiene i området for landskap, friluftsliv, reiseliv og turisme vil bli ivaretatt og at de samlede virkningene av utbygging av Håfoss og utbygging i Rullestad og Skromme vil bli akseptable.
Ved mindre flomepisoder, som det normalt er mange av gjennom året, vil reguleringen ha en merkbar dempende effekt. Den omsøkte reguleringen vil imidlertid ha marginal effekt når det gjelder reduksjon av skadeflommer. På grunn av opplevde problemer ved flom mener vi likevel at en eventuell
regulering av Rullestadvatnet bør gjennomføres ved senkning. Reguleringen vil ikke påvirke maksimal flomvannstand i vassdraget nedstrøms Rullestadvatnet.
Ett enkelt småkraftverk utgjør isolert sett ikke et vesentlig bidrag til fornybar energiproduksjon, men samlet sett har småkraftverk bidratt med en stor andel av ny tilgang de senere år. De tre siste årene (2011-13) har NVE klarert om lag 1,4 TWh ny energi fra småkraftverk. De konsesjonsgitte tiltakene vil være et bidrag i den politiske satsingen på småkraftverk, og satsingen på fornybar energi.
En eventuell utbygging av Håfoss kraftverk vil etter søkers beregninger gi 34,3 GWh i et
gjennomsnittsår. Dette tilsvarer ca 4 småkraftverk av gjennomsnittlig størrelse. I noen grad er kraften også regulerbar. NVE legger derfor større vekt på samfunnsnytten ved Håfoss kraftverk enn i en gjennomsnittlig småkraftsak. Videre vil bygging av kraftverket styrke næringsgrunnlaget i området og vil dermed kunne bidra til å opprettholde lokal bosetning. Denne effekten gjelder primært i
anleggsperioden. I driftsfasen vil Håfoss kraftverk gi inntekter til søker og fallrettseiere og generere skatteinntekter til kommunen.
De aller fleste prosjekter vil ha enkelte negative konsekvenser for en eller flere allmenne interesser.
For at NVE skal kunne gi konsesjon til kraftverket må virkningene ikke bryte med de føringer som er gitt i Olje- og energidepartementets retningslinjer for utbygging av små vannkraftverk. Videre må de samlede ulempene ikke være av et slikt omfang at de overskrider fordelene ved tiltaket. NVE kan sette krav om avbøtende tiltak som del av konsesjonsvilkårene for å redusere ulempene til et akseptabelt nivå.
Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven § 25 er oppfylt. NVE gir Sunnhordland Kraftlag AS tillatelse etter vannressursloven
§ 8 til bygging av Håfoss kraftverk. Tillatelsen gis på nærmere fastsatte vilkår.
Etter foreliggende opplysninger kan koblingsanlegg og tilknytningsledning bygges og drives i medhold av Skånevik Ølen kraftlag sin områdekonsesjon. Anleggskonsesjon etter energiloven for høyspentanlegg inne i selve kraftverket gis når nøyaktig installert effekt er endelig fastsatt.
Rettighetsforholdene skal i hovedsak være avklart. NVE ber SKL om å søke å komme til minnelige løsninger for eventuelle manglende rettigheter og ser ingen grunn til å gi tillatelse etter oreigningslova til ekspropriasjon av fall eller grunn nå.
Innhold
Sammendrag ... 1
Søknad ... 4
Høring og distriktsbehandling ... 9
NVEs vurdering ... 19
NVEs konklusjon ... 37
Forholdet til annet lovverk ... 38
Ekspropriasjon ... 39
Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven ... 40
Øvrige forhold ... 47
Vedlegg ... 48
Søknad
NVE mottok følgende søknad fra Sunnhordland Kraftlag AS (SKL), datert 30.04.2008.
«Sunnhordland Kraftlag AS ynskjer å nytta vassfallet i Håfoss i Fjæraelva i Etne kommune i Hordaland fylke, og søkjer med dette om fylgjande løyve:
1) Etter lov om vassdrag og grunnvatn, jf. §8, om løyve til:
- å byggja Håfoss kraftverk 2) Etter energilova om løyve til:
- bygging og drift av Håfoss kraftverk, med tilhøyrande koplingsanlegg.
Konsesjonssøknad for kraftleidningar vil bli sendt som eigen søknad 3) Etter lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 om løyve til:
- evt. oreigning av manglande rettar, slik det går fram av søknaden pkt. 2.6.
Naudsynte opplysningar om tiltaket går elles fram av vedlagde utgreiing. Vi ber om ei snarleg handsaming av søknaden.»
Senere er det to ganger søkt om endringer i forhold til opprinnelig søknad. Ved siste endringssøknad er det bl.a. gjort oppdaterte produksjonsberegninger. I tabellen nedenfor oppsummeres de tallene som NVE legger til grunn for vurdering av søknaden:
Håfoss kraftverk, endelig omsøkte hoveddata
TILSIG Hovedalternativ
Nedbørfelt km2 105
Årlig tilsig til inntaket mill.m3 322
Spesifikk avrenning l/(s∙km2) 96
Middelvannføring m3/s 10,2
Alminnelig lavvannføring m3/s 0,44
5-persentil sommer (1/5-30/9) m3/s 0,72
5-persentil vinter (1/10-30/4) m3/s 0,36
KRAFTVERK
Inntak moh. 88,5
Avløp moh. 33,5
Lengde på berørt elvestrekning m 400
Brutto fallhøyde m 55
Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,14
Slukeevne, maks m3/s 18,4
Minste driftsvannføring m3/s 5,5
Planlagt minstevannføring, sommer m3/s 600
Planlagt minstevannføring, vinter m3/s 250
Tilløpsrør, diameter mm 2400
Tunnel, tverrsnitt m2 4,5
Tilløpsrør/tunnel, lengde m 250
Installert effekt, maks MW 8,5
Brukstid timer 4035
MAGASIN
Magasinvolum mill. m3 0,82
HRV moh. ca 97
LRV moh. ca 96
PRODUKSJON
Produksjon, vinter (1/10 - 30/4) GWh 19,0
Produksjon, sommer (1/5 - 30/9) GWh 15,3
Produksjon, årlig middel GWh 34,3
ØKONOMI
Utbyggingskostnad mill.kr 105,3
Utbyggingspris kr/kWh 3,07
Håfoss kraftverk, elektriske anlegg GENERATOR
Ytelse MVA Inntil 9,99
Spenning kV 6,6
TRANSFORMATOR
Ytelse MVA Inntil 10,5
Omsetning kV/kV 6,6/22
NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler)
Lengde km 2,1
Nominell spenning kV 22
Luftledning/jordkabel jordkabel
NVE bemerker at årlig middelproduksjon ved opprinnelig søknad var beregnet til 27,3 GWh.
Kraftverk av denne størrelsen faller ikke inn under kravene i forskrift om konsekvensutredninger (KU- forskriften). Etter at høringsrunde og sluttbefaring var gjennomført la SKL fram nye beregninger, som
gir en årlig middelproduksjon på 34,3 GWh. For kraftverk av en slik størrelse skal det gjøres en konkret vurdering av om tiltaket faller inn under KU-forskriften. Hensikten med en eventuell konsekvensutredning ville være å skaffe til veie tilstrekkelig kunnskap om ulike aktuelle tema til å kunne fatte vedtak i saken. I dette tilfellet er det utarbeidet en egen rapport om biologisk mangfold, slik kravet er for småkraftsaker. Det er også gjort en egen tilleggsundersøkelse på ål. Videre har NVE parallelt behandlet søknad om utbygging i Rullestad og Skromme. Denne saken berører i stor grad det samme området som Håfoss kraftverk og konfliktene er i stor grad overlappende. Som
grunnlagsmateriale for søknaden om utbygging i Rullestad og Skromme er det utarbeidet konsekvensutredning etter KU-forskriften. Samlet sett mener NVE at vi har mer enn godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte vedtak i saken. Vi kan ikke se at en egen konsekvensutredning for Håfoss kraftverk nå ville gitt ny, beslutningsrelevant informasjon utover det som allerede er kjent og ser ingen grunn til å pålegge ytterligere undersøkelser slik saken nå står.
Søker har oppgitt at berørt elvestrekning er ca 200 m. Ut fra beregninger gjort i NVE Atlas legger NVE til grunn at berørt elvestrekning, fra reguleringsdammen og ned til kulpen ved foten av Håfoss, er ca 400 m lang.
Om søker
Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) ble fra 01.01.2009 konsernorganisert og omfatter nå et morselskap, SKL AS, og 3 datterselskap, SKL Nett AS, SKL Produksjon AS og SKL Marked AS.
Kjernevirksomheten til SKL er produksjon, overføring og engrosomsetning av elektrisk kraft.
Haugaland Kraft AS og BKK AS er de største eierne, med en samlet eierandel på 73,9 %. Selskapet har i dag ca 120 ansatte og hovedkontoret er på Stord.
SKL eier og driver 8 kraftstasjoner i Kvinnherad, Fusa og Stord kommuner. I tillegg har SKL en eierandel på 8,75 % i Sima kraftanlegg i Eidfjord kommune. Samlet har disse kraftverkene en ytelse på 566 MW og middels årsproduksjon på 1625 GWh. 80 % av produksjonen kommer fra
Blådalsvassdraget (Blåfalli) i Matre i Kvinnherad kommune.
Beskrivelse av området
Rullestadvatnet, som planlegges regulert, ligger i Etne kommune, ca 2,5 km østover inn i landet fra Åkrafjorden. Rullestadvatnet ligger ca 97 moh. og er ca 800 daa stort. Vannet er stort sett omgitt av fjell, men fjellsidene er slake nok til at de i stor grad er skog- og vegetasjonsdekket. Deltaområdet ved utløpet av Dalelva/Kvernhuselva på nordøstsiden av vannet har gitt grunnlag for jordbruksdrift.
Sammen med vannflaten medvirker deltaet til at området virker relativt åpent selv om det er fjell på alle kanter. Gamle bygninger, styvingstrær og steingjerder vitner om et kulturlandskap med lang tradisjon. Et par gårdsbruk er i drift i dag, noe som hittil har ivaretatt det gamle kulturlandskapet. I tillegg er det enkelte bruk som ikke lenger er i selvstendig drift og noen få bolighus.
E 134, som er tungt trafikkert, passerer gjennom utbyggingsområdet. Bygging av nye E 134 med Rullestadtunnelen har medført store vegskjæringer, fyllinger og bruer som preger landskapsbildet sterkt. Rett ved siden av går gamle E 134, som i dag framstår mer som en liten bygdevei.
Rullestad preges også av den relativt nyetablerte campingplassen Halvfjordingen, som ligger mellom E 134 og Rullestadvatnet. I tillegg til oppstillingsplass for campingvogner og telt har Halvfjordingen et servicebygg, fire hytter til utleie og et sanitæranlegg.
Håfoss kraftverk vil ligge ca 400 m nedstrøms Rullestadvatnet. Hovedvassdraget er Dalelva, men nedenfor Rullestadvatnet er navnet på elva Fjæraelva. Nedbørfeltet omfatter Vintertun, Bordalen og
Rullestad-området. Fallet som søkes utbygd er fallet i selve Håfossen, men inntak rett nedstrøms Rullestadvatnet og ned til bunnen av Håfoss. Nedstrøms utløpet av kraftverket har Fjæraelva både laks og sjøørret. Anadrom strekning er i underkant av 2 km. Kraftstasjonen blir liggende relativt skjult i ei kløft i landskapet, på sørsida av fossen.
Det er i dag ingen reguleringer i vassdraget. I to sidevassdrag et godt stykke oppstrøms er to kraftverk konsesjonsgitt og bygget ut; Bergstø og Vassvikelva. Samtidig med avgjørelsen om Håfoss kraftverk har NVE anbefalt at det gis tillatelse til å bygge Skromme, Kvernhuselva og Bordalen kraftverk i Rullestadområdet. En eventuell utbygging av Håfoss vil til dels berøre det samme landskapsrommet som Kvernhuselva og Bordalen kraftverk ved at Rullestadvatnet blir regulert.
For øvrig ligger et lite sandtak nær det planlagte kraftstasjonsbygget og en 22 kV kraftledning passerer like ved.
Teknisk plan
Reguleringer
Det er søkt om tillatelse etter vannressursloven til å regulere Rullestadvatnet med 0,5 m i turistsesongen (1. juni – 1. september) og 1,0 m resten av året ved senkning.
Reguleringen vil innebære at det må bygges en terskel i utløpsosen. Opprinnelig var inntaket planlagt i selve Rullestadvatnet, men etter nåværende plan vil inntaket bli bygget ved en kulp rett nedstrøms. Det innebærer at det må bygges et tappeorgan i terskelen ved utløpet.
Pr i dag er det gitt konsesjon til Marine Harvest til å regulere Rullestadvatnet med 0,5 m i perioden 1.
mai – 31. oktober og med 1,0 m i resten av året. Denne tillatelsen ble gitt 16. oktober 2013 og gjelder inntil det eventuelt blir gitt konsesjon til Håfoss kraftverk. Dersom Håfoss kraftverk får konsesjon etter omsøkt plan vil SKL overta som konsesjonsinnehaver for reguleringen av Rullestadvatnet.
Inntak
Etter endelig plan og justert kotehøyde er inntaket planlagt på ca kote 88,5, nedstrøms den lille fossen ved utløpet av Rullestadvatnet. Her vil det bli bygget en enkel terskel og en konvensjonell
inntakskonstruksjon på vestsida av elva.
Vannvei
Ved å flytte inntaket til kulpen nedstrøms Rullestadvatnet blir vannveien ca 250 m lang, mot ca 420 m i opprinnelig plan. Ved endret plan kan vannveien realiseres ved et borehull med diameter på 4,2 m2 mot tidligere planlagte tunnelløsning hvor diameteren ville blitt 16 m2.
Kraftstasjon
I den opprinnelige søknaden er det oppgitt to alternative plasseringer av kraftstasjonen. Med justert alternativ for plassering av inntaket er det bare hovedalternativet som fortsatt er aktuelt. Dette innebærer at selve kraftstasjonen plasseres ved foten av Håfossen, på sørvestsiden av elva, nær Gantaland grustak. Utløpet fra stasjonen blir i kulpen rett nedstrøms fossen.
I kraftstasjonen vil det etter gjeldene plan bli installert ett Francisaggregat med effekt på inntil 8,5 MW og ytelse på inntil 9,99 MVA. Dette vil gi største slukeevne på 18,4 m3/s og minste
driftsvannføring på 5,5 m3/s.
Nettilknytning
Samtidig med avgjørelsen om Håfoss kraftverk har NVE anbefalt at det gis konsesjon til utbygging i Rullestad og Skromme, samt at det gis konsesjon til en oppgradert overføringsledning mellom Rullestad og Tøsse og videre til Brandvik med spenning på 66 kV. I forbindelse med oppgradert overføringsledning er det planlagt transformatorstasjon i Rullestad, som skal transformere kraften opp til 66 kV.
På telefon har SKL opplyst at planen er å føre kraften som produseres i Håfoss fram til
transformatorstasjonen i Rullestad. Søknaden angir at dette vil innebære en 2,1 km lang, 22 kV jordkabel. SKL har videre opplyst at størstedelen av denne kabelen allerede eksisterer da det i forbindelse med bygging av ny E 134 ble det lagt kabel under vegen, bl.a. med tanke på å knytte Håfoss kraftverk til nettet. Dersom Håfoss kraftverk bygges, vil det ifølge SKL være nødvendig å legge ytterligere ca 200 m kabel fra kraftverket og fram til tilkoblingspunkt på kabelen som allerede er lagt. Det er tidligere opplyst at det er Skånevik Ølen Kraftlag (SØK) som vil bygge og drive ledningen for tilkobling av Håfoss kraftverk til nettet i medhold av sin områdekonsesjon.
Veier
Etter gjeldende plan vil inntaket ligge rett ved eksisterende vei, sånn at det ikke vil bli behov for noen ny vei i forbindelse med dette.
Det prioriterte alternativet for adkomstvei til kraftstasjonen er å bygge en ca 250 m lang avgreining fra Fossheim og videre langs Fjæraelva inn til kraftstasjonsbygget. Søknaden skisserer også en mulighet for å bygge adkomstvei i forlengelsen av veien inn til Fjæra skole. Dette alternativet innebærer ca 160 m ny vei gjennom nordre del av Gantaland grustak og ned til kraftstasjonen.
Overskuddsmasser
Ved opprinnelig søknad ville tunnelmassene utgjøre ca 10 000 m3 sprengstein. Etter justert plan vil kortere vannvei med betydelig mindre tverrsnitt medføre at volumet av overskuddsmasser blir
vesentlig mindre, dvs. mellom 1000 og 2000 m3. Massene kan deponeres i Gantaland sandtak rett ved siden av kraftverket.
Arealbruk
Søknaden oppgir at bygging av adkomstvei og kraftstasjon vil beslaglegge ca 2 daa.
Eiendomsforhold
SKL har en generell, skriftlig avtale med grunneierne på fallstrekningen som omfatter fallrett, etablering av inntak, tilløpsrør, bygging av kraftstasjon, tilkomstvei og massedeponi, festerett for kraftstasjonstomt og tilknytningsrett for elektriske anlegg. Konkrete størrelser på areal, erstatninger m.m. vil bli inngått etter at konsesjon eventuelt er gitt og investeringsbeslutning er tatt.
Avtalen om damfeste med grunneieren på den nordlige bredden i Rullestadvatnet er kun muntlig.
SKL har foreløpig ikke gjort konkrete avtaler med grunneierne rundt Rullestadvatnet i forbindelse med den planlagte reguleringen. Verken NVE eller SKL er kjent med om Marine Harvest har inngått noen privatrettslige avtaler med disse grunneierne etter at de fikk konsesjon til regulering av
Rullestadvatnet i oktober 2013.
Forholdet til offentlige planer
Kommuneplan
Arealene som berøres av selve kraftanlegget (inntak, kraftstasjon, adkomstvei) er i kommuneplanen avsatt som LNF-område. Grustaket, hvor overskuddsmassene er tenkt deponert, er avsatt som område for uttak av stein/løsmasser. Kommuneplanen ble vedtatt i 2003 og var i utgangspunktet gjeldende til 2013. NVE kan ikke se at det er vedtatt noen ny kommuneplan etter dette.
Samlet plan (SP)
Dalelva har tidligere blitt vurdert for vassdragsutbygging i flere prosjekter som er behandlet i Samlet Plan. Ingen av disse prosjektene er lenger reelle alternativer.
Verneplan for vassdrag
Dalelva inngår ikke i verneplan for vassdrag.
Eventuelle fylkesvise eller kommunale planer for småkraftverk
Hordaland var i 2009 det første fylket i landet som vedtok en egen fylkesdelplan for små vannkraftverk. Målsettingen med denne planen var å samle kunnskap om viktige regionale og nasjonale verdier i mulige utbyggingsområder for å bedre grunnlaget for veiing av verdier/interesser og vurdering av sumvirkninger i småkraftsaker. I tillegg å utarbeide fylkespolitiske retningslinjer for å sikre at ny fornybar energiproduksjon i små-, mini- og mikrokraftverk ikke fører til tap av
naturmangfold, friluftslivsområder eller landskap av stor verdi. I fylkesdelplanen ligger Håfoss
kraftverk i delområde 13: Matre –Åkrafjorden. Håfoss er nevnt som en av flere viktige elvestrekninger i dette området med fosser som gir landskapet karakter.
I sammenheng med målsettingen om økt bruk av fornybare energikilder sier Fylkesplan for Hordaland at det skal satses på bl.a. småkraftverk. De arealpolitiske retningslinjene angir bl.a. at det skal legges til rette for småkraftverk i egnede områder.
Høring og distriktsbehandling
Søknaden er behandlet etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg har søknaden vært sendt lokale myndigheter og interesseorganisasjoner, samt berørte parter for uttalelse. NVE var på befaring i området den 03.06.2010 sammen med representanter for søkeren, kommunen, Fylkesmannen, Halvfjordingen, grunneiere og andre.
Høringsuttalelsene har vært forelagt SKL for kommentar.
Nedenfor gis et sammendrag av de innkomne uttalelsene. Fullstendige uttalelser er tilgjengelige via offentlig postjournal og/eller NVEs nettsider.
NVE har mottatt følgende kommentarer til søknaden:
Etne kommune vedtok enstemmig i kommunestyremøte den 23.09.2008 at de er positive til bygging av Håfoss kraftverk. Av hensyn til landskap, friluftslivs- og reiselivsinteresser er kommunen imidlertid negativ til å regulere Rullestadvatnet med 1 m. Negative virkninger for Halvfjordingen trekkes spesielt fram. Dersom regulering av Rullestadvatnet likevel blir vurdert mener kommunen at konsekvenser, vilkår, kjøremønster og avbøtende tiltak må utredes nærmere og at det bør vurderes å begrense reguleringshøyden til 0,5 m.
Det går fram av saksutredningen at negative effekter av redusert vannføring for landskap, turisme og reiseliv anses som de viktigste konfliktene ved en eventuell utbygging av Håfoss kraftverk.
Kommunens positive innstilling til utbygging av Håfoss kraftverk forutsetter pålegg om nødvendige avbøtende tiltak, som omløpsventil, minstevannføring, terskler og tiltak ved inntaket i Rullestadvatnet.
Kommunen kommenterer for øvrig i saksutredningen at kraftverk lokalisert i kommunen anses som en bedre løsning for kommunens del enn den tidligere planlagte Nordoverføringen. Det går også fram av saksutredningen at Håfoss kraftverk vil kunne gi kommunen inntekter i størrelsesorden inntil 0,5 millioner kroner. Sammen med økt lokal næringsaktivitet i byggefasen, en viss økning i behovet for varer og tjenester i driftsfasen, inntekter til fallrettshaverne, tilgang på overskuddsmasser, en viss flomdempingseffekt av et eventuelt magasin og mulig laksetrapp i Fjæraelva, anses dette som fordeler for kommunen ved en eventuell utbygging. Det er også nevnt at ca 65 % av arealet i Etne kommune er verna vassdrag eller nasjonalpark. Rådmannen mener derfor at kraftutbygging må kunne vurderes i noen av de resterende vassdragene, så lenge konfliktene er akseptable.
Fylkesmannen i Hordaland har uttalt seg i brev av 12.09.2008. Han mener at særlig konsekvenser for landskap, opplevelsesverdi, friluftsliv og reiseliv/turisme er for lite omtalt i søknaden og etterlyser bl.a. visualisering av planlagt inntaksdam og berørt elvestrekning ved planlagt minstevannføring. På bakgrunn av et økende antall reiselivsprosjekter i området mener Fylkesmannen at opplevelse, friluftsliv, reiseliv og turisme er særlige viktige forhold å vurdere i forbindelse med arealbruk og utbygging i Åkrafjordområdet.
Videre er Fylkesmannen opptatt av sjøørret- og laksestammen i Fjæraelva og mener at det må installeres omløpsventil i Håfoss kraftverk for å unngå skade på disse stammene ved utfall av
kraftverket. Fylkesmannen er ellers bekymret for at den planlagte reguleringen av Rullestadvatnet på 1 m vil føre til utvasking av strandsona, med tap av viktige næringsområder for ørreten og dermed redusert kondisjon på fisken som resultat.
Ut fra konsekvenser for landskaps- og opplevelsesverdier frarår Fylkesmannen at det gis konsesjon til bygging av Håfoss kraftverk etter det omfanget som søknaden oppgir.
Hordaland fylkeskommune ved fylkesutvalget vedtok 27.08.2008 å tilrå at det gis konsesjon til utbygging av Håfoss kraftverk under forutsetning av at det settes vilkår om avbøtende tiltak for å ivareta landskap, forhold for fisk, samt bruk av området til bading og båtliv. Hovedargumentet for å sette krav til minstevannføring er å ivareta landskap og kulturmiljø.
Videre ber fylkeskommunen om at en god løsning for nettforsterkning i Åkrafjordområdet kommer på plass før det eventuelt gis konsesjon til småkraftutbygging i stort omfang.
Statens vegvesen forutsetter i brev av 20.06.2008 at tiltaket ikke medfører konsekvenser for E134 eller restriksjoner på drift og vedlikehold av veganlegget, men har ellers ingen merknader.
Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har uttalt seg i brev av 01.09.2008. De mener at søknaden om konsesjon for bygging av Håfoss kraftverk må avvises fordi skader og ulemper for allmenne interesser etter deres syn overstiger fordelene ved tiltaket, jf. § 25 i lov om vassdrag og grunnvann.
Verdiene som vil bli berørt ved utbygging av Håfoss kraftverk er etter NVHs syn primært knyttet til landskap, fisk og fiske, friluftsliv og reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen.
NVH mener at prosjektområdet inngår i et helhetlig natur- og kulturlandskap med særpreg og stor opplevelsesverdi hvor fossene og de stupbratte fjellsidene gir landskapet en dramatisk karakter.
Området er lett tilgjengelig for både lokale og tilreisende, og NVH mener det er naturlig å tenke seg at betydningen av området for reiseliv og friluftsliv vil øke. NVH mener at en realisering av det omsøkte prosjektet ikke er i samsvar med retningslinjene og prinsippene for Åkrafjorden Landskapspark, som Rullestad Aktiv Fritid er en del av. I en tilleggsuttalelse av 10.03.2009 refererer NVH til en rapport fra 2003 der Rullestadområdet vurderes til å være et helhetlig kulturlandskap av nasjonal verdi.
Begrunnelsen for dette er at området har et spesielt verdifullt kulturlandskap som fortsatt er i drift med et stort antall kulturelle og biologiske verdier i et helhetlig bevart kulturlandskapsrom. NVH mener at opplysningene i rapporten viser at området er sårbart for inngrep av det omfang og den karakter som de anser at planene om Håfoss kraftverk representerer.
En senkning av Rullestadvatnet vil etter NVHs syn være spesielt synlig og skjemmende.
Når det gjelder fisk og fiske mener NVH at vannføringen i Fjæraelva nedstrøms kraftverket vil variere mer på lave vannføringer enn den gjør i dag. I tillegg til uforutsette utfall av kraftverket, mener de at dette vil ha negativ virkning på fiskestammene her. Videre påpeker de at det tidligere har vært ål i både Fjæraelva og Rullestadvatnet og at arten nå er oppført som kritisk truet, både på den norske og den europeiske rødlisten. I tilleggsuttalelsen påpeker NVH at Rullestad og Skromme Energi AS i sin forhåndsmelding av kraftverksprosjekter i Rullestad/Skromme-området skriver at det finnes ål i Rullestadvatnet.
Halvfjordingen AS v/styreleder Per M. Kjellesvik har kommentert søknaden i brev av 27.06.2008.
Bakgrunnen for opprettelsen av Halvfjordingen AS i 2006 beskrives. Målet i 2008 var å utvikle området til et komplett turistanlegg, og Kjellesvik opplyser at det er lagt ned flere tusen dugnadstimer på området, i tillegg til investeringer for flere millioner. Med dette håper deltakerne å skape ny aktivitet i ei bygd preget av fraflytting.
Halvfjordingen planla fra starten at mye av aktivitetene ville være knyttet til Rullestadvatnet. Da høringsuttalelsen ble skrevet var det etablert badestrand og kaianlegg og fiskepir ved utløpet av Dalelva var under planlegging. Det har vært en målsetting at alle anleggene skulle være universelt utformet.
Halvfjordingen ber om at konsekvenser for driften deres av en eventuell utbygging av Håfoss utredes, og at søker kommer med forslag til avbøtende tiltak.
Grunneierne Tollef Rullestad, Edit Løyning, Martin Rullestad, Per E. Rullestad og Peder Rullestad m/søsken har uttalt seg i brev av 15.06.2008. De bekrefter påstanden i søknaden om at flomsituasjonen er et stadig tilbakevendende problem, og er positive til tiltak som kan bedre flomsituasjonen. De sier imidlertid selv at de ikke har forutsetninger for å vurdere effekten av 1 m regulering, og påpeker at området rundt Rullestadvatnet også er mye brukt til friluftsliv, rekreasjon og turisme.
Da høringsuttalelsen ble skrevet var det ikke inngått avtale om fallrettene for gnr 102 bnr 4. Prinsipielt mener fallrettseierne at det ikke bør gis tillatelse til ekspropriasjon før det er fastslått at en ikke
kommer til enighet og at bakgrunnen for uenigheten er gjort rede for.
Høringspartene kommenterer også at det er en ålebestand i Rullestadvatnet som ikke er omtalt i søknaden. Det henvises til miljolare.no for informasjon om registreringer av ål i Fjæraelva. De mener at tiltakets betydning for ål og dens vandring langs vassdraget bør utredes.
Lars Øyre har i brev av 08.07.2008 kommentert en rekke av punktene i søknaden. Bl.a. mener han at det er viktig å ta hensyn til badeplassen og friområdet i nærheten ved valg av inntakspunkt. Dersom
vannstanden senkes i forhold til i dag må det tilføres grus i det området som blir blottlagt. Øyre mener at terskler nedstrøms utløpet av Rullestadvatnet vil kunne ha god virkning.
Øyre understreker at flere i området bl.a. leier ut hus til turister, samt at det går en tursti på nordsiden av elva som han mener er svært mye brukt. Stien til Saltedalen, som er omtalt i søknaden, er etter det Øyre opplyser brukt både av lokale og av turgåere som er på vei inn på DNT sitt løypenett i Indre Etnefjell sør for Saltedalen.
Øyre mener at mulige virkninger for fossekallens hekkeområder ikke er godt nok undersøkt.
Overskuddsmasser bør etter Øyres mening ikke deponeres i eksisterende grustak, men utnyttes til ulike formål. Videre mener Øyre at dersom utbyggingen/oppdemmingen vil medføre økte flomskader, må utbygger bære kostnadene ved dette. Øyre opplyser at han har en brønn i kanten av elva, som bl.a. blir brukt til vanning i tørre perioder om sommeren. Denne brønnen må sikres nok og rent vann også etter en eventuell utbygging. Videre påpeker Øyre at private kloakkanlegg i dette området gir noe lekkasje.
Selv om det er godkjente anlegg mener Øyre at elva vil kunne bli påvirket av dette ved svært liten vannføring.
Øyre mener det er positivt dersom utbyggingen styrker næringsgrunnlaget i Åkrafjorden, men etterlyser en utdyping av hva SKL mener med dette og mener at realiteten i driftsfasen vil være at driften stort sett vil være fjernstyrt.
SKL sine kommentarer til høringsuttalelsene
SKL har i brev av 19.05 2010 kommentert høringsuttalelsene. Vi refererer i hovedsak de konkrete kommentarene. Kommentarer knyttet til problemstillinger som ikke lenger er aktuelt, for eksempel konsekvenser av inntak i selve Rullestadvatnet, refereres ikke:
«Etne kommune
…..
Etne kommune si største innvending mot søknaden er at det er søkt om 1 m regulering av Rullestadvatnet. Kommunen peikar på at flaumdempinga ved reguleringa er lita, medan ulempene ved reguleringa (senkinga) kan vera negative, særleg for reiselivstiltak ved Rullestadvatnet. Kommunen foreslår konkret vurdering av 0,5 m regulering.
Når SKL har søkt om regulering, er det dels ut frå at ei lita regulering i Rullestadvatnet, som har relativt stort areal, kan gje ein del driftsmessige fordeler. Samstundes er tiltaket lett å realisera, og den omsøkte reguleringa er lita i høve til dei naturlege vasstandsvariasjonane. Vi har likevel forståing for otten for at ei regulering på 1 m kan vera uheldig for dei tiltaka på reiselivsfronten som er skapt av bygdefolk dei siste åra. Vi har vurdert dette spørsmålet på nytt, og har funne at ei regulering på 0,5 m i turistsesongen (1.6. - 1.9.) også har monalege
driftsmessige fordeler. Vi vil også stilla oss opne for om dette skal skje ved senking eller heving i høve til normalvasstand. Sjå elles merknaden vår til kommentaren frå Halvfjordingen.
Etne kommune nemner behov for fleire avbøtande tiltak, men utan å konkretisera desse. Som døme nemner ein minstevassføring, tersklar og tiltak i Rullestadvatnet. Kommunen ser helst at minstevassføringa vert konsentrert til sommaren. Vi har i søknaden foreslått ålmen
lågvassføring som minstevassføring. Samstundes er vi klar over at det i dag er vanlegare å differensiera minstevassføringa over året, t.d. ved å nytta 5-persentilane for sommar og vinter.
Vi vil difor foreslå dette som minstevassføringspålegg. Dette vil til ein viss grad imøtekoma ynskjet frå kommunen om ein konsentrasjon av minstevassføringa til sommarhalvåret.
Kommunen vil sjå positivt på om SKL bidreg til at det gamle kraftverket vert restaurert. Vi er vel noko usikre på om dette kraftverket har dei kvalitetane som gjer det verneverdig. Dersom det likevel skulle visa seg å vera eit sterkt ålment ynskje om dette vil SKL stilla seg positive.
Bygging av nytt kraftverk vil heller ikkje på nokon måte koma i konflikt med ei slik restaurering.
Ein vil under utbygginga søkja å nytta overskotsmassar på ein god og samfunnsgagnleg måte ved å stilla desse til disposisjon i nærmiljøet. Vi føreset vanlege kommunal forvaltning i samband med dette.
…..
Fylkesmannen i Hordaland
….
Kraftstasjonsbygningen vil bli lagt i ei fjellkløft ved foten av Håfossen, og vil berre vera synleg frå området tett ved elva nedstraums fossen. Her er det heller ingen vegar som bygningen vert synleg frå. Terskelkonstruksjonen ved utlaupsosen vil verta nokså låg, i høgda omlag 1 meter, og 15 - 20 m lang. Han vil verta plassert kloss ved riksvegen (E -134), som vil vera svært dominerande i høve til terskelen. Inntaket vert anten som tunnelutløp under vatn, eller som eit betonginntak i strandkanten. Dette kan gjerne «kamuflerast» som eit naust. Ein kan såleis trygt seia at sjølve dei tekniske anleggskonstruksjonane vert svært beskjedne, både i høve til
beståande inngrep og absolutt og skulle ikkje forringa landskapsopplevinga nemneverdig.
Det ein då står att med som landskapspåverknad, er den reduserte vassføringa i Håfossen.
Minstevassføring vil sikra ei viss vassføring heile året, og flaum vil gje overløp i deler av året.
Ein kan like fullt ikkje koma bort frå at vassføringa i fossen vil verta vesentleg redusert. På den andre sida er fossen lite synleg frå hovudferdsleåra (E-134), og er vendt slik i terrenget at han er lite synleg frå andre utsiktspunkt enn nordsida elva nedstraums fossen.
Fylkesmannen har tilliks med Etne kommune ein liten merknad til framlegget til
minstevassføring, utan å stilla konkrete krav her. Vi syner til at vi i kommentaren til kommunen no foreslår 5-persentilane for sommar og vinter som minstevassføringar.
Fylkesmannen foreslår installering av automatisk forbisleppingsventil, eit tiltak som vi kan slutta oss til.
Som vi alt har skrive, går vi no inn for ei mindre regulering enn den omsøkte. Vi antar at denne reguleringa ligg godt innanfor naturlege vasstandsvariasjonar i Rullestadvatnet. Vi har
dessutan eit ope syn om reguleringa skal skje ved heving, senking eller ei blanding. Vi trur såleis at otten for utvasking av strandsona kan vera overdriven.
Når det gjeld tilhøvet til reguleringsplikt etter plan- og bygningslova, meiner SKL at tiltaket best vert handsama gjennom dei lovene som vi har søkt om løyve i høve til: vassressurslova og energilova. Det er solid røynsle som tilseier at dette representerer den beste
forvaltningspraksis. Vi viser elles til den nye Plan- og bygningslova som tredde i kraft 1. juli 2009. Her vert det slege fast at det er energistyresmaktene som er vedtaksorgan, medan andre styresmakter er høyringsinstansar.
Hordaland fylkeskommune
….
Dei konkrete elementa i uttalen frå Hordaland fylke er i stor grad samanfallande med den frå Etne kommune, men likevel litt meir generell. Dei tiltak som vi set i verk i høve til uttalen frå Etne vil såleis òg vera dekkande for krava frå fylkeskommunen. Vi vil her såleis nemna nytt framlegg til regulering, revidert minstevassføring og installasjon av forbisleppingsventil.
….
Når det gjeld tilhøva for fisk, vil vi nemna at konsesjonssøknaden skisserer bygging av ei laksetrapp nedstraums Håfossen.
Fylkeskommunen bed òg om at det må sikrast ei god løysing på nettspørsmålet i
Åkrafjordområdet før konsesjon vert gjeven. Som NVE er kjend med, utviklar SKL Nett i samarbeid med Skånevik Ølen Kraftlag, Småkraft AS og SKL Produksjon søknad om nettutbygging mellom Rullestad og Blåfalli. NVE koordinerer søknadene om nett og vasskraftutbygging. Jfr. òg møte mellom NVE, Småkraft og SKL 17. januar 2007.
Naturvernforbundet Hordaland (NVH)
…..
Kommentarane våre når det gjeld landskap, vil i stor mon vera dei same som det vi svara på fylkesmannen sine merknader om det same temaet.
Når det gjeld vasstandsvariasjonane i Rullestadvatnet, som NVH meiner ikkje er så store, var det her eit vassmerke som var i drift i perioden 1967 – 1981. Sweco har analysert måleserien, og har laga eit lite notat om desse: ”Vannstander i Rullestadvatnet”. (Notatet ligg vedlagt som Vedlegg 2). Ut frå ein normalvasstand på 97,0 meter i Rullestadvatnet, har ein funne at medels flaumvasstand er om lag 99,0 m. Ein har funne desse verdiane for gjentaksintervall frå 5 til 1000 år:
Gjentaks- intervall
(år)
Vasstand (meter over normalvasstand)
Vasstand Rullestad (moh)
5 2,26 99,30
10 2,45 99,49
20 2,62 99,66
50 2,82 99,86
100 2,96 100,00
200 3,09 100,13
500 3,24 100,28
1000 3,34 100,38
Våre eigne analysar over måleserien syner at vasstanden er meir enn 1 m over normalvasstand i 44 dagar pr. år.
Desse observasjonane gjeld åra 1967 – 1981. Tilrenninga har vel ikkje nett minka i åra som har fylgt etter.
Ved å avgrensa reguleringa slik vi no har foreslege, meiner vi at denne vil vera langt innanfor normalt forekomande vasstandsvariasjonar. Å snakka om store daude strandsoner vert vel då å overdriva litt.
NVH refererer under Reiseliv til 4 av 10 ”bod” gjeldande for Landskapsparkar. Vi finn vel ikkje at det treng vera nokon motsetnad mellom desse prinsippa og utbygging av småkraft, snarare tvert om. Det er verdt å merka seg at næringsutviklinga som knyter seg opp mot landskapsparkane legg vekt både på eksponering av natur- og kulturlandskap. I denne
samanhengen vil småkraft også vera ein del av kulturen. Etne kommune er inne på dette når dei tek til orde for kraftturisme. Åkrafjorden landskapspark har diskutert kraftturisme med SKL, og vi har og gjeve økonomisk stønad til dette. Kraftstasjonen vil, som tidlegare nemnt, bli liggjande svært skjerma for synsmessig eksponering. I tillegg vil SKL så langt råd nytta arkitektur og fasademateriale som samsvarar med lokal kultur og kulturlandskap. NVH nyttar omgrepet diversifisering, at utbygginga vil bidra negativt til dette. Etter vårt syn vil småskala
vasskraftproduksjon, utforma på fornuftig vis, tvert om bidra positivt til ei god diversifisering.
Tilleggsmerknadene av 10.3.2009 tilfører ikkje noko nytt i høve til det som alt er sagt om kulturlandskap.
Når det gjeld fisk og fiske, går vi inn for installasjon av forbisleppingsventil som avbøtande tiltak mot det som NVH er redd for i høve til uføresett stans.
Tiltaket vil elles ha liten verknad på fisk og ferskvassmiljø, korkje i Rullestadvatnet eller på dei anadrome bestandane nedstraums Håfoss (jfr. ”Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Håfoss kraftverk”). Vi vil òg vurdera behovet for etablering av tersklar. Som nemnt i konsesjonssøknaden, har SKL sagt seg viljuge til å vera med å realisera bygging av laksetrapp.
….
Halvfjordingen AS
…..
I samtalar med Halvfjordingen har ein lagt vekt på storleiken på den omsøkte reguleringa, og ein er redd for at 1 m regulering kan verka skjemmande. På bakgrunn av desse samtalane, og ei vurdering av konsekvensar for kraftproduksjonen, vil vi, som òg nemnt under merknadene frå Etne kommune, gå inn for ei regulering på 0,5 m i tida 1.6. – 1.9, og 1 m resten av året. Når vi har trekt mai og september inn i perioden med 1 m regulering, så heng det saman med den karakteristiske avløpsprofilen i desse månadene. Mai er enno prega av stor snøsmelting, og i september har ein byrja å få haustflaumar. Det kan såleis vera fornuftig å ha 1 m regulering sett ut frå flaumdemping, samstundes som dei naturlege vasstandsvariasjonane i desse månadene likevel er store. Vi syner elles til det som er sagt om vasstandsvariasjonar i våre kommentarar til merknadene frå NVH.
Som tidlegare nemnt, har vi eit ope syn på om reguleringa skal skje ved heving, senking eller ei blanding i høve til normalvasstand.
Grunneigarar på Rullestad
….
SKL og grunneigarane har no teke opp drøftingar om utnytting av deira del av fallet, med sikte på ei snarleg inngåing av endeleg avtale.
…
Lars Øyre
….
Pkt. 1.4. Som vi skreiv i kommentaren til Etne kommune sine merknader, er vi usikre på om dette kraftverket har dei kvalitetane som gjer det verneverdig. Korkje utforming eller tilstand i dag burde tilsei det. Men dersom det likevel skulle visa seg å vera eit sterkt ålment ynskje om dette, vil SKL stilla seg positive. Bygging av nytt kraftverk vil heller ikkje på nokon måte koma i konflikt med ei slik restaurering.
Pkt. 2.2.
….
Når det i søknaden òg er nemnt deponi i Gantaland sandtak, så var det ut frå ein tanke anten om framtidig bruk, eller at dette kunne vera med på å utgjera ei sluttutforming av sandtaket.
Her er vi opne for gode framlegg til nyttig bruk!
Når det gjeld evt. flaumskader, vil ein vel her fylgja vanlege prosedyrar etter krav frå styresmaktene.
Pkt. 2.4.
…
For bruk av massar til opparbeiding av ein liten ”idrettsplass”, registrerer vi ynskjet som ein idé. Vi vil foreslå at dette evt. kan fremjast gjennom bygdelaget i forkant av sjølve
anleggsarbeida.
Pkt. 2.6. I oppstartfasen for forprosjektet for Håfoss kraftverk hadde SKL fleire møte der alle i bygda var inviterte, og her vart det orientert om dei vasskraftressursane som er i området. I samarbeid med Småkraft utarbeidde vi ein samla ressursutnyttingsplan for heile området, som vart akseptert av NVE. Når det gjeld ressursane oppstraums Rullestadvatnet, er det ikkje SKL som disponerer rettane til desse. Desse prosjekta er seinare melde i.h.t. Plan- og bygningslova av Rullestad og Skromme Energi (Småkraft). Også i denne samanhengen har det vore innkalla til folkemøte. Vi har sjølvsagt ingen ting imot å halda fleire møte, dersom det skulle vera behov og eit alment ynskje om det.
Det er pr. 27.2.2007 avsagt jordskiftedom om fordeling av fallrettar for bruka som soknar til Fjæra, og så vidt vi kan sjå, har ikkje eigedomen til Lars Øyre del i fallretten.
Pkt. 2.7. SKL stiller gjerne på møte i bygdelaget. Eit godt tidspunkt kunne vera i forkant av prosjektoppstarten
Pkt. 3.3. Det vil ved utbygginga bli gjennomført dei tiltaka som er naudsynte for at Lars Øyre framleis skal ha ei vassforsyning som er like sikker og god som den han har i dag.
….
Pkt. 3.7. Når det gjeld fossekall, er dette vurdert i konsekvensutgreiinga. I konsesjonssøknaden heiter det: ”Fossekall hekkar i elva, men hekkelokaliteten er ukjend. ……. Redusert vassføring i fossen kan påverka hekkande fossekall negativt.” Dette byggjer på konsekvensutgreiinga, der forekomsten av fossekall er peika på fleire stader:
….
Spørsmålet har såleis vore i fokus ved undersøkjinga, og vi ser difor ikkje nokon stor grunn til å gå djupare inn på spørsmålet.
….
Pkt. 3.11. Avsiget gjennom grunnen frå dei private kloakkanlegga er i utgangspunktet liten. Vi antar at minstevassføringa er stor nok til å sikra naudsynt uttynning og opprensking.
Pkt. 3.12.
…
Med den vesle reguleringa som no er foreslegen, og evt. at denne skjer ved ei blanding av heving og senking, skulle det neppe vera behov for fleire tiltak på sjølve badeplassene. Dersom det likevel skulle syna seg at det vert negative konsekvensar, vil vi sjølvsagt vurdera avbøtande tiltak, t.d. tiltransportering av sand.
Pkt. 3.13. Kraftutbygginga vil representera ein viss økonomisk aktivitet i utbyggingsfasen, og vil i denne perioden kunna gje anleggsarbeid også til folk i bygda og kommunen. Dette vil bli særleg merkbart dersom det vert nytta lokale entreprenørar.
Vidare vil næringsgrunnlaget til grunneigarane betrast. Over halvparten av verdiskapinga til prosjektet vil tilfalla grunneigarane som fallrettsleige. Dette gjev positive ringverknadar på resten av lokalsamfunnet, både gjennom forbruk og skatteinntekter.
I driftsfasen vil det bli behov for eit visst ettersyn og vedlikehald som må dekkast lokalt. Større vedlikehald vil måtta verta gjort av folk/firma frå andre stader, t.d. Matre. Leverandørar frå Etne kommune er òg aktuelle. Årlege driftskostnader inkl. reinvesteringar vil i gjennomsnitt liggja ein stad mellom ein halv og ein mill. kroner pr. år. Ein del av desse kostnadene vil tilføra lokalt og regionalt næringsliv inntekter.
Pkt. 4.2. Spørsmålet om plassering og storleik på evt. tersklar, overlet vi til NVE å vurdera.»
SKL har også noen kommentarer om forholdet mellom et eventuelt Håfoss kraftverk og settefiskanlegget i Fjæra. Vi refererer deler av disse:
«Ferskvatn til setjefiskanlegget skal hentast frå Fjæravassdraget med inntak ved Håfoss kraftverk, anten nedstraums kraftverket eller direkte frå turbinvassleidningen. (NVE bemerker at nåværende plan er inntak direkte i Rullestadvatnet.) SKL har inngått avtale med MHN om vassuttak, der SKL på gjevne vilkår tek på seg å levera vatn til setjefiskanlegget. Grunnlaget for avtalen er at SKL skal haldast skadeslaus som fylgje av uttaket. SKL si leveringsplikt av vatn til MHN skal vera avgrensa slik at vassuttaket ikkje kjem i konflikt med dei konsesjonsvilkåra som vil gjelda for vassuttak og regulering av Rullestadvatnet, gjeldande for Håfoss kraftverk.
Vatnet skal i utgangspunktet takast ut frå kraftverket etter at det har vore nytta i
kraftproduksjonen. For å sikra optimal fleksibilitet og utnytting av vassressursane, kan MHN i staden velja å installera eit minikraftverk på eigedomen sin om lag på kote 13, med vassuttak direkte frå turbinvassleidningen oppstraums Håfoss kraftverk. Sjå òg Prinsippskisse som er vedlagt (Vedlegg 3).
Ved stans av kraftverket eller annan normal stans i vasstilførsla frå kraftverket, skal MHN ha rett til å ta ut vatn direkte frå turbinvassleidningen. Det same gjeld dersom vasstilførsla frå kraftverket vert for liten til å dekka behovet til MHN. Dersom det vert naudsynt å tøma
driftsvassvegen (tunnel/turbinvassleidning), skal MHN kunna tappa vatn direkte frå Fjæraelva.»
Tilleggsutredning om ål
På bakgrunn av innspill fra flere høringsparter, samt at bestandssituasjonen for ål har forverret seg dramatisk på kort tid, ba NVE 10.07.2009 om en tilleggsundersøkelse på ål. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2009 under ledelse av Norsk institutt for naturforskning. Rapporten forelå i januar 2010.
Samtidig med sine kommentarer til høringsuttalelsene har SKL også gjort en oppsummering av resultatene fra åleundersøkelsen og en vurdering av hvilken effekt de mener Håfoss kraftverk vil ha på ål:
Den 9. juli 2009 vart SKL av NVE pålagde å undersøkja forekomst og fagleg vurdering av verknadene for ål ved ei eventuell utbygging av Håfoss kraftverk. Vurderinga vart bestilt hos Norsk institutt for naturforsking, NINA, som leverte rapporten sin i midten av februar 2010. Til grunn for rapporten låg prøvefiske med ruser og teiner, dessutan elektrofiske, i perioden september – november 2009. Undersøkjinga består av fire deler:
- El-fiske i tilløpselvar til Rullestadvatnet og i Fjæraelva, for å undersøkja mogleg forekomst av ål.
- Prøvefiske med ruser og teiner etter ål i Rullestadvatnet for å undersøkja mogleg forekomst av gulål og utvandrande blankål om hausten.
- Intervju av folk med god lokalkunnskap for om mogleg å avdekka om det er observert åleyngel, eller om det er fanga ål i vatnet i dei siste åra.
- Kort vurdering av moglege verknader for ål ved ei eventuell bygging av kraftverk i Fjæraelva og moglege avbøtande tiltak, basert på eksisterande litteratur.
El-fiske i tillaupsbekker til Rullestadvatnet og prøvefiske med ruser og teiner i Rullestadvatnet resulerte ikkje i fangst av ål. Den einaste ålen som vart fanga i løpet av heile undersøkjinga var fire gulål som vart fanga ved el-fiske i Fjæraelva nedanfor Håfossen (oppstraums
Kvernhusfossen).
Intervjua gav som svar at det ikkje var uvanleg å fanga ål i vatnet på 1950 – 1970-talet. Dei siste 20 åra er det berre kjent at det har blitt fanga 1 ål, kring år 2000, i samband med eit prøvefiske for å undersøkja potensialet for næringsfiske.
Det er vanskeleg å vurdera kor stor forekomsten i Rullestadvatnet av ål har vore tidlegare. Det er sannsynleg at denne har vore mindre her enn i lågareliggjande og enklare tilgjengelege vatn i same område. Rullestadvatnet vil truleg i alle høve vera vanskeleg tilgjengeleg ved at
Håfossen er eit vandringshemmande hinder. For å forsera Håfossen må ålen inn på land og klatra i berget eller i fuktig vegetasjon.
Rapporten konkluderer med at bygginga av kraftverket neppe vil ha nokon stor negativ effekt på ål i Rullestadvatnet slik situasjonen er i dag, med ein tynn eller fråverande bestand. Dersom ålebestanden skulle verta oppattbygd, kan kraftverket ha potensiale for å vera negativt.
Kraftverket kan påverka om ålen kan koma seg opp i Rullestadvatnet (dersom bestanden skulle byggja seg opp at, vår merknad) ved at vandringa vert vanskeleggjort ved kraftverksutløpet og på strekninga mellom dette og Rullestadvatnet grunna redusert vassføring, dessutan forbi terskelen ved utløpet frå Rullestadvatnet.
Rapporten er inne på fleire tiltak for å hjelpa ålen opp i Rullestadvatnet, men desse bør fylgjast av tiltak for å minska dødeligheten for nedvandrande ål. Dei mest aktuelle tiltaka som kan vurderast, er fangst og transport av ål forbi kraftverket, ålevenleg gitter ved inntaket, oppgangshinder ved kraftverksutløpet eller stans av kraftverket i utvandringsperiodar.
Automatisk omløpsventil vil betra tilhøva for alle fiskeslag.
Når det gjeld evt. effektar av endra vasstemperaturar som fylgje av utbygginga er ikkje dette vurdert spesifikt.
SKL har teke rapporten til orientering. Vår viktigaste kommentar er at det i dag truleg ikkje er ål i Rullestadvatnet. Alle pålegg og tiltak bør sjåast i ljos av dette. Då er det viktigare at ein ved utbygginga kan ha ein beredskap for å gjennomføra tiltak på eit seinare tidspunkt, i fall ålen skulle koma attende. Dette er òg peika på i rapporten. Vi syner òg til at vi alt har signalisert vilje til å installera ein automatisk omløpsventil.»
NVEs vurdering
Produksjon og kostnader
Søker har beregnet gjennomsnittlig kraftproduksjon i Håfoss kraftverk til 34,3 GWh fordelt på 15,3 GWh vinterproduksjon og 19,0 GWh sommerproduksjon. Innenfor gjeldende usikkerhetsmarginer synes søkers produksjonsberegninger å være rimelig. Byggekostnadene er estimert til 54 mill. kr.
Dette gir en utbyggingspris på 3,07 kr/kWh. Håfoss kraftverk sin andel av kostnaden for ny overføringsledning er inkludert i utbyggingsprisen. Beregningen er imidlertid gjort ut ifra en forutsetning om at det blir gitt konsesjon til en viss mengde vannkraft i hele området. Dersom færre kraftverk blir realisert enn hva SKL har lagt til grunn, vil utbyggingsprisen for Håfoss kraftverk øke, fordi Håfoss da må bære en større andel av kostnaden med ny overføringsledning.
NVE har anbefalt en redusert utbygging i Rullestad og Skromme. I forkant av vår anbefaling har vi gjort beregninger av hvordan dette vil påvirke utbyggingsprisen for andre prosjekter i området. Vi kom da til at utbyggingskostnaden for Håfoss ville bli marginalt høyere enn hva SKL selv har
beregnet. NVE legger til grunn at det vil være økonomisk grunnlag for å gjennomføre en utbygging av Håfoss kraftverk selv om en eventuell utbygging i Skromme og Rullestad skjer etter et redusert alternativ.
Hydrologiske virkninger
Kraftverket utnytter et nedbørfelt på 105 km2 ved inntaket og middelvannføringen er beregnet til 10,2 m3/s. Vanligvis er det høyere flomfrekvens og generelt større flommer om sommeren og høsten enn om vinteren. Laveste vannføring har gjerne opptrådt om vinteren da en også ofte har hatt lengre
perioder med stabil lavvannføring. I endringssøknaden av 01.07.2013 er imidlertid det hydrologiske grunnlaget gjennomgått på nytt og 2000 er brukt som eksempel på et normalår. I år 2000 var
flomfrekvensen like høy hele året og den største flommen kom i februar. Det er mye som tyder på at vintersituasjonen framover generelt vil være mer lik situasjonen i år 2000, slik at perioder med vedvarende lav vannføring vil bli kortere og forekomme sjeldnere.
5-persentil sommer- og vintervannføring er etter nye beregninger 0,72 m3/s og 0,36 m3/s. Alminnelig lavvannføring for vassdraget ved inntaket er beregnet til 0,44 m3/s. Maksimal slukeevne i kraftverket er planlagt til 18,4 m3/s og minste driftsvannføring 5,5 m3/s. SKL har lagt til et grunn slipp av
minstevannføring lik pålegget i gjeldende konsesjon til Marine Harvest, dvs. 600 l/s i perioden 01.05.
til 31.10. og 250 l/s resten av året.
NVE bemerker at tallene for middelvannføring og lavvannføringer som ble lagt til grunn ved vurderingen av Marine Harvest sin søknad samsvarer med det hydrologiske grunnlaget for den opprinnelige søknaden om bygging av Håfoss kraftverk. De nye vannføringstallene skiller seg noe fra det som er beregnet tidligere, men forskjellen er liten.
Etter siste justering av planen søkes det nå om en slukeevne i kraftverket omtrent tilsvarende
opprinnelig søknad. Forholdet mellom maksimal slukeevne og beregnet middelvannføring er akkurat det samme etter nye hydrologiske beregninger og noe økt omsøkt slukeevne. Maksimal slukeevne tilsvarer 180 % av middelvannføringen. Med planlagt maksimal slukeevne, minste driftsvannføring og slipp av minstevannføring oppgis det i den opprinnelige søknaden at ca 40 % av det årlige tilsiget vil gå forbi kraftverksinntaket. Volummessig vil det meste av dette komme i flomperioder. I den opprinnelige søknaden er det beregnet at det vil være flomoverløp forbi inntaket i ca 40 dager i et middelår, med 1977 som eksempel. De største flomvannføringene blir i liten grad påvirket av utbyggingen.
Virkninger av reguleringen
Ut fra innspillene i høringsrunden foreslår SKL at tillatt reguleringshøyde settes til 0,5 m i tiden 01.06 – 01.09 og 1,0 m resten av året. Mai og september er trukket inn i perioden med tillatt regulering på 1,0 m fordi tilsiget ofte er stort i disse periodene. Da kan det være ønskelig å ha en viss mulighet for flomdemping i magasinet. SKL er ellers åpne for at reguleringen ikke nødvendigvis må skje ved senkning, men at den også kan gjennomføres ved heving eller en kombinasjon av heving og senkning.
SKL har også fått utarbeidet et notat som vurderer naturlige vannstandsvariasjoner i Rullestadvatnet.
Vurderingene er gjort ut fra et vannstandsmerke som var i drift i perioden 1967-1981.
Normalvannstanden er her definert til å være 97,0 moh og ikke 96,5 moh, som er utgangspunktet i den opprinnelige søknaden om utbygging. Etter justeringene av prosjektet ligger det derfor nå inne at HRV settes til kote 97,0, mens LRV settes til kote 96,0. Ut fra en normalvannstand på 97,0 moh har en funnet at middels flomvannstand i Rullestadvatnet er omtrent 99,0 moh. Statistisk må en regne med en flomvannstand på 99,3 moh hvert 5. år. SKL sine egne analyser viser at en må regne med at
vannstanden i Rullestadvatnet er 98,0 moh eller mer i 44 dager pr. år. SKL mener at den omsøkte reguleringen ligger innenfor normalt forekommende vannstandsvariasjoner.
NVE anser også at det omsøkte reguleringsintervallet er godt innenfor det en må regne som normale vannstandsvariasjoner i Rullestadvatnet. Vannstandsvariasjonene i Rullestadvatnet er imidlertid primært knyttet til flomepisoder hvor vannstanden blir høyere enn medianvannstanden. Det har ikke vært registrert vannstander som er lavere enn ca kote 96,5, eller ca 0,5 m under medianvannstanden.
Med en regulering ved senkning på 1 m vil vannstanden altså kunne senkes inntil 0,5 m mer enn hva
man kan regne som normalt. En regulering ved senkning på 0,5 m vil være innenfor det en må regne som normal lavvannstand.
Magasinet i Rullestadvatnet vil ikke vil bli et reguleringsmagasin i tradisjonell forstand, med mulighet til å regulere vannføringen over sesongen eller året. Til det er magasinvolumet og
reguleringskapasiteten altfor liten. Magasinet vil kun gi mulighet til å justere avløpet over noen dager, av og til bare timer.
Også etter en regulering vil det primært være tilsigsforholdene som styrer vannstanden i
Rullestadvatnet. Kraftverket vil i stor grad måtte kjøre i takt med tilsiget og magasinet vil i hovedsak fungere som et dempingsmagasin. Magasinet vil ligge jevnt med en vannstand nær LRV mellom flomepisodene for å ha noe ledig kapasitet til å dempe flomtoppene. I perioder når tilsiget blir lavere enn minste driftsvannføring vil kraftverket kunne kjøres inntil vannstanden i Rullestadvatnet nærmer seg LRV. Noen ganger må kraftverket da stanses, mens andre ganger vil nye nedbørepisoder fylle magasinet slik at det ikke blir nødvendig å stanse kraftverket.
I utgangspunktet kan det synes som om reguleringen av Rullestadvatnet tidvis gir mulighet til å effektkjøre kraftverket i større eller mindre grad, dvs. daglig start og stopp av kraftverket. Et
tilleggsnotat av 29.09.2014 som SKL har kommet med, tyder imidlertid på at kjøring av kraftverket i hovedsak vil følge samme mønster som naturlig tilsig. Eksemplene i notatet viser kun en enkel sammenheng mellom tilsig og kraftverksdrift og har ikke tatt opp i seg noen bevisst driftsstrategi.
NVE mener likevel det er en indikasjon på at handlingsrommet for å effektkjøre Håfoss kraftverk i realiteten er lite.
NVE har gjort noen enkle beregninger som tyder på det samme. Når kraftverket er i drift vil det trolig bli kjørt på beste virkningsgrad så langt som mulig, dvs. ca 10-12 m3/s. Eksempelvis vil det ta ca et døgn å tappe magasinet helt ned til LRV dersom tilsiget er 1 m3/s og kraftverket kjøres på beste virkningsgrad, samtidig som det slippes minstevannføring i samme størrelsesorden som gjeldene pålegg for Marine Harvest. Dersom kraftverket deretter står mens magasinet fylles helt opp vil det ta ca 12 døgn før magasinet er fullt igjen. Dersom kraftverket kjøres på full effekt vil det kun ta et halvt døgn å tømme magasinet og vannstanden i Rullestadvatnet vil synke med ca 8 cm i timen.
Vannbehovet i settefiskanlegget til Marine Harvest vil også ha betydning for den praktiske
reguleringen av Rullestadvatnet, spesielt i perioder med lavt tilsig. Marine Harvest har tillatelse til å ta ut inntil 10 m3/min, d.v.s. ca 170 l/s. I tillegg er gjeldende pålegg at det skal slippes 600 l/s om
sommeren og 250 l/s om vinteren. Om sommeren vil minstevannføring + maksimalt vannuttak for settefiskanlegget utgjøre ca 770 l/s. Om vinteren vil det utgjøre ca 420 l/s. Dette er større enn 5- persentilene både for sommer og vinter (hhv. 720 l/s og 360 l/s). Det må alltid være en buffer i magasinet som sikrer settefiskanlegget nødvendig vannforsyning til enhver tid. Magasinet vil derfor i praksis sjelden bli tappet helt ned til LRV. Det vil kun skje i perioder når tilsiget er lavere enn minstevannføring + vannforbruk i settefiskanlegget. Underskridelse av LRV vil være brudd på konsesjonsvilkårene.
Reguleringen av Rullestadvatnet vil medføre mindre flomoverløp enn i uregulert tilstand. Det vil ikke være resttilsig av betydning nedstrøms inntaket. På strekningen mellom inntak og utløp av kraftverket vil det således kun gå minstevannføring i deler av året. Nedstrøms kraftverket vil vannføringen variere mellom kun minstevannføring når kraftverket står på grunn av lavt tilsig og minstevannføring + driftsvannføring og eventuelt flomoverløp når kraftverket går. SKL har gått ut ifra en
minstevannføring på 250 l/s om vinteren og 600 l/s om sommeren. Minste driftsvannføring etter gjeldende plan er 5,5 m3/s og maksimal slukeevne er 18,4 m3/s. Ved oppstart av kraftverket etter en
