Bo kommune
Styre/r åd/utval Kommunest ret
Motedato 18.09.20 17
Saknr 84/17 Saksansvarleg: Vidar Lofthus Arki v:
K2 - S 11Arkivsaknr. :
16/ 1756Regulering av Seljordsvatnet - kommentarar til innspel til revisjonsdokument.
Rådmannen t ilrår:
Bø kommune opprett held vedt aket i kommunestyresak 138/ 16. Ein kan ikkj e sj a at det har korne inn argument i innspela t il NVE so m end rar dett e.
18.09.2017 Kommunestyret Behandling:
Samr yst es.
K- 84/17Vedtak:
Vedt ak:
Bø kommune opprett held vedt aket i kommun est yre sak 138/ 16. Ein kan ikkje sj a at det har ko rne inn argument i innspela t il NVE som endrar dett e.
Bakgrunn for saka:
Revisj on av reguleringsf øresegnene for Selj ordsvat net er under arbeid i NVE. Saka har vare ut e på ei brei høyring, og t ek for seg innspel frå høringsinnst ansane.
Saksomt ale:
Bø ko mmune fe kk i 1944 konsesj o n f or a regulere Seljordsvat net i samband med
kraft produksj on. 11952 blei manøvreringsreglement et endra og i 1980 blei det mont re ei klappeluke i ut løpet av vat net som i hovudsak har som ma a regulere minst evassføringa i Bø elva. M ålet med konsesj oenen var a sikre ei minst avssf@ring i elva på min 4,5 m3/ s.
Ko munnest yre gj orde fyljande vedt ak i sak 138/ 16. Det t e vedt aket blei sendt NVE og danna
grun nalg for innspelet t il kommunen:
Bø kom m une ynskj er ikkje ei endring av reguleringsreglement f or damlukaiSelj ordsvatnet av f ylj ande grunnar :
1. Biologisk m an gf ald,
fris k,
frilu ftsaktiv ite tar og landbruk f ar tilstrekkeleg tilf r s elav vatnvia
m instevassfri n ga.2. Det vil ha m arginal avgj ersle m ed tanke på ein flaumsituasj oniSefj ordsvatnet.
3.Alle restriks j on ar som blir lag t på bruken av m agasine t kan f å negative konsekvensar f or kraftproduksj onen.
Det har korne 14 innspel t il NVE på høyring. lnnspela t ek for seg både milj øaspekt et, vurderingar av fl aumsit ausj onar og landbrukst ekniske forhold.
Vi har gått gj ennom innspela som har kame inn, men kan ikkj e sj å at det har inn merknader som end rar Bø kommune sit grunnlag for komm unest yret s vedt ak i sak 138/ 16. Vurderin g a av innspela fr å andre int erssent ar ligg som vedlegg t il denne saka.
Vedlegg:
02 .01.20 17 30.08.20 17
Hoyringsuttale. Endrin g av reguleringsreglement for regulering av Selj ordsvatnet.
Regulering av Selj ordsvatnet
328724
360731
Regule ring av Seljordsvat net - komment arer t il innspill t il Revisjonsdokumentet
1. Generelt
Komment arene nedenfor er skrevet i samme r ekkefølge so m utt alelsene so m er gj engit t i oversendelsen fra NVE, f ørst en kort gj engivelse av det vikt igst e av in nholdet i ut talelsen, derett er regulant ens kom ment ar.
2. Vin j e kommune
Kom munens utt alelse ref ererer både t il Sundsbarm- og Seljordsvatnre gulering en e men synes ut elukken de
a
gjelde Sundsbarm reguleringen. Kom munen har ingen merknad ert il rev isj on av noen av reguleringene.
3. Selj ord kommune
Kommunens ut t alelse:
Ko mmunens ut t alelse gj elder primaer t Sun dsbarm regulering en .
Reguleringen av Selj ordsvat net - utført senking pa 0,5 m mot 1,0 m (9,0mill. m?) i konsesj onen - og bet ydningen magasinet idag har for oppret t holdelse av minst evassføringen i B elva, beskrives. M ange camp ingplasser er ut sat t for oversv m melse underflom, men en ut videlse av utlp etforAk e av led ningskapasit et en og vannstanden kan få uheldige konsekvenser nedst røms Seljordsvat net.
Det kreves en grundig hydrologisk ut redning av ut løpet av Seljordsvatnet og at det gj ennom føres en befa ring i o mrådet sam me med akt uelle inst anser.
Kom ment ar:
Kravet o m en hyd rologisk ut redning er beskrevet og vurd ert i revisj onsdokument et ,
kapitt el 11.3, hvor det fo relå t ilsvarende krav som i ko m munens ut talelse. Konklusj onen basert på de målingene og beregningene som er ut ført, er at reguleringen av Selj ord svatnet ikke har hatt
nevneverdig bet ydningforvannst an deniflomsit uasj o ner. Reguleri ngen er utf@rt ved senki ng, 0g bestem mende snitt iut løpet av vannet er ikke endret.
r s aken til h@ye vanns t and er syn es a vaere mer nedb@r en del
r.
4. B kommune
Kommunens utt alelse:
Kommunen refererer en del fa kta om reguleringen og gj engir ko nklusj o nen fra revisj onsdokument et.
Kommunen ønsker ingen endring av reguleringsreglement et begrunnet ut fra:
• Biologisk mangfold, fisk,fril uft saktivit eter og landb ruk
far
tilstr ekkelig tilf rsel av vann via minst evassf aring skrav et• En endring vil bare ha marginal betydning for flo mvannst anden i Selj ordsvat net
• Alle restri ksj oner som blir lagt på bruken av magasinet, vrifånegat ive konsekvenser for kraft produksj onen
5. Fylkesmannen i Telemark
Ut talelse:
Reguleringenvilha bet ydning for nat ur- og milj i nt eressen e bade oppstrm s og nedstr@ms Selj ord svatnet. Det er av st or bet ydning for biologien i B elva at alle forhold knytt et t il reguleringen blir vurdert med hensyn på st orørret , laks og elvemusling, og at minste- vassføringen sikres minst på dagens nivå.
Sundsbarm reguleringen og regulering av Selj ordsvatnet ma vurderes samlet og sees i sammenheng med viktige miljv erni n t eresser i B elva. Fyfke smannen st ot t er kravet fra Selj ord kommune om a st yrke kunnskapsgrunnlaget med vekt på kartlegging av flommer og klimat ilpassing generelt.
Kommentar:
Det vises t il komment ar t il Selj ord kommunes utt alelse vedrørende vannstanden i Selj ords- vat net . Hvilke utre dninger som event uelt br gj ennom fr e s for a st yrke kunnskapsgrunnlaget, forut set tes avklart gjennom den videre behandlingen av saken.
6. Telemark fylkeskommune - kult urarv
Ut talelse:
Det ble ikke gj ennomført arkeologiske undersøkelser i forbindelse med konsesj onssaken opprinnelig. Det anbefales at dett e gjøres nå i forbindelse med revisj onen forut satt at Riksant ikvaren finner at revisj onen faller inn under ordningen med sektoravgift.
Komment ar:
Utt alelsen er avgit t for Sundsbarm og Selj ordvat net samlet. For reguleringen av
Selj ordsvatnet ant as det ikke a vaere akt uelt med slike registreringer siden det t e er en ren senking.
7. Telemark fylkeskommune - areal og t ransport
Utt alelse:
Generelt for Sundsbarm - og Seljordsvatnet blir det bedt om at :
• Ytt erligere undersøkelser og vurderinger gj ennomføres
• Det t as hensyn til vikt ige allmenne int eresser
• Konkret e ti lt ak for bedring av milj f orholdene ut f@res Kommentar:
Se kommentarer foran; det forut sett es for øvrig at ut t alelsen primært har betydning for Sundsbarmregutering en .
8. M idtre Telemark vannområde
Utt alelse:
Vannområdet peker riktig på at det ikke har noen virkning på høye vannstander a apne klappeluka siden best emmende snitt ligger ved Hagadrag l slike sit uasj oner.
Det underst rekes at det er svært vikt ig at det slippes nok vann om høst en når laksen går opp forg yte.
For
a
unnga skader på t urist inst allasj oner, bør disse inst allasj onene flyt t es lenger opp fra vannet.En k t regulering kan medfr e ulemper med erosjonog endre det biologiske mangfoldet i st randsonen som igj en kan føre t il endringer i fiskesamf unnene på grunn av endret
næringst ilgang. Det er også svært vikti g
a
ikke endre manøvreringen slik at det blir vanskelig for r ret ena
na gyteområdene i elva nedenfor.Komment ar:
Med «k t regulering» ant as ment endret, mer aktiv regulering enn I dag. For vr ig er regulant en enigiVannområdet s vurderinger.
9. Norsk Maritimt M useum, NM M
Utt alelse:
Selj ordsvat net s rolleikult urhist orisk sammenheng beskrives. Det er et pot ensial for hit t il ukj ent e kult urminner under HRV,
NMM anbefaler nye regist reringer som grunnlag for a vurdere om det f innes flere lokalit eter som må sikres.
Komment ar:
Reguleringen av Selj ordsvat net foregår ved senking fra nat urlig vannstand. Det er derfor ikke demmet ned arealer som ligger «under HRV».
10. Kviteseid Jeger- og Fiskerforening
Utt alelse:
Foreningen refererer dat a for Dalaai, Morgedalsai og Oft eåi og underst reker verneverdiene knyt tet t il vassdragene. Videre er lagt ved t idligere høringsut t alelser vedrørende
konsesj onssøknadene for Herrefoss og Nye Oterholtfoss og hr i ng sut t alse fra Kvit eseid kommune vedrørende revisj on av Sun dsbarmr e guleringen .
Komment ar:
Vi kan ikke se at de vurderingene og det mat erialet som er lagt fram, konkret angår revisj on av reguleringen av Selj ordsvat net.
11. B Fiskelag
Utt alelse:
Fiskelaget refererer reguleringsbestemmelsene og den utf ørt e reguleringen på 0,5 m.
Fiskelaget mener at reguleringsanlegget bør bygges om t il 1,0 m senking slik t illat elsen gir anledning t il. Dermed vi! det være mulig a t appe minst evassføringen på 4,5 m3/ s på en lavere
vannstand enn i dag, noe som igj en reduserer tapp ingen fra Sundsbarmvatnet it r r e perioder nar Selj ord svatnet er nedtapp et. Under disse forh oldene t appes i da bare 4,0 m?/ s.
AIie konsesj onssakene bør nå behandles under ett slik at hele vassdraget sees i sammenheng.
Komment ar:
Fiskelaget har rett iat dersom den konsederte reguleringen på 1,0 m senking hadde vært ut ført, ville det ha vært et st ørre magasin a t appe minst evassføring fra slik at Sundsbarm kunne ha ventet lenger med sin t apping. Det kan imidlert id hende at den opprinnelige t illat elsen ikke gj elder lenger ett er så lang t id med dagens reguleringsregime.
Hvordan konsesj onsbehandlingen av de søknadene som nå foreligger, skal være, må t as st andpunkt t il av NVE.
12. Telemark Bondelag
Utt alelse:
Bondelaget mener det er blit t høyere vassf øring og vannst and i B elva en n t idligere. Dett e er negat ivt for j ordbruksarealene på grunn av dårligere drenering. Den høyere vannst anden syn es a ha sammenheng med kj øringen av Sundsbarm kraftverk.
Det br ut arbeides grun dige analyser som viser hvordan kjri ngen av Sundsbarm pavirker vannst anden i B elva.
Komment ar:
Ut t alelsen angår primært Sundsbarmreguleringen. Tappingen fra Selj ordsvat net henger sammen med hvordan Sundsbarm kj r e r og hensynet ti l minst evassf ringskravet . Det vil dessut en kunne være høyt, uregulerbart overløp fra Seljordsvat net nar magasinet er f ullt selv om Sundsbarm kraft verk står.
13. Nat urvernforbundet i Telemark
Utt alelse:
Utt alelsen angårprimaer t Sundsbarmregulering ens virkn inger i vassdraget , særlig konsekvensene for st orauren.
Sp@rsmalet om problemer pa grunn av reguleringen i Seljordsvatnet anses f rst og fremst som en sak for reiselivsint eressene rundt vannet .
14. Bjørg Irene Abrahamsen
Utt alelse:
Utt alelsen gj elder hytt e ved Seljord svatnet som ved vannst ander kot e 117,43 og høyere f år vann inn. Stat ist ikk fr a NVE viser at gj ennomsnittlig vannst and syne s a ha økt fra midten av 90-t allet. Dersom Iuka blir åpnet ved en best emt vannst and og holdes åpen innt il
vannst anden når et git t, nedre nivå før den st enges, vil problemene kunne avhj elpes.
Det stil es spprsmal ved om man ikke kan apne luka i god t id og kj re ut mer vann nar flomvarslene foreligger slik at skader unngås.
Det vises også til konsesj onærens plikt er ti l a t reffe t ilt ak f or a avhj elpe ulemper ved reguleringen.
Kommentar:
I revisj onsdokument et, figur 9, er sammenhengen mellom vannstand og vassføring ut av vat net med og ut en åpen luke vist. Det går fram at fra vannst ander rundt kot e 116,70,
alt s a
betydelig lavere enn skadevannst anden innsenderen refererer, spiller det lit en rolle for vannst anden om Iuka er stengt eller åpen.
Det vil dessut en væreist rid med manøvreringsreglement et å åpne Iuka over en best emt vannst and fordi:
«---- Avstengningsinn ret ningeneit appekanalen skal holdes st engt i hy vannsperiodene---«.
Skagerak Energi har gj ennomført en omfat tende analyse av t ilgjengelige vassf ørings- og vannst andsregist reringer. Hovedkonklusj onen når det gj elder reguleringen av Seljord svatnet , er at reguleringen ikke har hatt nevneverdig betydning for vannst anden. Så lenge
reguleringen foregår ved senking, og avløpskapasit et en gj ennom best emmende snitt iut løpet av vannet ikke er redusert, vil ikke reguleringen ha bidratt ti l
a
k e flomvannst andene.r saken ti l h@ye vannst anderslik det kan oppleves, syn es snarere
