Kurs i Trygdemedisin

(1)

«TILBAKE TIL ARBEID, TROSS SYKDOM. HVA HJELPER ?»

Kurs i Trygdemedisin Olavsgaard, 20.03.19

Hilde Nitteberg Teige Avdelingsoverlege

Hernes Institutt

20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 1

(2)

HERNES INSTITUTT

Spesialisert rehabilitering med arbeid som mål i 65 år

Virkemidler: Arbeidsfokusert Kognitiv adferdsrettet tilnærming, arbeidsfokusert tilpasset trening, praktisk arbeidstrening og tiltak rettet mot

arbeidsplass og NAV i en integrert og samtidig prosess.

Individuell tilnærming og individuelt bestemt oppholdstid

HSØ er oppdragsgiver, men landsdekkende funksjon 50 sengeplasser

(3)

MÅLGRUPPE:

Langvarige muskel/skjelettlidelser/ lettere psykiske lidelser.

Arbeidsdeltakelse er en utfordring. ( Ikke kommet seg inn i arbeidslivet, sykmeldte, AAP, uføre som vil tilbake i arbeid)

Lite formell utdanning/ Bakgrunn fra praktiske yrker eller fysisk belastende yrker.

Behov for sammensatte og samtidige intervensjoner over tid.

Det skal ikke være kontraindikasjoner mot trening

Vi tar ikke inn folk med pågående rusproblematikk eller tung psykiatri.

Pasientene må være selvhjulpne.

Pasientene må kunne kommunisere.

(4)

HVA HJELPER (Kroniske Mskj-lidelser) BEST DOKUMENTERT

Multidisiplinær, kognitiv adferdsrettet tilnærming hjelper

Tilpasset fysisk aktivitet hjelper

En kombinasjon av Riktig klinisk håndtering, et rehabiliteringsprogram og organisatoriske

tilpasninger på arbeidsplassen bidrar til å redusere sykefraværet mer enn de enkelte

elementene. (Losiel,Lemaire,Poitras, Durand,Champagne, Stock et al.2002)

Kognitiv adferdsterapi, gradert fysisk aktivitet og tiltak

hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og helsevesen samarbeider er effektivt m.h.t.

nedsatt sykefravær. ( Magnus Odeen, UiB,2013)

(5)

Cochrane review (van Vilsteren, van Oostrom et al. 2015

- Intervensjoner som koordinerer fastlege, spesialisthelsetjenesten, arbeidsplass og

velferdssystemet, har vært effektivt i å hjelpe sykmeldte tilbake til arbeid.

(6)

Helsetilstand

Kroppsfunksjoner

Kroppsstrukturer Aktivitet

Deltakelse

Miljøfaktorer Personlige faktorer

ICF

International classification of functioning, disability and health.

RESSURSER PROBLEMER

(7)

T

Loisel m.fl. 2005

(8)

Hva er det med tenkningen hos disse og deres hjelpere som gjør deltakelse mulig….på tross av?

(9)

HVA MED ALLE

DE SYKMELDTE OG DERES

HJELPERE?

_20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 9

(10)

DIAGNOSEN ER:

SYKEFRAVÆR

SPØRSMÅLET ER:

HVA HINDRER OG HVA

FREMMER

(11)

20.03,19

ORKER IKKE MER…..

SYKEFRAVÆR ER IKKE SYKDOM

Hilde Nitteberg Teige 11

(12)

ARBEIDSLIVETS KRAV

(13)

KOMPETANSE OM ARBEIDSLIVET

Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Sykefraværsforskning

Inkluderings/ekskluderingsmekanismer Arbeidsgiveres rekrutteringsadferd

Hvordan øke arbeidssøkers ansettelsesmuligheter

Hvordan påvirke arbeidsgivers rekrutteringspraksis

Karriereveiledning

Gjeldende lovverk for arbeidslivet

(14)

SAMTIDIGHETEN

(15)

Er arbeid bra for helse og velvære?

Waddel og Burton 2006

En oppsummering for engelske helsemyndigheter

Syke og personer med funksjonsnedsettelse bør gis bistand til å få eller beholde arbeid fordi det:

- Virker terapeutisk, helende og rehabiliterende

- Gir bedre helse og reduserer sannsynligheten for varige funksjonsnedsettelser - Forbedrer livskvalitet og velvære

- Og arbeidsledige gjenvinner helse når de får seg jobb

(16)

«

Good work protects health»

Dame Carol Black and David Frost. (Health at work- an independent

Review of sickness absence CBE nov. 2011)

(17)

20.03,19

ARBEID SOM HELSE

Marie Jahoda, 1958

INNTEKT STRUKTUR SOSIALT

FELLESSKAP

MENING SELVFØLELSE

AKTIVITET

(18)

«Eployment is one of the main drivers of social gradients

in physical and mental health and mortality»

Waddel, Burton & Kendall ( Vocational Rehabilitation. What works,

for whom and when? 2008)

(19)

Det å presse seg på jobb dersom helsa er dårlig, kan øke risiko for depresjon.

Dårlige arbeidsforhold eller dårlige relasjoner til kolleger og

arbeidsgiver, kan påvirke helsa negativt, hvis retur skjer for tidlig eller det ikke gjøres tiltak for å bedre disse forholdene.

Conway m.fl. 2014

(20)

KREFT ? ME ? FIBROMYALGI ?

DIAGNOSEN

SYKDOM/SOSIALE UTFORDRINGER

(21)

«En sosialmedisiner, etter min

forstand, vil ikke være i stand til å finne noen sykdom, skade,

funksjonshemming el.

utviklingshemming hvor sosiale

forhold i bredere forstand ikke spiller en rolle.»

KARL EVANG

(22)

(23)

1. Alle lidelser er sammensatte

2. Tilstanden og dens diagnose må sees i sammenheng med livssituasjonen 3. Livssituasjonen spiller større rolle enn tilstanden- i forståelsen av pasienten

må tilstanden underordnes livssituasjonen.

4. Et ensidig kroppslig fokus på tilstand medfører at man går glipp av problemene i pasientens livssituasjon.

5. Våre tanker om og holdninger til vår tilstand er oftest det største problemet.

6. Pasientens reaksjon på tilstanden bestemmer tilstandens alvorlighetsgrad.

7. Negative forventninger er alle tilstanders opphav.

8. Når diagnosen er stilt, trenger vi den ikke lenger. Diagnosen kan oftest ikke brukes som grunnlag i behandlingen.

9. En rent symptomorientert behandling fører ikke fram ved sammensatte lidelser.

10. Det finnes ikke spesifikke behandlinger for uspesifikke lidelser.

10 HELSEPOSTULATER OM SAMMENSATTE LIDELSER

Peer Staff og Hans M. Nordahl

(24)

ØKT RISIKO FOR LANGVARIG SYKEFRAVÆR VED MUSKEL/SKJELETTLIDELSER

- Mangel på kontroll og innflytelse på eget arbeid - Dårlig sosial støtte.

- Økt risiko hvis arbeidet er fysisk krevende

- Arbeidsrelaterte problemer (lav trivsel/tidspress f.eks.) - Manuelt arbeid

- Pessimistiske holdninger/overbevisninger - Frykt/unngåelsesadferd

- Individfaktorer som angst, depresjon, smerteadferd egenvurdering av helse og livsstilsfaktorer.

- Emosjonelle problemer

- Dårlig egenvurdering av prognose - Lav sosioøkonomisk status

- Innvandrer

OMGIVELSES- FAKTORER

SOSIALE FAKTORER

(25)

Nadine Foster KEELE university

«Start-Back tool»

(26)

Hernes Institutt´s målgruppe.

(27)

20.03,19

VITENSKAPSMANNEN ER I ARBEID

PÅ TROSS AV……

Hva om han var:

ufaglært, dyslektiker,

tungarbeider….

Ville han da vært i jobb?

(28)

Størst risiko for

langtidssykefravær og uføretrygd

Lite langtidssykefravær og uføretrygding

Mest arbeids/og helsebelastning Tungt ,manuelt arbeid,

Ensidig arbeidsbelastninger

Lite fysiske belastninger Mindre helsebelastninger Lite kontroll over egen

arbeidssituasjon Lite handlingsfrihet

Stor selvstendighet i arbeid Stor handlingsfrihet

Få valgmulighet i arbeidslivet når helsa svikter.

Mange valgmuligheter i

(29)

SOSIAL ULIKHET I HELSE, REFERANSER:

The Marmot rewiev. Fair Society, Healthy Lives, 2010 Life Gets Under Your Skin, Professor Mel Bartley, 2012

Utjevne helseforskjeller gjennom en generasjon, Commission on Determinants of Health.

The Solid Facts, Social Determinants of Health. Wilkinson and Marmot, WHO Sosioøkonomiske ulikheter i helse, teorier og forklaringer, Elstad,2005

Sosial ulikhet i helse. En faktarapport, Folkehelseinstituttet 2007 Arbeid, helse og sosial ulikhet, Helsedirektoratet 2010

Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge, Helsedirektoratet Sosial Ulikhet i helse, en norsk kunnskapsoversikt, HIOA 2014

Oppfølging av sykmeldte- fungerer dagens regime? Solveig Osborg Ose , SINTEF, 2013 Muskel/skjelettsmerter er sosialt svært skjevfordelt. Korsryggsmerter er dobbelt så vanlig blant ufaglærte som overordnede arbeidstakere. (Sivesind Mehlum, 2009)

(30)

Sykmeldingslengde

% sykmeldte

100%

50%

25%

10%

2 4 6-12uker

INNSATS!!!!

(31)

«Arbeidsrettet rehabilitering- tidlig intervensjon ikke nødvendigvis bedre

.»

Hvilken type rehabilitering som gis, er viktigere enn når den gis

Lene Aasdahl og Marius Steiro Fimland

Tidsskrift for den norske legeforening, 4/2019

(32)

Helsetilstand

Kroppsfunksjoner

Kroppsstrukturer Aktivitet

Deltakelse

Miljøfaktorer Personlige faktorer

ICF

RESSURSER PROBLEMER

(33)

20.03,19

ARBEIDSEVNE- DIAGNOSTIKK

?

HELSE- TILSTAND KROPPS

FUNKSJON AKTIVITET

DELTAKELSE PERS.

FAKTORER MILJØ

FAKTORER

*Uspesifisert rygglidelse

*Angsttilstand

*Depressiv tilstand

*Kondis lav

*Bevegelighet dårlig

*Initiativ lavt o.s.v

*Vansker sitte lenge stå lenge tunge løft bøyd stilling o.s.v.

*Sykmeldt snart 3 år

*Sosialt isolert o.s.v

*Ingen utdanning

*Dyslektiker

*Overyter

*Uhensikts- messig tenkning o.s.v

*Problemer hjemme

*Lite støtte på jobb

*Tungt arbeid

*Problem NAV o.s.v.

Alt som virker Alt man

klarer Alt man er

med på Positive

egenskaper, ferdigheter God støtte

Gode hjelpere

+

-

Det friske

(34)

RESULTAT AV KARTLEGGING AV SYKEFRAVÆRET:

HINDRINGER FOR ARBEIDSDELTAKELSE:

- HVA KAN VI JOBBE MED?

- PRIORITERING.

- HVEM GJØR HVA?

- SAMTIDIGHET

RESSURSER I FORHOLD TIL ARBEIDSDELTAKELSE

- HVA KAN BRUKES FOR Å OVERKOMME HINDRINGENE?

KONTINUERLIG EVALUERING OG JUSTERING AV MÅL

TVERRFAGLIG OG TVERRSEKTORIELT

(35)

20.03,19

Smerte

Fare Redd

Unngåelse Dårlig funksjon Sykmeldt

Uforutsigbart Begrenset

Påvirke tenkning Trygge

P

Adferds- Forsøk

A

Oppbygging F Ressurs-

orientering Diagnostikk Behandling

H

Hjelp til økonomi Arbeidsplassbesøk M

Attføringsbistand Handlingsplan

Hensiktsmessig tenkning Trygghet

Mestring

Bedret funksjon

Forutsigbarhet Deltakelse Ressurs

Kontroll

REHABILITERINGSPROSESS

(36)

PASIENTENS ENDRINGSPROSESS

IKKE PARAT

OVERVEIELSE

BESLUTNING GJENNOMFØRING

VEDLIKEHOLD

(37)

BEGRIPELIG

(38)

SAMTALER OG VEILEDNING

KARRIEREVEILEDNING

(39)

SMERTEFORSTÅELSEN

Katastrofetanker GRUBLING

Hvorfor ?

TENKTE KONSEKVENSER

Begrensninger i funksjon, aktivitet og deltakelse

TENKTE MULIGHETER FOR EGNE LØSNINGER

Individets handlingsrom (evner, alder, kompetanse, endringsferdigheter o.s.v.)

TENKTE MULIGHETER FOR LØSNINGER

I OMGIVELSENE

Arbeidslivets inkluderingsevne

Velferdssystemets og helsevesenets muligheter og begrensninger

Familie o.s.v.

20.03,19

Virkelige problemer Løsninger

Tenkte problemer, Bekymring/grubling Negative forventninger

Kognitiv terapi

TANKER

(40)

NOEN LÆRER BEST PÅ DENNE MÅTEN…

MENS ANDRE LÆRER BEST PÅ DENNE MÅTEN.

( PRAKTISK ARBEIDSTRENING)

KLINISK PRAKSIS:

(41)

20.03,19

ADFERDSTRENING

ADFERDSOBSERVASJON

(42)

TILPASSET TRENING

(43)

20.03,19

TRENING MED ARBEIDSRETTET HENSIKT KLINISK PRAKSIS:

EN IDRETTSUTØVER MÅ TRENE FOR Å KLARE SPESIFIKKE ARBEIDSOPPGAVER

DET MÅ OGSÅ EN KROPPSARBEIDER

(44)

”FRISKE AKTIVITETER”

(45)

20.03,19

Trening er ikke lett for den som aldri har gjort det før

Trening er ikke lett for den som er utmattet av livsbelastninger

RÅD OM TRENING

(46)

ARBEIDSPLASSBESØK

ET DELTAKELSESPROBLEM I ARBEIDSLIVET

KAN ALDRI LØSES I HELSEVESENET.

DET MÅ LØSES

PÅ EN ARBEIDSPLASS!

Fokus på tilrettelegging:

Fysisk

Arbeidstid, tidskrav, tempo Rutiner/ funksjoner

Teknisk utstyr

Endring/ nye oppgaver

Opplæring/omskolering

(47)

ATTFØRINGSKONSULENTER

20.03,19

FINNE LØSNINGER SAMMEN MED PASIENT OG ARBEIDSLIV/NAV

(48)

KOMPETANSE OM VELFERDSSYSTEMET Lover og regler i NAV

Tiltaksapparatet i NAV

(49)

SAMTIDIGHET;

IKKE STAFETT

20.03,19

PASIENT NAV

HELSE- VESEN

ARBEIDS- LIV

KLINISK PRAKSIS:

SAMARBEID

(50)

NAV HELSE

PASIENT

PASIENT PASIENT

NAV HELSE

LØSNING ARBEID

LØSNING I ARBEID

?

(51)

20.03,19

SAMTIDIG INNSATS +FLINKE MUSIKERE,

+ENIGHET OM VALG AV MUSIKK

=GOD MUSIKK

(52)

TID TIL Å LÆRE ( VITE )

TID TIL Å VURDERE

TID TIL Å VELGE

TID TIL Å VÅGE

TID TIL Å ØVE

(53)

20.03,19

LOKAL FORANKRING OPPFØLGING

(54)

”JEG KLARTE DET…”

Jeg unner deg dette!

Så bra!!

-Interesse, -Passe stor

utfordring -Få tillit

God personal-

politikk

SOSIAL STØTTE

(55)

- Gjennomsnittsalder: De siste 5 årene: fra 42-48 - Like mye menn og kvinner

- Gjennomsnittlig sykmeldingstid før innleggelse er de siste 5 årene 15-17 mnd.

- Utdannelsesnivå: ufaglært eller med fagbrev. Noen få sykepleiere med fysisk krevende, tungt pleiearbeid.

- Stor andel med lærevansker.

- Individuelt tilpasset oppholdstid, vanligvis fra 4-10 uker.

- Arbeidsdeltakelse vurderes ved innkomst, ved utreise, 6 og 12 mnd. etter utreise - I 2018 svarte 76% av pasientene etter 6 mnd, 71% etter 12 mnd.

(56)

6mnd 12mnd

Samme arbeidsgiver med samme oppgaver……….. 35% 36%

Samme arbeidsgiver med nye oppgaver……….. 8% 9%

Ny arbeidsgiver……….. 11% 9%

Registrert/friskmeldt som arbeidssøker……….. 1% 2%

Venter på tiltak i regi av NAV/tiltaksarrangør………….. 11% 11%

Er i tiltak i regi av NAV/ tiltaksarrangør………. 19% 14%

Søkt eller fått innvilget uføretrygd……… 15% 16%

Friskmeldingsstatus: 100% friskmeldt………... 30% 42%

Gradert friskmeldt……….. 24% 19%

(Her blir ikke summen 100% fordi en del tidligere pasienter mottar AAP og/elle uførestønad.)

(57)

Har oppholdet på HI påvirket:

6mnd 12mnd At du klarte å fortsette i arbeidslivet 51,6% 54,3%

At du fikk avklart arbeidsevne 26,6% 25,7%

At du er mer fysisk aktiv i dag enn før oppholdet 64% 59,5%

At du opplever en bedring av generell livskvalitet 71,55% 73,3%

Vil du anbefale HI til andre 93,77% 91,4%

(58)

SOKRATISK UTSPØRRING:

Man kommer lenger ved å undre seg over noe enn å belære

Dialog, ikke belæring

(59)

Jobbfokusert terapi

Kartlegg:

- Barrierer for tilbakevending til jobb - Tidligere yrkeserfaringer

- Problemer med ulike arbeidsoppgaver

Lage plan for tilbakevending via gradert sykmelding, eventuelt retur til annen jobb eller friskmelding til arbeidsformidling

Bruk jobbsituasjoner (Hos oss: Arbeidstrening, treningsaktiviteter, boformen, gruppedynamikken) som eksponeringstrening, uttesting av negative tanker, følelsesidentifisering, konfliktløsning og sosial trening.

Lag hjemmeoppgaver ( konkrete lekser å øve på)forbundet med opplevde barrierer for tilbakevending

(60)

Kartlegg sykmeldingens historikk

- Hva har du sagt på jobb, og hvem kan du betro deg til?

- Hvordan påvirker problemene arbeidsevnen?

- Hvilke arbeidsoppgaver er vanskelig å utføre?

- Er sykmeldingen forbundet med andre problemer enn helseproblemene?

- Hvis plagene var borte, vil du da forbli sykmeldt?

- Hadde du plager også før sykmeldingen startet?

- Hva frykter du kunne skje hvis du skulle returnere til arbeid, med gradert sykmelding, i løpet av en uke?

(61)

Utforsk holdninger

- Hvordan kan behandling påvirke jobbrelaterte forhold?

- Vil du bli sykere av å jobbe?

- Må man først bli frisk, eller få ro og hvile, for å komme tilbake?

- Er det mulig å være i arbeid uten å kunne yte maksimalt?

- Hva vil du selv tenke om kolleger som er på jobb uten å kunne yte sitt beste?

- Er du motivert for å vende tilbake til akkurat denne jobben?

- Hvis ikke, hva er din plan videre?

- Hva er dine forventninger til fremtidig jobbsituasjon?

- Hvor er du om ett år? Og om 10 år?

Hva betyr jobb for deg? Hva er det som er viktig med å være på jobb?

(62)

Ubehag og aversjon mot jobben

- Bruk «diamanten»-modellen for å belyse hvordan jobben påvirker tanker, følelser, kroppsreaksjoner, handlinger

- Bruk samtale om jobb som eksponeringstrening og utgangspunkt for problemløsning

- Bruk mentale forestillingsøvelser, som å gå inn i kantina, ha et møte med leder, eller treffe kolleger

- Utforsk tanker, følelser og kroppslige reaksjoner, og hendelser som utløser dem.

(63)

………..på jobben (se plagene konsekvent i relasjon til jobben)

- Du har lite energi nå, hvordan merker du det på jobben?

- Er det jobbsituasjoner der plagene er mindre?

- Hvilke plager hemmer deg mest på jobben?

- Hvordan kan jobben gi struktur og støtte?

- Det vi snakker om nå, på hvilken måte gjør det seg gjeldende på jobben?

Hjemmeoppgaver rettet mot barrierer for tilbakevending

(64)

Kartlegg jobbsituasjonen

- Er plagene tilstede uansett, eller varierer de?

- I så fall, hva konkret virker inn?

- Er det bedre sammen med noen kolleger?

- Er deler av dagen spesielt vanskelige, og hva kjennetegner dem?

- Gjør noen arbeidsoppgaver deg nedtrykt, anspent eller irritert, og er det andre som styrker selvtilliten?

(65)

Spør fram løsninger

- Hva gjør du på jobben de gangene du føler at du får gjort det du vil gjøre?

- Hvordan ville en god arbeidssituasjon være nå hvis du fikk bestemme selv?

- Hva er opplegget da, og hvem samarbeider du med?

- Hva skal til for at du skal komme dit?

- Hvordan kan vi innlemme dette i behandling og planen for tilbakevending?

(66)

Oppretthold fokus på jobb

- Ha tid til dialog om jobbrelaterte

hjemmeoppgaver (enten det gjelder fysisk funksjon eller hensiktsmessig tenkning)

- Drøft jobbrelaterte erfaringer pasienten har gjort seg

- Gå gjennom og evaluer plan for tilbakevending?

Hos oss gjøres erfaringene i institusjon. Da blir det ekstra viktig å relatere funksjon, aktivitet og kapasitet til den situasjonen pas. skal tilbake til.

(67)

UTFORDRINGER:

SYMPTOMORIENTERT HELSEVESEN OG DIAGNOSEORIENTERT NAV

ORKESTERET SLITER MED Å SPILLE MUSIKKEN SIN SAMTIDIG

FOR LITE ARBEIDSFORMIDLING I NAV/

TILTAKENE TREFFER IKKE DEM SOM TRENGER DET MEST

MANGEL PÅ ARBEIDSLIV FOR UFAGLÆRTE HØYE FORVENTNINGER I BEFOLKNINGEN KUNNSKAPSSAMFUNNET SLITER MED