4 Sikkerhet mot naturpåkjenninger

(1)

NOTAT RIG 01-REV 01

OPPDRAG Vestvang - Ask Gjerdrum DOKUMENTKODE 125000—RIG-NOT-01-rev01

EMNE Stabilitet TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Bunde Bygg AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger

KONTAKTPERSON Tor Berglid SAKSBEH Andreas Berger

KOPI Siv.ing Albert Ølnes ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk

Bygg & Infrastruktur

SAMMENDRAG

Notatet gir en vurdering av stabilitetsforholdene knyttet til utbygging av Vestvang (Maxbo—tomta)

For å sikre tilstrekkelig stabilitet i en mellomfase før hele området er bygd ut og ravinene gjenfylt, må det utføres stabiliserende tiltak. Dette kan gjøres ved at toppen av ravinene mot Vestvang avlastes 1 — 2 m, og at bekken legges i rør og at det legges ut en pukkstreng i bunnen av dalene.

Notatet er revidert mhp. endret fundamenteringsmetode for Vestvang

lnnhold

1 Innledning ... 2

2 Prosjekt ... 2

3 Grunnforhold, topografi ... 2

4 Sikkerhet mot naturpåkjenninger ... 3

4.1 Bakgrunn ... 3

4.2 TEK 10 § 7.2 Sikkerhet mot flom og stormflo ... 3

4.3 TEK 10 5 7.3 Sikkerhet mot skred ... 3

4.3.1 Tiltakskategori ... 3

4.3.2 Utredning av potensiell fare ... 4

4.3.3 Krav til sikkerhet ... 5

5 Vurdering av stabilitet ... 7

5.1 Problemstilling ... 7

5.2 Stabilitet ... , ... 8

5.3 Videre arbeider ... 9

6 Oppsummering, konklusjon ... 9

7 Referanser ... 10

8 Vedlegg ... 10

01 25.09.2014 Revidert mhp. endret fundamenteringsmetode for Vestvang Andrias Berger Odd Arne Fauskerud Andrea? Berger

00 19.05.2014 Utsendt Andreas Berger Odd Arne Fauskerud Andreas Berger

(2)

Vestvang - Ask Gjerdrum multiconsult.no Stabilitet

1 Innledning

Vi viser til mottatt materiale og møter.

Utbygger av området er Bunde Eiendom med Bunde Bygg som utførende entreprenør.

Multiconsult er engasjert som geoteknisk rådgiver ifm utbyggingen, og Siv.ing. Albert Ølnes er engasjert som uavhengig kontrollør / diskusjonspartner

Dette notatet omhandler utbygging av Vestvang – Maxbotomta.

2 Prosjekt

Bunde Eiendom planlegger en utbygging av Ask Vestre med boliger. Utbyggingen er tenkt utført i flere etapper og i første omgang er det aktuelt å bygge en boligblokk på eksisterende Maxbo tomt, kalt Vestvang. Boligblokka er planlagt med kjeller og det blir utgraving i forhold til dagens terreng.

Selv med en konservativ antagelse om bygningslaster, medfører nybygget en avlastning av terrenget.

En full utbygging av området medfører også en igjenfylling av ravinene i området. Mottatte planer fra LARK viser da at det er planlagt å senke terrenget på hver side av ravinene og legge massene i dalbunnen slik at området blir mer eller mindre flatt.

I en mellomfase i forbindelse med byggingen av Vestvang er ønskelig å begrense oppfyllingen i ravinedalene.

Det er imidlertid registrert kvikkleire i området, og stabiliteten mot ravinene er dårlig slik at det må gjennomføres stabiliserende tiltak før utbygging av Vestvang. Som et tiltak kan det være aktuelt å senke terrenget langs toppen av ravinene.

3 Grunnforhold, topografi

Generelt består løsmassene i området av marine leiravsetninger, se utsnitt fra kvartærgeologisk kart fra NGU.

Fig. 3.1 Kvartærgeologisk kart (kilde NGU.no)

125000-RIG-NOT-01 25. september 2014 / Revisjon 01 Side 2 av 10

(3)

Det er utført grunnundersøkelser for prosjektet, og grunnforholdene i området er nærmere beskrevet i følgende rapporter:

• Løvlien Georåd: Rapport 13-12 nr. 1 /1/

• Løvlien Georåd Rapport 12-308 nr. 1 /2/

• Reinertsen Notat T12006000 –GEO-N-02 /3/

Utførte undersøkelser viser at det øverst kan være et lag av fyllmasser og tørrskorpeleire over en bløt til middels fast sensitiv leire. I dybden er det registrert kvikkleire.

I området hvor bygget er planlagt varierer dybder til berg mellom ca. 25 m og ca. 35 m.

Det aktuelle området er et ravinelandskap og det er en ravinedal rett vest for det planlagte bygget med en sidegren som går inn syd for bygget. Høydeforskjellen fra omkringliggende terreng ned til bunnen av ravinene er ca. 8-9 m i vest og ca. 9-10 m i syd, se også fig. 5-1 under.

4 Sikkerhet mot naturpåkjenninger

Bakgrunn

Plan og bygningsloven (PBL) med tilhørende teknisk forskrift (TEK 10) stiller krav til ivaretagelse av nødvendig sikkerhet mot naturpåkjenninger.

TEK 10 - § 7 "Sikkerhet mot naturpåkjenninger" /5/ sammen med NVEs retningslinjer nr. 2/2011

"Flaum- og skredfare i arealplaner" /6/ med vedlegg, legges til grunn ved etterfølgende vurderinger.

TEK 10 § 7.2 Sikkerhet mot flom og stormflo

Detaktuelle området er ikke markert på NVEs faresonekart for flom.

Det er ingen større bekker eller elver i området som kan medføre flomfare for Vestvang.

Vannføringen i ravinene antas å være begrenset og vil bli ivaretatt ved igjenfyllingen av ravinene.

Konsekvenser av evt. utglidninger som følge av erosjon i ravinene med påfølgende initialskred som kan berøre sprøbruddmaterialer/kvikkleire blir behandlet nedenfor.

TEK 10 § 7.3 Sikkerhet mot skred

I og med at det er registrert kvikkleire i området, må NVEs retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplaner" /6/ med vedlegg, legges til grunn. Det vises spesielt til "NVE Veileder:

Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med

sprøbruddegenskaper" (Vedlegg 1 til /6/) og " NGI –Program for økt sikkerhet mot leirskred – Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire" /7/

Ihht. "Veiledning om tekniske krav til byggverk" fra DIBK skal sikkerhetsnivå for områder med fare for kvikkleireskred fastsettes vha en materialfaktor M. For fastsettelse av sikkerhetsnivå skal det foretas en avgrensing av kvikkleiresonen og en klassifisering av sonens faregrad.

4.3.1 Tiltakskategori

Ihht. TEK 10 §7-3 /5/ og NVEs retningslinjer nr 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar"- Vedlegg 1 "Sikkerhet mot kvikkleireskred" (7/2014) /6/ defineres planområdet i følgende tiltakskategori:

• Tiltakskategori K4–Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker.

Eksempler er mer enn to eneboliger/fritidsboliger, rekkehus/boligblokk,bolig- og hyttefelt, skole ogbarnehage, sykehjem, større næringsbygg, kontorbygg, idretts- ogindustrianlegg, større utendørs publikumsanlegg, lokaleberedskapsinstitusjoner.

(4)

4.3.2 Utredning av potensiell fare

På www.skrednett.no er området angitt med faregradsklasse lav og skredrisikoklasse 3-4, se utsnitt under:

Fig. 4.1 Faregrad (lav) – Skrednett.no

Fig. 4.2 Skredrisiko (Ririkoklasse 3 - 4) – Skrednett.no

(5)

Vi har utover dette mer detaljert vurdert skredkonsekvens og faregrad i hht. /7/ tilpasset de lokale forutsetningene for Vestvang . Vurderingen gir følgende:

Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire Ref: NGI, rapport: 20001008-2 rev 3 oktober 2008

Prosjektnummer: 125000

Prosjektnavn: Vestvang-Ask, Gjerdrum

Utført av: ABe Dato: 13.05.2014

Kontrollert av: OAF

Skadekonsekvens

Valgt score for prosjektet Vektet skadekonsekvens

Vektet tall 3 2 1 0

Boligenheter, antall 4 Tett > 5 Spredt > 5 Spredt < 5 Ingen 3 12

Næringsbygg, personer 3 >50 10-50 <10 Ingen 3 9

Annen bebyggelse, verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen 2 2

Vei, ÅDT 2 >5000 1001-5000 100-1000 <100 1 2

Toglinje, baneprioritet 2 1-2 3-4 5 Ingen 0 0

Kraftnett 1 Sentral Regional Distribusjon Lokal 1 1

Oppdemning/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen 0 0

Sum 45 30 15 0 26

% av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % 58 %

Konsekvensklasse mindre alvorlig Sum: 0-6

Konsekvensklasse alvorlig Sum: 7-22 Konsekvensklasse meget alvorlig

Konsekvensklasse meget alvorlig Sum: 23-45

Evaluering av faregrad

Valgt score for prosjektet Vektet skadekonsekvens

Vektet tall 3 2 1 0

Tidligere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen 2 2

Skråningshøyde, meter 2 >30 20-30 15-20 <15 0 0

Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) 2 1.0-1.2 1.2-1.5 1.5-2.0 >2.0 3 6

Overtrykk, kPa: 3 >+30 10-30 0-10 Hydrostatisk 0 0

Undertrykk, kPa: -3 >-50 -(20-50) -(0-20) 0 0

Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt lag 3 6

Sensitivitet 1 >100 30-100 20-30 <20 2 2

Erosjon 3 Aktiv/glidn. Noe Lite Ingen 2 6

Forverring 3 Stor Noe Liten 0 0

Forbedring -3 Stor Noe Liten Ingen 0 0

Sum 51 34 17 0 22

% av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % 43 %

Faregradklasse lav Sum: 0-17

Faregradklasse middels Sum: 18-25 Faregradklasse middels

Faregradklasse høy Sum: 26-51

Risikoklasse (skadekonsekvens x faregrad) 2492

Risikoklasse 1 Tallverdi: 0 - 170

Risikoklasse 3 Tallverdi: 630 - 1900 Risikoklasse 4

Risikoklasse 5 Tallverdi: 3201 - 10 000

Faktorer Skadekonsekvens, score

Poretrykk

Inngrep

Faregrad, score Faktorer

Tabellen er også vist i vedlegg Oppsummert så gir dette:

• Konsekvensklasse: Meget alvorlig

• Faregradsklasse: Middels

• Risikoklasse: 4 4.3.3 Krav til sikkerhet

NVEs retningslinjer nr 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar"- Vedlegg 1 "Sikkerhet mot kvikkleireskred" (7/2014) /6/ angir krav til sikkerhetsnivå, vurderinger og kontroll ut fra planlagt tiltak og faregradsklasse i tabell 5.2. Et utdrag av tabellene er vist under.

(6)

Fig. 4.3- "Sikkerhet mot kvikkleireskred (7/2014)- Tabell 5.2"

Prosjektet er definert i tiltakskategori K4 og med faregrad middels før utbygging. Dette innebærer at det må dokumenteres en sikkerhet F > 1,4 eller en "forbedring" av stabiliteten ihht. "Sikkerhet mot kvikkleireskred (7/2014) –Figur 5.1" som vist under.

(7)

Fig. 4.4-"Sikkerhet mot kvikkleireskred(7/2014)–Figur 5.1"

Det er også angitt følgende:

Metoden med prosentvis forbedring kan bare nyttes ved å gjøre topografiske endringer og ved bruk av lette masser. Dersom man velger å bedre områdets stabilitet ved grunnforsterkningstiltak, må en oppnå beregningsmessig sikkerhetsfaktor F 1,4 etter at tiltaket er utført.

5 Vurdering av stabilitet

Problemstilling

Tidligere utførte beregninger av bl.a. Løvlien Georåd viser at stabilitetsforholdene i området er svært dårlige i dagens situasjon. Beregningsmessig sikkerhet i dagens situasjon er F < 1,0. Dette bekreftes også av overslagsberegninger vi har utført.

Ihht til figuren over så betyr dette at alle glideflater skal ha en forbedring med minimum 10 % for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet.

"Sikkerhet mot kvikkleireskred (7/2014) –kapittel 4.5, pkt-7" angir at et løsneområde for et kvikkleireskred vil begrenses til 15 ganger skråningshøyden i et ravinert terreng. Med en høyde- forskjell på ca. 10 m betyr dette at det må vurderes tiltak for å stoppe intitalskred i en 150 m sone ut fra bygget.

Som vist på kartutsnittet under så innebærer dette at det må gjennomføres stabiliserende tiltak i ravinen vest for bygget og ravinen syd for bygget og fram til der hvor ravinene går sammen i en dal.

(8)

Vestvang - Ask Gjerdrum multiconsult.no Stabilitet

Fig. 5.1- Kartutsnitt med angitt område hvor det må gjennomføres tiltak for å hindre initialskred–

Kilde: norgeskart.no

Stabilitet

I forbindelse med utbyggingen av hele området er ravinedalene tenkt gjenfylt. Stabilitetsforholdene vil dermed være i varetatt. Avslutningen av fyllingen mot syd må tilpasses naboområdene og må vurderes nærmere når endelige planer foreligger.

I forbindelse med utbyggingen av Vestvang må imidlertid stabiliteten ned mot nærliggende raviner ivaretas.

Ved å senke terrenget med 1 -2 m i området fra bygget og fram mot ravinedalene, vil opptredende skjærspenninger reduseres med 10 –20 % i potensielle glideflater (høydeforskjellen reduseres med 1 –2 m og opprinnelig høyde er ca. 8 -10 m). Dette innebærer en forbedring av stabiliteten på minimum 10 % som krevd i diagrammet ovenfor.

I tillegg skal det legges ut en steinfylling i bunnen av ravinene som erosjonssikring. Bekken i bunnen av ravinene legges i rør og alle overvannsledninger som munner ut i ravinene skal tas vare på og føres inn i røret i bunnen.

Steinfyllingen utføres med bredde minimum 4 m og tykkelse ca. 1 m. Det legges fiberduk kl 3 mot rensket grunn. Før videre oppfylling med leirmasser (tørrskorpeleire / leire) legges en fiberduk kl 2 over steinfyllingen.

Ved å legge bekken i rør og å legge ut en steinfylling i bunnen av ravinene, så vil mulighetene for evt. erosjon reduseres til et minimum. Utløsende årsaker til evt. initialskred vil dermed være

Ra vin ev es t

125000-RIG-NOT-01 25. september2014/ Revisjon 01 Side8av10

(9)

fjernet. Steinfyllingen i bunnen av dalen vil også medføre en oppfylling og dermed ytterligere reduksjon av høydeforskjellene utover det en avlasting av skråningstoppen gir.

Registrert kvikkleirelaget ligger også godt under bunnen av ravinedalene.

Videre arbeider

Fyllingen i dalbunnen og avlastingen av skråningstoppen må detaljprosjekteres.

Midlertidige grave / fyllingsfaser må vurderes, spesielt mhp. graveskråninger, lokale høyde- forskjeller, mellomlagring av masse, rekkefølge på arbeidene mv.

En full oppfylling av ravinedalene vil også medføre setninger både på rør og på områdene rundt.

Konsekvensene av dette må vurderes nærmere.

6 Oppsummering, konklusjon

Det er registrert kvikkleire i området og NVEs retningslinjer må dermed ivaretas.

Stabiliteten i dagens situasjon er lav og dårligere enn det som kan aksepteres. Det må derfor gjennomføres tiltak før utbygging i et evt. løsneområde for kvikkleire.

Terrenget mellom nybygget og ravinedalene er planlagt senket med 1-2 m i forhold til dagens situasjon, noe som medfører en reduksjon i opptredende skjærspenninger og dermed en forbedring av stabiliteten med minimum 10 –20 %.

Bygget i seg selv medfører en ytterligere avlasting av terrenget ved at det graves ut for en kjeller og bygningslastene er mindre enn vekten av utgravde masser. Dette gir da en forbedring av

stabiliteten i forhold til dagens situasjon

Kulvertering avbekken og oppfylling med stein i en bredde på min 4 m og i en høyde på ca. 1m i dalbunnen, vil redusere risikoen for evt. erosjon og dermed initalskred vesentlig.

Totalt sett mener vi at stabilitetsforholdene er i varetatt og tilfredsstiller kravene i TEK10 / NVEs veileder ved å gjennomføre tiltak som angitt.

(10)

7 Referanser

/1/ Løvlien Georåd: Rapport 13-12 nr. 1 /2/ Løvlien Georåd Rapport 12-308 nr. 1

/3/ Reinertsen Notat T12006000 – GEO-N-02

/5/ TEK 10 - § 7 "Sikkerhet mot naturpåkjenninger" med tilhørende veiledning fra DIBK /6/ NVEs retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplaner" med vedlegg

/7/ NGI – Program for økt sikkerhet mot leirskred – Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire

8 Vedlegg

- Kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire

Bestemmelse av konsekvensklasse, faregradsklasse og risikoklasse