NOTAT KUNDE / PROSJEKT

(1)

1 (9)

NOTAT

KUNDE / PROSJEKT

Nordlandsnett AS

Nordlandsnett - konsesjonssøknad 132 kV linje Sundsfjord - Hopen. Endringer

PROSJEKTLEDER

Arild Whist

DATO

30.06.2018

PROSJEKTNUMMER

10200770

OPPRETTET AV

Janne Horn Erath

REV. DATO

DOKUMENTNUMMER

Notatnr. 4 – Del 1

KVALITETSSIKRET AV

Karel Grootjans

DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN

TIL: Nordlandsnett AS Trond Storjord

Notat om fugl og sjeldne planter – DEL 1

Innledning

Dette notatet er delt i en offentlig del, Del 1 (dette dokumentet), og en del unntatt offentlighet, Del 2. Notatet behandler strekningen Sundsfjord – Hopen samlet.

I høringsuttalelsen fra Tverlandsmarkas venner til Nordlandsnetts søknad om Ny Saltstraumen transformatorstasjon og oppgradering av 132 kV-kraftledning Saltstraumen – Hopen i Nordland fylke (23.10.2017), opplyses det om at det hekker sangsvane, hønsehauk og trane ved Svemyra og Tranmyran. Området ligger øst for Hopen, se Figur 1.

På bakgrunn av denne uttalelsen er dette notatet utarbeidet. I den forbindelsen ble fylkesmannen på nytt kontaktet, og data ble denne gang mottatt. Dataene inneholdt både skjermete fuglearter og et par sjeldne plantearter.

Transportplanen for helikopter er ikke kjent. I konsesjonssøknadene stedfestes ikke artsfunn langs linjen. I opprinnelige søknader listes det opp fugl som er registrert/observert nær traseen.

Det presiseres i søknadene at «I et utvidet område omkring traséen finnes også en del annen fugl av forvaltningsinteresse, som ikke er listet her». Dette gjelder fortsatt. I dette notatet (del 2) stedfestes imidlertid funn som ikke er åpent tilgjengelige i offentlige databaser.

Notatet hever kompetansen langs enkelte deler av traséen. Manglende kunnskap eller manglende registrering i Naturbase gjør at databasen ikke gir en fullstendig oversikt over verdifulle naturområder eller artsforekomster. Det er derfor sannsynlig at det finnes flere viktige natur- eller funksjonsområder, som ikke er avdekket, langs eksisterende og ny linje.

Dette notatet tar altså kun for seg opplysningene fra Tverlandmarkas venner og database oversendt fra fylkesmannen. Omtalen om fugl i tilsvarende avstand langs linjen er for øvrig ikke utvidet. Det anbefales at Naturbase gjennomgås på nytt for registreringer utført etter 2016 i forbindelse med utarbeidelsen av transportplanen.

For de nye opplysningene går notatet mer i dybden enn søknaden, når det gjelder verdsetting, datahåndtering og konsekvensvurdering. Arter som kun beskrives i DN-håndbok 11 er ikke beskrevet i søknaden. Der er kun «arter av nasjonal forvaltningsinteresse» (Miljødirektoratet 2016b) tatt med.

(2)

2 (9)

NOTAT 30.06.2018

EJH p:\118\21849001 nordlandsnett - konsesjonssøknad 132 kv linje sundsfjord-hopen\08 rapporter\02 notater\notat 4 om sangsvane, hønsehauk, trane\utkast\notat om fugl og sjeldne arter - del 1.docx

Justering av omsøkt trase

Det er satt i gang et arbeid for å se på justeringer av omsøkt trasé. Dette notatet vurderer ikke alternative traséer.

Ny informasjon om dagens situasjon

Området Vatn-Vatnet, Svemyra og Tranmyran

Egil Revhaug hos Tverlandsmarkas venner er benyttet som informant. De har ønsket å holde hekkeområdene utenom offentlighet, fordi fugl kan forstyrres dersom den blir oppsøkt i hekketiden. Dessuten er hønsehauk sårbar for miljøkriminalitet som jakt og reirplyndring.

Opplysningene fra Tverlandsmarkas venner er derfor ikke registrert i Naturbase (Revhaug pers.

medd. 2018), og kart med avmerking av hekkelokaliteter er lagt i Del 2.

Den kritiske hekkeperioden i området for sangsvane, trane og hønsehauk er ifølge Revhaug fra april til slutten av juni (reir og rugeperioden).

Trane

Trane har brukt Svemyra mest i forbindelse med hekking, men det ser ut til at dersom det foregår mye menneskelig ferdsel ett år, benytter tranen en annen reirplass i området det påfølgende året (Revhaug, pers. medd. 2018). Stedsnavnet «Tranmyra» like i nærheten vitner om at trane har vært tilstede i nærområdet lenge.

Tranens flyveretning er gjerne i retning av beiter på jorder og i grøftekanaler i Østre Løding (Revhaug, pers. medd. 2018), som befinner seg på den andre siden av kraftlinjen. Dermed krysses kraftlinjen.

Hønsehauk

Hønsehauk (nær truet) har hatt tilhold i nærheten av linjen i rundt fem år (Revhaug, pers. medd.

2018). Se del 2 for ytterligere informasjon.

Sangsvane

Tidlig om våren er sangsvane å finne i åpent vann ved utløpet av Vatn-Vatnet. Sangsvane har trolig hekket ved Vatnvatnet ved et par anledninger (Revhaug, pers. medd. 2018).

Sangsvanens flyveretninger fra Vatn-Vatnet er langs elven mot fjorden Hopen eller sørover over Tranmyran (Revhaug, pers. medd. 2018). Flyverruten mot Hopen krysser linjen for omsøkt tiltak, mens den andre flyveruten krysser en annen kraftlinje.

Havørn

I følge Revhaug er det knyttet havørn til områdene langs kraftlinjen.

Vinterstid benytter havørn åpent vann i Vatn-Vatnet for å dukke og rense vingene for salt. Det kan observeres 8-15 ørn samtidig sittende på iskanten (Revhaug, pers. medd. 2018).

Havørnas flyvereting ved Vatn-Vatnet er gjerne langs elven mellom Vatn-Vatnet og fjorden Hopen. Trær og store stein benyttes som rasteplasser langs elven (Revhaug, pers. medd.

2018). Dermed krysser flyveruten dagens kraftlinje.

(3)

Figur 1

Tranmyran og Svemyra. Vatn-Vatnet ligger nord for Tranmyran, mellom Geitlia og Vasslia.

Trane flyr mellom hekkeområder ved Tranmyran/Svemyra og beiteområder med jorder og grøftekanaler ved Østre Løding og krysser dermed dagens kraftlinje.

Svane og havørn flyr langs elven mellom Vatn-Vatnet og Hopen og krysser dermed dagens kraftlinje.

Svane flyr også sørover fra Vatn-Vatnet over Tranmyran, og krysser en kraftlinje som ikke er berørt av tiltaket (Kartkilde: Norgeskart.no (2018), Kartverket).

(4)

4 (9)

NOTAT 30.06.2018

Strekningen Sundsfjord - Hopen

Databaser oversendt fra Fylkesmannen i Nordland inneholder nye/skjermete data for strekningen Sundsfjord - Hopen.

Fylkesmannen har valgt ut data som ligger innenfor en avstand på 1 km fra kraftlinjen.

Forvaltningsrelevante arter som ikke er beskrevet i søknaden (Nordlandsnett 2017b), er listet i Tabell 1. Plantefunn av marisko (nær truet) i god avstand fra eksisterende og ny linje er ikke tatt med.

Tabell 1 Oversikt over forvaltningsrevelante arter som ikke er beskrevet i søknaden.

Art Kriterium Aktivitet

Fugl

dobbeltbekkasin nær truet / ansvarsart spillplass

kongeørn spesielt hensynskrevende ikke oppgitt / ikke tilgang til data

hønsehauk nær truet hekkeplass

Planter

flueblom fredet / nær truet

Flueblom vokser mange steder langs linjen, og er en spesiell fredet og nær truet orkidé som benytter bestemte graveveps til bestøvning. Forekomster vurderes ikke som sensitiv

informasjon, men er av praktiske årsaker vist i del 2 sammen med det andre materialet.

Av andre arter, som ikke lenger regnes som av forvaltningsinteresse (Miljødirektoratet 2016b), er havørn, fjellvåk og ravn representert med hekkeområder og orrfugl representert med spillokaliteter i datasettet fra fylkesmannen. Se Del 2 for mer informasjon om disse og de andre artene.

For kongeørn oppgis det generelt at hekking kan starte allerede i mars (rovdata 2018), og at egglegging er den mest kritiske perioden. Havørn hekker generelt også fra mars.

I henhold til Miljødirektoratets veileder M-606 (2016a) er det stilt strenge krav til hjemmel og begrunnelse for unntak av retten til innsyn i artsdata. Det skal kun gis unntak for helt spesielle og truete miljøverdier: «Det må dreie seg om for eksempel sjeldne arter som er etterstrebet av samlere, eller lokaliteter som kan være utsatt for miljøkriminalitet eller er spesielt sårbare for forstyrrelser fra mennesker. Som forstyrrelser anses ikke bare handlinger hvor hensikten er å forstyrre, men også handlinger som f.eks. nærgående fotografering eller observasjon av fugler på hekkeplassen».

(5)

I følge veilederen (Miljødirektoratet 2016a) er det kun hekking av havørn, hønsehauk og kongeørn samt spillplasser av dobbeltbekkasin som skal behandles skjermet. Hekkeplasser og spillplasser for dobbeltbekkasin, havørn og hønsehauk skal vises med maskeringruter på 4 * 4 km i innsynsløsninger som Naturbase, mens kongeørn skal vises med maskeringsruter på 16 * 16 km. I dette notatet er det valgt å legge all lokalisering til del 2, blant annet fordi

forstyrrelser ser ut til å ramme andre arter også. Tidligere, i medhold av DN-håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 2000), ble også sangsvane, havørn, orrfugl og trane beskrevet som sårbare arter der opplysninger skulle ha begrenset offentlighet.

Verdivurdering

De ulike elementene vil oppnå ulike verdier ut fra ulike kategorier. Det er kategorien med den høyeste verdien som gjelder og blir førende for arten/funksjonsområdet. Som nevnt i

innledningen er også metodikken fra DN-håndbok 11 tatt med i dette notatet.

Naturtype

Lokaliteten Tranmyran (ID BN00018766) er ikke beskrevet i søknaden (Nordlandsnett 2017a) siden lokaliteten ligger et godt stykke utenfor traséen, men vises som grønn skravur i figur 5-9 i søknaden. Tranmyran omfatter Tranmyran og Svemyra (se Figur 1) og er registrert som en viktig «åpen intermediær og rikmyr i lavlandet». Det gir middels verdi.

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse som var tilgjengelige i offentlige databaser på søknadstidspunktet er listet i søknad (Nordlandsnett 2017a). Av dem er artene storspove og fiskemåke blant annet knyttet til en viltlokalitet (ID BA00024461-147) som hovedsakelig sammenfaller med naturtypen Tranmyran (ID BN00018766).

Rødstilk og gluttsnipe samt sang- og spurvefugl er knyttet til samme lokalitet, men er ikke av nasjonal forvaltningsinteresse, og ble ikke nevnt i søknadene.

Ny informasjon fra fylkesmannen om arter langs (andre steder av) linjen omfatter følgende

«nye» arter av nasjonal forvaltningsinteresse:

- Rødliste og fredete arter

Flueblom er listet som nær truet og fredet. Det gir middels verdi. Flueblom behøver graveveps for pollinering.

Dobbeltbekkasin er listet som nær truet. Det gir middels verdi.

Hønsehauk er listet som nær truet. Det gir middels verdi.

- Spesielt hensynskrevende arter

Kongeørn er listet som en spesielt hensynskrevende art. Det gir middels verdi.

- Ansvarsart

Dobbeltbekkasin er listet som ansvarsart. Det gir liten verdi.

Lokalisering er vist i Del 2.

(6)

6 (9)

NOTAT 30.06.2018

Viltvekt

Viltvekt ble ikke omtalt i søknadene (Nordlandsnett 2017a og b), men tas med her, da artene som er omtalt i høringsuttalelsene omfattes av DN-håndbok 11 fra 2000 (Direktoratet for naturforvaltning). De følgende artsomtalene baserer seg på denne håndboken.

Sangsvane beskrives som svært sky på hekkeplass. Kollisjon med kraftlinje er trusselfaktor.

Hekkeplasser, overvintringsområder og faste trekkruter vektes fra 2-4. Sangsvane var i år 2000 angitt som «sjelden» i Norsk rødliste. I dag er den vurdert som livskraftig. Viltvekt vurderes på grunnlag av det til laveste viltvekt 2. Det gir middels verdi.

Orrfugl er beskrevet som «av de viktigste jaktbare småviltarene i Norge». Vektes mellom 1-3.

Pga. manglende lokal kjennskap til området vektes orrfugl med laveste viltvekt 1. Det gir liten verdi.

Hønsehauk benytter storstammet gammel skog som hekkeområde. Svake skogfuglbestander påvirker hønsehauk. Hogst reduserer egnet areal for både skogsfugl og hønsehauk. Arten er også utsatt for faunakriminalitet. Reirplassen skal ha vekttall 4. Hønsehauk var i år 2000 vurdert som «sårbar» på norsk rødliste, mens nå er den vurdert til «nær truet». Vekttallet opprettholdes.

Det gir stor verdi.

Kongeørn hekker i høyereliggende skogtrakter og fjellområder. Arten har vært sterkt

etterstrebet i hele Europa og særlig utsatt for kollisjon med kraftledninger. Arten er følsom for forstyrrelse i reirområdene fra mars til midt i juni. Snøscooterbruk vil være uheldig. Ulovlig jakt og reirødeleggelser er fortsatt et alvorlig problem som forsterkes av nye anleggsveier som øker tilgjengeligheten. Reirplassen har vekttall 4. Kongeørn var i år 2000 listet som «sjelden» i Norge, men er nå fjernet fra rødlisten. Arten er fortsatt listet som «spesielt hensynskrevende».

Vekttallet opprettholdes og det gir stor verdi.

Havørn var tidligere etterstrebet, men bestanden har tatt seg opp etter fredning.

Faunakriminalitet og forstyrrelse av reir er trusler. Hekkeplassen har vekttall 3-4. Havørn var i år 2000 listet som «sjelden» på norsk rødliste. Nå er den vurdert som livskraftig. Den gis derfor laveste vekting 3, som gir middels verdi.

Trane er svært sky på hekkeplass og forlater reiret ved den minste forstyrrelse. Hekkingen vil lett kunne mislykkes om tranen forstyrres. Trane er en av de mest utsatte artene for kollisjon med kraftlinjer. Hekke-, beite- og rasteplass skal ha viltvekt 2-4. Trane var i år 2000 vektet som en art som «bør overvåkes» på norsk rødliste. Nå er tranen vurdert som livskraftig. Det gis derfor laveste viltvekt 2, som gir middels verdi.

Dobbeltbekkasin har sterk preferanse for rikmyr og rik berggrunn, med innslag av vierkratt.

Fragmentering av leveområder er en trussel. Myr-fuktområde med hekke- og spillplasser har vekttall 2-4. Dobbeltbekkasin var i år 2000 listet som «bør overvåkes». Nå er den listet som

«nær truet». Det gis derfor høyeste viltvekt på 4, som gir stor verdi.

Kartlegging av rødstilk og gluttsnipe er vanlige hekkefugler i Norge og kartlegging vurderes lokalt og regionalt. Området er ikke skilt ut, og det gis her ingen viltvekt.

(7)

Spurvefugl er normalt ikke noen kartleggingsenhet, men kan brukes på sammenhengende områder. Området er ikke skilt ut, og det gis her ingen viltvekt.

Se Del 2 for lokalisering av data fra Mjaaseth og Revhaug.

Konsekvensvurdering

Eksisterende og planlagt ny ledning ligger nær viktige hekkeområder og spillområder for fugl og krysser fuglenes flyveruter. Det er ikke kjent at tidligere tiltak er utredet for fugl og planlagt nytt tiltak er ikke justert i forhold til fuglens habitater og bruk av området. De eksisterende

konsekvensene for fugl kan derfor være større enn ved tilsvarende nyetablering av kraftlinje.

Tiltaket sammenlignes imidlertid med eksisterende situasjon.

Anleggsstøy vil kunne påvirke fuglearter som er nær truet; hønsehauk og dobbeltbekkasin og spesielt hensynskrevende; kongeørn. Dobbeltbekkasin er i tillegg en ansvarsart. Anleggsstøy påvirker også trolig følgende arter, som tidligere er gitt viltvekt i henhold til metodikken i DN- håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 2000); sangsvane, orrfugl, havørn, trane. Alle disse er nemlig beskrevet som sårbare for forstyrrelser på hekkeplassen i DN-håndbok 11.

De store fuglene havørn, kongeørn (spesielt hensynskrevende), hønsehauk (nær truet), sangsvane, trane og orrfugl er spesielt utsatt for å kollidere med kraftledninger. Det finnes observasjoner som viser at fugl allerede kolliderer med dagens kraftlinje (Revhaug, pers. medd.

2018). En marginal flytting av linjen og endring av utforming antas å kunne medføre at kjente holdepunkter forsvinner og at innlært flyvningsmønster ikke lenger gjelder. Nytt tiltak vil derfor kunne tenkes å allikevel kunne øke antall kollisjoner med 132 kV-linjen, selv om antall liner blir færre på grunn av sanering av 66 kV-ledningen.

Som beskrevet i søknaden vil sanering av 66 kV-ledningen hovedsakelig eliminere faren for elektrokusjon.

Ettersom elektriske og magnetiske felt er vesentlige forutsetninger for navigasjon hos mange dyr (Warnke 2009), kan forhøyete elektromagnetiske felt fra kraftlinjen tenkes å ha negative effekter på f. eks. langdistansetrekkfuglen dobbeltbekkasin på spillplass (eller graveveps som bestøver flueblom). I følge Warnke er magnetitt funnet i alle dyr som kan navigere med sitt

«eget kompass»: «Because magnetite reacts about 10 000 000 times stronger to external magnetic fields than normal dia- and para-magnetic tissue, the transmission of information separate from the neurons must be considered. Oscillating magnetite excited by ELF fields could, for instance, play a role in transport channels or cell-interconnection channels, raising the possibility of interference by communication and other negative effects of technically created elctro-/magneto-smog.». I 2013 ble det dokumentert at en av virkningsmekanismene på levende celler er åpning av cellenes kalsiumkanaler (Pall 2013), som inngår i mange organismers signalsystem.

Øvrige fuglearter er ikke gitt verdi, og er heller ikke konsekvensvurdert, men det må antas at også de vil være berørt av eventuell anleggsstøy, samt til en viss grad kan være utsatt for kollisjoner med linjen.

(8)

8 (9)

NOTAT 30.06.2018

For planten flueblom gjelder det at terrenginngrep og arealbeslag på lokaliteten kan medføre reduksjon av bestanden. For øvrig trives flueblom i lysåpent miljø som kan følge av at kraftgaten holdes åpen.

Mulige avbøtende tiltak

• Helikoptertransport og annen forstyrrende anleggsvirksomhet bør unngås i hekke- og yngleperiode i mars - juli. Dersom slik virksomhet tillates, bør den planlegges i god avstand til antatte spill- og hekkeområder. I søknadene er det opplyst at

«Transportplanen vil tilpasses i samråd med … berørte parter».

• Linjetrasé justeres og utformes slik at kollisonsfase for fugl og EMF ved hekke- og spillplasser reduseres. Ved eventuell justering av linjetrasé bør det benyttes lokal kunnskap for å stedfeste nøyaktig hvor hekke- og spillplasser samt flyveruter befinner seg.

Foreslått etterarbeid

• Lokaliteter er oppgitt med varierende presisjon. Lokalisering av områder som kommer i konflikt med linjen bør ettergåes i felt, slik at linje og mastepunkter kan justeres i detaljplanfasen.

• Opplysninger fra Tverlandsmarkas venner bør registreres i Naturbase i samarbeid med Tverlandsmarkas venner. Det bør samtidig registreres informasjon om at forstyrrelser må unngås i hekketiden.

• I detaljplanfase bør artsforekomster langs hele linjen stedfestes for prosjektet (dvs. for arter listet i søknad og eventuelle nye registreringer i Naturbase) slik at konkrete hensyn kan vurderes i detaljplanfase.

Kilder

Direktoratet for naturforvaltning, 2000. Viltkartlegging. DN-håndbok 11

E. Revhaug, Tverlandsmarkas venner, telefonsamtale 29.05.2018 og epost 07.06.2018 Miljødirektoratet 2016a. Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata. Veileder M-606 Miljødirektoratet 2016b: Arter av nasjonal forvaltningsinteresse: Link til «Alle artene i tabell»

(2016) på denne siden https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/21

Nordlandsnett 2017a. Ny Saltstraumen transformatorstasjon og oppgradering av 132 kV- kraftledning Saltstraumen – Hopen i Nordland fylke. Konsesjonssøknad 23.10.2017

(9)

Nordlandsnett 2017b. Ny 132 kV kraftledning Sundsfjord-Saltstraumen. Bodø, Gildeskål og Beiarn kommuner. Konsesjonssøknad 23.10.2017

Pall, M. 2013. Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects. Journal of Cellular and Molecular Medicin

Warnke, U. 2009. Bees, birds and mankind. Destroying Nature by ‘Electrosmog’. The

Competence Initiative for the Protection of Humanity, Environment and Democracy. Brosjyre 1.

Rovdata 2018 https://www.rovdata.no/Konge%C3%B8rn/Faktaomkonge%C3%B8rn.aspx R. R. Mjaaseth, Fylkesmannen i Nordland, epost med databasevedlegg 06.06.2018 Tverlandsmarkas venner, høringsuttalelse 06.03.2018

Vedlegg:

Notat om fugl og sjeldne planter – DEL 2