Navnetradisjoner
Slektsforskerdagen 2012 – Bergen 27.10.2012
Ivar Utne
27.10.2012 kl. 12+
Ord ble til navn
• Olav --det mest norske navnet vi kan tenke oss,
• ikke det første, men mest brukt
• .. Ola gjennom mange hundre år
• AnulaiBaR på det urnordiske språket, fram til 700-tallet
• anu -- 'ane', til Ó på gammelnorsk
• laiBaR --'levning', til láfr på gammelnorsk, uttalt /laavr/
• Ólafr (og Óláfr) uttalt /ålaavr/
• 'anenes levning' -- 'forfedrenes etterkommer'.
• Olav beskriveer slektskap, beskrivelsen har blitt til navn
• Fra kjælenavn (tilnavn) til egentlige navn
700-tallet
Ingrid, Bjørg,
Helge, Helga
Harald
Idealer: kamp og vern
Gunnhild og Hildegunn – 'kamp' + 'kamp' Aslak –'gud' (ås) + 'leik'/'våpentevling' Ragnvald, 'hersker' + 'hersker'
vard, gerd, gard, mund, berg, borg og bjørg betydde 'vern' og 'verne'
Bjørg
Gerd
Idealer: skjønnhet, hus og hjem
Åsfrid / Astrid – 'gud' + 'vakker'
Ingfrid / Inger – Ing (guden Frøy) + 'vakker' Solveig – 'sal' (hall, hus) + 'strid'(?)
Reidunn –'hjem' (jf. rede/reir) + 'elske'(?)
Idealer: dyr (styrke)
• Bjørn
• Arne – 'ørn'
• Ørnulv – 'ørn' + 'ulv'
• Jofrid / Jorid – 'hest' + 'vakker'
• Jorunn – 'villsvin' + 'elske'
Navn etter avguder og ville dyr (omskrvet)
... ennå er kvinnenavnet Tora og Torin[e] i
bruk, og mannsnavnet Tor etter avguden Tor.
Det har sammen med mannsnavnene Torlef, Torlak og Torulf har sin opprinnelse fra Tor og Ulv. Og Torbjørn fordi hedningene i deres
blinde og mørke tider helligholdt avguden Tor, og atskillige ville og tamme dyr, slik som bjørn, okser, bukker med videre.
(amtmann de Fine i Stavanger, 1745)
Navn etter avguder og ville dyr (orig.)
endnu er brugelig [= i bruk] det qvindenafn Thora og Thorin og mandsnafn Thor efter afguden Thor, saavel som og disse mænds nafne Thorlef,
Thorlach og Thorulf har sin oprindelsse af Thor og Ulf, og Thorbiørn, efterdi hedningene i deres
blinde og mørke tiider helligede den afgud Thor,
adskillige vilde og tamme dyr, saasom biørn, oxer,
bukker med videre.
Utenlandske, med kristendommen
Maria – Mari (dansk Marie, Maren) Katarina – Kari (dansk Karen)
Margareta – Marit, Margit Helene – Eli, Elen, Ellen Magdalena – Malene, Madli
Johannes – Jon (dansk skr. John, Joen) Peter – Per (dansk skrift Peder)
Nikolaus – Nils (dansk skrift Niels)
Dialektformer, nordiske navn
Sigríðr / Sigrid -- Siri
Guðrún / Gudrun – Guro
Guðfríðr / Gudfrid -- Guri Ragnfríðr / Ragnfrid – Randi
Helga -- Helge, Hæge, Hege, Helje, Helle.
Arni / Arne -- Ådne
Sigurðr / Sigurd – Sjur
Þorsteinn / Torstein – Torsteidn Þorleifr / Torleiv -- Todleiv
1801, levende kvinner
1 Anne, Ane, Anna kristent, NT, apokryft
2 Ingebor nordisk (ofte kalt Ingebjørg) 3 Kari, Karen kristent, helgennavn, Katarina 4 Mari, Maren, Maria kristent, NT, Maria
5 Marthe, Martha kristent, helgennavn, Margareta
6 Berte, Berthe tysk, Berta; kristent (helgen), Birgitte 7 Marit kristent, helgennavn, Margareta
8 Siri, Sigri nordisk, Sigrid, Sigfrid
9 Inger nordisk, Ingegerd
10 Eli, Elen, Ellen kristent, helgennavn, Helena
1801, levende menn
1 Ole nordisk, Olav
2 Hans kristent, NT, Johannes 3 Peder, Per kristent, NT, Peter
4 Anders kristent, NT, Andreas
5 Lars kristent, helgennavn, Laurentius 6 Niels kristent, helgennavn, Nikolaus 7 Jon kristent, NT, Johannes
8 Knud nordisk, Knut
9 Johannes kristent, NT 10 Erich nordisk, Eirik
-ine, -ina og -a
nytestament- navn
Peter Petrine, -a Petra Trina, -e
Paul(us) Pauline, -a Paula Lina, -e
Jacob Jacobine, -a Jacoba Bina, -e
Josef Josefine, -a Josefa Fina, -e
nordiske former av helgennavn
Lars Larsine * Sina, -e
Nils Nilsine * Sina, -e
-ina, -ine, -a
tyske lån
Gjert Gjertine, -a Gjerta Tina, -e
Gerhard Gerhardine, -a Gerharda Dina, -e Bernhard Bernhardine, -a Bernharda Dina, -e
Jørgen Jørgine, -a Jørga Gina, -e
Hans Hansine, -a Hansa** Sina, -e
klassiske, nylån
Georg Georgine, -a Georga Gina, -e
Nikolai, -aus Nikoline Nikola Lina, -e
-ina, -ine, -a
opphavlige nordiske navn
Ole Oline, -a Olea Lina, -e
Olav Olavine,
Olafine **
Olava Fina, Lava
Ellef, -v Ellevine, -a * Vina, -e
Tellef, -v Tellevine, -a * Vina, -e Sjur Sjurine, -a ** Sjura (1) *
av lånt navn
Mons Monsine, -a * Sina, -e
-in (menn)
• Bertin, av Bert og Albert
• Gjertin, av Gjert
-(i)us (menn)
• Martinius og Martinus, av Martin
• Olaus, av Ola, Olavus av Olav
• Anneus, Annæus (og Analius) av Anna
I Adressebog for Bergen for aaret 1901:
• Jakæus, av Jakob
• Walerius, klassisk navn
• Dorius, av Teodor, Dorotea
• Gedius, kanskje av Gerhard
• Genius, Eugen
1900, fødte jenter
1 Anna kristent, NT, apokryft skrift
2 Marie kristent, dansk skrivemåte, NT
3 Astrid nordisk
4 Margit kristent (helgen), norsk form, Margareta 5 Ingeborg nordisk
6 Borghild nordisk
7 Olga russisk
8 Marta kristent (helgen), Margareta; NT, Marta 9 Jenny engelsk, avleda av kristent, Johanna
10 Gudrun nordisk
1900, fødte gutter
1 Ole nordisk, dansk form
2 Johan kristent, NT, tysk form, Johannes 3 Hans kristent, NT, tysk form, Johannes
4 Karl tysk
5 Kristian kristent, etter bibelsk tid, se teksta
6 Einar nordisk
7 Harald nordisk
8 Olaf nordisk
9 Olav nordisk
10 Sverre nordisk
1930, fødte kvinner
1 Bjørg nordisk
2 Inger nordisk
3 Solveig nordisk
4 Gerd nordisk
5 Ragnhild nordisk
6 Astrid nordisk
7 Ingrid nordisk
8 Ruth engelsk, kristent, GT
9 Else tysk, avleda av kristent, NT, Elisabet 10 Anne kristent, NT, apokryft
1930, fødte gutter
1 Arne nordisk
2 Odd nordisk
3 Kjell nordisk
4 Per kristent, NT, norsk form
5 Kåre nordisk
6 Olav nordisk
7 Gunnar nordisk
8 Rolf nordisk
9 Knut nordisk
10 Leif nordisk
Nylaging, rundt år 1900
Oddveig, Solfrid Idar, Oddvar
Arnveig Sigunn
Kårleiv Kårmund
Kjellmar
Lokale navn på Vestlandet
...
Klassiske (gresk, latin)
Aagot, Ågot klassisk, kv Agate
Dordi klassisk, kv Dorotea
Kornelia klassisk, kv av Kornelius
Mons klassisk*, m Magnus
Avledet fra klassiske
Monsine klassisk, avledet Magnus Nille klassisk, avledet Pernille Rasmine klassisk, avledet Rasmus
Kristne, bibelske
Absalon kristent, bib., m
Magdeli/-e kristent, bib., kv
Magdalena
Samson Sunnhordland (Kvh, Tysnes)
kristent, bib., m
Kristne, andre hellige, kvinner
Abelone klassisk+kristent, kv Apollonia
Brita (Brite) kristent, hlg, kv Birgitta, ’den høye’
Kristi kristent, kv Kristina, ’kristen’
Synneve kristent, hlg, kv ’solgave’
Nilske kristent, avl., kv Nils, Nikolaus
’seier’+’folk’
Kristne, andre hellige, menn
Kornelius klassisk +
kristent, m
’horn’?, rom.
slekt
Rasmus kristent, hlg, m ’verd å elske’
Vinsent Fusa, Os, Austevoll, Tysnes
kristent, hlg, m Vinsents,
’seirende’
Vinsjans Fusa, Os, kristent, hlg, m Vinsents
Nordiske, menn
Berge nordisk, m Birger
Brynild (m.) Herdla, m.fl. nordisk, m Brynjulf Endre (Indre) nordisk, m Eindride
Knut nordisk, m
Sjur nordisk, m Sigurd
Sæbjørn Sunnhordland nordisk, m
Tørris nordisk, m Torgils
Østen nordisk, m Øystein
Nordiske, kvinner
Ragnhilde nordisk, kv
Bol Kvh, Strbarm nordisk, kv Bodil
Bolette nordisk, avl.,
kv
Bodil
Nordiske, i klassisk form
Kanutta nordisk, klassisk, kv Knut
Olai nordisk, klassisk, m Ola, Olav
Tyske, menn (1)
Berent, Bernt tysk, m Bernhard, bjørn + hard
Dankert tysk, m dank/'takk' + vard
Divert tysk, m diet/'folk' + vard
Gerhard tysk, m 'spyd' + hard
Gjert tysk, m Gerhard
Gotskalk Kvh
(+Fjelberg)
tysk, m gott + schalk/'tenar'
Gerhard -> Gjert
• Gerhard, tysk, [gerhart]
• ↓
• Gerd, tysk, [gert]
• ↓
• Gert, norsk, [gert, jert, jært]
• ↓
• Gjert, norsk, [jert, jært, jæʈ, jeʁt, jæʁt] ([ʈ] er sammenslått/assimilert [rt] i østnorsk og
trøndersk, [ʁ] er skarre-r)
Tyske, menn (2)
Ingebrigt tysk, m engel/angel+
Lambrigt Etne (+
Skånevik)
tysk, m land+brecht
Laurentz tysk, m Lars, Laurentius
Lorents tysk, m Lars, Laurentius
Ulrik tysk, m odal+rik
Vollert tysk, m volk+rad
Wilken tysk, avl., m Wilhelm,
Tyske, kvinner
Gjertru(d) tysk, kv 'spyd' +
'styrke'/'kjærlighet' Lorentse tysk, kv Lorents, Lars osv.
Rosmunde Tysnes tysk, kv 'ære'+'vern'
Ulrika tysk, kv Ulrik, odal+rik
Øllegaard SoFj tysk, kv odal + gard
Tyske og hollandske kjæleformer:
-ke, -ken, -kje, -tje
Cornelske < Cornelia < Cornelius (latin)
Dyveke < kv-navn m. tysk ledd Diet-, 'folk' ; (pop. forkl. 'due') Elsken < Else < Elisabeth (NT, helgen)
Lisken < Elisabeth (NT, helgen) Gjeske(n)/Gisken < Gesa < Gertrud (tysk)
Katrinken < Katrine < Katarina (helgennavn)
Olkje/Oltkie < kv-navn m. tysk ledd Adel-, mest Adelheid; jf. Ådel Petrichje < Petra < Peter
Stinck(j)e < Kristine
Wench(j)e / Wentje,Venke < gml.-tysk wini = 'venn'
Wibecke / Vibeke < gml.-tysk wig, 'strid', bl.a. tysk kv-navn Wigburg Wilmiche < Wilhelmine < Wilhelm, tysk mannsnavn
Etternamn som førenamn, Vestlandet
Mandrup Ulvik, (Tysnes, Kvh.) etternavn, dansk, m Moldrup Tysnes etternavn, dansk, m Meidel Tysnes, (S-Hord) etternavn, tysk, m
Monrad Bergen etternavn, tysk, m
Helleman Manger, (Herdla, Lindås)
etternavn, m
Helline Manger etternavn, avl. av Helleman, kv-navn
En skikk fra andre deler av landet
• Etternavn som fornavn
• Vel 6 % av guttene fikk etternavn som fornavn i Nord-Norge i perioden 1780–1900. I Sør-
Norge var det 0,5 %.
• Etternavn fra øvrigheten, prester,
handelsmenn
Eksempel på etternavn som fornavn, ellers i landet
Nord-Noreg
• Meyer (godsforvalter)
• Jentoft (fra Gentofte i Danmark)
• Angell (fra Angeln i Nord-Tyskland)
• Sverdrup tidl. 1800-tall (jf. Sverdrupsdatter) Sørvestlandet:
• Luther, Martin Luther
• Olaf Jacob Martin Luther Bull Frøya i Trøndelag:
• Johansen (jf. Johansensen)
Sen-navn fra fornavn
alle 1865, fn, rang
alle 1865,
%
f. 1850- 74, fn, rang
f. 1850- 74, %
2001 (+2011), sen-navn
2001, %
Hans 2 5,6 3 4,4 1 1,5
Ole/Ola 1 11,2 1 8,1 ('11:3) 2 1,3
Johan 3 4,5 2 4,9 ('11:2) 3 1,3
Nils/Niels 6 3,4 6 2,6 ('11:7) 4 1,1
Lars 5 3,5 7 2,5 ('11:4) 5 1,0
Anders 7 3,4 9 2,3 ('11:5) 6 0,9
Peder 4 3,6 5 2,7 ('11:6) 7 0,8
Jens 16 1,6 1,2 ('11:9) 8 0,7
Johannes, Jon, Hans og Johan
Historisk:
Østlandet og Nord-Norge:
Hans, Johan
Trøndelag:
Hans, Johan og Jon
Hordaland:
Johannes, Hans
Indre Vestlandet:
mange Jon, ikke mest
Nå (omkr. år 2000):
Johannessen
Hordaland: nr. 7, Bergen: nr. 7
Oslo: nr. 22.
Norge: nr. 17.
Johansen
Oslo: nr. 2
Hordaland : nr. 12, Bergen: nr. 10
Norge: nr. 10
Petrikke, Petriche, Petritje 1801, Norge, antall
Petrica 31
Petricha 16
Petriche 40
Petrichje 6
Petricke 3
Petrika 16
Petrike 7
Petrikje 3
Petrikka 2
Petrikke 1
Kirkebøker for Gjerstad i Aust-Agder
Ole Nielsen 1861, dåp, fødsel
Ole Nielsen Ultvedt 1876, konfirmert Ole Nielsen f. Ultvedt 1888, gift
Olav Ultveit (Nielsen) 1890, far
Ole N. Ultvet Mo 1891, fadder Olav N. Ultveit Mo 1893, fadder Ole Nielsen Ultvet 1892, far
Ole Nielsen Ultvet 1894, far Olav Ulltveit-Moe 1897, far Olav Nilsen Ultveit 1901, far Olav Nilsen Ultveit-Mo 1903, far Olav Nilsen, bopel: Mo 1906, far
Jenny, -datter, -sen
Jenni Marie (far: Mikal Larsen) 1888, dåp, Onsøy krk.
Jenny Mikaelsd. 1900, folketelling
Jenny Marie Mikalsen 1903, konf., Gressvik krk., Onsøy Jenny Marie Mikalsen 1913, gift, Onsøy krk.
Jenny Marie, f. Mikalsen 1913/1914, 1. barn Jenny Marie, f. Mikalsen 1915, 2. barn
Jenny Marie, f. Mikalsen 1917, 3. barn
Jenny Marie Utne, f. Mikalsen 1963, død (annonse, grav)
Olea
Olia Maria Simens Datter Tvete 1838, født, døpt, Onøsy krk.
Olia Maria Simensdat Tvete 1853, konfirmert, Onsøy krk.
Olia Maria Simensdat Tvete 1862, gift, Onsøy krk.
Olia Maria Simensdat Utne 1864/65, mor1, Onsøy krk.
Olia Marie Simensd. 1865, folketelling, kone, 28 år Olia Maria Simensdat Utne 1868, mor2, Onsøy krk.
Olia Marie Simensdtr. 1871, mor3, Onsøy krk.
Olea Marie Simensen 1878, mor4, Onsøy krk.
Olea Marie Simensdatter 1880, mor5, Onsøy krk.
Olea Marie Simens. 1900, folketelling, hm, f. 1838 Olea Marie Johannessen Utne 1926/27, død, Onsøy krk.
Olea Utne / Olea Marie Utne 1926/27, grav (nyere sten)
A. O. Vinje
A. Olsen og Aasm. Olsen, til 1847 (født 1818) A O Winje, fra 1847
A. O. Vinje, fra 1852
Aasmund Olavsson Vinje, som var født i 1818
og sønn av plassmannen Olav Aasmundsson i
Vinje i Telemark.
Knut Hamsun
Knud Pedersen, 1865, folketelling Kn. Pedersen, 1877
Knud Pedersen Hamsund, 1878 Knut Hamsun, fra 1884.
Knut Hamsun var født i 1859 og sønn av gårdbruker og skredder Per Pedersen Skultbakken. Familien flytta til Hamsund i Tranøy i 1862. I 1865-folketellinga er Knud og
søskena ført opp som Pedersen og Pedersdatter og faren som Peder Pedersen, dvs. Knud har etternavn etter farens fornavn.
Skifta etternavn
En mann fikk ikke vielsesattest fordi
prestekontortet ikke fant ham i kirkeboka for den kirken i Bergen der han giftet seg i 1929.
Det viste seg at han hadde skifta navn fra et
sen-navn til et slektsnavn laga av et gårdsnavn
i mellomtida
Kristiania folkeregister i 1917, del 1
Man har ved flytningsanmeldelserne og de andre opgaver til folkeregistret stadig
eksempler paa den vekslende bruk av
efternavn. Bruken varierer som regel mellem farens efternavn – sjeldnere farens fornavn med tilføielsen av sen – og vedkommende
gaards- eller pladsnavn, mors eller bedstemors navn, arbeidsherrens navn m. fl.
Kristiania folkeregister i 1917, del 2
Dette medfører betydelige ulemper ved
personregistreringen. Der opstaar forvekslinger,
vedkommende person blir helt borte, dukker kanske senere op igjen i registret under et andet navn. [...]
Det er ikke bare folkeregistret hvem dette forhold volder ulempe; det bringer tap for kæmneren,
vanskeligheter for politi, fattigvæsen og underfoged
Kristiania folkeregister i 1917, del 3
• Under den nuværende samfundsform, hvor
personregistreringen danner grundlaget for en række forhold er det nødvendig at samtlige
personer sikkert og hurtig kan individualiseres.
[...]
Landsbygda
• Kvinner ført med patronym
• Kvinner og menn skifta tilnavn etter hvor de bodde, ev. kalt med farsnavn
Marta Larsdatter, Marta Larsdotter Marta Haugen, Lars-Marta
Marta Vika, Lars-Marta
Etternavn for folket
• Gradvis nedover i sosiale lag med flytting til byene
• Gjerne unngå "strilske" /"bondske" gårdsnavn (navn fra bygene)
• Sen-navn var byskikk og moderne (dansk etternavnsforbilde)
• Hvilke navn brukte de egentlig?
(Kildetolking)
Bergen, sen-navn (1)
Etternavn f.-tell. f.-tell. f.-tell. f.-reg.
1865 1875 1900 2000
Johannesen 719 1042 1742 526
Johannessen 232 342 983 1641
Andreasen 22 36 89 u 150
Andreassen 42 58 87 443
Bergen, sen-navn (2)
Etter- navn
f-telling adr.- bok
adr.- bok
adr.- bok
tlf.-kat. folke- reg.
1900 1901 1924 1939 1998 2000 Knudsen 1104 c 280 c 530 c 555 c 522 864 Knutsen 109 1 92 c 200 c 303 437 Nielsen 568 25 c 360 c 420 c 292 457 Nilsen 1942 c 600 c 900 c 960 c 1355 2229 Nilssen 130 0 51 c 80 c 116 160
Vik osv., Bergen
Etter- navn
f-telling adr.- bok
adr.- bok
adr.- bok
tlf.-kat. folke- reg.
1900 1901 1924 1939 1998 2000
Vik 56 11 34 35 225 345
Wik 13 2 20 23 45 u 150
Wiik 20 7 29 24 72 u 150
Wiig 38 6 21 24 41 u 150
Hva het kvinnene?
Etter faren, mannen, farfaren, mannens far?
Etter bosted, oppvekststed?
-sen eller -datter etter faren? Jenny Utne, f.
Mikalsen (1888). Faren het Mikal Larsen.
Olea Simensdatter Tvete (far: Simen Bendixen, Tvete)
Olea Johannessen Utne (mann: Johan
Johannessen Utne)
Sorenskriveren på Ringerike i 1917:
... Enker og gifte Koner varierer med 4 Navne respektive efter Far, Bedstefar, Mand og
Svigerfars Fornavn. Hvis Maren er Datter av
Hans Nilssøn og gift med Per Jenssøn, kalder
hun sig vexelvis Maren Hansdatter, Hansen,
Nilssen, Persen og Jensen.
Hvordan skal vi kunne dokumentere? (1)
Skriftlig:
• dåpen, det mest bevisste tidspunktet; det mest offisielle
• konfirmasjonen, det navnet personen sjøl bruker eller ønsker å bruke
• vielse, som for konfirmasjon, men mer etablert
• fadder, personene har sekundærrolle, ofte mer kortfattet enn andre innføringer , mer folkelig, hverdagsbruken
• flertallet av foreldreinnføringer; bruken gjennom livet
• begravelsen (død), det navnet personen er kjent under, og som hun/han mest sannsynlig har brukt hele livet
• Olia, Olea; Jenni, Jenny; Haakon, Håkon
Hvordan skal vi kunne dokumentere? (2)
Talemålet:
• Hvordan ble navna uttalt?
• Jenny, /jenni/
• Olea, /olia/
• Ble Gunder uttalt som Gunner eller Gunnar?
• Ble Elen uttalt som Ellen? Eller Ellen som Elen?
• Ble Petter uttalt som Petter eller Pitter?
• Var Andreas og Johannes døpenavn, mens de brukte Anders og Jon eller Jo?
• Ønsker vil å bruke hverdagsformene, det lokale talemålet?
Talemålsformer, fts.
For folk i et muntlig samfunn, kan det være mulig å gå utenom skriftlige kilder. Det vil si å slutte seg til hva slags muntlig form et navn i dansk form, har.
Hvordan finne de muntlige formene?
1) Talemålsformer som slår gjennom i skrift for personen (jf.
Olia, Pitter, Jiggjer) .. kirkebøker, skjøter
2) Talemålsformer som slår gjennom i skrift for andre
personer i samme protokoller, eller i samtidige protokoller eller dokumenter fra samme område/sted
3) Talemålsoppskrifter fra området.
