1.1 Omfang og sammendrag av søknaden

(1)

AU- SF - 00121

(2)

(3)

Innhold

1 Innledning ... 6

1.1 Omfang og sammendrag av søknaden... 6

2 Generell informasjon ... 7

2.1 Beskrivelse av området og utbyggingsløsning for Statfjord ... 7

2.2 BAT-vurderinger og utslippsreduserende tiltak ... 9

3 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 10

3.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 10

3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 11

3.3 Kilder til utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnaktiviteter... 11

3.4 Kilder til utslipp av kjemikalier fra produksjons- og rørledningsaktiviteter ... 12

3.5 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp... 14

3.6 Omsøkte svarte kjemikalier... 15

3.6.1 Avgiftsfri diesel ... 16

3.6.2 Oljeløselige sporstoff (tracer): ... 16

3.7 Omsøkte røde kjemikalier ... 16

3.7.1 Bore- og brønnkjemikalier ... 17

3.7.1.1 Oljebasert borevæske og kompletteringsvæske ... 17

3.7.2 Produksjonskjemikalier ... 18

3.7.2.1 Produksjons- og rørledningskjemikalier ... 18

3.7.2.2 Hjelpekjemikalier ... 18

3.7.2.3 Reservoarstyring (sporstoff)... 18

3.8 Omsøkte gule kjemikalier... 19

3.9 Kjemikalier i lukkede systemer ... 20

3.10 Utslipp i forbindelse med pluggeoperasjon ... 20

4 Utslipp av borekaks, sand og andre faste partikler til sjø ... 21

4.1 Utslipp av borekaks... 21

4.2 Utslipp av sand fra jetteoperasjoner ... 21

5 Utslipp av oljeholdig vann til sjø ... 22

5.1 Produsert vann... 22

5.1.1 Produsert vann og produsert vann renseanleggene ... 22

5.1.2 Jettevann ... 25

5.2 Fortrengningsvann inkludert drenasjevann og små mengder produsert vann ... 25

5.2.1 Drenasjevann fra prosessområdet ... 25

(4)

7 Utslipp til luft ... 28

7.1 Utslippskilder... 28

7.1.1 Turbiner, motorer og kjeler... 28

7.1.2 Fakkelsystem ... 28

7.1.3 Brønntesting... 28

7.2 Utslippsmengder ... 29

7.2.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser... 29

7.2.2 Utslipp til luft fra diffuse utslipp og kaldventilering ... 32

7.2.3 Diffuse utslipp fra lasting ... 33

7.3 Utslippsfaktorer ... 33

8 Energiproduksjon/energieffektivitet ... 36

8.1 Kraftforsyningsløsninger ... 36

8.2 Fakling ... 36

8.3 Energistyring ... 36

9 Avfall ... 37

10 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 38

10.1 Introduksjon ... 38

10.2 Feltbeskrivelse ... 38

10.2.1 Akseptkriterier i miljørisikoanalysen ... 39

10.2.2 Utblåsningsrater og –varigheter ... 40

10.2.3 Oljetyper ved Statfjordfeltet... 40

10.2.4 Resultater fra oljedriftsimuleringer ... 43

10.2.4.1 Influensområde for olje på sjøoverflaten ... 43

10.2.4.2 Influensområde for olje i vannkolonne ... 46

10.2.4.3 Influensområde for olje på strandlinje ... 46

10.3 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen ... 48

10.4 Beredskapsanalyse... 51

10.4.1 Formål og metodikk ... 51

10.4.2 Utslippsscenarier ... 52

10.4.3 Oljens egenskaper ved mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering ... 53

10.4.4 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 1 og 2 ... 54

10.4.5 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 3 og 4 ... 55

10.4.6 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 5 ... 56

10.4.7 Bruk av kjemisk dispergering ... 56

10.4.8 Deteksjon av olje og overvåkning av olje under oljevernaksjoner ... 57

10.5 Konklusjon for miljørisiko- og beredskapsanalyse ... 58

11 Vedlegg ... 59

11.1 Vedlegg A - Miljøvurderinger av kjemikalier... 59

11.2 Vedlegg B - Turbiner, motorer og kjeler ... 59

(5)

11.5 Vedlegg E – Beredskapsanalyse akutt forurensning Statfjord 2015 ... 59

11.6 Vedlegg F - Forvitringsstudie Statfjord A, B og C ... 59

11.7 Vedlegg G – Forvitringsstudie Snorre Vigdis (2004)... 59

11.8 Vedlegg H - Vurdering av Statfjords forvitringsanalyse gyldighet (2015) ... 59

11.9 Vedlegg I – Notat; Boring av nye brønner på Statfjord – Vurdering av miljørisiko- og beredskapsanalysens gyldighet ... 59

(6)

1 Innledning

Det vises til gjeldende tillatelse etter forurensningsloven for Statfjordfeltet, sist endret 01.03.2018 (deres ref 2016/1222).

Miljødirektoratet varslet i brev av 17.08.2017 (deres ref 2016/1222) at de ser behov for en full revisjon av tillatelsen, og Equinor leverer herved en søknad om fornyet tillatelse.

1.1 Omfang og sammendrag av søknaden

Det søkes om en oppdatering av gjeldende rammetillatelse som omfatter årlig forbruk og utslipp fra Statfjordfeltet, samt beredskap.

Søknaden gjelder:

• Faste installasjoner; Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C

• Satellitter; Sygna, Statfjord Nord og Statfjord Øst

• Mobile rigger og fartøy på Statfjordfeltet.

Søknaden omfatter følgende aktiviteter:

• Boring, komplettering/rekomplettering, P&A (plug and abandon), brønnintervensjoner/brønnbehandling av brønner på feltet, inkludert Statfjord satellitter

• Permanent plugging av brønner (PP&A)

• Produksjon fra feltenes reservoarer

• Prosessering, rensing og behandling av produksjonsstrøm (Statfjordfeltet inklusive satellitter og Snorre)

• Lasting og lagring av olje

• Forbruk og utslipp av kjemikalier

• Utslipp av vannbasert borekaks/-slam fra feltets satellitter (Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna)

• Rensing og utslipp av oljeholdig vann og drenasjevann

• Ruting av drenasjevann samt små andeler produsertvann via slam-/lagercelle for ytterligere rensing og med utslipp til sjø som en del av fortrengningsvannet

• Utslipp av sand fra jetting

• Utslipp av jettesand med mer enn en prosent vedheng av olje

• Normal drift og vedlikehold, hvor mellom annet følgende aktiviteter inngår;

- Pigging av rørledninger

- Lekkasjesøk rundt plattformbein og bunnrammer (med ROV) - Inspeksjon av tanker og prosessutstyr

- Vaskeoperasjoner av prosessutstyr og tomme tanker under drift eller stanser - Skifte og utslipp av brukt Cooling- og Heating medium og brannvegg

- Avhending av gear- motor- og hydraulikkoljer til spillolje, for videre håndtering med råolje - Operasjoner ved midlertidige driftsproblemer

- Test av utstyr

• Energiproduksjon fra turbiner og motorer med tilhørende utslipp til luft og utslipp fra fakling

• Injeksjon av borekaks, olje- og kjemikalieholdig vann/væsker, samt annet produksjonsavfall fra bore- og brønnoperasjoner

• Injeksjon av gassporstoff

• Diffuse utslipp av naturgass

• Avfallshåndtering

• Beredskap mot akutt forurensning

(7)

2 Generell informasjon

2.1 Beskrivelse av området og utbyggingsløsning for Statfjord

Statfjordfeltet er et olje -og gassfelt som ble funnet våren 1974, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1976.

Feltet er lokalisert i Tampen-området vest for Florø og omfatter produksjonslisens PL 037. Dette er det største oljefunnet i Nordsjøen og utvinning på feltet er antatt å vare til 2025 for Statfjord B og C. Levetiden for Statfjord A er antatt å være 2022. Feltet er utbygd med tre produksjonsplattformer Statfjord A, B og C. Periodevis vil det også ligge flytende borerigger i tilknytning til feltets 3 satellitter. Statfjordfeltet er lokalisert på grenselinjen mellom norsk og britisk kontinentalsokkel, se figur 1.

Driftsorganisasjonen er lokalisert i Stavanger, og hovedforsyningsbasen er Coast Centre Base (CCB), på Mongstad.

Figur 1: Statfjordfeltets grenseflater mot andre felt

Statfjordfeltet produserer olje og gass, og er utbygget med 3 condeep-plattformer; Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C,

(8)

Figur 1.2 Plattformene på Statfjordfeltet

Produksjonen til de tre plattformene kom i gang i henholdsvis november 1979, november 1982 og juni 1985. Gassalget startet i oktober 1985. statfjord satellitter; Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna startet produksjonen hhv 1995, 1994 og 2000 og er egne lisenser som er utbygd med havbunnsrammer. Havbunnsrammene er tilknyttet Statfjord C via

produksjonsrørledninger og vanninjeksjonsrørledninger. All prosessering foregår på Statfjord C.

I tillegg til olje/gass fra Statfjord Satellitter som blir prosessert på Statfjord C, blir olje/gass fra Snorre A prosessert på Statfjord A og stabilisert olje fra Snorre B lagret og lastet til skip fra Statfjord B. Oljen blir lagret og lastet på feltet, og føres til land med tankbåter.

Våren 2007 installerte Statfjord Senfaseprosjektet en 23 km lang gassrørledning (Tampen Link) mellom Statfjord B plattformen og Far North Liquids and Gas System (FLAGS) rørledning på britisk side av Nordsjøen. Ca 15,5 km av Tampen Link er lagt på britisk side. Statfjord B er tilknyttet Tampen Link ved hjelp av en 10” riser som er tilknyttet rørledningens endemodul like utenfor Statfjord B sin sikkerhetssone. Tampen Link tilknyttes FLAGS ca 1,4 km sør av Brent A plattformen. Rørledningen har kapasitet til å transportere all gass produsert på Statfjordfeltet til UK. I oktober 2007, ble den nye gassrørledningen Tampen Link åpnet og gassen blir eksportert via Tampen link og Flags til UK.

Trykket i reservoarene på Statfjord ble tidligere opprettholdt ved injeksjon av vann og gass, enten i brønner hvor det alterneres mellom vann og gass (WAG-brønner), eller i egne dedikerte vann- og gassinjeksjons-brønner. Som et ledd i endret dreneringsstrategi i senfase, er injeksjonen stort sett stanset. Vanninjeksjonen på Statfjord hovedfelt samt Statfjord Øst ble stanset høsten 2008. På Statfjord C fortsatte vanninjeksjon til Statfjord satellitter (Statfjord Nord og Sygna), og i november 2011 ble det startet opp vanninjeksjon fra Statfjord C til Vigdisfeltet. Gassinjeksjonen ble stanset oktober 2009. I 2015 ble det imidlertid startet gass injeksjon i to brønner på Statfjord B, som et IOR-tiltak. Denne gass injeksjonen er av relativt små volum og var fortsatt aktiv i 2017, og det forventes at gass injeksjonen på SFB vil fortsette også utover.

Det var en lekkasje i riser/flexible rør til Satellitt vann-injeksjons ramme, og vanninjeksjonen til Statfjord Nord og Sygna ble nedstengt fra oktober 2017 til mai 2018. Statfjord forventer at vanninjeksjon til satellittene vil bli opprettholdt så lenge en produserer fra feltene.

(9)

2.2 BAT-vurderinger og utslippsreduserende tiltak

Det er gjennomført vurdering av en rekke tiltak på Statfjordfeltet for å forbedre energieffektiviteten og forebygge og begrense forurensning.

Statfjord har store utslipp av produsert vann, og dermed også store utslipp av olje og løste komponenter selv om OIV- tallet er relativt lavt. Equinor har som målsetning å minimere utslipp av produsert vann og redusere utslippene av kjemikalier, olje og løste komponenter i tråd med norske myndigheters målsetning om null miljøskadelige utslipp og om jevnlig vurdering om bruk av beste tilgjengelig teknologi og kontinuerlig forbedring.

Samtidig må Statfjord ivareta vedlikehold og de sikkerhetsmessige aspektene, som nødvendigvis ikke går «hånd i hånd»

med de miljømessige aspektene. Det henvises til rapporten Teknologi- og kostnyttevurderinger av håndtering av produsertvann Statfjordfeltet 2016 og Utredning av tiltak for produsertvann Statfjordfeltet 2019 samt status gitt i årsrapportene til Miljødirektoratet.

I løpet av de siste årene har det blitt større bevissthet rundt energiledelse i organisasjonen. Handlingsplan for energioptimalisering utarbeides årlig i henhold til ISO 50001. Dokumentet beskriver strategi, utførte

energieffektiviserende tiltak, resultater samt nye tiltak for å redusere utslipp til luft fra energikrevende aktiviteter og fakling. Det settes konkrete årlige mål for energisparende tiltak. Informasjon om status gis også i årsrapport til Miljødirektoratet.

(10)

3 Forbruk og utslipp av kjemikalier

Kjemikalier benyttes i en rekke prosesser innenfor både bore- og brønnaktiviteter og produksjon. Equinor har et eget kjemikaliestyringssystem og for substitusjon av kjemikalier. En del av kjemikaliene vil bli sluppet til sjø etter bruk.

3.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:

• Bionedbrytning

• Bioakkumulering

• Akutt giftighet

• Fysiske egenskaper

• Kombinasjoner av punktene over

•

Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:

• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")

• Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann

De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljø klassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes

substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal

miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Likevel kan utslipp av PLONOR-kjemikalier som for eksempel barytt og sement gi et lokalt tidsbegrenset slør av finpartikulært materiale. Selv om slike utslipp kan virke forstyrrende på marine organismer, har forsøk vist at voksne fisk og sjøpattedyr vil svømme vekk fra kontaminerte vannmasser, ref Olje og energidepartementet 2006, «Sameksistens mellom fiskerinæringen og oljevirksomheten i området Lofoten og Barentshavet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling». Plankton samt fiskeegg og larver har liten eller begrenset egenbevegelse og slike utslipp kan i riggens umiddelbare nærområde virke forstyrrende. Denne effekten er helt lokal og derfor begrenset til et mindre geografisk område og tidsbegrenset til perioden med utslipp.

(11)

3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte væskeleverandør.

3.3 Kilder til utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnaktiviteter

Vannbasert borevæske

Ved bruk av vannbaserte borevæsker hvor væsken ikke kan gjenbrukes, vil dette slippes til sjø ved Statfjord satellitter.

På unitbrønnene brukes vannbasert borevæske kun i forbindelse med plugging av enkelte brønner. Det forekommer ingen utslipp til sjø relatert til dette forbruket.

Oppstart av brønner

Ved oppstart av nye brønner og oppstart av eksisterende brønner etter brønnbehandlingsjobber, vil brønnstrømmen sendes gjennom testseparator og kjemikaliene vil følge vann- og oljefasen videre. På samtlige av Statfjord

installasjonene slippes produsert vannet til sjø og vannløselige kjemikalier følger vannstrømmen. Oljeløselige kjemikalier vil følge oljestrømmen til land. For Statfjord satellitter som alle produseres til Statfjord C vil også produsert vann og dermed vannløselige kjemikalier slippes til sjø.

Sement

Etter endt sementjobb vil linjer og sementunit vaskes, og sementrester vil slippes til sjø sammen med vaskevann. Det kan også forekomme utslipp av sement i forbindelse med P&A-jobber (plug and abandon).

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Dette vaskevannet slippes til sjø på grunn av fare for plugging (sementering) av lukket drensystem og fare for påfølgende kjemikaliebehov. Dette utslippet er estimert å utgjøre ca. 1-2 % av totalforbruket av sement.

Utslipp av sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet og reduserer død volumet i tankene. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet er beregnet å utgjøre 2 % av det totale sementforbruket.

Tankvask boring

Ved tankvask vil kjemikalierester i tanken følge vaskevann til injeksjon på samtlige av Statfjord installasjonene. Ved vask av tanker som har inneholdt oljebaserte væsker vil vaskevann også injiseres, eller sendes til land i tilfeller hvor dette ikke er mulig. På flyttbare innretninger vil vaskevann sendes via renseanlegg dersom dette er mulig og vaskevannet kun inneholder grønne og gule kjemikalier. Dersom vaskevannet inneholder røde eller svare kjemikalier og/eller oljebaserte væsker vil dette sendes til land for avfallshåndtering.

Tørrbulk via ventilasjonslinjer

Ved operering av kanaler og pumper for riggintern transport av tørrbulk samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til

(12)

3.4 Kilder til utslipp av kjemikalier fra produksjons- og rørledningsaktiviteter

Utslipp av kjemikalier tilsatt brønnstrømmen fra Snorre A som mottas og slippes ut på Statfjord A inngår i denne søknaden. Snorre A forventes frakoblet Statfjord A november 2019.

Forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til prosessering av olje og gass fra satellittene kommer innunder Statfjord C. De fleste kjemikalier som slippes til sjø, følger en vannstrøm. Den totale væskemengden vil ofte være stor, og det vil være lite hensiktsmessig/umulig å samle opp og sende kjemikalierester til land. Injeksjon kan være et alternativ til utslipp til sjø og er omsøkt i kap 6 der det er aktuelt. Eksempel på utslippskilder som fører til utslipp av kjemikalier til sjø er:

• Produsert vann inklusivt jettevann og scrubbervann

• Cooling- og Heating medium og brannvegg

• Ballastvann inklusivt drenasjevann og små andeler produsertvann

• Sjøvann

o Ifm injeksjon (min.flow) o Ved pigging

o Som brukt kjølevann

• Rørledningsaktiviteter

• Subsea havbunnsbrønner og -rammer

Produsert vann er vann som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen. På installasjonen blir vannet separert fra oljen, og det tilsettes flere kjemikalier i denne prosessen. De vannløselige kjemikaliene vil stort sett følge produsert vannet til sjø, mens oljeløselige kjemikalier stort sett følger oljen. Utslipp av produsertvann fra satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna inngår i det som rapporteres fra Statfjord C, da det er her utslippet skjer.

Jettevann er sjøvann som benyttes til å spyle sand ut av separasjonsutstyret. Vannet kan være tilsatt små mengder kjemikalier som oksygenfjerner og avleiringshemmer.

Cooling- og Heating medium og brannvegg er et lukket system. Væsken består av ferskvann, NaOH (kun brukt for pH—

justering) og TEG (ca 20%). Det søkes om utslipp av denne væsken ved utskifting.

Sjøvann pumpes opp og brukes bla til varmeveksling mot en lukket krets med kjølemedium på plattformen og deretter til injeksjon i reservoaret. Vannet går etter denne varmevekslingen direkte videre til injeksjon. Ved injeksjon av sjøvann kan mindre mengder overskytende vannmengder pga reguleringstekniske årsaker bli sluppet ut.

Drenasjevann består hovedsakelig av regnvann og spylevann fra dekksområder, og vil kunne inneholde kjemikalierester. Det er både åpent og lukket dreneringssystem på installasjonene.

(13)

Formålet med det lukkede dreneringssystemet er å samle opp oljeslop, olje fra nedstengt prosessutstyr, røropplegg og instrumentering, overflod fra dieseltanker og sumptank i utstyrsskaftet til tankene for gjenvunnet olje. Individuelle avløp er generelt gruppert geografisk og fører til en serie grenrør for områdene, hvorfra de gjennomløper til et hovedgrenrør på gjeldene dekknivå. Hensikten med systemet er oppsamling av brennbare væsker for å forbedre sikkerheten ombord og avlaste de andre systemene som behandler flytende avløpsvæske. De forskjellige væskene dreneres ved hjelp av sin egen tyngde til samletanken for gjenvunnet olje. Hydrokarbonholdig væske fra fakkelavlufting og fakkelvæskeutskiller går også til samletank. Innholdet i de forskjellige tankene trykkavlastes ned til atmosfæretrykk, før de sendes til samletank.

Innholdet i tankene ledes videre av naturlig falltrykk ned til en valgt slamcelle/lagercelle. Mengdene estimeres.

Det åpne dreneringssystemet drenerer med naturlig fall til samletanken for forurenset vann. Systemet tilføres

dreneringsvann fra overløp, prosessutstyr, brann- bekjempelsesutstyr og spylevann. På steder hvor det ikke er fare for forurensninger, ledes regn- og spylevannet direkte til sjø. I de områder hvor det er fare for forurensning, ledes vannet til dreneringskanaler. Innholdet i tankene pumpes så videre til samletank og deretter ledes det ved hjelp av naturlig falltrykk ned til en valgt slamcelle/lagercelle. I områder hvor boreslam brukes, er det installert et eget dreneringssystem.

Dette går til åpent drainsystem for utslipp til sjø enten via en sentrifuge/renseenhet som separerer ut oljen, til injeksjon eller for tilbakeføring til prosessanlegget. Det kan forekomme andre kilder til drenasjevann;

• Tankvask. Det vil av og til være behov for å vaske tomme tanker, eksempelvis ved substitusjon til annet kjemikalie.

• Rengjøring av prosessutstyr. Det kan skje enten under revisjonsstans eller under produksjon såkalt CIP-vasking (Cleaning In Place). I enkelte tilfeller vil kontraktør ha med eget utstyr og anlegg for rensing av vaskevannet, hvorpå oppsamlet olje-/emulsjonsfase og bunnfase fra renseanlegg/separatorer behandles som avfall og tas til land. Ved bruk av sorte eller røde kjemikalier eksempelvis avleiringsoppløsere med sterke kryssbindere som DTPA, EDTA og muligens NTA, vil vaskevannet samles opp og sendes til land. Denne type operasjoner vil kunne medføre kortvarig forhøyet oljeinnhold i det rensede drenasjevannet, men vil i etterkant øke renseeffekt av utstyret og for eksempel bedre kvaliteten på produsertvann.

Dersom det er miljøakseptabelt, kan vaskevannet eller deler av vaskevannet fra tankvask og rengjøring av prosessutstyr vurderes sluppet til sjø/injeksjon. Dette forutsetter at kravene gitt i utslippstillatelse er oppfylt og at det utføres en lokal miljøvurdering. Forbruk og utslipp må inngå i årsrapporten til Miljødirektoratet. Se kapittel 5.2.1.1 for nærmere beskrivelse av denne type operasjoner.

Ballastvann/fortrengningsvann fra lagertankene for olje, inkludert drenasjevann (spillvann), regnes som en egen separat utslippsstrøm til sjø. Drenasjevannet måles altså som en del av ballastvannet. På Statfjord A, B og C ledes drenasjevannet til en slamcelle hvor olje etter en viss tid separeres fra vannet, og oljefraksjonen føres tilbake til råoljen i forbindelse med lasting. Måling av olje i ballastvann utføres på alle plattformene og det benyttes GC for analyse. Lang oppholdstid på cellene fører til at drenasjevannet avgir olje og dermed renses på denne måten.

Noen kjemikalier slippes direkte til sjø uten å følge en vannstrøm. Det gjelder i første rekke subsea hydraulikkvæsker som brukes til styring av ventiler i havbunnsbrønner og på havbunnsrammer.

(14)

3.5 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i svart, rød, gul og grønn fargekategori. Det vises til Vedlegg C for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte mengdene er inndelt i

produksjonskjemikalier, rørledningskjemikalier og bore- og brønnkjemikalier, i tillegg til at det er oppgitt egne tabeller for kjemikalier i lukkede systemer. Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn.

Prognoser for produksjonskjemikalier er basert på historisk bruk og utslipp, det man forventer av blant annet endret aktivitet, fordeling av olje og vann i brønnstrøm samt endret mengde produsert vann og injeksjonsvann de neste årene.

Omsøkte mengder er videre basert på et høyaktivitets år ut feltets levetid når det gjelder produserte mengder og tilhørende kjemikalieforbruk. Alt produsertvann slippes til sjø på Statfjord (med unntak av små andeler produsert vann), dermed vil alt forbruk også følge produsertvann til sjø. Det samme gjelder for Statfjord satellitter. Generelt er det brukt en sikkerhetsmargin på 25 % for produksjonskjemikalier.

Noen typer hjelpekjemikalier (f.eks. dekkvaskemidler og hydraulikkoljer i lukkede systemer) brukes både av drift og boring. Det er ikke hensiktsmessig å splitte rapporteringen av disse kjemikaliene, og i Vedlegg C oppgis alle samlet.

Kjemikaliemengdene for boring er basert på høyaktivitets år med boring av totalt opp til 16 brønner eller sidesteg pr år med tilhørende komplettering og P&A. Kjemikaliemengder for brønnintervensjoner er også basert på høyaktivitets år med opptil 160 ulike jobber i løpet av ett år på feltet. Aktiviteten inkluderer også satellittene.

Prognoser for kjemikalier i oljebasert borevæske samt de oljeløselige komponentene i kompletteringsvæske er skilt ut fra øvrige kjemikalier og ført opp separat.

Estimerte volum er basert på konservative prognoser og aktiviteten kan variere veldig fra installasjon til installasjon. Det vil kun være et boremannskap i aktivitet, og det er derfor ønskelig å søke inn èn samlet ramme for samtlige installasjoner, når det gjelder kategorien bore -og brønnkjemikalier. Dette vil gi den fleksibiliteten som er nødvendig ift en usikkerhet og variasjon som ligger i boreplanen på lengre sikt. For å ta høyde for eventuelle uforutsette jobber som kan forekomme er det lagt til en sikkerhetsmargin på 20% for bore- og brønnkjemikalier og 50% for sement.

Tabell 3.1 viser oversikt over aktivitet som ligger til grunn for omsøkte mengder bore- og brønnkjemikalier.

(15)

Tabell 3.1 Aktivitetsoversikt for et høyaktivitets år

Installasjon Statfjord A Statfjord B Statfjord C Statfjord Nord

Statfjord

Øst Sygna Total

Boring av antall brønner 2 4 4 2 3 1 16

Antall oljebaserte seksjoner 6 12 12 6 9 3 40

Antall vannbaserte

seksjoner 2 2 2 2 3 1 12

Antall Komplettering 2 4 4 2 3 1 16

Antall P&A-jobber * 15 4 4 2 3 1 29

Antall brønnjobber ifm rigg operasjoner,

forkant/etterkant**

15 4 4 2 3 1 29

Brønnbehandling*** 33 36 33 11 (8) 13 (10) 3 (2) 129

*Antall P&A henger sammen med antall brønner som skal bores, dette inkluderer også slot recovery. For Statfjord A er det lagt til 13 PP&A operasjoner, for fremtidig nedstengning av feltet.

** Antall brønnjobber gjelder i dette tilfellet for wireline operasjoner i forkant av nye brønner/slot recovery etc

*** Brønnbehandling omfatter operasjoner av type brønnintervensjon, colied tubing (CT) og pumpeoperasjoner For satellittene innebærer brønnoperasjoner bruk av LWI/IMR fartøy (IMR)

3.6 Omsøkte svarte kjemikalier

Det søkes om bruk og utslipp av svarte kjemikalier slik det er angitt i Tabell 3.2. Begrunnelse for bruk og utslipp er gitt i kapittel 3.6.1 – 3.6.2.

Tabell 3.2. Omsøkte rammer for forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori Handelsprodukt Funksjon og spesifikt

bruksområde

Maks.forbruk stoff i svart kategori (kg/år)

Maks.utslipp stoff i svart kategori

(kg/år) Diesel, avgiftsfri (Equinor

Marine Gassolje)

Hydrathemmer 56,43 0

RGTO-sporstoff** Oljeløselig sporstoff 6 2

Tracerco-sporstoff*** Oljeløselig sporstoff 6 2

*Mengdene gjelder samlet forbruk av et utvalg av følgende sporstoffer: RGTO-001, RGTO-002, RGTO-003, RGTO-004, RGTO-005, RGTO- 008, RGTO-009, RGTO-012, RGTO-013, RGTO-014, RGTO-015, RGTO-01-01, RGTO-01-02, RGTO-04-01, RGTO-04-02, RGTO-10-01 og RGTO-24-01. Nye sporstoff i samme serie med tilsvarende kjemiske egenskaper kan bli lagt til.

** Mengdene gjelder samlet forbruk av et utvalg av følgende sporstoffer: T-716, T-719, T-721, T-726, T-165A og T-165C, T-165H. Nye sporstoff i samme serie med tilsvarende kjemiske egenskaper kan bli lagt til.

(16)

3.6.1 Avgiftsfri diesel

Den avgiftsfrie dieselen (Equinor Marine Gassolje) inneholder et svart fargestoff (4,4 ppm).

Det søkes om tillatelse til bruk av avgiftsfri diesel som kjemikalie i forbindelse med brønnvedlikehold og -operasjoner.

Diesel blir for eksempel brukt ifm vask av nedihullsventiler og ved oppstart av brønner som har for lavt trykk til å løfte sjøvannskolonnen alene. Diesel vil bli tilbakeprodusert og følge oljestrømmen til eksport.

3.6.2 Oljeløselige sporstoff (tracer):

Equinor kan for enkelte brønner ønske å plassere kjemiske sporstoffer i forskjellige deler av brønnen for å kunne overvåke vann- og oljeproduksjonen fra seksjonene i brønnen. Ved å analysere brønnfluidene som kommer opp kan sporstoffene identifiseres og gi verdifull informasjon om brønn og reservoar. Sporstoffene er delt inn i to hovedtyper, vann- og oljeløselig. Vannfaser (hydrofile) aktiverer vanntracere, mens oljefaser (hydrofobe) aktiverer oljetracer. De fleste oljeløselige sporstoffene er svarte på miljø, men de vil følge oljestrømmen og ikke gå til utslipp. Det vurderes derfor at bruk av oljesporstoff ikke utgjør noen risiko for skade på marint miljø. Det finnes noen få røde alternativer som vil kunne benyttes i enkelte tilfeller.

Det benyttes i all hovedsak sporstoff fra to ulike leverandører, Resman (RGTO-sporstoff) og Tracerco. Sporstoff er kvalifisert i henhold til CEFAS og NOCNF krav. Det planlegges ingen forbruk av oljeløselige sporstoff på brønner på noen av Statfjord installasjonene. Det søkes forbruksramme for bruk i 10 brønner på hver Statfjord-installasjon, selv om behovet vil variere fra år til år på det enkelte driftssted. Siden samme sporstoff ikke kan benyttes to ganger i samme reservoar da dette vil forårsake støy ved senere analyser, oppgis alle aktuelle RGTO- og Tracerco-sporstoff slik at det blir fleksibilitet i forhold til hvilke man velger. De ulike sporstoffene innenfor hver type er svært like kjemisk.

3.7 Omsøkte røde kjemikalier

Det søkes om tillatelse til bruk av rødt stoff innen bruksområdene bore- og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier, hjelpekjemikalier og sporstoff for bruk innen reservoarstyring og prosessoptimalisering. Begrunnelse for bruken gis videre i kapittelet, mer utfyllende miljøvurderinger er gitt i Vedlegg A. Tabell 3.3 summerer de totale mengdene basert på planlagt forbruk og utslipp angitt i Vedlegg C.

Omsøkt rødt stoff – bore- og brønnkjemikalier

Forbruksmengder av rødt stoff i kategorien bore- og brønnkjemikalier er nedjustert i forhold til opprinnelig tillatelse på Statfjord. Det er estimert et forbruk på ca 7500 kg og et utslipp på 75 kg. Forbruk med tilhørende utslipp skyldes omsøkt forbruk av limgrus eller såkalte proppanter. Her estimerer man konservativt at 1 m3 med proppanter vil kunne gå til utslipp. Man har tatt utgangspunkt i 2 årlige operasjoner. Under oppkjøring av frakturert brønn vil brønnen kjøres på testseparator. Det vil alltid etterstrebes muligheten for å spa ut av testseparator i etterkant av operasjon for å kunne unngå utslipp til sjø.

Forbruk av kjemikalier i rød kategori når det gjelder oljebasert borevæske og kompletteringsvæsker er gitt under kapittel 3.7.1.1; Oljebasert borevæske- og kompletteringsvæske.

(17)

Omsøkt rødt stoff - produksjonskjemikalier

Den omsøkte mengde rødt stoff gjelder vesentlig bruk av seperasjonskjemikalier, flokkulant, for å sikre god vannkvalitet ved seperasjon av brønnstrøm. Små mengder gjelder fargestoff i hydraulikkvæske samt sporstoff for reservoarforståelse eller med formål prosessoptimalisering. I tillegg inngår bruk av fargestoff ifm lekkasjesøk.

Tabell 3.3. Omsøkte rammer for forbruk og utslipp av stoff i rød kategori

Bruksområde Forbruk rødt stoff (kg/år) Utslipp rødt stoff (kg/år)

Bore- og brønnkjemikalier 7 512 75

Produksjonskjemikalier 11 665 3 735

Rørledningskjemikalier 0 0

3.7.1 Bore- og brønnkjemikalier

3.7.1.1 Oljebasert borevæske og kompletteringsvæske

Det søkes om tillatelse til nødvendig forbruk av rødt stoff i oljebasert borevæske og oljebasert kompletteringsvæske.

På Statfjord bores det ikke lenger nye brønner, det bores kun sidesteg fra eksisterende brønner som i forkant har blitt plugget. I den forbindelse er det 17 ½», 12 ¼», 8 ½» og 6» seksjoner som normalt bores.

Tabell 3.5: Anslått forbruk av oljebasert bore- og kompletteringsvæske

Installasjon Anslått forbruk væske (kg/pr år) Anslått forbruk av rødt stoff (kg/år)

Oljebasert borevæske 1 621 575 122 846

Oljebasert kompletteringsvæske 302 049 38 808

(18)

3.7.2 Produksjonskjemikalier

3.7.2.1 Produksjons- og rørledningskjemikalier

For å sikre god olje/vann seperasjon av brønnstrøm vil det være behov for bruk av emulsjonsbryter og flokkulant som alle klassifiseres som Y2-kjemikalier eller inneholder røde komponenter. Kjemikaliene er nødvendig for god olje-

/vannseparasjon. Statfjord optimaliserer stadig bruken av produksjonskjemikalier for å redusere forbruk og utslipp av både kjemikalier og olje best mulig. De røde og/eller Y2 komponentene i seperasjonskjemikaliene er svært oljeløselige, slik at bare mindre mengder følger vannfasen. Det blir derfor mindre utslipp til sjø og liten risiko for skade på marint miljø som følge av kjemikaliebruken. Statfjord tester også bruk av kjemikalier med grønn kjemi (flokkulant).

3.7.2.2 Hjelpekjemikalier

Innenfor bruksområdet produksjonskjemikalier inneholder også hydraulikkvæske, for operasjon av havbunnsventiler, små mengder rødt stoff (fargestoffet). I tillegg søkes det om forbruk og utslipp av rødt stoff ved eventuell bruk av kjemikalie (fargestoff) bestående av vann og med små mengder pigment for bruk som lekkasjeindikator ved lekkasjer eller tømming av vannfylte rør.

Statfjord installasjonene produserer egen hypokloritt fra sjøvann. For tilfeller av langvarig driftsstans eller regularitetsutfordringer, søkes det om tillatelse til bruk av innkjøpt hypokloritt eller annet biosid.

Under revisjonsstanser er det ønskelig å vaske separatorer i oljetogene på Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C. Vasken utføres for å fjerne avleiringer og slik sikre effektiv drift av anlegget. Til vaskeoperasjonene benyttes kjemikalier som kan ha rød/Y2 miljøfareklasse siden avleiringene som skal løses opp er av en type som ikke lar seg løse med kun

gule/grønne kjemikalier. Vaskevannet tilstrebes injisert eller vil avhendes som farlig avfall på land og utgjøre liten miljørisiko.

3.7.2.3 Reservoarstyring (sporstoff)

Vannløselige sporstoff som benyttes til reservoarundersøkelser, injiseres i brønn (injektor) og vil produseres tilbake over en lengre tidsperiode og utslippsnivå vil ligge på ppt til ppb nivå. På samtlige Statfjord installasjoner blir alt produsert vannet sluppet til sjø. Vannsporstoffene er ikke bioakkumulerende og ikke giftige og vil i gitt utslippskonsentrasjon ikke ha en negativ miljøeffekt av betydning. Selv om utslipp til sjø skjer over mange år, vil hele utslippet bli rapportert i EEH for det året sporstoffene blir injisert. Som for oljesporstoff søkes det også for vannsporstoff en ramme for både Resman (RGTW)-sporstoff og Tracerco-sporstoff.

Typiske vannsporstoff er aromatiske syrer eller salt av aromatiske syrer, f.eks flourbenzosyrer. Det er anslått to injeksjoner av sporstoff i året med injeksjon av inntil 150 kg rødt stoff i vannsporstoff. Det søkes derfor om en årlig forbruksramme på 300 kg stoff i rød kategori i brønn-til brønn sporstoff injeksjoner. Utslippet er estimert til 80% av injisert mengde over en tidsperiode på 10 år. For enkelhetsskyld rapporteres det totale utslippet i samme året som forbruket skjer.

(19)

3.8 Omsøkte gule kjemikalier

Tabell 3.6 viser estimat for utslipp av omsøkte gule kjemikalier, fordelt på bruksområdene produksjons-, rørlednings og bore- og brønnkjemikalier utenom oljebasert borevæske. Det planlegges ikke for utslipp av oljebasert borevæske.

Tabell 3.6. Omsøkte rammer for utslipp av stoff i gul kategori

Bruksområde Anslått mengde utslipp av

stoffer i gul kategori (tonn/år)

Bore– og brønnkjemikalier 1 000

Produksjonskjemikalier 4 350

Rørledningskjemikalier 0,001

Omsøkt gult stoff - bore- og brønnkjemikalier

Anslått mengde gult stoff til sjø er basert på antatt bore- og brønnaktivitet for et høyaktivitets år. Utslippsmengden fra faste installasjoner stammer i sin helhet fra forbruk i forbindelse med brønnintervensjoner/operasjoner.

Det er en betydelig økning når det gjelder omsøkte mengder gule komponenter til sjø, sammenlignet med opprinnelig rammetillatelse. Dette henger naturlig sammen med et økende behov for brønnvedlikehold ettersom feltet eldes.

Omsøkt gult stoff - Produksjonskjemikalier

De største mengdene gult stoff fra produksjonskjemikalier gjelder H2S-fjerner, TEG og avleiringshemmer. Betydelige mengder gjelder også korrosjonshemmer. Enkelte hjelpekjemikalier benyttes av både drift og boring, og disse blir omsøkt i rammen for produksjonskjemikalier. Det henvises til Vedlegg C, tabell 4, 5, 6 og 7 for mer detaljer.

Rørledningskjemikalier

Ved pigging og/eller preservering av rørledninger kan det være behov for å bruke kjemikalier. Kjemikaliene vil etter bruk normalt blandes inn i HC-strømmen i prosessanlegget og vil følge produsertvannstrømmen og i all hovedsak gå til sjø.

Men det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å slippe ut mindre mengder kjemikalier f.eks. i forbindelse med frakopling av risere. Aktuelle kjemikalier er i hovedsak grønne eller gule. Det henvises til Vedlegg C tabell 8 for mer detaljer.

(20)

3.9 Kjemikalier i lukkede systemer

Totalt årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer (med forbruk over 3 000 kg per år) vil variere, men forbruk og utskifting kan være i størrelsesorden 140 000 kg per år. Av dette utgjør svart stoff vesentligste andel.

Tabell 3.7 oppgir hydraulikkoljer i bruk på Statfjordfeltet. Noen av kjemikaliene brukes årlig i mengder over 3 000 kg, andre sjeldnere. Tabellen er basert på bruk siste to år og er ikke uttømmende da andre hydraulikkoljer kan bli tatt i bruk.

Det henvises til Vedlegg C tabell 9 for mer detaljer.

Tabellen inkluderer ikke hydraulikkoljer brukt på mobile rigger. Statfjord kan ha flere flyttbare innretninger inne på tidsavgrensede kontrakter. Disse innretningene kan operere på flere felter og for flere operatører i løpet av samme kalenderår. Dette gjør det krevende å forutsi hvilke produkter som det potensielt kan bli forbruk av i lukkede systemer over tid. Det er derfor valgt å legge til en faktor på de volumene som søkes inn for de faste installasjonene. Equinor mener videre at et eventuelt forbruk av kjemikalier i lukket system på mobile enheter vil ivaretas av årsrapporteringen.

Denne vil inneholde den spesifikke informasjonen om faktisk forbrukt mengde av navngitte produkter og hvilke rigger disse er benyttet på. Det vil også fortløpende bli fulgt opp at gjeldende produkter innehar nødvendig HOCNF-

dokumentasjon og det vil bli søkt om oppdatering av rammetillatelse dersom det kommer inn rigger med kjemikalieforbruksprofil som avviker vesentlig fra innsøkte mengder/miljøfarger.

Tabell 3.7 Hydraulikkoljer på Statfjord med årlig forbruk over 3 000 kg (enkelte år)

Hydraulikkolje Statfjord A Statfjord B Statfjord C inkl sat.

Castrol Hyspin AWH-M 32 x

HydraWay HVXA 15 LT x x

HydraWay HVXA 15 x x x

HydraWay HVXA 32 x x x

HydraWay HVXA 46 HP x x x

Shell Tellus S2 V 32 x x

Shell Tellus S4 VX 32 x

Shell Tellus S3 V 32 x

3.10 Utslipp i forbindelse med pluggeoperasjon

Ved plugging av brønner må volum som står i brønnen returneres. Volum som returneres injiseres i all hovedsak på Statfjord feltet. I de tilfeller dette ikke vil være mulig vil brønnvolum sendes til land som avfall. Dette vil typisk være sement rester og LCM (lost circulation material).

Plugging av satellittbrønner innebærer utslipp til sjø av de volumer som vil være ansett som dekket av utslippstillatelse.

Dersom man ikke kan slippe til sjø vil disse volumene sendes til land som avfall. Det må gjøres en vurdering fra brønn til brønn mht brønnvolum og sammensetning av dette mht endelig skjebne. Det er ikke besluttet ytterligere plugging av satellittbrønner per tid.

(21)

4 Utslipp av borekaks, sand og andre faste partikler til sjø

4.1 Utslipp av borekaks

Borekaks generert ved vannbasert boring slippes kun til sjø på Statfjord satellitter. For Statfjord unit brønner bores det ikke med vannbasert borevæske og borekaks slippes heller ikke til sjø. Borekaks generert ved oljebasert boring blir sendt til land som avfall ved Statfjord satellitter, mens for Statfjord unit brønner blir disse volumene i all hovedsak injisert.

Tabell 4.1 under viser kaks generert ved boring av en standard brønn på Statfjordfeltet. Tabell 4.2 viser kaks generert ved boring av en standard brønn på Statfjord satellitter. Det er bare aktuelt med boring av topphull (36» og 26» - seksjoner) på Statfjord satellitter. Antall seksjoner på hvert felt varierer fra år til år.

Tabell 4.1: Kaks generert ved boring av en standard brønn på Statfjordfeltet.

Hullseksjon m3 kaks pr meter boret

Seksjonslengde (m)

Borekaks pr seksjon (m3)

Kaksdeponering

17 1/2'' OBM 0,155 2500 387,5 Injiseres/til land (SFA, SFB og SFC)

12 1/4'' OBM 0,076 2500 190 Injiseres/til land (SFA, SFB og SFC)

8 1/2'' OBM 0,037 3000 111 Injiseres/til land (SFA, SFB og SFC)

6'' OBM 0,018 1500 27 Injiseres/til land (SFA, SFB og SFC)

Tabell 4.2: Kaks generert ved boring av en standard brønn på Statfjord satellitter (Statfjord Nord, Statfjord Øst, Sygna)

Seksjon m3 kaks pr meter boret

Seksjonslengde (m)

Kaks generert per seksjon, utvaskingsfaktor

Kaksdeponering

36’’ 0,655 84 61 Til sjø

26’’ 0,343 788 297 Til sjø

17 1/2'' OBM 0,155 2500 387,5 VBM til sjø / OBM til land

12 1/4'' OBM 0,076 2500 190 Til land

8 1/2'' OBM 0,037 3000 111 Til land

6'' OBM 0,018 1500 27 Til land

4.2 Utslipp av sand fra jetteoperasjoner

Jetting utføres for å fjerne sand som samles opp i tanker og separatorer. På Statfjord jettes tanker og separatorer ukentlig. Jettevann fra prosesstoget ledes via avgassingstank for ytterligere rensing før vannet slippes til sjø.

Statfjord viser til permanent unntak fra krav om oljevedheng på sand som slippes til sjø, jf.pkt.12 i gjeldende tillatelse. Det søkes om fortsatt unntak fra dette kravet for videre operasjon på feltet, og med utgangspunkt i gitte vilkår.

Det installeres sandkontrollutstyr i alle brønner som bores på Statfjord hovedfeltet.

(22)

5 Utslipp av oljeholdig vann til sjø

Kilder til utslipp av oljeholdig vann inngår i følgende utslippsstrømmer:

o Produsertvann strøm er inkludert;

 produsert vann fra Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C

 produsert vann fra Snorre A og Statfjord satellitter

 jettevann fra separatorer, ledes via produsertvannstank o Fortregningsvann/ballastvann fra råolje lagerceller inkluderer;

 drenasjevann ledes via lagercellene og til sjø med ballastvann.

 vaskeoperasjoner fra Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C.

 mindre mengder produsertvann via ballastvann

 vann fra vaskeoperasjoner ved rensing av prosessanlegg

o Drenasjevann og annet oljeholdig vann fra mobile enheter slippes til sjø der hvor man har renseanlegg.

Målinger og beregninger av utslipp til sjø av oljeholdig vann og komponenter i oljeholdig vann der hvor det er relevant er beskrevet i installasjonsspesifikke program som inngår i Equinors styringssystem. Måle- og beregningsprogrammene beskriver måle- og prøvetakingsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes for å beregne utslipp til sjø. Programmene inneholder i tillegg en vurdering av usikkerheten i målingene.

Statfjord A, B og C bruker gasskromatograf (GC) for å analysere oljeholdig vann. Analysene skjer etter gjeldende referansemetode OSPAR 2005-15. Analysemetoden som brukes er beskrevet i SO01500 Bestemmelse av olje i vann med GC (Hydrokarbon Oljeindeks C7-C40). Statfjord B benytter i tillegg online olje i vann-måler som gjeldende måleinstrument for miljørapportering.

5.1 Produsert vann

5.1.1 Produsert vann og produsert vann renseanleggene

Siden 2002 har renset produsert vann blitt sluppet til sjø fra Statfjord feltet. Dette inkluderer også produsert vann fra satellittene. Dette vannet går til sjø via Statfjord C.

Renseanleggene på de tre plattformene er i prinsippet likt, men varierer noe med hensyn til enkelte prosessløsninger.

Rensing av produsert vann foregår i flere trinn.

Gjennomsnittlig separeres ca 90% av det produserte vannet fra brønnene ut i første trinns separator (innløpsseparator).

Deretter renses vannet fra olje ved hjelp av hydrosykloner. Vannet går deretter til avgassingstank hvor ytterligere

oljerester kan separeres fra utslippsvannet før utslipp til sjø. Det resterende produserte vannet har i hovedsak kommet fra testseparator og fra lavtrykksdelen av prosessanlegget, og renses i avgassingstank og flotasjonscelle, før utslipp til sjø.

Fra Statfjord A tas det ikke ut vann fra flotasjonscelle, og det vil følge olje til slamcelle for siste separasjonstrinn og før innblanding med fortrengningsvann (ballastvann) og utslipp til sjø. Noe produsertvann fra Statfjord B og Statfjord C vil også gå via fortrengningsvann. Vann- og oljemengde fra produsertvann via slam-/lagercelle vil inngå som en del av

(23)

løste komponenter. Av de totale mengder vann som produseres er det kun en mindre andel av disse til sjø via slam/lagerceller.

På Statfjord C behandles vann fra egne brønner, i tillegg kommer vann fra satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna. Utslippene rapporteres samlet her, og ikke i egne årsrapporter for satellittfeltene. Produksjonsstrøm fra Snorre A har også siste separasjonstrinn på Statfjord A. Snorre A planlegges koplet fra Statfjord A i tredje kvartal 2019. Figur 5.1, 5.2 og 5.3 viser en skisse av vannbehandlingssystemet på hhv Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C

Figur 5.1 Skisse av vannrenseanlegg på Statfjord A

(24)

Figur 5.2 Skisse av vannrenseanlegg på Statfjord B

Figur 5.3 Skisse av vannrenseanlegg på Statfjord C

(25)

5.1.2 Jettevann

Det utføres regelmessige jetteoperasjoner på Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C. Jettevann fra samtlige installasjoner slippes til sjø.

Jettevann fra separatorer går til produsert vann separator tank, der noe av oljen på sanden separeres ut. Deretter jettes sand ut til sjø, via sjøvannsretursystemet.

Det installeres sandkontrollutstyr i alle brønner som bores på Statfjord hovedfelt.

5.2 Fortrengningsvann inkludert drenasjevann og små mengder produsert vann

5.2.1 Drenasjevann fra prosessområdet

Drenasjevann består hovedsakelig av spylevann og regnvann som kan inneholde olje- og kjemikalierester.

På plattformen regnes ballastvann (fortrengningsvann), inkludert drenasjevann (spillvann), som en egen separat

utslippsstrøm til sjø. Drenasjevannet i tillegg til små mengder produsertvann, måles altså som en del av ballastvannet. På Statfjord A, B og C ledes drenasjevannet til en slamcelle hvor olje etter en viss tid separeres fra vannet, og oljefraksjonen føres tilbake til råoljen i forbindelse med lasting. Drenasjevannet blandes med ballastvannet og slippes ut med dette.

Måling av olje i drenasjevann/spillvann utføres på ballastvann på alle plattformene og det benyttes GC for analyse. Lang oppholdstid på cellene fører til at drenasjevannet avgir olje og dermed renses på denne måten.

Det er både åpent og lukket dreneringssystem på installasjonene. Formålet med det lukkede dreneringssystemet er å samle opp oljeslop, olje fra nedstengt prosessutstyr, røropplegg og instrumentering, overflod fra dieseltanker og sumptank i utstyrsskaftet til tankene for gjenvunnet olje. Individuelle avløp er generelt gruppert geografisk og fører til en serie grenrør for områdene, hvorfra de gjennomløper til et hovedgrenrør på gjeldende dekknivå. Hensikten med systemet er oppsamling av brennbare væsker for å forbedre sikkerheten ombord og avlaste de andre systemene som behandler flytende avløpsvæske. De forskjellige væskene dreneres ved hjelp av sin egen tyngde til samletanken for gjenvunnet olje.

Hydrokarbonholdig væske fra fakkelavlufting og fakkelvæskeutskiller går også til samletank. Innholdet i de forskjellige tankene trykkavlastes ned til atmosfæretrykk, før de sendes til samletank. Innholdet i tankene ledes videre av naturlig falltrykk ned til en valgt slamcelle/lagercelle.

Det åpne dreneringssystemet drenerer med naturlig fall til samletanken for forurenset vann. Systemet tilføres

dreneringsvann fra overløp, prosessutstyr, brann- bekjempelsesutstyr og spylevann. På steder hvor det ikke er fare for forurensninger, ledes regn- og spylevannet direkte til sjø. I de områder hvor det er fare for forurensning, ledes vannet til dreneringskanaler. Innholdet i tankene pumpes så videre til samletank og deretter ledes det ved hjelp av naturlig falltrykk ned til en valgt slamcelle/lagercelle. I områder hvor boreslam brukes, er det installert et eget dreneringssystem.

(26)

5.2.1.1 Vaskevann til sjø fra ved renhold av separatorer og tanker

I forbindelse med renhold av separatorer/tanker på Statfjordfeltet, vil injeksjon av oppsamlet oljefase og faststoff fra settlingstanker/separatorer være foretrukken metode. Alternativt vil dette behandles som avfall og tas til land.

Statfjord vurder også injeksjon av vaskevannet fra operasjonene som en foretrukket løsning. Dersom injeksjon ikke lar seg gjøre, vurderes rensing (utsettling av fast stoff og eventuell oljefase) og utslipp sjø som en bedre løsning enn å sende til land. Statfjord søker om å slippe ut oljeholdig vaskevann (<30 mg/l) ved bruk av gule eller grønne kjemikalier til sjø ved denne i denne forbindelse, ved eventuelle problemer med injeksjon. Vaskeoperasjonene er viktige fordi rent utstyr gir optimal levetid og effekt, og er et viktig bidrag til å redusere oljeinnholdet i det produserte vannet.

I forbindelse med vedlikeholdsstanser kan det også være aktuelt å rengjøre andre deler av anlegget (f.eks.

gasstørkeanlegg og kjølesystemer) for å fjerne eventuelt hydrokarbonrester, marin groing og/eller avsetninger i systemet.

5.3 Drenasjevann fra boreområde

På Statfjordfeltet blir alt drenasjevann og annet oljeholdig vann fra boreområdet samlet opp og injisert, iht gjeldende rammetillatelse. Vi ber om at denne tillatelsen videreføres. Dersom det ikke lar seg gjøre å injisere, vil disse volumene måtte sendes til land for avfallsbehandling.

5.4 Drenasjevann fra mobile rigger

Drenasjevann fra mobile rigger vil renses i riggens renseanlegg for drenasjevann dersom det finnes et slikt anlegg om bord. Dersom det ikke finnes renseanlegg vil volumene sendes til land som avfall.

(27)

6 Injeksjon

Det søkes om fortsatt injeksjon og videreføring av aktivitet som foreligger i gjeldende tillatelse på Statfjordfeltet. Equinor søker om injeksjon til å omfatte følgende på Statfjordfeltet:

• Oljeholdig vann

• Kjemikalieholdig vann

• Borekaks og annet borerelatert materiale

• Materiale etter opprenskning/testing av brønner

• Sand og avleiringsmateriale fra prosessanleggene

Equinor jobber kontinuerlig med å redusere volumene som injiseres gjennom blant annet å optimalisere prosessene og redusere kjemikalieforbruket.

Det er også etablert et system for planlegging og gjennomføring som sikrer at det ikke oppstår lekkasje i forbindelse med injeksjon. Videre er det etablert et overvåkningssystem for tidlig deteksjon av eventuell lekkasje. Plan for korrigerende tiltak foreligger og kan iverksettes umiddelbart.

Statfjord har pr idag ikke planlagt noen nye injektorer, men vil informere Miljødirektoratet dersom det blir aktuelt. Dersom vurderinger tilsier at risikobildet forverrer seg, vil Equinor søke om oppdatert tillatelse.

(28)

7 Utslipp til luft

Målinger og beregninger knyttet til kvotepliktige utslipp (CO2) er beskrevet i overvåkningsprogrammet for kvotepliktige utslipp for Statfjord (Tillatelse nr: 2014.0113.T. Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Statfjord).

7.1 Utslippskilder

Utslipp til luft fra Statfjord-feltet er i all hovedsak knyttet til kraftproduksjon, og som følge av prosessering av egne olje- og gassmengder inklusiv Statfjord satellitter samt vanninjeksjon til Vigdis.

7.1.1 Turbiner, motorer og kjeler

Hovedkilder til utslipp på Statfjord er turbiner, fakler og dieselmotorer, ref gjeldende Overvåkingsplan for Statfjordfeltet punkt 2 samt vedlegg til Overvåkingsplan; Beskrivelse av kilder til kvotepliktige utslipp av på Statfjord. Revidert versjon av denne fra 2018 er også vist i Vedlegg B til søknaden (denne vil kunne endre seg over tid). Oversikt over dagens

løsninger er også gitt i kapittel 8.1.

I tillegg kommer utslippsgenerende utstyr på mobile rigger som periodevis ligger på feltet. Dette vil stort sett omfatte utslipp som følge av dieselforbruk til motor.

7.1.2 Fakkelsystem

Tabell 7.1 gir en oversikt over fakkel utslippskilder på Statfjordfeltet. Statfjord har ikke lukket fakkel.

Tabell 7.1 Oversikt over fakler på Statfjord Installasjon Utslippskilde

SFA Hovedfakkel (HP)

SFA Ventfakkel (LP)

SFB Hovedfakkel (HP)

SFB Ventfakkel (LP)

SFC Hovedfakkel (HP)

SFC Ventfakkel (LP)

7.1.3 Brønntesting

Det er ingen utslipp til luft knyttet til brønntesting på Statfjordfeltet.

(29)

7.2 Utslippsmengder

7.2.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser

Brenning av gass og diesel i forbindelse med kraftgenerering og fakling er den viktigste kilden til utslipp til luft.

Prognosert forbruk av brenngass, diesel og fakkelgass er vist i tabell 7.2 -7.4. Brenngassmengder og diesel for neste 5 års periode er hentet fra RNB2018, mens fakkelgassmengder er fra beregninger til RNB2019.

Tabell 7.2. Prognosert forbruk av brenngass på Statfjordfeltet

År Statfjord A

(mill Sm3)

Statfjord B (mill Sm3)

Statfjord C (mill Sm3)

Totalt (mill Sm3)

2019 84,082 127,756 129,686 341,523

2020 83,098 122,548 129,207 334,853

2021 83,655 118,389 128,490 330,533

2022 83,791 116,220 121,834 321,845

2023 - 114,792 121,526 336,645

Tabell 7.3 Prognosert forbruk av fakkelgass på Statfjordfeltet

År Statfjord A

(mill Sm3)

Statfjord B (mill Sm3)

Statfjord C (mill Sm3)

Totalt (mill Sm3)

2019 8,444 8,574 7,588 24,605

2020 9,065 7,859 7,797 24,720

2021 8,865 6,816 7,597 23,277

2022 7,844 7,089 7,088 22,021

2023 - 6,932 7,497 14,429

Tabell 7.4 Prognosert forbruk av diesel på Statfjord faste installasjoner

År Totalt

m3

2019 4 811

2020 4 811

2021 4 811

2022 4 811

2023 3 365

(30)

Tabell 7.5 - 7.8 viser prognoserte utslipp basert på brensel mengder gitt i tabell 7.2 – 7.4. Det er benyttet utslippsfaktorer som angitt i Tabell 7.11, og det er lagt til en sikkerhetsmargin på 10 %.

Tabell 7.5 Prognoserte utslipp fra Statfjord A

År Utslippskilde NOx (ktonn) nmVOC (ktonn) Metan (ktonn) SOx (ktonn) CO2 (ktonn)

2019 Brenngass 243 0,841 0,0222 0,084 0,0005

Fakkel 26 0,011 0,0005 0,002 0,0000

Diesel 4 0,031 0,0014 0,000 0,0014

Totalt 273 0,883 0,0241 0,086 0,0019

2020 Brenngass 240 0,831 0,0219 0,083 0,0005

Fakkel 24 0,010 0,0004 0,002 0,0000

Diesel 4 0,031 0,0014 0,000 0,0014

Totalt 269 0,873 0,0238 0,085 0,0019

2021 Brenngass 242 0,837 0,0221 0,084 0,0005

Fakkel 25 0,010 0,0004 0,002 0,0000

Diesel 4 0,031 0,0014 0,000 0,0014

Totalt 271 0,878 0,0239 0,086 0,0019

2022 Brenngass 242 0,838 0,0221 0,084 0,0005

Fakkel 24 0,010 0,0004 0,002 0,0000

Diesel 4 0,031 0,0014 0,000 0,0014

Totalt 271 0,879 0,0239 0,086 0,0019

2023 Brenngass 0 0,000 0,0000 0,000 0,0000

Fakkel 0 0,000 0,0000 0,000 0,0000

Diesel 0 0,000 0,0000 0,000 0,0000

Totalt 0 0,000 0,0000 0,000 0,0000

Tabell 7.6 Prognoserte utslipp fra Statfjord B

2019 Brenngass 340 1,292 0,0337 0,128 0,0009

Fakkel 25 0,013 0,0005 0,002 0,0001