- . en#Mk.t -

NOU 1983 : 42

Naturfaglige verdier og vassdragsvern

95

@ - _{s % .}

. en#Mk.t ⁱ

-

^{a n ee}

·-es. s""

Nordr e A tndalen med R onda ne Nasjonalp ark i bakg runnen. Poto : I . Gj essing.

OBJE KT NR .11

ATN A

F ylker : Hedma rk , Oppland

Kommu ner : St or-E lvda l, F ollda l, Sør -F r on, Dovre, Ringebu, Rendalen, Nord-Fron, Sel, Alvdal

Nedbør felt : 1300 km²

Sk oggr ense : 1000- 1150 m o.h. Ar eal under denne : 55%

Middelvannfør ing : 28,5 m³/s

La vest e - hoy est e punkt : 338 2178 m o.h . Marin grense : Hele f eltet Ugger over

Kr aftpo tensia l : 762 GWh. Av dette er 7 40 GWh sammen med obj . 11 2

Na tur geog rafisk r egion : 33 d, 35 g

Vassdragsbeskr ivelse

Atna har sine k ilder i Ver kilsdalsbotn pa nordsiden av Rondane og munner ut i Glomma 24 km nor d f or Koppang . Hal vpa r ten av Ron- dane nasj onalpa rk ligger innenfor nedborfel- tet.

Atna mottar flere s tør re s idevassdr ag . Myl- dinga, Setning a og Hira er de s tørste og kom- mer fr a sørves t. På nor d-østsiden er det ba re B lankgr y ta og Storg ryt a s om er av noe n s tør ...

reise. Atna er 97km la ng, h vorav s trekningen sør for Atnsjoen er 40 km. E lva har ingen ma rke rte fall, men lang e s trekning e r av l ope t går i st ryk . Nor d for Atnsjoen er det et stil- leflyt ende par ti på en elveslette.

Inns jøarealet er lite, og bare 15 sjoer er s tør r e enn 100 da. Atn sjoen (702 m o.h.) er 5 km, mens Setningsjøen, Gråsjøen og F inn- sj0en a lle er mindre enn 1 km .

Nedbørfelt et ha r inn landsklim a med år s- nedbør mellom450 og 550mm . Det mes te f al- le r i j uni september, og vinteren er som re- gel snof attig. Dor a len, som ligger i r egnskyg- gen av Rondane, har ingen mal estasjon, men nedbøren er tydelig lavere der. Arsmiddeltem- peratu ren

pa

Sør -Nesset ved Atnsj oen er 0° C, Vassdr aget faller innenfor det sentr alnorske spa ragmit tomrd et, men øst for Atnsjoen stik- ker det opp et lit e gr unnfj ellsvind u med gr a- nit t og gabbro. I nord er dot lys spar agmitt.

I Sond re Atnda len med Setning a og Hir a er det innslag av en mør k spar agmitt med fy llitt og til dels ka lk, som s tedvis gir a tskillig mer na rings rikt jords monn .

S tore deler av felt et bes tår av avr undede fj ellfor mer med tykt morenedekke over la vere deler . I Rondane sett er b lokkmark er og urer sitt preg på høyfj ellsmassivene. Her fin nes velutviklede botne r, men i nge n bree r. Langs dalføre ne, førs t og f remst i Dorl en og i Nor - dre Atndalen, er det mektige breelvavsetninger

-

' ' _'

_I

I -'.',;.,6

y

^<

( ,'.«.

...

^{...,,,.,.,,,..}

--

\ .S," __

s$ •

o \

."

•

_-,I .

\

AT NA M 1 :250 00 0

Ref. serie 150 1, blad Lillehamm er, Røros

NOU 1983: 42

Naturfaglige verdier og vassdragsvern

O BJ EK T NR 11

ATNA

- - - - - - grense for nasjona lparken

r

NOU 1983: 42

Naturf ag lige verdler og vass dra gs vern

97

Dor dlen. F ot o : J . Gj essi ng.

i form av terrasser, hauger, eskere og mer ureg elmessige for mer .

I br atte lier la ngs Hir a, Setni nga og Att na opp til Atnbr u er det blanding av furu og gr an. Le nger nor d faller gr ana ut. Her er det la vf uru skogen som setter sit t preg på land- skapet. Bjork ebelt et varierer i vertikal u t- s trekning fr a 100 til 200 m. F jellvegetasj onen domineres s terk t av lavrike heier, som avløses av blokkma rk

p

s tørre høyder enn 1500 m o.h.

St ør re myr er er k ny ttet ti l ovre bar skogs- sone, bjør kebeltet og den lavest lig gende del av snaufjellet . In nenfor nasj onalpa rk en spil- ler my ren e en helt ubetydelig r olle. De s tørs te sammenhengende myrområdene fin nes i sør og øst, samt

p

elvesletta nor d for Atnsjoen.

Spr edte går dsbru k og mind re g ren der fin- nes fr a Atnosen ^{t il} over ga ngen mot Folldal.

E t stykke ovenfor samløpet m ed Setninga er Atnda len ubebodd. Hytter finnes i ti lknyt- ning ti l gamle seterg render og nye hy ttefel t., f.eks . pa østsida av Atnsjoen. I f eltet er det noe n turis thy t te r, ho te ller o. l.

Riks vei 27 loper gjennom feltet med f or - bind else mot Ringebufj ellet f ra E nden. Sk ogs - bilveier og hogstflate r setter sit t pr eg pa Son - dre Atndalen.

Atnas løp er delvis forby gd i nedr e deler og la ngs de skif tende elveløpene nord fo r Atn- sjomyren e.

Geofag

Bergar tene innen det mest e av omr ådet be- star av f eltspatforende omdannet sandstein (k var tsitt) med pr essede konglomer ater som tilhører det sent ral nors ke s par agmi ttomr d et . Inn en mind re omr åder opptr er kal kholdige og mør ke fy llittiske berg ar ter, s amt et mindre gr unnf jellsvindu med gr anit t og gabbr o.

I de nordves tre delene av feltet er det stor e, avrun dete f jellhøyder,til dels med bratte fj ell-

Nedr e deler av A tnd alen, F ot o : J . Gj essi ng.

sider som er bestemt av en markert s truk tur i ber ggrunnen. I Rondane er fj ellhøyd ene oppskå ret av botner , de fles te med åpning mot nord . F j ellmassivet er gjennomskår et av mar ker te dalformer som Rondvassdalen, Il l- mannda len og La ngglupdalen, og omgit t av skr ånende f lyer .

Ved vas sdra gets sør østr e deler er fj ellom- r ådene viddepr eget med vid e sen kninger og lavere fj ellhøyd er av samm e type som på Ringebuf jellet og sør over mot Hedemar ken.

Doralen er en vid, nes ten viddepre get da l- form med paleisk karak ter, der elva går i en opp ti l 100 m dyp yngre nedskj æring.

Nor dre At ndalen med Atnsjoen ligger mel- lom høye fj ell og er kantet av dalhyller , som representerer res ter av dalbunnen i eldre, me- get videre dalfor m. Sideelvene er i ferd med 4 grave tilpasnin gsgjel i kanten av den dy- pes te dalfor men.

Fr a Atnsjoen (70 1 m o.h.) til At nas innløp i Glomma har da len vid bunn og høye dal- s ider .

Sidee lva Se tninga som komm er fr a trak te ne like sor for Atnsj oen g r i en tr angere dal.

F jellhøyd enes, vidd enes og de vide dalenes og senk ningenes hovedformer er typiske for s tore deler a v Norg espal eiske overf late. I denne er den dypes te delen av Nor dre At - dalen og Atn sj oen (8 2 m dyp) gravd ned ved iserosjon. E Iveer osj on ha r skapt Atnas ca - nyo n i Dorl e n og s idee lve nes ca nyo ne r, bl.a.

det dype Mylding gjelet .

Ved s lut ten av istiden la hoydery ggen pd isover f la ten sor fo r Rondane og over Ringebu- fj ellct, like sør f or Atnas nå værende nedbør- felt. Under isavsmeltningstid en gikk stor e vassdrag gjennom omr ådet i nord lige r etnin- ger, styr t av den nedsmelt ende inn landsisen.

I fj ell- og da lsidene i Rondane, i Dora len og i Nordre Atndalen er det s tore felt med spyler enner, avspy lt berg og gjel. Det løse ma teria let ble spylt ned under den avs mel-

-

7

Naturfagl ige verdier og vassdrags vern

A tna i Nordr e A tnd len. F ot o: J . Gj essing.

tende innlandsisen til da lbunnen der det ble avsatt i s tore systemer av terrasser, eskere og mer ur egelmessige f or mer .

Dor alen har særlig vakre dodisfor mer, bl.a.

de kjen te Sk r anglebaugan, og vid t utbred te terrasser og s lett e r f ormet av e lver s om kom fra Rondvassda len og fo r tsa tte gjennom brede passasjer mot Grimsdalen.

I ves tsiden av Nordre Atndalen sees s tore r ennesys temer og avspylt e omr åder , mens det la ngs dalbu nnen er stor e og velutviklede ter- rasser, eskersys tem og avsetninger med ure- g elme ss ige f ormer.

Under de s is te delene av isavsmelt ings tiden g ikk dre ner ing en til Grimsmo e n i Fol ldalen , før vassdraget tok sitt nå værende lop.

E tter istiden har de store iselvavsetningene dannet materialk ilder for vas sdr aget. I Dor - ålen har elva skå ret seg opp ti l 100 m ned i løsmassene. F lere av sideda lene, s pesielt store Myldingas dal med Mylding gjelet, har bidrat t med løsma teriale. Sideelvene har lagt opp s tore elvevifte r i hoveddalens bunn.

I Nord re A tnda len er dodisfor mene i da l- bunne n je vne t ut og e lva har danne t e n 15 km lang og opp til 800 m br ed elveslette. De over ste4km har s letten s teinma teriale og for - gr enet lop. E tter 1 km med lave ter rasser, er det 10 km elves lette med meandrer ende lop i sand, ka ntet a v leveer .

In n mot dalsidene er det my r og tjern og s por e tte r g aml e lop som dru kne r i myr a ford i s letten bygges opp samti dig som deltaet byg- g es utove r i A tns joe n. E lva meandre rerhe r og serier av leveer i s tigende høyde i inner - s v ing e ne viser forf ly tni ng av lø pet mot y tte r- s vingen, mens det er blitt bygget s tadig høye- re ved avsetning av mate riale. Sandtunger etter leveebr udd finner f lere s teder

pa

elve- sletten.

F or de t mes te e r my ra mindre e nn 1 m tykk over finkornet elves let temateriale. E nkelt e steder er imidlertid dybden ned til 5 m under

A tnas del t a i An tsj oen. F oto : J. Gj essi ng.

myr over fla ten. Her er det hull som ikke er blit t fy lt a v elvemateri ale, for di elveløpet er bygget opp uten a t elven ha r beveget seg ti l sidene.

I elvebunnen er det funnet torv av ca. en meters mek tighet som må være gammel elve- slette-myr . C 14-date ri ng har vist a t elveløpet ha r hevet seg ca. 2 m de siste 2000 år , mens elveslet ten er blit t forlenget utover Atnsj øen.

Deltautvik lingen i Atnsjoen er a vhengig av erosjonen og t rans portprosessenes intens itet ovenf or Atnsj oen. Tilfor selen a v suspendert materia le er må lt ti l 1500 tonn pr . år . St ør ste- delen av det tilført e ma teria let avsettes i nær- he te n a v elve innlø pc t . Avset ning en e som fin - nes i sj oen viser hvorledes erosj on og tran - s por tpr osessene i vassdr aget har var ier t e tter s is te is tid .

Atna nedenfor Atnsj oen og Setninga har for holds vis s tort fall og t ra ns port av s tein- materiale ti l innløpet i Glomma.

I høyereliggende deler a v Atnas felt fi nnes for mer dannet ved f ros takti vit et : urda nnelse, blo kkm ark , polyg on ma rk, s olifluks jon, m .v .

F inkor net iselvma teriale er angr epet av vin- den, og det finnes mindre felt med sanddy ner .

A tnavassdraget inneholder sj eldent kla re avsetninger og fo rmer fra isavsmeltings tiden og egner seg utmerk et som typeområ de for Østl andets nord lige dal- og fj ellstrøk. Atna s e lve s le tte og de lta i A tns joe n e r us edva nlig i sin klar het og utfo rming . Samtid ig som den- ne de len av fe lte t e r e t vi k tig na turdokume nt, viser det også med klar het pr osessene i nå - tiden.

Avsetningene langs dalbu nnen i Nordre Atn - da len er til dels meget sår bare, og A tnas elve- løp, elveslette og delt a vil bli ødelag t ved reguler ing.

A tndal en og Dora len repres e nte rer e n fort - settelse av og et nødvendig supplement til nat uren i Rondane nas jonal par k, med na tur-

-

NOU 1983: 42

Naturfag lig e verdier og vass drag s vern

99

Breelvmateri ale avsatt i tunell under isen

( esker ) i N or dr e A t nda l en. F ot o: J. Gj essing .

gradienten fr a høyf jell til dal det sentr ale Sor -Nor ge.

Botanikk

Alle vegetasjonssoner fr a lavla nd til fj ell har et kontinenta lt pre g. Ovre bar skogssone og lavalpin sone dekker stør st a real. Nøy- somme og art sfattige plantesa mf unn domine- rer s terk t, især på den lyse, tu ngt forvi trende s paragmitten som er enerådende i nord. I sør, s pesielt innenfor Setningas og Hir as felt , er det vanligere med inns lag av produktive vege- tasjons typer .

Lav- og lyngrik furuskog opptrer i hele barskogsom r det. I lavereliggende s trøk langs Atnda len dominerer be r lyng-ba rblandings- skog. Blåbærgranskog, s tedvis med fr odige hogst audedrag, overt ar i br atte lis ider , som for ekse mpel i Sollia. Sm breg negra nskog opp- t rer spr edt i baklier , mens lag urtgranskog er yt ters t sj elden . Nordre Atndalen kar akterise- r es av vids trakte lavf ur uskoger, der bjørk og bær lyng inng år i fu ktige skr åninger .

F jellbj ork esk ogen er over veiende av blåbær•

småbr egnetypen, men lav-f jellbj ork esk og dan- ner s tore, sammenhengende arealer

pa

avset- ningene i Dor alen. Hogstaudebj orkeskog fo re- kommer stedvis vanlig i Setningas og Hir as fe lt samt o mk ring set re ne i S to rgry tdalen .

F urumyrskog og blåbærs umpskog finnes spr edt, men dekker ubetydelige arealer . Langs elvene, spesielt Atna, forek omm er imid lertid et par flom vanns påvir kede skogs typer . I Vid- j eda len i Dor alen er det velutviklet gr ønn - vier skog pa ust abile s teinoy rer i elveløpet. P å At nsj omyrene oppt rer flomvanns påvirket bjør keskog, og mellom Setningas utl op og

Gle mma er det flere bestand med gr8F:he-

g es k o g .

Både bakkemyr, flatmyr og strengmyr er

Terr asse i Nordre A tndalen.

F ot o : J . Gj essing.

regis tr ert . At nsjomyrene er et meget godt eksempel på f lomva nnspåvir ket flatmyr. Ned- borsmyr ( rismy r ) dekker deler av bakke- my r kom pleksene, og ellers er a lt fr a f attig til ek s trem rik my rv eg e tas j on repre se nte rt . Rik- og eks tremrikmyr ene er konsentrert ti l omr åder med mørk spar agmitt .

De samm enhengende, gulhvi te lavheiene over skoggrensa er neppe bedre u tvi klet noe annet s ted i So r-Nor ge. Kvit r ullrisheier dek- ker s torst areal, men avløses av mer vind- herdige lavsamf unn pa rabbene. Blb e r -bl4- lynghei, einer -dverg bjør kk ratt og finnskjegg- s ti vs tarrhe i opptr er rege lmes s ig i fo rse nknin- ger. Bor tsett f r a vierk r at t med høgs ta uder , opptrer engsa mfunn sve r t sj elden, og ekte s nøle ier de kke r e t s vær t bes kjede nt a re al.

Melloma lpin sone er of te s mal, men kar ak- terise r es av brod lav-r abbes ivheier. I Rondane gar lavalpin e heier til dels direk te over i hoy-

alpin blokk mar k .

Va nnvegetasjonen er fa tt ig, og mens At nas s tre nder ove nfor A tnsjoe n kan bes krive s som en enhet, ma Grimsas til sammenlikning ut-

tr ykkes i fem.

Tilsammen er det reg istre r t 375 art er a v høyere planter i Atnas nedbør felt . Selv om dette er på høyde med Grim as lenger nor d, må. det be tegnes som et lavt tall. Atnas felt har mer lavland og dekker nes ten to og en halv g ang

sa

s tort ar e al. Nord re Atndalen har s pesielt lav diversitet, mens noen f a «oa- s e r» m ed ka lkho ldig e be rg a rte r i s ør ha r hoy a r ts rikdom .

E n tr edjedel a v ar tene er fj ellplanter, hvor- av ba re 4 horer ti l de egentl ige bisentriske.

G u 11 m y r k l e g g er, som enes te unisen- tri ske ^{art ,} ba re registr ert inner st i Dor alen.

I ngen a ndr e midler tid ig ver nede vassdrag i

& . e a h a f ]e r e g g t] j g g .Ag re ] ti] c c t j]

S o i- N o r g e hii i f l@re i s t li e i r te r . ti l eg g :i

4 5 lv la n ds pla n t e r ka n e t 10 -tall av f j e ll pla n -

tene regnes som østlige. Bare 9 sørlige arter

-

Naturf agl ige verdier og vassdrags vern

Dodisgrop N ordr e A tndalen. P oto: ^{J .}Gj essing.

er representert , mens kys tplanter na tur lig nok mangler .

Mange av ar tene er sjeldnei regional sam- menheng, men bare 4 ar ter, al le østl ige, ka n trekkes fr am som sjeldne på la ndsbasis : K a l k t e l g , h a n d m a r i n o k k e l , h u l - d r e b l o m og m a r i s k o . Sistnevnte har et av landets mes t livskra ftige bestand i Atn- dalen.

Noen avvi kende omr åder peker seg ut som botanisk in teressante : Pa rtier med r ik fj ell- vegetasjon finnes bl.a. ved Loyft et og Slet t- loyf tet i Ver kilsda lsbotn, om rådet Snødø la- Ra mshøgda mot R ingebufjellet og «Dr yas - klumpen»

pa

Skj e ri ngf jell. Atnsjomyr ene (f lomva nns påvirk et, mid dels rik fl atmyr) , Hesj emar ka ( eks tremrik bakkemyr ) og Helak- myrene ( rismyr-fa tti gmyr kom pleks ) peker seg ut blant myrene. Atnsjomyrene er fr edet som na tur r ese rva t, mens Hela kmyrene er fo- reslat t

pa

myrrese rvatplanen for Oppland. Av f loristisk ri ke lokalit eter under skoggrensa må nevnes de t range hekkedalene i So llia og rike bars kogssamfunn pa kalk i Sondre Atn- da len.

I førs te r ekke peker Atna seg ut som et særlig velegnet ty pevassdr ag for s tor e deler av Østerda len og fj ellomr ådene over mot Gudbr andsdalen. Her har en representer t alle høydedr ag fr a høyal pint fj ell til laverel ig- gende barskog med f lomva nnsbetinget gr å- or skog for an utl øpet i Glomma . Nordre Atn- dalen ha r dessuten gjennom sit t uber ør te preg hoy verdi som botanisk referanseom- r&de. F jellvegetasj onen i Ronda ne, så vel som et hoyt ligg ende skogpa rti i sor ( Hirk jolen f or - s oksomr ade) har tidligere vært gjens ta nd for gr unnleggende vegetasjonsstudier .

Fu g leliv

Fu glefaunaen i gr anskog ha r de vanlige do- minerende ar tene og midd els til Jave tettheter .

Sme l t evannslop (spylerenne) gravd ^{u t} i fas t f j ell i N ordre A t ndal en. Pot o : J . Gj essi ng.

E nkelte gr upper, som s petter og meiser, er godt represen ter t. E llers vanlige barskogs - ar ter som f l a g g s p e t t , n ø t t e s k r i k e og t r e k r y p e r er her påfallende få tallige.

Også hogs tflatene viser et normalt ar tsbilde.

Lyngf urus kog oppviser middels tet theter , mens la vfu ruskog nord i omr ådet inneholder noen av de laves te tettheter som er r egis trert for fuglesamfunn i F ennoskandia.

Bjørk ebelt et ha r tettheter noe under det ma n eller s kj enner ti l for samme skogstype.

E n meget høy andel av alle de a rter man kan forvente i bjør kebeltet i denne reg ionen er regis trert .

Våtma rk sfaunaen bestå r a v hele 25 hek- kende eller sannsynlig hekkende ar ter . Både ender og vadefugler er godt repr esen tert, med henh oldsvis 4 og 7 ar ter jevn t utbredt i ned- børf eltet. E nkelt e mer krevende a r ter mang- ler ; noen art er var uventet få ta llige under f eltar beidet 1978 79.

Atnsjomy rene er det stor ste varmarksom- rådet i feltet. I 1978 ble hekkebes ta nden a v v ade fug l (8 art er ) be re gn et til mi nim um 14, maks imum 54 par. Tilsvar ende for 6 a r ter ender var 22 38. I for hold til observasjoner i 1966 6 7 synes bes tandene a v begge gr upper å ha avta tt.

Nesten alle a rt er som bør er hj emme i f jellet i denne delen a v la ndet, er r egis trer t i ned- bør fel tet. Artsmangf oldet er midde ls s tor t, mens tetthetene er noe høyere enn hva. som er vanlig i landsdelen.

Rovf ugl- og uglefaunaen er meget godt r epresentert , med henholds vis 11 og 8 ar ter . De fles te ar ter er knyttet til bars kogss onen.

Tilsammen er 145 ar ter observer t. Under felt ar beidet ble 110 art er påvist, hvor av 90 % antas

a

^{hekk e.}

In teressante trekk ved nedborf elte ts f ugle- f auna.er det s tore antallet ar ter, med spesielt god represe ntasjon av ender, rovfugl, ugle r, spetter og meiser . F ler e tr uede og sårbare

-

NOU 1983: 42

Naturfaglige verdle r og vassdrags vern

101

ar ter hekker med fl ere par i området . Av s tor interesse er også den ekstremt fa ttige og spe- s ielle fug lef aunae n i lavf urus kog .

F e rskvanns biol ogi

Vassdr aget er fat tig på innsjøer og bar e Atnsjoen er over 1 km' . Det fore ligger må- linger f ra 15 e lvesta s joner og 11 innsjoer' tj ern, vesen tlig ovenfor Atnsjøen. Den ens- ar tede og tung t forvitr elige berg grunnen gir s m! variasjoner i vannkvalit et. Både in nsjøer / tj ern og bekker er næring sfa ttig e. Temper a- t uren i e lva. varie rt e i j uni me llom 8 12 ° C, med la vest temperatur i øvre deler og ned- s trøms s tore s idee lver. Ogs å i juli fo rek omme r en mark ert temperat ur gr adient. Vassdr aget er s vakt surt , pH 5,86, 9, med lavest ver - dier i øvre del. I løpet av de s is te 40 !r har det fu nnet sted en betydelig pH-senknin g.

Ledningsevnen er svært lav, 5 13. Vannets buf fer evne er ogs å lav ; sulf a t er domin erende a nion og kals ium og natr ium dominer ende kati oner . Ione innholdet av de f les te s tof fer er mindr e enn 1 mg l, sulfat 1 3 mgl . Atn- sjøen viser samme vannk valitet . Tjernene på Atnamy r ene er grunne og påvir kes av elva.

Va nnkjemisk er de s urer e og med til dels be - tydelig bum us påvir kning.

Det er i alt regis trert 43 ar ter småkreps, 29 ar ter vannlopper og 14 ar ter hoppekreps .

A v di sse har A I o n a r u s t i c a , M e g a -

c y c l o p s v i r i d i s og D i a c y c l o p s b i c u s p i d a t u s en li te kj ent eller sparsom utbredelse i Sor -Nor ge. C y c l o p s a b y s - s o r u m er vanlig i tjernene og dette er uvan- lig i s like lokalit eter . Fa unaen ellers er typisk fo r hoye re lig ge nde hum uspa virke te vatn.

P lanktonsa mfunnene eviser s tore va riasjo- ner fr a tj ern til tjern. I al t 13 ar ter k repsdyr e r påvis t i de f rie v an nmas ser. Art s antallet va rier te f ra 5 ti l 12, gje nnomsni t tl ig 7,6 , hvil- ket kar akteriseres som relativt høyt . In divid- tettheten va rier te fr a lav, 5600, til hoy, 191 000 individer pr.

m.

I str andsonen i høyereliggende va tn ble 16 dyr egrupper påvist. Døgnf luer og biller va r mes t tallri ke grupper . Fa unaen i Atnsj oens s t rands one er dominert av fabors te mar k, fj eer- my gg, vårf luer og dels døgnfluer . Bunndyr - men gdene i s t randsone n e r middels hoy , va- ri erende ^{f ra} under 750 ti l 1130 pr . pr øve og med s tors t tetthet i augus t.

Bunndyr f aunaen

pa

bløt bunn i tjernene va r dom iner t av fj ærmygg. og a ntallet vari erte f ra 3500 8000 in divide r pr . m°, noe som an- tyder s tore bunndyr mengder. I st randsonen e r vårf luer, biller og buks vomm e re vanl ig e grupper . I t ill egg fore komme r de fles te dyre-

g ru p per som er van li ge i hu m us t j ern .

I elvas ovr e del er faunaen domin ert av fj ærmygg som utgjør over 50

%

av indivi- den e, me ns s teinf luer o g knott e r ne s t v an - ligs te grupper. De nedr e deler domin eres av døgnfl uer , og vårf luer utgjør en størr e del en n i de øv re par tie r. Vas s drag et v iser s tore fa unaf ors kjeller, f ra svært fat tig , både i tett- het og mangf old, i de meandrerende partiene med f in s andbun n

p

At namyre ne, til områd er med stor tetthet og stor t mangf old i nedre deler . Bunndyrmengdene var ier te fr a 500 t il 5000 individer pr . pr øve.

Total t er det påvis t 16 arter steinfluer og 11 a rter døgnf luer i vassdr age t. I om rå den e ovenf or Atnsj oen er det regi st rert 31 arter vannk alv, m ed fles t arter og s tørs t tet thet i su re, vegetasjons rike lokaliteter. Vannkalv- fa unaen best å r av 4 f aunaelementgr upper, hvor ar ktis ke, bor eale og palear kti ske art er hver utgjør ca . 30% og holar kti ske arter 10 %.

A t nsjoen r epresenterer en s tor , dyp, na - r ingsfa tti g, tilnaermet upåvir ket f jor dsjø. E l- ler s på Østl andet er disse i de f les te ti lfeller r eguler t.

Van nkva lite ten i At navas sdra ge t e r f or- holdsvis ensar tet, mens faunaen viser fi ne gr adienter f ra bore ale til a lpine om råder. Ar ts- tetthet og mangfold er s tor t, og inn en om- rå de t e r påvis t art e r s om e lle rs er lite kje nt i landet. Ferskva nnsbiologis k skiller vas sdr a- get seg kla r t fr a Grimsa og i mange hen- seende også fr a J ora og Driva . Atna synes på ma nge mate r

a

fange opp va rias joner inne n Imsa/Try a og trol ig også i a ndre vassdr ag i Nord -Os terd al.

Atnavassdr aget er s vært lit e påvirke t av størr e teknis ke inng r ep og er godt egnet som refe ran s e og ty pe vass drag .

Litteratur

Bogen, J . 1983. Atn as delta i Atnsjoen. En flu- vialgeomorfologi s k undersoekelse. K ontakt t o.

vassdragsr eg ., Un iv.Oslo, R app .

Dahl,E . 1956.Vegetation of Rondane.D et N or sk e Vid.-A k .i Oslo Skr ift er, I Ma t. Nat . V it .klasse, 195 6. N o . $, 3 74 s. 61 tab. og et kart .

Eie, J . A. 1982. Atnavassdraget. Hydrografi og ev erte brater En overs ikt, K onta kt ut v, vass - dragsr eg., Un iv. Oslo, Rapp . 41, 76 s.

Gjes s ing, J. 1960. Isa vs meltnings tidens drenerin g, dens forlop og formdannende virkningiNordre Atnedalen. A d N ovas. H ef t e 3, 492 s.

Mo o k, E . o g H e iberg, H . H. H. 19 37. O m ve g e t a -

sjonen i Hirkjolen forsoksomr de. Medd.fra De t norskesko gf orsoksvesen. B V. s . 6 176 68 ,

S o n eru d , G.^{A . 1 9 8 2.} Fug l ^{og pa tt ed y r} I ^{A tn as} nedborfelt. K on ta k tutv . vas sdragsrea ., Uni.

Oslo, Rapp . 48,115s .

-