18.10.2016
TIDLIGERE HURUM FABRIKKER, TOFTE
Miljøtekniske undersøkelser av sediment, og kartlegging vha.
passive prøvetakere
MIL JØ TE KN IS K R AP POR T
Rapportnummer: 1534839-4
Oppdragsgiver: Anthon B. Nilsen Eiendom AS
Rapportnavn:
Tidligere Hurum fabrikker, Tofte - Miljøtekniske undersøkelser av sediment, og kartlegging vha.
passive prøvetakere Golder Associates AS prosjekt- og
rapportnummer: 1534839-4
Oppdragsgiver: Anton B. Nilsen Eiendom AS
Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fredrik Baumann
Rapportdato: 1 8 .10.2016
Prosjektleder: Eli Smette Laastad
Saksbehandler: Eli Smette Laastad
Kvalitetssikring: Asbjørn Reisz
Referanse til rapporten:
Golder Associates AS, 2016
Tidligere Hurum fabrikker, Tofte - Miljøtekniske undersøkelser av sediment, og kartlegging vha.
passive prøvetakere, Rapportnummer: 1534839-4
Ev. spørsmål om rapporten kan rettes til:
Navn: Eli Smette Laastad, prosjektleder, Golder Associates AS Telefon: 976 22 275
E-post: [email protected] Eller
Navn: Vidar Ellefsen, prosjektdirektør, Golder Associates AS Telefon: 920 18 756
E-post: [email protected]
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 1
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
SAMMENDRAG
Virksomheten ved tidligere Hurum fabrikker på Tofte i Hurum kommune er avviklet, og tomten er omregulert til fritidsbolig- og næringsutvikling. Golder Associates AS(Golder) er engasjert av Anthon B. Nilsen Eiendom AS for å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser i sjø utenfor den tidligere fabrikken.
Golder har tatt kjerneprøver av sedimentene og vannprøver ved hjelp av passive prøvetakere. Formålet med prøvetakingen er å få en oppdatert oversikt over forurensningsstatus i sedimentene, og kartlegge dybden av ev. forurensning, samt å avklare om det er aktive kilder til forurensning av sedimentene i dagens situasjon.
Resultatene fra sedimentprøvetakingen viser at det hovedsakelig er påvist lettere forurensning i sedimentene sørvest for fabrikken (stasjon S1, S2, S3 og S4), tilsvarende tilstandsklasse II for flere PAH-forbindelser og metaller. I sedimentene sørøst for fabrikken (stasjon S5 og S6) er det påvist høye konsentrasjoner av flere PAH-forbindelser (tilsvarende tilstandsklasse IV og V), samt flere metaller tilsvarende tilstandsklasse IV og V i S6, og PCB tilsvarende tilstandsklasse IV og V i stasjon S5. Stasjonene S5 og S6 kan på bakgrunn av resultatene fra årets prøvetaking omtales som «hotspots».
I stasjon S7, ved elveutløpet øst for fabrikken, er det ikke påvist forurensning over normverdi.
Generelt er det påvist lavere forurensningskonsentrasjoner i topplaget (øvre 10 cm) enn i de dypereliggende sedimentene, og dette er positivt. Unntaket er stasjon S5, der PCB, kobber og TBT, er påvist i høyest konsentrasjoner i topplaget. Det er påvist PAH- og PCB-konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV ned til 25 cm i sedimentet i både stasjon S5 og S6.
Ved å sammenligne konsentrasjonene påvist i årets prøver med resultatene fra prøvene i 2007 og 2012 ser man at forurensningssituasjonen viser en klar forbedring mht. PCB i stasjonene S3 og S4, samt PAH i stasjon S3.
Resultatene fra de passive prøvetakerne viser at konsentrasjonene i alle prøvene, med ett unntak, tilsvarer tilstandsklasse I eller II, og tilfredsstiller dermed kravet i Vannforskriften til «god miljøtilstand». Unntaket er prøven fra stasjon 1, nedstrøms båtopplagsplassen i vest, hvor sinkkonsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse IV. På bakgrunn av disse resultatene ser det ikke ut til å være noen aktiv spredning av forurensning til sedimentene i området, med unntak av sink, som kan stamme fra båtpussing på opplagsplassen oppstrøms.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 2
INNHOLD
1.0 INNLEDNING ... 5
1.1 Områdebeskrivelse og bakgrunnsinformasjon ... 5
2.0 GENERELT OM MILJØDIREKTORATETS TILSTANDSKLASSER... 6
3.0 RESULTATER FRA TIDLIGERE GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER I SJØ ... 7
4.0 FELTARBEID ... 8
5.0 RESULTATER ... 9
6.0 KONKLUSJON ... 15
REFERANSER ... 16
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 3
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
FIGURER
Tabell 1 Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sediment (M-608/2016) /1/. ... 7 Tabell 2: Resultater fra sedimentprøvetaking utenfor tidligere Hurum fabrikker i 2016, sammenstilt mot
Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment (M-608/2016) /1/. ... 10 Tabell 3: Analyseresultatene (µg/l) fra de passive prøvetakerne sammenstilt mot Miljødirektoratets nye
tilstandsklasser for miljøgifter i kystvann, M-608/2016 /1/. ... 12 Tabell 4: Analyseresultatene (µg/l) for ∑PCB 7 fra de passive prøvetakerne sammenstilt mot PNEC-verdier /9/. ... 13
TABELLER
Tabell 1 Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sediment (M-608/2016) /1/. ... 7 Tabell 2: Resultater fra sedimentprøvetaking utenfor tidligere Hurum fabrikker i 2016, sammenstilt mot
Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment (M-608/2016) /1/. ... 10 Tabell 3: Analyseresultatene (µg/l) fra de passive prøvetakerne sammenstilt mot Miljødirektoratets nye
tilstandsklasser for miljøgifter i kystvann, M-608/2016 /1/. ... 12 Tabell 4: Analyseresultatene (µg/l) for ∑PCB 7 fra de passive prøvetakerne sammenstilt mot PNEC-verdier /9/. ... 13
VEDLEGG
VEDLEGG 1 – Kart med plassering av prøvetakingsstasjonene for sediment, vist med høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for kystvann (m-608/2016).
VEDLEGG 2 – Kart med plassering av prøvetakingsstasjonene for passive prøvetakere, vist med høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for kystvann (m-608/2016).
VEDLEGG 3 – Bilder fra prøvetakingen av sediment og utsetting/innhenting av passive prøvetakere.
VEDLEGG 4 – Beskrivelse av sedimentene.
VEDLEGG 5 – Resultater fra tidligere undersøkelser i 2000, 2007 og 2012, vist i tabell og på kart. (Det gjøres oppmerksom på at disse resultatene er sammenlignet med de tidligere grenseverdiene fra 2007).
VEDLEGG 6 – Analyserapporter.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 4
1.0 INNLEDNING
Virksomheten ved tidligere Hurum fabrikker på Tofte i Hurum kommune er avviklet, og tomten er omregulert til fritidsbolig, bolig- og næringsutvikling. Golder Associates AS (Golder) er engasjert av Anthon B. Nilsen Eiendom AS for å ta kjerneprøver av sedimentene og vannprøver vha. passive prøvetakere, utenfor den tidligere fabrikken.
Formålet med undersøkelsene er å få en oppdatert stauts av forurensningssituasjonen i sedimentene, samt å kartlegge forurensningsdybden og danne grunnlag for å avklare kilder til forurensningen i et historisk perspektiv. De passive prøvetakerne settes ut i sjøen for å avklare om det er aktive kilder til forurensning av sedimentene i dagens situasjon.
Arbeidene er utført etter relevante Norske standarder og veiledninger for miljøtekniske undersøkelser utarbeidet av Miljødirektoratet, samt Golders interne retningslinjer for slike arbeider. Analyseresultatene er vurdert opp mot relevante veiledere fra Miljødirektoratet.
Den foreliggende rapporten inneholder en beskrivelse av de utførte feltarbeidene og en vurdering av resultatene, sammenlignet med resultater fra tidligere undersøkelser.
1.1 Områdebeskrivelse og bakgrunnsinformasjon
Eiendommen (gnr./bnr. 35/13, 35/332, 35/336) ligger på Tofte i Hurum kommune, på sydspissen av Hurumlandet. Arealet utgjør ca. 130 000 m 2 , og består av ca. 60 000 m 2 med produksjons-, lager- og kontorbygninger, ca. 35 000 m 2 avfallsfyllingsområde, samt ca. 35 000 m 2 grøntområde. Eiendommen er vist på kart i Figur 1 og på flyfoto i Figur 2.
Figur 1 Kart over tidligere Hurum cellulosefabrikk (kilde: http://www.norgeskart.no).
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 5
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
Hurum fabrikker ble anlagt i 1905 som en cellulosefabrikk, og mot slutten av 1950-tallet ble det også anskaffet to papirmaskiner og det ble produsert ulike typer papir. Celluloseproduksjonen ble avviklet i 1978, og da papirproduksjonen ble nedlagt i 2008, var Hurum fabrikker en av de norske treforedlingsbedriftene som hadde holdt det gående lengst.
Eiendommen er i dag eid av Anthon B. Nilsen Eiendom AS og er omregulert fra industri til fritidsboliger, boliger- og næringsutvikling. Området i sjøen utenfor er regulert til småbåthavn.
2.0 GENERELT OM MILJØDIREKTORATETS TILSTANDSKLASSER
Miljødirektoratet har utarbeidet en ny veileder M-608/2016 med nye grenseverdier for klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann, sediment og biota /1/. Systemet deler sjøvann og forurenset sediment inn i fem forskjellige tilstandsklasser, hvor klassegrensene representerer en forventet økende grad av økologiske effekter på organismesamfunnet i vannsøylen og sedimentene.
Figur 2 Flyfoto over tidligere Hurum cellulosefabrikk (kilde: http://www.norgeskart.no).
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 6
Øvre grense for klasse II og III i klassifiseringssystemet er i samsvar med Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder AA-EQS (grenseverdien for kroniske effekter ved langtidseksponering) og MAC-EQS (grenseverdien for akutt toksiske effekter ved korttidseksponering). Øvre grense for klasse I representerer bakgrunnsverdier, og for de fleste av de menneskeskapte miljøgiftene og der miljøgiften ikke har en naturlig kilde er øvre grense for klasse I satt til null. Øvre grense for klasse IV er basert på akutt toksisitet uten sikkerhetsfaktorer, og er grensen for mer omfattende akutte toksiske effekter. Klassifiseringssystemet for vann og sediment er vist i Tabell 1.
I henhold til Miljødirektoratets veileder skal analyseresultater fra vann- og sedimentundersøkelser sammenstilles mot tilstandsklassene for miljøgifter i vann og sediment (M608/2016).
Tabell 1 Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sediment (M-608/2016) /1/.
3.0 RESULTATER FRA TIDLIGERE GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER I SJØ
Det har tidligere vært gjennomført flere undersøkelser i sjøen utenfor Hurum Papirfabrikk. NIVA gjennomførte en miljøundersøkelse i sjøen utenfor fabrikken i 1999 /2/, der det ble tatt prøver av sediment og blåskjell.
Resultatet avdekket at sedimentet var meget sterkt forurenset med PCB og markert forurenset med PAH ifølge SFTs klassifisering av miljøkvalitet. Blåskjell var markert forurenset av PCB og moderat forurenset med PAH.
NIVA gjennomførte i 2003 en ny kartlegging av blåskjell og torsk utenfor fabrikken, for å avklare i hvilken grad tiltaket på land har redusert miljøgiftbelastningen. Det ble observert en klar nedgang i konsentrasjonen av PCB i blåskjell og torsk på alle stasjonene /3/. På bakgrunn av pålegg fra SFT ble det gjennomført en miljøundersøkelse i 2007, hvor resultatene av sedimentprøvene viste at området i sjøen utenfor fabrikken fortsatt inneholdt relativt høye konsentrasjoner av PCB /4/. Det var nedgang i PCB-konsentrasjon på en stasjon, men for området sett under ett var det liten endring. Resultatene fra analyser av blåskjell viste at konsentrasjonene av de klororganiske forbindelsene og PAH var lave i alle prøvene. Dette tydet på at direkteutslippene av PCB og PAH var stoppet opp, eller var kraftig redusert.
Basert på resultatene fra undersøkelsene i 2007, ble det utført en risikovurdering av miljøgifter i sedimentene utenfor fabrikken i 2011 /5/. Hovedkonklusjonen var at sedimentforurensningen nær land (< 10 m dyp) utgjør en risiko for skade på økosystemet i sedimentene og human helse gjennom konsum av lokal sjømat, som er høyere enn akseptabelt. Ettersom det ble påvist relativt lave miljøgiftnivåer i blåskjell og torsk i 2007, ble det vurdert at det ikke var behov for ytterligere tiltak på land. Rapporten konkluderte med at dersom det skal gjennomføres nye tiltak bør disse i tilfelle begrunnes ut fra behovet for å redusere eventuelle toksiske effekter på bunnfaunaen.
På bakgrunn av varsel om nytt pålegg fra Miljødirektoratet (daværende Klif) gjennomførte NIVA i 2012 en ny risikovurdering av de forurensede sedimentene, basert på nye analyseresultater fra undersøkelser i 2012 /6/.
Området ble delt inn i fire delområder, og alle fire delområdene ble vurdert til å utgjøre en risiko. Hovedsakelig
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 7
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
var det PAH-forbindelser og PCB som ble vurdert til å utgjøre en helserisiko gjennom inntak av lokal sjømat.
Det ble også vurdert økologisk risiko knyttet til kobber, pyren og TBT. Dette ble derimot ikke bekreftet av de utførte toksisitetstestene, da det ikke ble påvist giftighet i noen av de utførte testene. Dette kan skyldes at miljøgiftene er mindre biotilgjengelige enn hva modellen legger til grunn, altså at den reelle risikoen fra sedimentene er overestimert.
Risikovurderingsmodellen som ble benyttet beregner ikke risiko knyttet til olje i sedimenter og biota. De tyngre oljekonsentrasjonene (C16-C35) påvist i 2012 var tilsvarende de som ble påvist i 2007, og de var høyere enn verdiene som anses som nedre grense for konsentrasjoner som kan gi skade på organismer.
De påviste sedimentkonsentrasjonene av PCB var klart høyere i 2012 enn i 2007, noe som kan tyde på man på lang sikt ikke oppnådde full kildekontroll, selv om PCB-konsentrasjonene gikk ned fra før tiltak (2000) til etter at tiltaket var gjennomført (2007).
For å vurdere forekomst av eventuelle forurensningskilder på land ble det i 2012 gjennomført miljøgiftanalyser i vann og sedimenter fra Sageneelva /7/. Det ble ikke påvist forurensning over normverdi i sedimentprøven. I vannprøven ble det påvist sink- og kobberkonsentrasjoner tilsvarende hhv. tilstandsklasse III og IV, iht.
Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i sediment og kystvann fra 2007 (TA-2229/2007) /8/. Forhøyde konsentrasjoner av metaller i vannprøven kan skyldes naturlig forhøyde bakgrunnskonsentrasjoner, men en annen mulig kilde kan være opplagsplassen for småbåter like nord for utløpet av elva (oppstrøms prøvepunktet), der det forgår båtpussing og påføring av bunnstoff (kobberholdig). Det ble konkludert med at det er lite trolig at forurensningene i sedimentene i sjøområdet utenfor fabrikken skyldes tilførsel fra Sageneelva, med et mulig unntak for kobber og sink. Metallskrap langsmed land ble også nevnt som en mulig alternativ kilde til metallkonsentrasjonene i sedimentet.
4.0 FELTARBEID
Golder utførte prøvetaking av sedimentene 9. august 2016. Det ble benyttet dykkere fra Buskerud dykkerservice til å hente opp sedimentprøvene. Det var sol og lettskyet vær med lite vind, og temperaturen var ca. 18 °C både i luft og i sjø.
Sedimentprøvene ble tatt som kjerneprøver vha. sedimentprøverør. Det var ønskelig med prøver av de øverste 40 cm av sedimentene, men pga. harde masser, ble dybden av kjerneprøvene redusert til ca. 20-25 cm. Det ble tatt prøver fra syv stasjoner, med fire paralleller fra hver stasjon, blandet sammen til en prøve. Fra hver kjerne ble prøvene fordelt i sjiktene 0-10 cm, 10-20 cm og fra 20 cm og dypere. Prøvene ble tatt ca. 50 m fra land, fordelt jevnt utenfor hele eiendommen. Det ble tatt én prøve utenfor utløpet av Sagenebekken, én prøve utenfor utløpet av bekken øst for eiendommen, samt én prøve i innseilingen til småbåthavna vest for eiendommen. Plasseringen av sedimentstasjonene er vist i Figur 3, samt i vedlegg 1.
Passive prøvetakere ble satt ut i fem stasjoner 9. august 2016, og hentet opp igjen 31. august 2016. Passive prøvetakere består av membraner hvor miljøgiftene i vannet vil oppkonsentreres. Prøvetakerne står ute i tre - fire uker, og resultatet er en middelverdi av konsentrasjonen under den perioden membranen har vært utplassert. Det bildet man da får av forurensningssituasjonen, er derfor mye bedre enn det øyeblikksbildet man får ved vanlig vannprøvetaking.
Én passiv prøvetaker ble satt ut i hver av de to bekkeløpene med utløp rett vest (Sagenebekken) og rett øst for eiendommen. De andre ble satt ut på tre ulike stasjoner i sjøen utenfor eiendommen. Prøvetakerne ble montert slik at de sto omtrent midt i vannsøylen.
Plassering av de passive prøvetakerne er vist i Figur 4, samt i vedlegg 2.
Sedimentprøvene ble levert til ALS Laboratory Group for analyse av sedimentpakke basis (metaller, PAH, sum PCB, TBT, organisk innhold, kornstørrelse og vanninnhold). De passive prøvetakerne ble også levert til ALS Laboratory Group for analyse. Prøvetakerne fra bekkeløpene ble analysert for PAH, PCB og metaller, mens prøvetakerne fra de andre tre stasjonene også ble analysert for TBT.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 8
Arbeidene er utført iht. Miljødirektoratets veileder TA 2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, Miljødirektoratets veileder TA2802/2011 «Veileder for risikovurdering av forurenset sediment», samt Golders integrerte kvalitetssystem.
Bilder fra prøvetakingen er vist i vedlegg 3, og en beskrivelse av sedimentene er vist i tabell i vedlegg 4.
5.0 RESULTATER
Sedimentene består av medium faste masser med grå, siltig sand. Det var lukt av H 2 S (svovelgass) i prøvene fra stasjonene S2, S3 og S5.
Analyseresultatene fra sedimentprøvetakingen er sammenstilt mot Miljødirektoratets nye tilstandsklasser for miljøgifter i sedimenter, M-608/2016 /1/, og er vist i Tabell 2. Resultatene er også vist på kart i Figur 3, med høyeste påviste tilstandsklasse.
Resultatene viser at det er store forskjeller i forurensningsgraden mellom stasjonene. Det er hovedsakelig påvist lettere forurensning i massene fra stasjonene S1, S2, S3 og S4. I stasjon S7 er det ikke påvist forurensning over normverdi. I stasjon S5 og S6 er det derimot påvist høye konsentrasjoner hovedsakelig av flere PAH-forbindelser, tilsvarende tilstandsklasse IV og V. Det er også påvist PCB tilsvarende tilstandsklasse IV og V i stasjon S5, mens det ikke er påvist PCB i stasjon S6. Stasjon S6 peker seg også ut mht.
metallforurensning, med kobber og nikkel i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse V, og arsen, bly, kadmium og sink i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV. PAH- og PCB-forurensningen er påvist i tilstandsklasse IV ned til 25 cm i sedimentene i prøvene fra S5 og S6.
TBT er påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III og IV i stasjon S1, som ligger ved innseilingen til småbåthavna vest for eiendommen, og i tilstandsklasse IV i topplaget i stasjon S5.
I de to stasjonene som peker seg ut som mest forurensede er det påvist lavere forurensningskonsentrasjoner i topplaget enn i de dypereliggende sedimentene, med unntak av PCB og kobber som er påvist i de høyeste konsentrasjonene i de øvre 10 cm av stasjon S5 (hhv. tilstandsklasse V og IV).
Resultatene fra de tidligere undersøkelsene i sedimentene er sammenlignet med daværende klassifisering og grenseverdier for miljøgifter i sedimentene. Resultatene fra prøvetakingen i høst er sammenlignet med reviderte grenseverdier fra 2016. Dette medfører at klassifiseringstabellene ikke er direkte sammenlignbare, dersom man ser på henvisningen til tilstandsklasser og fargeangivelsen i tabellene. Ved å sammenligne konsentrasjonene påvist i årets prøver ser man at forurensningssituasjonen (der man har prøver fra tidligere) viser en klar forbedring mht. PCB i stasjonene S3 og S4, samt PAH i stasjon S3. Det er kun i disse to stasjonene at prøvene er tatt på ca. samme sted.
Resultatene fra de tidligere undersøkelsene i 2000, 2007 og 2012 er vedlagt i vedlegg 5, vist i tabell og på kart. Det gjøres oppmerksom på at disse resultatene er sammenlignet med de tidligere grenseverdiene fra 2007.
Analyserapporter fra årets undersøkelser er lagt ved som vedlegg 6.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 9
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
Tabell 2: Resultater fra sedimentprøvetaking utenfor tidligere Hurum fabrikker i 2016, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment (M-608/2016) /1/.
S1 0-10 cm
Sediment S1 10-20 cm
Sediment S2 0-10 cm
Sediment S3 0-10 cm
Sediment S3 10-20 cm
Sediment S3 20-27 cm
Sediment S4 0-10 cm
Sediment S4 10-20 cm
Sediment S4 20-25 cm
Sediment S5 0-10 cm
Sediment S5 10-20 cm
Sediment S5 20-25 cm
Sediment S6 0-10 cm
Sediment S6 10-20 cm
Sediment S6 20-25 cm
Sediment S7 0-10 cm
Sediment S7 10-20 cm Sediment
Tørrstoff % 81,2 80,4 75,4 29 21,2 30 66,8 65,3 61,7 58,7 52,7 50,2 59,5 54,9 56,8 80,4 83,6
Vanninnhold % 18,8 19,6 24,6 71 78,8 70 33,2 34,7 38,2 41,3 47,3 49,8 40,4 45,1 43,2 19,6 16,4
TOC % TS 1,52 1,28 1,91 5,63 <2.12 1,54 <1.34 <1.34 <1.34 2,5 2,78 1,77 1,15 <1.34 <1.34 0,224 0,412
Metaller
Arsen (mg As/kg) 1,83 1,86 3,5 4,67 3,13 3,6 4,82 2,67 2,97 10,3 6,53 6,31 5,58 245 6,37 1,5 i.p.
Bly (mg Pb/kg) 5,8 6,1 6,4 68,5 36,8 46,4 13,2 8,6 6,5 60 156 232 31,2 1750 50 4,2 3
Kadmium (mg Cd/kg) i.p. i.p. 0,21 1,36 0,95 0,86 0,17 i.p. i.p. 0,7 0,91 0,68 0,44 29,1 0,86 i.p. i.p.
Kobber (mg Cu/kg) 8,87 28,5 7,35 102 48,5 70,5 13,3 14,4 9,24 123 58,6 36,4 25 1170 31,5 2,96 2,81
Krom (mg Cr/kg) 8,39 7,4 10,8 39,5 23,6 25,2 33,2 37,4 36,3 37,3 35,2 44,8 34,5 1860 47,1 6,72 7,27
Kvikksølv (mg Hg/kg) i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p.
Nikkel (mg Ni/kg) 7,4 6,7 10 18,3 13,9 16,2 17,6 23,3 18,3 19,4 21,7 24,6 13,3 672 14,6 5,9 6,6
Sink (mg Zn/kg) 36,6 35,2 48 132 77 82 51,9 18,1 16,3 198 224 171 66,1 3310 81,7 35,4 27,9
PAH
Naftalen (µg/kg) i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 23 i.p. i.p. i.p. 16 34 25 11 11 22 i.p. i.p.
Acenaftylen (µg/kg) i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 12 65 10 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p.
Acenaften (µg/kg) i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 81 11 19 i.p. 43 i.p. i.p.
Fluoren (µg/kg) 10 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 17 219 24 25 20 81 i.p. i.p.
Fenantren (µg/kg) 100 74 i.p. 31 30 107 10 28 41 285 3660 444 350 159 555 i.p. i.p.
Antracen (µg/kg) i.p. 14 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 21 546 77 80 36 212 i.p. i.p.
Fluoranthen (µg/kg) 131 162 22 102 69 144 13 66 i.p. 412 7190 923 737 360 925 i.p. i.p.
Pyren (µg/kg) 103 128 20 34 23 79 i.p. 25 24 328 5880 899 548 251 881 i.p. i.p.
Benzo[a]antracen (µg/kg) 24 39 i.p. i.p. 29 14 i.p. 11 15 103 2210 289 235 101 312 i.p. i.p.
Chrysen (µg/kg) 31 53 i.p. 14 34 59 i.p. 13 17 111 2920 285 281 126 301 i.p. i.p.
Benzo[b]fluoranten (µg/kg) 51 82 17 22 75 73 i.p. 18 18 228 3060 405 337 174 402 i.p. i.p.
Benzo[k]fluoranten (µg/kg) 21 29 i.p. i.p. 30 26 i.p. i.p. i.p. 85 1010 136 110 54 138 i.p. i.p.
Benzo(a)pyren (µg/kg) 37 57 i.p. i.p. 54 39 i.p. i.p. 11 143 2220 252 231 108 341 i.p. i.p.
Indeno[123cd]pyren (µg/kg) 25 38 i.p. i.p. 40 25 i.p. i.p. i.p. 113 1370 193 136 78 182 i.p. i.p.
Dibenzo[ah]antracen (µg/kg) i.p. i.p. i.p. i.p. 12 i.p. i.p. i.p. i.p. 23 360 41 31 18 41 i.p. i.p.
Benzo[ghi]perylen (µg/kg) 30 41 i.p. i.p. 50 37 i.p. i.p. i.p. 91 1100 184 123 79 199 i.p. i.p.
PCB7 (µg/kg) i.p. i.p. i.p. 43 17 90 0,82 i.p. i.p. 640 49 23 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p.
TBT (µg/kg) -
forvaltningsmessig 8,3 36 1,1 1,9 i.p. 1,5 i.p. i.p. i.p. 68 2,2 i.p. 2,3 i.p. i.p. i.p. i.p.
i.p. = ikke påvist Prøvenavn/ Element
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 10
Figur 3: Sedimentstasjonene vist med høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for sediment (M-608/2016) /1/.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 11
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
Analyseresultatene fra de passive prøvetakerne er sammenstilt mot Miljødirektoratets nye tilstandsklasser for miljøgifter i kystvann, M-608/2016 /1/, og er vist i Tabell 3. Resultatene viser at konsentrasjonene i alle prøvene, med ett unntak, tilsvarer tilstandsklasse I eller II, og tilfredsstiller dermed kravet til «god miljøtilstand».
Unntaket er prøven fra stasjon 1, hvor sinkkonsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse IV.
Sammenlignet med resultatene fra vannprøven tatt i 2012, påvises det en høyere sinkkonsentrasjon nå enn i 2012. Det motsatte gjelder for kobber, samt bly og kadmium. Prøven fra 2012 var en øyeblikksprøve, og ikke tatt med passive prøvetakere som i år.
Tabell 3: Analyseresultatene (µg/l) fra de passive prøvetakerne sammenstilt mot Miljødirektoratets nye tilstandsklasser for miljøgifter i kystvann, M-608/2016 /1/.
Passiv prøvetaker 1
Saltvann
Passiv prøvetaker 2
Saltvann
Passiv prøvetaker 3
Saltvann
Passiv prøvetaker 4
Saltvann
Passiv prøvetaker 5
Saltvann
Metaller
Bly 0,0249 0,00421 0,00439 0,00996 0,0111
Kadmium 0,011 0,0113 0,00737 0,0113 0,00998
Kobber 0,134 0,12 0,0821 0,0739 0,107
Sink 6,61 0,50 0,50 0,50 1,07
PAH
Naftalen 0,00305 0,00165 0,0015 0,0017 0,0028
Acenaftylen 0,00049 0,0003 0,0003 0,0003 0,00041
Acenaften 0,00039 0,00023 0,00023 0,00023 0,00031
Fluoren 0,000255 0,00055 0,00065 0,00047 0,00068
Fenantren 0,0007 0,00084 0,00081 0,00063 0,0011
Antracen 0,00011 0,000095 0,000095 0,000095 0,000175
Fluoranthen 0,00039 0,00018 0,00035 0,00033 0,00049
Pyren 0,00014 0,000079 0,00011 0,00024 0,00012
Benzo[a]antracen 0,0000325 0,000012 0,0000125 0,0000125 0,000038
Chrysen 0,000036 0,000014 0,0000145 0,0000115 0,0000435
Benzo[b]fluoranten 0,000065 0,0000355 0,0000350 0,0000355 0,000115
Benzo[k]fluoranten 0,00004 0,0000135 0,000013 0,000015 0,0000445
Benzo(a)pyren 0,00007 0,0000305 0,0000255 0,0000195 0,00008
Indeno[123cd]pyren 0,00007 0,000047 0,00005 0,000037 0,000165
Dibenzo[ah]antracen 0,000065 0,0000445 0,000043 0,0000465 0,00012
Benzo[ghi]perylen 0,00006 0,00003 0,0000285 0,000029 0,00008
Grenseverdier for TBT
TBT - effektbasert n.a. 0,0000405 0,000055 0,0000385 n.a.
Prøvenavn/ Element
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 12
Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for ∑PCB 7 i vann, og ∑PCB 7 -konsentrasjonene er derfor sammenlignet med de tidligere PNEC-verdiene fra 2007 /9/. Resultatene vises i Tabell 4, og alle resultatene for ∑PCB 7 er langt lavere enn PNEC.
Tabell 4: Analyseresultatene (µg/l) for ∑PCB 7 fra de passive prøvetakerne sammenstilt mot PNEC-verdier /9/.
Analyserapporter er lagt ved som vedlegg 5.
Prøvenavn / Element Passiv prøvetaker
1 Saltvann
Passiv prøvetaker 2
Saltvann
Passiv prøvetaker 3
Saltvann
Passiv prøvetaker 4
Saltvann
Passiv prøvetaker 5
Saltvann
PNEC
PCB 28 0,0000055 0,00000115 0,0000008 0,00000135 0,000005
PCB 52 0,0000105 0,00000385 0,0000055 0,000006 0,000013
PCB 101 0,00000185 0,0000006 0,0000016 0,00000185 0,00000225
PCB 118 0,00000345 0,00000075 0,0000009 0,0000011 0,00000445
PCB 138 0,000005 0,00000115 0,00000125 0,00000165 0,0000065
PCB 153 0,0000037 0,00000085 0,00000095 0,0000012 0,000005
PCB 180 0,0000095 0,00000255 0,0000027 0,0000036 0,0000145
Sum PCB-7 0,0000395 0,0000109 0,0000137 0,00001675 0,0000507 0,002
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 13
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
Figur 4: Stasjoner for passive prøvetakere vist med høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for kystvann (M-608/2016) /1/.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 14
6.0 KONKLUSJON
I stasjon S7, ved elveutløpet øst for fabrikken, er det ikke påvist forurensning over normverdi. Det er hovedsakelig påvist lettere forurensning i massene fra stasjonene sørvest for fabrikken (S1, S2, S3 og S4), tilsvarende tilstandsklasse II for flere PAH-forbindelser og metaller. I stasjonene sørøst for fabrikken (S5 og S6) er det påvist høyere konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV og V, hovedsakelig av flere PAH- forbindelser, samt flere metaller i S6, og PCB i S5.
Stasjonene S5 og S6 kan på bakgrunn av resultatene fra årets prøvetaking omtales som «hotspots». Det positive er likevel at det er påvist lavere forurensningskonsentrasjoner i topplaget (øvre 10 cm) enn i de dypereliggende sedimentene, med unntak av i S5, der PCB, kobber og TBT, er påvist i høyere konsentrasjoner i topplaget. PCB-verdien som er påvist tilsvarer den samme konsentrasjonen som ble påvist i en
«nabostasjon» vest for S5 i 2012. Det er påvist PAH- og PCB-konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV ned til 25 cm i sedimentet i både stasjon S5 og S6.
Ved å sammenligne konsentrasjonene påvist i årets prøver med resultatene fra prøvene i 2007 og 2012 ser man at forurensningssituasjonen (der man har prøver fra tidligere), viser en klar forbedring mht. PCB i stasjonene S3 og S4, samt PAH i stasjon S3. Det er kun i disse to stasjonene at prøvene er tatt på ca. samme sted.
Resultatene fra de passive prøvetakerne viser at konsentrasjonene i alle prøvene, med ett unntak, tilsvarer tilstandsklasse I eller II, og tilfredsstiller dermed kravet i Vannforskriften til «god miljøtilstand». Unntaket er prøven fra stasjon 1, hvor sinkkonsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse IV. På bakgrunn av resultatene ser det ikke ut til å være noen aktiv spredning av forurensning til sedimentene i området, med unntak av sink, som kan stamme fra båtpussing på opplagsplassen oppstrøms.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 15
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
REFERANSER
/1/ Miljødirektoratet, 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/2016.
/2/ NIVA, 2000. Miljøundersøkelse i sjøen utenfor Hurum Papirfabrikk 1999. Rapportnr.: 4243-2000.
/3/ NIVA, 2003. Miljøundersøkelse i sjøen utenfor nedlagte Hurum Papirfabrikk i 2003 – Kartlegging av effekten av tiltak mot tilførsler fra forurenset grunn.
/4/ NIVA, 2007. Miljøundersøkelse i sjøen utenfor Hurum Papirfabrikk 2007. Rapportnr.: 5556-2008.
/5/ NIVA, 2011. Risikovurdering av miljøgifter i sediment utenfor tidligere Hurum fabrikker. Rapportnr.:
6197-2011.
/6/ NIVA, 2013. Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012. Rapportnr.: 6473-2013.
/7/ NIVA, 2012. Undersøkelse av miljøgifter i vann og sedimenter fra Sageneelva som har utløp i båthavn ved tidligere Hurum Papirfabrikk. Prosjektnr.: O-12332.
/8/ Miljødirektoratet, 2007. Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007).
/9/ Aquateam. 2007. Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn.
Rapportnr.: 06-039.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4 16
VEDLEGG 1 – KART MED PLASSERING AV PRØVETAKINGS- STASJONENE FOR SEDIMENT, VIST MED HØYESTE PÅVISTE
TILSTANDSKLASSE IHT. MILJØDIREKTORATETS TILSTANDSKLASSER FOR SEDIMENT (M-608/2016).
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
S1 S2
S3
S4
S5 S6 S7
Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS
±
PROSJEKTNUMMER Figur
PROSJEKT SIGN Rev.
INNHOLD ARK
DOKUMENT GODKJENNING DATO
Ilebergveien 3, 3011 Drammen, NORGE Tel: (47) 32 85 07 71
A4 Oversikt
00
1534839 Sagene Seil
1:1,800
Miljøteknisk undersøkelse
0 50 100 200 meter
Anthon B. Nilsen Eiendom AS
Sedimentkjerner Tilstandsklasser (M-608/2016)
0-10 cm
T.kl. 1 T.kl. 2 T.kl. 3 T.kl. 4 T.kl. 5 10-20 cm
T.kl. 1 T.kl. 2 T.kl. 3 T.kl. 4 T.kl. 5
20-25 cm
T.kl. 1 T.kl. 2 T.kl. 3 T.kl. 4 T.kl. 5
14.10.2016 RKruuse-Meyer
Sedimentkjerner
VEDLEGG 2 – KART MED PLASSERING AV PRØVETAKINGS-
STASJONENE FOR PASSIVE PRØVETAKERE, VIST MED HØYESTE PÅVISTE TILSTANDSKLASSE IHT. MILJØDIREKTORATETS
TILSTANDSKLASSER FOR KYSTVANN (M-608/2016).
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
#
*
# *
#
*
* #
# *
P1
P2
P3
P4 P5
Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS
±
PROSJEKTNUMMER Figur
PROSJEKT SIGN Rev.
INNHOLD ARK
DOKUMENT GODKJENNING DATO
Ilebergveien 3, 3011 Drammen, NORGE Tel: (47) 32 85 07 71
A4 Oversikt
00
1534839 Sagene Seil
1:1,800
Miljøteknisk undersøkelse
0 50 100 200 meter
Anthon B. Nilsen Eiendom AS
Passive prøvetakere Tilstandsklasser
(M-608/2016)
Kystvann
#
* T.kl. 1
#
* T.kl. 2
#
* T.kl. 3
#
* T.kl. 4
#
* T.kl. 5
14.10.2016 RKruuse-Meyer
Passive prøvetakere
VEDLEGG 3 – BILDER FRA PRØVETAKINGEN AV SEDIMENT OG UTSETTING/INNHENTING AV PASSIVE PRØVETAKERE
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
Bilde 1: Kjerneprøvetakingsrør Bilde 2: Kjerneprøvetakingsrør (stasjon S4)
Bilde 3: Blanding av prøveparalleller Bilde 4: Kjerneparalleller fra stasjon S4
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
Bilde 5: Prøve S1 0-10 cm Bilde 6: Prøve S1 10-20 cm
Bilde 7: Prøve S2 0-10 cm Bilde 8: Prøve S3 0-10 cm
Bilde 9: Prøve S3 10-20 cm Bilde 10: Prøve S3 20-27 cm
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
Bilde 11: Prøve S4 0-10 cm Bilde 12: Prøve S4 10-20 cm
Bilde 13: Prøve S4 20-25 cm Bilde 14: Prøve S5 0-10 cm
Bilde 15: Prøve S5 10-20 cm Bilde 16: Prøve S5 20-25 cm
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
Bilde 17: Prøve S6 0-10 cm Bilde 18: Prøve S6 10-20 cm
Bilde 19: Prøve S6 20-25 cm Bilde 20: Prøve S7 0-10 cm
Bilde 21: Prøve S7 10-20 cm Bilde 22: Utsetting av passive prøvetakere
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
Bilde 23: Opptak av passive prøvetakere Bilde 24: Opptak av passive prøvetakere
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
VEDLEGG 4 – BESKRIVELSE AV SEDIMENTENE
Stasjon
Vann- dyp
(m)
Prøve- dybde (cm)
Beskrivelse
S1 4,5
0-10 Lys grå siltig sand. Ingen lukt av massene.
10-20 Mørkere grå siltig sand. Ingen lukt av massene.
S2 5 0-10 Gråbrunt siltig sand, noe flis og lukt av H 2 S.
S3 3
0-10 Grå sandig silt med noe leire og en del flis, noe bark og kraftig lukt av H 2 S. Bløte masser.
10-20 Mørkere grå sandig silt med en del flis og kraftig lukt av H2S.
Tørre masser.
20-27 Grå sandig silt leire med en del flis og kraftig lukt av H2S.
S4 2
0-10 Gråbrun siltig sand. Ingen lukt av massene.
10-20 Gråsvart siltig sand. Ingen lukt av massene.
20-25 Grå siltig sand. Ingen lukt av massene.
S5 12
0-10 Grålig siltig sand. Ingen lukt av massene.
10-20 Mørkere grå siltig sand med innslag av flis. Noe lukt av H 2 S. Skjell i prøven.
20-25 Siltig sand. Lukt av H 2 S. Blåskjell i prøven.
S6 11,5
0-10 Grålig mudder med innslag av brunere silt, noe bløte masser.
Ingen lukt av massene.
10-20 Mørkere grå sandig silt/leire. Ingen lukt av massene.
20-25 Grå sandig silt/leire. Ingen lukt av massene.
S7 1,5
0-10 Lys brun sand. Ingen lukt av massene.
10-20 Gråbrun (siltig) sand. Ingen lukt av massene.
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
TIDL. HURUM FABRIKKER, TOFTE - MILJØTEKNISK RAPPORT SEDIMENTER OG PASSIVE PRØVETAKERE
VEDLEGG 5 – RESULTATER FRA TIDLIGERE UNDERSØKELSER FRA 2000, 2007 OG 2012. (DET GJØRES OPPMERKSOM PÅ AT DISSE RESULTATENE ER SAMMENLIGNET MED DE TIDLIGERE GRENSEVERDIENE FRA 2007.)
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
2229/2007). Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for enkeltkongenere av PCB, kun for ∑PCB 7 . De de organiske forbindelsene er vist i µg/kg t.v.
24.2.2016
Rapport nr. 1534839-3
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
IV II
III
I I
Ny 8 Ny 7
Ny 6 Ny 9
Ny 5
Ny 4 Ny 1
Ny 2
Ny 3
HUR 3
HUR 9
HUR 4 HUR 2
Ny 11
HUR 8 HUR 6
HUR 1
Ny 10 HUR 5
HUR 12
HUR 15 HUR 13 HUR 14
Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS
0 2550 Meter
±
Tegnforklaring
Tilstandsklasser sediment
! ( II
! ( III
! ( IV
! ( V
Områder i sjø Område I Område II Område III Område IV
PROSJEKTNUMMER Figur
PROSJEKT SIGN Rev.
INNHOLD ARK
DOKUMENT GODKJENNING DATO
Ilebergveien 3, 3011 Drammen, NORGE Tel: (+47) 32 85 07 71
A4 Oversikt
00
1534839 Anthon B Nilsen Eiendom AS
TOFTE
1:6,000
Tilstandsklasser sediment
23.2.2016
iarnesen
VEDLEGG 6 - ANALYSERAPPORTER
18.10.2016 Rapport nr. 1534839-4
! " # $ % & '( ! ) * +
, - . '
, %, % / & ' / , % 0 ' * 1 %2 - % 3 +* 4 +
+-5 6
7 +1 8 ! / " 9 ( (
0 * 1 %2 -* 3 +* 4 + +-5 6
7 +1 8 ! / : " / 9 9 (
; 1 - +* 4 + +-% < # 6 % 4 #= %
4 4 + % 4 % ,
> ? @@A @@ B A @? C D E F GD H GE D I J KL M N O P P J Q RS T M P O U
V @W @X B @ C D E F GD H GC Y Z KR U [ M TT M
\KM ] M N ^ _ M RM ` a
b Ga D E E c N S [ [ M `
b J N ^ M
d e ? W fX g @ U S ^ M ` M U M RK
h X W @i e E j a Y H a k
l m n op q r n s q r t uv r m w
x y zy { | z} ~ y ~
y z
¡¢ £ ¤ ¥ ¦ §¨ ©
ª ¨ ¦ §§ ¡¤ £ « ¬ ® ¯ ° ± ° ²
³ ¦ « ¬« ® ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ µ ¶ · ¸ ¹ º ¬º ® ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ » ¸ ¬ ® ¼ ¯ ° ± ° ²
´ ¦ §¦ © { y ~ y ½ ¾® ° ± ° ²
ª ¿ À ¬º ¯ Á  ° ± ° ²
à § » Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ É ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È É ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
» Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ · É ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê · É ®Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £ Í Î Ï ®É Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
´ Í · ®É Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡Ð £§ ¦ Í º Ñ ®É Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £§ ¦ Í ® Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £Ò Í · Ó ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ô Ð ¦ ¡ £ Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡© £Ò · Ë ® ¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Õ ¦ ¡ · £Ò Í º Ï ® É Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¶ × º ¶ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¦ © Í × ¹ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì º » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì · « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì º · » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì Ó × ¬ ¬ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
¡ £ ¬« · ®É Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê Ð ¡Ì £ º ¬« ®¼ Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ ¦ Ò Ò £ « ¬« Ó ®Ï Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ø Ù ÚÛÜ Ø Ý ÚÞ ßàáâãàäãßå áåæàâæåà
ç èéê ë ì í ê îïéðê
ñ ò îìê óñ ô îéõ ò èö÷ èø ù ò èóð øñ
! " # $ % & '( ! ) * +
, - . '
, %, % / & ' / , % 0 ' * 1 %2 - % 3 +* 4 +
+-5 6
7 +1 8 ! / " 9 ( (
0 * 1 %2 -* 3 +* 4 + +-5 6
7 +1 8 ! / : " / 9 9 (
; 1 - +* 4 + +-% < # 6 % 4 #= %
4 4 + % 4 % ,
x y zy { | z} ~ y ~
y z
¡¢ £ ¤ ¥ ¦ §¨ ©
À ¡´ ¦ £ « ¬· ¹ ® Ë Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
À ¡´ £ » ¬ Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ö © ¡´ ú ¨ ú £ » ¬ Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
à ¡Ã £ Ó ¬Î ®Ñ Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
û ¡ £ · ¶ ¬¶ Ï ®É Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
ª ¨ ¦ §§ ¡ü £ Ó « ¬« ® ¯ ¼ ¼ ° ± ° ²
¥ ¦ ¦ Ð ¦ · ¬ ® ¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
Ô Ð ¦ Î ¬« ® ¼ Ä Å ÆÇ Å Á  ¼ ¼ ° ± ° ²
ª Ð ¦ « ¬· ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
Ø Ù ÚÛÜ Ø Ý ÚÞ ßàáâãàäãßå áåæàâæåà
ç èéê ë ì í ê îïéðê
ñ ò îìê óñ ô îéõ ò èö÷ èø ù ò èóð øñ
! " # $ % & '( ! ) * +
, - . '
, %, % / & ' / , % 0 ' * 1 %2 - % 3 +* 4 +
+-5 6
7 +1 8 ! / " 9 ( (
0 * 1 %2 -* 3 +* 4 + +-5 6
7 +1 8 ! / : " / 9 9 (
; 1 - +* 4 + +-% < # 6 % 4 #= %
4 4 + % 4 % ,
x y zy { | z} ~ y ~
y z Ï
¡¢ £ ¤ ¥ ¦ §¨ ©
ª ¨ ¦ §§ ¡¤ £ « ¬Î ®Ë Ñ ¯ ° ± ° ²
³ ¦ ¹ ¬¶ ®¼ ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ µ ¶ · ¸ ¹ ¹ ¬ ® ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ » ¸ » ¬ ¯ ° ± ° ²
´ ¦ §¦ © { y ~ y ½ ¾® ° ± ° ²
ª ¿ À ¬ « ¯ Á Â ° ± ° ²
à § » Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È Ó Î ¼ ¼ ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Î ®¼ Ë Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ ¶ Ë ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê « É Ë ®É Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £ Í · ¹ ®Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
´ Í º · ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡Ð £§ ¦ Í « ¼ ® Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £§ ¦ Í ¹ Ë ®Ï Ñ Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £Ò Í º Ó Ï ®¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ô Ð ¦ ¡ £ Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡© £Ò Î ¼ ®¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Õ ¦ ¡ · £Ò Í · « ®Ñ Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê Ö ¶ × Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¦ © Í × · Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì º » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì · « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì º · » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì Ó × ¬ ¬ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
¡ £ ¬« ¶ ®É Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê Ð ¡Ì £ ¶ ¬ ®¼ Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
À ¡´ ¦ Ò Ò £ « ¬º Ñ ®Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ ¦ £ Ó ¬Î ® Ë Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ £ » ¬ Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ö © ¡´ ú ¨ ú £ » ¬ Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
à ¡Ã £ ¶ ¬Ó ®É Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
û ¡ £ · º ¬ Ï ® Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
ª ¨ ¦ §§ ¡ü £ Ó ¹ ¬ ® ¯ ¼ ¼ ° ± ° ²
¥ ¦ ¦ Ð ¦ · ¬¶ ® Ï Ä Å ÆÇ Å Á  ¼ ¼ ° ± ° ²
Ô Ð ¦ Ó ¬¶ ® Ä Å ÆÇ Å Á  ¼ ¼ ° ± ° ²
ª Ð ¦ · ¶ ®Ï Ä Å ÆÇ Å Á  ¼ ¼ ° ± ° ²
Ø Ù ÚÛÜ Ø Ý ÚÞ ßàáâãàäãßå áåæàâæåà
ç èéê ë ì í ê îïéðê
ñ ò îìê óñ ô îéõ ò èö÷ èø ù ò èóð øñ
! " # $ % & '( ! ) * +
, - . '
, %, % / & ' / , % 0 ' * 1 %2 - % 3 +* 4 +
+-5 6
7 +1 8 ! / " 9 ( (
0 * 1 %2 -* 3 +* 4 + +-5 6
7 +1 8 ! / : " / 9 9 (
; 1 - +* 4 + +-% < # 6 % 4 #= %
4 4 + % 4 % ,
x y zy { | z} ~ y ~
y z Ë
¡¢ £ ¤ ¥ ¦ §¨ ©
ª ¨ ¦ §§ ¡¤ £ Ó º ¬Î ®Ñ Ñ ¯ ° ± ° ²
³ ¦ Î ¬¶ ®Ñ ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ µ ¶ · ¸ ¹ Î ¬Î ® ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ » ¸ ¬· ® É ¯ ° ± ° ²
´ ¦ §¦ © { y ~ y ½ ¾® ° ± ° ²
ª ¿ À ¬¹ ¯ Á  ° ± ° ²
à § » Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
» Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ ® Ë Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ñ ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £ Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
´ Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡Ð £§ ¦ Í Ó Ñ ® Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £§ ¦ Í » Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £Ò Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ô Ð ¦ ¡ £ Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡© £Ò » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Õ ¦ ¡ · £Ò Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¶ × º ¹ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¦ © Í × Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì º » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì · « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì º · » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « » ¬Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì Ó × ¬ ¬ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
¡ £ · ¬º ®Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê Ð ¡Ì £ ¶ ¬Î ®É Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ ¦ Ò Ò £ Ó ¬· º ® Ï Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
À ¡´ ¦ £ ¬« ¼ ® Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ £ ¬ ® Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ö © ¡´ ú ¨ ú £ » ¬ Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
à ¡Ã £ ¬ ¼ ® Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
û ¡ £ Î « ¬ ® Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
ª ¨ ¦ §§ ¡ü £ Ó · ¬ ®Ñ ¯ ¼ ¼ ° ± ° ²
¥ ¦ ¦ Ð ¦ ¬ ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
Ô Ð ¦ ¬¹ ®¼ Ñ Ä Å ÆÇ Å Á  ¼ ¼ ° ± ° ²
ª Ð ¦ ¬ ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
Ø Ù ÚÛÜ Ø Ý ÚÞ ßàáâãàäãßå áåæàâæåà
ç èéê ë ì í ê îïéðê
ñ ò îìê óñ ô îéõ ò èö÷ èø ù ò èóð øñ
! " # $ % & '( ! ) * +
, - . '
, %, % / & ' / , % 0 ' * 1 %2 - % 3 +* 4 +
+-5 6
7 +1 8 ! / " 9 ( (
0 * 1 %2 -* 3 +* 4 + +-5 6
7 +1 8 ! / : " / 9 9 (
; 1 - +* 4 + +-% < # 6 % 4 #= %
4 4 + % 4 % ,
x y zy { | z} ~ y ~ ·
y z
¡¢ £ ¤ ¥ ¦ §¨ ©
ª ¨ ¦ §§ ¡¤ £ ¹ ¬ ®Ï Ï ¯ ° ± ° ²
³ ¦ Ó ¬ ®¼ ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ µ ¶ · ¸ · ¬ É ® ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ » ¸ ¬¹ ®É ¯ ° ± ° ²
´ ¦ §¦ © { y ~ y ½ ¾® ° ± ° ²
ª ¿ À º ¬¶ · ¯ Á  ° ± ° ²
à § » º Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È · ®¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
» Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ É ®Ñ Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê · Î ®¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £ Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
´ Í Î ®É Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡Ð £§ ¦ Í ®Ï Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £§ ¦ Í » Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £Ò Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ô Ð ¦ ¡ £ Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡© £Ò » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Õ ¦ ¡ · £Ò Í » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¶ × Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¦ © Í × · ¶ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « ¹ ¬ ¼ ®Ï Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì º · ¬« º ® Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì Ó ¬¹ ¼ ®É Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì « º ¬Ó ¶ ®Ï É Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì · « « ¬Ó · ¼ ® ¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì º · º ¬ º ®Ñ Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì « ¬¶ ®Ï Ï Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì Ó × Î · Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
¡ £ Î ¬¶ Ó ® É Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê Ð ¡Ì £ ¶ « ¬º É ®Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ ¦ Ò Ò £ ¼ ® Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
À ¡´ ¦ £ · ¹ ¬º Ï ® Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ £ ¬· ¶ ®¼ Ï Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ö © ¡´ ú ¨ ú £ » ¬ Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
à ¡Ã £ « ¬· É ®Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
û ¡ £ · ¼ ® Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
ª ¨ ¦ §§ ¡ü £ ¹ ¬« ® ¯ ¼ ¼ ° ± ° ²
¥ ¦ ¦ Ð ¦ » ¬ Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
Ô Ð ¦ ¬ ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
ª Ð ¦ ¬¹ ®¼ Ñ Ä Å ÆÇ Å Á  ¼ ¼ ° ± ° ²
ý þ ÿ Å ý ± z } y z | | zy z Å { Å zy { y Å z y zÇ { y zy zy { ® Ø Ù ÚÛÜ Ø Ý ÚÞ ßàáâãàäãßå áåæàâæåà
ç èéê ë ì í ê îïéðê
ñ ò îìê óñ ô îéõ ò èö÷ èø ù ò èóð øñ
! " # $ % & '( ! ) * +
, - . '
, %, % / & ' / , % 0 ' * 1 %2 - % 3 +* 4 +
+-5 6
7 +1 8 ! / " 9 ( (
0 * 1 %2 -* 3 +* 4 + +-5 6
7 +1 8 ! / : " / 9 9 (
; 1 - +* 4 + +-% < # 6 % 4 #= %
4 4 + % 4 % ,
x y zy { | z} ~ y ~ ·
y z ¼
¡¢ £ ¤ ¥ ¦ §¨ ©
ª ¨ ¦ §§ ¡¤ £ ¬ ®É ¯ ° ± ° ²
³ ¦ Ó « ¬« ®Ï ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ µ ¶ · ¸ ¹ ¬ ® ¯ ° ± ° ²
´ ¦ ¨ » ¸ · ¬¶ ® ¯ ° ± ° ²
´ ¦ §¦ © { y ~ y ½ ¾® ° ± ° ²
ª ¿ À » ¬ ¯ Á Â ° ± ° ²
à § » Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
§ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ » Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È · ® Ï Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
» Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
È ¦ ¶ ¹ ¼ ®Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê · ® É Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £ Í ¹ Ë ® Ï Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
´ Í · Î ®¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ì ¦ ¡Ð £§ ¦ Í Ó º ¼ ¼ ® Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £§ ¦ Í · ® Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡ £Ò Í º Î ®¼ Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ô Ð ¦ ¡ £ Í É ®Ñ Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ì ¦ ¡© £Ò º Ñ ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Õ ¦ ¡ · £Ò Í Î ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¶ × Î º Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ö ¦ © Í × Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « º ¬· « ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì º ¬« ¶ ®¼ Ñ Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì ¬¶ ¹ ®Ñ Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì « ¬· · ®É Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì · « · ¬¶ ® Ë Ä Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ê À Ì º · ¬ º ® Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì « ¬ ¶ ® Ë Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê À Ì Ó × Ó Ä Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
¡ £ · ¬ · ® É Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
Ê Ð ¡Ì £ · ¶ ¬« Ï ® Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ ¦ Ò Ò £ Î « ¬º ®Ï Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ ¦ £ · ¬¶ ®Ï ¼ Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
À ¡´ £ ¬¹ º ® Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
Ö © ¡´ ú ¨ ú £ » ¬ Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
à ¡Ã £ · ¬¹ ¼ ®Ë Å ÆÇ Å Á  ° ± ° ²
û ¡ £ Ó Ó ¬ Ñ ® Å ÆÇ Å Á Â ° ± ° ²
ª ¨ ¦ §§ ¡ü £ · ¬« ® Ë ¯ ¼ ¼ ° ± ° ²
¥ ¦ ¦ Ð ¦ » ¬ Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
Ô Ð ¦ » ¬ Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
ª Ð ¦ » ¬ Ä Å ÆÇ Å Á Â ¼ ¼ ° ± ° ²
ý þ ÿ Å ý ± ± ¾ { y } z y ½ Â ¾y y Ç { z Ç { ® Á þ z } y z | | zy z Å { Å zy { y Å z y ¾y ½ y z { y y ¾¾
~ y z½ y y ~ Á þ Å Á þ ® ý þ ÿ Å ý ± z } y z | | zy z Å { Å zy { y Å z y zÇ { y zy zy { ®
Ø Ù ÚÛÜ Ø Ý ÚÞ ßàáâãàäãßå áåæàâæåà
ç èéê ë ì í ê îïéðê
ñ ò îìê óñ ô îéõ ò èö÷ èø ù ò èóð øñ
