Side 1 av 43
Gradering: Open Status: Final www.equinor.com
Utslippssøknad for letebrønn 16/5-7 Klaff
AU-TPD DW ED-00260
Dokumentnr.: AU-TPD DW ED-00260 Kontrakt: Prosjekt:
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status:
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
Forfatter(e)/Kilde(r):
Linda-Mari Aasbø, Thomas Horpestad
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for 16/5-7 Klaff
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Ansvarlig for utarbeidelse
(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECSN,
Miljøkoordinator Linda-Mari Aasbø
Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED OFD OPLN,
Leder Bore- og Brønnplanlegging Daniela Leite
Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED OFD SD,
Boreoperasjonsleder Geir Løklingholm
Anbefalt (organisasjonsenhet):
DPN SSU ECSN, Leder SUS
Anbefalt (navn):
Hilde Igeltjørn Dato/Signatur:
Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:
EXP EE WPE, Oppdragsleder Iryna Rasheva Nilssen
Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED OFD, Leder Boring & Brønn
Eivind Olsen
Eivind Ølberg
Digitally signed by Eivind ØlbergDate: 2018.08.03 13:59:34 +02'00'
Daniela Leite da Silva Morosov
Digitally signed by Daniela Leite da Silva Morosov
Date: 2018.08.03 14:01:55 +02'00'
Eivind Olsen
Digitally signed by Eivind Olsen Date: 2018.08.03 14:04:40 +02'00'Kristoffer Alfthan
Digitally signed by Kristoffer Alfthan Date: 2018.08.03 14:08:39 +02'00'Marianne GiæverDigitally signed by Marianne Giæver
Date: 2018.08.03 14:14:42 +02'00'
Marius Hegdal 2018.08.03 14:56:08 +02'00'
Innhold
1 Sammendrag ... 5
2 Ramme for aktiviteten ... 6
3 Generell informasjon ... 6
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6
3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 7
3.3 Boring og brønndesign... 7
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 10
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 10
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 10
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 10
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ... 11
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 12
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 13
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 13
4.5.1 Sementkjemikalier... 13
4.5.2 Riggkjemikalier... 14
4.5.3 Beredskapskjemikalier ... 15
4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 15
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 15
4.6 Utslipp av borekaks... 15
5 Planlagte utslipp til luft ... 15
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 15
6 Avfallshåndtering... 16
6.1 Håndtering av borekaks ... 17
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 17
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 17
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for letebrønn 16/5-7 Klaff... 18
8.1 MIljørisikoanalyse ... 18
8.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen ... 28
8.3 Beredskapsanalyse... 29
8.4 Konklusjon miljørisiko- og beredskapsanalyse ... 36
9 Konklusjon ... 37
10 Referanser ... 38
Vedlegg A ... 39
Vedlegg B ... 42
1 Sammendrag
Letebrønn 16/5-7 Klaff, er planlagt i posisjon 6507272 N, 472134 E. Brønnen er lokalisert nordvest på Utsira høyden, sørvest for Johan Sverdrup og nordøst for Sleipner. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO-områder nær borelokasjon. Områdekart med
brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 105m. Brønnen er planlagt boret med Transocean Spitsbergen eller tilsvarende rigg tidligst i midten av november 2018. Brønnlokasjon ligger i PL 502.
Primært formål med letebrønn 16/5-7 Klaff prospektet er å påvise hydrokarboner i sandstein eller kalkstein-sekvenser av trias/jura/permian. Dersom et sidesteg bli boret til Klaff prospektet, er det for å undersøke/avgrense reservoaret.
Brønn 16/5-7 Klaff er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonen, og vannbasert borevæske i de resterende seksjonene: 17 ½’’, 12 ¼’’ og 8 ½’’. Det søkes inn som opsjon å kunne bruke oljebasert borevæske i 12 ¼’’ og 8
½’’-seksjonene for hovedbrønn, samt for sidesteget hvis det blir boret.
Equinor vurderer at miljørisikoen for boring av letebrønn 16/5-7 Klaff er akseptabel. Equinor vurderer at de foreslåtte beredskapstiltak vil kunne redusere miljørisiko for de biologiske ressursene beskrevet i miljørisikoanalysen, og at den planlagte beredskapen for boring av letebrønn 16/5-7 Klaff er tilstrekkelig.
Høyest miljørisiko for boring av letebrønn 16/5-7 Klaff er knyttet til pelagisk sjøfugl (åpent hav) og i særlig grad alkekonge (92,3 % i alvorlig kategori – vinter). Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 16/5-7 Klaff ligger for alle VØK-grupper innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 16/5-7 Klaff medfører behov for 4 NOFO- systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 9 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 14 timer. For barriere 3 og 4 er det antall prioriterte områder som er dimensjonerende og det stilles krav til en kapasitet tilsvarende 10 kystsystem og 10 fjordsystem. Krav til initiell responstid er satt til 72 timer og fullt utbygd barriere 3 og 4 innen 120 timer.
For barriere 5 avhenger det endelige antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det er kort drivtid til land og det vil være behov for tidlig varsling og mobilisering ved en hendelse med oljedrift mot kysten. Krav til initiell responstid for barriere 5 settes til 6 døgn. Mer informasjon vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalysen kan sees i kapittel 8.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Letebrønn 16/5-7 Klaff, er planlagt i posisjon 6507272 N, 472134 E. Brønnen er lokalisert nordvest på Utsira høyden, sørvest for Johan Sverdrup og nordøst for Sleipner. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO-områder nær borelokasjon. Områdekart med
brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 105 m. Brønnen er planlagt boret med Transocean Spitsbergen eller tilsvarende rigg medio november 2018. Brønnlokasjon ligger i PL 502.
Figur 3.1 Områdekart med borelokasjon til letebrønn 16/5-7 Klaff.
Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL 502:
Selskap Prosentandel
Equinor (operatør) 44,44 %
Petoro 33,33 %
Aker BP 22,22 %
3.2 Målsetting for boreaktiviteten
Primært formål med letebrønn 16/5-7 Klaff prospektet er å påvise hydrokarboner i sandstein eller kalkstein-sekvenser av trias/jura/perm. Dersom et sidesteg bli boret til Klaff prospektet, er det for å undersøke/avgrense reservoaret.
3.3 Boring og brønndesign
Brønn 16/5-7 Klaff er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene, vannbasert borevæske i 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene.
En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, henholdsvis tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til ‘’worst case’’ forbruk og utslipp.
Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Transocean Spitsbergen eller tilsvarende rigg (høydereferanse er betegnet RKB).
RKB - MSL på Transocean Spitsbergen eller tilsvarende rigg er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 105 m MSL.
Hovedbrønn
42”- og 17 ½’’-brønnseksjonene
De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann, og høyviskøse piller vil bli pumpet for å rense hullet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert borevæske. 36” lederør og 20x13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
12 ¼"-brønnseksjonen
Et vannbasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. For 12 ¼" seksjonen kjøres et 9 5/8" forlengelsesrør. 9 5/8’’ forlengelsesrør planlegges sementert 300 meter tilbake.
8 1/2"-brønnseksjon
Et vannbasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.
Brønnskisse for planlagt brønndesign og eventuelt sidesteg er presentert i figur 3.2 og figur 3.3 respektivt.
Opsjon for bruk av oljebasert borevæske i 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene – hovedbrønn
Det er per dags dato ikke besluttet hvilken borevæskeløsning man går for, selv om man i utgangspunktet jobber for å benytte vannbasert borevæske i hele hovedbrønnen. Det søkes som en opsjon å kunne benytte oljebasert borevæske i de nederste seksjonene, dersom dette skulle bli aktuelt. Begrunnelse for bruk av oljebasert er beskrevet i nærmere detalj i kapittel 4.4.
Sidesteg
12 ¼"-brønnseksjonen
Et oljebasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten via innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før gjenbruk. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk.
Det skal ikke forekomme utslipp av oljebasert borevæske. For 12 ¼" seksjonen kjøres et 9 5/8" forlengelsesrør. 9 5/8’’
forlengelsesrør planlegges sementert 300 meter tilbake.
8 ½"-brønnseksjon
Et oljebasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten, renses og separeres over shaker før gjenbruk. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og videre gjenbruk. Det skal ikke forekomme utslipp av oljebasert borevæske.
Figur 3.2: Brønnskisse for planlagt brønndesign for 16/5-7 Klaff – hovedbrønn
Well: 16/5-7 Klaff All depths refer to RKB.
Rig: Transocean Spitsbergen #
LOT /
FIT Max PP Min FG Fluid
SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS [SG] TVD MD TVD MD
MD RKB
SB 145
26x42" 205 36" Interval: 145 m - 205 m Seabed Seabed
60 205 Type: 727lb/ft, X80, RL-4 HC 0,95 1,03
Drift: 31.20" N/A 205 205
17 1/2" 955 13 3/8" Interval: 205 m - 955 m 0 0
750 955 Type: 72lb/ft, P110 ,VAM21CWD
Drift: 12.258"
900 900
1,03 1,21 1,03
FIT 950 950
12 1/4" 1585 9 5/8" Interval: 955 m - 1585 m 630 1585 Type: 53.5lb/ft, P110, VAM21CWD
Drift: 8.508" 1280 1280 TBD
WBM
1,15 1,77 1,25
FIT 1580 1580
8 1/2" 2140 OH Interval: 1585 m - 2140 m TBD
555 2140 WBM
1,15 1,73 1,25
2140 2140
HOLE CASING/LINER TOC/TOL CSG. SHOE
[SG]
SW + HiVis pills
SW + HiVis pills
[SG] [SG]
WELL SCHEMATIC
Mainbore
18.07.2018
Figur 3.3: Brønnskisse for planlagt brønndesign for 16/5-7 Klaff - sidesteg
Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks
Well: 16/5-7 Klaff All depths refer to RKB.
Rig: Transocean Spitsbergen #
LOT /
FIT Max PP Min FG Fluid
SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS [SG] TVD MD TVD MD
MD RKB
SB 145
26x42" 205 36" Interval: 145 m - 205 m Seabed Seabed
60 205 Type: 727lb/ft, X80, RL-4 HC
Drift: 31.20" N/A 205 205
17 1/2" 955 13 3/8" Interval: 205 m - 955 m 0 0
750 955 Type: 72lb/ft, P110 ,VAM21CWD
Drift: 12.258"
690 690
FIT 740 740
12 1/4" 1585 9 5/8" Interval: 740 m - 1732 m 777 1732 Type: 53.5lb/ft, P110, VAM21CWD
Drift: 8.508" 1280 1353
OBM
1,14 1,71 1,4
FIT 1580 1726
8 1/2" 2140 OH Interval: 1732 m - 2423,5 m
691,5 2423,5 OBM
1,14 1,73 1,4
2140 2423,5
[SG] [SG] [SG]
WELL SCHEMATIC
Sidetrack
18.07.2018
HOLE CASING/LINER TOC/TOL CSG. SHOE
Side track window in 13 3/8" - 36.55 deg inclination
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.
På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for alle riggene som kan være aktuelle for boring av Klaff. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt, gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn, samt boring og tilbakeplugging av sidesteg.
‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på en representativ rigg.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen.
Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.2.
Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Klaff
Kjemikalietype Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til sjø [tonn]
Total mengde grønt stoff 4144,2 685,3
Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 1211,7 21,8
Total mengde gult Y2 stoff 34 0
Total mengde rødt stoff 53,3 0
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder
Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder
4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper.
104 og 100 101 102 104 og 100 101 102
Anslått i OBM 2213352 0 1082314 54134 34100 0 0 0 53300 0
Anslått i WBM 966100 494900 45000 0 0 9800 0 0 0 0
Anslått i
sementkjemikalier 926565 154181 8220 4381 0 446 372 0 0 0
Anslått i
riggkjemikalier 36218 36215 9234 2393 0 8822 2393 0 0 0
Anslått mengde andre bore- og
brønnkjemikalier
2000 0 6000 0 0 0 0 0 0 0
Kjemikalier i lukket
system 0 0 0 0 0 0 0 0 18866 16204
Sum kjemikalier 4144235 685296 1150767 60909 34100 19068 2765 0 72166 16204
Forbruk stoff i sort kategori (kg) Bruksområde/
tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Vannbasert borevæske:
Det planlegges å bruke en enkel glykolbasert vannbasert borevæske der det gule produktet er GEM GP er viktig i borevæsken for å hindre at borevæsken reagerer med formasjonen det bores i.
Oljebasert borevæske:
Totalt seks gule kjemikalier er planlagt benyttet, et i Y2-kategori (Duratone E). Det er videre kun planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (Geltone II). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke seks kjemikalier i gul kategori, der ingen er i Y2-kategori. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.
Riggkjemikalier:
Det planlegges å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ingen riggkjemikalier er i Y2-kategori.
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra Transocean Spitsbergen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 20070 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 15 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 5.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
Tabell 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
*Det er konservativt søkt om tillatelse til forbruk av 100 % svart stoff i tilfelle det skulle være ønskelig å bytte til et annet produkt ved en totalutskiftning av væsken på et større hydraulisk system. Per i dag er det ikke planlagt å bytte til andre produkter.
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk
Tabell A-1 og A-2 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av vannbasert og oljebasert borevæskekjemikalier i henhold til planlagt boreprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ved bruk av oljebasert borevæske vil det ikke være utslipp.
Topphullseksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av 12 1/4’’- og 8 1/2-seksjonene vil stigerør og BOP installeres. I disse seksjonene er det planlagt å bore med vannbasert borevæske. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. En enkel glykolbasert borevæske planlegges brukt med en rask nedbrytning av de gule produktene. Borevæsken vil hovedsakelig bestå av grønne PLONOR produkter.
Dersom det bestemmes å bore 12 ¼’’- og 8 ½"-seksjonene med oljebasert borevæske i hovedbrønnen, vil borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker, og sendes til land for
avfallshåndtering. Dersom oljebasert borevæske benyttes er dette vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for disse seksjonene i brønnen. Det samme gjelder for boring av sidesteget.
Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:
• 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonen i hovedbrønn og sidesteg er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.
Begrunnelse for bruk av produkt i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet:
• Geltone II er nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Geltone II er et produkt bestående av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde.
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
4.5.1 Sementkjemikalier
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
Svart Rødt Gul Grønn Svart Rødt Gul Grønn
Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Svart 20070 6 94 1204 18866 0 0
Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart 15000 100 15000 0 0 0
Sum: 35070 16204 18866 0 0
% andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori (kg)
Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering
Estimert årlig forbruk (kg)
For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20’’ overflaterør x 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønnen og sidesteg.
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Forings- og avhengningsrør: 50% av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp.
For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.
Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
4.5.2 Riggkjemikalier
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-4.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP- væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-4
4.5.3 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner
beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1
4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli sendt til land eller renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
4.6 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 16/5-7 Klaff er vist i tabell 3.2 i kapittel 3.3.
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 40 tonn per døgn, og en planlagte estimert varighet av operasjon på mellom 55-65 døgn inkludert et eventuelt sidesteg. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 5.1 og 5.2. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Hvordan dette påvirker estimatet gitt under vil fremkomme / opplyses om ifbm årsrapport for operasjonen.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx- utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.
Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde forbrukt
OLF
Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF
Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp
[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Forbruk og utslipp per
døgn 40 3,17 126,8 0,053 2,12 0,005 0,2 0,000999 0,03996
Anslått for 65 døgn 2600 - 8242 - 137,8 - 13 - 2,5974
Tabell 5.2 Estimert diffuse utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Kilde
Utslippsfaktor Estimert utslipp nmVOC
[tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmVOC [tonn] CH4 [tonn]
Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25
6 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for letebrønn 16/5-7 Klaff
Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for 16/5-7 Klaff og hvilke
forutsetninger disse er gjort på grunnlag av. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er lagt ved søknaden, og et sammendrag av analysene presenteres i dette kapittelet. Miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønn 16/5-7 Klaff er gjennomført av DNV GL i 2018.
Analysene er gjennomført i samsvar med Styringsforskriftens paragraf 17, Aktivitetsforskriftens paragraf 73, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (OLF, 2007) og veileder for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013). Analysene er gjennomført som helårlige analyser. Innledningsvis presenteres brønnspesifikk informasjon som ligger til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysen.
8.1 MIljørisikoanalyse
Letebrønnen 16/5-7 Klaff skal bores i Nordsjøen. Vanndybden på borelokasjon ca. 105 meter og korteste avstand til land, Utsira i Rogaland, er om lag 152 km. Boringen har planlagt oppstart Q4 2018. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen, som vil være forankret i havbunnen.
Primært formål med letebrønn 16/5-7 Klaff prospektet er å påvise hydrokarboner i sandstein eller kalkstein-sekvenser av trias/jura/permian. Dersom et sidesteg bli boret til Klaff prospektet, er det for å undersøke/avgrense reservoaret.
Forventet oljetype er tilsvarende som Avaldsnes, og denne oljetypen er benyttet som referanseolje i miljørisikoanalysen og til å dimensjonere beredskapen. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 8-1.
Tabell 8-1 Basisinformasjon for letebrønn 16/5-7 Klaff.
Posisjon for DFU (geografiske koordinater)
Breddegrad: 58° 42’ 16,956” N, Lengdegrad: 02° 31’ 8,689” Ø
Vanndyb 105 meter
Borerigg Transocean Spitsbergen
Planlagt boreperiode Q4 2018
Sannsynlighet for utblåsning 1,2 x 10-4 Sannsynlighetsfordeling (%
overflate/sjøbunn) 25/75
Vektet utblåsningsrate Vektet rate overflate: 4800 Sm3/døgn Vektet rate sjøbunn: 4620 Sm3/døgn
Oljetype (tetthet) Avaldsnes olje (891 kg/m3) Maksimal varighet av en utblåsning (tid
for boring av avlastningsbrønn) 63 døgn
Equinors tilnærming til miljørisiko er basert på hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Miljørisiko uttrykkes ved at det beregnes en sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skadepotensialet er delt inn i kategorier som angir hvor lang tid en art vil trenge til å restituere seg til det normale etter en ulykke. Graden av skade er inndelt i fire kategorier:
mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid). Miljørisikoen er vist som prosentandel av de
operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 16/5-7 Klaff benyttes Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko vist i Tabell 8-2.
Tabell 8-2 Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko.
Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier
Mindre 1 mnd. – 1 år < 1 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4
Alvorlig >10 år < 2,5 x 10-5
Enklere uttrykt betyr dette at Equinors akseptkriterier for miljøskade ved leteboring er:
• 1 mindre miljøskade for hver 1000 leteboring.
• 1 moderat miljøskade for hver 4000 leteboring.
• 1 betydelig miljøskade for hver 10 000 leteboring.
• 1 alvorlig miljøskade for hver 40 000 leteboring.
Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter for letebrønn 16/5-7 Klaff er presentert i Tabell 8-3.
Ratene varierer mellom 1900 Sm3/d og 6200 Sm3/d. Vektet rate er beregnet til henholdsvis 4800 Sm3/d og 4620 Sm3/d for overflate og sjøbunnsutblåsning (Equinor, 2018).
Tabell 8-3 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen 16/5-7 Klaff.
Utblåsnings -lokasjon
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate Sm3/d
Open (O)/
Restricted (R)
Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling
Sannsynlighet for raten
2 5 14 35 63
Overflate 25 %
2000 -
52,0% 19,0% 14,0% 5,0% 10,0%
20 %
4800 - 40 %
6200 - 40 %
Sjøbunn 75 %
1900 O
40,0% 19,0% 18,0% 8,0% 15,0%
20 %
4600 O 40 %
6000 O 40 %
Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av
avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. For letebrønn 16/5-7 Klaff er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 63 døgn.
Forventet hydrokarbonfunn for 16/5-7 Klaff er beregnet til å være olje med tilsvarende egenskaper som Avalsdnes olje (891 kg/m3). Avaldsnes er en asfaltensk råolje med høy tetthet 0,891 g/ml, og med et høyt asfalteninnhold (1,8 vekt%) og et lavt voksinnhold (2,9 vekt%) sammenliknet med andre oljer på den norske sokkelen. Den initielle fordampningen fører til en rask økning i voks- og asfalteninnholdet tidlig i forvitringen. Oljen danner stabile emulsjoner med høy viskositet både ved sommer- og vinterforhold. Oljen forventes å ha relativt lang levetid på overflaten på grunn av raskt vannopptak og høy viskositet, men ved røffe værforhold (15 m/s vind) forventes oljen å forsvinne fra overflaten etter 5 dager (SINTEF, 2012).
Avaldsnes olje har potensiale for kjemisk dispergering.
Avaldsnes olje ligger til grunn for oljedriftsmodellering og miljøriskoanalysen, og samme oljetype er benyttet for dimensjonering av beredskap for letebrønn 16/5-7 Klaff. Egenskaper for Avaldsnes olje er presentert i Tabell 8-4.
Tabell 8-4 Egenskaper for Avaldsnes olje (SINTEF, 2012).
Oljedrift og forvitring av oljen er modellert med modellen OSCAR (MEMW versjon 8.0.1). Strøm- og vinddata som er benyttet i analysen er henholdsvis SVIM (2007-2016) og NORA10 (2007-2016). Det er modellert for værforhold gjennom hele året for ulike scenarier av utslippsdyp, rate og varigheter. Influensområdene for olje på havoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10 x 10 km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene. Grenseverdiene som er benyttet er 0,01 tonn/km2 for havoverflaten, 100 ppb THC (Total
Hydrocarbon Concentration, oppløst og i dråpeform) for vannsøylen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen. Influensområdene er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Effekt av oljevernberedskap er ikke inkludert i oljedriftsmodelleringen.
Influensområdene (< 5 % sannsynlighet for treff ved en utblåsning) for overflate- og sjøbunnsutblåsninger er presentert i Figur 8-1 og Figur 8-2 for alle sesonger. Resultatene for både overflate- og sjøbunnsutblåsning viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Nordsjøen, men at oljen trekkes nordover med Kyststrømmen og sørover med en gren av den nordatlantiske strømmen uavhengig av sesong. Oljen spres og forvitrer slik at det i all hovedsak er sannsynlighet for treff av oljemengder i kategori < 100 tonn per 10 × 10 km rute, med sannsynlighet for større oljemengder opp til 1000 tonn i nærområdet til brønnlokasjonen.
Det er noe variasjon i spredning fra sesong til sesong, og dette skyldes variasjon i vær og vinddata i de ulike sesongene.
Parameter Avaldsnes olje
Oljetetthet [kg/ m³] 891
Maksimum vanninnhold ved 5 °C [volum %] 68
Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 2,9
Asfalteninnhold, fersk olje [vekt %] 1,8
Viskositet ved 13 °C [cP] 61
Figur 8-1 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 16/5-7. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
Figur 8-2 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 16/5-7. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
Korteste drivtid til land og største strandingsmengder av emulsjon inn til definerte prioriterte områder innen 95-persentilen er vist i Tabell 8-5. 95-persentilen av scenariene gir 34988 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i sommersesongen. 95- persentilen av korteste drivtid er 4 døgn i vintersesongen. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen 16/5-7 i hver sesong er vist i Figur 8-3 og for en sjøbunnsutblåsning i Figur 1-5.
Tabell 8-5 Største strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den norske kystlinje gitt en utblåsningfra letebrønn 16/5-7 Klaff (95-persentiler).
Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn)
Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter
95 21338 34988 27442 25640 6 8 5 4
Tabell 8-6 angir 95-persentiler av korteste drivtid til land og største strandingsmengde inn i prioriterte områder. Av de prioriterte områdene er det størst strandingsmengde på Frøya og Froan, med 3041 tonn oljeemulsjon i sommersesongen.
Korteste drivtid til et eksempelområde er 5,3 døgn (Utsira i vintersesongen).
Tabell 8-6 Største strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til de definerte eksempelområdene gitt en utblåsning fra letebrønn 16/5-7 Klaff (95-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringene for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene presentert.
Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn)
Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter
Hvalerøyene 21 56 11 18 48 44 32 19
Træna - 36 - - - 72 - -
Vikna Vest - 127 63 76 - 48 39 47
Frøya og Froan 128 3041 1502 1848 39 27 19 22
Smøla 136 1307 774 1108 35 24 18 21
Sandøy 106 407 150 214 34 24 20 28
Runde 243 545 266 307 26 22 18 21
Sverslingsosen-
Skorpa 510 993 675 567 15 19 15 14
Ytre Sula 1468 1894 1687 1501 10 13 9 8
Onøy-Øygarden 1255 1360 1298 1205 8 13 7 7
Austevoll 1332 1650 1423 1239 8 13 8 7
Bømlo 1125 1222 1123 1042 8 12 7 6
Utsira 752 786 778 785 7 9 6 5
Nord Jæren 1848 2589 1834 1718 9 13 7 8
Ognabukta 268 494 277 194 17 20 13 14
Lista-Loshavn 173 167 115 172 22 33 20 17
Ny Hellesund - 4 12 21 - 74 43 26
Tromøya - 37 7 4 - 58 44 24
Jomfruland med
nærområder - 33 11 9 - 53 38 24
Figur 8-3 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen 16/5-7 i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
Figur 8-4 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen 16/5-7 i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
8.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen
Tabell 8-7 viser sesongvis høyest miljørisiko for hver av VØK-kategoriene; pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat, uavhengig av art. Miljørisikoen er presentert som prosentandel av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Pelagisk sjøfugl (alkekonge) er dimensjonerende for risikonivået med 92 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade i vintersesongen (desember - februar). Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 13 % (ærfugl, høst) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr er 41 % (havert, høstsesongen) for Alvorlig miljøskade, og det høyeste beregnede risikonivå for strandhabitat er 11 % (høst) for Moderat miljøskade.
Tabell 8-7 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for letebrønn 16/5-7.
For sjøfugl og marine pattedyr er den månedlige verdien som gir høyest utslag innenfor de ulike
skadekategoriene presentert, uavhengig av art. For strandhabitat er risikoen presentert for den 10 × 10 km kystruten (strand) som viser høyest utslag. Verdiene er oppgitt som prosent av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Figur 8-5 viser høyeste miljørisiko i de ulike månedene gjennom året. Det er alkekonge og havhest fra datasett pelagisk sjøfugl, og smålom og toppskarv fra kystnære sjøfugl nasjonalt datasett som er dimensjonerende arter for miljørisiko. Det er høyest utslag i skadekategori alvorlig og moderat i de ulike månedene.
Sesong VØK-gruppe Mindre
(< 1 år)
Moderat (1 - 3
år)
Betydelig (3 -10
år)
Alvorlig (> 10 Pelagisk sjøfugl 4,0 % 20,4 % 38,5 % 87,5 %år) Kystnær sjøfugl-nasjonale 2,4 % 10,0 % 5,4 % 3,2 %
Marine pattedyr 2 % 11 % 2,2 % 0 %
Strandhabitat 5,4 % 8,7 % 0 % 0 %
Pelagisk sjøfugl 4,9 % 22,7 % 11,2 % 12,1 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 2,4 % 11,5 % 5,3 % 2,3 %
Marine pattedyr 2,6 % 11,3 % 4,3 % 3,3 %
Strandhabitat 5,2 % 9,2 % 4,3 % 0,2 %
Pelagisk sjøfugl 4,8 % 23,1 % 36,9 % 73,9 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 3,2 % 13,0 % 2,8 % 0 % Marine pattedyr 1,5 % 12,5 % 26,1 % 40,5 %
Strandhabitat 6,5 % 11,1 % 1,5 % 0 %
Pelagisk sjøfugl 4,5 % 21,6 % 42,2 % 92,3 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 3,1 % 12,3 % 2,8 % 0,5 %
Marine pattedyr 2,8 % 11,2 % 24,0 % 34 %
Strandhabitat 6,2 % 9,9 % 0 % 0 %
Vår
Sommer
Høst
Vinter
Figur 8-5 Dimensjonerende arter for miljørisiko for letebrønn 16/5-7 i de ulike månedene gjennom året. Artene i figuren er fra datasett pelagisk sjøfugl Nordsjøen og kystnære nasjonale data (mai-juli), da det er disse
datasettene som gir høyest miljørisiko i alle årets måneder. Det er høyest utslag i skadekategori alvorlig (blå) og moderat (grønn) i de ulike månedene.
8.3 Beredskapsanalyse
Beredskapsanalysen for oljevernberedskap for letebrønn 16/5-7 Klaff er utført av DNV GL (DNV GL, 2018). Et
sammendrag er gitt her. Equinor vil være ansvarlig for en eventuell oljevernaksjon. NOFO står for den operative delen av beredskapen både til havs, nær kysten og ved eventuelle strandrenseaksjoner og disponerer ressurser for dette. I tillegg er Equinor medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser herfra, som økt kapasitet for kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, basert på behov i en aksjon.
Det vil lages en egen «Blow out Contingency and Relief Well Plan» for letebrønn Klaff. Denne inneholder beskrivelse og tekniske prosedyrer for hvordan brønnutblåsning vil kunne stoppes, enten med brønninternt utstyr, capping eller
avlastningsboring.
Beredskapsanalysen for letebrønn 16/5-7 Klaff er brønnspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge og analysere behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av
oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.
Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut i fra Equinors forutsetninger og metode for
beredskapsdimensjonering i alle barrierer (Statoil, 2014), som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning (NOROG, 2013) og NOFOs planverk.
Barriere 1 (nær kilden): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.
Barriere 2 (i åpent hav): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
Barriere 3 og 4 (kystnært): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
Barriere 5 (strand): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til prioriterte områder. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.
En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon.
Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
Tabell 8-8 viser utslippsscenariet som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 16/5-7 Klaff.
Tabell 8-8 Utslippsscenarier for letebrønn 16/5-7 Klaff.
Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for
rate/volum
Oljetype
Utblåsning – 4665 Sm3/d Langvarig utblåsning fra reservoar (maksimal varighet i 63 døgn)
Vektet utblåsningsrate fra 16/5- 7 Klaff – Blowout scenario analyse 2018
Avaldsnes olje
Equinor forventer ved funn av hydrokarboner i letebrønn Klaff at dette vil være olje med tilsvarende egenskaper som Avaldsnes olje (SINTEF, 2012).
Viskositeten er i utgangspunktet lav for fersk uforvitret olje, noe som kan gi utfordringer med mekanisk opptak de første timene. Flammepunktet reduseres hurtig og grensen for eksplosjonsfare på sjø vil kun være aktuelt de første minutter på sjø, også ved lave vindstyrker og vintertemperatur. Flammepunktet vil være over 60°C etter 2-5 timer ved lave vindstyrker (2 m/s) ved både sommer og vinterforhold. Flammepunktbegrensningen for fartøyer vil nåes raskere ved høyere vindstyrker på grunn av økt fordampning av lette forbindelser. Dette er relevant for eksplosjonsfare for oljen ved lagring i tanker.
Forvitringsegenskaper for Avaldsnes olje ved ulike vindforhold og temperaturer er angitt i Tabell 8-9.
Oljedriftssimuleringene for letebrønnen er utført med Avaldsnes olje, og den samme oljetypen er benyttet for dimensjonering av beredskap.
Forvitringsegenskaper for Avaldsnes olje ved vinterforhold (5 ºC, 10 m/s vind) og sommerforhold (15 ºC, 5 m/s vind) er benyttet for dimensjonering av beredskap for letebrønn Klaff i vinter- og sommersesongen. Vintersesongen er definert fra september til februar, og sommersesongen fra mars til august.
Tabell 8-9 Avaldsnes olje, forvitringsegenskaper ved 2 og 12 timer for definerte vinter- og sommerforhold.
Timer Parameter – Avaldsnes olje Vinter,
5°C, 10 m/s
Sommer, 15°C, 5 m/s
2 timer
Fordampning (%) 14 13
Nedblanding (%) 5 0
Vanninnhold (%) 18 6
Viskositet av emulsjon (cP) 966 308
Gjenværende olje på overflate (%) 80 86
12 timer Fordampning (%) 19 18
Nedblanding (%) 17 1
Vanninnhold (%) 57 31
Viskositet av emulsjon (cP) 11300 1350
Gjenværende olje på overflate (%) 63 79
Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cP. Avaldsnes emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cP etter 12 timer ved vinterforhold og etter 24 timer ved sommerforhold ved vindforhold med 2 m/s. Ved høyere vindstyrker vil denne grensen nås i løpet av kortere tid. SINTEF studier viser at viskositeter over 15-20000 cP vil kunne gi redusert effektivitet av regulære overløps- og
adsorpsjonsopptagere (SINTEF, 2012). Viskositetsgrensen på 20000 cP oppnås etter hhv. 48 og 72 timer for Avaldsnes olje ved vindforhold med 5 m/s.
Oljens egenskaper tilsier at man kan forvente en god effektivitet ved kjemisk dispergering av oljen både under sommer og vinterforhold ved ulike vindhastigheter, men resultater fra forvitringsstudiet av Avaldsnes oljen indikerer at det er redusert og dårlig potensiale for dispergering av oljen ved høyere vindhastigheter. Tilførsel av mekanisk energi, eller bruk av høyere doseringshastiget og/eller gjentatt dispergeringspåføring kan bidra til økt effektivitet av kjemisk dispergering.
Figur 8-6 oppsummerer potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering for Avaldsnes olje ved definerte vinter- og sommerforhold.
Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
Figur 8-6 Potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering basert på viskositet av Avaldsnes olje.
Korteste drivtid til land (95-persentil, hele kysten) for dimensjonering av oljevernberedskap er 5 døgn i vintersesongen, og 7 døgn i sommersesong vist i Tabell 8-10. Største strandet emulsjonsmengde er henholdsvis 28634 tonn og 26675 tonn i sommer- og vintersesongen (95-persentil). Alle simuleringer, både for overflate- og sjøbunnsutblåsning ligger til grunn for resultatene og det er derfor lite sannsynlig at alle de aktuelle prioriterte områdene berøres ved en hendelse.
Influensområdet omfatter 8 prioriterte områder som har kortere drivtid enn 20 døgn i sommersesongen og 10 områder som har kortere drivtid enn 20 døgn i vintersesongen, vist i Tabell 8-11.
Tabell 8-10 Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for letebrønn 16/5-7 Klaff gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler).
Persentil Størst strandet emulsjonsmengde (tonn) Korteste drivtid (døgn) Sommer
15°C – 5 m/s
Vinter 5°C – 10 m/s
Sommer 15°C – 5 m/s
Vinter 5°C – 10 m/s
95 28634 26675 7 5
Tabell 8-11 Største strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til de prioritert områdene som har kortere drivtid enn 20 døgn for letebrønn 16/5-7 Klaff, gitt en utblåsning (95-persentiler).
Prioritert område
Vinter 5°C – 10 m/s
Sommer 15°C – 5 m/s Størst strandet
emulsjonsmengde (tonn)
Korteste drivtid (døgn)
Størst strandet emulsjonsmengde
(tonn)
Korteste drivtid (døgn)
Runde 285 19 411 24
Sverslingsosen-Skorpa 612 15 695 18
Ytre Sula 1613 9 1729 12
Onøy-Oygarden 1251 8 1310 11
Austevoll 1329 8 1485 9
Bømlo 1078 7 1152 10
Utsira 784 6 775 8
Nord Jæren 1798 8 2140 11
Ognabukta 239 14 367 19
Lista-Loshavn 142 19 173 27
Beredskap i barriere 1 og 2, enten mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering, vil redusere oljemengder på sjø og dermed redusere mengde olje som vil kunne nå kyst og strand. Dette betyr at miljørisikoen vil bli redusert i forhold til nivået beregnet i miljørisikoanalysen for åpent hav, kystnært og strand.
For letebrønn 16/5-7 Klaff er behov for antall mekaniske oppsamlingssystemer beregnet for dimensjonerende hendelse, en utblåsning med vektet rate på 4665 m3/d. Systembehovet er beregnet med hjelp av Equinors beredskapskalkulator og basert på oljens forvitringsegenskaper og bransjestandard for ytelse og effektivitet av oljevernutstyr. Responstidskrav for
