Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016

(1)

Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016

(2)

This page is intentionally left blank

(3)

Akvaplan-niva AS

Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA

Framsenteret

Postboks 6606 Langnes, 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no

Rapporttittel / Report title

Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016

Forfatter(e) / Author(s) Geir A. P. Dahl-Hansen Guttorm Christensen

Akvaplan-niva rapport nr / report no 7984 - 01

Dato / Date 21.12.2016

Antall sider / No. of pages 21

Distribusjon / Distribution Offentlig

Oppdragsgiver / Client Norcem Kjøpsvik

Oppdragsg. referanse / Client’s reference Oppdragsreferanse

Sammendrag / Summary

Målingene av metaller i vannprøver fra 8 stasjoner i Tysfjord i 2015 og 2016 viste gjennomgående lave verdier i de ulike prøvetakingsperiodene. Unntaket er i mai da bly, kobber og sink viste høyere konsentrasjoner enn på de andre prøvetakingsdatoene på de fleste stasjonene. Årsaken til dette kan være en større tilførsel av metaller fra nedslagsfeltet på grunn av snøsmelting. Gjennomsnittverdiene av alle de målte metallene viser i all hovedsak lave konsentrasjoner i tilstandsklasse I-Bakgrunn og klasse II-God.

Det bemerkes at for de stasjonene der konsentrasjonene av metallene bly og kobber tilsvarer tilstandsklasse II, lå gjennomverdiene svær nær øvre grense for tilstandsklasse I-Bakgrunn.

Nivåene av løste metaller (analyser fra passive prøvetakere, DGT) i Tysfjord er lave. Sett i forhold til vannprøvene er konsentrasjonene av metaller i DGT'ene allikevel forholdsvis høye. Dette kan komme av at DGT'ene stod ute i en periode (25. mai - 22. juni) da våravrenningen var størst, og resultatene reflekterer dermed de forhøyede metallverdiene i vannmassene som vannanalysene den 25. mai viser.

Nivåene av metaller i blåskjell er lave, og alle ligger i tilstandsklasse I-Ubetydelig–Lite forurenset. Det bemerkes at alle verdiene ligger langt under øvre grense for tilstandsklasse I

.

Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control

Guttorm N. Christensen Anita Evenset

(4)

(5)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNLEDNING ... 2

2 MATERIALE OG METODER ... 7

2.1 Innsamling og prøvetaking i felt ... 7

2.2 Stasjonsvalg ... 8

2.3 Kjemiske analyser og tilstandsklassifisering ... 10

3 RESULTATER OG DISKUSJON ... 11

3.1 Metaller i vann ... 11

3.2 Metaller i DGT ... 13

3.3 Metaller i blåskjell ... 14

4 SAMMENFATTENDE KONKLUSJON... 15

5 REFERANSER ... 16

VEDLEGG ... 17

(6)

1 Innledning

Norcems aktivitet

Norcem AS (et selskap i Heidelberg Cement gruppen) har sementfabrikk i Kjøpsvik i Tysfjord kommune i Nordland (figur 1). Fabrikken ble etablert i 1918, og har i dag en 107 ansatte og en årsproduksjon på ca. 0,5 millioner tonn sement. Under en forbrenningsprosess produserer Norcem klinker som er et halvfabrikat til sement. Både råmateriale og brennstoff som benyttes til forbrenningen tilfører tungmetaller til prosessen. Disse akkumuleres i bypasstøvet som trekkes ut med bypassgass fra ovnssystemet. Det er ifølge Norcem ikke mulig å drifte ovnen i Kjøpsvik med dagens råmaterialer og brennstoff uten bypass av ovnsgassen.

Siden 1992 har Norcem, på grunn av en prosessendring i produksjonen (fra våt- til tørrprosess), deponert oppslemmet bypasstøv i sjøen. Sjødeponeringen ble avsluttet 13. mai 2013. I dag går om lag 1/3 av bypasstøvet til silostasjon på Slemmestad for videre bruk i jordstabilisering, 1/3 går til Mo/Miljøteknikk Terrateam for innstøping av avfall og 1/3 til Langøya for deponering.

I tillegg blandes en liten andel inn i sementen.

Etter avslutting av sjødeponiet påla Miljødirektoratet (tidligere Klima og

forurensningsdirektoratet (Klif)) Norcem å gjennomføre miljøundersøkelser i Tysfjorden for å

dokumentere effekten av utslippet og eventuelt behov for tiltak (brev datert 2013-03-19).

(7)

Resipienten

Utslippspunktet fra aktiviteten ved Norcem ligger i Kjøpsviksundet (figur 1, 2 og 3).

Utslippspunktet er vist på figur 3 og ligger i vannforekomsten "Indre Tysfjorden" på grensen mot vannforekomsten "Tysfjorden". Begge vannforekomstene fungerer som resipient for utslippet fra Norcem i Kjøpsvik, og bypasstøvet er trolig spredt til begge vannområdene. Det finnes ikke gode data om strømforhold og vannutskiftning i Tysfjord, men erfaring fra flere års arbeid med prøvetaking i fjordsystemet tyder på at det stedvis er mye strøm pga. tidevann og vindpåvirkning og at vannutskiftningen er god (Gitmark m. fl. 2016).

Den økologisk tilstand per desember 2016 for de to vannforekomstene er i Vann-nett satt til

"Antatt moderat" for Indre Tysfjord og "Antatt god" for Tysfjord, men pålitelighetsgraden er oppgitt som lav på grunn av lite eller manglende datagrunnlag (figur 2). Ytterligere informasjon om de to vannforekomstene kan hentes ut fra Vann-nett.

Figur 2. Informasjon om miljøtilstanden i vannforekomstene "Indre Tysfjorden" og

"Tysfjorden". (Kilde: Vann-nett.no).

(8)

Figur 3. Kjøpsvik med tilhørende vannforekomster. "Indre Tysfjorden" er vist med turkis farge og "Tysfjorden" med lyseblå farge. Gult område er Norcems område og rødt punkt viser omtrentlig plassering av tidligere utslippspunkt (Hentet fra Norconsult, 2013a).

Tidligere undersøkelser

I 2003 ble det gjennomførte en risikovurdering av deponering av bypasstøvet i marint miljø (Norconsult AS, 2003). Det ble analysert for metaller i porevann i sedimentert bypasstøv, eluater fra utlekkingstester og blåskjell. Støvet hadde svært lavt innhold av organiske miljøgifter og innhold av enkelte metaller med potensial for miljøforurensning, spesielt bly (Pb). Risikovurderingen viste at deponeringen representerte en akseptabel risiko for forurensning.

I 2013 ble det gjennomført en miljøundersøkelse utenfor Norcem i Kjøpsvik for å se på effekten av deponering av bypasstøv i sjøen (Norconsult 2013a). En oppsummering av hovedpunktene og konklusjonene fra denne undersøkelsen er gjengitt i teksten under.

Det ble gjennomført strømundersøkelser for å avgjøre hvor det er sannsynlig at massene har blitt transportert. Disse målingene viste at vanntransporten i stor grad går langs land i sørvestlig og nordøstlig retning ved utslippsdypet og noe dypere.

Det ble tatt vannprøver for undersøkelse av metall-konsentrasjon i vann ved deponiet og i et

referanseområde. Undersøkelsen viste forhøyde verdier av kobber (Cu), bly og sink (Zn) på

samtlige stasjoner, også på stasjon «Ut» som ligger 9,5 km unna Norcem Kjøpsvik (ekstra-

stasjon i 2013 på grunn av høye konsentrasjoner i vannsøylen målt utenfor Norcem og ved

referansestasjon). Resultatene viste nivåer i vann av sink, kobber og bly i tilstandsklasse III,

moderat tilstand, og tilstandsklasse IV, dårlig tilstand, samt tilstandsklasse V, svært dårlig

(9)

Det ble tatt sedimentprøver for å avgrense deponiet (figur 4), undersøke forurensningstilstand og for å gjøre risikovurdering dersom sedimentet overstiger grenseverdier (tilstandsklasse >II) for sediment. Det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av bly i fem prøver (tilstandsklasse IV (4) og III (I), kadmium i to (tilstandsklasse III), og kobber i en prøve (tilstandsklasse III) nært utslippet. Bly og kobber konsentrasjonene i sedimentet utgjør, basert på beregninger med miljødirektoratets beregningsverktøy, en risiko for sedimentlevende organismer, men massene utgjør ingen risiko for human helse.

Det ble tatt prøver for undersøkelse av bløtbunnsfauna ved deponiet og i et referanseområde.

Undersøkelsen viste relativt lav artsdiversitet i bunndyrprøvene fra utkanten av deponiet, men tilstandsklassifisering i forhold til vanndirektivet NQI 1 og 2 er svært god og god. Også et av grabbhuggene ved referansestasjonen har lav artsdiversitet.

Det ble konkludert med at det ikke kan forventes at deponiet har negative langtidseffekter på naturmangfold i fjorden.

Med basis i resultatene i denne undersøkelsen er det gjennomført en tiltaksvurdering (Norconsult AS, 2013b). Dette for å se om det er mulig å iverksette kost-nytte effektive tiltak for å redusere spredningsfaren og risiko for sedimentlevende organismer. Denne vurderingen har konkludert med at massene bør bli liggende uforstyrret og at det bør gjennomføres overvåking i form av ny undersøkelse om fem år.

Samlet viste undersøkelsene fra 2013 at deponiområdets størrelse er begrenset til nærområdet til utslippspunktet (figur 3), likevel ble det påvist forhøyede nivåer av bly, kobber og sink i mange av vannprøvene i hele prøvetakingsområdet. Beregninger av mengden av deponimassene som er innenfor avgrenset deponi viser at kun om lag 6% av bypasstøvet er avsatt (deponert) i selve deponiet. Likevel viser sedimentundersøkelsene at nivåene av kobber, bly og sink avtar rask utenfor deponiet til nivåer som tilsvarer tilstandsklasse I eller II.

Figur 4. Visuell avgrensing av deponiet basert på sedimentprøvenes utseende. Svarte sirkler

viser sikker identifikasjon, grå usikker identifikasjon og hvite er normal sjøbunn (Norconsult,

2013a).

(10)

Andre mulige forurensningskilder i Tysfjorden

The Quartz Corp AS (tidligere Norwegian Crystallites AS) på Drag i Tysfjord produserer høyren kvarts. Bedriften har tillatelse til å slippe mineralpartikler, flourkiselsyre og flotasjonskjemikalier ut i sjøresipienten (ved Drag) på 30 meters dyp. The Quartz Corp AS har ikke utslippstillatelse for metaller (Fylkesmannen i Nordland, 2010).

Et område ved Skarbergflåget (nær stasjon Ny1) har tidligere vært benyttet som dumpingplass for skipsvrak.

Det er flere fiskeoppdrettsanlegg i området (Tysfjorden), men området er i liten grad påvirket av disse (Norconsult, 2013a; Brkljacic m. fl. 2016). I tillegg er fjorden i uvesentlig grad påvirket av mindre utslipp av kommunalt avløpsvann (til sammen mindre enn 1000 pe).

Miljødirektoratets krav (hentet fra mail fra Miljødirektoratet 4. mars 2015)

Miljødirektoratet viser til krav om vannovervåking av 28.mai 2014. Norcem fikk kravet på grunnlag av tidligere utslipp til Tysfjorden. Det er nå ikke noe utslipp til fjorden.

Miljødirektoratet mener at resultatene fra undersøkelsen gjennomført i 2013 ikke gir et godt nok svar på hvor stort område som er påvirket av det tidligere utslippet og avgrenser ikke influensområdet.

Undersøkelsen er derfor ikke dekkende for kravet om overvåking av 28. mai 2014. Det må derfor foretas en ny undersøkelse i løpet av 2015/2016 for få mer kunnskap om påvirkningen av utslippet.

Programmet for supplerende undersøkelse skal sendes til Miljødirektoratet for kommentarer innen 1. juni 2015, og følgende skal være inkludert.

-

Blåskjellundersøkelser.

-

Månedlig måling av aktuelle metaller i vannprøver på samme målestasjonene som

undersøkelsen i 2013, samt noen stasjoner lengre ut i fjorden.

Stasjonsplasseringene skal begrunnes, og det skal opplyses om at prøvetakingen og analysemetodene som skal benyttes er i henhold til vannforskriften. Annen prøvetakingsfrekvens enn det står i vannforskriften (månedlige prøver) må begrunnes.

Det ble i rapporten vurdert som lite sannsynlig at de høye verdiene av metaller kan stamme fra sjødeponiet eller tidligere utslipp av bypasstøv alene. For å vurdere eventuelt elvebidrag kan dere ta prøver av aktuelle elver med for eksempel passive prøvetakere.

Målsetting og forventninger

Hensikten med det utvidede overvåkningsprogrammet i 2016 var å avdekke om de forhøyde

nivåene av sink (Zn), kobber (Cu), kadmium (Cd) og bly (Pb) som ble påviste i vannprøver på

de fleste stasjonene ved undersøkelsen i 2013 (Norconsult 2013a) skyldes det avviklede

sjødeponiet til Norcem i Kjøpsvik. Overvåkingsprogrammet som er basert på en kombinasjon

(11)

2 Materiale og metoder

2.1 Innsamling og prøvetaking i felt

Vannprøver

Innsamlingen av vann til kjemiske analyser ble gjennomført med en Niskin vannhenter.

Vannprøvene på hvert prøvepunkt og tidspunkt er analysert som en samleprøve fra 0 – 30 m bestående av 6 enkeltprøver tatt på følgende dyp: 0.5, 5, 10, 20 og 30 m.

Det ble lagt opp til kvartalsvis prøvetaking over ett år. Prøvene er tatt hhv. 08.desember i 2015, og 28. januar, 25. mai og 21. august i 2016. Vannprøvene gir øyeblikksbilder (fire perioder) av nivåene av metaller i vann på 10 ulike stasjoner. Akvaplan-niva har vurdert det til å være tilstrekkelig med fire prøvetakingsrunder for vann da det ikke lenger er utslipp fra Norcem sin aktivitet til selve deponiet.

Blåskjell

Blåskjell filtrerer vannmassene og ernærer seg av organiske partikler i vannet. Dersom partiklene inneholder miljøgifter, vil disse bli tatt opp av skjellene. Blåskjell kan derfor gi en indikasjon på hvor mye vannløst og partikkelbunden forurensning som finnes i et gitt område.

Analyser av blåskjell vil representere vannkvaliteten over en viss periode (måneder). Imidlertid har blåskjell evne til å regulere opptak av sink og kobber, særlig ved eksponering til moderate konsentrasjoner. Det ble samlet inn blåskjell på 5 ulike lokaliteter 25. mai 2016 (tabell 1 og figur 7). Fra hver stasjon ble det ble samlet inn prøver bestående av 60 skjell. Skjellene på de ulike stasjonene hadde følgende størrelse (cm, gjennomsnitt i parentes); Bognes: 34-43 (39), Kjøpsvik: 40-63 (48), Drag: 33-52 (39), Referanse vann: 36-64 (48), Efjord referanse: 37-43 (47). Skjellene fra hver stasjon ble homogenisert og deretter analysert for metaller.

Passive prøvetakere for metaller

Overvåkingen av metaller et utvalg av marine- og ferskvannslokaliteter ble gjennomført ved bruk av passive prøvetakere (DGT) som er spesialutviklet for metaller. DGT'ene i ferskvann ble plassert i to bekker for å undersøke mulig tilførsel av metaller fra utvalgte områder med forhøyde nivåer av metaller i grunnen. DGT (Diffusive Gradients in Thin films) (Figur 6) fanger opp metaller som er løst i vannet. Prøvetakeren består av en plastbeholder fylt med en ionebyttermasse som eksponeres mot vannfasen over en gjennomtrengelig gel. DGT’er fanger opp frie metallioner som bindes i gelen, mens metaller bundet i kolloider, partikler og humuskomplekser ikke fanges opp. Dette gjør metoden spesielt egnet til å forutsi biologiske effekter av metaller, da det oftest er de frie ionene som er mest reaktive og gir sterkest biologiske effekter.

DGT'er gir et tidsintegrert bilde av vannkjemien over tid (tilnærmet 4 uker i 2016). I de to tilførselselvene gir DGT'ene også et bilde på tilførsel av de utvalgte metallene fra to ulike områder hvor det er mineralforekomster. Disse prøvetakerne fanger opp metallene på samme måte som levende organismer og vil derfor gi et godt bilde av miljøpåvirkningen på organismer.

I veilederne til Vannforskriften er det åpnet for bruk av passive prøvetakere. I tillegg gir også

analyser av blåskjell også et bilde på nivåene av metaller i miljøet over tid (måneder).

(12)

DGT’ene ble plassert i elvene og sjøen i perioden 25. mai – 22. juni (figur 7). Den relativt korte eksponeringstiden ble valgt fordi det var forventet relativt høye nivåer av metaller i avrenningen fra de utvalgte lokalitetene. Ved høyt metallinnhold i vann anbefales det maksimalt 2 - 3 uker eksponering av DGT for å få et best mulig resultat. Prøvene ble analysert av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

Figur 6. Passiv prøvetaker - Diffusive Gradients in Thin films (DGT).

2.2 Stasjonsvalg

Vann

Vannprøver for analyse av metaller ble tatt på 8 stasjoner. DGT ble satt ut på 5 marine lokaliteter og to i ferskvann (elv) (tabell 1 og figur 7). Seks stasjoner for vannprøvetaking i 2016 er de samme som ble benyttet ved den forrige undersøkelsen (Norconsult, 2013a). I tillegg er det gjort full prøvetaking på to nye stasjoner (Ny 1 ytterst i Tysfjorden og Ny referanse (ref) Efjorden). Samlet vil de gamle og nye stasjonene gi et godt bilde av nivåene av metaller i vann i hele fjordsystemet, samt på referansestasjonen i nabofjorden e.

Passive prøvetakere elv

Malmdatabasen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU, 2013) viser at det er flere

forekomster med høye nivåer av ulike metaller i Tysfjordområdet. I rapporten fra undersøkelsen

i 2013 (Norconsult, 2013a) er det antydet at områder med naturlig høye nivåer av metaller kan

være årsaken til de forhøyde nivåene av metaller i sjøvann i Tysfjorden. For å avdekke om dette

er tilfelle ble det satt ut passive prøvetakere i to elver som drenere fra slike områder. Dette er

forekomst 1850-007 i Funta der det er påvist forekomster av bly og sink. Disse forekomstene

ligger innenfor Storåvatnet, som har utløp via Storelva til Tysfjorden litt sør for Norcem. Videre

ble det lagt opp til å prøveta forekomst 1850-016 i forekomstområde Skogvoll som er en

forekomst av kobber. I tillegg ble det brukt passive prøvetakere på stasjonene Norcem vann og

Ny referanse i Efjorden (figur 7).

(13)

Tabell 1. Oversikt over posisjoner for stasjoner og ulike typer prøver for overvåknings- programmet. Posisjon er gitt i: WGS 84, Lat/Lon hddd°mm.mmm'

Stasjonsnavn Posisjon Type prøve

Norcem vann N 68° 05.632 E 16 22.748 Vannkjemi, Blåskjell og DGT

Referanse vann N 68° 06.363 E 16 17.239 Vannkjemi, Blåskjell og DGT

Nordøst N68° 07.419 E16 26.697 Vannkjemi

Sør N68° 02.307 E16 20.308 Vannkjemi

Drag N68° 03.173 E16 05.790 Vannkjemi, Blåskjell og DGT

Ut N68° 09.002 E16 11.146 Vannkjemi

Ny 1 N68° 12.791 E16 12.791 Vannkjemi, Blåskjell og DGT

Ny referanse, Efjorden N68° 12.302 E16 36.961 Vannkjemi, Blåskjell og DGT

Skogvoll N68° 11.650 E16 01.2030 Passiv prøvetaker (DGT)

Storåvatn N68° 04.477 E16 23.695 Passiv prøvetaker (DGT)

Figur 7. Kart over Tysfjord som viser lokalisering av de ulike prøvetakingsstasjonene i 2016.

(14)

2.3 Kjemiske analyser og tilstandsklassifisering

Prøvene ble analysert av NIVA. NIVA's akkrediterte laboratorium leverer analyseresultater med deteksjonsgrenser lave nok til å kunne gjøre en tilfredsstillende tilstandsklassifisering (deteksjonsgrenser lavere enn tilstandsklasse II). Vannprøvene, blåskjellene og DGT ble analysert for kobber, sink, kadmium og bly. Det var disse elementene som viste forhøyde nivåer ved forrige undersøkelse i 2013 (Norconsult 2013a). Analysene av vann ble gjennomført både på filtrerte og ufiltrerte vannprøver.

Tilstandsklassifisering

For vurdering av analyseresultatene er følgende veiledere benyttet:

 Miljødirektoratet 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota.

Veileder M-608. 24 s.

 Molvær, J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, og J. Sørensen. 1997.

Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn.

Veiledning 97:03. 36 sider.

 I tillegg vil resultatene sammenlignes med andre relevante undersøkelser.

Konsentrasjonene av metallene i vann er klassifisert i forhold til grenseverdier i Veileder M- 608 "Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota" og tilstandsklassen for de ulike metallene (som er basert på ubehandlet vann) er gitt med fargekoder som vist i tabell 3.

Både totale konsentrasjoner (fra ubehandlet vannprøve) og oppløste konsentrasjoner (fra filtrert vannprøve) av metaller er sammenlignet med klassifiseringssystemet, selv om tilstandsklassene i veilederen kun gjelder for total konsentrasjon i ufiltrert vann og basert på årlig gjennomsnitt.

Tabell 3. Tilstandsklasser for kystvann (verdier er gitt i µg/l) (Veileder M-608, 2016).

I ‐Bakgrunn II‐God III‐Moderat IV‐Dårlig V‐Svært dårlig

Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter

Kroniske effekter ved langtids‐eksponering

Akutte toksiske effekter ved korttids‐eksponering

Omfattende toksiske effekter

Kadmium 0,03 0,2 Fotnote 1 Fotnote 1 Fotnote 1

Bly 0,02 1,3 14 57 >57

Kobber 0,3 2,6 2,6 5,2 >5,2

Sink 1,5 3,4 6 60 >60

1) Klasse III og IV Kadmium verdier avhengig av vannets hardhet: ≤ 0.45 (< 40 mg CaCO3/L); 0.45 (40 - <50 mg CaCO3/L); 0.60 (50 -

<100 mg CaCO3/L); 0.9 (100 -<200 mg CaCO3/L); 1.5 (≥200 mg CaCO3/L).

2) Klasse IV Cd verdier avhengig av vannets hardhet: ≤ 4.5 (< 40 mg CaCO3/L); 4.5 (40 - <50 mg CaCO3/L); 6.0 (50 - <100 mg CaCO3/L); 9 (100 -<200 mg CaCO3/L); 15 (≥200 mg CaCO3/L). Verdier over tilhøre til klasse V.

(15)

3 Resultater og diskusjon

3.1 Metaller i vann

Målingene av metaller i vannprøver fra 8 stasjoner i Tysfjord viste gjennomgående lave verdier i de ulike prøvetakingsperiodene (tabell 2). Unntaket er i mai da bly, kobber og sink viste høyere konsentrasjoner enn på de andre prøvetakingsdatoene på de fleste stasjonene. Årsaken til dette kan være snøsmelting og stor avrenning fra nedslagsfeltet i denne perioden, og stor tilførsel av metaller i forhold til resten av året. Gjennomsnittverdiene av alle de målte metallene viser i all hovedsak lave konsentrasjoner med konsentrasjoner i tilstandsklasse I-Bakgrunn og klasse II- God. Unntaket er sink på stasjon Ny1 med tilstandsklasse III-Moderat, noe som skyldes en forholdvis høy verdi (i forhold til de resterende målingene av sink på stasjonen) målt i mai. Sink hadde tilstandsklasse II på stasjonene Referanse vann, Sør, Drag, Ut og Ny ref Erfjorden. Bly lå i tilstandsklasse II på alle stasjonene. Kobber lå i klasse II på stasjonene Referanse vann og Ny ref Erfjorden, og i klasse I på de resterende stasjonene, mens konsentrasjonene av kadmium tilsvarte tilstandsklasse I på alle stasjonene.

Det bemerkes at for de stasjonene der konsentrasjonene av metallene bly og kobber tilsvarte tilstandsklasse II, lå gjennomsnittsverdiene svær nær øvre grense for tilstandsklasse I- Bakgrunn. Det at disse havnet i tilstandsklasse II og ikke tilstandsklasse I skyldes for en stor del de forhøyede konsentrasjonene fra mai-målingene. Generelt kommer stasjonene Ny Ref Efjord og Ny1 lengst ut i Tysfjorden dårligst ut.

Konsentrasjonene av metallene bly, sink og kobber ligger i det alt overveiende langt under

nivåene som ble målt i 2013 (Norconsult 2013a). I 2013 ble det gjennomført prøvetaking i 4

perioder på stasjonene Norcem og Referanse, og gjennomsnittverdiene på disse stasjonene er

dermed direkte sammenlignbare med data fra 2016. Også i 2013, som i 2016, er det en klar

tendens til høyere konsentrasjoner for en del metaller i prøvene fra mai enn utover i

prøvetakingssesongen. Dette styrker teorien om at det er økte tilførsler av metaller til

fjordsystemet fra nedslagsfeltet i forbindelse med våravrenning og/eller perioder med mye

nedbør.

(16)

Tabell 2. Resultater fra vannkjemiske analyser på 8 stasjoner, fire perioder, i Tysfjord 2016.

Tilstandsklassen (for snittverdien av de fire periodene) er markert med farge. Verdier i µg/l.

Lokalitet Dato Ufiltrert Filtrert Filtrert Filtrert Filtrert

Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Sink (Zn) Bly Kadmium Kobber Sink

Norcem Vann

08.12.2015 0,037 0,013 0,17 0,95 0,024 0,013 0,19 0,95

28.02.2016 0,019 0,014 0,135 0,928 <0,015 0,013 0,138 0,901

25.05.2016 0,122 0,015 0,257 2,68 0,095 0,014 0,23 2,31

21.08.2016 0,02 0,016 0,129 1,42 0,025 0,016 0,314 2,54

Gj.snitt 0,05 0,01 0,17 1,49 0,04 0,01 0,22 1,68

Referanse vann

08.12.2015 0,083 0,014 0,21 1,4 0,051 0,013 0,2 1,10

28.02.2016 0,043 0,014 0,212 1,43 0,031 0,014 0,205 1,41

25.05.2016 0,099 0,015 0,674 4,4 0,073 0,015 0,522 4,31

21.08.2016 0,015 0,018 0,223 1,13 0,017 0,016 0,21 1,67

Gj.snitt 0,06 0,02 0,33 2,09 0,04 0,01 0,28 2,12

Nordøst

08.12.2015 0,045 0,013 0,16 1 0,025 0,012 0,17 0,96

28.02.2016 0,015 0,013 0,14 0,893 <0,015 0,013 0,172 1,25

25.05.2016 0,101 0,015 0,238 2,84 0,089 0,016 0,256 2,8

21.08.2016 0,021 0,017 0,179 1,09 0,018 0,016 0,157 1,57

Gj.snitt 0,046 0,015 0,179 1,456 0,037 0,014 0,189 1,65

Sør

08.12.2015 0,088 0,013 0,24 1,1 0,04 0,013 0,23 1,00

28.02.2016 0,016 0,014 0,143 1,16 0,021 0,013 0,15 1,54

25.05.2016 0,122 0,014 0,276 4,1 0,104 0,015 0,244 4,07

21.08.2016 0,021 0,018 0,183 1,39 0,018 0,015 0,211 1,71

Gj.snitt 0,062 0,015 0,211 1,938 0,046 0,014 0,209 2,08

Drag

08.12.2015 0,049 0,015 0,27 0,97 0,025 0,011 0,18 0,88

28.02.2016 0,018 0,014 0,14 1,77 0,017 0,013 0,178 2,36

25.05.2016 0,157 0,013 0,35 6,41 0,12 0,015 0,3 6,16

21.08.2016 0,024 0,017 0,198 1,51 0,026 0,015 0,239 2,27

Gj.snitt 0,062 0,015 0,240 2,665 0,047 0,014 0,224 2,918

Ut

08.12.2015 0,11 0,014 0,41 1,6 0,085 0,013 0,15 1,50

28.02.2016 0,026 0,015 0,167 1,16 0,015 0,012 0,155 1,22

25.05.2016 0,067 0,014 0,341 2,54 0,059 0,015 0,272 2,72

21.08.2016 0,028 0,016 0,171 1,4 0,026 0,015 0,184 1,92

Gj.snitt 0,058 0,015 0,272 1,675 0,046 0,014 0,190 1,84

Ny1

08.12.2015 0,17 0,015 0,27 2,4 0,11 0,014 0,23 2,00

28.02.2016 0,02 0,013 0,169 1,06 0,017 0,013 0,173 1,06

25.05.2016 0,221 0,014 0,401 10,3 0,175 0,015 0,315 9,04

21.08.2016 0,042 0,016 0,221 2,07 0,037 0,016 0,134 2,74

Gj.snitt 0,113 0,015 0,265 3,958 0,085 0,015 0,213 3,71

Ny ref Erfjorden

08.12.2015 0,21 0,014 0,25 3,1 0,15 0,016 0,24 3,10

28.02.2016 0,111 0,019 0,634 4,32 0,068 0,017 0,466 4,06

25.05.2016 0,069 0,014 0,236 3,14 0,051 0,015 0,268 3,26

21.08.2016 0,037 0,016 0,199 1,13 0,029 0,016 0,179 1,72

Gj.snitt 0,107 0,016 0,330 2,923 0,075 0,016 0,288 3,035

(17)

Det finnes forekomster av ulike mineraler og metaller, bla. bly, sink og kobber, i nedslagsfeltet til Tysfjord (Norconsult 2013a, Norges geologiske undersøkelse (NGU). Disse kan være mulige kilder til økte konsentrasjoner av metaller i Tysfjorden

På stasjonene Nordøst, Ut, Sør og Drag er det i 2013 kun prøver fra august. August-prøvene på disse stasjonene i 2016 ligger også vesentlig under konsentrasjonene i 2013. Det bemerkes av analysene i 2013 har en høyere deteksjonsgrense enn i 2016, og der data fra 2013 er angitt med < (mindre enn) er en direkte sammenligning med 2016 data på nivå vanskelig. Dette gjelder kadmium (Cd), kobber og sink. Deteksjonsgrensene i 2013 er også så høye for noen metaller at det ikke er mulig å sette riktig tilstandsklasse for disse (eksempelvis lavere enn klasse IV for kobber, klasse III for sink og klasse II for kadmium). Nivåene av disse metallene i miljøet i 2013 kan derfor være lavere enn det som tilstandsklassene rapportert i Norconsult (2013a) indikerer. Konsentrasjonene av metaller på de ulike stasjonene i 2016 viser ingen sammenheng mellom nivå og avstand fra Norcem sitt anlegg. Ved stasjon Norcem vann ligger konsentrasjonene på omtrent samme nivå eller lavere enn på de andre stasjonene. På noen stasjoner er konsentrasjonene betydelig høyere enn ved Norcem, også på de som ligger lengst unna. Nivåene av de undersøke metallene betraktes som lave og ofte nær det som kan betraktes som bakgrunnsnivåer. I perioder ble det observert forhøyede verdiene på enkelte stasjoner i Tysfjord fjordsystem noe som trolig har sammenheng med tilførsel fra andre kilder enn de som inngår i undersøkelsen.

3.2 Metaller i DGT

Resultatene for løste metaller i vann ved analyser av DGT er vist i tabell 4. DGTene fanger opp kun den løste (labile) fraksjonen av metaller i vannmassene. En direkte sammenligning av konsentrasjoner av metaller i en DGT med konsentrasjoner i en normal vannprøve i forhold til Miljødirektoratets tilstandsklassifisering er vanskelig da noen metaller (eksempelvis kobber, bly og sink) i stor grad kan være bundet til suspenderte partikler, oppløst organisk karbon eller andre kolloider. Disse blir ikke fanget opp av DGT'ene. Metoden brukes derfor i hovedsak som en indikasjon på forurensingsnivået av metaller i vannmassene i et område.

Nivåene av løste metaller (i DGT) i Tysfjord er lave, og ligger i samme størrelsesorden som, eller lavere enn, konsentrasjonene av metaller i filtrert vann (der alle partikler er fjernet). Sett i forhold til vannprøvene er konsentrasjonene av metaller i DGT'ene allikevel forholdsvis høye (selv om de er lavere). Normalt skal disse være klart lavere enn i vannprøvene fordi partikkelbundet metall ikke er med i resultatene. Noe av grunnen til at nivåene allikevel viser relativt små forskjeller mellom vann og DGT kan komme av at DGT'ene stod ute i en periode på nesten 4 uker (25. mai - 22. juni) da våravrenningen var størst, og resultatene reflekterer dermed de forhøyede metallverdiene i vannmassene som vannanalysene den 25. mai viser.

Tilstandsklassifiseringen på vann er gjort på snittverdien av målingene i en vinter – vår – sommersituasjon der de fleste periodene viser lave nivåer av metaller, mens den indikative tilstandsklassifiseringen for DGT er basert på registrering i en vår – tidlig sommersituasjon med trolig jevnt over forhøyede metallkonsentrasjoner i vannmassene.

Som nevnt er tilstandsklassifiseringen av vann iht. til veileder M-608 basert på ubehandlet vann.

Vi har allikevel tilstandsklassifisert resultatene fra DGT'ene for lettere å visualisere nivåene av

de målte metallkonsentrasjonene.

(18)

Tabell 4. Resultater fra analyser av metaller i DGT på 7 stasjoner i Tysfjord 2016. Verdier i µg/l. Tilstandsklassen (indikativ) er markert med farge.

Stasjon Bly Kadmium Kobber Sink

Ref vann 0,04 0,014 0,49 3,5

Ref Efjord 0,007 0,011 0,099 1,3

Norcem vann 0,011 0,014 0,35 2,7

Drag 0,0073 0,011 0,13 0,78

Ny 1 0,011 0,012 0,17 2,1

Skogvoll elv 0,0033 0,005 0,15 1,4

Storåvatn 0,0051 0,0055 0,17 1,8

3.3 Metaller i blåskjell

Resultatene for konsentrasjoner av metaller i blåskjell på fem stasjoner i Tysfjord er vist i tabell 5. Nivåene er lave, og i henhold til Molvær 1997 ligger alle i tilstandsklasse I-Ubetydelig–Lite forurenset. Det bemerkes at alle verdiene ligger langt under øvre grense for tilstandsklasse I.

Til sammenligning så ligger metallkonsentrasjonene i Tysfjord vesentlig lavere enn det som er målt i blåskjell ved Melkøya i Hammerfest (Evenset 2009).

Tabell 5. Analyseresultater av metaller i blåskjell på 5 stasjoner i Tysfjord 2016. Verdier i mg/kg. Fargekoder tilsvarer tilstandsklasse I Miljødirektoratets klassifiseringssystem i Molvær 1997.

Stasjon Bly Kadmium Kobber Sink

Ref vann 0,17 0,26 1,2 19

Ref Efjord 0,12 0,22 0,95 17

Kjøpsvik 2, innenfor Norcem 0,42 0,20 0,79 12

Bognes 0,14 0,92 15

Drag 0,14 0,23 1,1 13

(19)

4 Sammenfattende konklusjon

Det ble i 2016 tatt vannprøver på 8 stasjoner for analyse av metaller. DGT ble satt ut på 5 marine lokaliteter og to i ferskvann (elv). Seks stasjoner for vannprøvetaking i 2015 og 2016 er de samme som ble benyttet ved den forrige undersøkelsen (Norconsult, 2013a). I tillegg er det gjort prøvetaking på to nye stasjoner, en ny stasjon (Ny 1) ytterst i Tysfjorden, samt en ny referansestasjon som er lagt til Efjorden (Ny ref).

Det ble tatt prøver av blåskjell for analyser av metaller på 5 stasjoner (Norcem vann, Referanse vann, Drag, Ny 1 og Ny referanse i Efjorden).

Målingene av metaller i vannprøver fra 8 stasjoner i Tysfjord i 2016 viste gjennomgående lave verdier i de ulike prøvetakingsperiodene. Unntaket er i mai da bly, kobber og sink viste høyere konsentrasjoner enn på de andre prøvetakingsdatoene på de fleste stasjonene. Årsaken til dette kan være snøsmelting og stor avrenning fra nedslagsfeltet i denne perioden, og stor tilførsel av metaller i forhold til resten av året. Gjennomsnittverdiene av alle de målte metallene viser i all hovedsak lave konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I-Bakgrunn og klasse II-God. Det bemerkes at for de stasjonene der konsentrasjonene av metallene bly og kobber tilsvarer tilstandsklasse II, lå gjennomverdiene svært nær øvre grense for tilstandsklasse I-Bakgrunn.

Konsentrasjonene målt i 2016 ligger til dels langt under nivåene målt på de samme stasjonene i 2013. Konsentrasjonene av metaller på de ulike stasjonene i 2016 viser ingen sammenheng mellom nivå og avstand fra Norcem sitt anlegg. Ved stasjon Norcem vann ligger konsentrasjonene på omtrent samme nivå eller lavere enn på de andre stasjonene. På noen stasjoner som ligger langt unna Norcem sitt anlegg er konsentrasjonene betydelig høyere enn ved Norcem. Dette betyr at det i Tysfjord fjordsystem må være andre kilder for de metallene enn de som inngår i undersøkelsen I tillegg viser resultater fra referansestasjonen i Efjorden i hovedsak høyere nivåer av metaller enn de fleste stasjonene i Tysfjorden. Dette indikerer at den tidligere aktiviteten og deponiet til Norcem i Kjøpsvik ikke påvirker metallnivåene i vann i Tysfjorden.

Nivåene av løste metaller (analyser fra DGT) i Tysfjord er lave. Sett i forhold til vannprøvene er konsentrasjonene av metaller i DGT'ene allikevel forholdsvis høye. Dette kan komme av at DGT'ene stod ute i en periode (25. mai - 22. juni) da våravrenningen var størst, og resultatene reflekterer dermed de forhøyede metallverdiene i vannmassene som vannanalysene den 25. mai viser.

Nivåene av metaller i blåskjell er svært lave, og alle ligger i tilstandsklasse I-Ubetydelig–Lite forurenset. Det bemerkes at alle verdiene ligger langt under øvre grense for tilstandsklasse I.

Konklusjonen fra undersøkelsen er at nivåene av de utvalgte metallene som er analysert på en rekke stasjoner i Tysfjorden 2025 og 2016 viste lave nivåer tilsvarende tilstandsklasse I og II.

Det betyr at de med stor sannsynlighet ikke skjer spredning av metaller fra deponiet til Norcem.

Vi ser det ikke som nødvendig å overvåke metallnivåene i Tysfjorden videre da den tidligere

aktiviteten og deponiet til Norcem i Kjøpsvik ikke påvirker metallnivåene i vann i Tysfjorden.

(20)

5 Referanser

Brkljacic, M., J. Gitmark, J. Johnsen, M. Norli og G. A. Dahl-Hansen 2016. Marin overvåking Nordland 2013-2015. Undersøkelser av hydrografi, planteplankton, hardbunnsorganismer og bløtbunnsfauna i 6 fjorder i Nordland. NIVA-RAPPORT L.NR.

6993-2016.

Evenset, A. 2009. Miljøgifter i organismer i littoralsonen ved Melkøya 2008. Snøhvit miljøovervåking kystmiljø. Akvaplan-niva rapport 4019a.

Fylkesmannen i Nordland, 2010. Utslippstillatelse for Norwegian Crystallities AS, Drag, Tysfjord kommune.

J. Gitmark, T. B. Johnsen, M. Norli og G. A. Dahl-Hansen 2016. Marin overvåking Nordland 2013-2015. Undersøkelse av hydrografi, planteplankton, hardbunnsorganismer og bløtbunnsfauna i 6 fjorder i Nordland. NIVA-rapport 6993-2016.

Miljødirektoratet 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Veileder M-608, 2016. 24 s.

NGU, 2013. Norges geologiske undersøkelser. Mineralressurser.

http://geo.ngu.no/kart/mineralressurser/

Molvær, J., J. Knutsen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei og J. Sørensen 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. SFT, TA-1467/1997. 36 s.

Norconsult AS, 2003. Deponering av bypasstøv i marint miljø. Risikovurdering – Norcem Kjøpsvik.

Norconsult AS, 2013a. Vurderinger av miljøeffekt av sjødeponi – Norcem Kjøpsvik. Datert 2013.11.01.

Norconsult AS, 2013b. Notat: tiltaksvurderinger deponi Norcem Kjøpsvik. Datert 2013.10.31.

(21)

Vedlegg

(22)

ANALYSERAPPORT

Versjon:

Dato:

Gaustadalléen 21 0349 Oslo

Tel: 02348 / (+47) 22 18 51 00 E-post: niva@niva.no

1

RapportID: 2331

18.01.2016 280-2216 Analyseoppdrag:

Kunde:

Prosjektnummer:

Line Roaas

O 15240 1 -Akvaplan NIVA

11/12/2015 ALR: Det var ikke dobbeltpose rundt prøveflaskene ved mottak.

Prøvenr.: NR-2015-14401 Prøvetype:

Prøvemerking:

SJØVANN 11.12.2015 Prøvetakningsdato:

Prøve mottatt dato:

Analyseperiode: -

Norcem vann 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev.

0,037 µg/l 20% 0,015

Bly Intern metode (E14)

0,013 µg/l 20% 0,007

Kadmium Intern metode (E14)

0,17 µg/l 20% 0,030

Kobber Intern metode (E14)

0,95 µg/l 20% 0,500

Sink Intern metode (E14)

Prøvemerking:

Norcem vann 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

u -

Filtrering* Intern metode (INTERN_NIVA)

0,024 µg/l 20% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,19 µg/l 20% 0,030

0,95 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Referanse vann 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

(23)

Prøvemerking:

Referanse vann 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

0,014 µg/l 20% 0,007

0,21 µg/l 20% 0,030

1,4 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Referanse vann 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

u -

0,051 µg/l 20% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,20 µg/l 20% 0,030

1,1 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Nordøst 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

0,045 µg/l 20% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,16 µg/l 20% 0,030

1,0 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Nordøst 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

(24)

Prøvemerking:

Nordøst 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

u -

0,025 µg/l 20% 0,015

0,012 µg/l 20% 0,007

0,17 µg/l 20% 0,030

0,96 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Sør 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

0,088 µg/l 20% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,24 µg/l 20% 0,030

1,1 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Sør 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

u -

0,040 µg/l 20% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,23 µg/l 20% 0,030

1,0 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

SJØVANN Prøvetakningsdato:

Drag 1 08.12.2015

(25)

Prøvemerking:

Drag 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

0,049 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

0,27 µg/l 20% 0,030

0,97 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Drag 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

u -

0,025 µg/l 20% 0,015

0,011 µg/l 20% 0,007

0,18 µg/l 20% 0,030

0,88 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ut 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

0,11 µg/l 20% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,41 µg/l 20% 0,030

1,6 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ut 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

(26)

Prøvemerking:

Ut 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

u -

0,085 µg/l 20% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,15 µg/l 20% 0,030

1,5 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ny I 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

0,17 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

0,27 µg/l 20% 0,030

2,4 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ny I 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

u -

0,11 µg/l 20% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,23 µg/l 20% 0,030

2,0 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

SJØVANN Prøvetakningsdato:

Ny referanse Efjorden 1 08.12.2015

(27)

Prøvemerking:

Ny referanse Efjorden 1

13.01.2016 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

0,21 µg/l 20% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,25 µg/l 20% 0,030

3,1 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ny referanse Efjorden 2

15.12.2015 13.01.2016 08.12.2015

Kommentar:

u -

0,15 µg/l 20% 0,015

0,016 µg/l 20% 0,007

0,24 µg/l 20% 0,030

3,1 µg/l 20% 0,500

Norsk institutt for vannforskning

Rapporten er elektronisk signert Ivar Dahl

Forsker

(28)

ANALYSERAPPORT

Versjon:

Dato:

1

RapportID: 2974

Kunde:

Prosjektnummer:

Line Roaas

Prøvemerking:

Norcem vann

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,019 µg/l 24% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,135 µg/l 20% 0,030

0,928 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Referansevann

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,043 µg/l 20% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,212 µg/l 20% 0,030

1,43 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Nordøst

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

(29)

Prøvemerking:

Nordøst

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,140 µg/l 20% 0,030

0,893 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Sør

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,016 µg/l 28% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,143 µg/l 20% 0,030

1,16 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Drag

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,018 µg/l 25% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,140 µg/l 20% 0,030

1,77 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ut

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,026 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

(30)

Prøvemerking:

Ut

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,167 µg/l 20% 0,030

1,16 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ny 1

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,020 µg/l 23% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,169 µg/l 20% 0,030

1,06 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ny ref Erfjorden

07.04.2016 07.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,111 µg/l 20% 0,015

0,019 µg/l 20% 0,007

0,634 µg/l 20% 0,030

4,32 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Norcem vann filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

(31)

Prøvemerking:

Norcem vann filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

0,013 µg/l 20% 0,007

0,138 µg/l 20% 0,030

0,901 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Referansevann filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

u -

0,031 µg/l 20% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,205 µg/l 20% 0,030

1,41 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Nordøst filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

u -

<0,015 µg/l 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,172 µg/l 20% 0,030

1,25 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Sør filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

(32)

Prøvemerking:

Sør filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

u -

0,021 µg/l 21% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,150 µg/l 20% 0,030

1,54 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Drag filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

u -

0,017 µg/l 26% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,178 µg/l 20% 0,030

2,36 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ut filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

u -

0,015 µg/l 30% 0,015

0,012 µg/l 20% 0,007

0,155 µg/l 20% 0,030

1,22 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

SJØVANN

Ny 1 filtrert

(33)

Prøvemerking:

Ny 1 filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

u -

0,017 µg/l 26% 0,015

0,013 µg/l 20% 0,007

0,173 µg/l 20% 0,030

1,06 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ny ref Erfjorden filtrert

07.04.2016 22.04.2016 28.02.2016

Kommentar:

u -

0,068 µg/l 20% 0,015

0,017 µg/l 20% 0,007

0,466 µg/l 20% 0,030

4,06 µg/l 20% 0,500

Norsk institutt for vannforskning

Rapporten er elektronisk signert Veronica Eftevåg

(34)

ANALYSERAPPORT

Versjon:

Dato:

Kommentar til analyseoppdraget: 2

Denne versjonen erstatter tidligere versjon(er). Vennligst makuler tidligere versjon(er).

RapportID: 3538

Kunde:

Prosjektnummer:

Line Roaas

Ny rapport, da pH manglet i forrige rapport.

Prøvemerking:

Norcem Vann filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Kommentar:

u -

0,095 µg/l 20% 0,015

0,014 µg/l 20% 0,007

0,230 µg/l 20% 0,030

2,31 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Referanse Vann filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Kommentar:

u -

0,073 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

0,522 µg/l 20% 0,030

4,31 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Nordøst filtrert 25.05.2016

(35)

Prøvemerking:

Nordøst filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Kommentar:

u -

0,089 µg/l 20% 0,015

0,016 µg/l 20% 0,007

0,256 µg/l 20% 0,030

2,80 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Sør filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Kommentar:

u -

0,104 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

0,244 µg/l 20% 0,030

4,07 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Drag filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Kommentar:

u -

0,120 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

0,300 µg/l 20% 0,030

6,16 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ut filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Tegnforklaring:

(36)

Prøvemerking:

Ut filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Kommentar:

u -

0,059 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

0,272 µg/l 20% 0,030

2,72 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ny 1 filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Kommentar:

u -

0,175 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

0,315 µg/l 20% 0,030

9,04 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

Ny referanse Efjorden filtrert

07.07.2016 07.07.2016 25.05.2016

Kommentar:

u -

0,051 µg/l 20% 0,015

0,015 µg/l 20% 0,007

0,268 µg/l 20% 0,030

3,26 µg/l 20% 0,500

Prøvemerking:

SJØVANN

Norcem Vann

Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016

Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016

Rapporttittel / Report title

Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016

Forfatter(e) / Author(s) Geir A. P. Dahl-Hansen Guttorm Christensen

Akvaplan-niva rapport nr / report no 7984 - 01

Dato / Date 21.12.2016

Antall sider / No. of pages 21

Distribusjon / Distribution Offentlig

Oppdragsgiver / Client Norcem Kjøpsvik

Oppdragsg. referanse / Client’s reference Oppdragsreferanse

Sammendrag / Summary

Det bemerkes at for de stasjonene der konsentrasjonene av metallene bly og kobber tilsvarer tilstandsklasse II, lå gjennomverdiene svær nær øvre grense for tilstandsklasse I-Bakgrunn.

Nivåene av metaller i blåskjell er lave, og alle ligger i tilstandsklasse I-Ubetydelig–Lite forurenset. Det bemerkes at alle verdiene ligger langt under øvre grense for tilstandsklasse I

Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control

__________________________ __________________________

Guttorm N. Christensen Anita Evenset

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNLEDNING ... 2

2 MATERIALE OG METODER ... 7

2.1 Innsamling og prøvetaking i felt ... 7

2.2 Stasjonsvalg ... 8

2.3 Kjemiske analyser og tilstandsklassifisering ... 10

3 RESULTATER OG DISKUSJON ... 11

3.1 Metaller i vann ... 11

3.2 Metaller i DGT ... 13

3.3 Metaller i blåskjell ... 14

4 SAMMENFATTENDE KONKLUSJON... 15

5 REFERANSER ... 16

VEDLEGG ... 17

1 Innledning

Norcems aktivitet

I tillegg blandes en liten andel inn i sementen.

Etter avslutting av sjødeponiet påla Miljødirektoratet (tidligere Klima og

forurensningsdirektoratet (Klif)) Norcem å gjennomføre miljøundersøkelser i Tysfjorden for å

dokumentere effekten av utslippet og eventuelt behov for tiltak (brev datert 2013-03-19).

Resipienten

Utslippspunktet fra aktiviteten ved Norcem ligger i Kjøpsviksundet (figur 1, 2 og 3).

Den økologisk tilstand per desember 2016 for de to vannforekomstene er i Vann-nett satt til

"Antatt moderat" for Indre Tysfjord og "Antatt god" for Tysfjord, men pålitelighetsgraden er oppgitt som lav på grunn av lite eller manglende datagrunnlag (figur 2). Ytterligere informasjon om de to vannforekomstene kan hentes ut fra Vann-nett.

Figur 2. Informasjon om miljøtilstanden i vannforekomstene "Indre Tysfjorden" og

"Tysfjorden". (Kilde: Vann-nett.no).

Figur 3. Kjøpsvik med tilhørende vannforekomster. "Indre Tysfjorden" er vist med turkis farge og "Tysfjorden" med lyseblå farge. Gult område er Norcems område og rødt punkt viser omtrentlig plassering av tidligere utslippspunkt (Hentet fra Norconsult, 2013a).

Tidligere undersøkelser

I 2013 ble det gjennomført en miljøundersøkelse utenfor Norcem i Kjøpsvik for å se på effekten av deponering av bypasstøv i sjøen (Norconsult 2013a). En oppsummering av hovedpunktene og konklusjonene fra denne undersøkelsen er gjengitt i teksten under.

Det ble gjennomført strømundersøkelser for å avgjøre hvor det er sannsynlig at massene har blitt transportert. Disse målingene viste at vanntransporten i stor grad går langs land i sørvestlig og nordøstlig retning ved utslippsdypet og noe dypere.

Det ble tatt vannprøver for undersøkelse av metall-konsentrasjon i vann ved deponiet og i et

referanseområde. Undersøkelsen viste forhøyde verdier av kobber (Cu), bly og sink (Zn) på

samtlige stasjoner, også på stasjon «Ut» som ligger 9,5 km unna Norcem Kjøpsvik (ekstra-

stasjon i 2013 på grunn av høye konsentrasjoner i vannsøylen målt utenfor Norcem og ved

referansestasjon). Resultatene viste nivåer i vann av sink, kobber og bly i tilstandsklasse III,

moderat tilstand, og tilstandsklasse IV, dårlig tilstand, samt tilstandsklasse V, svært dårlig

Det ble tatt prøver for undersøkelse av bløtbunnsfauna ved deponiet og i et referanseområde.

Undersøkelsen viste relativt lav artsdiversitet i bunndyrprøvene fra utkanten av deponiet, men tilstandsklassifisering i forhold til vanndirektivet NQI 1 og 2 er svært god og god. Også et av grabbhuggene ved referansestasjonen har lav artsdiversitet.

Det ble konkludert med at det ikke kan forventes at deponiet har negative langtidseffekter på naturmangfold i fjorden.

Figur 4. Visuell avgrensing av deponiet basert på sedimentprøvenes utseende. Svarte sirkler

viser sikker identifikasjon, grå usikker identifikasjon og hvite er normal sjøbunn (Norconsult,

2013a).

Andre mulige forurensningskilder i Tysfjorden

Et område ved Skarbergflåget (nær stasjon Ny1) har tidligere vært benyttet som dumpingplass for skipsvrak.

Det er flere fiskeoppdrettsanlegg i området (Tysfjorden), men området er i liten grad påvirket av disse (Norconsult, 2013a; Brkljacic m. fl. 2016). I tillegg er fjorden i uvesentlig grad påvirket av mindre utslipp av kommunalt avløpsvann (til sammen mindre enn 1000 pe).

Miljødirektoratets krav (hentet fra mail fra Miljødirektoratet 4. mars 2015)

Miljødirektoratet viser til krav om vannovervåking av 28.mai 2014. Norcem fikk kravet på grunnlag av tidligere utslipp til Tysfjorden. Det er nå ikke noe utslipp til fjorden.

Miljødirektoratet mener at resultatene fra undersøkelsen gjennomført i 2013 ikke gir et godt nok svar på hvor stort område som er påvirket av det tidligere utslippet og avgrenser ikke influensområdet.

Undersøkelsen er derfor ikke dekkende for kravet om overvåking av 28. mai 2014. Det må derfor foretas en ny undersøkelse i løpet av 2015/2016 for få mer kunnskap om påvirkningen av utslippet.

Programmet for supplerende undersøkelse skal sendes til Miljødirektoratet for kommentarer innen 1. juni 2015, og følgende skal være inkludert.

-

Blåskjellundersøkelser.

-

Månedlig måling av aktuelle metaller i vannprøver på samme målestasjonene som

undersøkelsen i 2013, samt noen stasjoner lengre ut i fjorden.

Stasjonsplasseringene skal begrunnes, og det skal opplyses om at prøvetakingen og analysemetodene som skal benyttes er i henhold til vannforskriften. Annen prøvetakingsfrekvens enn det står i vannforskriften (månedlige prøver) må begrunnes.

Det ble i rapporten vurdert som lite sannsynlig at de høye verdiene av metaller kan stamme fra sjødeponiet eller tidligere utslipp av bypasstøv alene. For å vurdere eventuelt elvebidrag kan dere ta prøver av aktuelle elver med for eksempel passive prøvetakere.

Målsetting og forventninger

Hensikten med det utvidede overvåkningsprogrammet i 2016 var å avdekke om de forhøyde

nivåene av sink (Zn), kobber (Cu), kadmium (Cd) og bly (Pb) som ble påviste i vannprøver på

de fleste stasjonene ved undersøkelsen i 2013 (Norconsult 2013a) skyldes det avviklede

sjødeponiet til Norcem i Kjøpsvik. Overvåkingsprogrammet som er basert på en kombinasjon

2 Materiale og metoder

2.1 Innsamling og prøvetaking i felt