Klæbu kommune

, rx :; , '

JADL/x—Ujuw \U‘JA‘ I—ÅJJEJUD'X» O BQLJ ,JJJÅWÅ

GG ”WM [DEEÅØ'U [LEE

l J

Klæbu kommune

KI — sone 1102 Klæbu — søndre del Oppdrag nr: 6070771

Rapport nr. 01 Dato: 10.04.2008

ma, ‘y :; —

' A

Fylke Kommune Sted UTM

Sør - Trøndelag Klæbu Klæbu (WGSB4) 05743 70191

Byggherre

Oppdragsgiver:

Klæbu kommune

Oppdrag formidlet av:

Klaebu kommune v/Gunnar Ø Djup

Oppdragsreferanse

Rev tilbud dat. 12.10.07 fra Rambøll, bestillingsbrev fra Klæbu kommune dat. 01.11.07

Antall sider Tegn.nr Bilag.nr. Antall tillegg

4 100 — 110 —

3

Prosjekt—tittel KLEBU KOMMUNE

Kl - sone 1102 Klæbu - søndre del

RaDDOft-tittel

Grunnundersøkelser

Datarapport

Oppdrag 6070771 BDPOI't REV: O Dato: 10.04.08 Kontr:

Oppdragsleder: . Utarbeidet av:

Einar Lyche \' ' _ Stein-Are Strand , )'

SAMMENDRAG

Rambøll Norge As har for Klæbu kommune ørt grunnundersøkelser innenfor sone 1102 Klæbu — søndre del. Formålet med undersøkelsen har vært å fremskaffe data til videre bearbeidelse i forbindelse med vurderinger av skredfare, forebyggende og forbedrende tiltak. Undersøkelsen inngår i NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) sitt prosjekt:

"Program for økt Sikkerhet mot kvikkleireskred”,

Omfanget av feltarbeidet er bestemt av Klæbu kommune, og er avkortet i forhold til forslag fra Rambøll Norge AS.

Grunnundersøkelsene er utførti perioden uke 7 * 8/2008, og har omfattet følgende boringer/installasjoner:

. 6 stk. dreietrykksonderinger til dybder mellom ca 24 m og 40 m.

- 2 stk. CPTU trykksonderinger til dybde ca 25 m.

o 1 stk, Ø 54 mm prøveserie til dybde 19 rn.

- 2 stk. hydrauliske piezometre i ett pkt. til dybde 7 m og 14 m.

I tillegg er det utført følgende Iaboratorieundersøkelser på det opptatte prøvemateriale:

. 8stk. rutineundersøkelser på sylinderprøver.

- 1 stk. anisotropt konsolldert aktivt udrenert treaksialforsøk (CAUA) . 1 stk, trinnvis ødometerforsøk

. 2 stk. bestemmelse av konsistensgrenser

. 1 stk. kornfordelingsanalyse (slemme-lkombianalyse)

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

Arkiv ref.: M:\2007 Oppdr\Geo\6070771 KL Sone 1102 KIæqGfLEVERX61-DatarapportX6070771R01.doc

MANY

A

INNHOLD

1 INNLEDNING ... 3

2 UTFØRTE UNDERSØKELSER OG OPPMÅLING ...

3

2.1 Grunnundersøkelser ... 3

2.2 Oppmåling ... ..3

2.3 Laboratorieundersøkelser ... 4

2.4 Resultatpresentasjon ... 4

3 KOMMENTARER TIL DATAPRESENTASJONEN ... 4

TEGNINGER

Tegn. nr. Rev. nr. Tittel Målestokk

100 O OVERSIKTSKART 1 : 50 000

101 O SONEKART — SONE 1102 KUEBU 1 : 5 000

102 0 SITUASJONSKART — PLAN BORPUNKTER 1 : 1000

103 0 DREIETRYKKSONDERINGER:

Grafisk presentasjon

1

: 200

- Borhull 3, 4, 7 og 9

104 0 BORHULL 5:

Grafisk presentasjon

1

: 200

- Dreietrykksondering . CPTU — trykksondering - Piezometer

105 0 BORHULL 6:

Grafisk presentasjon

1

: 200

- Dreietrykksondering . CPTU - trykksondering

106 O BORPROFIL:

Rutineundersøkelse borhull 5 1 : 100

107

-

108 0 TREAKSIALFORSØK:

Vektor— og tøyningskurver for prøver borhull 5

109 0 ØDOMETERFORSØK:

Trinnvis forsøk på prøve fra borhull 5

110 O KORNFORDELINGSKURVE:

Kombi- og hydrometeranalyse på prøve fra borhull 5

TILLEGG

I MARKUNDERSØKELSER

II LABORATORIEUNDERSØKELSER III SPESIELLE UNDERSØKELSER

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

A

1 INNLEDNING

Klaebu kommune har engasjert Rambøll Norge AS v/Divisjon Geo & Miljø, Trondheim til å utføre grunnundersøkelser i sone 1102 Klæbu -søndre del i Klæbu kommune, se

oversiktskart på tegn. 100 og sonekart tegn. 101.

Grunnundersøkelsene omfatter kartlegging av kvikkleire innenfor sonen, og skal danne grunnlag for videre vurderinger av skredfare og forebyggende/forbedrende tiltak.

Undersøkelsen inngår i NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) sitt prosjekt:

"Program for økt sikkerhet mot kvikkleireskred".

2

UTFØRTE UNDERSØKELSER

OG OPPMÅLING

2.1 Grunnundersøkelser

Grunnundersøkelsene er utført i perioden uke 7 —

8/2008

under ledelse av boreleder Johan Foss fra Rambøll Norge AS.

Feltarbeidet er gjennomført i hht. boreplan utarbeidet av Rambøll Norge AS,

omfangsmessig revidert av Klaebu kommune. Rambøll Norge AS er også engasjert som Klæbu kommunes geotekniske rådgiver i prosjektet.

Borpunktenes plassering er vist i situasjonsplanen, tegn.102.

Boreprogrammet har bestått av følgende undersøkelser/installasjoner:

6 stk. dreietrykksonderinger til dybder mellom ca 24 m og 40 m.

2 stk. CPTU trykksonderinger til dybde ca 25 m.

1 stk. Ø 54 mm prøveserie til dybde 19 m.

2 stk. hydrauliske piezometre i ett pkt. til dybde 7 m og 14 m.

Trykksondering i pkt. 6 måtte avbrytes ved ca 3 meters dybde på grunn av faste masser, og ble gjenopptatt etter forboring ned til 4 meter under terreng.

Ved utførelse av trykksondering har en teknisk og/eller en elektrisk feil medført at verdier over 45 kPa for sidefriksjon ikke har blitt registrert. Denne feilen gjør seg bare gjeldende i relativt grovere masser (sand), og har ikke innvirkning på resultatene for trykksonderingen i leire for dette prosjektet.

Boringene er utført med beltegående fullhydraulisk borerigg av type Geotech 604 D, med elektronisk logging av boreresultatene.

Metodebeskrivelse for feltundersøkelser er presentert i tillegg

I

bak i rapporten.

2.2 Oppmåling

Utstikning og innmåling av borpunkter/punktkoordinater er utført med GPS ut fra Klæbu kommunes referansepkt. GZST0318.

Borpunktenes koordinater er innmålt i aksesystem EUREF Sone 32, og høyderi NGO NN 1954.

Oppgitt nøyaktighet av målingene er i0,1 m i planet og i 0,3 m i høyde.

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

A

2.3 Laboratorieundersøkelser

Laboratorieundersøkelse av de opptatte prøver har omfattet følgende:

.

8

stk. rutineundersøkelser på sylinderprøver.

.

1 stk. anisotropt konsolidert aktivt udrenert treaksialforsøk (CAUA) . 1 stk. trinnvis ødometerforsøk

. 2 stk. bestemmelse av konsistensgrenser

. 1 stk. kornfordelingsanaiyse (kombi/hydrometeranalyse)

Alle laboratorieundersøkelsene er utført ved Rambøll Norge AS sitt geotekniske laboratorium i Trondheim.

Metodebeskrivelse for laboratorieundersøkelser er presentert i Tillegg II og Tillegg III bak i rapporten.

2.4 Resultatpresentasjon

Resultat av dreietrykksonderingene (DTr), piezometermålingene og trykksonderingene (CPTU), er presentert grafisk i rapporten, tegn. 103 — 105.

Resultat av laboratorieundersøkelsene (rutine + konsistensgrenser) er vist opptegnet

på borprofil, tegn. 106, treaksialforsøk på tegn. 107 — 108, ødometerforsøk på tegn.

109 og kornfordelingsanalyse på tegn. 110.

3 KOMMENTARER

TIL

DATAPRESENTASJONEN

Resultater fra undersøkelsene er kun presentert som data, dels i utolket form. Tolkning av data kan avhenge av bruksformålet, og tillegges derfor den part som skal bearbeide de aktuelle geotekniske problemstillinger.

Av samme grunner som foran inneholder rapporten ikke noen egen beskrivelse av grunnforholdene.

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

\UNSVATN

cwum'

^{”L: bu}

. / — ,, = '

Klæbu kommune MALESTDKK DPPDRAG

Kl-snne 1102, Klæbu 1 50 000 6070771

. . ._ DVERSIKTSKART Tmm‘r’g: ”m

Kartblad (M711): 1621lV Trondheim SAS/ ' -

UTM-ref (WGSBM ; 05743 70192 ””" TEG” "*"

17.03.08 100

r—x

^å??? "

/ l i

x4;- , img \ Å Hallseth

agam]

"*x

_ _ 4,1—7K

u __ karpsnov

/Ll:'

.

" 7,

[WM

"1

m ^mu: N..] ^www

.-'f 1 H

*

“4.;-

‘«

\ ,

Aaeglr.

(I

".i ,

*" "

"

drbei‘x \

Klæbu kommune

"ÅLESTUKK D;???

Kl—snne 1102, Klæbu

: 1 5000 O 6

1

Oversiktskart TEGNET/KDNTR-

BILAG

Avgrensing av Kl-snne 1102

Snän/

TEGN- NR

27.03.08 101

I

>

l-

Kl-s

Sim

ØØØØØ

n

s'nns lan ietrykksnnde kkso veta

e 1102, Klæbu

ring GPieZometer (CPTU)

12000 TEGNET/KD T

SAS/

DATE äii,

10.03.08

EGN NR 102 6070771

BI G

DPPDRAG n

Dybde. m

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

+1204

3

5

F

10 DT kN

20 30

+1410

4

5

F

10 DT kN

20 30

+1188

A

7

5

F

DT 10

kN

9 +1205

20 30

Klæbu kommune Kl-sone 1102, Klæbu

Bureresuliater k’r 3

-

4

- 7 -

9 vDr‘eietrykl-(sondering

5 10 20 30

FDT kN

MALESTUKK UPPDRAG

1200 6070771

TEGNET/KDNTR- BILAG

SAS M

DATE TEEN. NR.

10.03.08 103

Dybde, m

5 +1215 ©

0 v V e

msn \

?Ww'm X 40 80 120 160 200

, \u kN/m2

5 \

mmuam \\

5 ?..”f'; \ Hydrusrarisk

rnsauag

\<

_ \

% PZ 5b X

10 \x

& \\

\

PZ-Sa \\ x

15 ? \

\

\

\

; 20

25 5 10 2 4 6 0.20 0.40 0.60 0.80 1.00 1.20 1.40 0.01 0.02 0.03 0.04 0.05 0.06

FDT kN Korrigert spissmotstand, qT (MPa) Pore‘rrykk, u (MPa) Sidefriksjon, fs (MPa)

Klæbu kommune MÅLESTDKK

Kl-snne 1102, Klæbu 1:200

' A : Boreresultarer gkt S TEGNET/KDAZ/

ODreletrykksonder—ing åå?) *

V Trykksonderlng

OPr—øve'tnking GPlezometer 27.03.08

EIPPDRAG 6070771

BILAG

TEGN. NR.

104

5

10

15

20

Dybde, rn

25

30

35

40

45

+1418

5 F

DT

10

kN

20 30

V

2 4 6 B 10

Korrigert spissmo‘rstand, qT (MPa)

12 14

0.20 0.40 0.60 0.80 Pnretrykk, u (MPa)

A

1.00 1.20 001 0.02 0.03 0.04 0.05 0.06

Sidefriksjon, fs (MPa)

Klæbu kommune Kl-sune 1102, Klæbu Boreresulrarer pkt 6 vDreietrykksondering

§7TrykksonderMQ

MALESTUKK 1:200 TEGNET/KI3ÅZ

SAS * DATE 10.03.08

DPPDRAG 6070771

BILAG

TEGN. NR.

105

S

10

15

20

E L

a.? Jurdarr . E Vanninnhuld (w) i % 7 Skjærsryrke ( Su ) i kPa S,

E

> ._

En %

I: "’ 4 10 20 30 40 kN/nf 10 20 30 1.0

Ire ug planlerester

. . 1

lalre,slll,sand ug grus.

antflppfyllt masse 2

leire

f- ' 19.11 30

6 3 - 190 v 32

Kvikkleire.

m.tynne silI— ng ' 193 190

flnsandlag 4 t 18.6 v 28

'1’ 19.1 190

; 5 . . 10,4 190

11 ' 19,3 120

å 6 18-8 ' 150

'1 19.7 150

å 7 .- 193 100

’ ' 19,4 30

/ 8 . 18.7 30

% %

å &-

Enkelt trykkForsøk I + (strek angir deF.Z v/ brudd) KonusForsuk - Dnrørt/UFors'tyrr-et I ' / V

Penetrone'terForsøk I EI Konslstensgrense I VpI—l \JL Andre Forsøk I

T = Trekslalfor—søk Ø = ØdoneterFDr-søk K = KornFordellng

DATEI OPPDRAG

Klæbu kommune

Kl—sone 1102, Klæbu 10.03.08 6070771

' A

TEGNET AV BILAG

BDRPRDFIL HULL: 5 MÅL

KDNTR TEGN. NR.

TEr‘r‘.haydel__121.5 Prøve øn 54 mm 106

meg .m ddo

U 10

o

02 ‘2] AU

v 7 (M ( ,)

;:

(RPÅ)

mmw

)” ( 0‘3

BO

mm 2 '—5mmar expmaa

40

(LW

< 3‘

.) ^{Al (fn?}

V-on

4 230 0

20 M) ()0

20 (JO sxamur'

>‘\m

(» U

c i

éD

€) 0 H) o l

0 JO JO ['30

o” ——— ii ‘fiir —.— f

o0 2 c ID 6 0

Prahl D) bddm) Labm' Forsøkshpc d\’{cm3)

5 7 60 O5 CJXLÅA 13 00

5 7.70 05 CALA 7 20

V,“ Y3“ Arm En A n

“M x,‘\/ b V,, CCU VN

CD!(3‘

Koyr 4 4

Inc \‘3'

ep; [an

10c ”:P

ups m"

10:) 12“,

cp: L7}

Kommentar Kwkldcwrrz Kvlklden'c

Oppdr nr 6070771

i Dam

27 3OH

Fig

Jog

0

o tøgmkmg (%)

10 20 15

25 M [MPG]

@domeiermoduL.

D

0

L_OD .hr‘ . Ph.Deskr.:

spennLng (kPa)

100 200 500 400 500

/é\

”QX

50 100 150 200

dLeFe Spenag (kPa)

OS Dybde : 7.45m

KvLKkLeLr—e PFOFKL: 5

DDDdr—n—wr.

5070771

TRINNV‘S ØDOMETER D

_am

05—04-2008

RAMBQLLF dLSJOfl Geo og MLLJØ [åg

SILT SAND GRUS rov fin middels rov fin middels rovmiddelsfin ISO-standard maskesikt

LEIR 60

E E

c: N co N (°.

0

N o'

9 å E

E

o

co" N

8 vx'

o"

ll '0 m" 0

‘E

.cz(o

3 8 o

Lö

E =:

N I

o

O.

8 æ 2 8 a 0 g a g 0 +

%!uasse KL/EBU KOMMUNE MALESTOKK OPPDRAG KL-sone 1102 Klæbu 6070771 TEGNET BILAG

KORNFORDELING BVN/

DATO TEGNNR.

27.03.2008 110

(f)

V

A Tillegg I

MARKUNDERSØKELSER Sonderlnger utføres for å få en orientering om gnmnens

relative fasthet. lagdeling og dybder til antatt fjell eller annen fast grunn.

Avslutning av boring (gjelder alle sonderingsty'per).

lil lil

Boring avsluttet Antatt stein. Antatt fjell (årsak ikke angitt) morene. sand ol.

Boret i antatt fjell. Boret i fjell og (Hvis overgangen er ukjent, kjerne opptatL.

settes spørsmåltegn.)

Dreiesondering

utføres med 27. mm stålstenger med glatte skjøter påsatt en 200 mm lang spiss av Firkantstål som er tilspisseti enden og

vridd en omdreining. Boret '

belastes med inntil 1 kN og hvis det ikke synker for denne last, dreies det ned med motor eller for hånd. Antall halve omdreininger pr. 20 cm synlcm'ng noteres. Ved opptegninger vises antall halve omdreininger pr. meter synkning grafisk med dybden i

borhullet 0g belastningen angis o én til venstre for borhullet.

0,5kN 1.0kN

slag 100 150

1/Z umdr. pr m.

Totalsonderlgg

kombinerer dreierzykksonderlng ng fjellkontrollboring. Det brukes hydraulisk drevet borrigg. Boring gjennom stein og blokk og ned i berg utføres ved slag og spyling.

Boredata (nedpressingskraft, synkhastighet, spyletrykk etc.) måles ved elektriske givere og overføres automatisk til en elektronisk registreringsenhet (Geoprimer). Resultatene tegnes opp vha. EDB.

Ramsondering

utføres med 32 mm stålstenger med glatte skjøter 0g en normert spiss. Boret rammes ned i grunnen av et fall-lodd med vekt 0,635 kN og konstant fall-

høyde 0,6 m. Motstanden mot ned—

ramming regieeres ved antall slag pr. 20 cm synlming.

Rammemostanden:

Laddvehxfullhpyde (kN l )

—— _{:ynlmmg pr. slag} mm o _Un 20 kl) _kPa sn angis i diagram som funksjon av dybden.

Xi!

©

+

‘9' Borevanntgkket

O

Fjellkonlrollbw'ng

ulføres med 32 mm stenger med muffeskjøter og hardmetall- krone nederst. Boret drives av en tung Lryklduftdrevet

borhammer under spyling med vann av høyt trykk. N år fjell er nådd, bores noe ned i fjellet, vanligvis ca. 3 meter, under registrering av borsynk for sikker påvisning,

&gvetaking

utføres for undersøkelse i laboratoriet av grunnen.;

geotekniske egenskaper.

Uforsgaxede gaver tas opp med NGI's 54 mm stempel- prøvetaker. Prøvene skjæres ut med tynnveggede stålsylindre med irmvendig diameter 54 mm og lengde 80 cm (evt. 40 cm).

Prøvene forsegles i begge ender for å hindre uttørking før de åpnes i laboratoriet.

Representative prøve: tas med forskjellige typer støtbor- og ram-prøvetaker, ved sandpumpe i nedspylte eller nedrammede foringsrør. av oppspylt materiale ved nedspyling av foringsrør og ved skovlboring i de øvre lag. Slike prøver tas hvor grunnen ikke egner seg for vanlig sylinderprøvelaker og hvor slike prøver tilfredssLiller formålet.

Vingeboring

bestemmer udrenert skjærstyrke (su) av leire direkte i marken (in sim). Måling utføres ved at et

vingekors, som er presset ned i grunnen, dreies rundt med bestemt jevn hasLigheL til brudd i leira.

Maksimalt dreiemoment gi: grunnlag ‘.

for å beregne leiras udrenerte ’t skjærsryrke, som også måles i omrørt K

tilstand etter brudd. umrarr ufursrymr

o 10 20 30

+

5" kPa

i grunnen måles med et piezometer. Dette består av et sylinden'sk filter av sintrert bronse som

trykkes eller rammes ned til ønsket dybde ved hjelp av rør. Vannoykket

ved filteret regis treres enten Livdraulisl—c, 41-0 som sdgehøyden i en plastslange inne i %;

røret (ved overtrykk påsertes '”?-

manometer over terreng) eller elektron'sk ved hjelp av en direkte

nykkmäler innenforfilteret. ° 10 10 30

u, kPa Grunnvannstandeg ubserveres vanligvis direkte ved vannstand i borhullet.

Dreiegykksondering

utføres med 36 mm glatte skjøtbare stälslenger påsatt en nonnert spiss. Borstangen trykkes ned med konstant hastighet 3 m/min. og konstamrotasjon 25 omemin.

Sonderingsmorstanden registreres som den til en hver tid nødvendige nedpresru'ngskraft for å holde normert nedtrengnings-hastighet.

Når motstanden øker slik at normert nedtrerignings-haslighet ikke kan opprettholdes, Økes

rotasjonshastigheten. Dene o 5

anføres i diagrammet.

m Furman

1D 20 30

Fm kN

' A

Tillegg II

LABORATORIEUNDERSØKELSER

Ved åpning av prøven beskrives og klassifiseres jordanen.

Videre kan bestemmes:

M

('N kN/ms) for hel sylinder ug utskåret del.

ME.

(w i %) angitt i prosent av tørrvekt etter tørking ved 110 °C, Elytegrense

(wLi %) og W (WP i %) som angir henholdsvis høyeste og laveste vaxmhmhold for plastisk (formbart) område

av leirmateriale. Differansen WL - WP benevnes plasLisitetsindeks. Er det naturlige vannimzhold over flytegrensen, blir materialet flytende ved omrøring.

[Jdrenggt sk'ærsgrke

(511 i kN/m ) av leire ved hurtige enaksiale uykkforsøk på uforstynede prøver med tverrsnitt 3,6 x 3,6 cm2 (evt. hel prøve) og høyde 10 cm. Skjærstyrken settes lik halve nykkfastheten. Dessuten måles skjærstyrken i uforstyn'et og omrøn tilstand ved konusforsøk, hvor nedsynlmingen av en konus med bestemt form 0g vekt registreres og skjærstyrken tas ut av en kalibreringstabel]. Penetrometer, som også er en indixekte metode basert på irmsynkning, brukes særlig på fast leire.

Sens'g'v'teten (St)

er forholdet mellom udrenert skjærstyrke av uforstyrret cg omrørt malen'ale, bestemt på grunnlag av konusforsøki laboratoriet. Med km; forstås en leire som i omrørt tilstand er flytende, omrørt skjærstyrke < 0.5 kN/mz.

Korn ressibi itet av en jordart ved ødometerforsøk. En prøve med tverrsnitt 20 m2 og høyde 2 cm belastes uinnvisi et belasmingsapparat med observasjon av samrnenu'ylmingen for hvert Lrinn som funksjon av tiden.

Resultatet tegnes opp i en defor- masjons— og modul—

kurve og gir grunn—

lag for semings—

beregning.

AKompresJonsmodul M ——

RelaTiv deformasjon 8——

Belasfning O ——

Humus' old

(relativt) ut fra fargeomslag i en naLronlutoppløsning.

En nøyaktigere metode er våt-oksydasjon med

hydrogenperoksyd der humusimholdet semes Lik vekttapet (evt. glødetapet ved humusrike jordaner) og uttrykkes i vektprosem av Løn materiale.

Salt" hold

(g/l eller elev) i porevannel ved titrerlng med sølvnitrat- oppløsning og kaliumlcromat som indikator.

K omfigrdelin g

ved sikring av fraksjonene større enn 0.06 mm. For de fmere partikler bestemmes den ekvivalente komdiamter ved hydrometeranalyse. En kjent mengde materialer slemmes opp i vann og romvekten av suspensjonen måles i en bestemt dybde som funksjon av tiden. Komfordelingen kan så beregnes ut fi‘a Stoke's lov om kulers sedimentasjonshasLighet.

Fraks'.be[e n. Leir Silt Sand [ein 10

Komsmmmm <o.oo2 0,002— 70,06—2 2-60 60—600 >600 0,06

JM;

benevnes i henhold Lil komgrader'mgen med substantiv for den dominerende. og adjektiv for medvirkende fraksjon Jordanen angis som leire når leitinnholdet er over 15%. Morens er en usorterl. breavseming som kan inneholde alle komstørrelser fra leir [il blokk.

! Lfgggjskg jggdarter

klassifiseres etter opprinnelse og omdanningsgrad (torv, gytje, dy, matjord).

“ago OAO

°:” non

i;," ug;

1-,?» %

Leire SiL’r Grus Stein og

blokk

v v ‘1,

V a

VVV JJ

v V

_{V J}

*”

« v 5"

FjeLL FyLLmasse Organiske Treresfer Skjelt jordarfer Sagftis

e in

T = tørrskorpe

» Leire: R : resedimentene masser K = kvikkleire

<Ved blandmgsjordaner kombineres signaturene.

-Morens vises med skyggelegging.

- For konlcresjoner kan bokstavsymboler settes inn i matexialsignaturen:

Ca. = kalkkonlq'esjoner Fe : jemkonkresjoner AH : authelle

' A Tillegg III

SPESIELLE UNDERSØKELSER

SPESIELLE MARKU ERS KELSER.

Eeltkomgressomeler

benyttes for undersøkelse av grunnens kompressibilitet direkte i marken. I prinsippet består utstyret av en skrueplate med diameter 16 om som kan skrus ned til ønsket dybde.

For hver valgt dybde utføres el belasmingsforsøk ved hjelp av en jekk og sammenhengen mellom belastning og setning registreres.

Resultatene fremstilles som deformasjonskurver og derav kan beregnes modultall (m) som ulLkk for grunnens

kompressibililet og benyttes ved setningsberegning.

Permeabilitersmåling

in situ utføres ved infiluasjonsforsøk eller prøvepumping.

Infillrasjonsforsøk kan for eksempel utføres ved hjelp av et piezometer som fylles opp med vann og synkehaslighelcn måles. Ved prøvepumping må Vannstanden observeres i flere punkreri forskjellig avstand.

Korrosjonssondering

utføres med en sonde av stål med isolert magnesiumspiss (NGI's type). Strømstyrke og motstand måles i forskjellige dybderi gnmnen og derav kan beregnes en relativ

depolarisasjonsgrad samt gnmnens spesifikke motstand. Ul ha dette kan korrosjonshasligheten for stål vurderes.

Fellkonrroll av kom n'merin s rad.

Komprimeringsgraden for oppfylt materiale er forholdet mellom oppnådde tørr-romvekl 7d ved felLkomprimer-lng og maksimal tørr—romvekl 'Yd max" bestemt ut fra standardiserte komprimeringsforsøk i laboratoriet.

- Sandvolummeter— () vannvolummelerrneloden.

l fellen bestemmes 7d ved å måle volumet av en utgravd prøve og å Veie del utgravde malerialei fuktig og tørr tilstand. Volumet av prøven bestemmes ved å fylle del utgravde hull med en tørr sand med kjem romvekl, eller ved å forsegle hullet og fylle det opp med vann. Ut fra kjente data kan således vanninnhold 0g [ørr—romvekt av

det utgravde materialet bestemmes. Denne metode kan benyttes irelarivl finkomig og ensgraderl materiale

— Platebelastnin sfors k.

I grov 0g samfengl masse (grov grus, finsprengt stein align.) gir sandvolummeter og vannvolummerer- metoden utilfredsstillende nøyaktighet, og kompri—

mer'mgen av slikt materiale undersøkes ved å be—

stemme oppfyllingens elastisrlelsmodul ut fra plate—

belaslningsforsok.

En sirkulær plate med Ø = 30 cm plasseres på den komprimerte grunnen og belastes trinnvis samtidig som nEdbøyning av platen måles med spesiell måle- utstyr. Samhørende verdier for belastning 0g ned—

bøyning av platen måles med spesiell måleutstyr.

Samhørende verdier for belastning og nedbøyning avseues i diagram og elastisitetsmodulen E be—

regnes. Den målte elastisitetsmodul sammenholdes med oppsatte krav til elastisilersmodul m fra akruelle belastningsl'orhold, og forholdet mellom disse verdier beregnes komprimeringsgrad.

SPESIELLE LABORATORIEU DERS KELS R.

Sk'ærs ke ar et ne ,

friksjonsvinkel (=p) 0g attraksjon (a i kN/mz. evt. kohesjon

c= a ' lg $) bestemmes ved Ln'aksialforsøk på små prøver i laboratoriet. En sylindrisk prøve konsolideres for et all—

sidig trykk og vertikalbe- 3' lastningen økes deretter 5?.”

Lil brudd. Under forsøket åsl-

/

I99: :r—SL—

. . L N [‘25,

males poretrykk, slik at 313 /

effektive spenninger kan i: ** /Tli' c,. '/.

beregnes ([otaluykk minus porelrykk).

Forsøket fremstilles of— “a EWW'V hv” SPMNW 03' est som en vektor i et hovedspenningsdiagram.

Permeabilitetskoef isienten

(k i cm/s) er eømningshasligl-reten for vann gjennom materialer ved en hydraulisk gradient lik 1,0. I laboratoriet måles permeabiliteten ved direkte vanngjennomgangs- forsøk på små prøver for konstant eller fallende potensial.

Dette kan gjøres i triaksialappararur for finkornige prøver eller i større apparatur for mer grovkomige prøver.

aksimal [ rT—romvekt () n timal vanninnhold ener Pmctor-metodenv

Ved komprimering av jordarlsmateriale oppnåes teneste lagring av mineralkomene, dvs. høyest tørr-romvekl, når vanninnholdet i materialet har en bestemt verdi under komprimeringsarbeidet. Malerialets egenskaper som stabilitet øker. og kompressibilireren avtar med økende lagringstenhet.

I laboratoriet bestemmes det optimale vanninnholdet ved

& komprimere prøver av materialet med varierende vann—

innhold etter en standardisert forskrift, Proctermetoden.

De samhørende verdier for prøvenes vanninnhold og tørr- romvekl beregnes og planes iel diagram med lørr—romvekt som funksjon av vanninnholdet. Den høyest oppnådde tørT-romvekl betegnes som 7d max. og det tilhørende vann- innhold wept.

CB R-fursgk.

For materialer som inngår i veg— og eller Hyplassoverbyg—

ning, eller trafikkbelastet grunn forøvrig, kan dimenspner- ende bæreevne semiempin'sk bestemmes ut fra belastnings—

forsøk etter CBR-metoden (California Bearing Ratio).

Materialet som skal undersøkes komprimeres lagvis ved optimalt vanninnholdi en sylinder med volum ca. 2,3 l.

Komprirneringsarbeidet tilsvarer Modifisert Procter. Deretter seiles sylinderen med prøve i vannbad i 96 Limer for full- slendig vannmetning. Erter vannmelning påføres prøven belastning ved at et stempel med areal

3

inch2 med kon- stant bevegelseshaslighel : 0,05 inch pr. min. presses ned i denne. Rundt stempelet på prøvens overflate er prøven belastet med blyringer med vekt som tilsvarer vekten av evt.

overbygning. Stempelkrafren ved O 1" og 0 2" inmrykking av stempelet registreres og sammenlignes med verdier for tilsvarende inntrykking på et referansemalen'alei Forholda mellom den avleste kraft og referansekraften beregnes i prosent og betegnes CBR-verdi. Dersom CBR-verdien ved 0,2” er høyere enn ved 0,1“ sLempelinnuykking kan denne verdien rapporteres som materialers CBR—verdi hvis dette forhold bekreftes ut fra forsøk på 2 prøver