Innst. 14 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

(1)

(2013–2014)

Innstilling til Stortinget

fra familie- og kulturkomiteen

Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kultur- departementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområde 2 og 3)

(2)

(3)

1. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2 ... 5

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2 ... 9

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2 ... 9

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 10

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet ... 11

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti ... 14

2.2 Kap. 231 Barnehager ... 15

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ... 18

2.4 Kap. 840 Krisetiltak ... 18

2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning ... 18

2.6 Kap. 842 Familievern ... 19

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda ... 20

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte ... 20

2.9 Kap. 845 Barnetrygd ... 21

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. ... 21

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet ... 22

2.12 Kap. 850 Barneombudet ... 23

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte ... 23

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ... 23

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet ... 23

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet ... 27

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere ... 28

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak ... 29

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ... 30

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram ... 30

2.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning ... 30

2.22 Kap. 868 Forbrukerombudet ... 30

2.23 Kap. 2530 Foreldrepenger ... 31

2.24 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet ... 32

2.25 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram ... 32

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3 ... 32

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3 ... 37

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3 ... 37

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 38

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet ... 40

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti ... 44

4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300) ... 47

4.3 Kap. 314 Kultur og samfunn ... 47

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål ... 48

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320) ... 51

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål ... 56

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) ... 57

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) ... 58

4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324) ... 61

4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) ... 63

4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) ... 65

4.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) ... 66

4.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) ... 66

4.14 Kap. 335 Mediestøtte ... 68

4.15 Kringkasting ... 69

(4)

4.18 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser ... 70 5. Komiteens tilråding ... 70 Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2014 ... 75

(5)

(2013–2014)

Innstilling til Stortinget

fra familie- og kulturkomiteen

Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar- tementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsde- partementet (rammeområde 2 og 3)

Til Stortinget

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , H e g e H a u k e l a n d L i a d a l , S o n j a M a n d t , T e r j e S ø r v i k o g R i g m o r A a s r u d , f r a H ø y r e , l e d e r e n S v e i n H a r - b e r g , K å r s t e i n E i d e m L ø v a a s o g M e t t e T ø n d e r , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , M o r t e n S t o r d a l e n o g I b T h o m s e n , o g f r a K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , G e i r J ø r g e n B e k k e - v o l d , fremmer i denne innstillingen forslag om be-

vilgninger på statsbudsjettet for 2014 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på ramme- områdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 24. oktober 2013, jf. Innst. 1 S (2013–2014) og 8. november 2013, jf. Prop. 1 S Til- legg 1 (2013–2014).

1. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

Kap. Post Formål Prop. 1 S

med Tillegg 1 U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Kunnskapsdepartementet

231 Barnehager... 374 132 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51... 220 513 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud... 15 160 000 51 Forskning, kan nyttes under post 21... 8 286 000 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i

førskolealder ... 130 173 000

(6)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet... 173 960 000 1 Driftsutgifter ... 161 361 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 12 599 000 840 Krisetiltak... 117 312 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 3 527 000 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning... 77 500 000 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1... 36 285 000 841 Samliv og konfliktløsning... 30 891 000 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning... 12 764 000 22 Opplæring, forskning, utvikling mv. ... 7 031 000 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning... 7 096 000 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1... 4 000 000 842 Familievern... 392 498 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70... 224 523 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 24 727 000 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1... 143 248 000 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda... 4 807 000 1 Driftsutgifter ... 4 807 000 844 Kontantstøtte... 1 215 000 000 70 Tilskudd, overslagsbevilgning... 1 215 000 000 845 Barnetrygd... 15 090 000 000 70 Tilskudd, overslagsbevilgning... 15 090 000 000 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv... 53 187 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50... 18 159 000 50 Forskning, kan nyttes under post 21... 3 025 000 70 Tilskudd... 12 319 000 72 Tiltak for lesbiske og homofile... 10 411 000 73 Tilskudd til likestillingssentre ... 6 028 000 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres... 3 245 000 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet... 54 035 000 50 Basisbevilgning ... 54 035 000 850 Barneombudet... 13 812 000 1 Driftsutgifter ... 13 812 000 852 Adopsjonsstøtte... 12 694 000 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning... 12 694 000 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker... 183 879 000 1 Driftsutgifter ... 164 827 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 19 052 000 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet... 1 836 730 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71... 85 083 000 22 Barnesakkyndig kommisjon ... 6 475 000 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

med Tillegg 1

(7)

50 Forskning og utvikling ... 27 459 000 60 Kommunalt barnevern ... 573 356 000 61 Utvikling i kommunene... 30 719 000 65 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindre-

årige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning... 1 023 534 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21... 30 149 000 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet... 59 955 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet... 5 957 630 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60... 4 018 612 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 22 452 000 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1... 1 724 359 000 60 Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1... 192 207 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere... 200 139 000 1 Driftsutgifter ... 200 139 000 857 Barne- og ungdomstiltak... 258 506 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71... 4 356 000 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres... 22 456 000 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom ... 96 000 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner ... 114 259 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21... 3 942 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres... 17 493 000 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet... 280 256 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1... 234 570 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 12 505 000 22 Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser ... 33 181 000 859 EUs ungdomsprogram... 7 798 000 1 Driftsutgifter, kan overføres... 7 798 000 860 Forbrukerrådet... 123 024 000 50 Basisbevilgning ... 107 351 000 51 Markedsportaler... 15 673 000 862 Positiv miljømerking... 6 917 000 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking ... 6 917 000 865 Forbrukerpolitiske tiltak... 15 374 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 7 822 000 70 Tilskudd... 2 570 000 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres... 4 982 000 866 Statens institutt for forbruksforskning... 26 307 000 50 Basisbevilgning ... 26 307 000 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget... 9 428 000 1 Driftsutgifter ... 9 428 000 868 Forbrukerombudet... 23 037 000 1 Driftsutgifter ... 23 037 000 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

med Tillegg 1

(8)

II

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2014 kan:

Folketrygden

2530 Foreldrepenger... 18 573 000 000 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning... 17 685 000 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning... 385 000 000 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning... 435 000 000 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning... 68 000 000

Sum utgifter rammeområde 2 45 034 353 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

3842 Familievern... 637 000 1 Diverse inntekter ... 637 000 3855 Statlig forvaltning av barnevernet... 1 096 570 000 1 Diverse inntekter ... 13 873 000 2 Barnetrygd ... 3 833 000 60 Kommunale egenandeler ... 1 078 864 000 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere... 108 780 000 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ... 108 780 000 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet... 433 000 1 Diverse inntekter ... 433 000 3859 EUs ungdomsprogram... 2 300 000 1 Tilskudd fra Europakommisjonen ... 2 300 000

Sum inntekter rammeområde 2 1 208 720 000

Netto rammeområde 2 43 825 633 000

overskride bevilgningen på mot tilsvarende merinntekter under

kap. 842 post 1 kap. 3842 post 1

kap. 855 post 1 kap. 3855 postene 1, 2 og 60

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

med Tillegg 1

(9)

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangs- stønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommen- de faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp:

For adopterte barn kan det utbetales kontantstøtte med høy sats de første seks månedene etter at stønadspe- rioden for fulle foreldrepenger er over, jf. kontantstøtteloven § 10. De neste fem månedene kan det utbetales kontantstøtte med lav sats.

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 28. februar 1997 nr.

19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale:

VI

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetalingen for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsettes til 2 405 kroner per måned og 26 455 kroner per år 1. januar 2014, jf. forskrift 16. desember 2005 nr.

1478 om foreldrebetaling i barnehager paragraf 1.

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 44 067 433 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under ramme- område 2 er i samsvar med denne netto utgiftsram- men, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over flertallets forslag innenfor rammen for rammeområde 2 familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med av- vikende forslag til bevilgning.

Avtalt oppholdstid i barnehage

per uke Kontantstøtte i

prosent av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13–18 måneder i kroner per måned

Kontantstøtte per barn i alderen 19–23 måneder i kroner per måned

Ikke bruk av barnehageplass 100 5 000 3 303

Til og med 19 timer 50 2 500 1 652

20 timer eller mer 0 0 0

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 37 750 kroner per barn

(10)

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Frem- skrittspartiet

FAMILIEPOLITIKKOGFORELDREPERMISJON

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil vise til regjeringens uttrykte ønske om å støtte opp om familiens viktige rolle i samfunnet og gi barnefamilier økt fleksibilitet i hverdagen. F l e r t a l l e t ser regjeringens forslag om å øke den valgfrie fellesdelen av for- eldrepermisjonstiden ved å redusere antall kvoteuker til 10 for hver av foreldrene som en viktig styrking av familienes valgfrihet. F l e r t a l l e t vil også fremheve at det i regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen åpnes for en tillitsbasert unntaksordning for de familiene som ikke kan fordele permisjonstiden etter denne malen. F l e r t a l l e t vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen samtidig har videreført den totale permisjonstiden, slik at familien får god tid sammen med barnet i det første leveåret.

F l e r t a l l e t har merket seg at engangsstønaden for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, nå foreslås økt med 3 500 kroner gjennom regjeringens forslag og budsjettavtalen. Dette vil gi disse foreldrene et bedre utgangspunkt for den første tiden sammen med barnet. F l e r t a l l e t har videre merket seg regjeringens forslag i henhold til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke kon- tantstøtten for ettåringer til 6 000 kroner. Dette gir betydelig styrkning av familiens valgfrihet til å tilbringe mer tid med barn i deres første leveår.

BARNEHAGE

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , påpeker at regjeringen vil innføre likebehandling av barn i private og kommunale barnehager i den kommende perioden, og har merket seg at tilskuddet til private barnehager foreslås økt med 69 mill. kroner, slik at likebe-

med Tillegg 1 H, FrP, KrF U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 2 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

1 Driftsutgifter 161 361 159 361

(-2 000)

21 Spesielle driftsutgifter 12 599 12 399

(-200) 844 Kontantstøtte

70 Tilskudd 1 215 000 1 414 000

(+199 000)

845 Barnetrygd

70 Tilskudd 15 090 000 15 110 000

(+20 000) 857 Barne- og ungdomstiltak

61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 96 000 111 000

(+15 000) 2530 Foreldrepenger

71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 385 000 395 000

(+10 000)

Sum utgifter rammeområde 2 45 034 353 45 276 153

(+241 800) I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 2 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

Sum inntekter rammeområde 2 1 208 720 1 208 720

(0)

Sum netto rammeområde 2 43 825 633 44 067 433

(+241 800)

(11)

handlingen øker fra 96 til 98 prosentpoeng, for å føl- ge opp dette. F l e r t a l l e t er opptatt av at barn behandles likeverdig uavhengig av hvilken barnehage de går i, og viser til at økt likebehandling vil bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager som følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår.

F l e r t a l l e t vil fremheve at de ansatte er barne- hagens viktigste ressurs, og den viktigste faktoren for å kunne tilby et barnehagetilbud av høy kvalitet.

F l e r t a l l e t mener at et godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning vil gjør det mer attraktivt for bar- nehagelærere å bli værende i barnehagen, og samtidig bidra til at flere barnehagelærere ønsker å jobbe i barnehagen. På denne bakgrunn vil f l e r t a l l e t fremheve betydningen av at regjeringen viderefører kompetanseløftet for barnehageansatte som både omfatter barnehagebaserte kompetanseutviklingstil- tak og barnehagefaglig grunnpakke for ufaglærte as- sistenter, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdan- ning (ABLU) og fagskoletilbud i oppvekstfag.

F l e r t a l l e t vil også påpeke at regjeringen i tillegg foreslår en særskilt styrking av lederutdanning for barnehagestyrere med ytterligere 10 mill. kroner i 2014. F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen ikke vil øke maksimalprisen i 2014, men foreslår en videreføring på samme reelle nivå som i 2013.

BARNEVERNOGFAMILIEVERN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil påpeke det offentliges særskilte ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn som trenger det. F l e r t a l - l e t vil derfor uttrykke tilfredshet med at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barneverns- feltet i tilleggsproposisjonen. F l e r t a l l e t vil særlig fremheve regjeringens satsing på utdanning av bar- nevernspedagoger og viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Ven- stre om å øke bevilgningen til dette med 12,5 mill.

kroner.

F l e r t a l l e t vil særlig vise til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner for å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar neste år, og finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten til barn under barnevernets omsorg.

F l e r t a l l e t er opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig satsing for den nye regjeringen. F l e r t a l l e t mener det å lykkes i skole og utdanning er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv og støtter regjeringens forslag om en egen

satsing på 10 mill. kroner til tiltak som skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.

F l e r t a l l e t er samtidig opptatt av tidlig innsats og forebyggende tiltak som sikrer gode oppvekstvil- kår for barn, og vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen foreslår å styrke familieverntjenestenes forebyggende arbeid med 3 mill. kroner. F l e r t a l l e t vil samtidig påpeke betydningen av å ta vare på de mest utsatte familiene, og vil her fremheve at regjeringen foreslår 2 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. F l e r t a l l e t vil peke på betydningen av at regjeringen dermed foreslår en styrking av familievernet med til sammen 7 mill. kroner.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t viser til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i felleskapet. Alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldre- nes bakgrunn og livssituasjon. På samme måte skal alle ha krav på en hverdag fri for diskriminering.

LIKESTILLING

D i s s e m e d l e m m e r mener at en moderne og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. Mødre og fedre har gjennom velferds- ordninger fått muligheten til å kombinere omsorgs- oppgaver med jobb. En historisk barnehageutbyg- ging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote, har underbygget dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk, har bidratt til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk økonomi enn oljeinntektene.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at et fa- milievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng.

At nettopp en slik samlet innsats har ført Norge til topps i verden når det gjelder likestilling, og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke, at til tross for at vi er kommet langt på likestillingsområ- det – gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge.

Viktige utfordringer framover er å sikre likelønn, og å legge til rette for å hindre at kvinner jobber ufri- villig deltid. I tillegg må arbeidet mot vold i nære relasjoner intensiveres.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at likestilling handler om like muligheter for begge kjønn.

De største utfordringene framover berører fortsatt kvinner, men også menn opplever likestillingsutford- ringer. Dette skjer blant annet ved at de i mindre grad

(12)

enn mødrene har kontakt med barna sine etter et samlivsbrudd, flere gutter enn jenter avslutter videregå- ende opplæring uten å gjennomføre, og menn har kortere levealder og topper kriminalitetsstatistikke- ne.

D i s s e m e d l e m m e r er overrasket over at regjeringen har valgt å trekke likestillingsmeldingen.

Dette hindrer at Stortinget får en bred likestillingsde- batt i jubileumsåret for kvinnelig stemmerett. Dette vitner om manglende engasjement for likestillings- politikkens uløste utfordringer.

BARNEVERN

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at barnevernet i Norge skal sikre barn rett hjelp til rett tid. Til det trengs tett kontakt med helsestasjon, barnehage, skole og andre som jobber med barn, for å fange opp utfordringer tidlig og gi riktig oppfølging. Barnets beste skal styre innsatsen, og tiltak være kunnskaps- baserte og faglig begrunnet. D i s s e m e d l e m m e r viser også til endringene som den rød-grønne regjeringen gjorde i barnevernsloven før sommeren, der man styrket barnets rett til å bli hørt.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at kvalitet skal prioriteres som det viktigste ved offentlige kjøp av barnevernstjenester. Deretter skal ideelle or- ganisasjoner prioriteres framfor kommersielle. Bar- nevernets behov for kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig.

BARNEHAGER

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den rød-grøn- ne regjeringen nådde målet om full barnehagedekning. Regjeringen Stoltenberg innførte en makspris som gjorde barnehageplasser betydelig billigere enn før. For å kunne følge opp hvert enkelt barn på en god måte, er det viktig at det er nok voksne i barnehagen, og at flest mulig har relevant utdanning. D i s s e m e d l e m m e r vil at det legges til rette for at ansatte

kan få økt sin formelle kompetanse, og styrke muligheten for at de kan ta førskolelærerutdanning – mens de er i arbeid.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at vårt mål er at utviklingen av barnehagetilbudet skal fort- sette. I årene fram mot 2020 vil Arbeiderpartiet løfte kvaliteten i barnehagene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at den rød-grønne regjeringen i sitt budsjettfremlegg startet opptrappingen til to opptak i året, og er overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har valgt bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag til en bedre hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at regjeringen både øker maksprisen på barnehager og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass på grunn av regjeringspartienes kutt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene på opptrappingen til to opptak i året, er utredet til å koste 231 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r er forundret over Høyres retrett på kravet om et fleksibelt og løpende opptak.

FORBRUKERPOLITIKK

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at det føres en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet. Forbrukerne skal sikres muligheten til å ta informerte valg. Gjennom bruk av teknologi kan stadig mer informasjon gjøres tilgjengelig, og di- gitale verktøy gir nye muligheter til å sortere infor- masjonen. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig både nasjonalt og internasjonalt å arbeide for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk, og at det fortsatt drives et aktivt for- brukervern.

Kap. Post Formål Prop. 1 S med

Tillegg 1 Prop. 1 S A

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 2

231 Barnehager 374 132 000 364 132 000

(-10 000 000) 364 132 000 (-10 000 000)

21 Spesielle driftsutgifter 220 513 000 210 513 000

(-10 000 000) 210 513 000 (-10 000 000) 800 Barne-, likestillings- og inkluderings-

departementet 173 960 000 173 960 000

(0) 169 260 000 (-4 700 000)

1 Driftsutgifter 161 361 000 161 361 000

(0) 156 661 000 (-4 700 000)

(13)

841 Samliv og konfliktløsning 30 891 000 26 891 000

(-4 000 000) 26 891 000 (-4 000 000)

70 Tilskudd til samlivstiltak 4 000 000 0

(-4 000 000) 0

(-4 000 000)

842 Familievern 392 498 000 387 498 000

(-5 000 000) 387 498 000 (-5 000 000)

1 Driftsutgifter 224 523 000 221 523 000

(-3 000 000) 221 523 000 (-3 000 000)

(-2 000 000) 22 727 000 (-2 000 000)

844 Kontantstøtte 1 215 000 000 1 165 000 000

(-50 000 000) 1 165 000 000 (-50 000 000)

70 Tilskudd 1 215 000 000 1 165 000 000

(-50 000 000) 1 165 000 000 (-50 000 000)

845 Barnetrygd 15 090 000 000 15 140 000 000

(+50 000 000) 15 140 000 000 (+50 000 000)

70 Tilskudd 15 090 000 000 15 140 000 000

(+50 000 000) 15 140 000 000 (+50 000 000) 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, til-

skudd mv. 53 187 000 76 150 000

(+22 963 000) 76 950 000 (+23 763 000)

(+4 000 000) 22 159 000 (+4 000 000) 60 Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal

sektor 0 1 963 000

(+1 963 000) 1 963 000 (+1 963 000)

70 Tilskudd 12 319 000 24 319 000

(+12 000 000) 25 119 000 (+12 800 000) 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestil-

lingsarbeid 3 245 000 8 245 000

(+5 000 000) 8 245 000 (+5 000 000) 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 1 836 730 000 1 932 796 000

(+96 066 000) 2 052 796 000 (+216 066 000)

(-1 000 000) 84 083 000 (-1 000 000)

61 Utvikling i kommunene 30 719 000 29 219 000

(-1 500 000) 29 219 000 (-1 500 000) 65 Refusjon av kommunale utgifter til barne-

vernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

1 023 534 000 1 122 100 000

(+98 566 000) 1 242 100 000 (+218 566 000)

857 Barne- og ungdomstiltak 258 506 000 258 506 000

(0) 258 506 000 (0) 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattig-

dom 96 000 000 96 000 000

(0) 92 000 000

(-4 000 000)

71 Utviklingsarbeid 3 942 000 3 942 000

(0) 7 942 000

(+4 000 000) 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 280 256 000 292 156 000

(+11 900 000) 291 356 000 (+11 100 000)

1 Driftsutgifter 234 570 000 246 470 000

(+11 900 000) 245 670 000 (+11 100 000)

(14)

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folke- parti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold. Der- for ønsker d e t t e m e d l e m å støtte opp om familien som barnas viktigste fellesskap. D e t t e m e d l e m viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. D e t t e m e d l e m vil arbeide for

å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik de selv ønsker.

D e t t e m e d l e m viser til at det er en spesiell si- tuasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. D e t t e m e d l e m viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder, men at det var behov for forbed- ringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen.

D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

D e t t e m e d l e m viser til at gjennom budsjettforliket økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. D e t t e m e d l e m viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Det gir større muligheter for de som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at etterspør- selen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge av økt kontantstøtte.

866 Statens institutt for forbruksforskning 26 307 000 29 307 000

(+3 000 000) 29 307 000 (+3 000 000)

50 Basisbevilgning 26 307 000 29 307 000

(+3 000 000) 29 307 000 (+3 000 000)

2530 Foreldrepenger 18 573 000 000 18 482 000 000

(-91 000 000) 18 381 000 000 (-192 000 000) 70 Foreldrepenger ved fødsel 17 685 000 000 17 610 000 000

(-75 000 000) 17 509 000 000 (-176 000 000) 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 385 000 000 360 000 000

(-25 000 000) 360 000 000 (-25 000 000)

72 Feriepenger av foreldrepenger 435 000 000 440 000 000

(+5 000 000) 440 000 000 (+5 000 000)

73 Foreldrepenger ved adopsjon 68 000 000 72 000 000

(+4 000 000) 72 000 000 (+4 000 000)

Sum utgifter 45 034 353 000 45 058 282 000

(+23 929 000) 45 072 582 000 (+38 229 000) I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 2

3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige,

mindreårige asylsøkere 108 780 000 93 240 000

(-15 540 000) 93 240 000 (-15 540 000) 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 108 780 000 93 240 000

(-15 540 000) 93 240 000 (-15 540 000)

Sum inntekter 1 208 720 000 1 193 180 000

(-15 540 000) 1 193 180 000 (-15 540 000)

Sum netto 43 825 633 000 43 865 102 000

(+39 469 000) 43 879 402 000 (+53 769 000)

(15)

D e t t e m e d l e m viser til at i budsjettforliket økes engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store urettferdig- heten mellom de utenfor arbeidslivet, studenter og andre unge foreldre, og de som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger. D e t t e m e d l e m mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet, og viser til at Kristelig Fol- keparti har som målsetting å øke engangsstønaden til 2 G i løpet av stortingsperioden.

D e t t e m e d l e m viser til at samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti slår fast at 10 uker av foreldrepermisjonens uker skal være forbeholdt hver av foreldrene, noe som er i tråd med Kristelig Folkepartis program. D e t t e m e d - l e m merker seg at dette sikrer en innretning av for- eldrepermisjonen som gir far klare rettigheter, samtidig som den delen av permisjonen som er til felles fri fordeling blir lang. D e t t e m e d l e m mente at de rød-grønne var i ferd med å gjøre permisjonsordnin- gen for rigid, slik at veldig mange foreldre opplevde at de fikk for lite handlingsrom. D e t t e m e d l e m viser til at det kunne ført til at ordningen med definerte uker til hver av foreldrene gradvis ville miste legi- timitet og støtte blant småbarnsforeldrene, og at hele ordningen med definerte uker til far dermed kunne forsvinne. D e t t e m e d l e m er glad for at en god ba- lanse nå er på plass, og at en egen fedrekvote dermed er sikret på lang sikt.

D e t t e m e d l e m viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. D e t t e m e d l e m er derfor glad for at de rød-grønnes svekkelse av det statlige- og kirkelige familievernet ikke videreføres av den nye regjeringen. D e t t e m e d - l e m viser til at Kristelig Folkeparti har som mål at familievernet i løpet av stortingsperioden skal gis et betydelig større rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.

D e t t e m e d l e m merker seg at regjeringen ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til at Kristelig Folkeparti har som ambisjon at dette forebyggende formålet skal styrkes betydelig i kommende budsjetter.

D e t t e m e d l e m viser til det særskilte ansvaret samfunnet har overfor barna som trenger barnevern, og merker seg at den sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet stiller samfunnet overfor store utfordringer. D e t t e m e d l e m mener vi som samfunn plikter å tilby nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser

og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, samt tilstrekkelig antall tilsynsførere. D e t t e m e d l e m mener de lange fosterhjemskøene tilsier at arbeidet med å rekruttere passende fosterhjem må intensiveres. D e t - t e m e d l e m mener det er avgjørende at barn myn- dighetene overtar ansvaret for blir tilbudt stabilitet og mulighet for tilknytning, og anser det som en hoved- utfordring at mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets omsorg.

D e t t e m e d l e m viser til at alle barn som fødes før 1. september per i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mener alle barn over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, og er derfor utålmodig når det gjelder å få på plass den fleksibilitet som i dag mangler.

D e t t e m e d l e m viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er be- kymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet. D e t t e m e d l e m mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. D e t t e m e d l e m synes ikke det er rettferdig at de kommunale og ikke-kommunale barnehagene forskjellsbehandles økonomisk. D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen har større ambisjo- ner enn de rød-grønne fremviste i sitt budsjett, og i motsetning til dem har prioritert fortsatt opptrapping mot likeverdig behandling av de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. D e t t e m e d l e m er videre opptatt av at regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting for når de ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.

2.2 Kap. 231 Barnehager

K o m i t e e n viser til at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet, og samtidig gi småbarnsfor- eldre mulighet til et yrkesaktivt liv. K o m i t e e n merker seg at det ved utgangen av 2012 gikk rundt 286 150 barn i ordinær barnehage eller familiebarne- hage, noe som betyr en dekningsgrad når det gjelder ett- og toåringer på 80,2 pst. På femåringene er dek- ningsgraden 97,6 pst. K o m i t e e n viser til rapporten fra fylkesmennene, som viser at for høsten 2013 har

(16)

så godt som alle barn med rett til plass fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av august.

K o m i t e e n viser til lovendringene i Prop.120 L (2012–2013), jf. Innst. 437 L (2012–2013) Endringer i barnehageloven (politiattest m.m.). Denne lovend- ringen trådte i kraft 1. august 2013, og k o m i t e e n viser til at dette medfører blant annet at politiattester som nå blir krevd inn med hjemmel i denne loven, vil inneholde omtale av flere straffbare forhold enn tidligere.

K o m i t e e n viser til at alle barn som fødes før 1. september, per i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. K o m i t e e n viser til at disse partier mener alle barn over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, og er derfor utålmodig når det gjelder å få på plass den fleksibilitet som i dag mangler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t viser til at den rød-grønne regjeringens viktigste velferdsreform resulterte i full barnehagedekning. Dette lyktes gjennom innføring av individu- ell rett til plass, maksimalpris på foreldrebetaling og stimuleringsordninger. Siden 2005 har over 62 000 flere barn fått plass. Maksprisen på 2 330 kroner per mnd. har betydd en reell nedgang på 35 pst. fra 2005, og dermed vært viktig for barnefamilienes økonomi.

Full barnehagedekning er etter d i s s e m e d - l e m m e r s mening god barnepolitikk, samfunnspo- litikk, integreringspolitikk og likestillingspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillingen der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kutter 344 mill. kroner i regjeringen Stolten- bergs forslag til etablering av nye barnehageplasser.

Dette for å finansiere økt kontantstøtte, og at flertallet dermed antar redusert etterspørsel etter barnehageplasser.

D i s s e m e d l e m m e r oppfatter dette som et brudd på ideen om å tilby barnehageplass til alle barn, og en reell innskrenking av barnefamilienes valgfrihet. Det samme gjelder reverseringen av flere barnehageopptak i året, som d i s s e m e d l e m m e r stiller seg totalt uforstående til.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at kuttet som Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen gjør i antall barnehageplasser, betyr at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass i 2014. D i s s e m e d -

l e m m e r vil understreke at tilstrekkelig antall barnehageplasser er en forutsetning for valgfrihet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at maksimalpris for foreldrebetaling og gratis kjernetid er viktige tiltak for å få flest mulig barn i barnehage. D i s s e m e d l e m m e r viser til at de ordningene som eksis- terer for lavere foreldrebetaling for de med lavest be- talingsevne, etter departementets meninger tilfredsstillende.

D i s s e m e d l e m m e r viser til debatten som er pågått i Stortinget det siste året, der Høyre har tatt til orde for løpende opptak og kritisert den rød-grønne regjeringen for at dette ikke innføres straks. D i s s e m e d l e m m e r vil bemerke at det er lite samsvar mellom opposisjonspartiet Høyre og regjeringsparti- et Høyre.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2013–

2014) og forslag om gradvis å innføre to barnehageopptak i året. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at dette nå er fjernet i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014).

Kommunale og ikke-kommunale barnehager K o m i t e e n mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, synes ikke det er rettferdig at de kommunale og ikke-kommunale barnehagene forskjellsbehandles. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen, i motsetning til de rød-grønne, i sitt budsjett har prioritert fortsatt opptrapping mot likeverdig behandling av de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene, i denne omgang opp til 98 pst., med virkning fra 1. august 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t merker seg at etter forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, øker tilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 98 pst. i forhold til de kommunale barnehager, for å likebehandle med kommunale barnehager.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at i svarbrevet fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen av 18. november 2013 om likheter og ulikheter i driftsmåte, svares det at de kommunale barnehagene er dyrere enn private fordi de har flere barn med særskilte behov og tilretteleg- ging, høyere bemanning og bedre pensjonsordninger for ansatte. Det er derfor, slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, til å undre seg over at flertallet øker mini- mumstilskuddet uten å stille krav om reell likebehandling.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er opptatt av at regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting for når de ikke-kom-

(17)

munale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.

Barnefamilier med dårlig råd

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettav- tale ber regjeringen om å i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. F l e r t a l l e t er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør innføres raskt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t viser til at regjeringen øker maksprisen for foreldrebetalingen i barnehagen. D i s s e m e d - l e m m e r mener at makspris på barnehage og gratis kjernetid er gode tiltak for å bekjempe barnefattigdom. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til rapporten om Barn i Norge 2013, som ble framlagt av Voksne for barn, som peker på flere ulike tiltak mot barnefattigdom som barnetrygd, arbeidslinja, aktiviteter og gode fritidstilbud som er tilgjengelige for alle.

Rekruttering

K o m i t e e n mener det er viktig å ha innsats ret- tet mot rekruttering, og bifaller rekrutteringskampan- jen Verdas finaste stilling ledig, som er et prosjekt som skal vare i perioden 2012–2014.

K o m i t e e n merker seg at rekrutteringskampan- jen ga en økning i søknader på 18 pst. til studiet fra 2011 til 2012, men i år er søkerantallet tilbake til 2011-nivå. K o m i t e e n viser til at antall personer som fikk tilbud om studieplass falt med 8,8 pst. sam- menlignet med 2012. Det er viktig at det fortsatt er et sterkt fokus på rekruttering, og k o m i t e e n mener det er viktig å se på alle tiltak som kan bedre dette.

K o m i t e e n viser videre til det arbeidet som gjøres for å etablere det regionale nettverket GLØD for å øke antall kvalifiserte søkere lokalt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

K o m i t e e n viser til at det i Prop. 1 S (2013–

2014) ble foreslått en bevilgning på 210,5 mill. kroner på posten. K o m i t e e n har merket seg at i Prop.

1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen for styrere i barnehager. Gode og kompetente styrere er viktige for å utvikle gode barnehager. Lederutdan- ningen for styrere bidrar til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i barnehagesektoren.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage.

F l e r t a l l e t er tilfreds med at regjeringen har styrket innsatsen ytterligere i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) for å løfte kvaliteten. De ansatte er bar- nehagenes viktigste ressurs, og styrket kompetanse- utvikling står derfor sentralt i dette arbeidet. F l e r - t a l l e t har også merket seg at løftet om full likebehandling av barn i private og kommunale barnehager ikke ble innfridd i Prop. 1 S (2013–2014), og finner det tilfredsstillende at regjeringen også her følger opp i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med forslag om å øke likebehandlingen i sektoren.

F l e r t a l l e t har merket seg at en del kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at utfordringen rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting om kostnader og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning uavhengig av når på året barnet er født. F l e r t a l l e t vil påpeke at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning, og har for øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen ikke starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges å innføre to hovedopptak i barnehagen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t viser til at den rød-grønne regjeringen i sitt budsjettfremlegg startet opptrappingen til to opptak i året, og er overrasket over at Høyre-Frem- skrittspartiet-regjeringen har valgt bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag til en bedre hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at regjeringen både øker maksprisen på barnehager og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at 4 100 barn ikke vil få barnehageplass på grunn av regjeringspartienes kutt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene på opptrapping mot to opptak i året, er utredet til å koset 231 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r er forundret over Høyres retrett på kravet om fleksible og løpende opptak.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t mener det er viktig at samiske barn i barnehagene får kunnskap om eget språk.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det må vurderes om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på sa-

(18)

misk når det er minst 10 barn i kommunen, også i kommuner utenfor forvaltningsområdet, tilsvarende slik det er hjemlet i opplæringsloven.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21 K o m i t e e n merker seg at det høsten 2013 ble lagt fram en strategi for utdanningsforskning.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforstå- elsen blant minoritetsspråklige barn i før- skolealder

K o m i t e e n viser til at midler fra denne posten gir tilskudd til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsbarn i og utenfor barnehagen, og rekruttere flere minoritets- språklige barn til barnehagene. K o m i t e e n merker seg at antall barn som trenger dette tilbudet øker.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , vil vise til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det om integrering sies at det skal kartlegges språkferdigheter barn har, og at det skal gis språk- opplæring til barn med svake norskferdigheter før skolestart, og at tilbudet også skal omfatte barn som ikke går i barnehage.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen. K o m i t e e n viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på integrerings- og mangfoldsområdet, tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak for barn og unge og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak Post 21 Spesielle driftsutgifter

K o m i t e e n merker seg at det settes av midler til siste del av evalueringen av krisesentertilbudet. K o - m i t e e n mener dette er et viktig tilbud og at det er behov for kunnskap for å kunne utvikle det videre.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

K o m i t e e n vil videre fremheve viktigheten av å ha gode hjelpetiltak for mennesker som blir utsatt for incest og voldtekt. Det er avgjørende å få et tilbud

av god kvalitet, som er lett tilgjengelig. K o m i t e e n viser til at det legges opp til en oppfølging av hand- lingsplanen mot voldtekt og mot vold i nære relasjoner i dette budsjettet.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

K o m i t e e n mener det er viktig å ta alle gode krefter med i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Fri- villige og andre aktører som jobber med disse tema- ene er en viktig del av tilbudet. Det vises her til øk- ningen i tilskuddet til Alternativ til vold (ATV).

2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjø- relse, overslagsbevilgning

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det er redegjort for behovet for å styrke arbeidet for voldsutsatte barn og deres familier og støtter dette.

K o m i t e e n registrerer også at flere tar kontakt med familievernkontorene på et tidligere tidspunkt for å få hjelp.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

K o m i t e e n viser til at det settes av mer midler til kompetansehevende tiltak for meglere i høykon- fliktsaker og i domstolsadministrasjonen. K o m i t e - e n mener det er viktig å heve kompetansen på å sam- tale med barn under megling og i rettssaker.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1

K o m i t e e n viser videre til at ordningen for tilskudd til samlivstiltak blir videreført. K o m i t e e n vil fremheve viktigheten av forebyggende arbeid for å forhindre samlivsbrudd. Forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter et samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. F l e r - t a l l e t viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av familievernkontor, frivillige or- ganisasjoner og menigheter. F l e r t a l l e t undret seg derfor over at de rød-grønne foreslo å fjerne siste rest av bevilgning til dette formålet.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til at disse partier har som ambisjon at

(19)

dette forebyggende formålet skal styrkes i kommende budsjetter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t viser at det over til denne posten er gitt små tilskuddsbeløp til mange ulike aktører. D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014) der man i stedet ønsker å prioritere satsing på Bufdir/fa- milieverntjenestene sitt arbeid med voldsutsatte barn og familiene deres, samt til arbeidet med familier med høyt konfliktnivå.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile voksenpersoner og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens flertall legger i begrepet forpliktende foreldreskap. D i s s e m e d l e m m e r er enig i at det er viktig å hindre samlivsproblemer, samt at foreldre etter samlivsbrudd har et godt samarbeid.

2.6 Kap. 842 Familievern

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 K o m i t e e n støtter økning til familieverntjenes- tens forebyggende arbeid for å sikre gode oppvekst- vilkår og tidlig innsats tilpasset den enkelte families behov. En velfungerende og stabil familiesituasjon er noe av det viktigste for å forebygge problemer i opp- veksten. K o m i t e e n er derfor opptatt av at familiene som trenger det får nødvendig hjelp så tidlig som mulig.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

K o m i t e e n vil videre fremheve at behandlingstilbudet for unge voldsutøvere og til barn utsatt for vold i nære relasjoner styrkes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–

2014) og vil fremheve at regjeringen foreslår å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen legger stor vekt på et velfungerende behandlingstilbud for denne gruppen. F l e r - t a l l e t merker seg at det derfor foreslås å omdispo- nere ytterligere 2 mill. kroner til formålet. Midlene foreslås benyttet til et samarbeidsprosjekt med stiftelsen Alternativ til vold for å styrke behandlernes kompetanse på vold og seksuelle overgrep, og til å øke familieverntjenestenes behandlingskapasitet på området.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er avgjørende

med et profesjonelt, fungerende familievern med gode kunnskaper og god kapasitet. F l e r t a l l e t mener videre det er svært viktig å ta i bruk all god familievernkapasitet, også privat og ideell virksomhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t registrerer at Høyre og Fremskrittspar- tiet vil ta i bruk all god familievernkapasitet, også i privat og ideell virksomhet uten at bevilgningen styrkes. En slik formulering, uten at det gis økte bevilgninger, vil måtte finansieres av de eksisterende tilta- kene i regi av Kirkens familierådgivningskontor, og d i s s e m e d l e m m e r kan derfor ikke støtte dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil fremheve regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–

2014) om å øke bevilgningen til familievernets driftsutgifter med 3 mill. kroner, og familievernets spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner. Dette gir en økning av bevilgningen til driftsutgifter i familievernet på 5 mill. kroner. F l e r t a l l e t merker seg samtidig at bevilgningen på post 70 om tilskudd til kirkens familieverntjeneste videreføres fra Prop. 1 S (2013–2014).

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. D e t t e f l e r t a l l e t er derfor glad for at de rød-grønnes svekkelse av det statlige og kirkelige familievernet ikke videreføres av den nye regjeringen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t viser til at det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile voksenpersoner og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens flertall legger i begrepet forpliktende foreldreskap.

D i s s e m e d l e m m e r er enig i at det er viktig å hindre samlivsproblemer, samt at foreldre etter samlivsbrudd har et godt samarbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti har som mål at hele familievernet i løpet av stortingsperioden skal gis et betydelig større rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.

D e t t e m e d l e m vil bemerke at tilskuddet som Bufdir overfører til Stiftelsen Kirkens familievern, bør bli gitt til organisasjonens sekretariat, som så for- deler midlene til det enkelte familievernkontor organisasjonen eier, for å sikre en forutsigbarhet som set-

(20)

ter organisasjonen i stand til å levere gode og målret- tede tilbud til brukerne.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n viser til forslagene som er lagt fram i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og støtter dette.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

K o m i t e e n viser til at prosentandelen barn med kontantstøtte har gått ned år for år og at det mottas kontantstøtte for om lag 30 pst. av barn i kontantstøt- tealder. Gjennom utbygging av barnehagekapasitet, reduserte barnehagepriser og omlegging av kontant- støtten slik at barn mellom 13–18 måneder har en høyere sats, har familiene fått mulighet til å tilpasse sine behov og kombinere arbeid og omsorg. K o m i - t e e n ser at omleggingen av støtteordningen der barn mellom 13–18 måneder får en høyere sats fordi tilbudet om barnehageplass for denne gruppa har vært be- grenset, har fungert etter hensikten. I tilleggsproposisjonen er derfor anslaget på posten oppjustert med 30 mill. kroner på grunn av dette.

K o m i t e e n har merket seg at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen, har økt kontantstøtten til 6 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad på 199 mill. kroner.

K o m i t e e n viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er lagt inn ytterligere påplussinger på posten med 20 mill. kroner for å møte økt bruk av kontantstøtte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t viser til at dette finansieres ved at det ikke innføres to barnehageopptak pr. år og at satsen for barnehageplass øker.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer også at sys- selsettingsandelen er lavere for mødre med barn som er 1 og 2 år og mottar kontantstøtte, enn for tilsvarende mødre som ikke mottar kontantstøtte.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er svært uhel- dig fordi det reduserer livslønnen og gir dårligere pensjonsutbetaling for kvinner enn for menn.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til regjeringens mål hvor det er- kjennes at hver enkelt familie er forskjellig og har ulike behov og merker seg at regjeringen derfor legger vekt på å sikre familier fleksibilitet og frihet til å velge de løsningene som passer dem best. F l e r t a l - l e t mener kontantstøtten gir alle familier en økono-

misk mulighet til å tilbringe mer tid sammen med sine barn i deres første leveår, en mulighet f l e r t a l - l e t anser som viktig for å sikre familier reell frihet til å innrette familiehverdagen slik de selv ønsker.

F l e r t a l l e t finner videre å kunne legge til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres som følge av økt kontantstøtte.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , har merket seg at en del kommuner allerede i dag praktiserer lø- pende opptak, men at utfordringen rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. D e t t e f l e r t a l l e t ber derfor regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting om kostnader og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning uavhengig av når på året barnet er født.

D e t t e f l e r t a l l e t vil påpeke at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning, og har for øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen ikke starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges å innføre to hovedopptak i barnehagen.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg videre at satsen for foreldrebetaling i barnehage kun er justert for prisstigning, som ikke medfører noen reell økning i satsen fra 2013 til 2014. D e t t e f l e r t a l l e t vil samtidig påpeke at det i budsjettforslaget er tatt høy- de for antatt nedgang i etterspørsel etter barnehageplasser som følge av at foreldre selv velger å ikke ha barna i barnehage. Dette innebærer ikke et kutt, men skjer som følge av at økning i satsen for kontantstøtte gir familien større valgfrihet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er viktig med en betydelig styrking av familiens valgfrihet, blant annet gjennom økt økonomisk støtte til småbarnsfami- lier. F l e r t a l l e t mener videre at økt kontantstøtte fører til slik fleksibilitet.

F l e r t a l l e t vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Formålet med kon- tantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. F l e r t a l l e t viser til at gjennom budsjettforliket økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. F l e r t a l l e t viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Det gir større muligheter for de som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge av økt kontantstøtte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t registrerer at det i finansinnstillingen,