Barnehageforum 6. juni 2014 Velkommen

(1)

Velkommen

Barnehageforum 6. juni 2014

Anton Jenssens gate 5, Statens park, bygning D, 3103 Tønsberg

(2)

Barnehageforum 6.juni 2014

Innledning, Kari Evensen

(3)

FNs barnekonvensjon

• Hvorfor oppmerksomhet mot FNs barnekonvensjon, og hvorfor akkurat nå?

– Norsk lov

– Viktig for barn

– Artikkel 42 og Fylkesmannens embetsoppdrag – 25 års jubileum

(4)

FN i FM i året som har gått

• Eivind Pedersen og sjumilssteget x 3

– Felles barnehageforum og lederforum i desember – I møte med alle kommunekontaktene i God oppvekst – Internt i Oppvekstavdelingen hos Fylkesmannen

• FNs barnekonvensjon hovedtema på høstens erfaringskonferanse

(5)

FNs barnekonvensjon vs andre

lover

(6)

Eksempelet Barnevernloven og FNs Barnekonvensjon

• Barnekonvensjonen-artikkel 19:

• Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk

mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner.

• Barnevernloven §1-1 Lovens formål

• Formålet med denne loven er – å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

(7)

Meldeplikt til barneverntjenesten

• Lov om barnehager

• § 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten

•

• Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

•

• Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig

omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger.

Opplysninger skal normalt gis av styrer.

(8)

FNs Barnekonvensjon

• Hva har Fylkesmannen lagt vekt på i 2014

– Barns beste – Artikkel 3

– Barns medvirkning, retten til å bli hørt – Artikkel 12 og 13 – Kjennskap til konvensjonen skal spres – Artikkel 42

– Samhandling og samarbeid, en forutsetning – Tidlig innsats, en forutsetning

– Vår saksbehandling og kommunenes saksbehandling er også

(9)

FNs barnekonvensjon, forts.

• Kjennskap til konvensjonen skal spres – Artikkel 42

(10)

FNs barnekonvensjon, hva kan dere gjøre?

• Konvensjonen skal kunnes

• Konvensjonen skal forstås

• Konvensjonen skal leves og gjøres

• Barna skal merke det!!!!!

(11)

Tiltak for minoritetspråklige barn i førskolealder

Barnehageforum 6. juni 2014 rådgiver Selma Hadžić

(12)

Basil tall 2008-2013

(13)

Bakgrunn

 Utdanning er et av de de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og

økonomiske forskjeller i samfunnet.

•

 Alle generelle tiltak i utdanningsløpet skal ta hensyn til det flerkulturelle mangfoldet i befolkningen og ivareta

minoritetsperspektivet.

(14)

Kompetanse for mangfold

• Kompetanse for mangfold gjennomføres som barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling.

• Kompetanseutvikling på både individ og organisasjonsnivå:

– enkelte ansatte

– hele barnehagen/ skolen omfattes

– barnehagens og skolens praksis skal utvikles og forbedres i prosessen

– barnehagen/ skolen skal ha en bedre praksis i etterkant av utviklingen skal ikke gå tilbake til «gammel» praksis!

– barnehage og skoleeiere har et overordnet ansvar for å nå målene i satsingen

– styrere og rektorer i den enkelte barnehage og skole har ansvar for å lede og følge opp prosessen

(15)

Evaluering av tilskudd til

minoritetsspråklige førskolebarn

• Rambøll Management har evaluert tilskuddsordningen som går til språkstimulering hos minoritetsspråklige barn i førskolealder.

• Bakgrunnen for evalueringen er at antall minoritetsspråklige barn i

barnehage økt med 145 prosent fra 2006 til 2013, mens tilskuddssatsen har gått ned med 46 prosent. I tillegg mottar nå nesten alle landets

kommuner midler fra ordningen.

• Evalueringen har spesielt hatt fokus på tre områder:

– Utforming – overordnede prinsipper som ligger til grunn for tilskuddsordningen

– Forvaltning – hvordan forvaltes ordningen på de ulike forvaltningsnivåene

– Måloppnåelse – i hvilken grad og på hvilken måte nås målsettingene for ordningen

(16)

Noen funn

• Rambøll mener tildelingskriteriene hovedsakelig er gode, men at lav tilskuddssats per barn gjør at små kommuner med få barn får lite ut av midlene. Ordningen har dermed større betydning for kommuner med mange

minoritetsspråklige barn, enn de med få barn.

• Måloppnåelsen avhenger av kommunestørrelse og

kompetanse. Større kommuner har bedre forutsetninger for å danne kompetansemiljøer og har dermed bedre forutsetninger til å gjennomføre tiltak i tråd med

intensjonene for ordningen.

(17)

Noen funn

• Kun halvparten av kommunene bidrar med egne midler til

språkstimuleringstiltak ut over midler fra ordningen. Dette bryter med forutsetningen for tilskuddet, som er ment som et supplement til kommunens egen innsats.

• Det er lite fokus på måling av resultater og effekter av

språkstimuleringsinnsatsen, noe som gjør det vanskelig å si noe om hva midlene fra ordningene i realiteten fører til. Ordningen bidrar til mange gode tiltak i kommunene, og et fokus på de

minoritetsspråklige barnas behov. Men det er vanskelig å si noe om tilskuddsordningens resultater isolert fra øvrige faktorer

(18)

Anbefalingene

• Økning av rammen for tilskuddet

• Vurdering av innføring av terskelverdi

• Vurdering av utvidelse av målgruppa

• Kompetanseutvikling

• Vurdering og dokumentasjon av innsatsen

rettet mot de minoritetspråklige barna.

(19)

Kompetansetiltak for barnehagemyndigheten

• NAFO har fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å gjennomføre

kompetansetiltak innen språklig og kulturelt mangfold for kommunene som barnehagemyndighet.

• Temaer i kompetanseutviklingen:

Sentrale, statlige føringer for flerspråklig arbeid, kulturelt mangfold og likeverdig opplæring.

Kunnskap og forskning om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk.

Barnehagemyndighetens oppgaver med tilsyn og veiledning knyttet til rammeplanen og forvaltning av tilskuddsordningen (se over).

Ulike modeller og organiseringer av tospråklig assistanse og andrespråkslæring.

(20)

Kompetansetiltak for

barnehagemyndigheter 2013-2014

Horten kommune  Nøtterøy kommune  Stokke kommune  Tønsberg kommune

(21)

Hvorfor ble vi med?

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført kompetanseutviklingstiltak innen språklig og kulturelt mangfold for barnehagemyndigheten

Barnehagemyndighetens kompetanse innenfor flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk vil ha innvirkning på hvordan kommunene arbeider med

• kompetanseutvikling i barnehagene på dette fagområdet,

• hvordan rammeplanen implementeres,

• hvordan det føres tilsyn i barnehagene og

• hvordan statlig tilskuddsordning (F-01-11) forvaltes.

Kommunenes utfordringer:

• økning i antall minoritetsspråklige barn i kommunenes barnehager

• behov for kompetanseheving i barnehageadministrasjonene

• ønske om utvikling og styrking av tilbudet for minoritetsspråklige barn

(22)

Hva har vi gjort

• Kommunene har deltatt på fire fylkessamlinger i regi av NAFO og høgskolen i Østfold, samt tre fagdager arrangert av NAFO.

• Vi har mottatt veiledning fra Høgskolen i Østfold en gang.

• Det er gjennomført fire samlinger for

barnehagemyndigheten i nettverket 4-K og det har vært internt arbeid i den enkelte kommune mellom disse

samlingene.

• Deltakere i nettverket har arrangert studietur til Skien og Porsgrunn hvor vi har fått presentert hvordan disse

kommunene har organisert sine ressurser - og hvordan de har utviklet sin kompetanse på flerspråklige barn i

barnehage.

(23)

Strategidokument for barnehagemyndigheten

– utvikling av et godt flerkulturelt barnehagetilbud i kommunene Tønsberg, Stokke, Nøtterøy og Horten

Mål:

Barnehagemyndigheten sikrer at det foreligger systemer som ivaretar et godt flerkulturelt barnehagetilbud.

Strategien tar utgangspunkt i:

• Lov om barnehager og rammeplan for barnehager

• FNs barnekonvensjon - Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Strategien beskriver:

• Hva er et godt flerkulturelt barnehagetilbud?

• Hvordan utvikle gode flerkulturelle barnehager?

• Økonomiske virkemidler

(24)

Kvalitetsindikatorer for et godt flerkulturelt barnehagetilbud?

• Det er høy barnehagedeltakelse blant barn med minoritetsbakgrunn

• Det avsettes ressurser til språkopplæring

• Det gis systematisk kompetanseheving til personalet

• Mangfold ses som en ressurs og er en integrert del av barnehagens pedagogikk, innhold og organisering

• Det er fokus på språk og språkmiljø

• Det er flerspråklige ansatte i barnehage

• Det flerkulturelle perspektivet synliggjøres

• Det er sammenheng mellom barnehage og skole

• Det er et godt samarbeid med foreldre

• Det foregår systematisk tverrfaglig samarbeid

(25)

Hvordan utvikle gode flerkulturelle barnehager?

Det er høy barnehagedeltakelse blant barn med minoritetsbakgrunn

• Barn med minoritetsbakgrunn prioriteres til barnehageplass

• opptak reguleres av den enkelte kommunes/barnehages vedtekter og kan ses som et tiltak i forbindelse med tidlig innsats.

• Rekruttering i samarbeid med helsestasjon, åpne barnehager, etc.

Det avsettes ressurser til språkopplæring og det gis systematisk kompetanseheving til personalet

• Øke kompetansen hos de ansatte på flerkulturelt mangfold

• Veiledningshefter gjøres kjent for og brukes av ansatte

• Erfaringsutveksling blant de ansatte og mellom barnehager

• Opplæring i helhetlige observasjoner og systematisk kartlegging

• Veiledningstilbud i kommunen

Mangfold ses som en ressurs og er en integrert del av barnehagens pedagogikk, innhold og organisering

• Benytte foresatte som ressurser

• Arbeid med barn som har minoritetsbakgrunn organiseres som en del av barnehagens allmennpedagogiske tilbud

• Arbeid med holdninger i personal- og foreldregrupper

(26)

Det settes fokus på språk, språkopplæring og språkmiljø

• Kartlegge barnehagens språkmiljø

• Det benyttes systematiske kartleggingsverktøy

• Det gjøres helhetlige observasjoner av det enkelte barn, med påfølgende refleksjoner, vurderinger og oppfølging

• Organisering i små grupper

• Barn skal få uttrykke seg på morsmålet sitt

• Legge til rette for god språkutvikling på morsmål og norsk

Det er flerspråklige ansatte i barnehagene

• Det er en bevisst holdning og praksis ved ansettelser i barnehagene

• Ansette personale med minoritetsspråklig bakgrunn i grunnbemanning og som tospråklig assistanse

• Virkemidler/annonsetekst for å rekruttere flerspråklige ansatte

Det flerkulturelle perspektivet synliggjøres

• Synliggjøre ulike språk, kulturer og religioner i barnehagens innhold, planer, organisering og pedagogisk dokumentasjon

(27)

Det er sammenheng mellom barnehage og skole

• Rutiner for sammenheng, samarbeid og overgang barnehage - skole har flerspråklig perspektiv

Det er et godt samarbeid med foreldre

• Plan for foreldresamarbeid for minoritetsspråklige familier

• Bruke tolk

• ”Foreldredialog” i den hensikt å utveksle kunnskap for å få bedre kjennskap til hverandre

• Utarbeide og oversette informasjonsmateriell til foreldre

• God kontakt med foresatte må etableres tidlig.

Det foregår systematisk tverrfaglig samarbeid

• Gode rutiner for tverrfaglig samarbeid med helsestasjon, barnevern, PPT og andre aktuelle instanser som finnes i kommunen

(28)

Økonomiske virkemidler

• Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen for minoritetsspråklige barn i førskolealder (øremerket)

• Kompetansemidler fra fylkesmannen (etter søknad)

• Kommunens egne kompetansemidler

• Øvrige statlige støtteordninger

(29)

Nøtterøy

Hva har Nøtterøy gjort?

•Minoritetsspråklige barn har prioritet i opptaket i de kommunale bhg

•Tettere samarbeid mellom SBK og NAV

•Revidert rutine for overgang bhg – skole

Hva skal Nøtterøy gjøre?

•Kurs i Lær meg norsk før skolestart

•Revidere rutine og søknadsskjema for tilskudd for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

•Innføre ny tverrfaglig samarbeidsmodell

(30)

Horten

Hva har Horten gjort?

• Utarbeidet ressursheftene:

• ”Barn med flere språk”

• ”Høytidsdager”

• Revidert rutine og søknadsskjema for tilskudd for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

• Ansatt en veileder på barn med to språk i 40%.

Hva skal Horten gjøre?

• Revidere rutine for overgang barnehage – skole

• Lage en lokal plan på bakgrunn av strategidokumentet (4K).

• Deltakelse i nasjonalt prosjekt ”Kompetanse for mangfold”.

• Ansette veileder på barn med to språk i 100%

(31)

Stokke

Hva har Stokke gjort?

• Minoritetsspråklige barn har prioritet i opptaket i de kommunale barnehagene

• Utarbeidet plan for overgang og sammenheng mellom barnehage og skole.

• Kartlagt barnehagens språkmiljø

• Felles planleggingsdag med fokus på den flerkulturelle barnehagen med Gro Svolsbru – NAFO og Tone Klakegg – Skien kommune.

• Tett samarbeid med biblioteket - lesestund for barnehagene på ulike språk på biblioteket.

• Ansatt Språkpedagog som har språkgrupper og veileder i alle barnehager med minoritetsspråklig førskolebarn, etter søknad fra den enkelte barnehage.

• Kjøpt inn og skolert i snakkepakken for alle barnehagene

• Språk og lesekompetanse som en av tre innsatsområder i god oppvekst Hva skal Stokke gjøre?

• Implementere kommunens strategidokument for barnehagemyndigheten og sørge for at

kvalitetsindikatorene i strategidokumentet for et godt flerkulturelt barnehagetilbud gjøres kjent og implementeres i kommunens barnehager.

• Revidere prosedyren og søknadsskjema for tilskudd for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

• Sikre at alle tilgjengelig tilskudd kommer målgruppen til gode og brukes etter intensjonen

• Etablere samarbeidsforum med Flyktningkonsulent på NAV

• Oppdateringskurs og kurs for nye ansatte i snakkepakken.

• Utvidet samarbeidsavtale med Fossnes Statlige Flyktningmottak

(32)

Tønsberg

Hva har Tønsberg gjort?

• Kompetanseplan «Språk og språkmiljø»

• Flerspråklige barns språktilegnelse

• Språkkista

• Lær meg norsk

• FBIB-gruppe

• Revidering av rutine for «tilskudd til språkstimulerende tiltak»

Hva skal Tønsberg gjøre?

• Handlingsplan

• Utarbeide «språkmiljøplan» bygget på samme prinsipp som leseplan for Tønsbergskolen

• Gjennomgå bruken av/effekten av «tilskudd til språkstimulerende tiltak»

(33)

Erfaringer

• Satt tema på dagsorden

• Foredrag fra høgskolen i Oslo og Akershus, høgskolen i Østfold og NAFO har gitt noe ny innsikt.

• Veiledning fra høgskole bidro til utarbeiding av et strategidokument

• Styrket samarbeidet mellom de 4 Vestfoldkommunene

(34)

Kompetansetiltak for

barnehagemyndigheter 2013-2014

Horten kommune  Nøtterøy kommune  Stokke kommune  Tønsberg kommune

(35)

Pause

10.00 – 10.15

(36)

Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra

utdanningskravet for

styrer og pedagogisk leder

Barnehageforum 6. juni 2014 rådgiver Selma Hadžić

(37)

Barnehageloven § 17

§ 17.Styrer

Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.

Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som

førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.

(38)

Barnehageloven § 18

§ 18. Barnehagens øvrige personale

Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.

Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd.

Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid.

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk

(39)

Utdanningskravet - pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere

• Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer, jf. § 18 første ledd.

• Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på

høgskolenivå med videreutdanning i

barnehagepedagogikk, jf. § 18 annet ledd.

(40)

Hva er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå?

– Utdanning som allmennlærer

– Utdanning som faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)

– Utdanning som spesialpedagog (bachelor / masterutdanning i spesial pedagogikk)

– Utdanning som barnevernspedagog

(41)

Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder

§ 1. Midlertidig dispensasjon

Kommunen kan, etter søknad fra barnehagens eier, innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen etter at stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker.

Etter en samlet vurdering av den reelle kompetansen hos den det søkes dispensasjon for, kan kommunen stille relevante vilkår ved innvilgelse av dispensasjonen.

Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage.

(42)

Midlertidig dispensasjon – barnehageeiers ansvar

• Drive virksomheten i samvær med regelverket.

• Lyse ut stilling – kunne dokumentere dette.

• En forutsetning – at det ikke har meldt seg

«kvalifisert søker» etter at stillingen har vært offentlig utlyst.

• Sende søknad til kommunen.

• I søknaden si noe om reelle kvalifikasjoner til den det søkes dispensasjon for.

(43)

Midlertidig dispensasjon – kommunens ansvar

• Veiledning til barnehageeier.

• Vurdere eiers innsats for å skaffe kvalifisert personale.

• Vurdere de reelle kvalifikasjoner til den det søkes dispensasjon for.

• Dispensasjonen som gis skal knyttes til den personen det søkes for og i en konkret stilling i en konkret barnehage.

• Dispensasjonen kan gis for inntil ett år av gangen.

• Kommunen kan stille relevante vilkår.

• Kommunen kan innvilge søknaden fra barnehageeieren.

(44)

Eksempel 1

• Barnehagen har tre pedagogiske ledere i 100 prosent stilling. Pedagognormen er med dette akkurat oppfylt etter minimumskravet.

• Én av de pedagogiske lederne søker permisjon.

• Barnehagen har to ansatte som tar

barnehagelærerutdanning på deltid. De jobber i 50 prosent stilling hver.

• Barnehageeier søker dispensasjon fra

utdanningskravet for personene under utdanning uten å lyse ut stillingen.

(45)

Eksempel 2

• Barnehagen har tre pedagogiske ledere i 100 prosent stilling. Pedagognormen er med dette akkurat oppfylt etter minimumskravet.

• Én av de pedagogiske lederne søker permisjon i 40 prosent stilling fra august til januar.

• Barnehageeier antar at det er vanskelig å få

kvalifiserte søkere i august og for et halvt år, og lyser derfor ikke ut stillingen.

• Barnehageeier søker dispensasjon fra

utdanningskravet og legger ved en vurdering av

(46)

§ 2.Varig dispensasjon

Når en person har hatt midlertidig dispensasjon etter denne forskrift § 1 i tre år, kan kommunen innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og

pedagogisk leder dersom det ikke melder seg kvalifisert søker og svært gode grunner taler for å gi varig dispensasjon.

For styrer og pedagogisk veileder i familiebarnehager kan det ikke gis varig dispensasjon fra utdanningskravet.

Søknad om varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder skal framsettes av barnehagens eier. Eier må dokumentere at stillingen årlig har vært utlyst offentlig, og at det er gjort en reell innsats for å skaffe kvalifisert person til stillingen. Søknad om varig dispensasjon for pedagogisk leder skal inneholde uttalelse fra barnehagens styrer.

Varig dispensasjon skal bare gis unntaksvis. Det skal foretas en individuell vurdering av vedkommendes reelle kompetanse knyttet til barnehagens

samfunnsmandat. Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage.

(47)

Eksempel 1

• Barnehagen har tre pedagogiske ledere i 100 prosent stilling.

• Barnehagen trenger ytterligere én pedagogisk leder for å oppfylle pedagognormen.

• Barnehageeier har lyst ut stillingen, men har ikke fått kvalifiserte søkere.

• Barnehagen har en vernepleier som har jobbet i barnehagen i «alle år» og har i perioder hatt

midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet.

• Barnehageeier søker varig dispensasjon fra

(48)

Eksempel 2

• Familiebarnehagen har to assistenter som også er barnehageeiere.

• De har lyst ut stillingen som pedagogisk veileder i tre år på rad, men ikke fått kvalifiserte søkere.

• Den ene assistenten har hatt midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet i tre år.

• Barnehageeier søker varig dispensasjon fra utdanningskravet for den ene assistenten.

(49)

§ 3.Unntak fra utdanningskravet for

personale som arbeider i barnehagen på nattid

Utdanningskravet i barnehageloven § 18 første ledd gjelder ikke for personer som

arbeider i barnehagen på nattid. Kommunen

skal godkjenne bemanningsplanen og den

enkelte ansettelsen.

(50)

§ 4. Klage

Kommunens vedtak i sak om midlertidig og varig dispensasjon kan påklages til

fylkesmannen. Det samme gjelder

kommunens vedtak i sak om godkjenning av

bemanningsplan og ansettelse av personale

som skal arbeide i barnehage på nattid.

(51)

§ 5. lkrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. desember 1995 nr. 943 om midlertidig og varig dispensasjon fra

utdanningskravet til styrer, fastsatt med hjemmel i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) § 16 fjerde og femte ledd og forskrift 1. desember 1995 nr. 944 om midlertidig og varig dispensasjon fra

utdanningskravet til pedagogisk leder fastsatt med hjemmel i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) § 17 annet ledd.

(52)

Forskrift om pedagogisk bemanning

Barnehageforum 6. juni 2014

rådgiver Tone Øhrbom

(53)

Barnehageloven § 18

§ 18. Barnehagens øvrige personale

Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.

Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd.

Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid.

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk

(54)

Lovfestet krav til bemanning

• «Bemanningen i barnehagen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende

pedagogisk virksomhet".

• «Tilstrekkelig bemanning»

– Vurderes ut fra barnegruppens størrelse og behov.

• «Tilfredsstillende pedagogisk virksomhet»

– Barnehagens bemanning og samlede kompetanse må være tilstrekkelig til at den drives i samsvar med krav til

(55)

Lovfestet krav til bemanning

• Bestemmelsen må ses i sammenheng med forskrift om pedagogisk bemanning:

– I forskriften § 1 er det satt en norm for det

maksimale antall barn en pedagogisk leder kan ha ansvar for.

– Ved fastsetting av barnehagens samlede bemanning er det ikke adgang til å fravike pedagognormen.

(56)

Forskrift om pedagogisk bemanning

§ 1. Norm for pedagogisk bemanning

Det skal være minimum én pedagogisk

leder per 14-18 barn når barna er over tre år og

én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er

under tre år og barnas daglige oppholdstid er

over seks timer. I barnehager der barna har

kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet

økes noe per pedagogisk leder.

(57)

Norm for pedagogisk bemanning

• «Skal være minimum (…)» = et absolutt krav.

• «Én pedagogisk leder» = et helt årsverk.

• 14-18 / 7-9 = maksimalt antall barn må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

• «Barn over tre år» = barn som fyller tre år i

kalenderåret.

(58)

Norm for pedagogisk bemanning

• Oppfylt for barnehagen totalt.

• Ikke en norm for gruppestørrelse.

• Barnehageeiers ansvar.

• Barnehagemyndigheten skal påse at

barnehageeier oppfyller lovens krav.

(59)

Norm for pedagogisk bemanning

• Normen kan økes noe dersom:

– Kortere oppholdstid enn seks timer per dag.

– Oppholdstiden er kortere for flertallet av barna.

• Normen bør i slike tilfeller ikke overstige:

– 20 for barn over tre år – 10 for barn under tre år

• Kommer ikke til anvendelse for ordinære

barnehager i Vestfold.

(60)

Forutsetning i eksemplene

• Den skjønnsmessige vurderingen av behovet for pedagogiske ledere, gjøres i lys av lovens krav om tilstrekkelig pedagogisk bemanning.

• I de teoretiske eksemplene legges det til grunn at det er innenfor kravet til "tilstrekkelig

pedagogisk bemanning" å ha maksimalt antall

barn per pedagogisk leder.

(61)

Eksempel 1

• 19 barn over tre år eller 10 barn under tre år.

• Krav om to pedagogiske ledere i full stilling.

(62)

Eksempel 2

• 50 barn, hvorav 25 under tre år og 25 over tre år.

• Småbarnsplasser gjøres om til storbarnsplasser:

– 25 småbarnsplasser x 2 + 25 storbarnsplasser = 75 plasser for barn over tre år.

• Normen er 18 barn per pedagogisk leder for barn over tre år.

• Behovet er 4,17 pedagogiske ledere (75/18).

• Barnehagen må minimum ha 5 pedagogiske ledere i hele stillinger da det ikke gis rom for å beregne

(63)

Eksempel 3

• 27 barn, hvorav 25 under tre år og 2 over tre år.

• Storbarnsplasser regnes om til småbarnsplasser: 2 storbarnsplasser x 0,5 + 25 småbarnsplasser = 26 plasser for barn under tre år.

• Normen er maksimalt 9 barn per pedagogisk leder for barn under tre år.

• Behovet er 2,88 pedagogisk leder (26/9).

• Barnehagen må minimum ha 3 pedagoger i hele

(64)

Forskrift om pedagogisk bemanning

§ 2. Styrers tid til administrasjon og ledelse

Styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk

bemanning.

(65)

Eksempel 1

• En barnehage har 12 barn over tre år.

• Det legges til grunn at pedagogiske og

administrative lederoppgaver krever 30 prosent styrerstilling.

• Barnehagen har ansatt én person med

barnehagelærerutdanning i 100 prosent stilling.

• Personen skal oppfylle kravene til styrer og pedagogisk leder ved å jobbe 70 prosent som pedagogisk leder og 30 prosent som styrer.

(66)

Kommentar til eksempel 1

• Barnehagen vil bryte forskriften om pedagogisk bemanning med den planlagte organiseringen.

• Normen for pedagogisk bemanning åpner ikke for å beregne prosentandel av en pedagogstilling per barn.

• Barnehagen med de 12 barna vil derfor kreve en pedagogisk leder i full stilling i tillegg til

styrerressursen på 30 prosent.

(67)

Eksempel 2

• Barnehageloven § 18 krever at eier gjør en skjønnsmessig vurdering av behovet for

pedagoger ut fra lovens krav om tilstrekkelig pedagogisk bemanning.

• I dette eksemplet legges det til grunn at den konkrete vurderingen har konkludert med at

"tilstrekkelig pedagogisk bemanning"

sammenfaller med de høyeste terskelverdiene (dvs. 18 og 9 barn) i forskriften § 1.

(68)

Eksempel 2 (forts.)

• Totalt 162 barn, hvorav 54 barn under tre år og 108 barn over tre år.

• 1 styrer i 100 prosent stilling.

• 12 pedagoger i 100 prosent stilling.

• Barnehagen er delt inn i 3 soner.

• 3 av de pedagogiske ledere har styreroppgaver for alle basene i hver av disse sonene, tilsvarende 20 prosent av stillingen sin.

(69)

Kommentar til eksempel 2

• Minimumskrav til antall pedagoger:

– Små barn omregnet til store barn: 54 x 2 = 108 + 108 = 216 barn.

– 216 store barn krever minimum 12 fulle årsverk (216/18).

• Tre pedagogiske ledere er pålagt styreroppgaver i totalt 60 prosent stilling. Samlet pedagogisk lederressurs er dermed 11,4 årsverk.

• Med den valgte organiseringen, må barnehagen derfor ansette ytterligere en pedagogisk leder i 60 prosent stilling for å

oppfylle normen.

• På denne måten kommer styrerressursen i tillegg til pedagognormen.

• Eier har en plikt til å sørge for at styrerressursen er i tråd med

(70)

Forskrift om pedagogisk bemanning

§ 3. Midlertidig dispensasjon

Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra denne forskrift § 1. Uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg skal legges ved søknaden.

Kommunen kan innvilge midlertidig

dispensasjon fra denne forskrift § 1 for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det.

Kommunens vedtak kan påklages til

(71)

Midlertidig dispensasjon fra normen

• Midlertidig dispensasjon.

• Gjelder kun forskriften § 1 (pedagognormen).

• Uttalelse fra samarbeidsutvalget skal legges ved.

• Kommunen kan innvilge.

• Varighet inntil ett år av gangen.

• Særlige hensyn.

• Klageadgang.

(72)

Forskrift om pedagogisk bemanning

§ 4. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1.

desember 1995 nr. 945 om pedagogisk

bemanning gitt med hjemmel i lov 5. mai 1995

nr. 19 om barnehager (barnehageloven) § 17

tredje ledd.

(73)

Lunsj

12.00 – 13.00

(74)

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler

- Kommunen som barnehagemyndighet-

Barnehageforum 6. juni 2014 rådgiver Lene Hove

(75)

Lov om behandlingsmåten i

forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven)

• Regler om saksbehandlingen for offentlige organer

• Formålet er å legge til rette for en betryggende saksbehandling i forvaltningen

(76)

Noen alminnelige saksbehandlingsregler

• inhabilitet

• veiledningsplikt

• taushetsplikt

• saksbehandlingstid og foreløpig svar

• saksforberedelse ved enkeltvedtak, herunder forhåndsvarsel og utredningsplikt