Vårsamling for Buskerudskogbruket 2017

(1)

Vårsamling for Buskerudskogbruket 2017

Tid: Torsdag 20. april, kl 08.30 - 15.30 Sted: Planteskolen på Langebru (Semsveien 44) Arrangør: Kontaktutvalget for landbruket i Buskerud

08:30 Fremmøte, kaffe og en matbit

09:00 Velkommen og innledning

Helge Nordby

Fylkesmannen i Buskerud

09:15 Tettere planting

Staten tilbyr skogeierne 80% tilskudd for å plante tettere og binde mer CO2. Ordningen har ikke slått helt an i Buskerud ennå. Harald Kvaalen oppsummerer hva

produksjonsforskningen har funnet ut om plantetetthet og skogproduksjon. Even Reier Bergseng har regnet på økonomien i å etablerere tettere skog.

Harald Kvaalen Seniorforsker, Divisjon for skog og utmark, NIBIO Even Reier Bergseng Avdelingsleder, Divisjon for skog og utmark; NINIO

10:15 Pause

10:40 Frivillig vern av skog i Buskerud

Olav Thøger Haaverstad og Atle Veddegjerde skal fortelle om hvordan de jobber for å oppfylle Regjeringens målsetting om 10% vern av skog i Norge gjennom frivillig vern.

Olav Thøger Haaverstad Rådgiver, Landbruks og miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Atle Veddegjerde Konsulent frivillig vern/anbud Viken Skog SA

11:10 Myrrestaurering – en praktisk tilnærming

Pål Martin Eid er prosjektleder for gjenskape myrnatur av mislykkede grøfteprosjekter i skog. Han vil fortelle mer prosjektet og om klima-, flomdempings- og økologiske gevinster.

Pål Martin Eid Statens naturoppsyn

11.30 Lunsj

12.30 Hva bør egentlig en skogbruksplan inneholde?

Malin Kristina Sørensen skriver masteroppgave om

skogeiertilpassede skogbruksplaner. Hun har spurt skogeierne i Viken Skog om hva de mener er viktigst i fremtidens

skogbruksplaner. På vårsamlingen får dere svaret.

Malin Kristina Sørensen Masterstudent

Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet

12.45 Nyheter og aktuelt fra planteskolen, Norgesplanter og

Skogselskapet i Buskerud

Lars Kihle

Daglig leder, Norgesplanter Karl Henrik Berke Skogselskapet i Buskerud

13:10 Pause

13.25 Kommunale veier

– effektiv tømmertransport

Sigurd Ole Ruud orienterer om prosjektet med oppskriving av kommunale veger. Tomm Kristiansen skal fortelle om hvordan det er å være kommunal veieier når skogbruket ønsker å oppskrive veier.

Sigurd Ole Ruud Konsulent

Tomm Kristiansen Avdelingsleder Kommunalteknikk Modum kommune

14:55 Aktuelt fra Fylkesmannen i Buskerud

- Infrastruktur og skogsbilveier - Skogbrannberedskap

- Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2017-2027

Helge Nordby Rune Groven Fylkesmannen i Buskerud

14:15 Pause 14.30

Hvordan står det til hos tømmerkjøperne i fylket?

Lars Tore Woie, Per Kveseth, Torkel Vindegg og Jon Gultvedt orienterer om situasjonen i sine selskaper.

Lars Tore Woie Innkjøper, Glommen Skog Per Kveseth

Daglig leder, Nortømmer AS Torkel Vindegg Skogsjef, SB Skog AS Jon Gultvedt Salgssjef, Viken Skog SA

15.30 Avslutning

(2)

Plantal, produksjon og tømmerverdi

Harald H Kvaalen

NIBIO

(3)

Forbandsforsøk 0928 i Hurdal

0928

Total alder frå frø (år)

0 10 20 30 40 50 60

Ståande volum (m 3 ha-1)

0 100 200 300 400 500 600

1.25 1.8 2.4 3.0

G20, prog 8.

(4)

Forbandsforsøk 0928 i Hurdal

Total alder (år)

28 35 41 46 51 58

Løpa nde ti lv eks t (m 3 ha-1 år-1)

0 5 10 15 20 25

1.2x1.2 1.8x1.8 2.4x2.4 3x3

Braastad G20

Startår 1949, bonitet ca G20, siste revisjon i 2007

(5)

Forbandsforsøk 936 Rør og Langvatn i Namdalseid

Felt 0936

Total alder (år)

0 20 40 60 80

St åa nde volum (m 3 ha -1 )

0 100 200 300 400 500

1.5 meter 2 meter 3 meter 4 meter

Braastad G17 prog 8

Startår 1965, bonitet ca G17, siste revisjon i 2015

(6)

Høge volum og jamt over høg nettotilvekst i våre utynna, tette forsøksruter på austlandet

Ståande volum (m 3

ha -1 )

0 200 400 600 800 1000

N etto tilv ek st (m 3 ha -1 år -1 )

-10 0 10 20 30 40 50

Men der finst felt med stagnasjon og nedgang i volum, mykje råte er ei årsak

(7)

Mange stader er det mogeleg å drive med volum på 800‐1000 m3 per ha i slutthogsten (utynna ruter)

Total alder (år)

0 20 40 60 80 100 120 140 160 Stå ande vol um (m 3 ha -1 )

0 200 400 600 800 1000

Odalen

Valdres 800 moh Sørlandet

(8)

Passe tett skog gjev rake tre

Planteforband (meter)

0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0

St am m era khe tkl asse (1 er bes t)

1.4

1.6

1.8

2.0

2.2

2.4

2.6

(9)

Tettare skog gjev høgare andel sterk plank

Planteforband (meter)

1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5

Andel C30 e tte r Øvrum s m o del l

0.45 0.50 0.55 0.60 0.65 0.70 0.75

0927 0928 V0538

(10)

Kva slag skog gjev høg tømmer verdi?

Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel gjeve avsmalning etter Eide og Langsæter 1928

Brysthøgdediameter med bark (cm)

10 15 20 25 30 35 40 45

Maksimal sagtøm merandel (x100)

88 92 96 100 104 108 112 116

30 meter 26 meter 22 meter

Sagtømmerandel = volum toppmål / volum utan bark

(11)

Tre med grove «Dramstokkar» har ikkje lenger høgast bruttoverdi

Brysthøgdediameter med bark (cm)

10 15 20 25 30 35 40 45

Bruttopris (NOK m -3 u.b)

320

340

360

380

400

420

(12)

Ved ei gjeven grunnflate og høgde vil slank skog ha større volum enn grov skog

Hart-Becking indeks (%)

6 8 10 12 14 16 18

Vo lu m ( m

3

ha

-1

)

600 650 700 750 800 850 900 950

Brysthøgdediameter med bark (cm)

15 20 25 30 35 40

Volum m.b.

Sagtømmer u.b.

N= 60 / 3.141/4 D^2

(13)

Med norske pristabeller og kostnader er der nesten ingen auke i nettopris per kubikk for tre større enn

0,5 kubikkmeter

Volume of the stem u.b. (m3)

0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1.2 1.4 Net value ( NOK m -3 )

0 100 200 300 400 500

Nor. price

Swe. price

(14)

Avstandsreguleringsforsøk 0923 Vardal

• Braastad og Tveite 2000 : «Ungskogpleie…»

• Godt forsøk 5 gjentak

• Svært jamn bonitet til Noreg å vera

• Enkel forsøksplan; regulere ved 5 meter, deretter urørt

• Ved siste revisjon var feltet 64 år

• Bør stå 10‐15 år til

(15)

Volumutvikling 0923 Vardal

Age from germination (years)

27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99 Standing volum e ( m 3 ha -1 )

0 200 400 600 800

2070

1600

1100

820

(16)

Tilveksten har halde seg høgast i tetaste ledd

Age from germination (years)

27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99 Pe ri odic volum e inc re m en t ( m 3 ha

-1

y

-1

)

0 5 10 15 20

Tilvekstmodellane er i mange høve for pessimistiske for eldre kulturskog

(17)

Nettoverdien fylgjer volumet

Age from germination (years)

27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99 Net revenu e (10 00 x NOK ha

-1

)

0

50

100

150

200

250

(18)

Nedreguleringa ved 5 meter har ikkje auka noverdien

Age from germination (years)

27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99 Net p resent v alue (NOK ha

-1

)

-5 0 5 10 15 20

Rekna med 2,5% rente utan skogfond, førest planting til 2500 per ha

(19)

Tettaste ledd kunne ha 10‐30% meir massevirke og gjeva same nettoverdi

Contrasting treatements

2070-820 2070-1100 2070-1600

Add ition p u lp wood to even n et v alue ( %)

0.00

0.05

0.10

0.15

0.20

0.25

0.30

0.35

(20)

Må rekne med avgang sjølv om konkurransen vert redusert med tynning

Alle felt Utynna Tynna Tal tilvekstperiodar 3472 144 3328 Prosent av tretal 0.98 1.90 0.90 Prosent av grunnflate 0.78 0.97 0.74

Data frå Øyen, Rapport fra skogforskningen 3/2000

(21)

Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for vindfelling

Minkar med aukande treavstand (D)

Aukar med aukande diameter (dbh) Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi

Aerodynamikk Biologisk tilpassing

Treavstand

(22)

Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for stammebrekk

Minkar med aukande treavstand (D) Aukar med aukande Dbh i 3 poetens

Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi

Aerodynamikk Biologisk tilpassing

Treavstand

(23)

FG tilseier at risikoen for snøskader er større i tett skog, data frå forbandsforsøk 0928 i Vardal

Total alder (år)

25 30 35 40 45 50 55 60

Vindha st ighe t st am m ebrekk (m s-1 )

20 25 30 35 40 45

1,2

1,8

2,4

3,0

(24)

FG tilseier at risikoen for rotvelt er mindre i tett skog, data frå forbandsforsøk V0538, Molde

Total alder (år)

37 40 43 55 65

Vi ndha st ighe t rot v el t (m s-1 )

26 28 30 32 34 36 38

1,25

1,5

2,0

2,5

3,0

(25)

Forbandsforsøk V0538 i Molde; mest rotvelter i glissnaste forband, 3 meter

Forband

1.25 1.50 2.00 2.50 3.00

Pro sen t av tr etal

0 2 4 6 8 10 12 14

Rotvelte etter Nyttårsorkanen

(26)

Oppsummering

• Plantetal frå 1500 til 2500 per hektar gjev bestand med høg produksjon og god kvalitet

• «Dramstokken» er no ikkje 1 kubikk, men har 21‐25 cm toppmål, 52 dm lengde og lita

avsmaling

• >Utgangstettleik gran helst over 2000 per ha

• G17> berre regulere ned der naturleg forynga planter stend tettare enn 1,5 meter

• Småtrea betrar forma til dei større

(27)

Oppsummering

• Der faren for snøbrekk er stor bør ein ha minst 2 meter avstand, dvs ikkje tettare enn 2500

per ha

• Men tap av volum og kvalitet talar mot sterk

nedregulering av tretalet

(28)

Takk til

• Stig Støtvig for tilrettelegging av data

(29)

Treantall og økonomi

Even Bergseng, NIBIO

(30)

Målet er høyest mulig arealverdi!

Planting og ungskogpleie =

antall og plassering av fremtidstrær!

Friluftsliv, biodiversitet, karbonbinding…

28.04.2017 2

(31)

* *

*

* Relevante variable

– Volum‐ og dimensjonsutvikling

– Kvalitet (skurtømmerandel, avsmalning)

– Driftskostnader (ved avvirkning: dimensjon, spredning) – Risiko (råte, vind, snø)

= Verdi

28.04.2017 3

(32)

Eks. G14, utgangstetthet 250 tr/daa

28.04.2017 4

(33)

28.04.2017 5

Eks. G14, utgangstetthet 250 tr/daa

(34)

Eks. G14, nåverdi som funksjon av alder

28.04.2017 6

(35)

28.04.2017 7

Eks. G14, nåverdi, rente og prisstruktur

(36)

G11, effekt av treantall

28.04.2017 8

‐ 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500

20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120

Nåverdi av hogst (kr/ha)

Bestandsalder (år)

G11, N = 150, Bare gran

G11, N = 200, Bare gran

G11, N = 250, Bare gran

G11, N = 350, Bare gran

(37)

G14, effekt av treantall

‐ 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 9 000

20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120

G14, N = 100, Bare gran

G14, N = 150, Bare gran

G14, N = 200, Bare gran

G14, N = 250, Bare gran

G14, N = 350, Bare gran

(38)

G20, effekt av treantall

28.04.2017 10

‐ 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000

20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120

G20, N = 100, Bare gran

G20, N = 150, Bare gran

G20, N = 200, Bare gran

G20, N = 250, Bare gran

G20, N = 350, Bare gran

(39)

F11, effekt av treantall

28.04.2017 11

‐ 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000

20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120

Bestandsalder (år) F11, Bare furu, N=150, Urørt F11, Bare furu, N=200, Urørt F11, Bare furu, N=250, Urørt F11, Bare furu, N=300, Urørt F11, Bare furu, N=400, Urørt F11, Bare furu, N=500, Urørt

(40)

F20, effekt av treantall

28.04.2017 12

‐ 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000

20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120

Bestandsalder (år) F20, Bare furu, N=150, Urørt F20, Bare furu, N=200, Urørt F20, Bare furu, N=250, Urørt F20, Bare furu, N=300, Urørt F20, Bare furu, N=400, Urørt F20, Bare furu, N=500, Urørt

(41)

G11, effekt av lauvinnslag

28.04.2017 13

‐1 000 ‐500 ‐ 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500

20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120

G11, N = 150, Bare gran

G11, N = 150, Lauvinnblanding

G11, N = 200, Bare gran

G11, N = 200, Lauvinnblanding

G11, N = 250, Bare gran

G11, N = 250, Lauvinnblanding

G11, N = 350, Bare gran

G11, N = 350, Lauvinnblanding

(42)

Riktig treantall gran?

28.04.2017 14

(43)

Riktig treantall furu?

28.04.2017 15

(44)

Konklusjon?

– Utgangstetthet > 200 – Regulering i furu > 400 – Lauvrydding!

28.04.2017 16

(45)

Maskinell

ungskogpleie…

28.04.2017 17

(46)

Frivillig vern av skog i Buskerud

Olav Thøger Haaverstad, 20. april 2017

Vårsamling for skogbruket i Buskerud

(47)

Nasjonalt mål om skogvern

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av

skogarealet»

Frivillig

vern

(48)

(49)

Status i Buskerud pr. 2017

 29 områder vernet gjennom frivillig vern

 Ca 186 000 dekar

 Mange områder i prosess

(50)

2007 Juveruddalen, Nore og Uvdal 1 253 daa

2008 Skrim og Sauheradfjella, Kongsberg, ca 45 000 daa i Buskerud 2011 Haverstingen, Krødsherad 1 765 daa

2011 Hestebrennajuvet, Ringerike 2 222 daa 2011 Fladalsåsen, Nes 7 571 daa

2013 Selsjøen, Ringerike og Oppland. I Buskerud ca 16 000 daa 2014 Sandungåsen, Hurum 1 726 daa

2014 Veikulåsen, Gol 1 034 daa 2014 Halvfaråsen, Sigdal 2 023 daa

2014 Knipetjennåsen, Krødsherad 4 867 daa 2014 Grønknuten, Modum 1 262 daa

2014 Askerudbekken, Modum 154 daa 2014 Sønstebybekken, Modum 146 daa

2014 Høgtidsåsen og Svartfjellet, Modum 1 173 daa 2014 Mastedalen, Modum 135 daa

2014 Svarverudelva, Modum 325 daa 2014 Bjørhusnatten, Nes 445 daa

2015 Djupdalen og Kjaglidalen, Hole og Akershus, i Buskerud ca 2 300 daa 2015 Blåfjell, Røyken og Akershus, i Buskerud ca 1 000 daa

2015 Juvsåsen, Sigdal, 2 655 daa

2015 Knipetjennåsen utv, Krødsherad, 2 086 daa 2015 Fosseteråsen, Øvre Eiker, 2 188 daa

2016 Rankedal, Ringerike, 373 daa 2016 Viulkastet, Ringerike, 192 daa 2016 Nøreimsbekken, Gol, 1077 daa 2016 Gulsvikelvi, Flå, 754 daa

2016 Vikerfjell, Ringerike, 80 186 daa 2016 Presttjennmarka, Sigdal, 692 daa

2016 Krokskogen, Hole og Ringerike, 5 879 daa

(51)

Hva slags skog ønsker vi?

 Gammelskog

 Høyproduktive, lavereliggende skogområder

 Skog med rødlistede naturtyper

 Naturskog med konsentrasjon av nøkkelbiotoper (MIS)

 Skog med konsentrasjon av rødlistearter

 Store områder

Naturtyper: Bekkekløfter, edelløvskog og

kalkskog er kartlagt særskilt.

(52)

Verneområder opprettet med hjemmel i NML

 Opprettes ved kgl. res.

 Varig vernet

 Geografisk avgrenset

 Egen forskrift

 Definert verneformål

 Vernes mot virksomhet som truer verneformålet, hovedsakelig:

- hogst

- tekniske inngrep

- motorferdsel

(53)

Verneprosess

 Forhandling om grense, forskrift og erstatning

 Avtale mellom skogeier og staten

 Kunngjøring og oppstartsmelding

 FM utarbeider høringsforslag

 Faglig gjennomgang og godkjenning i Mdir

 Høring av verneforslag

 FM vurderer uttalelsene, sender tilrådning til Mdir

 Behandling i Miljødirektoratet og departement

 Behandling i KLD/andre departement

 Vedtak ved Kongelig resolusjon

 Erstatningsutbetaling, evt makeskifte

(54)

Kontaktpersoner hos FMBU:

 Eldfrid Engen

 [email protected]

 32 26 68 09

 Olav Thøger Haaverstad

 [email protected]

 32 26 68 28

(55)

Frivillig vern

(56)

Presentasjon

• Svein Ekanger.

• Atle Veddegjerde.

(57)

Frivillig vern

• Har pågått siden 2003.

• Frivillig.

• Skogeier tilbyr staten skog som vernes etter naturmangfoldloven

• Skogeier beholder eiendomsretten.

• Skogeier beholder jakt og fiskeretten.

• Eksisterende veier til hytter/setre kan benyttes etter

avtalte retningslinjer.

(58)

Forhandlinger

• Avgrensing

• Verneforskrift

• Erstatning

4

(59)

Skogeiersamvirkets engasjement

• Vil ha styring på prosessen.

• Sikre kvalitet.

• Jobber for best mulig løsninger med avgrensing, erstatning og forskrift.

• Skal være frivillig.

• Kortere saksbehandlingstid.

• Økte utbetalinger.

(60)

Økonomi

• Erstatningen baserer seg på ny skogtakst.

• Skogeier skal ha erstattet teoretisk tap av bortfall av inntekt, påstående volum er utslagsgivende for erstatningen.

• Erstatningen er en engangsutbetaling.

• Erstatningen er skattefri.

• Oppstår ikke enighet, blir det ikke vern.

• Det er helt kostnad og risikofritt for skogeier.

• Staten tar alle kostnader forbundet med utredningen.

(61)

Hvordan starter det

• Skogeier tar kontakt.

• Mis utvelgelser i kommuner

• Fylkesmann/Naturvernorganisasjoner tar kontakt.

• Kombinasjon ^.

(62)

8

(63)

Frivillig vern

• Forretningside.

• Må se seg tjent med et vern.

(64)

10

(65)

Saksgang

• Grunneier tar kontakt eller blir kontaktet.

• Arealet vurderes og vernemyndighetene kontaktes for utredning.

• Arealet tilbys av grunneier under forutsetting om enighet om forskrift, avgrensing og pris.

• Formell kartlegging av miljøkvaliteter og skogressurser.

• Forhandlinger om pris og verneforskrift.

• Høring.

• Avtale inngås.

• Utbetaling.

(66)

Myrrestaurering – en praktisk tilnærming

(67)

Photo: Per Vagle, Dronefoto Drammen. Teppemyr og høymyr i Finnemarka naturreservat, omtrent 500 moh. 10 000

m med grøfter. Drenert 1955-1960. Ingen tilvekst av økonomisk verdi.

(68)

Hvorfor myrrestaurering, tredelt mål:

 Endring av myras økologiske status – mot en tilstand nærmere opprinnelig myrnatur. Konsekvenser for vilt, biologisk mangfold og internasjonale forpliktelser.

 Lagring og fangst av karbon i form av delvis nedbrutt plantemateriale – torv.

 Klimatilpassning ved å holde tilbake nedbør for

fordampning og få nedbør og flomvann til å renne saktere ut i tilstøtende vassdrag enn tilfellet var før

restaureringen.

(69)

Foto: Pål Martin Eid, graving etter torv til oppdemming av gamle grøfter Aurstadmåsan naturreservat, Nes i Akaershus.

(70)

Status på våtmark i Norge

 Om lag 10% av Norges areal er våtmark – herunder myr.

 Man regner med at 1/3 av dette arealet er grøftet, utbygd eller på annen måte ikke fungerende våtmark.

 Særlig myr og våtmark i lavlandet har blitt tatt i bruk til

andre formål og det er disse områdene som foreløpig er

satsningsområdene for myrrestaureringsporsjektet.

(71)

Planer og økonomi

 Bevilgede midler:

 2015: 3 mill NOK

 2016: 13 mill NOK

 2017: 26 mill NOK

 Restaurering så lang kun i verneområder.

 Utenfor verneområder vil restaurering baseres på frivillighet.

 Restaurert så langt:

 2015: 3 myrer

 2016: 8 myrer

 2017: 1 (så langt i år), en rekke myrer er på

planleggingsstadiet.

(72)

Hva gjøres i våre naboland?

 Storbritannia: Kun fragmenter av opprinnelig myrnatur igjen.

Restaurerer nå gamle torvtak, bakkemyrer med mer. Høy ekspertise. Video

 Finland: 50 000 km ² drenert, tilbakeført. Et av de ledende landene på fagområdet.

 Sverige: Er i gang med å restaurer myr og har gjennomført flere store prosjekter.

I stor grad er dette prosjekter finansiert gjennom EU-Life, men

også midler fra vannverk og beredskapsmidler (flomforebyggende

tiltak).

(73)

Metodikk i felt

 Reetablere hydrologien med torvdemninger

– 20-25 cm over gammelt bakkenivå

– Brede nok til å lede vannet til upåvirket myr

 Hogge trær og busker for å senke evapotranspirasjonen og skape åpen myr

 Fylle grøftene med trær, busker og overskuddsmasser

mellom demningene

(74)

Bratt læringskurve

(75)

Flyfoto

(76)

Lidar-bilde

(77)

Photos: Pål Martin Eid. Aspåsmyra nature reserve, in the west of Norway – “steep” terrain.

Eksempler på arbeider så langt:

(78)

artin Eid, bygging av forsterket dam ved Grunnvatnet naturreservat in Nordland, Mars 2017

(79)

Martin Eid, dam constructing in november 2016 at Finnemarka nature reserve, 600 m. asl.

(80)

Foto: Pål Martin Eid. Slattumsrøa naturreservat, ved Oslo.

ygging av forsterket dam

(81)

Foto: Pål Martin Eid. Slattumsrøa naturreservat, Nittedal

ør og etter restaurrering

(82)

Foto: Pål Martin Eid, 20 meter bred torvdam i Aurstadmåsan naturreservat, Nes i Akershus.

(83)

Foto: Pål Martin Eid. Bruk av plastspunt til å tette grøfter. En alternativ metode som vi prøver å unngå å bruke.

Fra en kalkrikmyr i Asker

(84)

Overvåkning

Intensiv overvåkning av noen få myrer

– Vann-nivå målinger i transekter før og etter (F/E)

– Intensiv vegetasjonsovervåkning på artsnivå - transekter

– Dronefotografering

Ekstensiv overvåkning av alle restaurerte myrer – (Under arbeid!)

• Luftfoto med drone, (F/E), flere års intervaller mellom hvert opptak.

• Vegetasjonsanalyse til gruppe-nivå (F/E)

• Kontroll med damkonstruksjoner (år)

• Målinger av torvtilvekst (Sphagnum sp.)

(85)

Foto: Michael Eklo

Takk for meg!

(86)

(87)

Skogeiertilpassede skogbruksplaner

Vårsamling for Buskerudskogbruket 2017 20 april

1

Malin Sørensen

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

(88)

MASTEROPPGAVE 2017

• Oppgaven blir utført i samarbeid med Viken Skog

• Hva ønsker skogeiere at skogbruksplanen skal inneholde?

• Rapporter har pekt på behov for tilpassede skogbruksplaner (Statens Landbruksforvaltning, 2013)

• Skogbruksplanen er nesten 100 % digital

– Enklere å ta med mer informasjon, og å tilpasse den enkelte skogeier

• Økt konkurranse mellom planselskaper

– Viktig å gi relevante tilbud for å vinne anbud – Nyttig å vite hva skogeiere ønsker

Malin Sørensen

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

2

(89)

Spørreundersøkelse

• En spørreundersøkelse ble sendt på e-post til alle Vikens andelseiere

• Spørsmål om

– Bestandsvariabler – Skoganalyser

– Prognoser

(utelot variablene som kreves for å få tilskudd)

Malin Sørensen

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

3

(90)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

4

(91)

Skogeiernes interesse for variabler

Mulige nye variabler Gj.snitt 1. Mulighet for egen ajourføring 3,98

2. Forslag til gjødsling 2,77

3. Forslag til markberedning 2,63

4. Kulturminneanalyse 2,60

5. Kjøpe ajourføring 2,42

6. Forslag til grøfting 2,40

Skogbruksplanvariabler Gj.snitt

1. Behandlingsforslag ungskog 4,06

2. Forslag til bestand for sluttavvirkning 3,96

3. Treantall 3,81

4. Behandlingsforslag tynningsskog 3,73

5. Hogstkvantumprognose 3,66

6. Sunnhetsanalyse 3,58

7. Middelhøyde 3,55

8. Middeldiameter 3,54

9. Diameterfordeling 3,43

10. Grunnflate 3,39

11. Overhøyde 3,32

12. Stående volum overstandere/frøtrær 3,09 13. Hogstkvantumprognose med økonomisk beregning 3,06

14. Terrenganalyse 2,98

15. Markfuktighetanalyse 2,91

16. Driftsveganalyse 2,68

Malin Sørensen

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

5

(92)

Interesse og behov beror på:

Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

Skogeiendommens egenskaper

Skogeieres

egenskaper

(93)

Clusteranalyse viste at interessene kan deles inn i 4 typiske grupper

• Gruppe 1

– Høy interesse for alle variabler

• Gruppe 2

– Høy interesse for behandlingsforslag, lav interesse for driftsanalyser

• Gruppe 3

– Middels interesse for alt

• Gruppe 4

– Generelt lav interesse, men høy interesse for behandlingsforslag

Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

Variabler Skogeiergruppe

1 2 3 4

Treantall 69,66 65,00 61,33 48,68

Middelhøyde 46,07 34,00 32,00 21,05

Middeldiameter 55,06 45,00 29,33 22,37

Grunnflate 39,33 21,00 22,67 7,89

Overhøyde 30,34 22,00 20,00 13,16

Diameterfordeling 55,06 31,00 34,67 11,84

Stående volum av overstandere frøtrær 43,82 31,00 14,67 18,42

Behandlingsforslag for ungskog 79,78 73,00 61,33 59,21

Behandlingsforslag for tynningsskog 73,03 69,00 57,33 43,42

Forslag til bestand for sluttavvirkning 73,03 74,00 45,33 32,89

Terrenganalyse 44,94 9,00 29,33 0,00

Markfuktighetanalyse 50,56 9,00 37,33 2,63

Driftsveganalyse 47,19 16,00 16,00 1,32

Sunnhetsanalyse 58,43 51,00 37,33 21,05

Hogstkvantumprognose 82,02 69,00 50,67 38,16

Hogstkvantumprognose med økonomisk beregning 46,07 39,00 12,00 11,84

(94)

Hvem er skogeierne i gruppene?

• Gruppe 1 – De yngste

– Størst skogareal

– Flest fra Oppland og Buskerud

• Gruppe 2

– Mange fra Vestfold, Østfold og Akershus – Bor på eiendommen

– Flere skogeiere med skogutdanning

• Gruppe 3

– Få med større skogareal

– Flere som ikke bor eiendommen

• Gruppe 4

– Flere fra Akershus – Lite skogareal

Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

Variabler Skogeiergruppe

1 2 3 4

Treantall 69,66 65,00 61,33 48,68

Middelhøyde 46,07 34,00 32,00 21,05

Middeldiameter 55,06 45,00 29,33 22,37

Grunnflate 39,33 21,00 22,67 7,89

Overhøyde 30,34 22,00 20,00 13,16

Diameterfordeling 55,06 31,00 34,67 11,84

Stående volum av overstandere frøtrær 43,82 31,00 14,67 18,42

Behandlingsforslag for ungskog 79,78 73,00 61,33 59,21

Behandlingsforslag for tynningsskog 73,03 69,00 57,33 43,42

Forslag til bestand for sluttavvirkning 73,03 74,00 45,33 32,89

Terrenganalyse 44,94 9,00 29,33 0,00

Markfuktighetanalyse 50,56 9,00 37,33 2,63

Driftsveganalyse 47,19 16,00 16,00 1,32

Sunnhetsanalyse 58,43 51,00 37,33 21,05

Hogstkvantumprognose 82,02 69,00 50,67 38,16

Hogstkvantumprognose med økonomisk beregning 46,07 39,00 12,00 11,84

(95)

Takk for meg!

(96)

«Hvem er det!»

Vårsamling skogbruket i Buskerud – 20 april 2017

(97)

1.Norgesplanter AS

• Stiftet 12.12.16

• Telemark Skogplanteskole i Gvarv, endret navn til Norgesplanter AS

• Skogselskapet i Buskerud sin planteskole inn i dette selskapet, med tingsinnskudd og kapital

• Telemark Skogselskap og Skogselskapet i Buskerud er eierne med 50% av aksjene hver seg

• Hovedkontor i Hokksund

• 2 produksjonssteder; Hokksund – og Gvarv

(98)

Antall planter

Produserer 7,5 mill Skal produsere 10 mill Målsetting på 15 mill

Nåværende nedslagsfelt:

Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Østfold, Akershus, Oslo, Oppland

Skogeierorg. Kunder:

Viken, AT Skog, Nortømmer og SB Skog

Andre: Løvenskiold Fossum, Fritzøe Skoger

mfl.

(99)

Kapasiteter

Hokksund:

areal 17 millioner kjølelager: 5,5 millioner

produksjonskapasitet: 6 millioner Gvarv:

areal: 10 millioner kjølelager 6 – 8 millioner

produksjonskapasitet: 4 millioner

Samlet produksjonskapasitet: 10 millioner

Kan produsere: 27 millioner

(100)

Norgesplanter AS

Fornøyde og dyktige medarbeidere

(101)

Moderne og kvalitessikkert driftsutstyr

(102)

Investeringer

(103)

Automatisk

kortdagsbehandling

(104)

Voks mot snutebille

(105)

Automatisk

voksbehandling

Stor investering for planteskolen Klart 1 september 2017

Skogeier organisasjonene krever dette Sverige har 2015 et offentlig krav om kjemikaliefritt snutebille middel Det er påvist mindre gnag og bedre overlevelse

Påslag på planteprisen pga voks

https://www.youtube.com/watch?v=rofOJvP

‐XUE

(106)

Kjølelager,

Distriktslagre og distribusjon

Med god kjølelager kapasitet og kvalitet,

effektiv og sikker distribusjon

(107)

Takk for meg og lykke til med årets sesong alle

sammen!

(108)

(109)

Historie

Skogselskapet i Buskerud

• Stiftet 1899

• Pådriver for skogreising

• Ideell tanke/strategi

(110)

Ideell medlemsorganisasjon

• 450 medlemmer (private)

• 20 organisasjonsmedlemmer

• Ca. 2 årsverk

(111)

Formål:

Arbeidet vårt fokuseres på å fremme forståelsen,

nysgjerrigheten, og skogens allsidige betydning, og ikke minst å fremme et aktivt skogbruk.

= Få alle til å bli glad i skogen

(112)

Hvordan fremmer vi formålet?

• Skoleskogdager – ca. 2.000 barn

• Kursvirksomhet for skogeiere

• Næringsnøytral fakta‐leverandør

• Skogplantevirksomhet

(113)

Velg Naturbruk

• Rekruttering til naturbruksfag på videregående og høyere utdanningsnivå

• Skogbruk‐, anleggsgartner‐, hest‐ og hovslager‐ og

landbruk og gartnerifaget

(114)

Planteskolevirksomhet

• Skogselskapet i Buskerud er 50% aksjeeier av Norgesplanter AS (50% Telemark Skogselskap)

• Norgesplanter AS ble stiftet 12.12.2016

• 12 årsverk

• Skogselskapet i Buskerud ønsker å være en god «planteskoleeier»

(115)

Har du lyst til å støtte vårt ideelle arbeide for og med skogen?

Bli medlem i dag!

(116)

Oppskriving av kommunale veier Buskerud

Sigurd Ole Ruud

20. april 2017

(117)

«Økt Fremkommelighet for tømmertransport på kommunale veier i Buskerud» - BU –sak 21/2016

• Prosjekteier: Viken Skog ved Olav Bjella

• Prosjektleder: Sigurd Ole Ruud for Viken Skog

• Prosjektet er finansiert av Utrednings- og tilretteleggingsmidler i

Buskerud og Viken Skog

(118)

Innhold

• Litt vegfag

• Tilstand i veglista pr 01.10.2016 og effekter av denne på transportkostnadene.

• Endringer i veglista pr 01.04.2017

• Veien videre

3

(119)

4

(120)

5

Tømmerbil med lang tilhenger (tillatt vogntoglengde 22 eller 24 m) Bruksklasse Aktuell tonnasje Kjøretøyets vekt Nyttelast

Bk 6/28 28 t 20 t 8 t

Bk 8/32 32 t 20 t 12 t

Bk T8/40 40 t 20 t 20 t

Bk T8/50 50 t 20 t 30 t

Bk 10/50 50 t 20 t 30 t

Bk 10/56 56 t 20 t 36 t

Bk 10/60 60 t 20 t 40 t

Nyttelast bil med langhenger

(121)

6

Betydelige kostnadsøkninger når BK klassene synker

90 % 110 % 130 % 150 % 170 % 190 %

Bk 10/60 Bk 10/56 Bk 10/50 Bk T8/50 Bk T8/40 Bk 8/32 Rel at iv øk ni ng i tra ns po rtkos tn ad er

Bruksklasse

Forutsetninger: 150000 m3 sagtømmer, 70 km transportavstand - 5 km

med varierende BK klasser.

(122)

7

Kommunale veier i Buskerud - Relative merkostnader knyttet til tømmertransport kommunevis i 2016

-5 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

K r/ m3

P ro sen t

60 tonn 24 meter

BK avhengig transportpris Pris hvis BK10/60

Gjennmsnittlig merkostnad i Buskerud

(123)

8

Merkostnader på samlet tømmerkvantum ved 50%

økning i tariff for BK2 ( 40 tonn) ( kun Viken Skog)

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Buskerud Kongsberg Hole Flå Ringerike Modum Sigdal Flesberg Øvre Eiker Merk o stn ad I f o rho ld ti l B K6 t ari ff ( kr /m 3)

2016 2016 korrigert for 50% økning i tariff for BK2

Merkostnaden er 2,5 mill kr totalt sett for Viken Skog

Fordelt pr totale m3 Viken Skog kjøpte i Buskerud utgjør dette en merkostnad på 3 kr/m3.

Fordelt på det tømmeret som ble transportert etter BK 2 tariff ( 40 tonn) utgjør

merkostnaden 62 kr/ m3

(124)

9

Røde områder betyr at

dimensjonerende BK klasse er

8/40 eller lavere.

(125)

10

Røde områder betyr at

dimensjonerende BK klasse er 8/40 eller lavere.

Grønne områder betyr at det

tillates 50 tonn

(126)

Utvikling i andel fylkesveger som tillater 24 meter og 60 tonn for tømmervogntog - Buskerud er best i

landet

10 20 30 40 50 60 70 80 90

okt.15 apr.16 okt.16 apr.17

Buskerud

11

Prosent

(127)

12

Utvikling for 60 tonn og 24 meters tømmervogntog i kommunene i Buskerud (1)

0 20 40 60 80 100 120

Nore og Uvdal

Rollag Flesberg Kongsberg Hol Hemsedal Ål Gol Nes Flå

60 t 01.10.16 60 t 01.04.17 24 m 01.10.16 24 m 01.04.17

(128)

13

Utvikling for 60 tonn og 24 meters tømmervogntog i kommunene i Buskerud (2)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Sigdal Krødsherad Modum Ringerike Hole

60 t 01.10.16 60 t 01.04.17 24 m 01.10.16 24 m 01.04.17

(129)

14

Utvikling for 60 tonn og 24 meters tømmervogntog i kommunene i Buskerud (3)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Ø. Eiker N. Eiker Drammen Lier Røyken Hurum

60 t 01.10.16 60 t 01.04.17 24 m 01.10.16 24 m 01.04.17

(130)

15

Utvikling for 60 tonn og 24 meters tømmervogntog i kommunene i Buskerud (4)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nore og Uvdal Rollag Flesberg Kongsberg

60 t 01.10.16 60 t 01.04.17 24 m 01.10.16 24 m 01.04.17

(131)

Veien videre

• Viken søker om fortsatt finansiering på vegne av hele bransjen - og tar hovedansvaret for arbeidet frem mot 1. oktober.

• Hovedfokus på noen kommuner - i særdeleshet Ringerike

• Nasjonal transport plan gir penger til opprusting av bruer på

fylkesvegnettet med vekt på skognæringens behov. Dette må prioriteres.

16

(132)

Kommunale veier i Modum

(133)

Kommunalteknisk avdeling

Driftsoperatører Driftsleder Trygve Knutson Fagansvarlig avløpsrensing

Torger Ask

Rørleggere Formann Tor Ivar Holmen

Fagansvarlig vannforsyning og avløpsnett Tor Ivar Paulsen

Driftsavdeling Formann Tor Ivar Holmen

Fagansvarlig vei - og felles maskinpark Tomm Kristiansen

Byggeleder kommunalteknikk

Erik Bjerke Ledningskartverk

Tore Nyhus Fagansvarlig prosjektering

Erik Bjerke Avdelingsleder

Tomm Kristiansen

(134)

Kommunale veier

• RESSURSER

– 6 MANN MED LANG ERFARING.

• 2 TRAKTORGRAVERE

• 2 LASTEBILER

• 1 TRAKTOR

• 1 VEIHØVEL

• UTSTYR

– LITT MINDRE PENGER

HVERT ÅR…

(135)

Kommunale veier

• Oppgaver

– Drift og vedlikehold av veier.

• Brøyting

• Strøing

• Kosting

• Kantklipping

• Skraping

• Fylle hull og asfaltlapping

• Skilting

• Veimerking

• Søppeltømming

• Frisikt

• Stikkrenner og

bekkeinntak

(136)

Kommunale veier

• 102 KM VEI

– 84 KM ASFALT VEI – 38 KM GRUSVEI

• 22 KM FORTAU OG GANGVEI

• 100000 M2 MED PLASSER

(137)

Kommunale veier

(138)

Kommunale veier

• Vegmyndighet – Skiltplaner

– Arbeidstillatelse

– Arbeidsvarsling

– Bruksklasser

– Veilister

(139)

Kommunale veier

• Kontakt mot skogbruket

• Normalt lite kontakt.

• Veldig seint ute

• «Plutselig» oppdager vi at det nesten ikke er lovlig å bruke veiene til

tømmerkjøring pga bruksklasser.

• Liten interesse fra andre deler av samfunnet.

• Målrettet forsterkning av

veier som er viktige for

tømmertransport.

(140)

• Timber trading

• Forest services

(141)

I 1998 skiller NORSKOG ut

tømmeromsetningen i eget selskap.

• Skape konkurranse i et monopolisert marked

• Service apparat for medlemmer og leverandører/skogeier

• Finansiere en aktiv næringspolitikk

Best mulig resultat for skogeier!

28.04.2017 2

(142)

NORTØMMER 2017

AVD Skur Massevirke Annet Totalt

Hedmark 350 000 250 000 600 000

BOV 220 000 200 000 420 000

A/Ø 70 000 70 000 140 000

Telemark 70 000 50 000 120 000

Sør/vest 220 000 80 000 300 000

Midt Norge 80 000 70 000 ( i 16‐72000) 150 000

Totalt 1.020.000 700.000 1.720.000

28.04.2017 3

(143)

LOGISTIKK !!!!

(144)

EKSPORT

28.04.2017 5

(145)

STRATEGI ????

28.04.2017 6

(146)

28.04.2017 7

(147)

På skogeierens side for økt

konkurranse i markedet!

-verdiskapning i ord og handling

(148)

SB Skog, ‐ et landsdekkende selskap i

Viken konsernet

(149)

Presentasjon av SB Skog

(150)

SB SKOG skal organisere, lede og utvikle verdikjeden for tømmer fra skog til industri.

Et godt samspill mellom våre kunder,

leverandører og ansatte skal øke verdiskapingen og lønnsomheten for partene.

SB SKOGs kjernevirksomhet er skogforvaltning, tømmeromsetning, skogsdrift, skogkultur og skogrydding

Forretningsid é

Nesten hver tiende tømmerstokk blir hogd og

levert av SB Skog

(151)

Selvstendig, landsdekkende aktør. Del av Viken Skog SA Historikk:

1997 Etablert som 50/50 driftselskap av Borregaard Skoger og Statskog SF 2000 «landsdekkende», økt fokus på drift for andre skogeiere

2008 taper anbud om oppdrag for Statskog

2010 Statskog kjøper Orklas skogeiendommer og blir heleier av SB Skog.

SB drifter innkjøpte eiendommer

2014 SB Skog vinner 2 av 4 driftsavtaler for Statskog

2015: Kjøpt av Viken Skog SA, intensjon om deleierskap med AT Skog (34%) 2016: Viken Skog og AT Skog 66%/34%

Selskapet skal videreutvikles som en selvstendig nasjonal aktør innen kjøp/salg av tømmer

og skogtjenester

Eierskap og historie

(152)

SB SKOG en del av Viken‐konsernet,

‐ men med sin egen identitet

• Slank organisering

• Kreativ og positiv bedriftskultur

• Uformell arbeidsform og kommunikasjon

• Korte beslutningsveier

• Tydelige krav og synliggjøring av medarbeidere Viken Skog + SB Skog :

Dekker flere nisjer og kundegrupper Hovedmål for Viken Skog SA:

Best mulig resultat på konsernnivå!

Stor grad av samarbeid Viss grad av segmentering

Geografi

Beste relasjon

Størrelse og ideologi Spesialtilpassede løsninger

Kultur, identitet

(153)

Tømmervolum

(154)

SB SKOG 28.04.2017

(155)

Våre oppgaver ‐ kjernevirksomhet SB SKOG 28.04.2017

S K O G

S k o g e ie re

H O G S T , T E R R E N G - T R A N S P O R T

E n tre p re n ø r

T R A N S P O R T

T ra n s p o rtø r

T R E F O R E D L IN G S A G B R U K

K u n d e r

S B S k o g

Linjerydding / Skogrydding:

Skogkultur

(156)

• SB Skog er organisert med tre kontorer i regionen, ‐ Kongsberg, Ås og Dokka

• Vi samarbeider med lokale skogsentreprenører.

• Vi har avsetning på alle sortimenter til lokale sagbruk, lokale treforedlingsbedrifter samt mindre lokale kunder.

• Vi har tilgang på dyktige skogsarbeidere for å utføre skogkulturarbeider.

SB Skogs markedsandeler øker mer i Norge enn i

Oslofjorden og Buskerud

SB Skog i Oslofjorden

(157)

(158)

Viken Skog SA:

• Økonomi, regnskap, lønn, faktura

• IT‐GIS

• Informasjon, markedsføring

SB Skog

organisasjon

Daglig leder Kenneth Langsethagen

Trøndelag T. S-Hafstad

50%

Driftssjef Olav Fjone

Driftssjef T. Grongstad

Driftssjef Even Dahlen

Driftssjef Bernt J.

Stensås

Østerdalen G. Nyløkken

Driftssjef Harald Berger

Trainee Anders Foss

Glåmdalen Arne Foss

Driftssjef Martin Hanestad

Driftssjef Tore Bråthen

60%

Driftssjef L. O.

Svennebye Driftssjef H. Mælum

80%

Trainee Jon Arne B.

Engø

Oslofjorden.

Torkel Vindegg

Driftssjef Morten Ødemark

Driftssjef Esben Hansen

Driftssjef Gunnar Thorstad

Driftssjef Geir Sandberg

Driftssjef Hans Jørgen

Aas

Driftssjef Ole Reino Tala

«Anlegg»

LangsethagenK.

Anleggsleder Jonas Ottesen

Skogsarbeidere 23 ans., 19,2 åv T. S.HaftstadMKS

50%

Logistikk Bjarne Bergersen

Merkantile funksjoner A.K.Woldmo

(159)

Skogeier Industri

Virkesforsyning

Forvaltning

(160)

Vårsamling for Buskerudskogbruket

Jon Gultvedt, salgssjef Viken Skog SA

(161)

 Norges største skogeiersamvirke

 Eid av 10 000 andelseiere på Østlandet

 Omsetter mer enn 1/3 av alt tømmer i Norge

 Omsetning NOK 1,9 mrd.

 Industribygger

 Investerer i hele verdikjeden

For skogeier betyr dette:

 Konkurransedyktige priser

 Effektiv drift

 Lavere transportkostnader

 Økt verdiskapning

 Avtaler med kjøpere i alle regioner

 Forhandlingskraft og de beste

avtalene med industrien

(162)

3

Fjoråret i Viken Skog

• Vekst og et rekordhøyt aktivitetsnivå på hogst og skogkultur

• Rekordhøy innmelding av nye andelseiere

• Bedring i driftsresultatet med 40 MNOK

• Omsatte 3,1 mill. m ³

• Markedsandel på 28,3%

• Omsetning 1,9 mrd. NOK

(163)

Viken Skogs satsing på utvikling av verdikjeden

 Begna Bruk AS

 Moelven Industrier ASA

 Hallingdal Trepellets AS

 Treklyngen Holding AS

 Arba Follum AS

 Viken AT Market AS

 Viken Logistikk AS

(164)

Helhetlig verdikjede fra stubbe til industri

(165)

6

600 000 700 000 800 000 900 000 1 000 000 1 100 000 1 200 000 1 300 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Høvellast Skurlast

Treforedlingsindustrien halvert siden 2006

0 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000 8 000 000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Norske Skog Follum Norske Skog Union Norske Skog Saugbrugs Norske Skog Skogn Peterson Paper Borregaard

Södra Tofte Vafos og Hellefos MM Folla Cell

Trelastindustrien har økt 25% siden 2010

(166)